Systemtransparens. Forsvarbarhet. Forståelighet. Dokumentasjon, systemutvikling og regelverksutvikling
|
|
- Theodor Pedersen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Systemtransparens Dokumentasjon, systemutvikling og regelverksutvikling Forelesning i Finf4001, 20. oktober 2009 transparen't a2 (også utt -an>g; gj fr fra mlat, av transparere 'være synlig gjennom', av trans- og lat. parere 'være synlig') gjennomsiktig, gjennomskinnelig Hva er systemtransparens? I grove trekk innebærer det at det transformerte, rettslige innholdet skal være tilgjengelig, forståelig og forsvarbart Egenskaper Hvorfor systemtransparens? Et (av mange) midler for å realisere viktige hensyn som rettssikkerhet, demokrati og personvern Mål/idealer Hvordan oppnå systemtransparens? Styring, organisering/medvirkning, dokumentasjon, opplæring osv. Virkemidler/metoder Forståelighet Forvaltningens generelle veiledningsplikt, fvl. 11 å gi parter og andre interesserte adgang til å vareta sitt tarv i bestemte saker på best mulig måte Pol 22, innsyn ved helautomatiske beslutninger Hvis en avgjørelse har rettslig eller annen vesentlig betydning for den registrerte og fullt ut er basert på automatisk behandling av personopplysninger, kan den registrerte som avgjørelsen retter seg mot, kreve at den behandlingsansvarlige gjør rede for regelinnholdet i datamaskinprogrammene som ligger til grunn for avgjørelsen Forsvarbarhet Generell begrunnelsesplikt, fvl. 24 og 25 Klagerett, fvl. 28 Alle avgjørelser kan normalt påklages i én instans, som kan prøve alle sider ved saken Reservasjonsretten for helautomatiske avgjørelser, pol 25 Den som en fullt automatisert avgjørelse som nevnt i 22 retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder, kan kreve at avgjørelsen overprøves av en fysisk person. Tilgjengelighet Hvordan kan rettslige systemavgjørelser bli offentlige? 1. Programkoden kan gjøres offentlig tilgjengelig 2. De rettslige systemavgjørelsene kan formuleres som pseudokode 3. De rettslige systemavgjørelsene kan dokumenteres i form av et utvalg av avgjørelser i vanlig språk som a) avklarer tolkningstvil av betydning og b) inneholder supplerende regler i forhold til rettsgrunnlaget 4. De rettslige systemavgjørelsene kan dokumenteres ved at de blir uttrykt som og integrert i det vanlige regelverket (lov, forskrift mv) 5. De rettslige systemavgjørelsene kan dokumenteres ved at selve beslutningssystemet blir offentlig tilgjengelig Dokumentasjon som virkemiddel for systemtransparens Systemdokumentasjon som Kinder-egg, løser tre ting på en gang Dokumentasjonen er et håndfast produkt, som er egnet for tilgjengeliggjøring Dokumentasjonen beskriver systemets innhold i naturlig språk, som er mer forståelig Dokumentasjonen kan (forhåpentligvis) beskrive samsvaret mellom rettskilder og transformering, som gjør IT-systemets transformerte regelverk forsvarbart 1
2 Forslaget i Schartum 1993 og 1994: Dokumentasjon gir transparente systemer Begrepet rettslig dokumentasjon: Konkrete koblinger mellom rettskildene og datamaskinprogrammet Vise fram/tydeliggjøre tolkningsvalg og beslutningene under transformering Rettslig dokumentasjon på to nivåer: Programnær, teknisk orientert dokumentasjon (for legalitetskontroll) Rettskildenær, mindre formalisert (for veiledning) Mer om de to nivåene av dokumentasjon To nivåer av dokumentasjon: Bør være så like hverandre at det ikke feiltolkes mellom dem Problemer som ikke drøftes: Er dette mulig? Er det effektivt/hensiktsmessig? Dokumentasjonen leses begge veier : Bedre mulighet for å bruke systemutviklingen som verktøy for å forenkle og forbedre regelverket bakenfor Handler også om tilgjengeliggjøring Selve systemene bør også publiseres Problem som ikke drøftes: Opphavsrett, eierskap Problem som bare så vidt berøres: Borgernes forkunnskaper Rettslig dokumentasjon i Schartum 2005 kap. 7: Krav til rettslig systemdokumentasjon Definert slik: Funksjoner/egenskaper ved systemet som er basert på rettskilder eller som det er påkrevd å bruk juridisk metode for å vurdere kvaliteten av Fire ulike former: Bekreftede systemspesifikasjoner Brukerveiledninger Interne regelverk I form av endringer i rettskildene (Generell legalitetskontroll) (Individuell legalitetskontroll) (Veiledning, presedenser etc.) (Tilbakeføring) Hvordan kan vi godtgjøre/ verifisere at programkoden er i samsvar med gjeldende rett? Rettslig systemutvikling Samle og fortolke alle relevante rettskilder Beslutte hva som er riktige tolkningresultater uttrykt i naturlig språk Formalisere tolkningsresultatet Beslutte hva som er en riktig representasjon av rettskildene dokumentasjon Dokumentere samsvar Plikter til å dokumentere På de fleste områder i forvaltningen: Svakt regulert Anbefalinger Godkjenningsordninger basert på egenerklæringer som forutsetter dokumentasjon Pålegg om dokumentasjon oftest generelle; lite konkret om hva dokumentasjonens innhold skal være Et område der påleggene er klarerer; statlig økonomistyring Sammenheng mellom systemdokumentasjonskrav og krav til å sporing mellom saksbehandling og utbetaling Faglige normer om og holdninger til dokumentasjon Dokumentasjonsnormer ofte integrert i metoden Tradisjonelle systemutviklingsmetoder: Dokumentasjonsdrevet Hva med moderne utviklingsmetoder? Mer direkte basert på empirisk forskning; hvilke metoder gir egentlig gode IT-systemer som resultat? Overser ofte dokumentasjon Outrerte varianter argumenterer mot dokumentasjon (verre enn bortkastet tid, kan føre til at man låser seg ) Løsning (min påstand): Behov for å rive normer om dokumentasjon løs fra systemutviklingsmetode 2
3 E-forvaltning i Norden, kap. 16: Dokumentasjonsproblem I, hvor i IT-systemet har de ulike rettskildene blitt av Hva skal dokumentasjonen inneholde, og hvordan utforme den? Dokumentasjonens formål Legalitetskontroll, veiledning, vedlikehold (samme perspektiver som i Dags artikkel) Dokumentasjonens målgrupper Oftest problematisert. Trenger interne og eksterne ulik dokumentasjon? Bidrar ulike typer dokumentasjon til å sementere forskjellige kunnskaper om transformeringen? Dokumentasjonens systematikk Håndverket, pragmatikk og nytteverdi Positive definisjoner Restriksjoner Oppdatering av data Algoritmer Programkodemoduler skjermbilder, inntasting og visning av data Databasedefinisjoner tabeller attributter projeksjoner integritetsregler domenerestriksjoner triggere og lagrede prosedyrer lagrede prosedyrer kode som angir kriterier for kontroll av inntastete verdier kode som setter betingelser for oppdatering kode som inneholder algoritmer for å beregne nye verdier Lagrete, formaliserte data dataverdier data som angir kriterier for kontroll av innlastete verdier data som setter betingelser for oppdatering data som inneholder algoritmer for å beregne nye verdier Transformeringsrommet Dokumentasjonsproblem II, i praksis er svært mange IT-systemer underdokumenterte Feil profesjoner som skriver dokumentasjon? Lavt prioritert i utviklingsprosjekter? Bi-produkt av utviklingsprosessen, vedlikeholdes derfor dårlig etter at systemet er tatt i bruk? Gir lite status å skrive dokumentasjon? En liten dreining i tema: Noen kategorier av offentlige informasjonsressurser Grunndata Nøkkelinformasjon som benyttes av flere virksomheter (primært) for entydig identifikasjon av personer, virksomheter, eiendommer etc. Bør i størst t mulig grad være faste (over tid) og fortolkningsfrie, ikke oppfattes forskjellig avhengig av situasjonen de brukes i Vil i sin natur være strukturerte data Egentlig er det få rene grunndataelementer i samfunnet. Men de er særdeles viktige, og relativt ressurskrevende å forvalte Noen kategorier av informasjonsressurser (II) Etatsdata (eller fagdata ) Disse betegnelsene er ikke offisielle (vedtatt av noen), men de har vært brukt i utredninger om samordning og felles bruk av offentlig informasjon Etatsdata betegner informasjonsressurser som ikke er grunndata, men som det likevel kan være behov for (eller ønske om) å dele mellom flere etater Dette er også i hovedsak strukturerte data Men ikke like faste og fortolkningsfrie som grunndata? Eks: Inntekt, arbeidsgiver, forsørgningsplikt, botid, behandlingstiltak osv. Noen kategorier av informasjonsressurser (III) Å utnytte fagdata (med samordningspotensial ) mellom etater reiser noen problemer: Hjemler for vs. rettslige hindringer mot utveksling/gjenbruk Hvordan vite at meningsinnholdet er (tilstrekkelig) sammenlignbart? Egnet teknologi og organisasjon (informasjonsressursbehandlingen, teknisk og organisatorisk interoperabilitet ) Er metadata svaret? Cliffhanger, kommer tilbake til spørsmålet om noen foiler 3
4 informasjonsinfrastrukturene (I) Bruk av informasjonen ofte kryssende hensyn: Hjemler for bruk av informasjon Til dels generelle reguleringer (offentlighetsprinsippet utenfor taushetspliktens område, samtykke innenfor taushetspliktens område etc.) Til dels konkret k hjemmel til å innhente opplysning x fra etat t y Regler som begrenser bruken av informasjon Taushetsplikt som skranke for å utlevere opplysninger Personopplysningsvernet, bl.a. ikke formål som er uforenlig med det opprinnelige formålet informasjonsinfrastrukturene (II) Innhenting av opplysninger Personopplysninger; grunnkravene i pol Ulike løsninger ; lovhjemmel, nødvendighetskriterier, konsesjon Opplysninger fra næringslivet; plikter til å melde noe til det offentlige har oftest lovhjemmel informasjonsinfrastrukturene (III) Lovbestemte krav til forvaltningsorganers produksjon av informasjonsressurser Generelle krav, som omfatter alle eller de fleste organer arkivlova, journalføringsplikt Spesifikke krav, visse forvaltningsorganer er tildelt oppgaver med å forvalte felles informasjonsressurser Brønnøysundregistrene, Skattedirektoratet/sentralkontoret for folkeregistrering, SSB, NAV Formkrav og teknologikrav Bestemte skjemaer Tekniske standarder Noen (rest-)kategorier av informasjonsressurser Publikasjonsserier Knytter en type informasjoner til en utgiver og et noenlunde avgrenset formål, for eksempel Norges Lover, NOU-er, anbudsutlysninger mv. Hovedsakelig ustrukturerte data, men med noe strukturert katalogiseringsinformasjon g Arkiver Løpende dokumentasjon av saksbehandlingen Selve dokumentene normalt ustrukturerte data, mens journalene i vesentlig grad er strukturerte Katalogtjenester Internettadresser, telefonnummere, postnummere, trafikkruter Informasjonselementer som er nødvendige forutsetninger for (eller bi-produkter av) andre konkrete samfunnsinfrastrukturer I sin natur strukturerte data, har en del til felles med grunndata Utviklingstrekk i den rettslige reguleringen av informasjonsinfrastrukturer Informasjonsinfrastrukturene i samfunnet er ofte gamle, dvs. har røtter fra før informasjonen ble digitalisert Men: Har digitalisering g ført til økende rettsliggjøring av informasjonsinfrastrukturene? Regulere bruk (både muliggjøre og hindre) Regulere aktører og deres plikter Sikre kvalitet og brukbarhet I noen grad reguleres også markedsmessige forhold Grunndata og fagdata som dokumetasjonsproblem metadata Definisjon i Oxford English Dictionary: metadata n., a set of data that describes and gives information about other data Man legger vanligvis også inn en forutsetning om at metadata skal være strukturerte, og maskinlesbare Ofte hierarkiske: begrep/underbegrep/under-underbeg Gjennomarbeidete og godt strukturerte metadata antas å være hensiktsmessig for å sammenligne (kilde)dataelementers meningsinnhold Brønnøysundreg. forvalter bl.a. Oppgaveregisteret, som er en lovfestet offentlig metadataressurs 4
5 Hva ligger i Data om data? Dataelementets definisjon og lovlige verdier Forfatternavn (tekst, 40 tegn) Fødselsdato (dato mellom ) Begrepsbeskrivelser Begrepsklasser, strukturer Autoritative kilder innen et område Rapporteringsplikter (intervaller, kontekst, hjemmel) Betingelser for bruk av dataelementet (hvem, når, ) Kataloginformasjon om arkivinnførsel eller verk Hamsun, Knut Født To metadataperspektiver Fremkalling deskriptivt perspektiv Begrepene i verden (og i rettskildene) er som de er, metadataene er noe man må finne under begrepene Metadataene kan være gode, men ikke perfekte, måter å beskrive begrepene på Fint om vi finner begrepslikhet, men metadata er minst like viktig for å avdekke forskjeller Konstruksjon normativt perspektiv Både de egentlige begrepene i verden og metadataene er noe vi konstruerer selv Hvis vi vil at to informasjonselementer skal bety det samme kan vi bli enige og vedta det Metadata vs. transformering og rettslig dokumentasjon Dokumentasjon av metadata: Fare for å bli for innholdsorientert? Er kunnskap om begrepenes meningsinnhold i seg selv nok for forsvarlig samhandling eller må man ta med dib betraktningen hva man gjør med ddataene? Rettslig dokumentasjon (av transformeringen) Er dette mest funksjonsorientert (prosess, treffe vedtak), eller ivaretas både innhold og prosess? Det vi tidligere har lært om transformering: Ligger det nærmest perspektivet fremkalling eller konstruksjon fra forrige lysark? 5
Dokumentasjon, systemutvikling og regelverksutvikling
Dokumentasjon, systemutvikling og regelverksutvikling Forelesning i Finf4001, 15. september 2011 Systemtransparens transparen't a2 (også utt -an>g; gj fr fra mlat, av transparere 'være synlig gjennom',
DetaljerDokumentasjon, systemutvikling og regelverksutvikling
Dokumentasjon, systemutvikling og regelverksutvikling Forelesning i Finf4001, 16. oktober 2007 Herbjørn Andresen, stipendiat ved Afin Offentlige organers plikter til å gjøre informasjon tilgjengelig (Boksene
DetaljerDokumentasjon, systemutvikling og regelverksutvikling. Forelesning i Finf4001, 26. oktober 2006 Herbjørn Andresen, stipendiat ved Afin
Dokumentasjon, systemutvikling og regelverksutvikling Forelesning i Finf4001, 26. oktober 2006 Herbjørn Andresen, stipendiat ved Afin Systemtransparens transparen't a2 (også utt -an>g; gj fr fra mlat,
DetaljerBeslutningssystemer: Gjennomsiktighet, organisering og forholdet mellom profesjonene. DRI2001, bolk II: Automatisering av beslutninger
Beslutningssystemer: Gjennomsiktighet, organisering og forholdet mellom profesjonene DRI2001, bolk II: Automatisering av beslutninger Forelesning 25. oktober 2007 Systemtransparens transparen't a2 (også
DetaljerTransformering av lover og regler til programkode
Transformering av lover og regler til programkode Forelesning, DRI3010, 22. september 2010 Felt for signatur(enhet, navn og tittel) Systemutvikling og automatisering av beslutninger Individ Samfunn Forholdet
DetaljerProsessuelle regler og rettigheter
Systemutvikling og automatisering av beslutninger Transformering av lover og regler til programkode Forelesning, DRI3010, 14. oktober 2009 Individ Forholdet mellom forvaltningen og enkeltindivider Utøve
DetaljerStikkord om utvikling (1)
Personvern som premiss for utvikling og drift av informasjonssystemer Finf4001, forelesning høsten 2006 Herbjørn Andresen, stipendiat ved Afin Stikkord om utvikling (1) Hva skal systemet brukes til? Behandling
DetaljerOm begrepet transformering
Om transformering av lover og forskrifter til programkode DRI2001, bolk II: Automatisering av beslutninger Forelesning 18. oktober 2007 Om begrepet transformering Bokmålsordboka TILSLAGSORD transformere
DetaljerDel 1. Infrastruktur. Figur 1.
SIDE 1 AV 7 I Digital agenda for Norge (Meld. St. 27(2015-2016)) omtales det at forvaltningen skal gjenbruke informasjon. Gjenbruk av informasjon i forvaltningen kan være effektivt ved at forvaltningen
DetaljerRettslige beslutningssystemer
Rettslige beslutningssystemer DRI2001, bolk II: Automatisering av beslutninger Forelesning 26. september 2006 Bolk II: Automatisering av beslutninger plassering av emnet innen DRI2001 Individ Samfunn Forholdet
DetaljerOm begrepet transformering
Transformering av lover og forskrifter til programkode DRI2001, bolk II: Automatisering av beslutninger Forelesning 10. oktober 2006 Om begrepet transformering Bokmålsordboka TILSLAGSORD transformere ARTIKKEL
DetaljerOm dokumentasjon av automatisert rettsanvendelse. Dag Wiese Schartum, Senter for rettsinformatikk, UiO
Om dokumentasjon av automatisert rettsanvendelse Dag Wiese Schartum, Senter for rettsinformatikk, UiO manuelt manuelt Rettslige informasjonssystemer Saksbehandlings-/kontorstøttesystemer Rettskildesystemer
DetaljerHvilken rolle spiller personopplysningsloven for forvaltningens saksbehandling?
Hvilken rolle spiller personopplysningsloven for forvaltningens saksbehandling? Malin Renate Ranheim Forsker Avdeling for forvaltningsinformatikk Hvilken rolle spiller personopplysningsloven for forvaltningens
DetaljerOversikt over systemer med jus i, og grunnleggende perspektiver og hensyn. Dag Wiese Schartum
Oversikt over systemer med jus i, og grunnleggende perspektiver og hensyn Dag Wiese Schartum Rettslige informasjonssystemer Autentiske rettskilder Jus som tekst Forklaringer av rettskilder Jus som kode
DetaljerSætter de eksisterende forvaltningsretlige regler fornuftige rammer for den digitale forvaltning?
Skatteudvalget 2009-10 SAU alm. del Bilag 177 Offentligt Sætter de eksisterende forvaltningsretlige regler fornuftige rammer for den digitale forvaltning? Dag Wiese Schartum, Senter for rettsinformatikk,
DetaljerOppgave 1: Rettslig beslutningssystem
SIDE 1 AV 14 Oppgave 1: Rettslig beslutningssystem I det følgende avgrenses oppgaven til rettslige beslutningssystemer i offentlig forvaltning. Det avgrenses også mot rettslige beslutningsstøttesystemer,
DetaljerProsjektetablering Etablering av rettskildemessig grunnlag. Dag Wiese Schartum
Prosjektetablering Etablering av rettskildemessig grunnlag Dag Wiese Schartum Rammer for SU-prosjekter Lovgivning Særlovgivning og generell lovgivning Generelle forvaltningspolitiske rammer St.meld. nr.
DetaljerDag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk, Senter for rettsinformatikk, UiO
Dvs.: Lovgiv i g so er oversatt til progra kode slik at et datamaskinsystem (ikke personer) utfører rettsanvendelsen i den enkelte sak I dagens forvaltning er automatisert rettsanvendelse mest vanlig i
DetaljerPersonvern i offentlig forvaltning
Personvern i offentlig forvaltning Gruppeundervisning 5 8./10. mars Jon Berge Holden Mona Naomi Lintvedt Dagens tema Gjennomgang av oppgaven Innsyn Taushetsplikt og unntak fra offentlighet Oppgaven 1.
DetaljerKrav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger. Dag Wiese Schartum
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger Dag Wiese Schartum Innledende bemerkninger Rettslig grunnlag er betegnelsen på et av flere krav som må være oppfylt for at personopplysninger
DetaljerPersonopplysningslovens formål og grunnleggende begreper. Dag Wiese Schartum, AFIN
Personopplysningslovens formål og grunnleggende begreper Dag Wiese Schartum, AFIN Personopplysningslovens formål (jf. 1 første ledd) En innledende presisering: Formål er relevant på to måter når pol skal
DetaljerGenerelt om offentlig forvaltning og retten. Dag Wiese Schartum
Generelt om offentlig forvaltning og retten Dag Wiese Schartum Gir mandat ved valg og påvirker gjennom andre demokratiske kanaler Lovvedtak mv. som etablerer plikter og gir rettigheter Tar initiativ til
Detaljer«Standard for begrepsbeskrivelser»
«Standard for begrepsbeskrivelser» Standardiseringsrådet, 13. mars 2012 Steinar Skagemo Tema Bakgrunn Behovet for standarder innenfor området metadata/semantikk/begrepsarbeid Spesielt om behovet for standard
DetaljerInnsyn etter pol, fvl og offtl. DR1010 Mona Naomi Lintvedt
Innsyn etter pol, fvl og offtl DR1010 Mona Naomi Lintvedt mnl@difi.no Dagens tema Plikten til å gi informasjon Innsyn etter Personopplysningsloven Forvaltningsloven Offentlighetsloven Offentlighetsprinsippet
DetaljerOppsummering og råd til eksamen. DR1010 Personvern i offentlig forvaltning Vår 2011 Mona Naomi Lintvedt
Oppsummering og råd til eksamen DR1010 Personvern i offentlig forvaltning Vår 2011 Mona Naomi Lintvedt mnl@difi.no En siste sak Stikkord om emner dere må kunne Hensynet bak personvern Internasjonalt personvern
DetaljerInnsyn etter pol, fvl og offtl. DR1010 Mona Naomi Lintvedt
Innsyn etter pol, fvl og offtl DR1010 Mona Naomi Lintvedt mnl@difi.no Dagens tema Plikten til å gi informasjon Innsyn etter Personopplysningsloven Forvaltningsloven Offentlighetsloven Offentlighetsprinsippet
DetaljerForskriften og hjemmelslover
eforvaltningsforskriften Finf4001, forelesning 25. oktober 2007 Herbjørn Andresen, stipendiat ved Afin Forskriften og hjemmelslover Forskriften (i nåværende form) Vedtatt; 25. juni 2004, nr. 988 I kraft
DetaljerInnsynsrettigheter og plikt til å gi informasjon til registrerte. Dag Wiese Schartum, AFIN
Innsynsrettigheter og plikt til å gi informasjon til registrerte Dag Wiese Schartum, AFIN Offentlighetsprinsippet som bakgrunn Personopplysningsloven gjelder generelt, uavhengig av sektor, og gir generelle
DetaljerKrav til formål, utredning og opplysningskvalitet. Dag Wiese Schartum, AFIN
Krav til formål, utredning og opplysningskvalitet Dag Wiese Schartum, AFIN Generelt om krav til formål Gjelder formålet for behandling av personopplysninger (jf formålet med loven - som er noe helt annet!)
DetaljerEgenarkivert i DUO med tillatelse fra Fagbokforlaget
Andresen, Herbjørn. Dokumentasjon av rettslig innhold i e-forvaltningens IT-systemer. I: Elektronisk forvaltning i Norden. Praksis, lovgivning og rettslige utfordringer. Bergen: Fagbokforlaget, 2007. ISBN
DetaljerAutomatisering av rettslige beslutninger, særlig enkeltvedtak. Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN
Automatisering av rettslige beslutninger, særlig enkeltvedtak Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN Automatisering av enkeltvedtak (og andre enkeltavgjørelser) manuelt manuelt Saksbehandlings-/kontorstøttesystemer
DetaljerInformasjonsfrihetsidealet Frihet og rett til å søke informasjon Rett til informasjonstilgang i lovgivningen
Informasjonsfrihetsidealet Frihet og rett til å søke informasjon Rett til informasjonstilgang i lovgivningen Forelesning i DRI1002, 23. januar 2007 Herbjørn Andresen, stipendiat AFIN Om pensumlitteraturen
DetaljerLovregulering av offentlig digital forvaltning
Lovregulering av offentlig digital forvaltning - bakgrunn og refleksjoner i samband med diskusjon av forslag til ny forvaltningslov og arkivlov Dag Wiese Schartum, Senter for rettsinformatikk, Det juridiske
DetaljerOm personopplysningslovens betydning for systemutvikling. Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk (AFIN), UiO
Om personopplysningslovens l betydning for systemutvikling Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk (AFIN), UiO Generelt Personopplysningsloven er (nesten) alltid relevant ved utvikling
DetaljerDataforvaltning og digitalisering. Stein Ivar Rødland IT-sjef Stavanger kommune
Dataforvaltning og digitalisering Stein Ivar Rødland IT-sjef Stavanger kommune Digitalisering i kommunen Ny IKT strategi i Stavanger Mer fokus på data: Informasjonsmodell og masterdata Integrasjoner og
DetaljerEndringer i universitets- og høyskoleloven og EUs nye personvernforordning
Endringer i universitets- og høyskoleloven og EUs nye personvernforordning Sadia Zaka Juridisk seniorrådgiver Kunnskapsdepartementets tjenesteorgan 13.04.2018 1 Viktige definisjoner/begreper Personopplysning:
DetaljerAutomatiserte avgjørelser og profilering
Automatiserte avgjørelser og profilering Personvernforordningen kurs 02.11.2017 Anne-Lise Dietzel, advokat Konsernjuridisk 1 Tema 1. Gjeldende rett 1. Personopplysningsloven 21,22 og 25 2. Profilering
DetaljerPersonvern i offentlig forvaltning
Personvern i offentlig forvaltning Gruppeundervisning 5 9./11. mars Jon Berge Holden Mona Naomi Lintvedt Dagens tema Gjennomgang av oppgaven Innsyn Taushetsplikt og unntak fra offentlighet Oppgaven 1.
DetaljerHelsedatautvalget. Marta Ebbing, leder. HelseOmsorg21-rådet, 23. januar 2017
Helsedatautvalget Marta Ebbing, leder HelseOmsorg21-rådet, 23. januar 2017 23.1.2017 2 Utvalget består av Marta Ebbing (leder), Folkehelseinstituttet Trine Magnus, tidligere direktør for Senter for Klinisk
DetaljerMandat for et lovutvalg til å revidere forvaltningsloven. 1. Bakgrunnen for oppnevningen av utvalget
Mandat for et lovutvalg til å revidere forvaltningsloven 1. Bakgrunnen for oppnevningen av utvalget Forvaltningsloven var ved sin vedtakelse den første norske loven med alminnelige krav til forvaltningens
DetaljerFår vi en ny arkivlov? NOU-en er sluppet, men hva nå?
NOU 2019: 9 Fra kalveskinn til datasjø - ny Får vi en ny arkivlov? NOU-en er sluppet, men hva nå? Anne Mette Dørum, spesialrådgiver, KS https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2019-9/id2639106/ «En
DetaljerPersonvernerklæring for Fredrikstad kemnerkontor
Personvernerklæring for Fredrikstad kemnerkontor Personvernerklæring for Fredrikstad kemnerkontor Kemneren i Fredrikstad skal behandle personopplysningene dine på en lovlig og sikker måte. Her kan du
DetaljerOppgave 1. DRI1010 Emnekode 7464 Kandidatnummer Dato SIDE 1 AV 6
SIDE 1 AV 6 Oppgave 1 Denne oppgaven handler om lov om behandling av personopplysninger 14. april 2000 nr.31 (heretter pol.eller personopplysningsloven) og lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (heretter
DetaljerNy personvernforordning trer i kraft i mai 2018
Sadia Zaka CERES 1 Gjeldende regelverk: Personopplysningsloven og personopplysningsforskriften Ny personvernforordning trer i kraft i mai 2018 Forordningen pålegger den behandlingsansvarlige flere plikter,
DetaljerLover: struktur, anatomi og språk. Dag Wiese Schartum
Lover: struktur, anatomi og språk Dag Wiese Schartum Hva ønsker vi å oppnå med lovgivningen? Lover som effektivt styringsverktøy (eller bare som politisk signal?) Lover for å gjennomføre internasjonale
DetaljerPersonvern og studieadministrasjon. Sadia Zaka Juridisk seniorrådgiver Unit
Personvern og studieadministrasjon Sadia Zaka Juridisk seniorrådgiver Unit Hva er personvern? Retten til privatliv - Familie, hjem og korrespondanse Retten til å bestemme over egne personopplysninger Vern
DetaljerInformasjonsforvaltning et rettslig perspektiv. Jon Holden
Informasjonsforvaltning et rettslig perspektiv Jon Holden Innhold Begrepet informasjonforvaltning Rettslige rammer i dag Dokumentasjonsplikt Andre rammer Informasjonsforvaltning definisjon og formål Difi
DetaljerEksamensoppgave for FINF 4001 "Forvaltningsinformatikk"
Eksamensoppgaver FINF 4001 2006-2009 Eksamensoppgave for FINF 4001 8. Desember 2006 kl. 10:00 (6 timer). 1. Forklar hva et rettslig beslutnings(støtte)system er, og bruk offentlig forvaltning som eksempel.
DetaljerPersonopplysningslovens formål, grunnbegreper og virkeområde. Dag Wiese Schartum, AFIN
Personopplysningslovens formål, grunnbegreper og virkeområde Dag Wiese Schartum, AFIN Personopplysningslovens formål l (1) En innledende presisering: Formål er relevant på to måter når pol skal forstås:
DetaljerRoller og ansvar ved deling av personopplysninger
Roller og ansvar ved deling av personopplysninger erfaringer fra NAV og Skatteetaten SKATE 5.12.18 Skatteetaten Tor Ivar Grina NAV Håkon Jendal Felles utfordringsbilde for Skatteetaten og NAV Innhenter
DetaljerPersonvernforordningen
Personvernforordningen Hvitvaskingskonferansen Advokat Nils Henrik Heen Dagens regelverk EUs personverndirektiv 94/46/EU Personopplysningsloven med forskrift Særlovgivning 2 Personvernforordningen Teknologisk
DetaljerDRI 1001 Saksbehandlersystemer Forelesning Okt. 2007, Arild Jansen, AFIN
IKT i det offentlige Saksbehandlersystemer mm DRI 1001 09-10-07 Hva er saksbehandling og saksbehandlersystemer Noen krav til saksbehandlersystemer Beslutningsstøtte og automatiserte beslutninger Automatisering
DetaljerSamarbeidsavtale om digitale tjenester for de kommunale sosiale tjenestene
Samarbeidsavtale om digitale tjenester for de kommunale sosiale tjenestene Avtale mellom Eksempel kommune og Arbeids- og velferdsdirektoratet DIGISOS samarbeidsavtale v. 1.0 Side 1 av 7 INNHOLDSFORTEGNELSE:
DetaljerLovfortolkning - Helsepersonelloven 29c - Opplysninger til bruk i læringsarbeid og kvalitetssikring
v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Postboks 220 Skøyen, 0213 Oslo, Norge HDIR Innland 30939570 UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE HF Postboks 100 9038 TROMSØ Deres ref.: Vår ref.: 19/722-2 Saksbehandler:
DetaljerFra informasjonssystemer til informasjonsinfrastrukturer - basis for samhandling i forvaltningen
Fra informasjonssystemer til informasjonsinfrastrukturer - basis for samhandling i forvaltningen Forelesning DRI3010, 21. september 2011 Øivind Langeland (oivind.langeland@difi.no) Disposisjon og pensum
DetaljerKommentar til. ny forvaltningslov
Jon Bings minneseminar, UiO 08.05.2019 Kommentar til Forvaltningslovutvalgets forslag til ny forvaltningslov Liv Simonsen fagdirektør kvalitet og kontroll i saksbehandlingen tlf: 21 70 42 60 mobil 990
DetaljerObligatorisk Oppgave 2
DRI1010 Obligatorisk Oppgave 2 Personopplysningsloven og Offentlighetsprinsippet Eirik Aronsen, Ragnhild Haga, Henrik Jensen, Benita Skogvold og Eirik Kvale Stensland 3/21/2010 Undertegnede er inneforstått
DetaljerPersonopplysningsloven, ytrings-/informasjonsfrihet og offentlighetsloven. Dag Wiese Schartum, AFIN
Personopplysningsloven, ytrings-/informasjonsfrihet og offentlighetsloven Dag Wiese Schartum, AFIN Menneskerettighetene Personvern og ytringsfrihet er begge menneskerettigheter som er beskyttet av EMK
DetaljerKjernen på 30 sek. Altså 3 kategorier
Offentlighet Kjernen på 30 sek. 1. Etter Grunnloven 100 har ALLE krav på innsyn i forvaltningens saksdokumenter. 2. Absolutt unntak for opplysninger belagt med lovfestet taushetsplikt 3. Unntakshjemler
DetaljerKrav til formål, opplysningskvalitet og utredning. DRI1010 Mona Naomi Lintvedt
Krav til formål, opplysningskvalitet og utredning DRI1010 Mona Naomi Lintvedt monali@mac.com Dagens tema Kravene i pol 11 Formål for behandlingen Kvalitet på opplysningene Retting /sletting av personopplysninger
DetaljerHvordan ivareta personvernet ved skikkethetsvurderinger?
Hvordan ivareta personvernet ved skikkethetsvurderinger? 25.10.2018 Agenda Overblikk over relevante plikter og rettigheter etter personvernregelverket Behandling av personopplysninger i skikkethetsvurderinger
DetaljerOm personopplysningslovens btdi betydning for systemutvikling. Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk (AFIN), UiO
Om personopplysningslovens btdi betydning for systemutvikling tikli Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk (AFIN), UiO Generelt Personopplysningsloven er (nesten) alltid relevant ved
Detaljer1. Forelesning : Introduksjon Arild Jansen, AFIN
FINF4001 Høsten 2008 Masteremne i forvaltningsinformatikk Undervisningsopplegg Forelesninger, seminarer, obligatoriske oppgaver Litt om temaene i FINF4001 Eforvaltning et overblikk Hvorfor er Forvaltningsinformatikk
DetaljerVeiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven
Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 10.05.2011 2011/2490-2 620 Deres dato Deres ref. Kommunene i Troms v/barneverntjenestene Sysselmannen på Svalbard Longyearbyen lokalstyre Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger
DetaljerBakgrunn: Mandat og sammensetning
Bakgrunn: Mandat og sammensetning FAKTA Digitalisering: Gjennomgå alle bestemmelser i dagens lov og vurdere behov for fornying og endring Noark-standarden, skylagring, kassasjon, og journalføringsplikt
DetaljerPersonvernerklæring Advokatfirmaet Judicium DA/Båtadvokaten
Side 1 Innledning Personvernerklæring Advokatfirmaet Judicium DA/Båtadvokaten 2018-10-22 Advokatfirmaet Judicium/Båtadvokaten behandler dine opplysninger når vi utfører oppdrag for deg. Alle opplysninger
DetaljerPersonvern og informasjonssikkerhet - Begreper, systematikk og rettslig regulering EL&IT forbundets konferanse (Drammen, 17.
Personvern og informasjonssikkerhet - Begreper, systematikk og rettslig regulering EL&IT forbundets konferanse (Drammen, 17. september 2007) Professor Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk,
DetaljerHøringsnotat om endringer i lov om utdanningsstøtte (utdanningsstøtteloven)
Høringsnotat om endringer i lov om utdanningsstøtte (utdanningsstøtteloven) Kunnskapsdepartementet tar sikte på å fremme forslag om to endringer i lov 3. juni 2005 nr. 37 om utdanningsstøtte (utdanningsstøtteloven)
DetaljerKun én gang hvordan få det til? Jussen er løsningen, ikke problemet! Fagdag 15. juni 2017
Kun én gang hvordan få det til? Jussen er løsningen, ikke problemet! Fagdag 15. juni 2017 AT LÖGUM SKAL LAND VÁRT BYGGJA EN EIGI AT ULÖGUM ØYÐA Hvor kan det være jussproblemer mht. «kun en gang»? Regulering
DetaljerBarnehagelovens kapittel 5 A og grunnleggende bestemmelser i forvaltningsloven
Barnehagelovens kapittel 5 A og grunnleggende bestemmelser i forvaltningsloven Barnehagelovens kapittel 5 A Oversikt Spesialpedagogisk hjelp Samarbeid med foreldre PP-tjenesten Sakkyndig vurdering Kommunens
DetaljerBrukerreiser som metodikk for samhandling Enhetlig tverrsektoriell tilnærming og felles datakatalog
Brukerreiser som metodikk for samhandling Enhetlig tverrsektoriell tilnærming og felles datakatalog Trine Lind, Leder Program for elektroniske tjenester i Oslo kommune David Norheim, Fagdirektør Brønnøysundregistrene
DetaljerSemicolon II, Seman-sk interoperabilitet og konsekvenser for arkiv.
Semicolon II, Seman-sk interoperabilitet og konsekvenser for arkiv. Terje Grimstad Karde AS Prosjektleder Semicolon Samdok- konferansen 2013 Gardermoen, 4. desember 2013 Semicolon Etater SKD UDI Helsedir
DetaljerInnsynsbestemmelser og taushetsplikt
Innsynsbestemmelser og taushetsplikt Arkivmedarbeiderkurs 26.-27. januar 2010 June Wahl, IKA Kongsberg Lovverk Offentleglova Forvaltningsloven Personopplysningsloven Helsepersonelloven og pasientrettighetsloven
DetaljerUtkast. Versjon 17 september Notat
Utkast Versjon 17 september 2010 Notat Til: Forskningsrådet v/mariken Vinje Fra: Advokat Christian Hambro -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
DetaljerFORHOLDET MELLOM GDPR OG ARKIV. Domstoladministrasjonen 1
FORHOLDET MELLOM GDPR OG ARKIV Domstoladministrasjonen 1 Personvernprinsippene Lovlig, rettferdighet, åpenhet Formålsbegrensning Dataminimering GDPR art. 5 Riktighet Lagringsbegrensning Integritet og konfidensialitet
DetaljerInnsyn e'er pol, fvl og o0l. DR1010 Mona Naomi Lintvedt
Innsyn e'er pol, fvl og o0l DR1010 Mona Naomi Lintvedt mnl@difi.no Dagens tema Ø Plikten Bl å gi informasjon Ø Innsyn e'er Ø Personopplysningsloven Ø Forvaltningsloven Ø Offentlighetsloven Ø Offentlighetsprinsippet
DetaljerUtkast til ny arkivlov. Geir Magnus Walderhaug Norsk Arkivråd, Region øst 5.juni 2019
Utkast til ny arkivlov Geir Magnus Walderhaug Norsk Arkivråd, Region øst 5.juni 2019 Juridisk nivå Lov (Storting) Generell forskrift (Departement/Statsråd) Spesifikke forskrifter (Departement/Fagmyndighet)
DetaljerEnkeltvedtak og klage særlig om vedtak truffet med hjemmel i alkoholloven. v/marianne Hovde, fagansvarlig
Enkeltvedtak og klage særlig om vedtak truffet med hjemmel i alkoholloven v/marianne Hovde, fagansvarlig Statistikk vedr. kommunale bevillinger I 2012 oppga 35 av 428 kommuner i Norge at de hadde gitt
DetaljerGrunnleggende forvaltningsrett -noen utvalgte temaer
Grunnleggende forvaltningsrett -noen utvalgte temaer Forvaltningsretten i et innbyggerperspektiv 2 Hva er forvaltningsrett? Offentlig myndighetsutøvelse Forvaltningsretten styrer den offentlige myndighetsutøvelsen
DetaljerRoller og ansvar ved deling av opplysninger
Roller og ansvar ved deling av opplysninger erfaringer fra NAV og Skatteetaten SKATE 5.12.18 Et felles mål om å gjøre informasjon mest mulig produktivt for samfunnet Digitaliseringen skyter fart stor vekst
DetaljerForvaltningsloven og Offentlighetslovens. krav om taushetsplikt ved håndtering av personopplysninger. og noen ord om god forvaltningsskikk
1 Forvaltningsloven og Offentlighetslovens krav om taushetsplikt ved håndtering av personopplysninger og noen ord om god forvaltningsskikk Arkivforum 13. Februar 201 1 May Liz Bjørnevik Tho, Organisasjonsdirektørens
DetaljerKontekst. DRI3010 Emnekode 644 Kandidatnummer Dato SIDE 1 AV 6
SIDE 1 AV 6 1 Kontekst «Kun én gang» målet/prosjektet, eller «once only» som det også blir referert som, baserer seg på at informasjon skal kunne deles på tvers av forvaltningen slik at brukeren bare trenger
DetaljerDRI 1001 Saksbehandlersystemer Forelesning Okt. 2009, Arild Jansen, AFIN
IKT i det offentlige saksbehandlersystemer for DRI 1001 06-10-09 Hva er [offentlig] saksbehandling og saksbehandlersystemer Noen krav til saksbehandlersystemer Beslutningsstøttesystemer og beslutningssystemer
DetaljerRegistrering og overvåking i fiskeribransjen rettslig regulering og aktuelle problemstillinger
Registrering og overvåking i fiskeribransjen rettslig regulering og aktuelle problemstillinger Mari Hersoug Nedberg, seniorrådgiver Pelagisk forening, 23. februar 2012 Disposisjon - Personvern et bakgrunnsbilde
DetaljerRegelrådets uttalelse. Om: Høring for NOU 2018:7 Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå Ansvarlig: Finansdepartementet
Regelrådets uttalelse Om: Høring for NOU 2018:7 Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå Ansvarlig: Finansdepartementet Finansdepartementet Postboks 8008 Dep. 0030 Oslo 18/1250 18/00071-14.06.2018
DetaljerKrav til formål, opplysningskvalitet og utredning. DRI1010 Mona Naomi Lintvedt
Krav til formål, opplysningskvalitet og utredning DRI1010 Mona Naomi Lintvedt monali@mac.com Ukas sak Dagens tema Kravene i pol 11 Formål for behandlingen Kvalitet på opplysningene Retting /sletting av
DetaljerARKIVLOVUTVALGET BAKGRUNN - MANDAT STATUS
ARKIVLOVUTVALGET BAKGRUNN - MANDAT STATUS Av arkivsjef Hilde Elvine Bjørnå, Arkiv Troms Rammene er i endring Kommune- og regionreform Ny kommunelov Ny personvernlov Ny forvaltningslov Evaluering av Offentleglova
DetaljerPersonvern i offentlig forvaltning
Personvern i offentlig forvaltning Gruppeundervisning 7 12. /14. april Jon Berge Holden Mona Naomi Lintvedt Dagens tema Gjennomgang av oppgave 2 Forholdet innsynsrett etter pol og offtl Kort om myndigheter
DetaljerGDPR (personopplysningsloven)
GDPR (personopplysningsloven) RAGNAR STURTZEL EVRY PUBLIC GDPR vs. dagens lov: Hva er nytt Hva er gammelt Hva må man gjøre Men først: Hvor mange kjenner dagens personopplysningslov som har vært gjeldende
DetaljerPERSONVERNERKLÆRING FOR ADVOKATENE PÅ NORDSTRAND AS
PERSONVERNERKLÆRING FOR ADVOKATENE PÅ NORDSTRAND AS Innledning Denne personvernerklæringen gjelder for Advokatene på Nordstrand AS (APN). Vi er behandlingsansvarlige for behandlingen av personopplysninger
DetaljerSporbarhet og arkivering eller lagring og sletting.. Kim Ellertsen, avdelingsdirektør, juridisk avdeling Datatilsynet Atea 29. September 2009.
Sporbarhet og arkivering eller lagring og sletting.. Kim Ellertsen, avdelingsdirektør, juridisk avdeling Datatilsynet Atea 29. September 2009. Disposisjon 1) Innledning a) Kort om Datatilsynets oppgaver
DetaljerStrategi for metadata i offentlig sektor
Strategi for metadata i offentlig sektor Seminar om elektronisk samhandling Norstella, 27. august 2009 Lasse Udjus, prosjektet Innhold Bakgrunn for arbeidet med metadatastrategi for offentlig sektor Oppdragsbeskrivelsen
DetaljerKort innføring i personopplysningsloven
Kort innføring i personopplysningsloven Professor Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk, UiO 1 Når gjelder personopplysningsloven? Dersom et informasjonssystem inneholder personopplysninger,
DetaljerOppgave 1 a) For å oppsummere så er felleskomponenter deler av systemløsninger som kan benyttes i flere systemer. Disse kan
SIDE 1 AV 11 Oppgave 1 a) Under digitaliseringsarbeidet av offentlig sektor vil man i arbeidet med utvikling av systemer ha behov for diverse løsninger og funksjoner. Hver offentlige enhet og deres system
DetaljerAnbefaling om bruk av HL7 FHIR for datadeling
Anbefaling om bruk av HL7 FHIR for datadeling Retningslinje utgitt 03/2019 1 Publikasjonens tittel: Utgitt: 03/2019 Dokumenttype Retningslinje Utgitt av: Direktoratet for e-helse Kontakt: postmottak@ehelse.no
DetaljerOffentleglova. FS brukerforum 25. oktober 2011 Erling H. Dietrichson
Offentleglova FS brukerforum 25. oktober 2011 Erling H. Dietrichson Offentlighet 1. januar 2009: fra offentlighetsloven til offentleglova. Offl. 1: Formålet med lova er å leggje til rette for at offentleg
DetaljerEksamensoppgave for FINF 4001 Forvaltningsinformatikk Fredag Kl (6 timer)
Eksamensoppgave for FINF 4001 Forvaltningsinformatikk Fredag 30.11.2012 Kl 10-16 (6 timer) Bokmål Oppgave 1. I regjeringens IKT-politikk og spesielt i Digitaliseringsprogrammet er bruk av felleskomponenter
DetaljerFra informasjonssystemer til informasjonsinfrastrukturer
Fra informasjonssystemer til informasjonsinfrastrukturer - basis for samhandling i forvaltningen Gjesteforelesning AFIN 30.8.17 Øivind Langeland 1 Disposisjon og pensum Disposisjon: Bakgrunn Informasjonsinfrastrukturer
DetaljerNyheter på arkivområdet. arkivsjef Hilde Elvine Bjørnå
Nyheter på arkivområdet arkivsjef Hilde Elvine Bjørnå Innhold Endringer i sentralt lovverk: kommuneloven, arkivloven, forvaltningsloven, offentleglova og personopplysningsloven Kommune- og regionreformen
DetaljerPersonvernforordningens krav til bruk av databehandlere
Personvernforordningens krav til bruk av databehandlere Dag Wiese Schartum, SERI/AFIN «behandlingsansvarlig» en fysisk eller juridisk person, en offentlig myndighet, en institusjon eller ethvert annet
Detaljer