FAGRAPPORT FROGNER KRYSSINGSPOR GEOTEKNIKK

Transkript

1 FAGRAPPORT FROGNER KRYSSINGSPOR GEOTEKNIKK 01A Revidert utgave MSA/SHO HAS LWP /CHE 00A Første utgave MSA XXX LWP Rev. Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. Av HOVEDBANEN (LILLESTRØM EIDSVOLL) FROGNER KRYSSINGSSPOR Prosjekt: Frogner Kryssingsspor Parsell: Frogner Ant. sider Fritekst 1d Detaljplan 25 Produsent Prod. dok. nr. Erstatning for Erstattet av Dokument nr. Fritekst 2d Fritekst 3d Atkins Danmark A/S URH-40-V Dokument nr. Rev. 01A Rev.

2 Fagrapport -Geoteknikk Side: 2 av INNLEDNING OPPDRAG ORIENTERING GJENNOMGANG AV TILGJENGELIG INFORMASJON OVERSIKTLIG BESKRIVELSE AV GEOLOGISKE FORHOLD TOPOGRAFI OG GEOLOGI GENERELLE STABILITETSFORHOLD OG FOREKOMST AV KVIKKLEIRE GRUNNUNDERSØKELSER INNLEDNING RESULTATER FRA BORINGER RESULTATER FRA GRUNNVANNSMÅLINGER RESULTATER FRA LABORATORIEUNDERSØKELSER STABILITETSBEREGNINGER GENERELT RESULTATER FRA BEREGNINGER Resultater fra snitt 1 (sørlig sone) Resultater fra snitt 2 (sørlig sone) Resultater fra snitt 3 (midtre sone) Resultater fra snitt 4 (nordlig sone) KONKLUSJON MIDTRE OG NORDLIG SONE SØRLIG SONE VEDLEGG 1 - RESULTATER FRA BEREGNINGER SNITT VEDLEGG 2 - RESULTATER FRA BEREGNINGER SNITT VEDLEGG 3 - RESULTATER FRA BEREGNINGER SNITT VEDLEGG 4 - RESULTATER FRA BEREGNINGER SNITT

3 Fagrapport -Geoteknikk Side: 3 av 25 LISTE OVER ILLUSTRASJONER Figur 1: Oversiktskart over prosjektområdet... 5 Figur 2 Tidligere faregradsevaluering og tidligere skred/ras (skrednett.no)... 7 Figur 3: Oversiktskart over påvist forekomst og trolig forekomst av kvikkleire. Kartet baseres på gjennomførte borrhullsundersøkelser hvorfor utstrekningen av sprøbruddmaterialer er usikker og kan derfor finnes andre steder Figur 4: Oversiktskart over stabilitetsberegninger... 14

4 Fagrapport -Geoteknikk Side: 4 av INNLEDNING 1.1 Oppdrag Foreliggende rapport inneholder resultater fra de grunnundersøkelser, stabilitetsberegninger og stabilitetsvurderinger som Atkins DK har gjennomført i prosjektet Frogner kryssingsspor på oppdrag av Jernbaneverket. Atkins har gjennom Multiconsult AS i perioden april til juli 2011 utført geotekniske grunnundersøkelser langs med jernbanelinjen. Jernbanelinjen gjennom Frogner vil være gjenstand for endringer både med hensyn til skjæringer og fyllinger. På visse steder, blant annet ved planlagt stasjonsområde, vil også nærliggende terreng forandres topografisk. De geotekniske forhold som er undersøkt innenfor prosjektet vil bli brukt som grunnlagsmateriale for utforming og design av konstruksjoner, skjæringer, fyllinger med mere. Spørsmål som er reist av Sørum kommune i en melding sendt til Asplan Viak AS, datert 21. juli 2011 og relatert til utbygging på kvikkleireområder, vil oversiktlig bli behandlet i foreliggende rapport. Det presiseres at rapporten ikke dekker vurdering av jordskredsfaren i hele Frognerområdet. En mer detaljert undersøkelse med et større undersøkelseområde anbefales for å oppnå tilstrekkelige resultater iht. Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) retningslinjer. 1.2 Orientering Prosjektområdet starter ved Frogner stasjon, og fortsetter sørover til søndre Frogner, med nordre utstrekning til østre Melvoll kryss ved Haldenvegen Rv171. For prosjektets formål er området inndelt i tre soner: Den sørlige sonen, midtsonen og den nordlige sonen, se Figur 1 nedenfor. Den sørlige sonen består av bygningsmessige arbeider som å anlegge en vei under Børke Bru for de lokale jordbrukerne, og å undersøke oppførselen til jernbanevollen med referanse til de eksisterende grunnforhold. Midtsonen består av konstruksjons- og fundamenteringsarbeider for ny jernbanebro over Frognerveien. Det konseptuelle designet av pelefundamentet sammen med den konstruksjonsmessige delen av broen vil bli dekket og drøftet på et senere stadium i en annen rapport. Den nordlige sonen består av konstruksjonsmessige arbeider sammen med planer for et parkeringsområde rett nord for jernbanen og sør for Rv171. De konstruksjonsmessige arbeidene omfatter bygging av en G/S bro over det eksisterende jernbanesporet og ny plattform i forbindelse med nytt stasjonsområdet.

5 Fagrapport -Geoteknikk Side: 5 av 25 Nordlig sone Melvoll, ved Rv171 Midtre sone Eks. Frogner stasjonsområde Sørlig sone Sondre Frogner og Børke bru Figur 1: Oversiktskart over prosjektområdet 1.3 Gjennomgang av tilgjengelig informasjon I løpet av den første fasen av prosjektet gjennomgikk Atkins DK dokumenter levert fra Jernbaneverket, med relevanse til Frogner-prosjektområdet. Hovedmålet med denne dokumentgjennomgangen var å innhente historisk informasjon før starten av de geotekniske undersøkelsene på stedet. De gjennomgåtte dokumentene inneholdt registrerte tegninger, fyllings/vollprofiler, gamle konturkart, og stabilitetsrapporter. Av særskilt interesse og nytte i denne undersøkelsen er følgende rapporter og geotekniske dokumenter: NVE Region Øst «Risiko for kvikkleireskred, Sørum Kommune», rapport nummer «Stabilitetsvurdering» fra NGI, 2009; Norges Geotekniske Institutt, NGI «Nordre Frogner Sørum, Grunnundersøkelser - Datarapport», ref.nr , datert ;

6 Fagrapport -Geoteknikk Side: 6 av 25 Norges Geotekniske Institutt, NGI «Teknisk Notat Vurdering av rasfare og tiltak for å stanse videre utrasing», ref.nr , datert ; Statens vegvesen, Geoteknikk «Frogner stasjon-innfartsparkering», Geoteknisk rapport, Nr , 2010; SCC Bruer AS «Situasjonsplan med boringer»-tegninger nummer og , 1996; GeoSem, rapport over «Hovedbanen ved Frogner undergang ved Jernbanebru over Leira- Vingeboring ved nordre brukar», 2007; Norges Statsbaner, brevet med ref.nr:5907/55 B/WK «Endret reguleringsplan for Frogner, Sørum Kommune», 1970; Norges Statsbaner, brevet med ref.nr:7707/30,6 B/HHK «Grunnundersøkelser for prosjektert anlegging av RV 170 ved Frogner, Akershus Fylke, NSB Oslo-Eidsvoll Km 30,63», 1970; Norges Statsbaner, brevet med ref.nr:5607/11 B/ H. N «Planering hos H.Brændjord, Frogner», 1973; Norges Statsbaner, brevet med ref.nr:85/1973 B/HN «Vedrörende tungtransport fra Frogner stasjon» 1973; Statens Vegvesen, Veglaboratoriet, Oppdrag C-414, Rapport nr: GK «RV.170 V/Frogner, Trafotransport», 1973; SCC Bruer AS, Datarapport, Grunnundersøkelser, Frogner stasjon, Sørum Kommune- Rapport Nr , 1996, utarbeidet av NVK Terraplan AS; Rapport «Setning i banelegemet på Frogner stasjon, Hovedbanen», utarbeidet av A.Rosenlund, 1930; Golder Associates AS, «Stabilitetsvurdering, Frogner Kirkegård, Frogner i Sørum, Akershus», rapport nr: , Disse rapportene omfattet boreplaner, borelogger og resultater fra laboratorietester. Informasjon i disse rapportene er evaluert og brukt som supplement til resultatene i fra de undersøkelsene som er utført i april-juli 2011 av Atkins DK. 2. OVERSIKTLIG BESKRIVELSE AV GEOLOGISKE FORHOLD 2.1 Topografi og geologi Jernbanen gjennom Frogner går på marine avsetninger fra perioden i slutten av siste istid. På grunn av landhevingen har løsmassene delvis erodert og rast bort som har skapt et typiskt ravinelandskap som i Frogner. Lengs jernbanestrekningen finnes også løsmasserygger, f.eks. ved søndre Frogner øst for jernbanen og i nordre Frogner ved Lerkeveien nord for jernbanen. De marine løsmasseavsetningene består til største del av leire og silt men kan også inneholde sand og evt. gruspartikler. På grunn av utvasking av salter gjennom grunnvannstrømning er leiren og silten stedvis ofte kvikke, dvs. at jorden blir flytende i omrørt tilstand. Skred i kvikkleireområder kan få stor utsrekning på grunn av såkalte progressive skred. Detaljerte jordforhold beskrives nærmere der det er nødvendig under kapitel 4. I den sørlige sonen går den eksisterende jernbanevollen fra et nivå omtrent med kote +115 m over havnivå (moh) til nivå omtrent +120 moh ved eksisterende Frogner stasjonsområde. Her går

7 Fagrapport -Geoteknikk Side: 7 av 25 jernbanen på et høyere nivå enn omkringliggende terreng. Delvis finnes bratte skråninger ned til bebygt område i sentrale Frogner. Lengre østover, ved Frogner kirkegård, ligger terrenger på nivå med kote ca moh. I nærheten av elven Leira, vest for jernbanen, ligger terrenget på ca +104 moh. Omtrent fra bru over Frogneveien og nordover går jernbanen i en skjæring med løsmasserygger på begge sider av jernbanen. Jernbanen har nivå fra ca +125 til ca +133 moh, mens terrenget har nivå opp til om lag +140 moh nord for jernbanen og ca +135 moh sør for jernbanen. Opprinnelig terrengnivå er antatt til kote ca +147 moh utfra eksisterende topografiske forhold og informasjon i tidligere rapporter. 2.2 Generelle stabilitetsforhold og forekomst av kvikkleire Frognerområdet og jernbanetraseen går innenfor et område som er kartlagt med faregrad lav med hensyn til kvikkleireskred, se Figur 3 nedenfor. I en mindre del i nordlig sone er området kartlagt med middels faregrav. En tidligere stabilitetsvurdering gjennomført av Norges Geotekniske Institutt (NGI), rapport nr , viser lav sikkerhet mot skred over området. Et kvikkleireskred skjedde under høsten år 2000 i nærheten av jernbanen i den sørlige sonen. Etter skredet ble lokale sikringstiltak gjennomført for å forhindre videre skredutvikling. Samme år skjedde også et mindre ras / utglidning ved Lerkeveien ved Melvoll i midtre/nordlig sone. Mindre utglidning/ras år 2000 ved Lerkeveien Prosjektområde Mindre kvikkleireskred år 2000 Figur 2 Tidligere faregradsevaluering og tidligere skred/ras (skrednett.no)

8 Fagrapport -Geoteknikk Side: 8 av 25 På flere steder innenfor Frogner, også i nærheten av jernbanen, er det påvist forekomster av kvikkleire. Figur 4 viser en sammenstilling over hvor det gjennom prøvetaking er påvist forekomst av kvikkleire eller andre løsmassematerialer med sprøbruddegenskaper. Figuren viser også hvor det utfra sonderingsanalyser trolig finnes kvikkleire/sprøbruddmateriale. Kartleggingen er basert på geotekniske sonderinger, prøvetakinger og in-situ vingeboring og følger de rekommandasjoner som er gitt i Norges Geotekniske Forenings (NGF) melding nr. 7 Dreietrykksondering. Forekomst Trolig forekomst Figur 3: Oversiktskart over påvist forekomst og trolig forekomst av kvikkleire. Kartet baseres på gjennomførte borrhullsundersøkelser hvorfor utstrekningen av sprøbruddmaterialer er usikker og kan derfor finnes andre steder. 3. GRUNNUNDERSØKELSER 3.1 Innledning Hoveddelen av de geotekniske undersøkelsene ble foretatt i perioden april 2011 til juli Boreentreprenør med ansvar for grunnundersøkelsene og laboratorietestingen var Multiconsult AS på oppdrag av Atkins DK. Borpunktene er satt ut og målt inn av Scan Survey AS.

9 Fagrapport -Geoteknikk Side: 9 av 25 Det ble foretatt 18 stk. boringer lengs jernbanelinjen. Planlagte boringer inntil eller på jernbanesporet numrert BH03, BH05, BH07, BH09, BH15, BH17, BH18 og BH21 ble ikke gjennomførte pga. at full stenging av jernbanetrafikk ikke var mulig. Opprinnelig var 26 stk. boringer planlagt. Følgende undersøkelser ble foretatt: 13 stk. dreietrykksonderinger; 11 stk. CPTU-sonderinger; 5 stk. totalsonderinger; 7 stk. vingeboringer; 8 stk. prøveserier med laboratorieanalyser. 3.2 Resultater fra boringer En sammenstilling av de gjennomførte boringene vises i tabellen nedenfor. En fullstendig presentasjon av boringene er gitt i en to-delt rapport Frogner stasjon Grunnundersøkelser, Datarapport, ref.nr /2, opprettet av Multiconsult AS, datert / Veiledende beskrivelse av jordlag er vist i tabellen nedenfor. Disse er basert på boreloggene fra de geotekniske undersøkelsene datert april til juli Dybde til fjell ble ikke undersøkt. Borehull Dybde [m] Jordlag Lokalitet (figur 1) BH01 (Tot, CPTU) SAND og LEIRE GRUS og LEIRE Fast materie. LEIRE med grus BH02 (Drt) LEIRE, sandrik og myk LEIRE med grus BH04 (Drt) JORD, SAND og LEIRE SAND LEIRE BH06 (Drt, prøve) Toppjord, SLAM og SAND LEIRE, slamrik LEIRE, fast LEIRE, myk LEIRE, myk (mulig «kvikkleire») LEIRE, myk LEIRE Tom sylinder SØRLIG SONE BH08 (Drt) Toppjord, LEIRE, sandrik SLAM LEIRE, slamrik BH10 (Drt) JORD, SAND, LEIRE

10 Fagrapport -Geoteknikk Side: 10 av LEIRE (mulig slamrik) BH11 (Drt, CPTU, prøve, Vb) Toppjord, slamrik LEIRE LEIRE BH12 (Tot, CPTU) Fyllmasse, SAND, GRUS LEIRE, sandrik LEIRE, fast BH13 (Tot, CPTU, prøve, Vb) Asfalt, steiner og fyllmasse SAND, SLAM og LEIRE LEIRE, (gradvis fastere i dybden), slamrik mellom 4-12,80 m BH14 (Drt) Toppjord og SAND LEIRE MIDTRE SONE BH16 (Drt, CPTU, prøve, Vb) BH19 (Drt, CPTU, prøve, Vb) Toppjord og SAND LEIRE, slamrik LEIRE, myk LEIRE, myk 9, LEIRE (mulig «kvikkleire») LEIRE (mulig «kvikkleire») LEIRE (mulig «kvikkleire») LEIRE (mulig «kvikkleire») LEIRE, slamrik (mulig «kvikkleire») Toppjord og SAND LEIRE, myk og SAND SAND SAND LEIRE, fast LEIRE LEIRE, myk LEIRE (mulig «kvikkleire») MIDTRE SONE BH20 (Drt) LEIRE, myk og SLAM LEIRE BH22 (Drt, CPTU, prøve, Vb) Toppjord og tørr størknet jord SAND og SLAM LEIRE, fast SLAM, LEIRE LEIRE LEIRE LEIRE LEIRE

11 Fagrapport -Geoteknikk Side: 11 av LEIRE BH23 (Drt, CPTU) Jord LEIRE, sandrik LEIRE, formbar og noe fast BH24 (Tot, CPTU, prøve, Vb) Toppjord SLAM, myk LEIRE LEIRE LEIRE LEIRE, myk LEIRE, myk LEIRE, myk NORDLIG SONE BH25 (Tot, CPTU, prøve, Vb) Toppjord og tørr størknet jord LEIRE, myk masse LEIRE LEIRE, litt myk LEIRE, litt myk LEIRE, litt myk LEIRE, mulig «kvikkleire» LEIRE, mulig «kvikkleire» LEIRE, mulig «kvikkleire»? NORDLIG SONE BH26 (Drt, CPTU) Toppjord, SAND og LEIRE LEIRE 3.3 Resultater fra grunnvannsmålinger Grunnvannsforholdene er undersøkt gjennom installasjon av 5 stk. piezometre, alle installert på ca 5,3 m dybde under terrengnivå, dvs. til største del i sand, slam eller leire. Vannstanden er oppmålt under april eller juni måned, se tabell nedenfor. Det er antatt at den oppmålte vannstanden tilsvarer grunnvannstanden. Hvordan grunnvannstanden varierer årlig med nedbør og avrinning er uklart. Borehull Dybde til vannstand under bakkenivå [m] BH01 2,72 BH12 2,0 BH13 0,55 BH22 2,17 BH25 2,37 Vannstand målt, dato Resultater fra laboratorieundersøkelser Det ble tatt opp 8 stk. uomrørte prøveserier av leire med 54 mm stempelprøvetaker. Det ble deretter foretatt 28 stk. rutineanalyser på jordprøver i laboratorium som inkluderer jordart, vanninnhold,

12 Fagrapport -Geoteknikk Side: 12 av 25 tyngdetetthet og skjærfasthet i uomrørt og omrørt tilstand. Dertil ble det gjennomført 5 stk. ødometerforsøk (type CRS), 17 stk. treaksialforsøk og 8 stk. korngraderingsanalyser. En sammenstilling av rutineanalysene i laboratorium vises i følgende tabell (skjærfasthet oppmålt med konus-, trykk- og treaksialforsøk): Dybde [m] BH Borehull Vanninnhold [%] Ip [%] Tyngdetetthet, γ [kn/m 3 ) Porøsi tet, n [%] Klassifisering av jordtype Oppmålt udrenert skjærfasthet, su [kn/m 2 ] LEIRE, slamrik Middels fast til fast Sensitivitet, St 2-9 Lite til meget sensitiv BH LEIRE, slamrik Fast 2-3 Lite sensitiv BH ; LEIRE, slamrik Middels fast til fast 2-4 Lite sensitiv BH LEIRE, «kvikk» 5-20 Bløt Middels til meget sensitiv BH ; LEIRE, slamrik; LEIRE, «kvikk» Middels fast til fast 3-4 Lite sensitiv BH ; Tørr størknet leire; slamrik; LEIRE, slamrik Middels fast til fast 2-19 Lite til middels sensitiv BH ; LEIRE, slamrik; LEIRE, «kvikk» 3-12; Bløt til middels fast 1-2; Lite til meget sensitiv BH ; LEIRE, slamrik Bløt til middels fast 5-9 Lite sensitiv

13 Fagrapport -Geoteknikk Side: 13 av STABILITETSBEREGNINGER 4.1 Generelt Stabilitetsberegninger er gjennomførte i utvalgte snitt lengs jernbanen gjennom Frogner, se Figur 4. Det presiseres at det er bare den lokale stabiliteten av jernbanen og de direkte nærmeste skråningene som har blitt vurdert. Alle stabilitetsberegninger er gjennomførte ved hjelp av programmet Slope/W som bruker limit equilibrium metoden, dvs. grenselikevektsmetoden og lamellemetoden. Beregningene baseres på Morgenstern-Price metode der sirkulære glideflater er antatte. Alle analyser er utført med udrenert jordoppførsel. Jordartenes styrkeegenskaper er valgt utfra laboratorieundersøkelser og vingeboringer samt utfra empiriske korrelasjoner der den aktive udrenerte skjærfastheten er antatt variere med overkonsolideringsgrad, OCR: 0,32, der = overlagringstrykk (kpa) = forkonsolideringstrykk (kpa), fra ødometerforsøk / opprinnelig terrengnivå (+147 moh) Anisotrope styrkeegenskaper er antatt variere med direkte skjærfasthet 0,7 sua og passiv skjærfasthet 0,4 sua. Alle stabilitetsberegninger baseres på denne såkalte ADP-analyse metoden der aktiv, direkte og passiv skjærfasthet tas i betraktning. Hensyn til tog- eller annen trafikkbelastning har ikke blitt tatt på dette stadiet i utredningen. Krav på sikkerhetsnivå i område med fare for skred i kvikkleire eller sprøbruddmateriale er gitt i NVEs retningslinjer 2:2011 Flom- og skredfare i arealplaner, og veileder Vurdering av områdesstabilitet ved utbygging på kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper. Utbygging av Frogner jernbane bør klassifiseres som tiltakskategori K3. Planområdet ligger innenfor et område som er evaluert med lav faregrad, se Figur 3. Dette innebærer at sikkerhetsnivået mot skred eller ras skal oppfylle et av følgende krav: Absolutt sikkerhetsnivå, materialfaktor/sikkerhetsfaktor (SF) = 1,4, eller Relativ forbedring av sikkerhetsnivå, opp till ca 10 % forbedring ved topografiske endringer. I tillegg kreves at eventuelle sikringstiltak skal utredes for å oppnå tilstrekkelig sikkerhetsnivå. Krav på sikkerhetsnivå iht. Jernbaneverkets regelverk, Teknisk regelverk utgitt , er angitt som et absolutt sikkerhetsnivå med materialfaktor/sikkerhetsfaktor = 1,6 før sprøbruddmateriale og meget alvorlig skadekonsekvensklasse. 4.2 Resultater fra beregninger Figur 5 nedenfor viser beliggenhet av de snitt som er analysert på stabilitet. Vedlegg 1 4 i slutten av rapporten viser beregningsresultatene inkludert parametre og geometri.

14 Fagrapport -Geoteknikk Side: 14 av 25 Snitt 4 Snitt 3 Snitt 2 Snitt 1 Figur 4: Oversiktskart over stabilitetsberegninger Resultater fra snitt 1 (sørlig sone) Snitt 1 er tatt under eksisterende Børke bru, nære landkaret, der det planlegges en enklere vei for jordbruksformål. Veien løper vinkelrett mot jernbanestrekningen og krever en mindre oppfylling, se vedlegg 1. Tidligere gjennomført vingeboring viser at løsmassene her består av leirholdig finsand og silt. Målingene med vingeboren viste på en udrenert skjærfasthet av rundt 20 kpa på 1 m dybde og derunder økende til om lag 100 kpa på 5 m dybde. For stabilitetsberegningene har den direkte skjærfastheten valgts til 25 kpa ned til 5 m, derunder økende til 50 kpa. Det er uklart hvilken vanndybde elven Leira har, men er antatt til å være 3 m. Vannstanden i elven er antatt til kote +104 moh.

15 Fagrapport -Geoteknikk Side: 15 av 25 Resultater fra stabilitetsberegninger: Eksisterende forhold, SF = 1,4 Planlagte forhold, SF = 1,0 Beregningene viser at sikkerhetsnivået for den planlagte vegen er lavt og at sikringstiltak kreves. Hvilken type sikringstilak og hvordan det gjennomføres skal utredes senere i planprosessen Resultater fra snitt 2 (sørlig sone) Eksisterende jernbanevoll ved snitt 2 i den sørlige sonen går over et relativt plant terreng som er en del av et større område med helning mellom løsmasserygg i øst og Leira i vest. NGIs tidligere beregninger over totalstabiliteten fra løsmasseryggen ned til Leira viste på lav sikkerhetsfaktor mot skred, ca 1,1. I foreliggende rapport har derimot bare den lokale stabiliteten ved planlagt oppfylling blitt vurdert. Dette på grunn av grunnundersøkelsenes begrensning til nærområdet. Hvordan planlagte oppfyllinger påvirken totalstabiliten skal undersøkes videre i planprosessen. Boringer og prøvesonderinger ved snitt 2, borhull 11, viser på siltig leire. Boringen ble avsluttet på 15 m dybde uten at faste jordlag ble påtruffet. Den siltige leiren viser lav sensitivitet og direkte skjærfastheter rundt 55 kpa. De aktive treaksialforsøkene og vingeboringen viser noe høyere skjærfastheter. Resultater fra stabilitetsberegninger: Eksisterende forhold, SF = 1,3 Planlagte forhold, SF = 2,3 Beregningsresultatene viser at den lokale stabiliteten økes ved bygging de planlagte oppfyllingene. Hvordan terrenginngrepet påvirken den totale stabiliteten fra løsmasseryggen ned til elven Leira skal senere undersøkes da suplerende undersøkelser har blitt gjennomført Resultater fra snitt 3 (midtre sone) Ved snitt 3 går i dag jernbanelinjen i skjæring mellom to løsmasserygger vest og øst for linjen. Her planeres foruten to jernbanespor også en gangveg øst for jernbanelinjen. Dette innebærer at eksisterende skjæring flyttes inn i eksisterende løsmasserygg. For å klare høydeforskjellene mellom gangveg om nærliggende terreng kreves her en støttemur. Ved snitt 3 har én boring blitt gjennomført som viste at jordlagene består av leire som utfra en prøveserie lengre nord har antatts ha en direkte skjærfasthet på 25 kpa. Resultater fra stabilitetsberegninger: Eksisterende forhold, SF = 1,2 Planlagte forhold, SF = 1,2 Beregningene viser at sikkerhetsnivået for den skjæringen ikke forandres. Det skal videre utredes hvordan den lokale stabiliten skal oppnå krav fra Jernbaneverket men evt. nødvendige sikringstiltak bedømmes bli små.

16 Fagrapport -Geoteknikk Side: 16 av Resultater fra snitt 4 (nordlig sone) Snitt 4 er tatt ved planlagt parkeringsplass i prosjektområdets nordlige sone, i nærheten av Rv171. Jernbanen går her i en skjæring, og direkte nord for parkeringsområdet går Rv171 på bru over jernbanelinjen. Snitt 4 representerer det mest konservative snittet for planlagt parkeringsområde. Grunnforholdene ved snitt 4 består øverst av siltig tørrskorpeleire ned til ca 4 5 m dybde, derunder middels fast til fast siltig leire. Boringer er avsluttet på ca 20 m dybde uten at fjell eller fast mark ble påtruffet. Leirens udrenerte skjærfasthet er undersøkt med konus- og trykkforsøk, vingeboring og treaksialforsøk. Analyse av forsøkene viser på en direkte skjærfasthet på 40 kpa ned til 10 m dybde, derunder økende til ca 45 kpa. En piezometer installert i leiren viser en grunnvannstand ca 2 m under terrenget. Resultater fra stabilitetsberegninger: Eksisterende forhold, SF = 1,2 Planlagte forhold, SF = 1,6 Beregningene viser at sikkerhetsnivået økes ved de planlagte terrenginngrepene. Dette på grunn av minskende helning av eksisterende skråning. Sikringstiltak er derfor ikke nødvendig. 5. KONKLUSJON 5.1 Midtre og nordlig sone Hoveddelen av de planlagte terrenginngrep i nordre og midtre sone, f.eks. parkeringsplass ved Rv171, har en positiv innvirkning på stabilitetsforholdene da terrenget senkes i forhold til eksisterende nivåer. Sikkerhetsnivået for områder rundt jernbanelinjen langs disse sonene vil derfor forbli uforandret eller økes. Det bedømmes mulig at lokale skråninger intill jernbanen, f.eks. skjæringer eller ved bru over Frogneveien, vil kunne sikres med lokale tiltak for å oppnå tilstrekkelig stabilitetskrav. En detaljert studie av dette skal gjennomføres i et senere stadium. Det presiseres at stabilitetsforholdene for veg mellom parkeringsplassområdet og Trondheimsvegen ikke har blitt vurdert. Foreliggende geoteknisk undersøkelse og stabilitetsvurdering over midtre og nordre sone viser derfor att NVEs krav på utbygging i kvikkleireområder kan tilfredsstilles iht. retningslinjene dersom mindre sikringstiltak kan gjennomføres. 5.2 Sørlig sone Stabilitetsvurderingen for den sørlige sonen viser at lokale stabilitetsforhold er gode, bortsett fra planlagt undergang ved Børke bru landkar. Det bedømmes mulig å gjennomføre undergangen ved lokale sikringstiltak eller med ny utformning av de planlagte terrenginngrepene for å tilfredsstille stabilitetskrav iht. NVE og Jernbaneverket.

17 Fagrapport -Geoteknikk Side: 17 av 25 Tidligere stabilitetsvurdering, gjennomført av NGI år 2009, viser at totalstabiliteten over et større området fra høydeområde i øst til elven Leira i vest er forholdsvis lav med en beregnet sikkerhetsfaktor rundt 1,1. Disse beregningene er basert på et meget begrenset grunnlag i form av grunnundersøkelser. Hvordan planlagte oppfyllinger og terrenginngrep innenfor utbygging av Frogner stasjon og kryssingspor påvirker stabiliteten er usikkert, og dette vil bli vurdert i detalje i en videre stabilitetsutredning.

18 Fagrapport -Geoteknikk Side: 18 av 25 VEDLEGG 1 - RESULTATER FRA BEREGNINGER SNITT 1 EKSISTERENDE FORHOLD SF = 1,4

19 Fagrapport -Geoteknikk Side: 19 av 25 PLANLAGTE FORHOLD SF = 1,0

20 Fagrapport -Geoteknikk Side: 20 av 25 VEDLEGG 2 - RESULTATER FRA BEREGNINGER SNITT 2 EKSISTERENDE FORHOLD SF = 1,3

21 Fagrapport -Geoteknikk Side: 21 av 25 PLANLAGTE FORHOLD SF = 2,3

22 Fagrapport -Geoteknikk Side: 22 av 25 VEDLEGG 3 - RESULTATER FRA BEREGNINGER SNITT 3 EKSISTERENDE FORHOLD SF = 1,2

23 Fagrapport -Geoteknikk Side: 23 av 25 PLANLAGTE FORHOLD SF = 1,2

24 Fagrapport -Geoteknikk Side: 24 av 25 VEDLEGG 4 - RESULTATER FRA BEREGNINGER SNITT 4 EKSISTERENDE FORHOLD SF = 1,2

25 Fagrapport -Geoteknikk Side: 25 av 25 PLANLAGTE FORHOLD SF = 1,6