Utfordrende deep-sky observasjoner

Transkript

1 August 27, 2009

2 Innledning Visuell observasjon av deep-sky objekter behandles. Meget forskjellig aktivitet fra astrofotografi. Hvorfor stå ute i kulda og kikke? Opplevelsen ved okularet kan ikke reproduseres. Man ser ingen reproduksjon, men ser selve objektet.

3 Kort om deep-sky objekter Deep-sky objekter er alle objekter utenfor vårt solsystem som ikke er enkelt- eller dobbeltstjerner. Har utstrekning, kan løses opp. Inkluderer åpne hoper, kulehoper, galakser, diffuse tåker, planetariske tåker og mørke tåker.

4 Kort om deep-sky objekter For å oppsummere: Åpne hoper er ansamlinger av yngre stjerner midlertidig holdt sammen av tyngdekraften. Kulehoper er tette ansamlinger av meget gamle stjerner; kan lett inneholde over hundretusen stjerner. Galakser er aggregater av milliarder av stjerner, Melkeveien et eksempel. De kan være mye større eller mindre enn Melkeveien Planetariske tåker består av gass som er blitt kastet av stjerner ved slutten av sine liv. Mørke tåker er skyer av støv som dekker til lyset fra bakenforliggende stjerner.

5 Observasjon, teleksop og forhold De lyseste åpne hopene ofte den enkleste kategorien å observere. Disse kan ha sterke, godt separerte enkeltstjerner. Står ut bra mot bakgrunnen. To fine eksempler: Dobbelthopen i Perseus og M39 i Cygnus. De tar seg godt ut i 4- til 6-tommers teleskop.

6 Observasjon, teleksop og forhold

7 Observasjon, teleksop og forhold

8 Observasjon, teleksop og forhold Messier-kulehoper viser noe oppløsning i stjerner med kikkerter av denne størrelsen. Messier-galakser og de lyseste NGC-galaksene er også givende. Galakser med lyse kjernepartier best synlig; ytterkanter imidlertid vasket ut i bylys. Observasjoner i alle kikkerter er bedre fra et mørkt sted. Alle Messier-objekter kan sees med 4-tommer ved gode forhold. Planetariske tåker har ofte høy overflatelysstyrke; egner seg for urban observering.

9 Observasjon, teleksop og forhold Med 8 til 10 tommers lysåpning blir observasjonene mer varierte. Disse teleskopene også enkle å håndtere. Mange åpne hoper synlige fra steder med middels lysforurensning, inkludert svakere. Lysere planetariske tåker viser grønn farge. Kulehoper får god oppløsning. Mange galakser synlige fra et mørkt sted, med varierte former. Flere emisjonståker synlige utenom Oriontåka.

10 Observasjon, teleksop og forhold Deep-sky observasjoner blir bare bedre med økende lyssamling. Flere detaljer sees, større mengder objekter. Dette gjelder i alle fall så lenge optisk kvalitet holder et rimelig bra nivå. Store Newton-teleskop gir mest opplevelse for pengene. Ofte i truss-tube (fagverks)-design. Fra 15- til 16-tommers teleskop kan observasjoner fra urbane strøk vise mange objekter med detaljer. Må imidlertid unngå direkte gatebelysning inn i øynene. Reflektert lys fra himmelen er ikke så sjenerende når man ser på flere av de planetariske tåkene og åpne hopene.

11 Observasjon, teleksop og forhold Lysforurensning kan imidlertid ha stor betydning. Galakser vises sjelden bra fra tettbebygde strøk. Videre: Kontrasten på alle objekter bedres, og mengden av ting å se blir større fra mørkt sted. Dog - mottoet er at observasjoner blir bedre med økende teleskopstørrelse, også fra urbane strøk. Myter om det motsatte har sirkulert. Farger blir vanlige å see i stor kikkert!

12 Noen teknikker Observasjonsutbyttet kan maksimeres ved å bruke noen teknikker. Det mest kjente er bruk av sidesyn. Stavcellene mest lysfølsomme. Bikking av teleskopet kan bringe frem de svakeste objektene. Tid og tålmodighet viktig: Svake himmellegemer synes ofte ikke med en gang. Bruk hånden til å skjerme for eventuelle gatelys.

13 Observasjoner og eksempler Vi vil behandle i mer detalj observasjoner, eksempler, utfordringer og opplevelsen ved okularet. Det visuelle inntrykket er meget forskjellig fra bilder. Vi begynner med åpne hoper.

14 Åpne hoper Disse kan utgjøre den enkleste typen å observere. De sterkeste har mange lyse stjerner; sidesyn unødvendig.

15 Åpne hoper

16 Åpne hoper Noen åpne hoper er sterke, men har lav tetthet av stjerner. Kan skille seg dårlig ut fra bakgrunnen, og være vanskelig å se at det er en hop. Det dreier seg i noen tilfeller om feilkatalogiseringer.

17 Åpne hoper En dårlig adskilt åpen hop.

18 Åpne hoper Hoper har store forskjeller i utseende. De varierer både i Fasong Stjernetetthet Form på tetthetsprofilen Ikke få har avtakende stjernetetthet mot midten. Vakre M35 i Gemini er et eksempel.

19 Åpne hoper

20 Åpne hoper Noen åpne hoper har artige arrangementer av stjerner, uten nødvendigvis å være rike. Bildet viser Trumpler 1 i Cassiopeia.

21 Åpne hoper De med store mengder av svake stjerner kan være spesielt givende syn. Stiller større krav til mørk himmel og apertur. NGC 7789, Caroline Herschels hop, spesielt vakker på en mørk kveld.

22 Åpne hoper

23 Åpne hoper

24 Åpne hoper En spesiell gruppe åpne hoper er de kompakte, svake og fjerne. Disse kan imidlertid være rike, men er mer utfordrende Kan endre karakter ved å øke forstørrelsen: Fra tåkete til oppløst. Eller i det minste kornete. Hopen King 10 i Cepheus er et eksempel. Undertegnede logget den som grå flekk ved 80x i 15-tommer. Men stjerner viste seg etterhvert.

25 Åpne hoper

26 Åpne hoper M46 i Puppis er en hop som både er lysterk og samtidig en kuriositet. Har en overlagret planetarisk tåke. Artig kombinasjon av punktkilder (stjernene i hopen) og diffust objekt (tåken).

27 Åpne hoper

28 Loggføring Nevnte nettopp loggen. Loggføring gjør observasjoner mer utbytterike. Man skjerpes til å observere grundigere Gir oversikt over det man har sett tidligere, og et sammenligningsgrunnlag. Håndholdt opptaker mest praktisk.

29 Kulehoper Kulehoper både astronomisk og visuelt ganske forskjellig fra åpne hoper Har noen av universets eldste stjerner. Kan oppnå en fantastisk stjernetetthet. Har stort sett stjernerik kjerne, med avtakende halo. Vesentlige avvik forekommer likevel.

30 Kulehoper

31 Kulehoper

32 Kulehoper Noen kulehoper har et mindre utpreget kjerneparti. M56 i Lyra har bred kjerne som går sakte over i haloomrdet.

33 Kulehoper I én ende av skalaen er de kulehopene som mangler konsentrasjon helt. Såkalte klasse 11 og 12 kulehoper. Disse kan være utfordringer. NGC 5466 i Boötes er en klasse 12 kulehop. Med en 10-tommer fra et mørkt sted var den kornete ved 70x forstørrelse. En god del stjerner viste seg ved økt forstørrelse.

34 Kulehoper

35 Kulehoper Klasse 11 kulehopen NGC 5053 i Coma Berenices er verre å se. Er svakere enn den forrige, må ha mørk himmel for å observere den. Sees som en svak, gradvis, diffus lysning.

36 Kulehoper

37 Kulehoper Utfordringer: De små, kompakte Palomar-kulehopene. Ble sett som kornete tåkedotter i 17,5-tommer i Østerrike.

38 Diffuse tåker Emisjons- og refleksjonståker er vår neste kategori. Ikke så mange av disse er lyssterke, men man kan benytte filtre på emisjonståker. Emisjonståker stråler i OIII-linjer (grønt) og H-Beta-linjen (blått). Den mest berømte for nordlige observatører er selvsagt Oriontåka M42. Det kan diskuteres hvorvidt den er bedre med filter.

39 Diffuse tåker Oriontåka er flott ved diverse forstørrelser. Fra et mørkt sted er de ytre delene tydelige.

40 Diffuse tåker Med større kikkert og forstørrelse er det et vell av detaljer.

41 Diffuse tåker På høsten er Slørtåken hovedattraksjonen. Vestlige og østlige hovedkomponenter strekker seg langt. Har også nytte av forskjellige forstørrelser. Widefield-refraktor kan vise hele komplekset samtidig. Stor kikkert fra mørkt sted viser store mengder enkeltdetaljer.

42 Diffuse tåker Slørtåken er virkelig et flott objekt.

43 Diffuse tåker NGC Denne Wolf-Rayet utblåsningen i Cygnus er mindre, og en del mer krevende fra lysforurensede steder.

44 Diffuse tåker I noen tilfeller fremstår tåken som en liten lysglød rundt en stjerne. Her vises NGC 7635, Bobletåken.

45 Diffuse ta ker Litt vanskeligere: Kokongta ken IC 5146 og Barnard 168 i Cygnus.

46 Diffuse tåker To eksemplarer av emisjonståker er blitt berømte blant visuelle observatører og astrofotografer. De to har fått et rykte på seg for å være svært vanskelige: California-tåken i Perseus og Hestehodetåken i Orion. Det er riktig at mørk himmel kreves for å se dem. Men hvor mørk? Jeg og flere fra TAF så Kaliforniatåken 25 min. fra Trondheim sentrum, på en klar natt.

47 Diffuse tåker Kaliforniatåken er lyssvak, men ikke vanskelig når det er mørkt nok.

48 Diffuse tåker Hestehodetåken er en mørk tåke, men sees som siluett mot emisjonståken IC 434. Den er svakere og mer krevende enn Kaliforniatåken. Likevel: Fra SAF sitt sted sør for stavanger så vi den med 18-tommeren. Ifølge loggen var IC 434: overraskende lett å se som et stort bånd gjennom synsfeltet ved 100x og med UHC-filter. Tåken var imidlertid veldig svak, og stedet har en grensemagnitude på 6 og bedre. Men - bare 45 min. kjøretur.

49 Diffuse tåker Hestehodetåken Barnard 33 går inn som et hakk i IC 434.

50 Diffuse tåker Vi runder av emisjonståker med en supernovarest i Taurus som skal være veldig utfordrende. Veldig mørk himmel kreves for se (deler av) dette objketet. Det dreier seg om Sharpless 2-240, også kalt Simeis 147, i Taurus. Filtrering vil nok hjelpe. Vi har enda ikke prøvd å se den. Synlig filamentær struktur er blitt rapportert.

51 Diffuse tåker Supernovaresten Sh2-240 er svært lyssvak og diffus.

52 Planetariske tåker Vår nest siste kategori - de planetariske tåkene. De har ofte utpregede detaljer i større kikkert og skarpt definerte former. Kan ha svært høye overflatelysstyrker. Katteøyetåken er et yndet objekt på høsthimmelen. Har meget intens grønnfarge ved lave forstørrelser i store teleskop.

53 Planetariske tåker Med meget rolig luft og stor nok kikkert kan ringene sees - om enn subtilt.

54 Planetariske tåker Cygnus inneholder mange planetariske tåker. En av dem med tydeligst struktur er NGC 7008.

55 Planetariske tåker Planetariske tåker viser ofte bipolar struktur. Ringstruktur er også vanlig. NGC 6905 i Delphinus viser antydning både til ring og bipolaritet. Den kan sees som en svakt oval skive, lysere i randen, og med en klump i østre rand.

56 Planetariske tåker

57 Planetariske tåker En kuriositet er Campbell s hydrogenstjerne i Cygnus. Dette er en stjerne med en liten tåkeskive på 5-6 buesekunder. Den lille skiven har en farge som er dypt rød! Veldig sjeldent i deep-sky. Fargen er mest fremtredende ved moderate forstørrelser og direktesyn. En del lyssamling vil trengs for å se denne fargen. Vet ikke nedre grense.

58 Planetariske tåker Et vesentlig svakere objekt er Jones 1 i Pegasus. Den kan betegnes som en utfordring, avhengig av forholdene. Vi så den imidlertid fra Byhaugen i Stavanger, gjennom et OIII-filter. Fra et mørkt sted er den synlig ufiltrert, og med filter en stor opplåst skive bestående av to halvsirkler.

59 Planetariske tåker

60 Planetariske tåker Medusatåken i Gemini er lyssvak og har stor utstrekning.

61 Planetariske tåker Noen tåker er så små at de ser ut som stjerner ved lav forstørrelse, og de blir små skiver bare ved høye forstørrelser. De vanskeligste planetariske tåkene er de gamle, som har utvidet seg mye. De kan av og til bare sees med filter, selv når det er meget mørkt.

62 Planetariske tåker PK i Cassiopeia er en svak skive sett fra et mørkt sted.

63 Galakser Vi avslutter med galakser, den objekttypen det er flest av i NGC-katalogen. Opptrer ofte sammen. Har stort spekter av forskjellige former og overflatelysstyrker. Total lysstyrke forteller ikke nødvendigvis om den er lett/vanskelig. Galakseobservasjon har spesielt nytte av mørk himmel. Noen er imidlertid fine fra urbane strøk. M81 og M82 er uvanlig lyssterke.

64 Galakser M81 og M82 i Ursa Major.

65 Galakser En annen galakse som kan vise strukturer fra (middels) lysforurensede steder: NGC 4449 i Canes Venatici.

66 Galakser Kantspiraler er en undergruppe med særpreg. De er spiralgalakser som sees fra siden. Lange, diffuse tåker. Noen er nesten som nåler. De kombinerer det tåkeaktige utseendet med en avgrenset, skarp form. NGC 4244 er spesielt fin.

67 Galakser

68 Galakser Noen kantspiraler har synlig støvsky. Skyen i NGC 4565 i Coma Berenices antakelig enklest å se; går forbi en lys kjerne. NGC 891 er svakere, krever mørkere himmel. Fra mørkt sted strekker den seg langt. Støvskyen synes langs det meste av galaksens lengde.

69 Galakser

70 Galakser

71 Galakser For å se spiralarmer, må galaksens flate vende mot oss. Armer har visuelt lav eller moderat kontrast, og mørk himmel kreves. M51 er mest berømt, og er fantastisk i et stort teleskop. Men vi nevner her M101, en annen med vakker spiralstruktur. Mer krevende enn M51, fordi overflatelysstyrken er lav. M101 sine armer har et subtilt, dust utseende. I viss forstand er dette overlegent bilder.

72 Galakser M101 er en vakker spiralgalakse i Ursa Major.

73 Galakser NGC En annen flott spiral.

74 Galakser Hoper av galakser kan være noe av det mer inntrykksfulle. Blant hopene er Virgo-hopen enklest, med sine mange lyssterke medlemmer.

75 Galakser Virgo-hopen har både sterke og lyssvake galakser. 7-8 stk. kan sees samtidig under rette forutsetninger.

76 Galakser Coma-hopens svake galakser er mye mer utfordrende. Men den er også visuelt mer tettpakket.

77 Galakser Stephan s Quintet skiller seg ut som en spesielt tett gruppering. Krever god himmel og en del lysåpning. Gjennom en 10-tommer fra mørkt sted ble ikke mer enn en uoppløst smørje sett. Blir grei med 15-tommer og opp, hvis tid og sidesyn brukes. Oppløsning i svake grå klumper. Artig å se fordi det er et fotografisk berømt objekt.

78 Galakser Den tette gruppen Stephan s Quintet

79 Galakser Spesielle utfordringer finnes blant galakser med veldig lav overflatelysstyrke. Umulige å se i tettbebygde strøk. Noen blir gradvis bare ørlite lysere enn bakgrunnen. Når det blir mørkt nok, trenger de nødvendigvis ikke være så vanskelige. Dette avhenger av objektet.

80 Galakser NGC 147 er en meget diffus oval lysning ved lav forstørrelse. Den har stor utstrekning.

81 Galakser IC 239 er en svak glød av mye mindre utstrekning, og nær en stjerne som distraherer. Den er vanskeligere.

82 Galakser Dverggalaksen Barnards galakse i Sagittarius ble sett fra Østerrike. Riktignok veldig blass og subtil, men ikke vanskelig da det var ordentlig mørkt.

83 Litteratur Observasjonshåndbøker er veldig nyttige for observatøren. Verket The Night Sky Observer Guide inneholder store mengder observasjonsforslag og beskrivelser av deep-sky objekter. Det tar for seg utfordringer også for amatører med tilgang til store kikkerter og mørk himmel.

84 Litteratur Uranometria (NB! den siste utgaven), er mest praktisk for den mer engasjerte stjernekikker som ikke bruker GOTO. Også brukere av GOTO bør ha et godt kartverk til referanse! Verket inkluderer bind med data for alle objekter som er oppført i kartet. Millennium er større og viser svakere stjerner, men inneholder ikke så mange deep-sky objekter som U

85 Sluttbemerkninger Det er blitt forsøkt å gi et representativt utvalg av hva som kan sees. Man bør planlegge på forhånd hva man skal se for å spare tid på en klar natt. Forsøk å få det meste ut av den kikkerten og de forholdene du har!