Reglement for Drammen Bystyre

Transkript

1 Arkivsak: 11/ Reglement for Drammen Bystyre 1 Bystyrets arbeids- og ansvarsområde. Bystyret er det øverste kommunale organ, som treffer vedtak på vegne av kommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegasjonsvedtak. Drammen bystyre består av 49 medlemmer. 2 Bystyrekomiteer Bystyret velger blant sine medlemmer tre bystyrekomitéer med fagansvar. Komitéene gis betegnelsene: Oppvekst og utdanning, Helse, sosial og omsorg, Byutvikling og kultur. Formannskapet (driftstyre for økonomi- og plansaker) har status som komité og behandler saker som ikke naturlig faller inn under øvrige bystyrekomiteers fagområder. Det vises for øvrig til reglement for formannskapet (driftstyre for økonomi- og plansaker). Bystyrekomité for byutvikling og kultur er kontrollutvalg etter alkoholloven. De av bystyrets medlemmer som ikke er faste medlemmer av formannskapet og kontrollutvalget velges som representanter til komitéene. Det velges 12 representanter til bystyrekomité for oppvekst og utdanning samt til bystyrekomité for Helse, sosial og omsorg. Til bystyrekomié for byutvikling og kultur velges det 13 medlemmer. Varamedlemmer velges blant bystyrets varamedlemmer. Bystyret velger komitéenes ledere og nestledere. Rådmannen fremmer forslag til vedtak i alle saker som legges frem for komitéene. Bystyrekomitéene avgir innstilling til bystyret. I særskilte saker kan bystyrekomitéen oppnevne en saksordfører for en sak som er forelagt komitéen, eller en politisk sammensatt arbeidsgruppe kan forberede en sak før ordinær behandling. Møtene starter med spørretime til saker som ikke står på dagsorden. Det avsettes inntil 30 minutter i etterkant av spørretimen til høring i tilknytning til de saker bystyrekomitéen har til behandling og som skal sluttbehandles i bystyret. Ellers følger bystyrekomiteene samme praksis som praktiseres av formannskapet når saker skal tas opp til drøfting, eller det gjelder spørsmål til rådmannen. Ungdomsrådet, Eldrerådet og Rådet for funksjonshemmede gis inntil 10 minutters taletid til de saker som skal sluttbehandles i bystyret. Komitéene kan arrangere åpne eller lukkede høringer om saker som de har til behandling, og invitere hvem de måtte ønske til komitéen. Når det gjelder spørsmål som fremmes i bystyrekomiteene, kommer bestemmelsene i bystyrereglementets 21 nr. 2 til anvendelse. 3 Forberedelse av saker til bystyret Ordfører setter opp saksliste for bystyrets møter.

2 Rådmannen har ansvar for at saker som oversendes til behandling i komitéene er forsvarlig utredet, jfr. kommuneloven 23 nr. 2. En komitée kan anmode rådmannen om nye utredninger, tilleggsopplysninger m.v. for saker de behandler/ønsker behandlet. Komitéene kan gi retningslinjer for form og innhold på utredningene. Det skal være gitt innstilling fra formannskapet - driftsstyret for økonomi- og plansaker, fra en bystyrekomité eller fra kontrollutvalget i hver sak som legges fram for bystyret. Innstillingen skal inneholde behandlingen av saken og skal gi forslag til vedtak. Forslag til vedtak kreves ikke når saken gjelder valg. 4 Innkalling til møte. Dokumentutlegging Møter i bystyret holdes på de tidspunkter bystyret selv har vedtatt, og ellers når ordfører eller 1/3 av bystyrets medlemmer krever det. Ordføreren innkaller bystyret til møte. Innkallingen skal inneholde opplysning om tid og sted for møtet, og opplysninger om hvilke saker som skal behandles og hvor saksdokumentene er lagt ut. Innkallingen blir kunngjort minimum ni dager før møtet innkallingsdagen medregnet, men ikke møtedagen. Når det i lov er fastsatt en annen kunngjøringsfrist, f.eks. kommuneloven 44 nr. 7 og 45 nr. 3 om behandling av hhv. økonomiplan og årsbudsjett, skal denne følges. Samtidig som innkallingen blir kunngjort, legges alle saksdokumenter ut til ettersyn. 5 Forfall. Varamedlemmer Dersom et medlem eller et innkalt varamedlem ikke kan møte i bystyret på grunn av lovlig forfall, skal vedkommende straks melde dette til sin partigruppe. Partigruppen kaller da straks inn varamedlem og gir beskjed til rådmannen om hvem som er innkalt senest kl dagen før møtet. Medlemmene plikter å vurdere sin egen habilitet i saker som skal behandles i et møte og i god tid si fra om forhold som kan gjøre dem inhabile. Når partigruppen eller møteleder er kjent med at noen må fratre som inhabil i sak som skal behandles i møtet, bør varamedlem innkalles til å møte ved avgjørelsen. Må noen på grunn av lovlig forfall forlate møtet under forhandlingene, melder vedkommende straks fra til møtelederen. Varamedlem som er til stede, eller som blir kalt inn, trer inn i stedet for vedkommende. 6 Andre deltakere i møtet enn bystyrets medlemmer. Kommunale tjenestemenn og andre Rådmannen har møte- og talerett, personlig eller ved en av sine underordnede. Rådmannen fastsetter hvilke andre kommunale tjenestemenn som deltar i møtene. Ungdomsrådet, Eldrerådet og Rådet for funksjonshemmede gis inntil 5 minutters taletid i starten av bystyremøtet til de sakene som skal behandles i møtet. 7 Plassering i møtesalen

3 Hvis bystyret bestemmer det, kan medlemmene plasseres i bystyresalen gruppevis i den nummerorden de er valgt. Såvidt mulig plasseres formannskapet - driftsstyret for økonomi- og plansakers medlemmer nærmest ordføreren. Varamedlem som møter for fraværende medlem, tar dennes plass. 8 Møteleder. Åpne eller stengte dører. Taushetsplikt Ordføreren eller varaordføreren leder møtet. Hvis begge har forfall velges en ordstyrer etter reglene i kommuneloven 32 nr. 4. Møtet holdes for åpne dører, jfr. kommuneloven 31 nr. 1. Likevel kan bystyret etter kommuneloven 31 gjøre vedtak om at en enkelt sak behandles for lukket møte hvor hensynet til personvern eller andre tungtveiende private eller offentlige interesser tilsier dette. Debatt om dette foregår for lukkede dører hvis møteleder krever det eller bystyret vedtar det, jfr. kommuneloven 31 a) nr. 1. Personalsaker alltid skal behandles for lukkede dører, jfr. kommuneloven 31 nr. 3. Blir det vedtatt å behandle en sak for lukkede dører, plikter bystyrets medlemmer og de kommunale tjenestemenn som er tilstede å bevare taushet om forhandlingene og de vedtak som gjøres. Taushetsplikten varer inntil annet måtte bli bestemt. Også andre som er tilstede under forhandlingene om en slik sak, vil bli avkrevet taushetsløfte. Møteleder kan gi tillatelse til at forhandlingene i bystyremøtet tas opp på lydbånd, video e.l. eller kringkastes over radio eller fjernsyn, såfremt dette ikke virker forstyrrende på gjennomføringen av møtet, jfr. kommuneloven 31 a) nr Møtets åpning/ avslutning Møtelederen foretar opprop av medlemmene og de varamedlemmene som skal møte for fraværende medlemmer ved møtets begynnelse. Er det lovmessige minstetall til stede, jfr. kommuneloven 33, erklærer møteleder møtet satt. Fra det tidspunkt og til møtets slutt kan ikke noen av bystyrets medlemmer forlate salen for kortere eller lengre tid uten på forhånd å melde fra til møtelederen. Medlemmer og varamedlemmer som møter etter oppropet, melder seg til møtelederen før de tar sete. Bystyrets møter avsluttes senest kl Rekkefølgen for behandling av sakene. Sak som er tatt opp til behandling. Sak som ikke er nevnt i innkallingen Er det under oppropet reist tvil om gyldigheten av noe forfall, behandles dette først. Deretter behandles de saker som er nevnt i innkallingen, og i den rekkefølge de er nevnt der. Er en sak tatt opp til behandling, kan møtet ikke heves før saken er avgjort ved avstemning, eller bystyret vedtar å utsette forhandlingene om den. Bystyret kan med alminnelig flertall vedta å utsette realitetsbehandlingen av en sak på den utsendte sakslisten, jfr. kommuneloven 34, nr. 1. Sak som ikke er nevnt i innkallingen til bystyremøte, kan tas opp til realitetsavgjørelse dersom ikke møtelederen eller 1/3 av de møtende medlemmene motsetter seg dette.

4 11 Vedtaksførhet Bystyret kan bare treffe vedtak hvis minst halvparten av medlemmene har vært tilstede under forhandlingene og avgitt stemme i vedkommende sak, jfr. kommuneloven Inhabilitet Den som etter kommuneloven 40 nr. 3 er inhabil, eller som etter nr. 4 i samme paragraf blir fritatt, deltar ikke i behandlingen av vedkommende sak. For inhabilitet forøvrig gjelder reglene i forvaltningslovens kap. II. 13 Møtelederens redegjørelse for saken. Talernes rekkefølge Møtelederen leser opp den betegnelsen saken har fått på innkallingen og det forslag til vedtak innstillingen gir. Møtelederen utreder saken så langt det finnes påkrevet. I tilfeller hvor bystyrekomitéene har oppnevnt saksordfører for en sak, legger saksordfører i vedkommende komité fram saken muntlig for bystyret. Taletid for saksordførers framlegg er inntil 10 minutter. Ordfører kan forlenge taletiden hvis det i særlige tilfelle er nødvendig på grunn av sakens art. Møtelederen spør deretter om noen vil ha ordet i saken. Talerne får ordet i den rekkefølge de ber om det. 14 Når medlemmene tar del i ordskiftet Taleren skal rette sine ord til møtelederen, ikke til forsamlingen. Taleren skal holde seg nøye til den sak eller del av saken som ordskiftet gjelder. Møtelederen har ansvar for at det blir gjort. Det må ikke sies noe som krenker forsamlingen, noen av medlemmene eller andre. Heller ikke er det lov å lage uro som uttrykk for misnøye eller bifall. Overtrer noen reglementets ordensbestemmelser skal møtelederen advare ham, om nødvendig to ganger. Retter vedkommende seg enda ikke etter reglementet kan møtelederen ta fra medlemmet ordet, eller ved avstemning la forsamlingen avgjøre om vedkommende skal stenges ute fra resten av møtet. 15 Møtelederens stilling under ordskiftet Møtelederen må ikke avbryte noen som har ordet, med mindre det skjer for å opprettholde de bestemmelser som er gitt i reglementet, eller for å rette misforståelser fra talerens side. Vil ordføreren i tillegg til det som er nevnt i 13, første ledd, ta del i ordskiftet med mer enn ganske korte innlegg, skal møtelederen overlate ledelsen av forhandlingen til en annen, jfr. 8, første ledd foran. 16 Avgrensning og avslutning av ordskiftet. Replikkordskiftet Den totale tiden for bystyrets møte fordeles på gruppene i forhold til gruppens antall representanter, etter avtalt fordelingsnøkkel.. Under ordskiftet kan bystyret med alminnelig flertall vedta at taletiden skal avgrenses ytterligere.

5 Finner bystyret at en sak er drøftet ferdig, kan det med alminnelig flertall vedta å slutte ordskiftet om saken. Til hvert innlegg gis anledning til 2 replikker med høyst 1 minutts taletid hver og en svarreplikk med en taletid på 2 minutter. Inntil 2 minutter svarreplikk er mulig i tillegg til den gruppefordelte taletiden, dersom denne er oppbrukt. Hvert parti har bare anledning til å benytte inntil 2 replikker pr. sak. Ved behandling av forslag om å korte taletiden, eller om å slutte ordskiftet, må bare én taler få anledning til å ta ordet for og én imot forslaget, hver bare én gang og med høyst 2 minutters taletid. 17 Forslag Forslag kan bare settes fram av bystyrets medlemmer og av Eldrerådet, Rådet for funksjonshemmede og Ungdomsrådet, jfr. 6. Er det framsatte forslag i den grad forskjellig fra det foreliggende at det må betraktes som en ny sak, kan det kun avgjøres hvis ikke ordføreren eller 1/3 av forsamlingen setter seg mot dette, jfr. kommunelovens 34, nr. 1. Forslaget skal leveres skriftlig til møtelederen. Forslaget kan leveres muntlig hvis det går ut på hvem som skal velges eller ansettes, eller på at den sak som behandles skal utsettes, eller sendes formannskapet - driftsstyret for økonomi- og plansaker eller annet kommunalt organ, eller på at et forslag ikke skal vedtas. Skriftlig forslag skal undertegnes av forslagsstilleren. Møtelederen refererer forslaget. 18 Saken tas opp til avstemning Når ordskiftet er ferdig sier møtelederen fra at saken tas opp til avstemning. Fra da, og til den er avgjort ved avstemning, må det ikke være mer ordskifte om den eller settes fram noe nytt forslag i den. Heller ikke er det i dette tidsrom høve til å ta noen annen sak opp til behandling. Bystyrets medlemmer kan ikke forlate salen før avstemningen er ferdig, og de plikter å stemme. Bare i sak som gjelder valg og ansettelse er det adgang til å stemme blankt, jfr. kommuneloven 40 nr. 2. Er saken delt opp, eller det skal stemmes over flere forslag, setter møtelederen fram forslag om rekkefølgen av stemmegivningene. Blir det ordskifte om dette, skal møtelederen nøye se til at taleren holder seg bare til avstemningsspørsmålet. 19 Prøveavstemning Før endelig avstemning i en sak kan forsamlingen vedta prøveavstemning, som ikke er bindende. Er den innstilling eller det forslag som det skal stemmes over, delt i flere poster eller paragrafer, bør det i alminnelighet stemmes foreløpig over hver enkelt post eller paragraf, og deretter til slutt i tilfelle også her etter en prøveavstemning over hele innstillingen eller hele forslaget.

6 20 Stemmemåten Avstemningen iverksettes på en av disse måter: Ved stilltiende godkjenning, når ikke noen uttaler seg mot et forslag som møtelederen setter fram med spørsmål om noen har noe å uttale mot det. Ved at møtelederen oppfordrer de medlemmer som er imot et forslag til å vise stemmetegn enten ved håndsopprekking e.l. eller elektronisk ved hjelp av et voteringssystem. Når møtelederen bestemmer det, eller et medlem krever det, holdes kontraavstemning ved at de som stemmer for forslaget deretter viser stemmetegn. Ved navneopprop skal ja eller nei gis som svar når møtelederen roper opp navene på dem som møter. Det bestemmes ved loddtrekning hvilket navn oppropet skal begynne med, og det fortsettes så etter deres nummerorden i protokollen. Et medlem som møtelederen oppnevner til det, kontrollerer stemmegivningen ved merking på medlemsfortegnelsen. Navneopprop brukes når møtelederen bestemmer det, eller ett medlem krever det, og dette krav får tilslutning av minst 1/5 av forsamlingen, og når møtelederen eller 1/5 av forsamlingen mener at utfallet av stemmegivningen (med etterfølgende kontraprøve) ikke med sikkerhet kan fastslås. Stemmegivningen over om navneopprop skal brukes, skjer uten forutgående ordskifte. Ved sedler uten underskrift. To medlemmer som møtelederen oppnevner til det, teller opp stemmene. Stemmesedler kan brukes ved valg og ved ansettelse av tjenestemenn. De skal brukes ved slike avstemninger når ett medlem krever det. I henhold til kommuneloven 35 treffes vedtak med alminnelig flertall av de stemmer som avgis, hvis ikke annet følger av denne lov. Ved stemmelikhet i andre saker enn valg er møtelederens stemme avgjørende. Ved behandlingen av økonomiplan eller årsbudsjett stemmes det ved den endelige avstemning over forslag til økonomiplan eller årsbudsjett som helhet. Er det fremsatt alternative forslag, og ingen av disse får flertall ved første gangs behandling, stemmes det deretter mellom de to forslag som fikk flest stemmer ved første gangs behandling. Valg av leder og nestleder for folkevalgte organer holdes som flertallsvalg. Valg av medlemmer av nemnder holdes som forholdsvalg når minst ett medlem krever det og ellers som avtalevalg. Fordeling av medlemmer til bystyrekomitéene foretas ved flertallsvalg. Ved valg og ansettelse kan hvert enkelt medlem kreve skriftlig avstemning. Ved flertallsvalg og ansettelser er den eller de valgt eller ansatt som har fått mer enn halvparten av de avgitte stemmer, jfr kommuneloven 38. Hvis ingen eller et utilstrekkelig antall får slikt flertall, holdes ny avstemning. Ved denne er den eller de valgt eller ansatt som får flest stemmer. Ved stemmelikhet avgjøres ansettelse av ordfører, mens valg avgjøres ved loddtrekning.

7 Skal det velges to eller tre medlemmer, skal hvert kjønn være representert på den enkelte liste. Skal det velges fire eller fem medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst to. Skal det velges seks til åtte medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst tre. Skal det velges ni medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst fire, og skal det velges flere medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst 40 prosent. Ved valg til folkevalgte organer som etter lov bare består av medlemmer av kommunestyre, og ved valg av arbeidsutvalg for folkevalgte organer, skal disse reglene følges så langt det er mulig. 21 Bruk av spørsmål og interpellasjoner Kopi av interpellasjoner og spørsmål sendes straks de er mottatt til bystyrets gruppeledere. Følgende behandlingsregler gjelder for de forskjellige spørsmålsformene: 1. Forespørsler Bystyrets medlemmer kan rette forespørsler til ordføreren i møtet, også om saker som ikke står på sakslisten, ref. kommunelovens Forespørsler skal leveres skriftlig. Ordføreren bestemmer om utfyllende svar kan gis i møtet, eller om det skal gis foreløpig svar og at uttømmende svar gis på førstkommende bystyremøte. Den som retter forespørselen og den som svarer kan ikke ha ordet mer enn 5 minutter. Ordskifte er ikke tillatt, men spørsmålsstilleren har anledning til å stille ett tilleggsspørsmål. Tilleggsspørsmål og svar kan ikke overstige 2 minutter. 2. Spørsmål Bystyrets medlemmer kan stille spørsmål til ordføreren i forkant av bystyrets møte. Spørsmål skal være levert skriftlig til ordføreren senest 3 virkedager før møtet. Ordføreren treffer de nødvendige forføyninger slik at svar kan avgis i første møte. Spørsmålsstilleren og den som svarer kan ikke ha ordet i mer enn 5 minutter. Ordskifte er ikke tillatt, men spørsmålsstilleren har rett til å stille ett tilleggsspørsmål. Tilleggsspørsmål og svar kan ikke overstige 2 minutter. 3. Interpellasjoner Bystyrets medlemmer og varamedlemmer kan fremme interpellasjoner til ordfører. Interpellasjoner skal være levert skriftlig senest 14 dager før bystyrets møte. Ordføreren avgjør hvem som skal avgi svar og i hvilket bystyremøte svaret skal gis, dersom det ikke kan gis svar i førstkommende møte. Ved behandling av interpellasjoner kan interpellanten og den som svarer få ordet 2 ganger. For øvrig skal ingen ha ordet mer enn l gang. Taletiden ved behandling av interpellasjoner er avgrenset til 10 minutter for første innlegg av interpellanten og den som svarer på interpellasjonen. Ellers er taletiden inntil 5 minutter. Behandlingen av en interpellasjon må ikke vare mer enn 1 time, med adgang til å forlenge ordskiftet ytterligere inntil 1 time etter forslag fra ordføreren og vedtak i bystyret med alminnelig flertall. Forslag i sammenheng med forespørsler, spørsmål eller interpellasjoner kan ikke avgjøres i møtet hvis ordføreren eller 1/3 av de møtende motsetter seg det. For øvrig gjelder bystyrereglementets 14 og 15 også for forespørsler, spørsmål og interpellasjoner.

8 22 Sendenemnder (deputasjoner) Utsendinger fra grupper som vil møte bystyret og uttale seg om en sak, skal melde ifra om dette til ordføreren senest en dag før møtet. Bystyrets gruppeledere varsles umiddelbart når dette er aktuelt. Varaordfører leder utvalget bestående av gruppelederne, som tar imot deputasjonen. Deputasjonen tas imot en halv time før det fastsatte tidspunktet for hvert enkelt bystyremøte. Lederen for deputasjonen får 10 minutter til disposisjon. Etter å ha hørt utsendingene, og i tilfelle tatt imot skriftlig utredning fra dem, gir lederen for utvalget bystyret melding om det som utsendingene har anført. Angår det en av sakene på innkallingen, gir lederen meldingen når denne sak blir behandlet. I det siste tilfelle gjelder for den videre behandling det som er bestemt for sak som ikke er lagt fram for bystyret med innstilling. 23 Orden i salen og bygningen Møtelederen skal sørge for å opprettholde god orden i møtesalen og bygningen ellers. Møtelederen skal sørge for at talere ikke avbrytes eller forstyrres fra noen kant. Hvis tilhørerne (publikum) med meningsytring eller på annen måte forstyrrer forhandlingene eller for øvrig opptrer på en møte som strider mot god orden, kan møtelederen vise vedkommende tilhører eller tilhørere ut. Ingen tegninger, tabeller, plakater eller lignende eller installasjoner av noe slag kan anbringes i salen under møtene med mindre møtelederen eller i tilfelle bystyret samtykker. 24 Protokollering av forhandlingene Bystyret fører protokoll for møtene sine. I møteboken blir møtested og tid, innkallingen (dato og måte), fraværende medlemmer og møtende varamedlemmer protokollert. Trer noen fra eller trer noen til under forhandlingene blir dette protokollert slik at det er mulig å se hvem som har tatt del i behandlingen av hver sak. For øvrig protokolleres det som må til for å vise gangen i forhandlingene og at vedtakene gjøres etter rett fremgangsmåte. Sakene protokolleres i rekkefølge for kalenderåret, og slik at en kan se hva saken gjelder. Under hver sak bokføres de forslag som blir satt fram. Protokollen skal godkjennes av bystyret i førstkommende møte. Møteboken skal oppbevares på forsvarlig måte. 25 Anmodning om ny behandling av avgjort sak Formannskapet - driftsstyret for økonomi- og plansaker og vedkommende bystyrekomité kan, når det gjelder saker som disse forbereder direkte til bystyret, avslå anmodning om å ta opp til ny behandling sak som lovlig er avgjort av samme bystyre, når anmodning kommer inn før det er gått tre måneder fra den dag da bystyret gjorde endelig vedtak i saken. Dette gjelder dog ikke anmodninger fra departement eller fylkesmann. 26 Klagerett Klager over enkeltvedtak truffet av kommunalt forvaltningsorgan etter kommuneloven behandles av egen klagenemnd, som oppnevnes av bystyret selv, jfr. forvaltningslovens 28, 2. ledd. Det vises til eget reglement for klagenemndas behandling.

9 27 Begrunnelsesplikt I henhold til forvaltningslovens 24 må alle enkeltvedtak som innebærer myndighetsutøvelse også de som treffes av politiske fora begrunnes. Begrunnelsen skal som hovedregel gis samtidig med at vedtaket treffes, når ikke unntaksbestemmelsene i forvaltningsloven 24 kommer til anvendelse. 28 Lovlighetskontroll I samsvar med kommuneloven 59 nr. 1, kan 3 eller flere medlemmer av bystyret bringe avgjørelse truffet av folkevalgt organ eller den kommunale administrasjon inn for departementet til kontroll av avgjørelsens lovlighet. Krav om lovlighetskontroll fremsettes skriftlig for det organ som har truffet den aktuelle avgjørelse. Hvis dette opprettholder avgjørelsen, oversendes saken til departementet. Lovlighetskontroll fører ikke automatisk til utsatt iverksettelse av vedtaket. 29 Styrevervregisteret Drammen kommune er knyttet til Kommunenes Sentralforbund s register for folkevalgtes styreverv og økonomiske interesser.

10 Reglement for Formannskapet driftsstyret for økonomi- og plansaker 1 Arbeids- og ansvarsområde Formannskapet - driftsstyret for økonomi- og plansaker er også fast utvalg for plansaker etter plan- og bygningsloven. Videre er formannskapet - driftsstyret for økonomi- og plansaker også valgstyre etter valgloven. Formannskapet - driftsstyret for økonomi- og plansaker skal ivareta de drifts- og forvaltningsoppgaver som er knyttet til den løpende drift av kommunen. Formannskapet - driftsstyret for økonomi- og plansaker utfører de oppgaver som lovgivningen legger til formannskapet og gis myndighet til å treffe vedtak etter særlovgivning når ikke vedtaksmyndigheten er tillagt bystyret selv eller er delegert til rådmannen. Følgende saker hører under formannskapet - driftsstyret for økonomi- og plansaker: Avgjørelser som etter plan- og bygningsloven er lagt til det faste utvalget for plansaker Formannskapet - driftsstyret for økonomi- og plansaker avgir innstilling til bystyret i følgende saker: Økonomiplan/budsjett/regnskap/årsmelding Plansaker Det gjennomføres årlig en budsjetthøring etter at rådmannen har lagt fram sitt forslag til budsjett og økonomiplan. En slik høring gjennomføres i forkant av formannskapets formelle behandling av budsjettet. Formannskapet - driftsstyret for økonomi- og plansaker er delegert myndighet til å treffe vedtak på bystyrets vegne i hastesaker, jfr. kommuneloven 13 nr Valg og sammensetning Formannskapet - driftsstyret for økonomi- og plansaker velges av bystyret selv, jfr. kommuneloven 8 nr. 1, og skal ha 11 medlemmer. 3 Saker som skal legges fram for formannskapet - driftsstyret for økonomi- og plansaker. Forberedelse av sakene Ordføreren setter opp saksliste for møtet i formannskapet driftsstyret for økonomi- og plansaker. Rådmannen er ansvarlig for at sakene er forsvarlig forberedt og i samsvar med reglene i lov og andre bindende bestemmelser. 4 Tiden for møtene. Innkalling til møte. Saksdokumentene Formannskapet - driftsstyret for økonomi- og plansaker gjør sine vedtak i møter som holdes i samsvar med oppsatt møteplan eller når ordføreren finner det påkrevd. Møtene holdes for åpne dører etter forutgående kunngjøring i pressen hvis ikke annet følger av kommuneloven 31. Ordføreren innkaller til møtet. Innkallingen med spesifisert oversikt over de saker som skal behandles i møtet, legges ut som nyhet på politikerportalen på Drammen kommunes internettsider. 5 Forfall. Varamedlemmer Bestemmelsene i 5 i reglement for bystyret får tilsvarende anvendelse.

11 6 Andre deltakere i møtet enn formannskapet - driftsstyret for økonomi- og plansakers medlemmer. Kommunale tjenestemenn. Bestemmelsene i 6 i reglement for bystyret får tilsvarende anvendelse. Når formannskapet - driftsstyret for økonomi- og plansaker som fast utvalg for plansaker utarbeider og behandler saker etter plan- og bygningsloven, skal en tjenestemann oppnevnt av rådmannen med barnefaglig kompetanse delta, jfr. plan- og bygningslovens Møteleder. Møtets åpning Bestemmelsene i bystyrereglementets 8 og 9 får tilsvarende anvendelse. 8 Rekkefølgen for sakenes behandling. Sak som ikke er nevnt i Innkallingen Bestemmelsene i bystyrereglementets 10 får tilsvarende anvendelse. 9 Inhabilitet. Møtelederens redegjørelse for saken. Talernes rekkefølge Bestemmelsene i bystyrereglementets 5, 2.ledd og 12 får tilsvarende anvendelse for inhabilitet. Møtelederen leser opp den betegnelse saken har fått på innkallingen, og redegjør for saken så langt han finner det påkrevet. Ønsker noen ordet i saken, får de ordet i den rekkefølge de ber om det. Ber flere om ordet samtidig, avgjør møtelederen rekkefølgen mellom dem. 10 Ordskifte og stemmegivning For forhandlingene gjelder de bestemmelser som er gitt i bystyrereglementets 14, 15, 17 og 18. For avstemningene gjelder det som er bestemt i 19 og 20 i reglement for bystyret, dog slik at avstemning ved navneopprop og voteringssystem ikke brukes. Tjenestemann som rådmannen oppnevner kan telle opp stemmene. 11 Forespørsler Bestemmelsene i bystyrereglementets 21 nr. 1 får tilsvarende anvendelse 12 Sendenemnder (deputasjoner) Bestemmelsene i bystyrereglementets 22 får tilsvarende anvendelse. Formannskapet - driftsstyret for økonomi- og plansaker kan også ta imot utsendinger i møtesalen. Når disse har uttalt seg, svarer ordføreren som han/hun har høve til. Hvert medlem av formannskapet - driftsstyret for økonomi- og plansaker kan be ordføreren gi utsendingene spørsmål om faktiske sider ved saken, men det må ikke være noe ordskifte om denne mens utsendingene er til stede. 13 Protokollering av forhandlingene Bestemmelsene i 24 i reglement for bystyret får tilsvarende anvendelse. 14 Sekretariatsbistand Rådmannen har ansvaret for organiseringen av sekretariatsbistand til formannskapet - driftsstyret for økonomi- og plansaker.

12 Sekretariatsbistanden innbefatter ansvar for at formannskapet - driftsstyret for økonomi- og plansakers møtebok blir ført og oppbevart på forsvarlig måte, jfr. 24 i bystyrets reglement. Videre skal det sørges for at sakene så snart som mulig etter møtet returneres til vedkommende virksomhet. For hver sak følger en utskrift hvor vedtaket i saken skal fremgå og med hvilket stemmetall vedtaket er fattet. Utskriftene undertegnes av den tjenestemann som rådmannen utpeker og ordfører. Melding om formannskapet - driftsstyret for økonomi- og plansakers vedtak skal oversendes bystyret når loven påbyr det, når bystyret krever det, eller vedtaket antas å være av størst interesse for bystyret. 15 Begrunnelsesplikt Bystyrets reglement 27 får tilsvarende anvendelse.

13 Reglement for Partssammensatt samarbeidsutvalg Utvalget erstatter Administrasjonsutvalget for en avtalt periode og er videreført etter evaluering. Nytt partssammensatt utvalg gis navnet: "Partssammensatt samarbeidsutvalg" Formål Utvalget skal være et drøftings- og konsultasjonsorgan, hvor det foregår gjensidig informasjon og rådslagning mellom kommunen sentralt og forhandlingssammenslutningene. Utvalget fatter ikke vedtak. Utvalget skal være et drøftings- og konsultasjonsorgan for å sikre at beslutninger fattes på et så bredt grunnlag som mulig og at flest mulig perspektiv er belyst. Politikerne representerer/ivaretar i dette utvalget arbeidsgiver og fagorganisasjonene de ansatte. Medlemmene må være åpne og lyttende til hverandre og konstruktive i sine løsningsforslag. Valg, sammensetning og honorarer Partssammensatt samarbeidsutvalg med 8 representanter fra Drammen kommune, 7 politikere (gruppelederne i bystyret og varaordfører) og rådmann, og 8 representanter fra arbeidstakerorganisasjonene. Fra arbeidstakersiden skal det minst være 1 representant fra hver forhandlingssammenslutning. 8 politiske representanter varaordfører og gruppelederne i bystyret med vara, velges av bystyret for valgperioden. De 8 representantene fra arbeidstakerorganisasjonene med vara, velges av organisasjonene for 2 år av gangen. Bystyret avklarer hvem som skal være leder/nestleder. Utvalgets medlemmers honorarer fastsettes av bystyret på vanlig måte. Mandat Utvalget skal i alle saker ha fokus på forhold som berører de ansatte og likestilling i arbeidslivet. Utvalget skal som drøftings- og konsultasjonsorgan ta opp til behandling følgende saker: Økonomiplan Organisasjonsendringer og omstillingsprosesser, herunder interkommunalt samarbeid Drøftingssak skal legges fram for utvalget slik at partene kan gi innspill både i forhold til prosess og forslag til endringer Kommunens arbeidsgiverpolitikk og arbeidsgiverpolitiske spørsmål Prinsipielle spørsmål om ansattes arbeidsmiljø Gjennomføring av konkurranseutsetting og konkurranseutsettingsprosesser Likestillingssaker Aktuelle saker partene ønsker å informere om eller drøfte Saksbehandling Utvalget fastsetter selv sin møteplan og som hovedregel avholdes det 1 møte i måneden. Innkalling og saksliste legges ut på politikerportalen 1 uke før møtedatoen. Leder av utvalget konfererer før møtet med representant for den annen part om dagsorden på møtet. Saker til behandling legges fram enten i form av drøftingsnotat eller utkast til politiske saker som bes drøftet. Det føres skriftlig referat fra møtene. Referatene tilkjennegir partenes synspunkter og følger saken videre til behandling i formannskap og bystyre. Utvalget kan be om: at rådmann innarbeider kommentarer/konstruktive innspill i saken

14 at saken sendes tilbake til rådmannen og deretter legges fram for utvalget Rådmannen forestår sekretariatet. Tvistebestemmelse Tvist om forståelse av denne avtale løses i tråd med Hovedavtalens del A 7. Honorarkomitè De folkevalgte medlemmene i partssammensatt samarbeidsutvalg er kommunens honorarkomitè. Leder av partssammensatt samarbeidsutvalg er leder av honorarkomiteen. Honrarkomiteen behandler saker som omhandler honorarer og godtgjørelser til folkevalgte og som ikke reguleres av kommunens godtgjørelsesreglement. Honorarkomiteen har ikke beslutningsmyndighet, men innstiller til bystyret.

15 Reglement for klagenemnda 1 Arbeids- og ansvarsområde Klagenemnda er kommunens særskilte klagenemnd etter forvaltningsloven ledd og kommunehelsetjenesteloven Valg og sammensetning Klagenemnda har 5 medlemmer med varamedlemmer, som velges av bystyret for den kommunale valgperioden. Bystyret velger leder og nesteleder for nemnda. 3 Klagenemndas myndighet. Klagenemnda avgjør klager over enkeltvedtak truffet av kommunalt forvaltningsorgan, herunder vedtak truffet av administrasjonen etter delegert fullmakt. Klagenemnda er klageinstans når dette er hjemlet i lov eller forskrift eller forutsatt i lov eller forskrift herunder eksempelvis lov om kommunehelsetjenesten 2-4 og forskrift av om parkering for forlytningshemmede. Det samme gjelder i andre type saker hvor kommunen bestemmer dette. Klagenemnda kan også forelegges klager som skal avgjøres av statlig klageinstans når klagesaken er av prinsipiell betydning. 4 Behandling i klagenemnda Reglene i forvaltningsloven kapittel VI legges til grunn for behandling av klagesakene. Klagenemnda kan prøve alle sider ved vedtaket som er påklaget, d.v.s. rettslige sider, saksbehandling og skjønn, og kan ta hensyn til nye omstendigheter og forhold som ikke er berørt klageren. Nemnda har imidlertid plikt til å vurdere de forhold som er tatt opp i klagen. Klagenemnda bør, når det er mest tjenelig, velge å oppheve og sende saken tilbake til underinstans, som må antas kan foreta ny undersøkelse. Opphevelsesalternativet kan også være hensiktsmessig hvor det ikke er naturlig at en eventuell feil uten videre fører til at en tillatelse eller lignende innvilgelse. Tidsfaktoren kan imidlertid tale for at klagenemnda vurderer selv å treffe nytt vedtak der hvor saken er oversiktlig. Partene informeres om utfallet av klagesaken så snart avgjørelsen foreligger. 5 Sekretariat bistand Rådmannen har ansvaret for sekretariatsbistand til klagenemnda. 6 Inhabilitet I saker der rådmannen er inhabil etter reglene i kommuneloven 40, nr. 3c til å tilrettelegge saken eller behandle denne i klagenemnda, må rådmannen sørge for at saken blir behandlet av en annen instans. Ansatte eller folkevalgte som var med på å treffe det påklagde vedtaket eller som medvirket til tilretteleggelsen av grunnlaget for vedtak, er inhabile ved klagenemndas behandling og tilretteleggelsen av saken for nemnda.

16 Reglement for bystyrets og andre folkevalgte organers rett til innsyn i saksdokumenter 1.1 Bystyret har som overordnet organ for hele den kommunale forvaltning rett til innsyn i alle kommunale saksdokumenter, med de presiseringer som følger av reglene nedenfor. 1.2 Formannskapet driftsstyret for økonomi- og plansaker og andre folkevalgte organer har rett til innsyn i saksdokumenter som omfatter de deler av kommunens virksomhet som ligger innenfor organets virkeområde. Dessuten kan disse organene kreve innsyn i dokumenter innenfor andre virksomheter når dokumentene er nødvendige for vedkommende organs behandling av en konkret sak. 2. INNSYN 2.1 Ethvert medlem og varamedlem av folkevalgt organ har rett til innsyn i dokumentene i saker som behandles i vedkommende organ. 2.2 Minst tre medlemmer i bystyret kan kreve innsyn i alle kommunale saksdokumenter når tidspunktet for innsyn er inntrådt, jf. pkt. 3. Ordfører har en selvstendig rett til innsyn i alle dokumenter på tilsvarende grunnlag. 2.3 Formannskapet driftsstyret for økonomi- og plansaker og andre folkevalgte organer kan vedta innsyn for sin bruk i andre organers saksdokumenter når minst 1/3 av medlemmene stemmer for det. 3. TIDSPUNKT FOR RETT TIL INNSYN 3.1 Retten til innsyn inntrer når saken er fremlagt/utsendt til politisk behandling. Med saksfremstillingen skal følge en oversikt over alle dokumenter som er innsendt, innhentet eller utarbeidet i tilknytning til saken, med unntak av interne arbeidsdokumenter for rådmannen. 3.2 For saker som avgjøres av rådmannen, gjelder retten til innsyn først fra det tidspunkt saken er ferdigbehandlet. 4. SÆRREGLER FOR INNSYN I TAUSHETSBELAGTE DOKUMENTER MM 4.1 I utgangspunktet omfatter ikke folkevalgtes rett til innsyn taushetsbelagte opplysninger. Bystyret og andre folkevalgte organer kan imidlertid ved flertallsvedtak kreve innsyn i taushetsbelagte opplysninger når det er et klart behov for dette ved behandling av en konkret

17 sak i vedkommende organ, jf. forvaltningsloven 13b. 4.2 Folkevalgte plikter å bevare taushet om dokumenter de får innsyn i når disse er undergitt taushetsplikt eller unntatt offentlighet etter reglene i offentlighetsloven. Medlemmer av folkevalgte organer undertegner taushetserklæring når de får innsyn i taushetsbelagte opplysninger. Når en sak behandles for lukkede dører, jf. kommuneloven 31, skal det ikke orienteres eller refereres fra forhandlingene med mindre vedkommende folkevalgte organ bestemmer noe annet. 5. FREMGANGSMÅTEN VED KRAV OM INNSYN FORHOLDET TIL RÅDMANNEN 5.1 Henvendelser om innsyn i saksdokumenter skal behandles straks. Slike henvendelser til rådmannen skal skje gjennom bruk av politikerpost@drmk.no 5.2 Forespørsler til rådmannen om saker som er under behandling skal besvares med en kort redegjørelse for behandlingsmåte, tidsplan o.l. 6. IKRAFTTREDEN Dette reglementet trer i kraft straks.