Kravspesifikasjon 5. SD-anlegg

Transkript

1 Prosjekteringsanvisning. SD-anlegg Fylke dato: Filnavn: ver164.doc FEF dato: Korr. dato: th Side: 1 av 24 Kravspesifikasjon 5 SD-anlegg I:\Generelle prosjektdokument\ks\ Kravspesifikasjon \4 HFK-tilpasset - godkjent 1

2 Prosjekteringsanvisninger for fylkeskommunens (FK) er inndelt etter fag tilsv. NS Oversikt over gjeldende prosjekteringsanvisninger: Kravspesifikasjon 0, totalentrepriser Kravspesifikasjon 1, generelle bestemmelser Kravspesifikasjon 2, bygning Kravspesifikasjon 3, VVS- tekniske anlegg Kravspesifikasjon 4, elektrotekniske anlegg Kravspesifikasjon 5, SD anlegg Kravspesifikasjon 6, Avfallshandtering Kravspesifikasjon 7, ID merking Kravspesifikasjon 8, Rent Tørt bygg Kravspesifikasjon 9, IT seksjonens standart leveranser til skoler og nybygg Kravspesifikasjon 10, DAK anvisninger Hordaland Fylkeskommune Det forutsettes at alle som utfører planlegging- og prosjekteringsoppgaver for FK gjør seg kjent med gjeldende anvisninger for det aktuelle prosjekt. 2

3 Innhold: 1.Overordnet orientering for Felles kravspesifikasjon for HFK 1.1 Målgruppen 1.2 Roller 1.3 Fraviksbehandling 2. Bruk av Kravspesifikasjon 5, SD anlegg Automatisering, generelt: ITB koordinator 5. Krav til automatikkomponenter: 6. Leveringsomfang Elektroentreprenør: 7. Leveringsomfang Ventilasjonsentreprenør: 8. Leveringsomfang Rørentreprenør: 9. Leveringsomfang SD leverandør: 10. Funksjonstabell for romstyring: 11. Merking: 562 Sentral driftskontroll og automatisering: 12. Hovedsentral: 13. Undersentraler: Buss system: 565 FDV/ Opplæring/ Funksjonskontroll overlevering: 15. FDV instruks: 16. Opplæring: 17. Funksjonskontroll/ overlevering: 18. Prøvedrift: 3

4 1. Overordnet orientering for Felles kravspesifikasjon for HFK Hordaland fylkeskommune (heretter HFK) stiller, som bestiller, byggeier og leietaker, strenge krav til sin bygningsmasse. Disse kravene er nedfelt i felles kravspesifikasjoner for HFK. Kravspesifikasjonene er oppslagsverk og kravene i disse skal følges for alle aktører som utfører arbeider med bygg i HFK. FDVU manualen er en del av Felles kravspesifikasjon for HFK. Felles kravspesifikasjon for HFK Overordnede krav Bok 0 Overordnede krav Manualer DAK-manual Id-manual FDVU-manual BIM-manual Drifts- og vedlikeholdsplan Kravspesifikasjoner Målgruppen Aktører som har oppdrag/aktivitet i HFKs bygningsmasse i forbindelse med: Utvikling Bygging Forvaltning Drift og vedlikehold 1.3 Roller I HFKs investeringsprosess er disse rollene definert: 1.4 Fraviksbehandling Fraviksbehandling er en rutine som gjennomføres når det av en grunn ikke er mulig å oppfylle kravene i HFKs kravspesifikasjoner, prosjektbeskrivelse, funksjonsbeskrivelser osv. Fravik som er kjent i planleggingsfasen av prosjektet, skal komme tydelig frem i prosjektbeskrivelsen. Fravik som er omfattet av prosjektbeskrivelsen, skal ikke fraviksbehandles. Fravik som ikke er omfattet av prosjektbeskrivelsen, skal fraviksbehandles. Dersom HFK stiller krav som avviker fra prosjektbeskrivelsen, skal disse fraviksbehandles. Fraviksrutine for avvik fra HFKs kravspesifikasjoner: 4

5 Det skal fylles ut et fraviksskjema med begrunnelse for hvorfor man ønsker fravik fra kravspesifikasjonen. Fraviksskjemaet sendes til prosjektleder for fraviksbehandling (avtaltes i prosjektet). Prosjektleder behandler fraviket og svar sendes tilbake. Alle fravik skal dokumenteres og følge prosjektet i dets levetid. Fraviksskjema gjøres tilgjengelig ved oppstart av prosjektet. 2. Bruk av Kravspesifikasjon 5, SD anlegg Kravspesifikasjon 5, SD anlegg er en del av Felles kravspesifikasjon for HFK og er krav til leveranse av SD anlegg for avtalt prosjekt. Dokumentet gir en beskrivelse av leveranse og oppbygging av SD anlegget. Dokumentet retter seg mot alle som har leveranseansvar i prosjektet og vil sikre lik utforming på SD anlegget uavhengig av entreprenør og leverandør, noe som er nødvendig for kostnadseffektiv drift og vedlikehold av bygningene, samt ivaretakelse av garantimessige forpliktelser for byggeier. Fravik fra Kravspesifikasjon 5, SD anlegg skal meldes i eget fraviksskjema og håndteres som beskrevet i avsnitt 1.3 Fraviksbehandling Automatisering, generelt: Det skal i alle nybygg og ved større rehabilitering installeres et SD anlegg for styring og overvåking av alle tekniske anlegg. Byggherre angir når eksisterende SD anlegg skal benyttes eller erstattes med nytt. SD anlegget skal fungere med alle funksjoner lokalt på bygget og kunne betjenes via webgrensesnitt De etterfølgende krav gjelder i begge tilfeller, og entreprenør må ved utvidelse medta nødvendig oppgradering av eksisterende SD anlegg for å møte gjeldende krav. Det er viktig at de sentrale funksjonene i SD anlegget blir ferdigstilt tidlig mot sluttfasen for ikke å hindre andre entreprenørers mulighet til test og igangkjøring ITB koordinator I større prosjektet skal det etableres en ITB koordinator. ITB koordinator skal ha et overordnet ansvar for å sørge for at de ulike tekniske anlegg og utstyr som tilhører disse leveransene beskrives og leveres i tråd med Eiendom og Innkjøpsavdelingens krav om samkjøring mot, og integrasjon til eventuell overordnet Web server toppløsning. ITB koordinator skal i samarbeid med VVS rådgiver og El rådgiver koordinere med de valgte entreprenører, slik at utstyr leveres med BACnett/OPC grensesnitt eller likeverdig kommunikasjons løsning, kontrollere at TAG/parameterlister for de valgte løsningene inneholder det nødvendige omfang av parametre. 5

6 Dette kan bl.a. omfatte følgende leveranser: VVS automatikk, undersentraler i automatikktavler Automatikk i energisentral El automatikk, undersentraler i el.fordelingstavler IRC anlegg for indivduell romcontroll (varme, lys, VAV) Nød og ledelyssentral Brannsentral Adgangskontrollanlegg Innbruddsalarmanlegg Jordfeilovervåking Energi måling Persiennestyring Evt. annet utstyr med intern automatikk ITB ansvarlig i samarbeid med VVS rådgiver og El rådgiver skal godkjenne og kvalitetssikre anvendelse av de valgte løsninger, før entreprenørene setter utstyret i bestilling. Dette for å forhindre unødvendige feilleveranser av løsninger uten korrekt kommunikasjonsgrensesnitt. BACnett/OPC servere skal fortrinnsvis leveres som programvare installert på PC med kommunikasjon mot gjeldende anlegg via Com port evt. TCP/IP nettverksløsning. Nødvendige konvertere (til/ fra RS232, evt. til/ fra TCP/IP)mellom noder og maskiner skal være inkludert i leveransen og leveres komplett av SD entreprenør. 5. Krav til automatikkomponenter: - Alle automatikkomponenter skal være tilpasset den oppgaven de skal utføre. Tidskonstant og måleområde på følere må vurderes mot kravet til reguleringsnøyaktighet. - Leverandøren plikter å foreta individuell vurdering i hvert tilfelle. - Alle spjeldmotorer med frostsikringsfunksjon skal leveres med fjær tilbaketrekk. - Frekvensomformer skal være laget for å tåle stans via servicebryter. Frekvensomformeren skal plasseres sammen med motoren den skal regulere. Utførelse og montering må være slik at det ikke oppstår støy på andre kabler eller utstyr. - Det må påses at komponentene blir plassert slik at de ikke påvirker eller blir påvirket av utenforstående faktorer. - Alle anlegg og systemer skal minst tilfredsstille kravene i gjeldene teknisk forskrift med hensyn til funksjon og mengde verdier. - Alle feltkomponenter skal merkes med graverte skilt som enten er skrudd fast eller hengt i kulekjede, i henhold til tverrfaglig merkesystem (TFM). 6. Leveringsomfang Elektroentreprenør: - Lager oversikt over elektrotekniske anlegg og leverer til SD leverandøren. - Kable og koble alle komponenter med elektrisk tilkobling. - Montere alle veggkomponenter. - Bygge inn undersentraler i el.tavler etter skjema utarbeidet av SD leverandør. 6

7 7. Leveringsomfang Ventilasjonsentreprenør: - Lage systemskisser m/ kapasitet og effektdata over ventilasjonstekniske komponenter/ anlegg. - Levere, montere og idriftsette ventilasjonsanlegg m/ internt koblet automatikk. - Levere, montere og idriftsettelse VAV spjeld med tilhørende elektrisk aktuator. VAV anlegg skal leveres med kommunikasjonsutstyr for styring og tilkobling til SD anlegget med kommunikasjonsprotokoll * - Montere alle automatikk komponenter for ventilasjon som evt. leveres av SD leverandør. - Ventilasjonsaggregater m/ tilhørende VAV anlegg skal programmeres med Optimizerfunksjon (utføres av SD leverandør) for å oppnå lavest mulig systemtrykkfall og lavt SFP tall for anlegget. *Bør flyttes til 9 SD leverandør er ikke endelig avklart pr.jan Leveringsomfang Rørentreprenør: - Lage systemskisser m/ kapasitet og effektdata over rørtekniske komponenter/ anlegg. - Montere alle rørkomponenter, gjelder også komponenter levert av annen entreprenør. - Idriftsette alle komponenter i sin leveranse som inneholder selvstendig automatikk. - Isolering av rør og komponenter skal være utført slik at det ikke oppstår kondens på komponentene. Normalt skal det brukes mineralull på alle varmerør. 9. Leveringsomfang SD leverandør: - SD leverandør skal ha en klar integratorrolle og har ansvar for samordning av de tekniske fag med tanke på å oppnå beskrevet styring/ regulering. - Hvis det er utpekt ITB koordinator skal SD entreprenøren ha et tett samarbeid med denne funksjonen for å fange opp alle grensesnitt. - Hvor tilbygg / nybygg skal kobles opp mot eksisterende anlegg, vurderes kvalitet, oppfyllelse av funksjonskrav og pris som hovedbetingelser for valg av leverandør, uavhengig av eksisterende SD anlegg. - SD leveransen kontraheres normalt som egen entreprise ved delt entreprisemodell. - Følgende anlegg skal normalt styres/ overvåkes: o Ventilasjon (m/ VAV styring) o I ventilasjonsbildet skal luftmengde og SFP tall indikeres. o Optimizer funksjon for ventilasjon m/ VAV o Energi/ varmesentral: Det medtas nødvendige komponenter for å oppnå riktig styring og overvåking av anlegget, alltid med stor vekt på regulering av varmesentral slik at grunnvarme/ varmepumpe utnyttes maksimalt før tilleggsvarme kobles inn. Der skal installeres energimålene for registrering av produsert energi (vannbåren) pr. energikilde, samt tilsvarende energimåler for tilført elektrisk energi. Det skal videre installeres energimålere på alle utgående varmekurser fra varmesentral. Energimåler skal kommunisere med SD anlegget, og følgende parametre skal min. vise i eget bilde på SD anlegget: Øyeblikkseffekt i kw 7

8 Energiforbruk med historiske verdier i hht.krav beskrevet under energiregistrering Øyeblikks vannmengde i m 3/ h Temperatur tur og retur. SD leverandør leverer alle energimålere med nøyaktighetsklasse II. o Er energimåler «andres eigendom» skal det avklares hvordan vi får tilgang til forbruksdata, evt. settes opp egen måler. o Det skal for varmepumpe programmeres og presenteres COP verdi (virkningsgrad) i SD bilde med funksjon for stopp av varmepumpe ved COP verdi under innstilt grense. o Temperaturovervåking m/ logging av temperatur i VVB. o Romtemp.regulering samkjørt med VAV og lysstyring. o VAV skal kunne brukes som kjøling (økt ventilasjon ved over temperatur) o VAV spjeld skal indikeres i SD bilde med min. Følgende parametre: Pådrag i % Spjeldvinkel Luftmengde o Radiatoraktuator leveres av SD leverandøren. Der radiatorventil skal plasseres over himling leveres komplett ventil m/ aktuator av SD leverandør. o Sprinkleranlegg overvåking av nettvannstrykk, endebrytere på stengeventiler samt signal om sprinkling utløst. o Felleslys: Utvendig belysning styres via Fotocelle og tidprogram Innvendig belysning i rømningsveier slukker parallelt med påslag av byggets skallsikring. o Heis feilsignal og alarm i heisstol. o Kjøle og fryserom: Logging av temperatur Alarm høy temp. Pre alarm Alarm høy temp. Drift og feilsignal fra kjøleuniter o Effektregulering/ maksimalvokter program for fjernvarme(med effektled), el.kjel uten tilfeldig kraft og ved anlegg med elektrisk romoppvarming. Maksimalvokterprogrammet skal min. ha følgende funksjoner: Ubegrenset antall grupper hvor bl.a. hvert rom skal inngå som unik gruppe Min. temp i rom ved lastutkobling Maks tid ute, min tid inne Prioritet pr.gruppe o Energiregistrering med historiske data med min. følgende data og historikk: Forbruk hittil i dag Forbruk hittil denne uke Forbruk hittil dette år Forbruk i fjor o Vannmåler med pulsutgang på byggets kaldtvannsinntak skal indikeres med forbruksdata i SD anlegget tilsvarende som for EOS. o Varme i taksluk tilknyttes SD anlegget med inn / utkobling via utetemperaturføler. o Romregulering: Det skal installeres individuell romregulering med min. følgende funksjoner: Der skal lages tegninger i SD anlegget basert på byggets (brann)tegninger hvor ønsket og virkelig temperatur fremkommer. Ved å klikke på ønsket rom navigeres en videre til eget rombilde med alle styringsparametre. 8

9 Eget tidsprogram for nattsenking av hvert rom/ sone som min. skal inneholde: Ukeprogram, årsprogram, helligdagsprogram og unntaksprogram/ korttidsprogram. All oppheving av nattsenking skal utføres etter prinsippet "Optimal Start". Alle temp.følere skal ha historisk logg med min. 30 dagers historikk om maks 5 min. samplingstid. Større rom/ soner skal ha flere følere med samordnet regulering. Romfølere i rom/ soner utover kontorer skal ikke kunne setpunktforskyves lokalt. Fellesfunksjoner for å sette alle rom av samme kategori i feriemodus. Der skal i tillegg være et felles feriesetpunkt for samtlige rom i feriemodus. Det skal være mulig å sette enkeltrom ut av feriemodus. 10. Funksjonstabell for romstyring: Rom/ Funksjon Romtemp. u/ ±3K: Varme Romtemp. m/ ±3K: Varme Temp./ CO2: Varme/ VAV Bevegelse: Lys/ Varme/ VAV Skoler: Kontor X x Klasserom x X Kantine x x Grupperom x x Møterom x x + demping m/ scenarier 11. Merking: - Hver Entreprenør har ansvar for merking av komponenter levert/ idriftsatt av denne. (idriftsatt?) - Merkeskilt skal være utført i graverte skilt som enten er skrudd fast eller hengt i kulekjede, i henhold til tverrfaglig merkesystem (TFM). - Entreprenørene skal samordne utforming av merkeskiltene. - Der hvor komponenter som i ettertid krever ettersyn plasseres over himling, skal det også merkes med skilt under himling. 562 Sentral driftskontroll og automatisering: 12. Hovedsentral: - SD anlegget skal fungere med alle funksjoner lokalt på bygget og kunne betjenes via webgrensesnitt - SD systemet skal være et «ikke proprietært» system, og skal som minimum ha eller kunne leveres med protokoll/driver mot følgende kommunikasjons standarder: o EIB/KNX o Dali o OPC Date access 9

10 o LON WORKS o BAC Net o DDE o MOD Bus RTU o M bus - SD anlegget skal som et minimum tilfredsstille følgende krav: o En skal kunne betjene systemet fra en hver tilkoblet PC på brukerens Intranett, uten å måtte installere ekstra programvare o Betjeningsportal skal være via standard Web browser o Hvis tilbudt system har begrensninger i antall samtidige brukere pålogget, skal dette opplyses i tilbudet. o Forslag til system topologi skal vedlegges tilbudet o Dynamiske punkter i skjermbilder skal oppdateres fortløpende, uten å måtte trykke "refresh". o Dynamiske verdier skal presenteres som "real time" o Det skal utarbeides bilder med plantegninger av arealene, basert på byggeiers (brann)tegninger. o Det skal utarbeides egne bilder pr. system. o Prosessbildet skal bygges opp med eksisterende standard for symboler, farger og menyer. Det skal være konsekvens i symbol og fargebruk. o Alle systembilder skal også ha bruker navn, betjeningsområde eller annen viktig informasjon i klartekst o Alle viktige komponenter skal være tegnet tilnærmet reell plassering o Alle alarmer skal ha et grafisk punkt (evt. som egen liste) o Systemet skal ha passordbeskyttelse på flere nivå. o Systemet skal ha fleksible rutiner for alarm og hendelseshåndtering. Alarmer skal kunne gis ulik prioritet. Autorisert operatør skal kunne endre prioritet på alarmer. o Systemet skal ha innebygde rutiner for håndtering av ukvitterte/kvitterte aktive og passive alarmer samt alarmer som repeteres. o Det skal kunne startes langtidslogg for et hvert punkt, samplingstiden skal kunne settes fritt. o Energiforbruk, elektrisk og vannbåren varme for bygget skal presenteres både i form av tabeller, søyler og trendkurver. o Feil på undersentraler og all kommunikasjon skal detekteres og alarm skal gis på operatørterminal. o Systemet skal ha innebygde rutiner for automatisk backup. Nødvendige data skal enkelt kunne tilbakeføres fra backup ved behov. o Operatørsystemet skal i tillegg til styring, regulering og overvåkning kunne benyttes til administrative oppgaver. Det skal derfor være mulig å kjøre Windows baserte programmer som Word, Excel etc. i et vindu på skjermen uten å måtte gå ut av operatørsystemprogrammet. o Samtlige digitale og analoge signaler skal vises dynamisert i bilder og kunne tas ut som rapporter. Det lages trendkurver for samtlige analoge inngangssignaler og utvalgte digitale signaler. o Systemet skal ha innebygde funksjoner for generering av trend kurver. Valg av tidsakse skal være fritt, opp til min. en uke. o Alle signaler og funksjoner skal testes på undersentral og hovedsentral. 10

11 13. Undersentraler: - Undersentraler skal være av type Direkte Digital Control (DDC). Undersentraler skal videre være autonome for de beskrevne funksjoner i anlegget. - Undersentraler kan internt kommunisere via proprietær kommunikasjons bus, men skal ha mulighet for overordnet kommunikasjon mot en av følgende kommunikasjons standarder: o OPC o LON WORKS o BAC Net o MOD Bus RTU - Undersentraler skal kunne betjenes lokalt via eget display, innfelt betjeningsterminal (LCD skjerm m/touch), eller bærbar terminal (NB. RJ45 uttak i tavle). - Det legges vekt på at betjeningsterminaler skal være enkel å betjene, med norsk tekst på datapunkter i display. - Hvis undersentraler er ømfintlig for spenningsvariasjoner, overspenninger etc., skal der installeres nødvendig utstyr for å unngå problemer forbundet med dette. - Etter spenningsbortfall skal anlegget automatisk foreta oppstart og foreta kontroll av seg selv og alt tilknyttet utstyr. Anlegget skal automatisk kunne starte opp med normaliserte verdier. - Alle utganger, både analoge og digitale, skal være kortslutningssikre. - Leverandører av system/ utstyr som skal integreres mot SD anlegget, skal levere datapunktlister til SD leverandør og skal kunne stille med personell m/ nødvendig kompetanse på levert kommunikasjonsprotokoll. - De enkelte tekniske anlegg skal kunne fungere helt uavhengig av driftsavbrudd på det sentrale anlegg og uten at nødvendig informasjon forsvinner. - Alle programmer og benyttede parameter skal være sikret ved strømutfall i minimum 72 timer. - Analoge innganger skal ha alarmer med forskjellig prioritet. Alarmgrenser skal kunne settes både som absolutte verdier og som avvik i forhold til skalverdi. Disse skal være aktivisert ved ferdigstillelse. - Alle signaler og funksjoner skal testes på undersentral og hovedsentral. - Undersentralene skal kunne programmeres uten stans av disse eller overordnet system Buss system: Det skal vurderes om BUS teknologi (KNX, Dali og lignende) skal benyttes i prosjektet. Endelig valg foretas sammen med byggherren, og skal baseres på en LCC lønnsomhetsvurdering for BUS teknologi versus løsning med undersentraler. RISD, evt. ITB koordinator har ansvar for å avklare hva som skal inngå i et evt. BUS anlegg. Det forutsettes et nært samarbeid med RIV/ RIE. 11

12 15. FDV instruks: 565 FDV/ Opplæring/ Funksjonskontroll overlevering: - All FDVU skal leveres i hht. FDVU Manualen. - 3 uker før overtagelsesforetning skal 1 sett komplett FDV instruks oversende byggherre, evt. byggherrens representant for gjennomgang/ godkjenning - FDV instruks skal min.inneholde: o Generell informasjon om anleggets oppbygging/ topologi o Koblingsskjema utarbeidet av SD leverandør o Anleggsspesifikk funksjonsbeskrivelse o Datablader som er spesifikk for alt levert utstyr o Lettfattelig brukerveiledning på norsk o Signerte innjusteringsprotokoller for alle automatikk komponenter, m/ innstilt verdi. o Oversikt over innstilte ur tider for anlegget o Datapunkt oversikt over undersentral program 16. Opplæring: - Opplæring i betjening av SD anlegget skal utføres når de andre tekniske entreprenører (rør, ventilasjon og elektro) har utført sin opplæring av driftspersonalet. Alle systemer som har grensesnitt mot SD anlegget skal være FERDIG. - Opplæring skal skje i 2 bolker hvor av del 1 er grunnleggende betjening og del 2 for Superbruker. Del 2 gjennomføres etter at funksjonskontroll overlevering er gjennomført. - Byggherre kan velge om RISD skal delta på opplæringen. - Det skal utstedes kursbevis til driftspersonaler etter gjennomgått opplæring. 17. Funksjonskontroll/ overlevering: - SD leverandør stiller med personell som har detaljkunnskap om det leverte anlegget. - Byggherre stiller med RISD med automasjon/ prosesskunnskap - RISD foretar funksjonstester SD anlegget som følger: o Generell test i hht. gjeldende funksjonskravsbeskrivelse o Automatikk tavler: Visuell kontroll, skjema, kapasitet o Romregulering/ Bus anlegg: Stikkprøvekontroll, ved mye feil fullskalatest Merkostnad for byggherre ved fullskalatest dekkes av SD leverandør o VVS anlegg: Fullskalatest o Elektrotekniske anlegg: Fullskalatest o RISD utarbeider mangelliste umiddelbart etter gjennomført funksjonstest med 14 dagers frist på utbedring av feil. o Entreprenør signerer på utbedret mangelliste og oversender til RISD. o RISD tar stikkprøvekontroll i hht. mangelliste. - Dersom feil av vesentlig omfang/ karakter avdekkes kan byggherre nekte å overta anlegget. Entreprenør får da 14 dager på oppretting av feil og kostnad ved ny funksjonstest/ overlevering dekkes av entreprenør. 12

13 18. Prøvedrift: - Prøvedriftsperiode er 6 mnd. med følgende frekvens for faste besøk utover eventuelle nødvendige besøk ved feil: o 1. og 2. måned 4 besøk pr. mnd. o 3. og 4. måned 2 besøk pr. mnd. o 5. og 6. måned 1 besøk pr. mnd. - Testprotokoll etter 3 mnd. - Testprotokoll etter 6 mnd. - Termofotografering innen 12 mnd. ved antatt toppbelastning - Responstid/utrykningstid i prøveperioden er maks 2 timer fra melding er gitt til entreprenør, til feilsøking/service skal være startet, når meldingen er gitt mellom kl og Dette gjelder kun ved kritiske alarmer. - Prøvedriften skal ha følgende hensikt: o Avdekke feil og mangler som kan oppstå ved drift, både fysiske og driftsmessige forhold som f. eks. lekkasjer og kapasitetsendringer. o Etterkontrollere og justere funksjoner basert på driftserfaring. o Gi driftsansvarlige ytterligere kunnskap om anleggene. o Rette feil og mangler. o Entreprenør skal i utgangspunktet stille med samme person som var ansvarlig i byggetiden (stedlig ingeniør i byggetiden). Ved kritiske alarmer kan en annen person stille hvis ikke oppgitt ansvarlig er til stede. o Ved hvert besøk skal alle anlegg og viktige komponenter belastes/kjøres i ulike driftsmodus. Alle krav til funksjon, nøyaktighet, temperaturer og lydnivå m.v. skal sjekkes og dokumenteres. Alle hendelser eller alarmer på anlegget i "siste" periode skal gjennomgås sammen med driftspersonalet og feilretting/justering skal foretas. o Denne entreprenør skal utarbeide sjekkliste og plan for prøvedrift og legge den fram for RIE til godkjenning ved igangkjøring av anlegget. 13