Undredalselvi - Skade på bru E16 og geitesti på Langhuso ved avkøyrsla til Undredal - Aurland kommune

Transkript

1 Statens Vegvesen Region Vest Askedalen LEIKANGER Vår dato: Vår ref.: Arkiv: 323 Dykkar dato: Dykkar ref.: Sakshandsamar: Svein Arne Vågane Undredalselvi - Skade på bru E16 og geitesti på Langhuso ved avkøyrsla til Undredal - Aurland kommune I etterkant av uveret oppdaga vegvesenet skade på brua på E16 som kryssar Undredalselvi mellom Flenjatunellen og Gudvangatunellen. Vegvesenet ynskte då synfaring saman med NVE for å vurdere skadane/åtgjerder. Slik synfaring vart halde Til stades var Rune Dvergsdal, Per Ove Fossheim og Trond Gjerland alle vegvesenet og Svein Arne Vågane frå NVE. Fig. 1. Oversyn over skadeområdet. E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR

2 Side 2 Som fig. 1. førre side antyder, har elveløpet ei innsnevring som startar noko oppstraums brua. Dette gjev elva stor fart under brua. Når elveløpet utvidar seg nedstraums brua vart det truleg danna eit vakuum som med store krefter skada båre elvesidene og botnen. I praksis så er sikringa på elva si venstre side sett nedstraums (seinare v.s.) borte, og sidene står i opne brot. Skaden stoggar få meter frå brua. Vidare er h.s. nedstraums brua skada. Her går skaden inn under brua og relativt nært brukaret. I dette området er geitestien òg skada/øydelagd. Vegvesenet bør her gjennomføre strakstiltak for å unngå alvorlege skader på brua. I tillegg til dette, er elvebotnen borte og det har no danna seg ein kulp nedstraums brua. Elva vil truleg kunne senke seg vidare oppover under brua om ikkje det vert gjort noko med botnplastringa. Oppstraums brua såg både sidene og elvebotnen ut til å vere relativt uskadd. Vi kan ikkje sjå at det er noko stor fare for vegen til Undredal/rasteplassen attmed denne vegen i dag. Fig. 2. Vi ser store skader både i botnen og elvesidene nedstraums brua. Skadene er farleg nær brua på E16 særleg høgre side sett nedstraums. I tillegg ser vi skader på geitestien under brua som delvis er borte. Vi ser tydeleg at elveløpet er innsnevra. Vi rår til at h.s. vert midlertidig plastra. Plastringa bør i utgangspunktet gå ned til eksisterande forbygging sjå fig. 2. På den andre sida bør vegvesenet vurdere om elveløpet under brua er så uheldig utforma at elveløpet her bør utvidast. Denne utvidinga bør då skje på elva si h.s. då plastringa ikkje verka så solid og godt gjennomført som på v.s. I så fall kan ei kortare midlertidig reparasjon gjere nytten til ein får endeleg plastring på plass. Ei varig løysing bør gå heilt ned til, og skøytast saman med eksisterande forbygging. Det vil vere vanskeleg å få dette til på ein god måte utan først å botnplastre elveløpet vidare nedover. Deretter kan ein plassere sideplastring oppå botnplastringa.

3 Side 3 På elva si v.s. bør ein også gjennomføre sikring av sida, elles vil ein risikere at skaden flyttar seg lenger oppover mot brua og at ein får ein situasjon slik ein finn på h.s. i dag. Fig. 3-4 nedanfor syner detaljar kring skadane på brua. Fig. 3. Skade h.s.. Skaden er farleg nær brukaret og bør utbetrast starks. Elvebotnen bør plastrast, men som eit varigt tiltak bør ein vurdere å utvide heile elveløpet under brua ved å flytte h.s. nærare brukaret. Dette vil være relativt kostbart å gjennomføre. Fig. 4. Skadane v.s. Skadeområdet skjer rett inn bak steinane som ligg att. Steinane som er borte må ha vorte «plukka» laus av elva.

4 Side 4 Fig. 5. Prinsippskisse ny plastring. Fig. 6. Prinsippskisse botnplastring. Dette er eigentleg eit steinband, men føl ein dette prinsippet vidare nedover elva, vil det gjere nytte som botnplastring. Det som er viktig er god nedgrunning av start og avslutning.

5 Side 5 Når det gjeld arealet utanfor vegvesenet sitt ansvarsområde, må vi dessverre signalisere at vi ikkje kan prioritere å dekke kostnadane her. Vegvesenet har ansvaret for sidene anlegg og arealet nedstraums brua er ikkje verdfult nok til at vi kan prioritere det. Når dette er sagt, rår vi til at vegvesenet sikrar både botn og særleg sidene av elva eit godt stykke nedover for å unngå skade som seinare kan gje ny skade på brua. Utviding av elveløpet under brua bør utvidast. Sidan vi ikkje kan dekke noko av denne sikringa ut i frå våre krav om prioriteringar sett i lys av kost/nytte-vurdering, bør grunneigarane/interessentane vurdere å ta kontakt med lensmannen i Aurland for å få ei vurdering om desse tiltaka kan kome inn under reglane for naturskadeskjønn. Vi torer be Aurland kommune sende kopi av brevet til aktuelle interessentar/grunneigarar. Med helsing Brigt Samdal regionsjef Inge Lavoll sjefingeniør Dokumentet vert sendt utan underskrift. Det er godkjent etter interne rutinar. Kopi: Aurland kommune Aurland Lensmannskontor Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Per Fossheim

6 Statens Vegvesen Region Vest Askedalen LEIKANGER Vår dato: Vår ref.: Arkiv: 411 Dykkar dato: Dykkar ref.: Sakshandsamar: Svein Arne Vågane Erdalselvi - Synfaringsrapport - Skade på fv 243 (Turistveg Aurland - Lærdal) - Lærdal kommune Med bakgrunn i skader på fv 243 frå Erdalselvi oppmoda Statens vegvesen v/alexsander Heen NVE om å kome på synfaring. Tysdag var NVE v/vågane på synfaring i Erdalselvi v/geitåni. Til stades frå vegvesenet var Susanne Svardal og Alexsander Heen. Fig. 1 syner kvar i Erdalselvi skaden har oppstått. Fig. 2. neste side syner meir detaljer i skadeområdet og forslag til utbetringar i elva. Skadeområdet ligg om lag 350 m nord for kommunegrensa til Aurland og derifrå og sørover er vassdraget verna. Fig. 1. Området der vegen er skada. E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR

7 Side 2 Fig. 2. Ein bør vurdere å flytte holmen mot venstre elvekant (sett medstraums), Høgre elvekant bør utvidast slik at elva ikkje vert pressa mot vegen. Holmen i elva gjer at hovudløpet pressar elva mot vegen nedstraums denne. I tillegg, og enno viktigare, er det at høgre elvekant bør utvidast for å avlaste venstre side. Her er det fjell i bakkant og ikkje fare for vidare utviding av elveløpet. Masse ein finn i elv, kan nyttast til å bygge oppatt vegen sjå elles fig 3-5 neste side. Fig. 6-7 side 4-5 syner prinsipp for plastring og murarbeid.

8 Side 3 Fig. 3. Ved nedste skadepunkt. Elveløpet kan med fordel reinskast opp slik som skissert. Dette vil redusere presset mot vegen og løyse ut stein som kan nyttast til utbetring av vegen. Fig. 4. Den stipla lina syner om lag kvar ein bør utvide elveløpet og.

9 Side 4 Fig. 5. denne utvidinga bør halde fram oppover slik som skissert ved stipla line. Holme bør som nemnt, vurderast å verte flytta inn mot venstre side. Fig. 6. Prinsippskisse for plastring av elveside.

10 Fig. 7. Prinsippskisse og dimensjoneringsskjema for tørrmus som sikringstiltak. Side 5

11 Side 6 Vi har vurdert tiltaka etter vassdragstekniske vurderingar. Det faktum at området ligg relativt nært vernet for øvre del av vassdraget, har vi ikkje vurdert. Dette må eventuelt takast opp med Fylkesmannen. Vi har heller ikkje vurdert privatrettslege tilhøve. Vi vonar dette er til hjelp i det vidare arbeidet og vegvesenet må sjølve vurdere kor store ressursar dei vil sette inn i dette arbeidet. Med helsing Brigt Samdal regionsjef Svein Arne Vågane senioringeniør Dokumentet vert sendt utan underskrift. Det er godkjent etter interne rutinar. Vedlegg: Kopi: Aurland kommune Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Lærdal kommune