Region og kommune. Fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik, Planstrategisamling, Kristiansund 25. april 2012

Transkript

1 Region og kommune Fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik, Planstrategisamling, Kristiansund 25. april 2012

2 Rekordvekst i folketalet dei siste fem åra Innvandring frå utlandet Fødselsoverskudd Nettoflytting Folketilvekst Fødselsoverskot, nettoflytting, folketilvekst og innvandring, Møre og Romsdal Kjelde: SSB

3 Innvandringa frå utlandet forklarer veksten Ei dobling i talet på innvandrarar i perioden Innvandrarane utgjer 7 prosent av samla innbyggjartal i fylket (mot 12 prosent for landet under eitt) Fleirtalet har europeisk bakgrunn Kjelde: Fylkesstatistikk

4 Regionale skilnader i folketalsutviklinga Folketalsutviklinga Kjelde: Fylkesstatistikk

5 Tal personar Stor utflytting blant unge vaksne år år år år år år 50 år og eldre Menn Kvinner Nettoflytting etter kjønn og aldersgruppe. Møre og Romsdal, Kjelde: SSB

6 Færre kvinner enn menn i aldersgruppa år Kjelde: Fylkesstatistikk

7 Færre unge vaksne i befolkninga Norddal Smøla Vanylven Møre og Romsdal Molde Kristiansund Volda Ørskog Eide Haram Ørsta Sandøy Fræna Tingvoll Rauma Sykkylven Herøy Gjemnes Averøy Vestnes Midsund Stranda Halsa Sunndal Stordal Rindal Nesset Surnadal Sande Aure Aukra Ålesund Hareid Ulstein Giske -30,0-25,0-20,0-15,0-10,0-5,0 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25, Landet Skodje Relativ endring for aldersgruppa år, Kjelde: SSB Sula

8 Færre unge fleire eldre Kjelde: Fylkesstatistikk 2011:

9 Gjennomsnittsalder Høgare gjennomsnittsalder enn i landet elles 42,0 Gjennomsnittsalderen i befolkninga ,0 40,0 39,0 38,0 37,0 36,0 35,0 34,0 Molde Ålesund Kristiansund Stavanger Bergen Trondheim Nordmøre Møre og Romsdal Norge Kilde: SSB

10 Løfte om folketalsvekst Kjelde: SSB

11 Men er framtida lys? Har peika på: Vikitgaste årsak til folketalsveksten er innvandringa frå utlandet Utviklinga viser færre yngre og fleire eldre i befolkninga Kvinnerunderskot i sentrale aldersgrupper Sentrale utfordringar: Konjunkturutsett folketalsutvikling Skeiv demografisk samansetting i befolkninga

12 Verdiskapingsfylket Landets tredje største eksportfylke Eksportverdi 2011: 33 milliardar kroner 9 % av den nasjonale eksporten 32 % av fiskeeksporten Kjelde: SSB

13 Primær- og sekundærnæringar viktige i næringsstrukturen Nordmøre Møre og Romsdal Landet Jordbruk, skogbruk Sekundærnæringer Varehandel, hotell og fiske og restaurant, samferdsel, finanstjen., forretningsmessig tjen., eiendom Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt Næringsstruktur Nordmøre, Møre og Romsdal og landet 2010 Kjelde: SSB

14 Indeks God utvikling i sysselsettinga Molde Ålesund Kristiansund Møre og Romsdal Landet Utvikling i sysselsettinga, Byane, Møre og Romsdal og landet. Indeks. År 2000 = 100. Kjelde: SSB

15 Sysselsettingsutvikling Nordmøre 2004 og 2010 Tal arbeidsplasser Jordbruk, skogbruk og fiske Industri mm Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotellog restaurantvirksomhet Transport og kommunikasjon Finans og forretningsmessig tjenesteyting Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting Kjelde: SSB

16 Sysselsettingsutvikling Kristiansund 2004 og 2010 Tal arbeidsplasser Jordbruk, skogbruk og fiske Industri mm Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotellog restaurantvirksomhet Transport og kommunikasjon Finans og forretningsmessig tjenesteyting Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting Kjelde: SSB

17 Sysselsettingsutvikling Molde 2004 og 2010 Tal arbeidsplasser Jordbruk, skogbruk og fiske Industri mm Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotellog restaurantvirksomhet Transport og kommunikasjon Finans og forretningsmessig tjenesteyting Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting Kjelde: SSB

18 Høg utveksling av arbeidskraft mellom kommunane 1 av 4 pendlar Fleire menn enn kvinner (industrien) Pendling frå omlandskommunane Pendlarar til og frå dei enkelte kommunane i Møre og Romsdal, 2010 i absolutte tal. Kjelde: Fylkesstatistikk 2011:

19 Kristiansund 1640 Molde 5218 Ålesund 7386 Ulstein 2079 Kjelde: SSB

20 Innpendling til Molde Fræna 1418 Aukra 405 Eide 382 Gjemnes 366 Nesset 309 Vestnes 302 Kristiansund 286 Rauma 235 Midsund 173 Averøy 62 Sunndal 62 Surnadal 35 Aure 26 Andre <25 Kjelde: SSB

21 Innpendling til Kristiansund Averøy 477 Tingvoll 172 Aure 115 Molde 104 Gjemnes 82 Smøla 47 Fræna 46 Halsa 42 Surnadal 40 Eide 30 Andre <25 Kjelde: SSB

22 Utveksling av arbeidskraft mellom byane, innpendling 2010 Arbeidssted Molde Kristiansund Molde Ålesund Kristiansund Ålesund Innpendling mellom byane, Kilde: SSB

23 Fleire bu- og arbeidsmarknader Kjelde: SSB

24 prosent Kjønnsdelt arbeidsmarknad 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 Menn Kvinner 10,0 5,0 0,0 Jordbruk, skogbruk Sekundærnæringar Servicenæringar og fiske Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtenester Personleg tenesteyting Sysselsetting etter næring og kjønn 2010 Kjelde: SSB

25 Verdiskapande fylke, men for tradisjonelt? Har peika på: Verdiskapande næringsliv Vekst i talet på arbeidsplassar Fleire bu- og arbeidsmarknader Høg grad av arbeidspendling Sentrale utfordringar: Verdiskapande, men tradisjonelt og maskulint næringsliv Kjønnsdelt arbeidsmarknad

26 Stadig fleire bur i tettstadar Nærare 70 % av innbyggjarane i Møre og Romsdal bur i ein av fylkets 87 tettstader Dette er færre enn i Noreg (80 %) 1 av 2 som bur i tettstad, bur anten i Ålesund, Molde eller Kristiansund Tettstadarealet auka med 9,2 kvadratkilometer i perioden I Noreg var auken i same periode på 210 kvadratkilometer Kart: Møre og Romsdal fylke

27 Stadig utvikling i infrastrukturen Siste 20 år - ny infrastruktur som bind regionen tettare saman og som vil gje nye pendlingsmønster på sikt

28 Privat og offentleg tenestetilbod Kor mange funksjonar ulike stadar har, fortel mykje om kva rolle dei har i samfunnet Illustrasjonen er basert på Øystein Engebretsen (2001) si analyse av lokalisering av i alt 40 private og offentlege sørvisfunksjonar i ulike tettstader i landet. Molde har alle, unntatt universitet Kristiansund og Ålesund har alle unntatt universitet og fylkeskommunens sentraladministrasjon

29 Grunnar til å bu i Møre og Romsdal Kjelde: Båtevik (2003): Det regionale mennesket, s.38. Møreforsking Volda

30 Manglande kulturtilbod ei ulempe Kjelde: Båtevik (2003): Det regionale mennesket, s.39. Møreforsking Volda

31 Stor regional kulturpendling Nærare 40 pst. «kulturpendlar» ut av eigen kommune minst ein gong i månaden Kulturpendlinga går i ulike retningar, men tilboda i byane er viktige trekkplaster for eigne omland. Særleg gjeld dette for Molde og Romsdalsregionen. Atlanterhavsparken, Ålesund Jazzfestivalen i Molde Matfestivalen i Ålesund Eliteseriekamp på Aker Stadion, Molde Eliteseriekamp på Color Line Stadion, Framsyning av Regionteatret i Møre Tahiti-festivalen i Kristiansund Operaen i Kristiansund Dei nynorsk festspela Ørsta/Volda Bjørnsonfestivalen i Molde Sommarfesten på Giske Gurispelet på Smøla Raumarock, Åndalsnes Nordic Light, fotofestival Kristiansund Norsk fjellfestival, Åndalsnes Minst ein gong Siste tolv månader Tidlegare Høgt utdanna og kvinner nyttar i større grad enn andre grupper tilboda i fylket Vårsøghelga i Surnadal Prosent Deltaking/besøk på utvalde kulturtilbod, i pst. Kjelde: Båtevik (2011): Kultur- og fritidstilbod for alle? - om kulturpendlarar, fritidspendlarar og andre kulturbrukarar i Møre og Romsdal

32 Aukande kulturell aktivitet Må sjåast i samanheng med andre samfunnsmessige utviklingstrekk: Aukande utdanningsnivå fører til større interesse for ulike kulturtilbod Meir fritid og større økonomisk handlefridom gjer det lettare å nytte tilboda Stadig større del av befolkninga bur i byar og tettstader, kor kulturtilboda er størst Kjelde: SSB

33 Ikkje berre noko å leve av, men også noko å leve for Har peika på: Stadig fleire bur i tettstader Kommunikasjonane blir stadig betre Byane sin funksjon for omlanda Stor kultur- og fritidspendling Kultur- og fritidstilbod viktig for opplevd attraktivitet Sentrale utfordringar: Kompetent arbeidskraft har stor valfridom, arbeidskrafta er stadig meir mobil og stiller store krav til bokvalitetar Bu- og blilyst er i stadig aukande grad avhengig av den enkeltes opplevde livskvalitet fritida blir stadig meir verdifull for den enkelte

34 Sentrale utfordringar for Møre og Romsdal Konjunkturutsett folketalsutvikling og ei skeiv demografisk samansetting i befolkninga Verdiskapande næringsliv, men tradisjonelt og maskulint Kjønnsdelt arbeidsmarknad Arbeidskrafta er stadig meir mobil og stiller store krav til bukvalitetar Bu- og blilyst er i stadig aukande grad av den enkeltes opplevde livskvalitet

35 Felles mål for regionen og kommunane Regional planstrategi (RPS) har ei overordna målsetting om å styrke fylket sin samla attraktivitet og medverke til vekst og utvikling, livskvalitet og folkehelse Sentrale nøkkelomgrep er folk, næring og trivsel Vedteken av Fylkestinget Gjennomførast i samhandling ved å kople aktørar, sektorar, forvaltingsnivå og verkemidla vidarefører m.a.o. tankesettet i gjeldande fylkesplan Vi vågar litt meir... FYLKESPLAN for Møre og Romsdal

36 Kommunal planlegging Møre og Romsdal, Nordmøre og den enkelte kommune sin samla attraktivitet er summen av korleis vi samhandlar og alle tiltak vi set i verk Kommunal og regional planlegging bør spegle dei same overordna målsettingane RPS har nokre tilrådingar til kommunane At nøkkelomgrepa folk, næring og trivsel også blir tydeleg i kommunane sitt planarbeid, tenesteproduksjon og arealdisponeringar Folkehelse, universell utforming, klima og miljø, samfunnstryggleik og kultur- og naturverdiar som sentrale gjennomgåande perspektiv i den samla kommunale planlegginga Vurderer interkommunalt plansamarbeid innan område som går utover den enkelte kommune og kor det er viktig å ta omsyn til regionale tilhøve (t.d. næringsutvikling, arealdisponeringar i sjøareal)

37 Kommunen som regional utviklar Større bu- og arbeidsmarknadsregionar tvingar fram spørsmål om fordeling av funksjonar og tenester mellom kommunane. Alle kan ikkje ha alt. Viktig med søkjelys på offentlege tenester, kultur- og fritidstilbod, handels- og sørvistilbod, transport- og samferdselsløysingar. Felles planverk for Nordmørskommunane? Tør vi ofre noko på vegne av eigen kommune, viss Nordmøre som region kan vinne på det? Ein tett samhandlande, men open region? Prioritere fram område som er viktig for Nordmøre som region Form på samhandling og samarbeid må tilpassast frå situasjon til situasjon, men viktig å vidareføre/utvikle samarbeidsformer vi alt er gode på