Prosjektinformasjon. Revisjon 0 Dato Utført av OEIBRG Kontrollert av JHHBRG Godkjent av TAFBRG

Transkript

1 A Prosjektinformasjon Revisjon 0 Dato Utført av OEIBRG Kontrollert av JHHBRG Godkjent av TAFBRG

2 B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav Side 2 B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav Se bok 0.

3 C Kontraktsbestemmelser Side 3 C Kontraktsbestemmelser Se bok 0.

4 01 Rigg og drift Side 4 D Beskrivelse av byggeobjekt D1 Detaljbeskrivelse D1.01 Rigg og drift Henvisninger Bok 0 Orientering Kodene ved de spesifiserende tekstene viser til de ytelser som inngår i de forskjellige postene. Entreprenøren plikter å gjøre seg kjent med forholdene på stedet og med forhold som har betydning for hans arbeider, eller som kan medføre ansvar. Unnlatelser med hensyn til dette gir ikke entreprenøren rett til noe tilleggskrav. Under dette kapittel skal entreprenøren medta all nødvendig rigg og drift for gjennomføringen av denne entreprise utover de ytelser som ev. stilles til disposisjon av tiltakshaver. Entreprenøren har ansvaret for kontinuerlig rydding og fjerning av avfall etter egne arbeider. Byggearbeidene skal gjennomføres som "RTB - Rent Tørt Bygg". Det kan ikke påregnes lagring i bygning på byggeplassen. Administrasjon og kostnader knyttet til ev. behov for egen lagerbrakke og oppholdsrom, ev. mellomlagring andre steder må derfor vurderes/medtas. Før overlevering skal alle tekniske anlegg rengjøres og støvsuges. Entreprenør skal selv tildekke og beskytte alle åpninger, følsomme komponenter og deler på levert utstyr så dette ikke nedstøves. Entreprenør skal selv rengjøre og fjerne alle rester etter slik tildekning. Dersom entreprenøren forventer vinterutgifter i form av oppvarming, fjerning av snø, beskyttelse av materiell og utstyr ol, skal dette medtas i post for rigg og drift. Videre medtas omkostninger som ikke inngår i enhetspriser for de enkelte arbeider i følge beskrivelsen, oppgis i egen post. Entreprenøren forplikter seg til å være tilstede på byggeplassen ved behov. Ansvarshavende på byggeplassen skal ha de nødvendige fullmakter for utførelse og fremdrift av sine arbeider, og må kunne stille vederlagsfritt i byggemøter, fremdriftsmøter eller andre møter som omhandler hans arbeider og leveranser. Tiltakshaveren, eller hans representant, forbeholder seg retten til å bestemme i hvilken rekkefølge de enkelte arbeider skal utføres. Elektroentreprenøren må, uten erstatning akseptere avbrytelser i sitt arbeide som måtte være en følge av forholdene på stedet. På forlangende plikter elektroentreprenøren, uten ekstra godtgjørelse, å sette enkelte deler av anlegget i driftsferdig stand før hele anlegget er ferdig og overlevering kan finne sted. Tiltakshaveren, eller hans representant, forbeholder seg retten til, etter hvert som entreprenøren synes ferdig med sine arbeider, å disponere nærmere begrensede deler av anlegget for utførelse av supplerende arbeider. Dette blir ikke å betrakte som noen overtakelse

5 01 Rigg og drift Side 5 og berettiger heller ikke til utsettelse med andre arbeider. I tilbudet skal entreprenøren innkalkulere alle kostnader for, og innleie av nødvendig håndtlanger- og sjauerhjelp. Entreprenøren må selv sørge for nødvendige posisjonsskisser og detaljtegninger i forbindelse med bestilling av materiell og anmeldelse av anlegget til myndighetene. Entreprenøren skal selv holde nødvendige stillaser. Disse skal tilfredsstille arbeidstilsynets sikkerhetsbestemmelser, og demonteres umiddelbart etter bruk. Likeså må medtas alle kostnader for jekker, jekketraller, taljer, slisker, ruller, "larveføtter", gaffeltruck, vinsjer etc. for inntransport av utstyr, montasje og trekking av kabler. Entreprenøren skal medta nødvendige materialer for beskyttelse av ferdige bygningskonstruksjoner og montert utstyr etc. - ved inntransport og montasje av anleggsdeler. Entreprenøren skal selv holde seg med håndverktøy, arbeidslamper, skjøtekabler etc. Herunder skal entreprenøren også medta all instrumentering det er behov for ved anleggets montasje og idriftsettelse, utover den faste instrumenteringen som ev. inngår i leveransene. I tilbudet skal inkluderes alle nødvendige utgifter til arbeidsomkostninger, frakt, emballasje, assuranse og forsikringspremier, ev. offentlige gebyrer, reise- og diettutgifter, merverdiavgift etter gjeldende bestemmelser. Alle utgifter til reise, parkering, kost og innkvartering skal inngå i tilbudet. Forhold til rådgivende ingeniør (RIE) Entreprenøren og RIE skal ha en gjensidig informasjonsplikt om forhold som angår de anlegg og installasjoner som omfattes av denne entreprise, slik at intensjonene i beskrivelse og tegninger vil gjenspeile seg i det ferdige anlegg. Utfyllende eller avklarende informasjon kan foregå telefonisk, per e-post eller brev. Forhold som har direkte eller indirekte økonomiske og/eller fremdriftsmessige konsekvenser, skal uten unntak gjøres skriftlige. Informasjon om forhold som har konsekvenser for tiltakshaveren skal også gå til byggeledelsen. Avtaler og rekvisisjoner som ikke følger nevnte rutiner, har ingen gyldighet. For informasjon som er forbundet med frister, skal utgangspunktet for fristen være mottagelsestidspunktet for varselet. Forhold til byggeledelsen Byggeledelsen vil ha tilsyn med entreprenøren, hans arbeider og fremdrift. Entreprenøren må selv sørge for nøye samarbeid med byggeledelsen og ha adgang til tegninger av byggets øvrige tekniske anlegg, for i størst mulig utstrekning å sikre de elektriske installasjoner en riktig plassering. Hvor elektroentreprenørens arbeider støter sammen med andres arbeider, må byggeleder tilkalles. Skyldes dette uklarheter i tegninger eller beskrivelse, skal RIE varsles umiddelbart. Forhold til andre entreprenører

6 01 Rigg og drift Side 6 Entreprenøren skal forplikte seg til å etablere et systematisk samarbeidsforhold med de øvrige entreprenører, slik at man før montasjestart kan bli enige om rekkefølgen for montasjearbeidene. Samarbeidet må utføres på en slik måte at man også unngår skader eller forsinkelser. Dersom det inntreffer skader eller forsinkelser på andres arbeider som skyldes elektroentreprenøren, vil han bli stilt ansvarlig for disse, og eventuell utbedring bekostes av han.

7 01.11 Rigging osv. Side 7 D Rigging osv. D AB1 FOIKRING AV ANSVAR Andre krav: Nei Rund sum D AB2 FOIKRING AV EGET KONTRAKSTSARBEID Andre krav: Nei Rund sum D AE1A SIKKERHETSSTILLELSE FOR KONTRAKTSFORPLIKTELSER Andre krav: Sikkerhetsstillelse i henhold til NS Sikkerhet for kontraktsforpliktelsene vil bli stilt gjennom: Rund sum D AJ1.1A PLANLEGGING AV EGET KONTRAKTARBEID Andre krav: Se Bok 0 Rund sum D AJ8.23A TILPASNING TIL AVFALLSPLAN Andre krav: Entreprenør skal estimere sitt byggavfall i en avfallsplan som blir utarbeidet av arkitekt. Rund sum Akkumulert 01 Rigg og drift:

8 01.11 Rigging osv. Side 8 D AO2.22A BYGGRENHOLD Lokalisering: Hele bygget Krav til utførelse: Fjerne eget byggavfall Rengjøringsfrekvens: Daglig Kontrollmetode: Daglig ettersyn Andre krav: Rengjøring etter egne arbeider. Rund sum D AQ1.220A AVSLUTTENDE BYGGRENGJØRING FOR EGET KONTRAKTARBEID - RUND SUM TIDSPUNKT: USPESIFISERT Lokalisering: Hele bygget Type rom: ikke relevant Arealangivelse: ikke relevant Krav til renhet: ikke relevant Andre krav: a) Omfang og prisgrunnlag Omfatter rengjøring av alle arbeider og alt utstyr beskrevet i denne entreprise. Rund sum D AV1.1 ETABLERING AV EGET KONTRAKTSARBEID Lokalisering: Hele bygget Andre krav: Nei Rund sum D AV3.1 AVVIKLING AV EGET KONTRAKTSARBEID Lokalisering: Hele bygget Andre krav: Nei Rund sum Akkumulert 01 Rigg og drift:

9 01.11 Rigging osv. Side 9 D AV4.2 TILRIGGING OG NEDRIGGING FOR EGET KONTRAKTARBEID Lokalisering: Hele bygget Andre krav: Nei Rund sum D Drift av byggeplass D AM1.11A ADMINISTRASJON AV BYGGE- ELLER ANLEGGSPLASS FOR EGET KONTRAKTARBEID Andre krav: Entreprenøren skal her medta kostnader for egen planlegging, bestillinger av materiell og utstyr, utarbeidelse av KS-planer/kontrollplaner, SHA-prosedyrer. Entreprenøren forplikter seg til å etablere et systematisert samarbeidsforhold til byggeldelsen og andre entreprenører slik at før montasje påbegynnes i ulike deler av bygget, omforenes man om rekkefølgen på montasje- og installasjonsarbeider. Herunder inngår også deltakelse på byggemøter og nødvendige avklaringsmøter med byggherre, RIE og andre. Rund sum D AV2.1 DRIFT AV EGET KONTRAKTSARBEID Lokalisering: Hele bygget Andre krav: Nei Rund sum Sum 01 Rigg og drift:

10 02 Andre felleskostnader Side 10 D1.02 Andre felleskostnader Henvisninger Orientering/Tekniske bestemmelser Generelt Alle kostnader i forbindelse med testing og idriftsettelse av det leverte anlegg skal være innkalkulert i tilbudet. Herunder også reiser og diett etc. for uttesting på fabrikk eller montasjested, og utarbeidelse av nødvendige prøveprotokoller. Egenkontroll Entreprenøren skal selv sørge for å ha utført nødvendig kontroll i hht. sin ansvarsrett, KUT/tiltaksklasse i hht. Plan og Bygningsloven og Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg. Den utførte kontroll skal dokumenteres. Eventuelle tegninger i forbindelse med dette skal utføres omkostningsfritt for byggherren. Samsvarserklæring skal utfylles og vedlegges dokumentasjonen, som bekreftelse på at anlegget er utført og tilfredsstiller kravene i FEL, FEF, NEK400 og Plan og Bygningsloven. Ferdigbefaring Ferdigbefaring, kontrollbefaring og garantibefaring skal avholdes i hht. kontraktsbestemmelsene. Dersom ferdigbefaringen må gjentas på grunn av vesentlige mangler, skal kostnadene forbundet med gjentatt ferdigbefaring bekostes av entreprenøren. Entreprenøren og de utstyrsleverandører som han bemyndiger og som rådgivende ingeniør finner nødvendig, skal være representert på ferdigbefaring og garantibefaring. Overtagelsesforretning og rapportering skal utføres i hht. kontraktsstandarden. Dersom tiltakshaveren nekter å overta anlegget og/eller entreprenøren ikke godtar nektelsen eller påståtte mangler, skal dette begrunnes i overtakelsesprotokollen. Det skal føres protokoll fra befaringen og overtagelsesforretningen. Anlegget vil ikke bli å betrakte som overlevert før godkjennelse fra offentlig myndighet, lokal kontrollmyndighet og tiltakshaveren foreligger, og alle mangler og påbud er utbedret. FDV Som det vil fremgå av beskrivelse og spesifikasjoner, vil elektroentreprenøren være pålagt å utfylle rapporteringsskjema for sine leveranser. Omfanget er beskrevet nærmere under de enkelte kapitler. Prøveskjema, komplett utfylt og signert, skal foreligge før overlevering av anlegget. Måleresultater skal dokumenteres skriftlig og vedlegges FDV-dokumentasjonen. Herunder skal bl.a. medtas prøveskjema med måleresultater og funksjonstester for: - isolasjonsmotstand mot jord og mellom faser - samlet strømbelastning og fordeling av strømbelastningene mellom fasene på hovedskinner - kwh-målere etc, ev. kalibrering medtas herunder - utløsefunksjon termiske/elektromagnetiske vern for effektbryter - innstilte verdier/utkoblingstid for vern - kontrollskjema for termografering - måleresultat for harmoniske strømmer

11 02 Andre felleskostnader Side 11 Tegninger Etter anleggets ferdigstillelse, skal leverandør/entreprenør rette opp og komplettere rådgivende ingeniørs tegninger. Som underlag for utarbeidelse av originaltegninger "som bygget" vil entreprenør få oversendt siste reviderte arbeidstegninger i elektronisk format DXF/DWG. Tegninger og skjema skal påføres: - Komponentmerking. - Rekkeklemmenummer. - Klemmemerking for komponenter. - Sikringsnummer. - Kabelmerking. - Annen viktig informasjon. All merking skal foretas i henhold til merkesystemet IEC (erstatter IEC-norm 750) og TFM. Etter oppretting skal det medtas kostnader for kopiering av 2 stk komplette sett tegninger. Underlag av tegninger på format DXF/DWG oversendes rådgivende ingeniør. Entreprenøren skal selv utarbeide nødvendige kabel- og koblingslister, koblingsskjemaer, flerlinjeskjemaer etc. der dette er nødvendig for arbeidets utførelse og den senere dokumentasjon. Kostnader medtas under egne poster. Merking og merkesystem Som merkesystem benyttes Statsbyggs tverrfaglige merkesystem (TFM - se Krav til en gjennomført merking er absolutt, og skal konsekvent være medtatt i hele anlegget. For det elektriske anlegget skal det benyttes et strukturert merkesystem som gir en entydig og varig merking for å sikre korrekt betjening og bruk. Levetid for benyttet merkeutstyr skal som minimum tilsvare levetiden for den enkelte anleggsdel/komponent som skal merkes. Følgende krav om merking skal ivaretas: - Hovedmerking i front på høyspentceller, transformatorer, fordelinger og sentraler med graverte skilt som skrues fast. - PE-skinner (jord) fargemerkes med tape/lakkeres - gul/grønn. - PEN-skinner fargemerkes med tape/lakkeres - gul/grønn/lys blå. - N-skinne fargemerkes med tape/lakkeres - lys blå. - Samleskinner bokstavmerkes/fargemerkes - L1/sort, L2/brun og L3/hvit. - Ledere fargemerkes (med plaststrømpe) som for samleskinner. - Komponenter i fordelingene skal merkes iflg. strømveisskjema. - Sikringer, kontaktorer og brytere i samme kurs skal ha samme tallkode. - Signallamper, måleinstrumenter, betjenings-brytere og andre betjeningsorganer skal ha merking utført i klartekst. - Merking av tilkoblingsender på alle interne ledningsforbindelser og sentraler. - Rekkeklemmer skal merkes med list nr. og fortløpende nr. Merking i hht.

12 02 Andre felleskostnader Side 12 strømveisskjema. (f.eks.: - X01: ) - Komponentmerking skal utføres med graverte skilt. Merketape med varig tekst kan evt. etter avtale benyttes i spesielle tilfeller (for eksempel: på installasjons-kanaler). - Merkeskilt må ikke festes til utskiftbare komponenter, lokk, deksel, kapsling etc. - For kabelmerker skal benyttes spesielle merkeholdere som festes til kabelen. Tekstingen skal utføres med fortrykte merkekomponenter. - Merking av utstyr med betegnelse i hht. tegnings-underlag og strømveisskjema. - Merking av alle kabler til/fra fordelinger med referanse til fordeling/kabelnummer og evt. kodebetegnelse. - Referansemerking til fordeling/kursnr. for tilførsels-kabler på stikkontakter og fast tilkoblet utstyr. - Ledermerking for alle styre- og signalkabler til/fra fordelinger, samt alle interne ledningsforbindelser. - Teksting av interne ledningsforbindelser skal utføres med fortrykte merkekomponenter som tres inn på ledningene. - Kabel- og ledermerking for alle tilkoblingspunkter for styre- og signalkabler utenom fordelingen. - Referansemerking av nødlysarmaturer, (lede - og markeringslys). - Hvor romnummer blir benyttet som stedreferanse skal medtas nedfortograferte plantegninger, som viser rommenes fysiske plassering i bygget. For signallamper og trykkbrytere skal følgende farger benyttes: - Lampe for drift/revisjon - grønn - Lampe for feilvarsel (generell feil) - konstant gul - Lampe for feilvarsel (kritisk feil) - blinkende gul - Resett-knapp - blå - Start-knapp (I) - grønn - Stopp-knapp (0) - rød - Lampetest-knapp - hvit Merking skal forelegges for og godkjennes av Rådgivende Ingeniør Elektro (RIE) før utførelse. Kostnader medtas under egen post.

13 02 Andre felleskostnader Side 13 FDV-instruks Alle leveranser som entreprenøren, hans underentreprenører og leverandører har tilført bygget, skal inngå i dokumentasjonen. All FDV-dokumentasjon skal innsamles og leveres på digitalt format og som papirkopi i 2 eksemplarer. FDV-dokumentasjonen skal være på norsk (svensk og dansk godtas). Innlevering av FDVdokumentasjon skal inngå i prosjektets fremdriftsplaner med fastsatte milepæler. Innlevering av sluttdokumentasjonen skal fremgå. Mangelfull FDV-dokumentasjon regnes som en vesentlig mangel. Byggherren kan nekte overtakelse dersom ikke FDV- dokumentasjon er komplett og innlevert på riktig tidspunkt. Annen dokumentasjon Produktdatablader skal fortrinnsvis leveres i "originalt digitalt" pdf-format. All skannet dokumentasjon skal være i pdf-format. Kun tekstinformasjon kan eventuelt leveres i Wordformat. Tegninger leveres i DXF/DWG-format. FEB-dok Anlegget skal beregenes og dokumenteres i FEBdok. Komplett FEBdok dokumentasjon skal overleveres på fil og FEBdok for anlegget skal overleveres sammen med FDV-dokumentasjon. Kostnader medtas under egen post. Forskrifter Anlegget skal tilfredstillelse kravene i Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg og norm NEK 400, siste versjon. I tilbudet skal det regnes med de oppgitte typer av kabler og utstyr, men før utførelse skal beregninger utføres ut ifra de faktiske forhold og valgt utstyr. Det påligger entreprenøren å utferdige den nødvendige dokumentasjon ved anmeldelse av anlegget. Dette gjelder også kortslutnings- og jordslutningsberegninger samt dokumentasjon av valg av vern og innstilling av disse. Kostnader medtas under egen post. Termografering Ved idriftsettelse av tavleleveranser (hovedtavler, underfordeling etc.) under denne entreprise, skal det før bygget overtas av byggherren i løpet av prøveperioden foretas termografering av alle tilkoblinger og kabler i tavlene. Herunder også kontroll av tilkoblinger utført av annen entreprenør. Det skal benyttes godkjent termografør og alle måleresultatene skal dokumenteres skriftlig og vedlegges som del av anleggsdokumentasjonen. Dette gjelder også for de fordelinger som ikke inneholder feil. Termografi-dokumentasjon skal uten unntak vedlegges for alle fordelinger. Kostnader medtas under egen post.

14 02 Andre felleskostnader Side 14 System- og funksjonskontroller samt innregulering Etter at tilbyder har gjennomført system- og funksjonskontroller samt all innregulering skal varsel om klar for integrerte systemtester sendes byggherren. Varslet skal inneholde følgende dokumenter: Erklæring om at kvalitetsikringen er utført Erklæring om at kontraktsarbeidet fram til integrerte systemtester er utført, kontrollert og ferdigstilt. Nødvendige offentlige godkjenninger som tilbyderen har ansvar for. Dokumentasjon på gjennomførte system- og funksjonskontroller samt innregulering. Kostnader medtas under egen post. Integrerte systemtester Byggherren koordinerer integrerte systemtester. Tilbyderen plikter å stille med nødvendige ressurser (kompetanse og kapasitet). Ved integrerte systemtester vil det bli gjennomført tester på tvers av kontrollområder og entreprisegrenser. Kontroll av dokumentasjon på gjennomførte system- og funksjonskontroller samt innregulering. Dersom det ved integrerte systemtester påvises manlger, og at utbedring av disse vil hindre den forutsatte prøvedrift, vil systemtesten bli avbrutt. Byggherrens kostnader ved avbrutt systemtest bekostes av tilbyder. Forlengelse av prøveperioden fastsettes. Referat fra integrerte systemtester med mangelliste utarbeides av byggherren. Ved avsluttet systemtester avtales tidspunkt for utbedringer av feil/mangler. I prisbærende post for integrerte systemtester er det oppgitt et timetall for tilbyders deltakelse, som skal legges til grunn i tilbudet. Timetallet er fastlagt ut i fra èn gangs gjennomføring av de spesifiserte testene. Tilbyderen skal oppgi timepris for relevant kompetansebistand. Samlet sum basert på tilbyders timerate skal inngå i tilbudssummen. Ved gjennomføring av prosessen behandles posten som en opsjon på nødvendig og rettidig tilgang på relevante ressurser for deltakelse i prosessen. Når byggherren rekvirerer bistand til gjennomføring av slike tester, avregnes tilbyderens bistand etter medgått tid til selve testen + 1 time for oppmøte, ved bruk av den oppgitte timeraten. Dersom antall integrerte tester blir større enn anslått som følge av at test må avbrytes og gjennomføres på nytt, avregnes nødvendig tilleggstid ved bruk av den oppgitte timeraten. Følgende anleggsdeler skal testes/samtestes: Lysstyring Nødlysanlegg Brannalarmanlegg Adgangskontrollanlegg Innbruddsalarmanlegg Heis Ventilasjon

15 02 Andre felleskostnader Side 15 Digital levering av anbudet Prosjektdokumentet er sendt ut som pdf og ISY G-prog Linker anbudsfil med filformatet.gab. For å åpne Linker anbudsfil må mottaker laste ned et gratis program på Fyll inn postenes priser. Linker summer side- og kapittelsummer. Lag prisfil ferdig priset anbudsfil. Fil->Anbudsbehandling->Lag prisfil Prisfilen *.gap er kryptert og skrivebeskyttet og kan ikke åpnes for redigering av poster og priser. *.gap fil returneres sammen med prosjektdokument med håndskrevne enhetspriser. Merk at poster i Linker anbudsfilen ( *.gab) ikke kan redigeres, derfor må eventuelle tilføyelser gjøres på utskiften. For support på ISY G-prog Linker kontakt: eller support.gprog@nois.no Linker leveres også med supportavtale eller som Pluss versjon. Kontakt eller support.gprog@nois.no. Branntetting og installasjoner i forbindelse med brannskiller Branntettinger utføres av annen-entreprenør. I denne entreprise medtas nødvendige koordineringer og tilrettelegging for riktig utført branntetting. Kabelstiger avsluttes på hver side av brannskiller. Kablene gjennom brannskillene plasseres slik at det er god tilkomst med tilstrekkelig tetteprodukter, også mellom kablene. Trekkerør har spesielle krav til brannsikring, og utførelsen skal være i henhold til dokumenterbare løsninger. Oppheng og innfesting av bæresystemer og øvrige installasjoner skal følge kravene i byggdetaljblad Alle steder der man forringer en branntetting skal denne bringes tilbake slik at brannskille opprettholdes. Installatøren er selv ansvarlig for forskriftsmessig branntetting inkl. merking av egne gjennomføringer/hulltak i vegger med brannklassifisering. Branntetting utføres i henhold til Byggdetaljblad , Gjennomføringer av kabler og rør i brannskiller. Det skal leveres tilfredstillende dokumentasjon på utført branntettingsom tydelig henviser til hvor det er utført Kostnader medtas under egen post.

16 02 Andre felleskostnader Side 16 Lydvegger I vegger med lydkrav skal tiltak iverksettes for å opprettholde lydkravet.

17 02 Andre felleskostnader Side 17 D MERKING Kostnader for komplett merking. Se innledende tekst D IDRIFTSETTELSE, BEFARINGER Kostnader som ikke inngår i de enkelte delprodukt og under de enkelte kapittel. Se innledende tekst. Akkumulert 02 Andre felleskostnader:

18 D Beskrivelse av byggeobjekt Side 18 D OPPRETTING AV TEGNINGER Komplettering og oppretting av arbeidstegninger til "som bygget" tegninger, samt kopiering av 2 stk komplette sett. D INTEGRERTE SYSTEMTESTER Herunder inngår tilbyders deltakelse på integrerte systemtester For gjennomføringen beregnes 18 timers varighet som avregnes. Timepris for relevant bistand: kr: (skal oppgis) Se innledende tekst. time 18 D VERIFIKASJON Verifikasjon av ny installasjon. Henviser til NEK-400: 2010 del 6 D BEREGNINGER Verifisere og komplettere belastnings- og kortslutningsberegingene. Akkumulert Kap. 02 Andre felleskostnader:

19 02 Andre felleskostnader Side 19 D AO5.31A TERMOGRAFERING Lokalisering: Se andre krav Omfang: Se andre krav Andre krav: Termografering av alle fordelinger i system =432, =433, = 434. Rapport i hht. NEMKOs standard. Det skal medtas eventuell kameraleie. Se forøvrig innledende tekst. Rund sum D AU2.1A SLUTTDOKUMENTASJON Dokumentasjonskrav: Se innledende tekst. Andre krav: Kostnader for utarbeidelse av tegninger. Rund sum D AU4.1A DRIFTS- OG VEDLIKEHOLDSDOKUMENTASJON Dokumentasjonskrav: Se innledende tekst. Andre krav: DRIFT- OG VEDLIKEHOLDSINSTRUKS. PAPIR-FORMAT Kostnader for utarbeidelse av komplett FDVdokumentasjon i 2 stk komplette sett papir innsatt i ringperm, samt tilsvarende i digital form innbrent på CD. Rund sum Sum 02 Andre felleskostnader:

20 D Beskrivelse av byggeobjekt Side 20 1 Detaljbeskrivelse D1.56 Automatisering D Automatisering, generelt Henvisninger Plantegninger, funksjonstabeller, funksjonsbeskrivelser og systemskjema. Orientering I forbindelse med rehabilitering av Os ungdomsskule skal det leveres et WEB-basert SDanlegg. Det skal ikke leveres egen PC for SD-anlegget. Anlegget forutsettes betjent via administrative PC-er i Os Kommunes Intranett (f.eks. vaktmester-pc) SD-anlegget skal styre og overvåke følgende anlegg: = Varmt tappevann = Energisentral = Radiatorkurs = Radiatorkurs = Radiatorkurs = Radiatorkurs = Gulvvarmekurs = Ventilasjon = Ventilasjon = Ventilasjon = Ventilasjon = Teknisk styring/ overvåking = Romregulering 1.etg. = Romregulering 2.etg. Leveransen skal innbefatte et komplett anlegg ferdig installert, testet og igangkjørt med betjening via Os Kommunes Intranet.

21 D Beskrivelse av byggeobjekt Side 21 1 Detaljbeskrivelse GENERELT VEDR. STYRING/ REGULERING SD-anlegget bygges opp på følgende måte: Romregulering: Romregulering styres via undersentraler/romregulatorer som plasseres på koblingsbrett over himling i korridor. DCV-anlegget styres via Bus, eventuell Gateway plasseres sammen med undersentraler/romregulatorer. Komplette koblingsbrett leveres klargjorte for montering av elektroentrepenør. Signal fra tilstedeværelsesdetektor tenner og slukker lys direkte koblet, samt har eget kontaktsett mot undersentral som senker setpkt. for varme m/ 1K (Standy) når ikke tilstedeværelse (20 min.forsinkelse etter siste bevegelse) - Varme nattsenkes via SD-anlegget, samt at DCV-spjeld for det aktuelle rommet stenges. - Ved bevegelse etter driftstid oppheves nattsenking, DCV-spjeld åpnes og ventilasjonsanlegget starter. Ventilasjon: Det leveres nytt agregat med innebygd automatikk i tilfluktsrom, det skal integreres på SD-Anlegg via standard buss kommunikasjon. For aggregater i undervisningsfløy Sør og Nord skal eksisterende funksjoner ivaretas med unntak av hastighetsstyring av viftene. Disse skal styers av optimizer funksjon fra SD-Anlegget som igjen mottar signal fra DCV-anlegg. Se forøv rig funksjonstabell. Automatikk for aggregat loft oppgraderes ihht til funksjonstabell, og tilknyttes SD anlegg. Varmeanlegg/ Fyrrom: Det skal leveres egen undersentral/ tavle for styring/ regulering av varmeanlegget. Varmepumpe integreres på SD-Anlegg via standard buss kommunikasjon. Elektrokjel skal temeparurforstilles fra undersentral varmeanlegg. Automatikk elektrokjel bygges om og kostnad for dette medtas i denne entreprise. Teknisk styring/ overvåking: Dette ivaretas via ekstra I/O på de beskrevne undersentraler (se funksjonstabeller)

22 Side 22 D REKLAMASJONSBEFARING Her skal inngå kostnader for reklamasjonsbefaringer samt dokumentasjon av at entreprenøren har gjennomgått og kontrollert anlegget. D SPESIELLE KOSTNADER Dersom entreprenøren mener at det er stilt spesielle krav til leveransen og som det ikke er angitt kostnadsposter for, skal dette angis i denne posten. Ytelsen må spesifiseres. Akkumulert 56 Automatisering:

23 Side 23 D PRØVEDRIFT Prøvedrift utføres i hht. Kap 1-6. Prøvedriftsperiode er 6 mnd. med følgende frekvens for faste besøk utover eventuelle nødvendige besøk ved feil: - 1. og 2. måned - 4 besøk pr. mnd og 4. måned - 2 besøk pr. mnd og 6. måned - 1 besøk pr. mnd. - Testprotokoll etter 3 mnd. - Testprotokoll etter 6 mnd. - Termofotografering av fordelinger i denne leveranse skal utføres innen 12 mnd. ved antatt toppbelastning Besøkene må koordineres i nødvendig grad mot de nødvendige fagområdene, slik at kontrollene blir utført til samme tid og tverrfaglig. Responstid/utrykningstid i prøveperioden er maks 2 timer fra melding er gitt til entreprenør, til feilsøk/service skal være startet, når meldingen er gitt virkedager mellom kl og Dette gjelder kun ved kritiske alarmer. Prøvedriften skal ha følgende hensikt: Avdekke evnetuelle feil og mangler som kan oppstå ved drift, både fysiske og driftsmessige forhold som f. eks. lekasjer og kapasitetsendringer. Etterkontrollere og justere funksjoner basert på driftserfaring. Gi driftsansvarlige ytterligere kunnskap om anleggene. Rette feil og mangler. Entreprenør skal i utgangspunktet stille med samme person som var ansvarlig i byggetiden (stedlig ingeniør i byggetiden). Ved kritiske alarmer kan en annen person stille hvis ikke oppgitt ansvarlig er til stede. Ved hvert besøk skal alle anlegg og viktige komponenter belastes/kjøres i ulike driftsmodus. Alle krav til funksjon, nøyaktighet, temperaturer og lydnivå m.v. skal sjekkes og dokumenteres. Alle hendelser eller alarmer på anlegget i "siste" periode skal gjennomgås sammen med driftspersonalet og feilretting/justering skal foretas. Denne entreprenør skal utarbeide sjekkliste og plan for prøvedrift og legge den fram for RIE til godkjenning ved igangkjøring av anlegget. Akkumulert 56 Automatisering:

24 Side 24 D KOORDINERING MED BRUKERE Før programering av skjermbilder skal det taes en gjennomgang med driftspersonell og RISD hvor man går gjennom menyer og oppbygningen av de forskjellige skjermbildene. Før anlegget settes i drift skal det gjennomføres en ny gjennomgang før skjermbilder og menyer legges endelig inn i systemet. D ARBEIDSUNDERLAG FOR EL-ENTREPENØR SD-entrepenør skal utarbeide arbeidsunderlag for ELentrepenøren. Dette underlaget skal inngå i FDV. og bestå av: - Trekkelister for kabling og koblingsskjema for komponenter som skal tilkobles SD-anlegget og automatikkanlegg - Topologiskjema over BUS/ SD-anlegg Samlet sum D PROSJEKTERING Her medtaes kostnad for prosjektering og produksjon av skjema for egne arbeider. Dette vedlegges FDV dokumentasjon. Akkumulert 56 Automatisering:

25 Side 25 D OVERLEVERING/ FUNKSJONSKONTROLL 3 uker før overtagelsesforetning skal 1 sett komplett FDV-instruks oversende byggherre, evt. byggherrens representant for gjennomgang/ godkjenning. Totalt skal der leveres 3 sett komplett FDV-innstruks innbundet i ringperm, samt levert elektronisk på minnepenn. Leveranseform i henhold til Bok 0. - FDV-instruks skal min.inneholde: o Generell informasjon om anleggets oppbygging/ topologi o Koblingskjema utarbeidet av SD-leverandør o Datablader som er spesifikk for alt levert utstyr o Lettfattelig brukerveiledning på norsk o Signerte innjusteringsprotokoller for alle automatikk-komponenter, m/ innstilt verdi. o Oversikt over innstilte ur-tider for anlegget o Datapunkt-oversikt over undersentral-program Det skal medtaes 1 dag for overlevering/ kontroll av SD-anlegget i samråd med RISD som følger: - SD-leverandør stiller med personell som har detaljkunnskap om det leverte anlegget. - Byggherre stiller med RISD med automasjon/ prosesskunnskap - RISD funksjonsester SD-anlegget på skjerm som følger: o o o o o o Generell test i hht. gjeldende funksjonskravsbeskrivelse Automatikk-tavler: Visuell kontroll, skjema, kapasitet Romregulering/ Bus-anleg: Stikkprøvekontroll, ved mye feil - fullskalatest Merkostnad for byggherre ved fullskalatest dekkes av SD-leverandør VVS-anlegg: Fullskalatest Elektrotekniske anlegg: Fullskalatest - Dersom feil av vesentlig omfang/ karakter avdekkes kan byggherre nekte å overta anlegget. Entreprenør får da 14 dager på oppretting av feil og kostnad ved ny funksjonstest/ overlevering dekkes av entreprenør. R.S. D IGANGKJØRING Post omfatter igangkjøring av undersentraler og hovedsentral. R.S. Akkumulert 56 Automatisering:

26 Automatisering, generelt Side 26 D ENHETSPRISER Her medtas enhetspris for komponenter som er merket med "A" i funksjonstabeller: Alle priser ekskl.mva. levert på bygget: Utvendig lystransduser LUX Pris pr. stk. kr. Temp./ CO2-romgiver 0-50 C/ ppm Pris pr. stk. kr. 1/2" Radiatorventil rett Pris pr. stk. kr. Termo/ elektrisk aktuator for radiatorventil Pris pr. stk. kr. Termo/ elektrisk aktuator for gulvvarmefordeler Pris pr. stk. kr. Vanntemp.giver m/ 1/2" lomme Pris pr. stk. kr. Energimåler 5 l/s Pris pr. stk. kr. Trykktransmitter absolutt trykk 0-5 bar Pris pr. stk. kr. Utetemp.føler Pris pr. stk. kr. 3-veis shuntventil 1,5 l/s m/ aktuator Pris pr. stk. kr. 3-veis shuntventil 0,25 l/s m/ aktuator Pris pr. stk. kr. Akkumulert 56 Automatisering:

27 Automatisering, generelt Side 27 Pris for prosjektering, programmering og igangsetting av I/O mot undersentral og hovedsentral inkl. undersentralutstyr som følger: Digital inngang: Pris pr. stk. kr. Digital utgang: Pris pr. stk. kr. Analog inngang: Pris pr. stk. kr. Analog utgang: Pris pr. stk. kr. Puls inngang: Pris pr. stk. kr. Punkt via kommunikasjonsgrensesnitt: Pris pr. stk. kr. Generell timepris for tilleggsarbeider: Serviceingeniør: Pris pr. time. kr. Prosjektleder: Pris pr. time kr. Akkumulert 56 Automatisering:

28 D Beskrivelse av byggeobjekt Side 28 D Integrasjon av varmepumpe IK600 Integrasjon av signaler fra varmepumpe via buss, følgende signaler skal minimum medtas: - Drift pr kompressor - Feil pr kompressor - Fellesfeil pr krets - Inn temperatur kondensator - Ut temperatur kondensator - Setpunkt uttemp. kondesator. - Start/stopp D Integrasjon av Ventilasjon Integrasjon av internautomatikk ventilasjonsaggregat ihht til funksjonstabell. D Sentral driftskontroll og automatisering D Kurser for sentral driftskontroll For kursopplegg SD-anlegg se elektrobeskrivelse kap Akkumulert Kap. 56 Automatisering:

29 D Beskrivelse av byggeobjekt Side 29 1 Detaljbeskrivelse D Sentralutstyr for sentral driftskontroll GENERELLE KRAV All styring, regulering og overvåkning skal tilknyttes autonome undersentraler som igjen er tilknyttet hovedsentral. Backup av undersentral-program og innstillinger skal ligge lagret i hovedsentral, slik at ved bytte av undersentral skal programmering og innstillinger kunne lastes over fra hovedsentral. KOMMUNIKASJON All lokal kommunikasjon med anlegget skal i utgangspunktet foregå fra hovedsentral eller med operatørtablå (fastmontert i tavlefront)/bærbar PC. Undersentraler skal ha lett tilgjengelig kommunikasjonsport for betjeningsterminal/bærbar PC. Undersentraler skal kommunisere seg imellom. Det legges vekt på at kommunikasjonen mellom undersentral og hovedsentral er hendelsesbasert, og ikke polling. Dvs. at ikke all informasjon oversendes til hovedsentral, kun informasjon som er endret etter siste overføring. FEIL OG FEILMELDINGER Ved feil i hovedsentral skal undersentral lagre telleverdier og overføre disse til hovedsentralen når denne kommer i drift. Videre skal alle programmerte børverdier beholdes i undersentral. Undersentralene skal være selvovervåkende og gi melding til hovedsentralen ved feil i undersentralen eller i forbindelse med utstyr tilkoblet undersentralen. Det er ønskelig at feilmelding(er) angir plassering av defekt kort i undersentralen. Undersentaler skal beholde all informasjon ved spenningsbortfall og komunikasjonsbrudd mellom hovedsentral og undersentraler. Dersom kontakten med hovedsentralen brytes, skal undersentral ha et bufferminne for informasjon på min 50% av alle alarmer i 30 døgn. Undersentralen skal kunne varsle om deksel/dør er påmontert eller demontert, samt når kort/moduler blir forandret. TVANGSKJØRING Dersom lokal bryter settes i en av lokalstillingene skal dette varsles i hovedsentral. Utganger som er overstyrt lokalt skal være tydelig markert i de aktuelle systembildene. Når lokal bryter settes tilbake fra lokalstillingene og tilbake til auto, skal det styrte punktet innta verdi ihht programoppsett i hovedsentral og/eller undersentral. Det skal være mulig å tvangskjøre AO og DO direkte fra utgangsmoduler. INN- OG UTGANGER Analoge utganger og innganger skal ha galvanisk skille dersom tilkoblet utstyret har separat strømforsyning utenom undersentral.

30 D Beskrivelse av byggeobjekt Side 30 1 Detaljbeskrivelse Undersentral skal ha potensialfrie releutganger (ut fra US) som minimum skal kunne belastes med 230 V AC, 3 A ohmsk eller 1 A induktiv last. For analoge innganger skal signalene kunne lineariseres og målenøyaktighet skal være uavhengig av kabellengder. D KRAV TIL SD-ANLEGGET WEB-SERVER: Det skal leveres et Web-baser SD-anlegg for styring/ overvåking av de tekniske anlegg. Grensesnittet skal følge anerkjente web-standarder og ikke stille spesielle krav til programvare utover de mest anvendte nettlesere. Dersom det er nødvendig med bruk av nettlesertillegg som eksempelvis "Plugins" skal dette beskrives/angis. Dersom web-serveren leveres som en fullverdig PC/server skal operativsystem og drivere til maskinvare være ferdig installert og klare til tilknytning til eksisterende nettverk. Operativsystem skal være siste gjeldende utgave. Det skal leveres CD/DVD eller annet egnet installasjonsmedium for operativsystem, drivere og leverandørspesifikk programvare. Web-server kan også leveres som en integrert komponent i SD-anlegget (embedded web server). BACKUP / SIKKERHETSKOPI: Det skal foretas sikkerhetskopiering av loggdata og historikk fra systemet. Løsning for sikkerhetskopiering kan være nettverksbasert med lagring på byggherres server, eller basert på eksternt lagringsmedium. Eventuelt eksternt lagringsmedium skal leveres ferdig installert/konfigurert. Ved nettverksbasert sikkerhetskopi skal krav til tilganger i eksisterende nettverk beskrives. Backuprutiner/-skript skal leveres ferdig konfigurert med tilhørende driftsdokumentasjon. Evt. utstyr for backup inngår hovedsentral. KOMMUNIKASJON Hovedsentral skal kunne kommunisere med kjente kommunikasjons standarder som: Modbus IP og RTU/ASCII, KNX/EIB, LON-Works, M-BUS, OPC, BACnet (MSTP/IP), Sedona.

31 Sentral driftskontroll og automatisering Side 31 D KRAV TIL UNDEENTRALER FOR AUTOMATISERING 1. Undersentral skal ha egen sentralenhet som er bindeleddet mellom hovedsentral og undersentralens tilknyttede punkter. Om det leveres I/O hvor all logikk legges i sentralenheter for SDanlegget (Web-server) skal anleggets topology bygges slik at anlegget kan betraktes som desentralisert. 2. All styring, regulering og overvåkning skal tilknyttes autonome undersentraler (DDC/PLS) som igjen er tilknyttet/klargjort for tilknytning til hovedsentral. 3. Alle autonome undersentraler (DDC/PLS) skal være klargjort for minimum 20% utvidelse. 4. Undersentral for VVS-anlegg skal kunne betjenes lokalt. Dette kan utføres via fastmontert, brukervenlig betjeningsdisplay, evt. touch-skjerm innfelt i tavlefront. 5. Undersentralene skal være selvovervåkende og gi melding til hovedsentralen ved feil i undersentralen eller i forbindelse med utstyr tilkoblet undersentralen. Det er ønskelig at feilmelding(er) angir plassering av defekt kort i undersentralen. 6. Dersom lokal bryter settes i "Manuell" skal dette varsles i hovedsentral. Utganger som er overstyrt lokalt eller via SDanlegget, skal være tydelig markert i de aktuelle systembildene. 7. Undersentraler skal kunne utføre alle klimareguleringsfunksjoner samt logiske styringer for de beskrevne anleggene. 8. Undersentraler skal inneholde standard regulatorblokker med P- bånd, I- og D-tid, slik at kun parametre må defineres. Alle parametrer i regulering skal kunne endres fra arbeidsstasjon. Antall reguleringsblokker oppgis. 9. Undersentaler skal beholde all informasjon ved spenningsbortfall og komunikasjonsbrudd mellom hovedsentral og undersentraler. Dersom kontakten med hovedsentralen brytes, skal undersentral ha et bufferminne for informasjon på min 50% av alle alarmer i 30 døgn. 10. Undersentralen skal kunne varsle om deksel/dør er påmontert eller demontert, samt når kort/moduler blir forandret. 11. Det legges vekt på at kommunikasjonen mellom undersentral og hovedsentral er hendelsesbasert, og ikke polling. Dvs. at ikke all informasjon oversendes til hovedsentral, kun informasjon som er endret etter siste overføring. Akkumulert 56 Automatisering:

32 Sentral driftskontroll og automatisering Side Backup av undersentral-program og instillinger skal ligge lagret i hovedsentral, slik at ved bytte av undersentral skal programmering og instillinger kunne lastes over fra hovedsentral. 13. Ved feil i hovedsentral skal undersentral lagre telleverdier og overføre disse til hovedsentralen når denne kommer i drift. Videre skal alle programmerte børverdier beholdes i undersentral. 14. Undersentraler skal ha lett tilgjengelig kommunikasjonsport for betjeningsterminal/bærbar PC. Undersentralene skal også ha seriellport for BUS-kommunikasjon. 15. Det skal finnes mulighet for digitale utganger med signal av typen "varig kontakt" og "pulskontakt". Pulskontakt skal kunne benyttes for belastninger som skal styres av oppstartsprogram etter spenningsbortfall. 16. Alle digitale inn- og utganger skal ha lysdioder for indikering av signal. 17. Digitale utganger skal videre ha mulighet for manuell styring ved eventuelle feil i undersentral, enten ved brytere på undersentral/utgangskort eller bryter i tavlefront. Analoge utganger og innganger skal ha galvanisk skille dersom tilkoblet utstyret har separat strømforsyning utenom undersentral. 18. Dersom lokal vender veksles fra auto (fjernstilling) til en av lokalstillingene og tilbake til auto, skal det styrte punktet innta verdi ihht programoppsett i hovedsentral og/eller undersentral. 19. Undersentral skal ha potensialfrie pulssignaler (ut fra US) som minimum skal kunne belastes med 230 V AC, 3 A ohmsk eller 1 A induktiv last. 20. For analoge innganger skal signalene kunne lineariseres og målenøyaktighet skal være uavhengig av kabellengder. 21. Følgende opplysninger om undersentraler skal,som et minimum, oppgis sammen med tilbudet: Fabrikat/typebetegnelse Maks avstand (kabellengde) fra hovedsentral til undersentral Fast antall I/O eller modulært oppbygd antall I/O pr.undersentral Maksimalt antall I/O pr. undersentral Antall ulike moduler pr. undersentral Begrensning i antall analoge innganger pr. undersentral Samplingstid, dvs. tidsrom mellom hver scanning av innganger Maksimale avstander til perferiutstyr uten bruk av kortholdsmodem / repeatere eller andre signalforsterkende Akkumulert 56 Automatisering:

33 Sentral driftskontroll og automatisering Side 33 ledd. Leveres undersentral i separat kapsling eller for montasje i skap/tavle Maks avstand mellom undersentral og distribuert I/O 22. Åpenhet mot undersentraler fra andre leverandører, evt. SDanlegg (PC) fra andre leverandører, skal oppgis (OPC, LON, KNX/EIB, Andre mer bransjerelaterte protokoller så som Profibus, BACnet, ArcNet, ModBus etc, leverandørspesifikke / egne protokoller.): 23. Det skal benyttes plugg tilkobling av busskabel i alle undersentraler. Sd-leverandør som benytter annen type tilkobling i undersentraler, skal opplyse om dette i tillbud. GENERELLE KRAV FORDELINGSTAVLER Henvisninger - NEK-EN NEK-EN , Lavspennings koblings- og kontrollanlegg - EØS-direktivet for CE-merket produkt - Forskrift om maskiner og forskift om elektrisk utstyr. Tegninger: Se tegningsliste Orientering/Tekniske bestemmelser Automatikkfordelinger plasseres i tekniske rom og har systemkode "=434" på plantegninger. Fordelingene skal leveres som moduloppbygde stålplatekapslede apparatskap, brennlakkert lys grå, med sokkel og kabelfelt mellom sikringsfeltene. Fordelingen skal tilfredsstille norm for tavler NEK EN , Form 2b. Spenningssystem: 400V TN-S Bredde/antall skap etter behov. Det skal avsettes reserveplass for 30% utvidelse. Tilsvarende gjelder for elektrisk dimensjonering av hovedbryter. Det medtas ca. 10% automatsikringer som reservekapasitet. Entreprenøren skal selv kontrollere alle bygningsmessige mål og transportveier til montasjestedet. Montasje og tilkobling av inn- og utgående kabler er anngitt under 43.4 Elkraftfordeling til drifttekniske installasjoner. Fordelingene skal ha nødvendige gjennomføringer (PG-nipler) for alle kurser. I tillegg skal det være avsatt nipler for å dekke fordelingens reservekapasitet. Alle automatikktavler skal ha: I tavlefront: Skiltmerking med elkraft fordelingsnr. og merking av at man benytter et 230V-system(samt merking av undersentralnr. med kort ledetekst i tavlen). I tavlefront: Bryter/vender for funksjonene AV/PÅ/AUTO, Akkumulert 56 Automatisering:

34 Sentral driftskontroll og automatisering Side 34 for å muliggjøre enkel manuell kjøring/overstyring. Blindskjema innstøpet i plast/innrammes og plasseret i lomme på tavlens innside. Blindskjema skal påføres riktig merking av systemkomponenter. Fortegnelse over kurser, kontaktorer, releer og brytere samt enlinjeskjema. Undersentraler skal gi klare tekstmeldinger i display for angivelse av drift/feil på pumper, vifter o.l.. Ved oppbygging av fordelingene skal det legges stor vekt på servicevennlighet mhp. tilkomst, kontroll, feilsøking, feilretting og utskifting av komponenter etc. Alle komponenter i fordelingen skal være montert på apparatskinne/montasjeplate e.l. og være i berøringssikker utførelse IP20. Dersom det benyttes mer enn et skap skal det være galvanisert stål skilleplate (skotting) mellom skapene. Alle frontpaneler skal være hengslet og skal ha faste vridere eller annen åpningsmekanisme som enkelt kan betjenes uten bruk av verktøy. Alle fordelingene utstyres med sylinderlås. Alle stigeledninger skal tilkobles direkte til effektbrytere i fordelingene. Effektbrytere må tilpasses stigekabler og eventuelt levers med tilkoblingsstykke. For evt. styrekabler skal det medtas nødvendige rekkeklemmer. For evt. styreledninger skal det medtas nødvendige rekkeklemmer. Alle interne forbindelser mellom de enkelte seksjoner i hver fordeling skal være inkludert i tilbudet, og føres i ledningskanaler med god kjøling. Fyllfaktor for ledningskanaler: Maks. 0,8. Ved valg av vern må det tas hensyn til de kortslutningseffekter som kan oppstå. Det skal benyttes utstyr hvor selektivitet kan dokumenteres. Dokumentasjon over anleggets selektivitet skal framvises før produksjon, og vedlegges FDV-dokumentasjonen. Fordelingen skal ha mest mulig symetrisk lastfordeling på alle faser. Effektbrytere skal leveres med innstillbare eletroniske vern for alle avganger. Overstrømsvern min. I = (0,7-1,0) x IN og justerbar kortslutningsutløsning. Effektbrytere skal være berøringssikker IP20 og ha hjelpekontaktblokk 1s + 1ø. Disse skal legges ut på egne merkede rekkeklemmer for å kunne kobles opp mot SD-anlegg (sentralt driftskontrollanlegg). Styrerelèer, styrekontaktorer og kontaktorer for mindre laster opp tom. 10A skal være robust, pluggbar industritype med sokkeltilkobling, prøveknapp og signallampe. For alle rekkeklemmer gjelder at det kun skal være en leder i hver klemme. Parallellkoblinger av flere ledere utføres med lasker på rekkeklemmene. Flertrådet ledere opp t.o.m. 2,5 mm² skal påsettes hylser/niter. Akkumulert 56 Automatisering:

35 Sentral driftskontroll og automatisering Side 35 Jordskinner og -ledninger skal i hele lengden være merket gul/grønn. Skinner kan merkes med lakkering evt. krympeplast. Entreprenør skal før produksjon utarbeide arrangementstegninger som viser oppbygging av fordelingen, og forelegge denne for tiltakshaver og rådgivende ingeniør (RIE) for godkjenning. Nettanalysator. Alle automatikkfordelinger skal ha nettanalysator. Denne skal være av typen trefase multiinstrument med energianalysator og skal kunne knyttes opp mot sentralt driftskontroll anlegg. Multiinstrumentet skal kunne måle spenning og strøm i alle faser inkl. N, samt effekt, effektfaktor, THD og enkelte harmoniske av strøm og spenning, energi (kwh), max./min. strøm og spenning, etc. Instrumenter skal baseres på "True RMS" strøm- og spenningsmåling. Nettanalysatoren skal leveres for busskommunikasjon med overliggende SD anlegg. Display skal ha bakgrunnsbelysning. I byggets hovedfordeling avsettes det plass for montering av nettanalysator. Svak- og sterkstrømsfordeling skal deles i separate felt. Her benyttes da separate kabelfelt mellom skapene for ekstern kabling. Utstyr i fordelingene skal være av anerkjent fabrikat og entreprenøren må i tilbudsbrevet kunne dokumentere lagerhold av reserve-deler. Som sikringer skal benyttes 2, 3 og 4 polt sokkelautomater opp til og med 32A. Over 32A skal det benyttes effektbrytere i justerbar utførelse. Alle utgående kurser opp til 16 mm² skal være ført fram til merkede rekkeklemmer. Det skal medtas rekkeklemmer for alle ledere som er medtatt på skjema. I automatikkentreprisen skal det inngå komplett opptegning av styrestrømsskjema for alle underfordelinger han står som leverandør av. Skjema skal utarbeides på DAK i DWG/DXF-format og vedlegges FDV-dokumentasjon. Entreprenøren er selv ansvarlig for innhenting av nødvendige motordata for utstyr levert av annen entreprenør, og koordinere disse med hensyn til endelig valg av motorvern, sikringsstørrelser og kabeltverrsnitt. Fargemerking skal være i hht. ISO-standard. Merking av komponenter inne i tavle i hht. prosjektets merkeanvisning, IEC Alle komponenter skal være tydelig merket med holdbare merker både på komponent og på sokkel. Det monteres merkeskinne hvis det ikke er egnet plass på komponenten. Overspenningsavleder Det skal monteres overspenningsvern mellom fase-fase, fase-jord i fordelingene. Avlederne skal utføres med indikator som viser om avlederen er defekt eller intakt og med signal til SD anlegg dersom den er defekt. Overspenningsavledere skal tilfredstille kravene gitt i IEC klasse 2 For alle motorer/utstyr med service-/sikkerhetsbryter over 5,5 kw Akkumulert 56 Automatisering:

36 Sentral driftskontroll og automatisering Side 36 skal det medtas rekkeklemmer og inngang for potensialfritt signal for tilbakemelding til styresystemet. Undersentral/regulator monteres fortrinnsvis i tavlefront. Varmeutviklingen i fordelingen skal vurderes. Hvis det er fare for at temperaturen i fordelingen(e) overstiger 27 o C skal fordelingen(e) utstyres med vifte og filter for å oppnå nødvendig kjøling. Nødvendig vifte om filter skal være med i tavlereveransen. Komponenter skal ikke monteres lavere enn 30 cm fra gulv. Komponenter som skal betjenes/avleses, skal ikke monteres lavere enn 130 cm. fra gulv. Alle motorer over 5 kw sikres med motorfullvern og/eller termistor i viklingene. Tilhørende relè monteres i tavle (underfordeling). Sikringsautomater skal ha hjelpekontakt (signalkontakt) for utløst vern for tilkobling til SD-anlegg. Strømløpsskjema tegnes av automatikkentreprenør på grunnlag av automatikkbeskrivelse. Sterkstrømsskjema tegnes inn i samme system som svakstrømskjema. Kabelnr. skal påføres i entreprenørens tegninger. Arrangement (Lay-out) og strømløpsskjema skal sendes RIE for godkjenning i god tid før fordelingene settes i produksjon. Akkumulert 56 Automatisering: