Straumsnes -fra småbruk ogfiske til jern banebygd

Transkript

1 Til sykehuset ho mor kom ho mest arg fine engelsk- er rein histo- :å veldig mye ; loftet i Nys- 'i lzrte å leve r heile okkut av tyskerne røkebzrsletta ir. Han kom len foreholdt ne i grunnen lan bestefar var sjuk og lik på begrasoldatene på os dem f& lrte. Jeg fikk kan huske at ka om «Der t nye folk til ien Konrad- 5ård. Ole og i Gabrielsen Lrn. Dermed ider krigen Fra Narvik i Tallet på elee mye. Men rte tyskerne reg kan ikke len opphol- 3ss måtte gå ;en var slutt. )g jeg ikke e realskole i et er ei anna Straumsnes -fra småbruk ogfiske til jern banebygd I årbok 2000, på vår vandring etter bygdeveien JTa Klubnes, var vi kommet til Sletta Østre, det siste småbtwketpå Rombakem nordiide som avviklet gårdrdnpen i Nå fortsetter vi til Mellomsletta og Sletta Estre. Ofotbanen trakk i sin tid også tilseg arbeidrtakere utenfa, som bosatte seg i Straumsnesbygda, og &dene ble oppdelt i@e bosettinger. De er tatt med i et eget kapittel Den lille «husklyngen) JTa Svarteberget til Straumsnes stasjon forteller om det gamle «tettstedett». Den hngt st0m.e bosettingen JTa Sletta til Fagq'ord kom som en #&e av åpningen av E6i Dmmed er det skapt et lygdebilde - eller, rettere et «bydelibilde» som erjemztjta den gamle jernbanebygda. Denne artikkeh tar for seg både den gamle og den nyere tid Historien om Fagerjord kommer i neste og siste artikkel 72iommsenslekta er den eldste med røtter i gården Strømsnes Vestre. Amund Abrahamsen, selveier til haivparten av Strømsnes Vestre fra 1785, hadde en fostersønn, John Amundsen E 1799, som var sønn av Amund Einarsen, Ankenes og Kirsten Axelsdtr. fra Tarvaldjord. Jon Amundsen blei gift i Ankenes kirke 3. juli 1828 med Ingeborg Kristoffersdtr. Han var 28 år, hun 38 år. Ingeborg var enke og første gang gift i 1822 med Ole Mikkelsen, Store Håkvik. Han døde i Ingeborg Kristoffersdatter og Jon Amundsen hadde 3 døtre. Den eldste av dem, Karen Oline Jonsdtr., E ble gifi med Tomas Jonassen fra Stor-Herjangen. Det gamle gårdshuset (i dag kanskje bedre kjent som Jakob Edvardsen-huset) på Ytre Straumsnes er det eldste huset, ca. 170 år, ikke bare i Rombaken, men trolig i hele Ofoten. I «Jul i Rombaken 1997», skriver professor Kåre Edvardsen (tidligere jernbanefullmektig, og sønn av Marie og Jakob Edvardsen) om sin tippoldemor Ingeborg Kristoffersdtr: «Da Ingeborg kom til gården, sto husene på det som i dag er How sin side av grenseelva. Hun så straks at våningduset var i Det var umåttspist)) (mr llpist) så hun kunne stikkefingeren inn i t0mmerstokkene. ((Då tok ho makin me seg og dro tel Rombaksbotn og hggde t0mmer. Så Jtakta ho nokke te Str0msnes og nokke te saga i Håkvik, kor ho fikk saga plank og gålvbord Ho reiv så det gamle huset og sette opp nytt hus på

2 same tomta. Og huset vart aten (atten) omfar på lang vegp - Seinere &tet svigersmnen, gammel Tåmås, huset på vestsida av elva, der det nå står. Det er på denne gården, Strømsnes Vestre, at historien om Strømsnes begynner, trolig ved slutten av 1500-tallet. Funnet av ei steinøks i «Omund-åkeren» forteller om spor etter steinalderfolket også her. På andre sida av grensebekken står Howgirden, som i 1895 ble bygd av Gabriel Martinussen fra Rombaksbotn som overtok denne gårdparten etter leilendingsenka l anna Harder, som nettopp var blitt sjøleier. Fagerjordelva dannet grensen mellom de to gårdene Strømsnes gnr. 36 og Fagerjord gnr. 37. Denne grensen gjelder også i dag. Hanna Harder. Hansdatter og Martinus Rhode Christensen Hanna Harder, var «uekte» barn av Peternille Kaufmann ( ) og Hans Petter Harder ( ) sønnesønn av Hans Harder ( ), sorenskriver til Lofoten og Vesterålen og hans kone Bodil Sophie Kleist ( ). Både Hans og Bodil var av dansk herkomst. Bodil var søster av rektor Søren Kleist ( ) ved Trondhjems Kathedral-skole. Deres foreldre var Anne Christine Anderløw ( ) og Lorents Petersen Kleist ( ), forvalter over Bistrupgaard ved Roskilde. Det hører med til historien at Martinus Rode Christensen også var av dansk herkomst, da hans tippoldefar var Peter Andersen Rode fra Fyhn. Peter var tømmermann på et engelsk orlogsskip som forliste utenfor helgelandskysten i Som en av de få som ble berget, kom Peter først til Alstahaug, deretter til Vefsn hvor han i 1734 ble gift med Kjersti Hansdatter fra gården Mo i Vefsn. Deres datter Maren ble gift med Axel Mogensen på Vidrek. Maren og Axel var Martinus Rode Christensens oldeforeldre. Sletta østre - Mellomditta - Sbtta vestre Det var i 1870 at gården Strømsnes Vestre ble skiftet mellom de to oppsitterne, leilendingen Martinus Rode Christensen og selveieren Tomas Jonassen. Amund Abrahamsen var blitt selveier allerede i 1785, som den første «selveier» på Strømsnes. John Amundsen og Ingeborg Kristoffers datter overtok denne $rdparten, og det er deres datter Karen Oline som ble gift med Thomas Jonassen fra Stor-Herjangen. Gården Strømsnes Vestre grenset mot Strømsnes Østre (Indre Strømsnes), mens grensen mot Fagerjord ble Fagerjordelva. Tomas Jonassen og hans kone Karen Oline Johnsdatter delte deres del av Strømsnes Vestre mellom 5 av sønnene. Dette skjedde under en utskiftning som ble avsluttet i Ved denne utskiftning ble det som tidligere var ccudslaatteteip nå «udlagt som ren Indmark)) og delt i: Østre, Midtre og Vestre. Mellomsletta (Sletten Midtre) var imidlertid en mindre eiendom som ved utskiftnngen i 1895 ble tildelt bnr. 1 i Strømsnes Vestre som da eides av enka etter Martinius Rode Christensen 18 19, Hanna Hansdatter Harder ( ). Martinus og Hanna hadde en sønn og tre døtre. Anna ble gift med Håvard Amundsen på Nygård. Han kom med sine foreldre i 1860 fra Ulvik i Hardanger. Marianne ble gift med Jørgen Olsen, en av sønnene til Ole Harr i Traeldal. Marianne og Jørgen var foreldrene til Ottar, Marius, Abel og Hilmar Trzeldal. Alle fire jernbanemenn og kjente skiløpere. Tidligere lokfører Einar Trældal, sønn til Marius, vil også vzre kjent som en av Narviks gode skiløpere.

3 :n og Axel var oldeforeldre. - Shtta vestre rømsnes Vestre sitterne, leilenrnsen og selveid Abrahamsen 5, som den før- )hn Amundsen overtok denne datter Karen ias Jonassen fra r grenset mot imsnes), mens ;erj ordelva. s kone Karen del av Strøms- Innene. Dette ;om ble avslut- det som tidlidlagt som ren dtre og Vestre. var imidlertid utskiftnngen i amsnes Vestre [artinius Rode snsdatter Har- en sønn og tre ~rd Amundsen ine foreldre i Marianne ble annene til Ole ørgen var for- ilmar Trældal. :nte skiløpere. Idal, sønn til m en av Nar- Brodrene Bertheus Mqerf: 1881 og Nikolai Herman Henrikmf: Nikolai Henriksen var en av &fire stasjonsmestrene som alle kom fia Skagårdene. Foto utlånt av Einar Hdvik. Mellonashttrt gnr. 36 har. G Eldste sønn til Hanna Harder ( ) og Martinus Rode het Henrik ( ). Han var los og ble gift med Udna Katrine Eilersdtr. ( ), Sveio i Hordaland hvor paret bodde en tid. Der fikk de to døtre, Hanna Malene og Elisabeth. Men i 1880 kom Henrik med familie tilbake, bygde hus og slo seg ned på Meliemsletta. Der frkk de sønnen Bertheus. Hans søster, Hanna Malene, fikk en sønn, Henry Haavik, som igjen var far til Einar Haavik, en av Narviks kjente musikere. Bertheus Meyer Henriksen ( ) var smed på jernbanen, før han i 1910 dro til Amerika sammen med sin kone Anne Marie Nilsen ( ) fra Trzldal. De bodde i Seattle hvor Bertheus arbeidet i lakseindustrien. Omsider kom de tilbake i De har ingen etterkommere, Anne Marie var for øvrig søster til Jonette Nilsen ( ) som var gift med stasjonsmester på Straumsnes, Edvard Johansen ( ) - sønn til Johan Thomassen, Sletta Østre. Det ble sagt at Bertheus hadde lagt seg opp en liten formue i sin mtlendigheta. Men denne formuen gikk tapt under det store bankkrakket i Bertheus var ellers kjent som en god felespiller spilte ofte til das om lørdagskveldene i Rombaksbotn. Han skal selv ha fortalt at der måtte han spille «non stop» ellers kunne det vanke juling av fatglade rallare. Udna Katrine døde i 1883, og Henrik giftet seg med Kristine Helen Milsdtr. f fra Lagli i Bardalen. De fikk sønnen Nikolai Hermann (1885). Han begynte på jernbanen i 1908 som bremser, ble stasjonskontorist i 1917, jernbanefullmektig i 1922 ble deretter stasjonsmester på Torpe (Bergensbanen) og seinere på Pratebakke (Østfoldbanen) for så å ende opp som stasjonsmester på Mo i Rana Fra Sletta kom det i sin tid fire stasjonsmestre Nikolai Henriksen, Edvard Johansea og hans ssmn, Nils Johansen. Hans tremenning, Oluf

4 Apr Mikal Helmer Hansen ( ) bleg$ i 1918 med Johanna Else Malene Enevoldien ( ), datter au Enevold Akselsen, Skjomnes og Jette KristineJohm&tt~ Hgibakk. Johanna sin slektpå morsiah går tilbuke Endrebergslekta JTa Beitstad i Nord-%endelag på 1600-talht. Foto utkånt au RagnhiaiEFyhn. Strømsnes (sønn til Edvard Thomassen) var også stasjonsmester, på Majavatn, Nordlandsbanen. Sletta Midtre ble solgt til Agur Hansen i august Han kom fra Håkvikdalen og var bror til Karl Munkli. Men Agur kom ikke som en fremmed til Straumsnes. Her møtte han nzre slektninger: Antonette, gift med Anton Thomassen og Elida, gift med Nils Johnsen, Fagerjord. De var begge søstre av hans mor, Amalie i Håkvikdalen. Alle var de døtre av Ole Abrahamsen og Mette Lorentzdatter. Historien om Mette og Ole begynner på'indre Strømsnes rundt En c(szektsvandring>» Straumsnes - Wdhikhlen - Straumsnes Ole Abrahamsen var fra Herjangen og sønn til Abraham Jonassen på Kragberget. På Indre Strømsnes bodde hans tante, Ingeborg Jonasdatter som var gift med Hans Larsen, som kom fra Frarnnes og var av kvensk ætt fra Tornedalen. På Ytre Strømsnes hadde Ole sin onkel, Thomas Jonassen, som med sitt ekteskap med Karen Oline Johnsdatter hadde overtatt halve gården på Strømsnes Vestre. På Indre Strømsnes var Ole Abrahamsen blitt kjent med Mette. Hun var født 1832 i Verdalen. Hennes mor døde da hun var 2 år, og hun var i 13-årsalderen da hun kom nordover med sin far, Lorentz Johansen. Faren ble gift med Everine Hansdatter fra Rombaksbotn, og paret bodde på Indre Strømsnessanden. Det var trolig en sommerdag i 1866 at paret Mette og Ole bestemte seg for å «utvandre». De var nå på veg opp mot Storskaret. De hadde en lang veg foran seg, forbi Vestfjordvatnan og langs Mølnelva ned til Beisfjord for så å fortsette opp på fjellet meilom Tverrdal~ggen og Hestefjellet f0r de endelig kom fram tid Munkli ved Øvstevatn. Det fortelles at Mette og Ole - på turen fra Straumsnes til Håkvikdalen - hadde med seg øks og sag, ljå og rive og ei geit i band. Der var nok å ta fatt på, selv om Munkli hadde vært bebodd tidligere; for øvrig av Hågen Olsen som var gift med Gjertrud, datter av Eilert Jonassen på Frarnnes, som faktisk var onkelen til Ole Abrahamsen. Mette og Ole hadde en sønn, som sammen med sin svigerbror Hans Akselsen fra Laksa i Evenes, overtok gården Munkii. Hans Akselsen var gift med eldstedatteren Amalie på gården, og det er disse som ble foreldre til Agur Hansen. Hans bror Karl tok gårdsnavnet Munkli. Søstrene til Amalie: Antonette,

5 I og sønn erget. På Ingeborg 1s Larsen, vensk rett ladde Ole med sitt hnsdatter krømsnes rahamsen dt 1832 i 1vai-22,.om nord- Faren ble lombaks- :rømsnes- Marianne, Elida og Ingeborg ble de gift på Straumsnes. Agur møtte derfor rekken av tanter og søskenbarn da han sammen med sin kone Johanne Enevoldsen flyttet til Straumsnes i august Men langt bak i slekten til JonasIAbraham-familien finner vi Israel Svane, som sammen med sin kone Magdalene Burmand, kom fra Tornedalen til Herjangen omkring 1725 (I Tornedalen er det for øvrig et sted som heter Svane). Agur Hansen var snekker på jernbanens verksted i Narvik. Hans yngste sønn, Erling, var en tid også ansatt på jernbanen inntil 1958, da han flyttet til Leknes hvor han stiftet familie og seinere ble kommunerevisor. Eldste sønnen Halfdan, f. 1922, var først tegner på jernbanen til 1955, siden finner vi han som rektor ved yrkesskolen i Mosjøen og fra som rektor ved Yrkeskolen i Narvik. Det er Halvdans datterdatter som i dag eier huset som ved forrige århundreskifte ble bygd av Henrik Martinussen. Men eiendommen for øvrig eies av andre. Fjøset som var bygd også ved forrige århundre med tømmer fra Bindalsverket, ble revet ned og fjernet en dag i april Sbtta Estre gn~: 36 bnn 4 ((Garnmel Tåmmås)) hadde nå delt sin halvpart av Strømsnes Vestre på sine fem sønner, og det ble Edvard Grøn Thomassen ( ) som fikk Sletten Vestre som ved Fagerjordelva grenser mot gården Fagerjord. (Hans bror Johan Thomassen hadde fått Sletten Østre). Edvard Thomassen var blant kjørerne i Rombaksbotn under Ofotbanens andre anleggsperiode. Men blant sambygdingene I I, l,'!, i 1866 at eg for å mot Storseg, forbi ned til på fjellet llet før de Jvstevatn. på turen idde med it i band. i MunMi øvrig av Sjertrud, nes, som Isen. ;om samselsen fra kli. Hans n Amalie ~reldre til gårdsnav- Atonette, Muhiet viser gamk Sletta Vestre gangfikeren, bonden og h0vednnannen Edvard Thomassen drev aktivt bådepd land og sj0. Maleri utlånt av Wilb Edvarden. Rqro: Jern Almen.,'.I > / 1 li! 1 j.:

6 vil han nok best huskes som ((høvedsmann på Finnmarkan gjennom 38 år. Edvard og hans bror Andreas (Strømsnes nordre) hadde en fembøring ilag. De dreiv fiske både i Lofoten og på Finnmarka. Andreas var høveds-mann, under Lofotfisket og Edvard tok sin tørn som høvedsmann på ((Finnmarkan. Som deres 20 år eldre nabo, Lars Johnsen på Fagerjord, hadde også de «ridd av stormen)) mang en vinternatt på Finnmarkskysten. Edvard ble gift med Ingeborg Marie Olsdtr. (datter til Ole og Mette i Håkvikdalen). De hadde tre døtre og tre sønner. Sønnene ble velkjente jernbanemenn: - Olaus Martin Edvardsen, f. 1888, banemester og gift med Karoline Larsen fra Efjord. Hun var lærerinne ved skolen på Sildvik. Karoline og Olaus var foreldre til Erling Edvardsen ( ) togleder, Erling Edvar&. 94 Foto: Frernovex og Inge Edvardsen, f. 1928, som var ansatt ved jernbanen som elektriker og ledningsreparatør til i Fra var Inge avdelingsingeniør ved Høgskolen. - Andreas Eberg Edvardsen, f. 1895, overkonduktør, gift med Karin Larsen. Deres sønn Ingolf Edvardsen, f. 1920, begynte på Ofotbanen, seinere overkonduktør i Trondheim distrikt, Nordlandsbanen. - OlufAgur Strømsnes, f. 1897, først i Narvik Distrikt, siden stasjonsmester ved Majavatn (Nordlandsbanen). - Erling Edvardsen ( ), sønn til Olaus Edvardsen, ble ikke bare kjent som jernbanemann, men også for sitt saerdeles aktive sarnfiinnsengasjement - i politikk som i friluftsliv. Framfor alt vil han bli husket som den utrettelige forkjemperen for Nord-Norgebanen. Dagedien 3. mai 1940 Therese Sofie, f. 1893, var gift med Emil Fygle, f. 1887, stasjonsformann på Narvik stasjon. ((Fyglehuset)) som i dag eies av Mari og Carl Naesje, ligger ved Fagerjordveien mellom Straumsnes og Sletta. Det var fredag 3. mai 1940, en strålende solskinnsdag. I disse vårdagene var alle hus på Straumsnes fylt av mennesker som var evakuert fra Narvik. Hos familien Fygle var det 18 mennesker. På bakken utenfor huset står flere mennesker, blant dem Martin Fygle med sin 3 måneder gamle datter på armen. De betrakter den engelske jageren Bedouin som ligger rett utenfor på Rombaksfjorden. De var blitt vant til skytingen fra de engelske jagerne mot tyske mål ved jernbanelinja. Stasjonsbygningen og husene rundt var skutt i brann for tre dager siden. Men så skjer det helt uventede: En salve fra maskinkanonen på Bedouin går rett i huset til Fygle. Martin Fygle blir drept momentant av splinter. Fem andre blir såret.

7 som var ansatt :r og lednings var Høgskolen. f. 1895, over- Larsen. Deres 1920, begynte :rkonduktør i idsbanen. 17, først i Narnsmester ved l. )05), sønn til lare kjent som Ir sitt sazrdeles t - i politikk.it vil han bli forkjemperen ift med Emil In på Narvik ; eies av Mari agerjordveien, en strålende 2 var alle hus sker som var lien Fygle var utenfor huset Martin Fygle :er på armen. :ren Bedouin nbaksfjorden. -a de engelske lanelinja. Stadt var slutt i i så skjer det tskinkanonen 2ygle. Martin splinter. Fem Fra Sletta Vestre kommer Ingolf Edvardsen med hest og slede for å kjøre de sårede ned til fjæra for så å ro ut til den engelske jageren. Dette skjer ikke uten beskytning fra tyskerne. Men om bord kommer de. Erling Edvardsen har i «Jul i Rombalcen 1987)) skildret det videre forløp slik: «Alle de såredefikk en rask legesjekk om bord, De 4-5 lettere skadde sattes av i Tr1&l. De to sårede kvinner, Therese Fygle og& Bugge skal bli om bordfor videre transport til Harstad sykehus så snart hgvet byr seg. De får følge med sin redningsmann pa kj0returen med hest, sersjant Ingolf Edvardsen; som vil flamstille seg til innsats etter isolasjon på Straumsnes. Kvinnene får anvistfluktstoler medfotskamler i et forholhvis stort rom i bakre kanontårn.)) Hvordan gikk det så med barnet som Martin holdt på armen? Anny Fygle, 19 år og nå enke, har bare ett å gjøre. Med sin lille datter tar hun seg oppover bakkene til Ungdomshuset på Blomlimoa, rett over Fygles hus. Også det har fått granattreffere, men heldigvis ingen skadde. Ungdomhuset var tilholdssted for gamlehjem og prest. Der blir lille Gerd døpt av sokneprest Haraldseide samme ettermiddag. Den strenge h0vedm2annen 1800-tallets Strømsnes hadde to kjente høvedsmenn, Lars Johnsen ( ) og Edvard Thomassen ( ). Mens den litt eldre naboen Lars hadde 45 år, hadde Edvard 38 år bak seg som høvedsmann på Finnmarka. Selvsagt var det også hjemmefiske på Rombaken ved siden av småbruket. Ikke sjelden hendte det at en og annen kobbe gikk seg fast i garna. Spekket av kobben ble surret fast i en kasse som ble senket utafor Trazldalsholmen. Der på djupet kunne det ligge ei ukes tid. Meningen var at c~eimen)) av spekket skulle lokke til seg håkjdrringa, en haifisk som kan bli opptil 3 meter lang og veier over 200 kg. Det var bare leveren som ble tatt vare på - til tran, På Ofoten Museum finnes en håkjdrringkrok med kjetting som har vzrt brukt til slikt fiske av Edvard Thomassen. Edvard Thomassen, den gamle høvedsmannen, kunne nok virke streng, men bak det gråsprengte skjegget skjulte det seg en godlyndt kar med fremragende fortellerevner. Selv om «Garnmel Edvard)) nok forsto at barnebarna måtte fa leke, ville han helst sette en grense. Opp til Straumsnes stasjon for å hente posten, ugrasplukking eller andre nyttige gjøremål måtte gå foran lek. Sønnesønnen Inge Edvardsen (i dag 78 år og pensjonert avdelingsingeniør fra Høgskolen), forteller: «Det var en sommerdag, min bror Erling, fetaer Ingolfog jeg hadde nettopp fltt en fotball. Selvfølgelig var vi i fil1 gang med våre kunster. Men bestefar rnistolket sin ((dommeroppgave)). Han jikk tak i ballen, plasserte den på hoptabben og lette etter 0ksa. Nå skulle det v&re slutt på denne nymotens leken. Men før han kom så langt, så Ingolfsitt snitt til et velrettet spark, og ballenj0y med et smell mot låveveggen. Situasjonen var reddet. Vi vant 1- O. «Gamlingen» måtte gi seg, men vi merket et aldri så lite smil inne i skjegget.))