E39 Rogfast. Massedeponi Kvitsøy

Transkript

1 RAPPORT E39 Rogfast. Massedeponi Kvitsøy OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen Region vest EMNE Grunnundersøkelser. Grunnforhold. Datarapport. DATO / REVISJON: 3. september 2014 / 00 DOKUMENTKODE: RIG-RAP-006_rev00

2 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver RIG-RAP september 2014 / 00 Side 2 av 11

3 RAPPORT OPPDRAG E39 Rogfast. Massedeponi Kvitsøy DOKUMENTKODE RIG-RAP-006_rev00 EMNE Grunnundersøkelser. Grunnforhold. Datarapport. TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen Region vest OPPDRAGSLEDER Ove Færgestad KONTAKTPERSON Øystein Bueie Holstad UTARBEIDET AV Martin Holst KOORDINATER SONE: 32 ØST: 2957 NORD: ANSVARLIG ENHET 2112 Stavanger Geoteknikk GNR./BNR./SNR. - / - / - / Kvitsøy SAMMENDRAG Vestre del av området (profilene AA-DD) Bunnkotekartet viser at sjøbunnen (generelt) faller av fra Krossøy i vest ned til ca. kt. -22 sentralt i området. Stedvis (sentralt i dette området) er det enkelte undersjøiske «koller» hvor sjøbunnen ligger noe høyere enn kt. -22, opp mot kt Løsmassemektighetene lengst vest og mot sør (mot Krossøy) er relativt beskjedne (0-3.1 m). Her er det i hovedsak påtruffet middels fast lagrede masser. Registrerte løsmassemektigheter øker inn mot den sentrale delen av området, til inntil 17.9 m. Nord-vestre del av området (profilene EE-II) Bunnkotekartet viser at sjøbunnen like nord og vest for Jartholmen ligger som et «platå» på ca. kt. -16 til -20. Fra platået (og Jartholmen) i øst/sør-øst faller sjøbunnen ned i en undersjøisk dalbunn/renne før det stiger opp igjen mot Nordre Hestholmen i nord-vest. Det fremgår av profilene EE til II at løsmassemektigheten på «platået» og i skråningen (hvor sjøbunnen faller av mot nord-øst) er relativt beskjedne (0-2.8 m). Løsmassene antas her hovedsakelig å bestå av løst lagret sand. I bunnen av «rennen» er det registrert løsmassemektighetene i størrelsesorden m. Her er det i hovedsak påtruffet løst til middels fast lagrede masser av antatt sand/grus. Generelt indikerer sonderingene at løsmasseprofilet består av et m tykt topplag av løst lagrede masser over 2-3 m middels fast lagrede masser. Videre i dybden er det registrert løst lagrede masser med en mektighet på ca m i den delen av profilet som ligger nærmest fjell. Østre del av området (profilene JJ-OO) Bunnkotekartet viser at sjøbunnen like sør for Jartholmen ligger på ca. kt. -9 til kt Videre sørover (i vestre del av profil LL-OO) faller terrenget av, ned til ca. kt. -20 til -24, før det stiger opp mot Krossøy/Krågøy i sør. Mot øst faller terrenget av mot antatt stort havdyp. Det fremgår av profilene LL til OO at løsmassemektigheten langs de vestlige delene av profilene LL til OO er noe større ( m) enn i området like sør for Jartholmen (profilene JJ og KK lenger nord), men fremdeles er det begrensede løsmassemektigheter også her. Av løsmasser er det her hovedsakelig påtruffet løst lagrede masser av antatt sand. Lenger øst er det påtruffet løsmassemektigheter i samme størrelsesorden som i vest ( m), men her er det påtruffet både masser av antatt løst lagret sand og masser av antatt fast lagret morene. Geoteknisk vurdering Generelt synes grunnforholdene å være egnet for den planlagte utfyllingen. Store variasjoner i områdets topografi krever at det utføres stabilitetsberegninger av den planlagte fyllingen for å dokumentere hvilke skråningshelninger denne bør legges med Datarapport. Grunnlag for stabilitetsberegninger Martin Holst Ove Færgestad Atle Christophersen REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Stokkamyrveien 13, Inngang Vest 4313 Sandnes Tlf multiconsult.no NO MVA

4 E39 Rogfast. Massedeponi Kvitsøy Grunnundersøkelser. Grunnforhold. Datarapport. multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Generelt Formål og hensikt Kvalitetssikring og regelverk Grunnundersøkelser Tidligere grunnundersøkelser Nye grunnundersøkelser Sjøbunn og grunnforhold Dybdeforhold Grunnforhold generelt Vestre del av området (profilene AA-DD, kfr. tegning -G4) Nord-vestre del av området (profilene EE-II, kfr. tegning -G4) Østre del av området (profilene JJ-OO, kfr. tegning -G4) Grunntype Geoteknisk vurdering Referanser TEGNINGER G4 Borplan -G55 Korngradering SK. v/7 -G56 Korngradering SK. v/22 -G57 Korngradering SK. v/33 og 36 -G58 Korngradering SK. v/42, 44, 48 og 59 -G601 t.o.m. -G662 Totalsonderinger nr. 1-14, 14B, 15-17, 19-53, og i detalj -G700 t.o.m. -G704 Lengdeprofiler AA-AA t.o.m. OO-OO VEDLEGG Koordinatliste (innmålingsdata) BILAG Geotekniske bilag: Geotekniske bilag: Geotekniske bilag: Feltundersøkelser Laboratorieundersøkelser Oversikt over metodestandarder felt og lab RIG-RAP september 2014 / 00 Side 4 av 11

5 E39 Rogfast. Massedeponi Kvitsøy Grunnundersøkelser. Grunnforhold. Datarapport. multiconsult.no 1 Generelt 1 Generelt I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for E39 Rogfast vurderes et område nord-øst på Kvitsøy som aktuelt deponiområde for tunnelmasser, kfr. nedenstående utsnitt av kart over området (figur 1-1), samt utsnitt av deponiets plassering (figur 1-2). Området omtales som «Kvitsøy II» i foreliggende rapport. Figur 1-2 viser en foreløpig fyllingsplan med antatt maksimal utfylling (fyllingsfot) for Kvitsøy II. Endelig fyllingsplan utformes på bakgrunn av planlagte stabilitetsberegninger med utgangspunkt i foreliggende datarapport. Multiconsult har tidligere utført grunnundersøkelser /7/ og stabilitetsberegninger /8/ for et område like vest for Kvitsøy II (øst for Hellesøy, sør-vest for Nordre Hestholmen og nord-vest for Krossøy). Det området omtales som «Kvitsøy I» i foreliggende rapport. Kvitsøy II ventes (med utgangspunkt i foreløpige fyllingsplaner /3/) å få et fotavtrykk på ca m 2, hvorav ca m 2 planlegges å ligge over havoverflaten. Det planlegges å fylle opp til kt. +5, i et område med vanndybder på opp mot ca. 60 m (ved fyllingsfot). Høydereferansene i foreliggende rapport henviser til NGOs høydereferansesystem (NN1954), dersom ikke annet er spesifisert. 1.1 Formål og hensikt Hensikten med undersøkelsene har vært å innhente informasjon om dybdene til berg, samt opplysninger om løsmassenes sammensetning over berg. I denne rapporten presenteres dataene innhentet fra grunnundersøkelser på sjø for Kvitsøy II. 1.2 Kvalitetssikring og regelverk Oppdraget er kvalitetssikret i henhold til Multiconsults styringssystem. Systemet er bygd opp med prosedyrer og beskrivelser som er dekkende for kvalitetsstandard NS-EN ISO 9001:2008 /4/. Oppdraget er gjennomført i henhold til Eurokode 7 Del 2 /5/ og tilhørende tilgjengelige metodestandarder. Seismisk grunntype er klassifisert etter Eurokode 8 /6/. NS 8000-serien er benyttet ved utførelse av laboratorieundersøkelsene, mens feltundersøkelsene er utført i henhold til Norsk Geoteknisk Forenings meldinger. Se for øvrig geotekniske bilag for en oversikt over metodestandarder og retningslinjer RIG-RAP september 2014 / 00 Side 5 av 11

6 E39 Rogfast. Massedeponi Kvitsøy Grunnundersøkelser. Grunnforhold. Datarapport. multiconsult.no 1 Generelt Figur 1-1 Fyllingsområdets plassering på Kvitsøy /1/ Figur 1-2 Deponiets plassering /3/ RIG-RAP september 2014 / 00 Side 6 av 11

7 E39 Rogfast. Massedeponi Kvitsøy Grunnundersøkelser. Grunnforhold. Datarapport. multiconsult.no 2 Grunnundersøkelser 2 Grunnundersøkelser 2.1 Tidligere grunnundersøkelser Multiconsult har tidligere utført grunnundersøkelser og stabilitetsberegninger for Kvitsøy I. Det vises til Multiconsults rapporter: Rap.nr E39 Rogfast. Massedeponi Kvitsøy /7/ Rap.nr RIG-RAP-004_rev E39 Rogfast. Massedeponi Kvitsøy /8/ I den sør-østre delen av Kvitsøy I (som ligger like vest for nord-vestre del av Kvitsøy II, kfr. profiler K-U på tegning nr. -G3 i rapport nr /7/) ble antatt fjell påtruffet i alle borpunktene, fra kt. minus 9.6 til kt. minus 32.4, under inntil 7.1 m løsmasser. Løsmassene ble vurdert å bestå av et øvre, løst til middels fast lag med tykkelse inntil 5-6 m, mektigst i de dypeste delene av området. Prøvetakingene viste at dette laget består av skjellsand/knuste skjellmasser ned til 2-4 m dybde. I ett punkt ble det i 4-5 m dybde registrert siltig finsand. Under skjellsanden antas massene å bestå av sand og morene ned til antatt fjell. Se /7/ for ytterligere informasjon. I tillegg har GeoPhysix AS utført refraksjonsseismiske undersøkelser for østre del av Kvitsøy II, kfr. deres rapport nr /12001/10071 /9/. 2.2 Nye grunnundersøkelser Våre grunnundersøkelser ble utført i ukene i 2014, i generelt dårlig vær/urolig sjø. Grunnundersøkelsene er utført med borerigg fastmontert i borebåten M/B Frøy. De geotekniske undersøkelsene har omfattet 62 borpunkter (punktene nr. 1-14, 14B, 15-17, og 62-65), og det er utført: Totalsonderinger i samtlige 62 borpunkter Opptak av prøver med ramprøvetaker for klassifisering i 9 borpunkter (punktene nr. 7, 22, 33, 36, 42, 44, 48, 50 og 59) I planlagte borpunkter nr. 18, 54, 60 og 61 lot det seg ikke gjøre å utføre undersøkelser pga. for små vanndybder for borebåten. Punktene er derfor heller ikke vist på borplanen. Totalsonderingene gir opplysninger om massenes relative fasthet, klare lagdelinger og dybder til fast grunn eller antatt fjell. Sonden presses ned under konstant hastighet og rotasjon, samtidig som motstanden mot nedtrengning registreres automatisk. Når det påtreffes faste masser, kan rotasjonen økes, og spyling kan kobles inn. For å penetrere meget fast grunn og steiner kan slaghammer kobles inn. Fjell påvises normalt ved at det bores 2-3 m ned i antatt fjelloverflate. I mange av borpunktene er fjellboringene avsluttet i størrelsesorden 1 m ned i antatt fjell pga. stor fare for tap av borstål som følge av vesentlig bevegelse i borebåten pga. vind og bølger. Normalt kan grunnboringer på sjøen med dette utstyret utføres ved vanndybder på inntil m (ved rolig sjø), med totale bordybder på inntil m. På sjøen lar det seg ikke gjøre å forankre borebåten i tilstrekkelig grad. Normalt lar det seg derfor ikke gjøre å dreie/presse totalsonderingsutstyret ned med større kraft enn i størrelsesorden 10 kn. Ved større motstand må vannspyling og slaghammer kobles inn under totalsondering. Detaljerte resultater fra trykksonderingene fremgår av tegninger nr. -G601 t.o.m. -G662, i tillegg er utvalgte sonderinger også presentert i profilene AA-AA t.o.m. OO-OO på tegningene nr. -G700 t.o.m RIG-RAP september 2014 / 00 Side 7 av 11

8 E39 Rogfast. Massedeponi Kvitsøy Grunnundersøkelser. Grunnforhold. Datarapport. multiconsult.no 3 Sjøbunn og grunnforhold Samtlige ramprøver er rutineundersøkt i vårt geotekniske laboratorium i Oslo, hvor de er klassifisert, og hvor vanninnhold og organisk innhold er målt. Det er videre utført sikteanalyser og benyttet saltsyre for å bestemme innhold av skjell på 13 av 16 delprøver. Data fra laboratorieundersøkelsene av de opptatte prøvene (inkl. kornfordeling) fremgår av tegninger nr. -G55 t.o.m. -G58. En nærmere beskrivelse av undersøkelsesmetodene og opptegningen av resultatene er vedlagt (Geotekniske bilag). Punktenes plassering er bestemt i samråd med oppdragsgiver. Borebåten har lagt seg i posisjon ved hjelp av GPS om bord. Liste over koordinater for utførte borpunkter er vedlagt (Koordinatliste). Vi har benyttet digitalt kartgrunnlag mottatt fra Statens vegvesen, Kvitsoy_1mNY_tr /2/, for å lage våre profiler. Det antas at Kvitsoy_1mNY_tr er basert på data fra sjøkartverket med referanse til sjøkartnull, uten at dette er verifisert av oss. Sjøbunnskotene i borpunktene er bestemt med utgangspunkt i høydefastmerke (NN 54) satt ut av Geomatikk AS. Koordinater og høyde for dette er vedlagt (Koordinatliste). Differansen mellom sjøkartnull og null i NGOs høydereferansesystem (NN1954) er 0,68 m, som innebærer at sjøbunnskotene (basert på data fra sjøkartverket) må senkes med 0,68 m. I våre profiler er derfor sjøbunnen justert til å samsvare med NGOs høydereferansesystem (NN1954). 3 Sjøbunn og grunnforhold Plasseringen av borpunktene med tilhørende sjøbunnskoter, boret dybde (i løsmasser og antatt fjell) og type boring er vist på vedlagte borplan, tegning nr. -G4. Her er også profiler hvor det er utført refraksjonsseismiske undersøkelser vist. Dybder er angitt med utgangspunkt i NGOs høydereferansesystem (NN1954). 3.1 Dybdeforhold Sjøbunnen sør-vest for Jartholmen, mellom Jartholmen og Krossøy/Krågøy, ligger på ca. kt. -14 til kt I nord, mellom Nordre Hestholmen og Jartholmen, faller sjøbunnen mot nord/nord-vest, fra ca. kt. -19 og ned til ca. kt. -37 i den undersøkte delen. Langs østre begrensning av fyllingsområdet faller sjøbunnen fra ca. kt. -10 og ned til kt. -43 sørøst for Jartholmen, og fra ca. kt. -21 og ned til kt. -46 øst for Krågøy. Generelt faller sjøbunnen mot nord og øst, mens den i sør og vest stiger opp mot Krågøy/Krossøy. 3.2 Grunnforhold generelt Vestre del av området (profilene AA-DD, kfr. tegning -G4) Området strekker seg fra punkt nr. 15 i nord til punkt nr. 44 i sør. Bunnkotekartet viser at sjøbunnen (generelt) faller av fra Krossøy i vest ned til ca. kt. -22 sentralt i området. Sjøbunnen faller med helning på 1:7 i de bratteste partiene. Stedvis (sentralt i dette området) er det enkelte undersjøiske «koller» hvor sjøbunnen ligger noe høyere enn kt. -22, opp mot kt Sjøbunnen i borpunktene er registrert på kt (punkt nr. 21) til kt (punkt nr. 44). Antatt fjell er påtruffet i alle borpunktene, på kt (i punkt nr. 21) til kt (i punkt nr. 29), som innebærer en løsmassetykkelse på m RIG-RAP september 2014 / 00 Side 8 av 11

9 E39 Rogfast. Massedeponi Kvitsøy Grunnundersøkelser. Grunnforhold. Datarapport. multiconsult.no 3 Sjøbunn og grunnforhold Det fremgår av profilene AA til DD (tegningene nr. -G700 til -G701) at løsmassemektighetene lengst vest og mot sør (mot Krossøy) er relativt beskjedne (0-3.1 m). Her er det i hovedsak påtruffet middels fast lagrede masser. Registrerte løsmassemektigheter øker inn mot den sentrale delen av området, til inntil 17.9 m (punkt nr. 29). I nord (profil DD) og i sør (profil AA) synes løsmassene å ha relativt beskjeden mektighet, mens det inn mot sentrum av området (profilene BB og CC) er registrert vesentlig større løsmassemektigheter. Sonderingene nr. 29, 36, 39, 40 og 44 indikerer at massene består av et topplag av løst til middels fast lagret sand ned til m under sjøbunnen. Videre i dybden indikerer sonderingene nr. 29 og 36 at grunnen består av et lag av løst lagret sand med en mektighet på ca. 4-8 m. Videre i dybden er det påtruffet middels til fast lagrede masser som det i all hovedsak har vært nødvendig å benytte vannspyling og slag for å penetrere. I punkt nr. 22 i nord er det påtruffet masser av løst til middels fast lagret sand ned til ca. 5 m under sjøbunnen. Videre i dybden er det påtruffet fastere lagrede masser. I de refraksjonsseismiske undersøkelsene /9/ er det registrert løsmassemektigheter i størrelsesorden 7-9 m lengst vest i profil L2/12. I våre grunnundersøkelser (i borpunktene nr. 36 og 40) er det registrert noe større løsmassemektigheter i dette området, i størrelsesorden ca m. Opptatte prøver i punkt nr. 22 (kfr. tegning nr. -G56) viser at løsmassene består av sand med skjell og gruskorn. Det organiske innholdet varierer fra 1.85 % i m dybde til 0.39 % i m dybde. Sanden består av 71.6 % skjell i m dybde, og skjellinnholdet minker med dybden til 15.9 % i m dybde under sjøbunnen. Prøver i punkt nr. 36 (kfr. tegning nr. -G57) viser at løsmassene består av sand (stedvis grusig) med skjell, skjellrester og gruskorn. Det organiske innholdet varierer fra 2.27 % i m dybde til 0.81 % i m dybde. Sanden består av 36.5 % skjell i m dybde og 7.1 % skjell i m dybde under sjøbunnen. Prøven i punkt nr. 42 (kfr. tegning nr. -G58), viser at løsmassene i m dybde består av grusig sand med skjellrester. Det organiske innholdet er målt til 1.42 % og skjellinnholdet til 25.1 %. Prøven i punkt nr. 44 (kfr. tegning nr. -G58), viser at løsmassene i m dybde består av sand Nord-vestre del av området (profilene EE-II, kfr. tegning -G4) Området strekker seg fra punkt nr. 1 i nord til punkt nr. 16 i sør. Bunnkotekartet viser at sjøbunnen like nord og vest for Jartholmen ligger som et «platå» på ca. kt til -20. Fra platået (og Jartholmen) i øst/sør-øst faller sjøbunnen ned i en undersjøisk dalbunn/renne før det stiger opp igjen mot Nordre Hestholmen i nord-vest. Sjøbunnen på platået er registrert på hhv. kt , -18.0, og i punktene nr. 16, 14B, 10 og 12. I «rennen» er sjøbunnen registrert på hhv. kt og i punktene nr. 7 og 1. Antatt fjell er påtruffet i alle borpunktene, på kt (i punkt nr. 16) til kt (i punkt nr. 1), som innebærer en løsmassetykkelse på m. Det fremgår av profilene EE til II (tegningene nr. -G701 til -G702) at løsmassemektighetene på «platået» og i skråningen (hvor sjøbunnen faller av mot nord-øst) er relativt beskjedne (0-2.8 m). Løsmassene antas her hovedsakelig å bestå av løst lagret sand. I bunnen av «rennen» er det registrert løsmassemektigheter i størrelsesorden m (i hhv. punktene nr. 1, 3 og 7). Her er det i hovedsak påtruffet løst til middels fast lagrede masser av antatt sand/grus. Generelt indikerer sonderingene at løsmasseprofilet består av et m tykt topplag RIG-RAP september 2014 / 00 Side 9 av 11

10 E39 Rogfast. Massedeponi Kvitsøy Grunnundersøkelser. Grunnforhold. Datarapport. multiconsult.no 3 Sjøbunn og grunnforhold av løst lagrede masser over 2-3 m middels fast lagrede masser. Videre i dybden er det registrert løst lagrede masser med en mektighet på ca m i den delen av profilet som ligger nærmest fjell. Prøvene i punkt nr. 7 (kfr. tegning nr. -G55) viser at løsmassene består av sand og grusig sand, i tillegg er det registrert skjell eller skjellrester i samtlige prøver. Sanden består av 96 % skjell i m dybde, og skjellinnholdet avtar (generelt) med dybden til 30.8 % i m dybde. Det organiske innholdet i prøvene varierer fra 1.79 % til 3.43 % Østre del av området (profilene JJ-OO, kfr. tegning -G4) Området strekker seg fra punkt nr. 19 i nord til punkt nr. 65 i sør. Bunnkotekartet viser at sjøbunnen like sør for Jartholmen (profilene JJ-KK) ligger på ca. kt. -9 til kt Videre sørover (i vestre del av profil LL-OO) faller terrenget av, ned til ca. kt. -20 til -24, før det stiger opp mot Krossøy/Krågøy i sør. Mot øst faller sjøbunnen av mot antatt stort havdyp med en helning som varierer fra ca. 1:1.7 til 1:5.7. Sjøbunnen lengst øst er registrert på kt til kt i punktene nr. 27, 33, 48, 53, 59, 64 og 65, men bunnkotekartet viser at sjøbunnen fortsetter å falle med helning 1:2.5 til 1:4 videre østover. Antatt fjell er påtruffet i de fleste borpunktene, på mellom kt (i punkt nr. 24) til kt (i punkt nr. 48), som innebærer en løsmassetykkelse på m. I punktene nr. 63 og 65 antas sonderingene å være avsluttet i løsmasser. Det fremgår av profilene JJ og KK (tegning nr. -G703), samt sonderingene i punktene nr. 17, 19 og 20 at løsmassemektighetene like sør/sør-øst for Jartholmen er relativt beskjedne ( m). Lenger øst, hvor sjøbunnen faller av mot øst til antatt stort havdyp, er det registrert noe større løsmassemektigheter ( m). Av løsmasser er det her hovedsakelig påtruffet løst lagrede masser av antatt sand (fin, stedvis antatt grusig). I de refraksjonsseismiske undersøkelsene /9/ er det registrert løsmassemektigheter i størrelsesorden 2-9 m sentralt og vest i profilene L1/12-L4/12 og profil T1/12. I våre grunnundersøkelser (profilene JJ- OO) er det registrert noe lavere løsmassemektigheter i dette området, i størrelsesorden ca. 0-4 m. Prøven i punkt nr. 33 i profil KK (kfr. tegning nr. -G57), viser at løsmassene i m dybde består av sand med skjellrester. Det organiske innholdet er målt til 3.49 % og skjellinnholdet til 55.6 %. Det fremgår av profilene LL til OO (tegningene nr. -G703 og -G704) at løsmassemektigheten langs de vestlige delene av profilene LL til OO er noe større ( m) enn i området like sør for Jartholmen (lenger nord), men fremdeles er det begrensede løsmassemektigheter også her. Her er det hovedsakelig påtruffet løst lagrede masser av antatt sand. Lenger øst er det påtruffet løsmassemektigheter i samme størrelsesorden som i vest ( m), men her er det påtruffet både masser av antatt løst lagret sand og masser av antatt fast lagret morene. Prøven i punkt nr. 48 (kfr. tegning nr. -G58), viser at løsmassene i m dybde består av grusig sand med et organisk innhold på 1.98 %. Prøven i punkt nr. 59 (kfr. tegning nr. -G58), viser at løsmassene i m dybde består av sand med skjellrester. Det organiske innholdet er målt til 1.15 % og skjellinnholdet til 45.1 % RIG-RAP september 2014 / 00 Side 10 av 11

11 E39 Rogfast. Massedeponi Kvitsøy Grunnundersøkelser. Grunnforhold. Datarapport. multiconsult.no 4 Geoteknisk vurdering 3.3 Grunntype I henhold til Eurokode 8, Nasjonalt tillegg, Tabell NA.3.1 Grunntyper, klassifiseres massene som: - Grunntype A i områder med løsmassemektighet mindre enn 5 m. - Grunntype E i områder med løsmassemektighet lik eller større enn 5 m. 4 Geoteknisk vurdering Generelt synes grunnforholdene å være egnet for den planlagte utfyllingen. Store variasjoner i områdets topografi krever at det utføres stabilitetsberegninger av den planlagte fyllingen for å dokumentere hvilke skråningshelninger denne bør legges med. Det bør utføres stabilitetsberegninger i 4-6 typiske profiler for den planlagte fyllingen. 5 Referanser /1/ Statens vegvesen (2014) DWG-fil: T_KART_001 /2/ Statens vegvesen (2013) DWG-fil: Kvitsoy_1mNY_tr /3/ COWI (2014) Statens vegvesen. Områderegulering Krågøy Hestholmen. Deponiutforming utvidet 15 m øst i fht anbefalt løsning. Oppdragsnr: A016140, datert 13. mai /4/ NS-EN ISO 9001:2008. Systemer for kvalitetssikring. Krav (ISO 9001:2008). November /5/ Eurokode 7: Geoteknisk prosjektering Del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver. NS-EN :2007+NA2008. /6/ Eurocode 8: Prosjektering av konstruksjoner for seismisk påvirkning Del 1. Allmenne regler, seismiske laster og regler for bygninger. NS-EN :2004+NA2008 /7/ Multiconsult (2012). Statens vegvesen Region vest. E39 Rogfast. Massedeponi Kvitsøy Grunnundersøkelser. Grunnundersøkelser. Datarapport. Rapportnummer , datert 28. august /8/ Multiconsult (2013). Statens vegvesen Region vest. E39 Rogfast. Massedeponi Kvitsøy Sjøfylling. Stabilitet. Setninger. Beregningsrapport RIG-RAP- 007_rev00, datert 9. januar /9/ GeoPhysix AS (2013) Ev 39 Rogfast. Seismikk Mekjarvik. Seismikk Krågøy. Rapport. Refraksjonsseismikk. Tilleggsundersøkelser massedeponier. Prosjekt nr /12001/10071 (hovedprosjekt nr.), datert 14. mai RIG-RAP september 2014 / 00 Side 11 av 11

12

13 SERIE DYBDE METODE BOL NR. (kote) JORDARTS BETEGNELSE Anmerkninger TS VS HYD A SK.v/7 2,0-3,5 SAND, siltig Skjellrester X X B SK.v/7 3,5-5,0 SAND, grusig Gruskorn og skjell X X C SK.v/7 5,0-6,5 SAND, grusig Gruskorn og skjell X X D SK.v/7 6,5-7,5 Sandig, grusig og siltig MATERIAL Noe leirig, skjellrester X X E SK.v/7 7,5-8,3 Sandig, grusig og siltig MATERIAL Gruskorn og skjell X X 100 LEIRE SILT SAND GRUS FIN MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV STEIN MASSEPROSENT AV KORN MINDRE ENN d KORNDIAMETER 0,001 0,01 0, A B C D E SYMBOL: METODE: Ogl. = Glødetap ( %) TS = Tørr sikt 2 D 30 D60 Ona. = Humusinnhold (%) Cz Cu VS = Våt sikt ( D60)( D10) D10 Perm. = Permeabilitet (m/s) HYD = Hydrometer SYM Skjell W Su Su r Plastisitet Glødetap < 0,02 mm Tot. densitet D 10 D 30 D 50 D 60 % BOL % kn/m2 kn/m2 Wf Wp Ogl % % kn/m3 mm mm mm mm A 96,0 31,5 2,47 0,0247 0,1275 0,3211 0,4633 B 73,9 40,5 2,13 0,0511 0,1719 0,4184 0,8852 C 50,7 36,3 1,97 0,0457 0,173 0,4218 0,7409 D 57,5 46,7 3,43 0,0153 0,156 0,628 1,284 E 30,8 17,4 2,26 0,015 0,131 0,396 1,502 KORNGRADERING STATENS VEGVESEN REGION VEST Konstr./Tegnet Kontrollert E39 ROGFAST, MASSEDEPONI KVITSØY II Godkjent Dato SK SK OPPDRAG NR. TEGN.NR REV. AAS G55 00

14 SERIE DYBDE METODE BOL NR. (kote) JORDARTS BETEGNELSE Anmerkninger TS VS HYD A SK.v/22 0,5-1,5 SAND Skjellrester X X B SK.v/22 2,0-3,0 SAND Gruskorn og skjell X X C SK.v/22 3,5-4,2 SAND Gruskorn og skjell X X D E 100 LEIRE SILT SAND GRUS FIN MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV STEIN MASSEPROSENT AV KORN MINDRE ENN d KORNDIAMETER 0,001 0,01 0, A B C D E SYMBOL: METODE: Ogl. = Glødetap ( %) TS = Tørr sikt 2 D 30 D60 Ona. = Humusinnhold (%) Cz Cu VS = Våt sikt ( D60)( D10) D10 Perm. = Permeabilitet (m/s) HYD = Hydrometer SYM Skjell W Su Su r Plastisitet Glødetap < 0,02 mm Tot. densitet D 10 D 30 D 50 D 60 % BOL % kn/m2 kn/m2 Wf Wp Ogl % % kn/m3 mm mm mm mm A 71,6 43,2 1,85 0,1210 0,2418 0,4405 0,6094 B 52,7 21,3 0,92 0,1251 0,3319 0,6025 0,8726 C 15,9 17,4 0,39 0,1035 0,178 0,2463 0,3637 D E KORNGRADERING STATENS VEGVESEN REGION VEST Konstr./Tegnet Kontrollert E39 ROGFAST, MASSEDEPONI KVITSØY II Godkjent Dato SK SK OPPDRAG NR. TEGN.NR REV. AAS G56 00

15 SERIE DYBDE METODE BOL NR. (kote) JORDARTS BETEGNELSE Anmerkninger TS VS HYD A SK.v/33 3,0-4,5 SAND Skjellrester X X B SK.v/36 2,0-3,5 Sandig og grusig MATERIAL Skjellrester X X C SK.v/36 5,5-6,5 SAND Gruskorn og skjell X X D SK.v/36 6,5-8,0 SAND Skjellrester E 100 LEIRE SILT SAND GRUS FIN MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV STEIN MASSEPROSENT AV KORN MINDRE ENN d KORNDIAMETER 0,001 0,01 0, A B C D E SYMBOL: METODE: Ogl. = Glødetap ( %) TS = Tørr sikt 2 D 30 D60 Ona. = Humusinnhold (%) Cz Cu VS = Våt sikt ( D60)( D10) D10 Perm. = Permeabilitet (m/s) HYD = Hydrometer SYM Skjell W Su Su r Plastisitet Glødetap < 0,02 mm Tot. densitet D 10 D 30 D 50 D 60 % BOL % kn/m2 kn/m2 Wf Wp Ogl % % kn/m3 mm mm mm mm A 55,6 28,0 3,49 0,0990 0,2144 0,3369 0,4021 B 36,5 37,3 2,27 0,0760 0,2897 0,7929 1,4343 C 7,1 24,1 0,81 0,0895 0,152 0,2214 0,2715 D 52, E KORNGRADERING STATENS VEGVESEN REGION VEST Konstr./Tegnet Kontrollert E39 ROGFAST, MASSEDEPONI KVITSØY II Godkjent Dato SK SK OPPDRAG NR. TEGN.NR REV. AAS G57 00

16 SERIE DYBDE METODE BOL NR. (kote) JORDARTS BETEGNELSE Anmerkninger TS VS HYD A SK.v/42 0,5-1,0 Sandig og grusig MATERIAL Skjellrester X X B SK.v/59 2,5-4,5 SAND skjellrester X X C SK.v/44 3,0-3,5 SAND D SK.v/44 3,8-5,5 SAND E 100 LEIRE SILT SAND GRUS FIN MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV STEIN MASSEPROSENT AV KORN MINDRE ENN d KORNDIAMETER 0,001 0,01 0, A B C D E SYMBOL: METODE: Ogl. = Glødetap ( %) TS = Tørr sikt 2 D 30 D60 Ona. = Humusinnhold (%) Cz Cu VS = Våt sikt ( D60)( D10) D10 Perm. = Permeabilitet (m/s) HYD = Hydrometer SYM Skjell W Su Su r Plastisitet Glødetap < 0,02 mm Tot. densitet D 10 D 30 D 50 D 60 % BOL % kn/m2 kn/m2 Wf Wp Ogl % % kn/m3 mm mm mm mm A 25,1 16,1 1,42 0,1081 0,3241 1,1174 1,9200 B 45,1 27,2 1,15 0,0643 0,1681 0,2779 0,4210 C - 21, D - 45,9 1, E KORNGRADERING STATENS VEGVESEN REGION VEST Konstr./Tegnet Kontrollert E39 ROGFAST, MASSEDEPONI KVITSØY II Godkjent Dato SK SK OPPDRAG NR. TEGN.NR REV. AAS G58 00

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53

54

55

56

57

58

59

60

61

62

63

64

65

66

67

68

69

70

71

72

73

74

75

76

77

78

79

80

81

82

83

84 E39 Rogfast. Massedeponi Kvitsøy Grunnundersøkelser. Grunnforhold. Datarapport. multiconsult.no Vedlegg Vedlegg Koordinatliste (innmålingsdata) Borpunktnr. Kord. nord Kord. øst Kotehøyde * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * RIG-RAP september 2014 / 00 Side 1 av 3

85 E39 Rogfast. Massedeponi Kvitsøy Grunnundersøkelser. Grunnforhold. Datarapport. multiconsult.no Vedlegg * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * RIG-RAP september 2014 / 00 Side 2 av 3

86 E39 Rogfast. Massedeponi Kvitsøy Grunnundersøkelser. Grunnforhold. Datarapport. multiconsult.no Vedlegg * * * * * * * * * 14B * RIG-RAP september 2014 / 00 Side 3 av 3

87 Geotekniske bilag Feltundersøkelser Avsluttet mot stein, blokk eller fast grunn Avsluttet mot antatt berg Sonderinger utføres for å få en indikasjon på grunnens relative fasthet, lagdeling og dybder til antatt berg eller fast grunn. Forboret Middels stor motstand Meget liten motstand Meget stor motstand Avsluttet uten å nå fast grunn eller berg Forboret Halve omdreininger pr. m synk Slått med slegge DREIESONDERING (NGF MELDING 3) Utføres med skjøtbare f22 mm borstenger med 200 mm vridd spiss. Boret dreies manuelt eller maskinelt ned i grunnen med inntil 1 kn (100 kg) vertikalbelastning på stengene. Hvis det ikke synker for denne lasten, dreies boret maskinelt eller manuelt. Antall ½-omdreininger pr. 0,2 m synk registreres. q Boremotstanden presenteres i diagram med vertikal dybdeskala og tverrstrek for hver 100 ½-omdreininger. Skravur angir synk uten dreiing, med påført vertikallast under synk angitt på venstre side. Kryss angir at borstengene er rammet ned i grunnen. RAMSONDERING (NS-EN ISO ) Boringen utføres med skjøtbare f32 mm borstenger og spiss med normert geometri. Boret rammes med en rammeenergi på 0,38 knm. Antall slag pr. 0,2 m synk registreres. Boremotstanden illustreres ved angivelse av rammemotstanden Q o pr. m nedramming. Q o = loddets tyngde * fallhøyde/synk pr. slag (knm/m) s TRYKKSONDERING (CPT - CPTU) (NGF MELDING 5) Utføres ved at en sylindrisk, instrumentert sonde med konisk spiss presses ned i grunnen med konstant penetrasjonshastighet 20 mm/s. Under nedpressingen måles kraften mot konisk spiss og friksjonshylse, slik at spissmotstand q c og sidefriksjon f s kan bestemmes (CPT). I tillegg kan poretrykket u måles like bak den koniske spissen (CPTU). Målingene utføres kontinuerlig for hver 0,02 m, og metoden gir derfor detaljert informasjon om grunnforholdene. Resultatene kan benyttes til å bestemme lagdeling, jordart, lagringsbetingelser og mekaniske egenskaper (skjærfasthet, deformasjons- og konsolideringsparametre). DREIETRYKKSONDERING (NGF MELDING 7) Utføres med glatte skjøtbare f36 mm borstenger med en normert spiss med hardmetallsveis. Borstengene presses ned i grunnen med konstant hastighet 3 m/min og konstant rotasjonshastighet 25 omdreininger/min. Rotasjonshastigheten kan økes hvis nødvendig. Nedpressingskraften F DT (kn) registreres automatisk under disse betingelsene, og gir grunnlag for å bedømme grunnforholdene. Metoden er spesielt hensiktsmessig ved påvisning av kvikkleire i grunnen, men den gir ikke sikker dybde til bergoverflaten. Stein Borsynk i berg cm/min. BERGKONTROLLBORING Utføres med skjøtbare f45 mm stenger og hardmetall borkrone med tilbakeslagsventil. Det benyttes tung slagborhammer og vannspyling med høyt trykk. Boring gjennom lag med ulike egenskaper, for eksempel grus og leire, kan registreres, likedan penetrasjon av blokker og større steiner. For verifisering av berginntrengning bores 3 m ned i berget, eventuelt med registrering av borsynk for sikker påvisning. Utgave: Side 1 av 2

88 Geotekniske bilag Feltundersøkelser Prøvemarkering Matekraft F DT (kn) Prøvemarkering TOTALSONDERING (NGF MELDING 9) Kombinerer metodene dreietrykksondering og bergkontrollboring. Det benyttes f45 mm skjøtbare borstenger og f57 mm stiftborkrone med tilbakeslagsventil. Under nedboring i bløte lag benyttes dreietrykkmodus, og boret presses ned i bakken med konstant hastighet 3 m/min og konstant rotasjonshastighet 25 omdreininger/min. Når faste lag påtreffes økes først rotasjonshastigheten. Gir ikke dette synk av boret benyttes spyling og slag på borkronen. Nedpressingskraften F DT (kn) registreres kontinuerlig og vises på diagrammets høyre side, mens markering av spyletrykk, slag og bortid vises til venstre. MASKINELL NAVERBORING Utføres med hul borstang påsveiset en metallspiral med fast stigehøyde (auger). Med borrigg kan det bores til 5-20 m dybde, avhengig av jordart, lagringsfasthet og beliggenhet av grunnvannstanden. Med denne metoden kan det tas forstyrrede poseprøver ved å samle materialet mellom spiralskivene. Det er også mulig å benytte enklere håndholdt utstyr som for eksempel skovlprøvetaking. PRØVETAKING (NGF MELDING 11) Utføres for undersøkelse av jordlagenes geotekniske egenskaper i laboratoriet. Vanligvis benyttes stempelprøvetaking med innvendig stempel for opptak av cm lange sylinderprøver. Prøvesylinderen kan være av plast eller stål, og det kan benyttes utstyr både med og uten innvendig prøvesylinder. På ønsket dybde blir prøvesylinderen presset ned mens innerstangen med stempelet holdes i ro. Det skjæres derved ut en jordprøve som trekkes opp til overflaten, der den blir forseglet for transport til laboratoriet. Prøvediameteren kan variere mellom f54 mm (vanligst) og f95 mm. Det er også mulig å benytte andre typer prøvetakere, som for eksempel ramprøvetakere og blokkprøvetakere. Prøvekvaliteten inndeles i Kvalitetsklasse 1-3, der 1 er høyeste kvalitet. Stempelprøvetaking gir vanligvis prøver i Kvalitetsklasse 1-2 for leire. c uv, c uvr (kpa) Uforstyrret Omrørt É VINGEBORING (NGF MELDING 4) Utføres ved at et vingekors med dimensjoner b x h = 55x110 mm eller 65x130 mm presses ned i grunnen til ønsket målenivå. Her blir vingekorset påført et økende dreiemoment til jorden rundt vingen når brudd. Det tilhørende dreiemomentet blir registrert. Dette utføres med jorden i uforstyrret ved første gangs brudd og omrørt tilstand etter 25 gjentatte omdreininger av vingekorset. Udrenert skjærfasthet c uv og c ur beregnes ut fra henholdsvis dreiemomentet ved brudd og etter omrøring. Fra dette kan også sensitiviteten S t = c uv /c ur bestemmes. Tolkede verdier må vanligvis korrigeres empirisk for opptredende effektivt overlagringstrykk i måledybden, samt for jordartens plastisitet. u (kpa) g w z PORETRYKKSMÅLING (NGF MELDING 6) Målingene utføres med et standrør med filterspiss eller med hydraulisk (åpent)/elektrisk piezometer (poretrykksmåler). Filteret eller piezometerspissen påmontert piezometerrør presses ned i grunnen til ønsket dybde. Stabilt poretrykk registreres fra vannets stigehøyde i røret, eller ved avlesning av en elektrisk trykkmåler i spissen. Valg av utstyr vurderes på bakgrunn av grunnforhold og hensikten med målingene. Grunnvannstand observeres eller peiles direkte i borhullet. Utgave: Side 2 av 2

89 Geotekniske bilag Laboratorieforsøk MINERALSKE JORDARTER (NS-EN ISO & 2) Ved prøveåpning klassifiseres og identifiseres jordarten. Mineralske jordarter klassifiseres vanligvis på grunnlag av korngraderingen. Betegnelse og kornstørrelser for de enkelte fraksjoner er: Fraksjon Leire Silt Sand Grus Stein Blokk Kornstørrelse (mm) <0,002 0,002-0,063 0, >630 En jordart kan inneholde en eller flere av fraksjonene over. Jordarten benevnes i henhold til korngraderingen med substantiv for den fraksjon som har dominerende betydning for jordartens egenskaper og adjektiv for medvirkende fraksjoner (for eksempel siltig sand). Leirinnholdet har størst betydning for benevnelse av jordarten. Morene er en usortert breavsetning som kan inneholde alle fraksjoner fra leire til blokk. Den største fraksjonen angis først i beskrivelsen etter egne benevningsregler, for eksempel grusig morene. ORGANISKE JORDARTER (NS-EN ISO & 2) Organiske jordarter klassifiseres på grunnlag av jordartens opprinnelse og omdanningsgrad. De viktigste typer er: Benevnelse Beskrivelse Torv Myrplanter, mer eller mindre omdannet. Fibrig torv Fibrig med lett gjenkjennelig plantestruktur. Viser noe styrke. Delvis fibrig torv, mellomtorv Gjenkjennelig plantestruktur, ingen styrke i planterestene. Amorf torv, svarttorv Ingen synlig plantestruktur, svampig konsistens. Gytje og dy Nedbrutt struktur av organisk materiale, kan inneholde mineralske bestanddeler. Humus Planterester, levende organismer sammen med ikke-organisk innhold. Mold og matjord Sterkt omvandlet organisk materiale med løs struktur, utgjør vanligvis det øvre jordlaget. SKJÆRFASTHET Skjærfastheten uttrykkes ved jordens skjærfasthetsparametre a, c, f (tanf) (effektivspenningsanalyse) eller c u (c ua, c ud, c up) (totalspenningsanalyse). Effektivspenningsanalyse: Effektive skjærfasthetsparametre a, c, f (tanf) (kpa, kpa, o, (-)) Effektive skjærfasthetsparametre a (attraksjon), tanf (friksjon) og eventuelt c = atanf (kohesjon) bestemmes ved treaksiale belastningsforsøk på uforstyrrede (leire) eller innbyggede prøver (sand). Skjærfastheten er avhengig av effektiv normalspenning (totalspenning poretrykk) på kritisk plan. Forsøksresultatene fremstilles som spenningsstier som viser spenningsutvikling og tilhørende tøyningsutvikling i prøven frem mot brudd. Fra disse, samt fra annen informasjon, bestemmes karakteristiske verdier for skjærfasthetsparametre for det aktuelle problemet. For korttids effektivspenningsanalyse kan også poretrykksparametrene A, B og D bestemmes fra forsøksresultatene. Totalspenningsanalyse: Udrenert skjærfasthet, c u (kpa) Udrenert skjærfasthet bestemmes som den maksimale skjærspenning et materiale kan påføres før det bryter sammen. Denne skjærfastheten representerer en situasjon med raske spenningsendringer uten drenering av poretrykk. I laboratoriet bestemmes denne egenskapen ved enaksiale trykkforsøk (c ut) (NS8016), konusforsøk (c uk, c ukr) (NS8015), udrenerte treaksialforsøk (c ua, c up) og direkte skjærforsøk (c ud). Udrenert skjærfasthet kan også bestemmes i felt ved for eksempel trykksondering med poretrykksmåling (CPTU) (c ucptu) eller vingebor (c uv, c ur). Kan også plottes med s 3 på horisontalaksen. SENSITIVITET S t (-) Sensitiviteten S t = c u/c r uttrykker forholdet mellom en leires udrenerte skjærfasthet i uforstyrret og omrørt tilstand. Denne størrelsen kan bestemmes fra konusforsøk i laboratoriet (NS 8015) eller ved vingeborforsøk i felt. Kvikkleire har for eksempel meget lav omrørt skjærfasthet c r (s r < 0,5 kpa), og viser derfor som regel meget høye sensitivitetsverdier. Utgave: Side 1 av 2

90 Geotekniske bilag Laboratorieforsøk VANNINNHOLD (w %) (NS 8013) Vanninnholdet angir masse av vann i % av masse tørt (fast) stoff i massen og bestemmes fra tørking av en jordprøve ved 110 o C i 24 timer. KONSISTENSGRENSER FLYTEGRENSE (w l %) OG PLASTISITETSGRENSE (w p %) (NS 8002 & 8003) Konsistensgrensene (Atterbergs grenser) for en jordart angir vanninnholdsområdet der materialet er plastisk (formbart). Flytegrensen angir vanninnholdet der materialet går fra plastisk til flytende tilstand. Plastisitetsgrensen (utrullingsgrensen) angir vanninnholdet der materialet ikke lenger kan formes uten at det sprekker opp. Plastisiteten I p = w l w p (%) angir det plastiske området for jordarten og benyttes til klassifisering av plastisiteten. Er det naturlige vanninnholdet høyere enn flytegrensen blir materialet flytende ved omrøring (vanlig for kvikkleire). DENSITETER (NS 8011 & 8012) Densitet (r, g/cm 3 ) Korndensitet (r s, g/cm 3 ) Tørr densitet (r d, g/cm 3 ) Masse av prøve pr. volumenhet. Bestemmes for hel sylinder og utskåret del. Masse av fast stoff pr. volumenhet fast stoff Masse av tørt stoff pr. volumenhet TYNGDETETTHETER Tyngdetetthet (g, kn/m 3 ) Tyngde av prøve pr. volumenhet (g = rg = g s (1+w/100)(1-n/100), der g = 10 m/s 2 ) Spesifikk tyngdetetthet (g s, kn/m 3 ) Tyngde av fast stoff pr. volumenhet fast stoff (g s = r s g) Tørr tyngdetetthet (g d, kn/m 3 ) Tyngde av tørt stoff pr. volumenhet (g d = r D g = g s (1-n/100)) PORETALL OG PORØSITET (NS 8014) Poretall e (-) Volum av porer dividert med volum fast stoff (e = n/(100-n)) der n er porøsitet (%) Porøsitet n (%) Volum av porer i % av totalt volum av prøven KORNFORDELINGSANALYSER (NS 8005) En kornfordelingsanalyse utføres ved våt eller tørr sikting av fraksjonene med diameter d > 0,063 mm. For mindre partikler bestemmes den ekvivalente korndiameteren ved slemmeanalyse og bruk av hydrometer. I slemmeanalysen slemmes materialet opp i vann og densiteten av suspensjonen måles ved bestemte tidsintervaller. Kornfordelingen kan da bestemmes fra Stokes lov om sedimentering av kuleformede partikler i vann. Det vil ofte være nødvendig med en kombinasjon av metodene. DEFORMASJONS- OG KONSOLIDERINGSEGENSKAPER (NS 8017 & 8018) Jordartens deformasjons- og konsolideringsegenskaper benyttes ved setningsberegning og bestemmes ved hjelp av belastningsforsøk i ødometer. Jordprøven bygges inn i en stiv ring som forhindrer sideveis deformasjon og belastes vertikalt med trinnvis eller kontinuerlig økende last. Sammenhørende verdier for last og deformasjon (tøyning e) registreres, og materialets deformasjonsmodul (stivhet) kan beregnes som M = Ds /De. Denne presenteres som funksjon av vertikalspenningen s. Deformasjonsmodulen viser en systematisk oppførsel for ulike jordarter og spenningstilstander, og oppførselen kan hensiktsmessig beskrives med modulfunksjoner og inndeles i tre modeller: Modell Moduluttrykk Jordart - spenningsområde Konstant modul M = m oc s a OC leire, s < s c (s c = prekonsolideringsspenningen) Lineært økende modul M = m(s ( ± s r )) Leire, fin silt, s > s c Parabolsk økende modul M = m (s s a ) Sand, grov silt, s > s c PERMEABILITET (k cm/sek eller m/år) Permeabiliteten defineres som den vannmengden q som under gitte betingelser vil strømme gjennom et jordvolum pr. tidsenhet. Generelt bestemmes permeabiliteten fra følgende sammenheng: q = kia, der A er bruttoareal av tverrsnittet normalt på vannets strømningsretning og i = hydraulisk gradient i strømningsretningen (= potensialforskjell pr. lengdeenhet).permeabiliteten kan bestemmes ved strømningsforsøk i laboratoriet ved konstant eller fallende potensial, eventuelt ved pumpe- eller strømningsforsøk i felt. KOMPRIMERINGSEGENSKAPER Ved komprimering av en jordart oppnås tettere lagring av mineralkornene. Komprimeringsegenskapene for en jordart bestemmes ved at prøver med forskjellig vanninnhold komprimeres med et bestemt komprimeringsarbeid (Standard eller Modifisert Proctor). Resultatene fremstilles i et diagram som viser tørr densitet r r som funksjon av innbyggingsvanninnhold w i. Den maksimale tørrdensiteten som oppnås (r dmax) benyttes ved spesifikasjon av krav til utførelsen av komprimeringsarbeider. Det tilhørende vanninnhold benevnes optimalt vanninnhold (w opt). TELEFARLIGHET En jordarts telefarlighet bestemmes ut i fra kornfordelingskurven eller ved å måle den kapillære stigehøyde for materialet. Telefarligheten klassifiseres i gruppene T1 (Ikke telefarlig), T2 (Litt telefarlig), T3 (Middels telefarlig) og T4 (Meget telefarlig). HUMUSINNHOLD Humusinnholdet bestemmes ved kolorimetri og bruk av natronlut (NaOH-forbindelse). Metoden angir innholdet av humufiserte organiske bestanddeler i en relativ skala. Andre metoder, som glødning av jordprøve i varmeovn og våt-oksydasjon med hydrogenperoksyd, kan også benyttes. Utgave: Side 2 av 2

91 Geotekniske bilag Oversikt over metodestandarder og retningslinjer METODESTANDARDER OG RETNINGSLINJER FELTUNDERSØKELSER Feltundersøkelsesmetoder beskrevet i geotekniske bilag, samt terminologi og klassifisering benyttet i rapportering, baserer seg på følgende norske veiledninger fra NGF (Norsk Geoteknisk Forening), norske standarder (NS) og andre referansedokumenter: NGF Veiledninger Tema Norske standarder NS NGF 1 (1982) NGF 2, rev.1 (2012) NGF 3, rev. 1 (1989) NGF 4 (1981) NGF 5, rev.3 (2010) NGF 6 (1989) NGF 7, rev. 1 (1989) NGF 8 (1992) NGF 9 (1994) NGF 10, rev.1 (2009) NGF 11 rev.1 (2012) SI Enheter Symboler og terminologi Dreiesondering Vingeboring Trykksondering med poretrykksmåling (CPTU) Grunnvanns- og poretrykksmåling Dreietrykksondering Kommentarkoder for feltundersøkelser Totalsondering Beskrivelsestekster for grunnundersøkelser Prøvetaking NS-EN ISO (2006) Statens vegvesen Feltundersøkelser Geoteknisk felthåndbok 280 (2010) Utgave: Side 1 av 2

92 Geotekniske bilag Oversikt over metodestandarder og retningslinjer METODESTANDARDER OG RETNINGSLINJER LABORATORIEUNDERSØKELSER Laboratorieundersøkelser beskrevet i geotekniske bilag, samt terminologi og klassifisering benyttet i rapportering, baserer seg på følgende norske standarder (NS) og referansedokumenter: Norske standarder NS NS8000 (1982) NS8001 (1982) NS8002 (1982) NS8003 (1982) NS8004 (1982) NS8005 (1990) NS8010 (1982) NS8011 (1982) NS8012 (1982) NS8013 (1982) NS8014 (1982) NS8015 (1987) NS8016 (1987) NS8017 (1991) NS8018 (1993) NS og -2 (2009) NS-EN ISO/TS (2005) Statens vegvesen Håndbok 015 (2005) Tema Konsistensgrenser terminologi Støtflytegrense Konusflytegrense Plastisitetsgrense (utrullingsgrense) Svinngrense Kornfordelingsanalyse Jord bestanddeler og struktur Densitet Korndensitet Vanninnhold Poretall, porøsitet og metningsgrad Skjærfasthet ved konusforsøk Skjærfasthet ved enaksialt trykkforsøk Ødometerforsøk, trinnvis belastning Ødometerforsøk, kontinuerlig belastning Klassifisering og identifisering av jord Treaksialforsøk (UU, CU) Laboratorieundersøkelser Utgave: Side 2 av 2