SLUTTRAPPORT: PROSJEKT HVITFISK 2013 Mattilsynets nasjonale tilsynsprosjekt

Transkript

1 SLUTTRAPPORT: PROSJEKT HVITFISK 2013 Mattilsynets nasjonale tilsynsprosjekt

2 FORORD Mattilsynet valgte vinteren 2013 å gjennomføre et nasjonalt tilsynsprosjekt rettet mot hvitfisknæringen Prosjekt Hvitfisk Bakgrunnen for prosjektet var at både Mattilsynets egne tilsyn og inspeksjoner gjennomført av ESA (EFTAs overvåkingsorgan) har avdekket flere og til dels alvorlige mangler hos flere hvitfiskvirksomheter. Prosjektet rettet tilsynet hovedsakelig på hygiene, men vi sjekket også noen sentrale kriterier som er avgjørende for kvaliteten på fisken. Prosjektgruppen ble nedsatt i første halvdel av 2012, og prosjektarbeidet har vært lærerikt og utfordrende fra start til slutt. På vegne av gruppen vil jeg takke for innsatsen og engasjementet som Mattilsynets inspektører har vist. Jeg vil også takke Hovedkontoret seksjon sjømat og regionkontorene for god koordinerende innsats og oppfølging av distriktskontorene underveis i prosjektperioden. Uten denne innsatsen ville vi ikke klart å gjennomføre prosjektet så bra og innenfor tidsrammen. Som leder for prosjektet vil jeg også rette en stor takk til prosjektgruppens medlemmer som alle har bidratt med verdifull erfaring, solid fagkunnskap og en positiv innstilling hele veien. Til tross for en hektisk arbeidshverdag har den enkelte sikret framdrift og bidratt til avgjørende avklaringer, noe som har vært nødvendig for gjennomføring av prosjektet. Tromsø 22. oktober 2013 Eivind Bjerck Prosjektleder Generelt om Mattilsynets nasjonale tilsynsprosjekter Et tilsynsprosjekt er et tidsavgrenset prosjekt hvor virksomhetenes etterlevelse av regelverket innen en bransje eller et fagtema kontrolleres. Tilsynet er koordinert tids- og innholdsmessig. Mattilsynet får inn nyttig informasjon om tilstanden på området gjennom tilsynsprosjektene. Det gis opplæring til inspektørene om gjennomføring av tilsynet og eventuell virkemiddelbruk. Tilsynet i et prosjekt kan være både inspeksjoner, revisjoner og prøvetaking. Et tilsynsprosjekt kan bruke ulike virkemidler for å stimulere virksomhetene til etterlevelse av regelverket. Dette kan for eksempel være gjennom informasjonsarbeid og samarbeid med bransjeorganisasjoner og andre myndigheter. Prosjektene kan være nasjonale, gjelde for hele landet og involvere alle eller de fleste av Mattilsynets distriktskontorer. De kan også være regionale/lokale og gjennomføres da i begrensede deler av landet. De nasjonale tilsynsprosjektene styres av Tilsynsavdelingen ved Mattilsynets hovedkontor. Planleggingen og gjennomføringen av prosjektene er som hovedregel delegert til et regionkontor med regiondirektøren som prosjektansvarlig. Regiondirektøren utpeker en prosjektleder som oppretter en prosjektgruppe. Prosjektgruppen har det daglige ansvaret for gjennomføring av prosjektet. 2 MATTILSYNET - SLUTTRAPPORT HVITFISK 2013

3 INNHOLD 1.0 Sammendrag 2.0 Bakgrunn og gjennomføring 2.1 Bakgrunn 2.2 Målsetninger - effektmål og resultatmål 2.3 Organisering 2.4 Regelverk 2.5 Målgruppe 2.6 Ansvar og virkemiddelbruk 2.7 Tilsynsmetodikk, gjennomføring og prosjektmateriell 3.0 Resultat og vurderinger 3.1 Tilsyn på åtte av ti 3.2 Ni av ti fikk reaksjoner 3.3 Nesten halvparten hadde flere enn fem avvik 3.4 Hvordan fordeler avvikene seg? 4.0 Konklusjon Vedlegg: Liste over virksomheter og reaksjoner MATTILSYNET - SLUTTRAPPORT HVITFISK

4 1.0 SAMMENDRAG Hensikten med prosjektet var å føre tilsyn med at mottaks- og produksjonsvirksomheter av hvitfisk følger hygienekrav i gjeldende regelverk. Sentrale kvalitetskriterier som i stor grad er med på å definere sluttproduktet ble også vektlagt. Det ble gjennomført tilsyn med 232 av 279 hvitfiskvirksomheter, dvs at vi førte tilsyn med 83 prosent av virksomhetene. De fleste tilsynene ble gjennomført i de nordligste regionene der det også er flest virksomheter. Av de 232 inspiserte fikk 209 varsel om vedtak/ vedtak eller hastevedtak. Det vil si at Mattilsynet fant avvik hos 9 av 10 virksomheter. 31 av avvikene var av svært alvorlig karakter og resulterte i hastevedtak. Vi ser også at de som har fått avvik ofte ikke bare har fått ett, men opptil flere avvik. Nesten halvparten fikk flere enn 5 varsel om vedtak/ vedtak. Det er funnet flest avvik per virksomhet i de tre nordligste regionene. Det er også bare i disse regionene det er fattet hastevedtak, 16 i Troms og Finnmark, 12 i Nordland og 3 i Trøndelag, Møre og Romsdal. Av de 15 kravpunktene som ble sjekket skilte orden, renhold og vedlikehold seg ut med flest avvik. De strengeste reaksjonene ble gitt utfra dette kravpunktet. Mange av de forholdene som vi avdekket viser at det svikter på generelle og elementære hygienekrav. med virksomhetens internkontroll- og HACCP system. Mange virksomheter har ikke et godt nok system for å avdekke eventuelle mangler eller farer som kan oppstå under produksjonen. Hvitfisknæringen bruker store mengder is og vann som er i direkte kontakt med fiskerivarene. Vi avdekket at mange ikke har tilstrekkelig kontroll på om vannet og isen de bruker til produksjon og bearbeiding av fisk og fiskerivarer er rent. Vår konklusjon etter tilsynsprosjektet er at bransjen straks må få på plass en grunnleggende hygieneforståelse, og skjønne viktigheten av et fungerende internkontroll- og HACCP-system. Dette er viktige forutsetninger for å produsere trygg mat. Vi mener det må en holdningsendring og kompetanseheving til for å få dette på plass. Prosjektgruppen ser at Mattilsynets tilsynspersonell gjennom prosjektperioden er blitt mer enhetlige i sine tilsyn. Imidlertid ser vi at vi kan bli enda bedre og mer enhetlige når det gjelder bruk av virkemidler. Mattilsynet følger opp avvikene vi har avdekket i prosjektet. I de kommende årene vil vi prioritere tilsyn av hvitfisknæringen og ikke minst bruke virkemidlene våre aktivt. Det største ansvaret for å rette opp forholdene har imidlertid bransjen selv og Mattilsynet forventer derfor at bransjen tar prosjektets konklusjoner på alvor. Når det avdekkes mange mangler i virksomhetene er det ikke overraskende at vi også avdekket mangler i forbindelse 4 MATTILSYNET - SLUTTRAPPORT HVITFISK 2013

5 2.0 BAKGRUNN OG GJENNOMFØRING Region Troms og Finnmark fikk ansvar for planlegging og gjennomføring av tilsynsprosjekt om hygiene i hvitfiskvirksomheter. Tilsynsprosjektet ble planlagt i 2012 og gjennomført i Et av Mattilsynets viktigste mål er å sikre forbrukerne trygg mat. Hensikten med prosjektet var å føre tilsyn med at mottaks- og produksjonsvirksomheter av hvitfisk følger hygienekrav i aktuelt regelverk. Sentrale kvalitetskriterier som i stor grad er med på å definere sluttproduktet ble også vektlagt. Prosjektet skulle også fungere som en rettledning i enhetlig tilsyn i forbindelse med inspeksjon, og bidra til at tilsyn foregår på en målrettet måte. Det ble avholdt opplæringsmøter for involverte inspektører i Mattilsynet. For å oppnå dialog med bransjene, ble det gjennomført oppstarts- og dialogmøte før tilsynsprosjektet ble igangsatt. Det ble også gjennomført møte med representanter for de involverte bransjeorganisasjoner før offentliggjøring av prosjektrapporten. 2.1 Hvitfisknæringen Den norske hvitfisknæringen består i dag av om lag 279 virksomheter og sysselsetter omlag 3300 årsverk. Norsk sjømateksport var i 2012 på 51,6 milliarder norske kroner mens volumet var på 3,4 millioner tonn. Eksport av hvitfisk sto for 10,3 milliarder norske kroner. I tillegg ble det omsatt hvitfisk for 5-6 milliarder i Norge. Hvitfisknæringen er på mange måter utfordrende. Sesongen er kort og hektisk og det meste av torskekvoten landes i løpet av vinter og vår. Torskekvoten for 2013 var rekordhøy og på vel tonn. Utviklingen i hvitfisknæringen de siste tiårene bærer preg av kontinuerlig rasjonalisering og omstrukturering. Antall virksomheter er kraftig redusert. Siden midten av nittitallet er over hundre virksomheter nedlagt. Det er særlig stort trykk på hvitfiskvirksomheter lokalisert i Nordland, Troms og Finnmark, ettersom det er her størsteparten av torskekvoten landes. Tall fra Råfisklaget viser også en endring i råstoffbehandlingen, ved at båtene lander mer rund fisk enn før. Fisken sløyes oftere på land, noe som er fordelaktig da man kan nyttiggjøre seg alle deler av råstoffet prosent av fisken som ble landet i årets sesong var rund. 2.2 Målsettninger - effektmål og resultatmål Ved gjennomføring av prosjektet ble målsetninger definert som effektmål og resultatmål. Effektmålene beskriver måloppnåelse (hensikten med prosjektet), mens resultatmålene beskriver konkrete handlinger/ gjøremål Effektmål Økt bevissthet på hygiene i hvitfiskvirksomheter og bedre kvalitet på fiskeråstoff. Økt forståelse for regelverket. Bevisstgjøre næringen regelverkskrav, samt viktigheten/ nytten av å ha et velfungerende Internkontroll/ HACCP system. Øke Mattilsynets tilsynskompetanse, sikre likebehandling og kalibrering av tilsyn og reaksjonsformer ved regelverksbrudd. Aktiv bruk av virkemidler og vektlegging av oppfølging Resultatmål Gjennomføre tilsyn med 100 prosent av tilsynsobjektene innenfor det bestemte omfanget. Utarbeide kravpunktmal og øvrig tilsynsmateriell. Avholde opplæringssamlinger for Mattilsynets inspektører. Skrive sluttrapport og komme med forslag til forbedringer. Sikre informasjon til tilsynsprosjektets målgruppe gjennom presentasjon i fora hvor tilsynsobjektene er til stede. God dialog med næringen. 2.3 Organisering Prosjekteier: tilsynsdirektør Kristina Landsverk Styringsgruppe: Regiondirektør Torkjell Andersen, Regionkontoret for Troms og Finnmark Distriktssjef Arne Mjøs, Distriktskontoret for Tromsø Underdirektør Geir Arne Ystmark, Regionkontoret for Nordland Prosjektleder Eivind Bjerck, Distriktskontoret for Tromsø Prosjektansvarlig: Regiondirektør Torkjell Andersen, Regionkontoret for Troms og Finnmark Prosjektgruppe: Rrosjektleder Eivind Bjerck, Distriktskontoret for Tromsø Sylvi Anita Olsen, Hovedkontoret seksjon sjømat Robin Martinsen, Regionkontoret for Troms og Finnmark Berit Hultgren Myrvold, Regionkontoret for Nordland Lars Tore Hestad, Hovedkontoret Stab kommunikasjon Inger Johanne Johansen, Regionkontoret for Troms og Finnmark Referansegruppe intern: Edvard Lorentzen, Distriktskontoret for Tromsø Birger Willumsen, Distriktskontoret for Salten Aud Skrudland, Regionkontoret for Trøndelag, Møre og Romsdal Geir Atle Årsheim, Distriktskontoret for Nordfjord Eirik Sandnes Holmen, Regionkontoret for Rogaland og Agder MATTILSYNET - SLUTTRAPPORT HVITFISK

6 Referansegruppe ekstern: Norges Råfisklag FHL (fiskeri- og havbruksnæringens landsforening) NSL (norske sjømatbedrifters landsforening) Fiskeridirektoratet FiFor (fiskekjøpernes forening) 2.4 Regelverk Fiskerinæringa har et omfattende regelverk å forholde seg til i den daglige driften. Hygieneregelverket (også kalt Hygienepakken) er en samling av flere forordninger som til sammen utgjør en samlet regulering av hygienekrav i EUog EØS-området. Hovedformålet med forordningene er å etablere et høyt beskyttelsesnivå for forbrukerne med hensyn til næringsmiddeltrygghet, og like regler for å oppnå fri handel av næringsmidler. Fiskeri- og kystdepartementet vedtok 28. juni 2013 en ny fiskekvalitetsforskrift som ble gjeldende fra 1. september Fram til 1. september gjaldt kvalitetsforskrift for fisk og fiskevarer av 14. juni 1996 nr. 667, og det er denne som ble brukt i prosjektperioden. Mattilsynets inspektører førte tilsyn etter følgende regelverk: Lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv (matloven) Forskrift 22. desember 2008 nr om allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket (matlovforskriften). Forskriften gjennomfører blant annet forordning (EF) nr. 178/2002 i norsk rett, der artikkel 18 omhandler sporbarhet. Forskrift 22. desember 2008 nr om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforskriften). Forskriften gjennomfører bl. a. forordning (EF) 852/2004 i norsk rett som fastsetter alminnelige regler for næringsmiddelhygiene. Forskrift 22. desember 2008 nr om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforskriften). Forskriften gjennomfører blant annet forordning (EF) nr. 853 /2004 i norsk rett og som gir særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse. Forskrift 15. desember 1994 nr om internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen (Internkontrollforskriften) Kvalitetsforskrift for fisk og fiskevarer 14. juni 1996 nr. 667 (fiskekvalitetsforskriften) Forskrift 4. desember 2001 nr om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften) Forskrift 22. desember 2008 nr om særlige regler for gjennomføring av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum (animaliekontrollforskriften). Forskriften gjennomfører forordning 854/2004 som gir særlige regler om offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum. 2.5 Målgruppe Prosjektet hadde som mål å gjennomføre tilsyn hos 100 prosent av hvitfiskvirksomhetene. Innsatsen skulle rettes mot hvitfiskvirksomheter med følgende godkjente produksjonsformer; fiskerivarer mottak, foredling saltfisk, foredling klippfisk, foredling tørrfisk. Fartøy og virksomheter som produserer pelagisk, reker, laks og ørret var ikke en del av prosjektet. 2.6 Ansvar og virkemiddelbruk Hovedregelen er at virksomheten selv må finne frem til hensiktsmessige forsvarlige løsninger for å oppnå målene i regelverket om at sluttproduktet er trygt for forbrukerne. 6 MATTILSYNET - SLUTTRAPPORT HVITFISK 2013

7 Hygieneregelverket legger opp til målstyring og stor grad av fleksibilitet. Det gis mulighet for tilpasning av kravene utfra aktiviteten som skal utøves. Foretakene er gitt stor frihet til å finne løsninger som fører til trygg mat, og tilsvarende ansvar for å dokumentere at egne valg, rutiner og kontroll sikrer oppfyllelse av regelverket. Mattilsynets inspektører skal konsentrere seg om resultatet og i mindre grad på løsninger. Mattilsynets distriktskontor er delegert myndighet til å føre tilsyn og fatte nødvendige enkeltvedtak for å sikre gjennomføring av regelverket. For å bidra til lik forvaltningsmessig oppfølging, ble virkemiddelbruk og hvordan skrive gode tilsynsrapporter grundig gjennomgått. Et virkemiddel er en reaksjon på et regelbrudd (avvik) og skal sikre at virksomheten følger kravene i lover og forskrifter. Mattilsynets inspektører har i forbindelse med tilsyn på virksomheter brukt ulike virkemidler; Påpeking av plikt er rettslig sett å anse som en veiledning om regelverket, men er også en faktisk advarsel til tilsynsobjektet. Et vedtak skal som hovedregel forhåndsvarsles (varsel om vedtak). Det betyr at virksomheten får informasjon om at vedtak vil bli fattet og virksomheten får mulighet til å uttale seg om forholdet innen en gitt frist. Ved å fatte et vedtak stiller Mattilsynet som myndighet krav til at virksomheten skal innrette seg etter regelverket og utbedre forholdene. Hastevedtak er det samme som vedtak uten forhåndsvarsel. Hastevedtak skal fattes i de tilfellene der tiltak må gjennomføres øyeblikkelig for å unngå mulig helsefare, smittefare, miljøskade o.l. Med andre ord hvor det kan være tale om akutte tilfeller som krever øyeblikkelig inngrep. Typisk eksempel på hastevedtak er stenging av et mottaksanlegg, et emballasjelager eller en sløyemaskin der hygienen ikke er god nok til at det kan produseres trygg mat. 2.7 Tilsynsmetodikk, gjennomføring og prosjektmateriell Tilsynsprosjektet ble gjennomført i form av inspeksjoner som i hovedsak var uanmeldte. Vi åpnet for at inspektørene i enkelte tilfeller kunne varsle kort tid på forhånd for å sikre at ressurspersonell var tilstede under gjennomføringen av tilsynsbesøket. Det ble utarbeidet 15 kravpunkter som skulle sjekkes av inspektørene i prosjektperioden. Med kravpunkt menes krav i regelverket som er knyttet mot virksomhetens daglige drift. Videre ble det utarbeidet en kravpunktmal med utfyllende veiledning til hvert enkelt av kravpunktene. Denne skulle være med på å sikre en enhetlig gjennomføring av inspeksjonene. Det ble gjennomført tre prøvetilsyn i forkant av prosjektet for å prøve ut om kravpunktmal og tilsynsmetodikk fungerte etter hensikten. Det ble også utarbeidet en prosjektveileder hvor det ble gitt en kort forklaring for bakgrunn, mandat og organisering av prosjektet, samt hvilke mål som skulle oppnås. Videre ble det gitt en beskrivelse av gjennomføringen av inspeksjoner, samarbeidsparter, samt hvilket regelverk som tilsynet skulle føres etter. Det ble også gjennomført opplæringssamlinger for inspektørene hvor prosjektmaterialet ble gjennomgått Målsettingen med prosjektmaterialet var å bidra til en mest mulig enhetlig gjennomføring av prosjektet. MATTILSYNET - SLUTTRAPPORT HVITFISK

8 3.0 RESULTAT OG VURDERINGER Figur 3.1: Antall virksomheter inspisert Vi vil her presentere resultatene fra prosjektet og gi en oversikt over antall tilsyn som er gjennomført, virkemiddelbruk og hvordan funnene fordeler seg på de ulike kravpunktene. 3.1 Tilsyn på åtte av ti Tilsynsprosjektet har vært omfattende og det ble til sammen utført 232 tilsyn/inspeksjoner (se figur 3.1 og Vedlegg 1 oversikt over inspiserte virksomheter og reaksjoner). Målet var å føre tilsyn med alle 279 hvitfiskvirksomheter. Likevel er 232 tilsyn mange, og betyr at vi førte tilsyn med 83 prosent av virksomhetene. De fleste inspeksjonene ble gjennomført i de tre nordligste regionene, Troms og Finnmark, Nordland og Trøndelag, Møre og Romsdal. 3.2 Ni av ti fikk reaksjoner Mattilsynet avdekket veldig mange avvik og ga mange reaksjoner (se figur 3.2). Kun 19 av de 232 inspiserte fikk ingen reaksjoner, mens 4 fikk påpekning av plikt. Hele 209 fikk varsel om vedtak, vedtak eller hastevedtak. Det vil si at Mattilsynet fant avvik hos ni av ti virksomheter. 31 av avvikene var av svært alvorlig karakter og resulterte i hastevedtak. 32 distriktskontorer i 7 av Mattilsynets 8 regioner deltok i prosjektet. Rundt 60 inspektører bidro til gjennomføring av tilsyn. Noen regioner nådde målsetningen og gjennomførte tilsyn ved samtlige virksomheter i sin region. Andre regioner oppnådde ikke målet helt, slik som f. eks. region Nordland. Denne regionen har imidlertid flest virksomheter, og har gjennomført flest tilsyn. Figur 3.2: Virkemiddelbruk ved de 232 inspiserte virksomhetene 8 MATTILSYNET - SLUTTRAPPORT HVITFISK 2013

9 Tab 3.2: Antall virksomheter som har fått reaksjoner - regionvis. Når vi ser nærmere på virkemiddelbruken i de ulike regionene, ser vi at det er avdekket flest avvik per virksomhet i de tre nordligste regionene. Det er også bare i disse regionene det er fattet hastevedtak, 16 i Troms og Finnmark, 12 i Nordland og 3 i Trøndelag, Møre og Romsdal. Hastevedtakene ble fattet utfra disse avvikene: Mangelfullt renhold av lokaler og utstyr. Virksomhetene kunne ikke åpne igjen før de hadde vasket ned og blitt inspisert på nytt av Mattilsynet. Mangler ved vareflyt og lagring av råstoff utendørs. Virksomhetene måtte holde stengt inntil all fisken som var mottatt var produsert. Omsetningsforbud. Destruksjon av fiskerivarer. Forurenset is. Til tross for at det er fattet mange vedtak, har Mattilsynet mottatt kun to klager fra virksomhetene. Det at vedtak i så liten grad har blitt påklaget, tolker vi som at virksomhetene er enige i våre vurderinger, og at de dermed jobber med å rette opp i forholdene. 3.3 Nesten halvparten av virksomhetene hadde flere enn fem avvik I prosjektet har vi sett en trend der mange ikke bare har ett men opp til flere avvik. Totalt fikk 106 virksomheter fra 1 til 4 reaksjoner, 82 fikk fra 5 til 9 reaksjoner, mens 21 virksomheter fikk 10 eller flere reaksjoner. Det vil si at nesten halvparten hadde flere enn 5 avvik. Vi ser også her at det er i de tre nordligste regionene at vi finner flest virksomheter med mange avvik. I regionene Rogaland og Agder og Oslo, Akershus og Østfold er det en noe lavere frekvens av virkemiddelbruk/ avvik per virksomhet. Fig 3.3: Fordeling antall reaksjoner per virksomhet. MATTILSYNET - SLUTTRAPPORT HVITFISK

10 3.4 Hvordan fordeler avvikene seg? Avvikene som ble avdekket fordeler seg over alle kravpunktene som var gjenstand for tilsyn. Det er likevel noen av kravpunktene som skiller seg negativt ut. Orden, renhold og vedlikehold hadde flest avvik og ga også de strengeste reaksjonene. Andre punkter som også skilte seg ut var internkontroll og kryssforurensning. Vi vil i dette kapittelet gå nærmere inn på avvikene som ble funnet på hvert av de 15 kravpunktene. Vi ser at avvikene i enkelte kravpunkt går over i hverandre, noe vi har bemerket i de tilfellene hvor det fremgår spesielt. Orden, renhold og vedlikehold vil bli grundigere presentert enn de andre, ettersom vi fant klart avvik her. Fig Reaksoner på orden, og vedlikehold. Mangelfullt renhold både i lokaler og på utstyr som er i kontakt med fiskerivarene, gikk igjen. Vi fant steder med gamle fiske- og blodrester samt bakteriebelegg. Bruk av vaske- og desinfeksjonsmidler i mange virksomheter inngår ikke i det daglige renholdet. Det er en utbredt praksis i hvitfisknæringen at de kun grovspyler med vann. Dette er ikke godt nok, og vask- og desinfeksjonsmidler må derfor brukes mye oftere for å hindre bakteriebelegg på lokaler og utstyr. Vi avdekket også mangelfulle ordensrutiner. Mange lagrer uvedkommende ting (ødelagt utstyr og maskiner) i produksjonslokaler og emballasjerom. Dette vanskeliggjør et grundig og effektivt renhold. Manglende rutiner for oppbevaring av kniver og oppkveiling av vannslanger gikk også igjen. Urene kniver lå på ukurante steder som karmer, skjærefjøler ol. Videre lå vannslangene på gulvet. Denne type mangelfulle rutiner kan direkte/ indirekte forurense næringsmidlene som produseres. Fig 3.4: Virkemiddelbruk per kravpunkt/virksomhet. Transportbånd med bakteriebelegg Orden, renhold og vedlikehold Formålet med dette kravpunktet var å sjekke tilstanden på orden, renhold og vedlikehold av lokaler og utstyr som brukes i næringsmiddelproduksjon. 132 virksomheter fikk ett eller flere varsel om vedtak/vedtak og 15 virksomheter fikk hastevedtak utfra dette kravpunktet, jfr. figur 3.4. I tillegg ser vi at flere av avvikene som er registrert under kravpunktet lagring og håndtering, omhandler forhold som gjelder orden, renhold og vedlikehold(se kapittel 3.4.7). Totalt sett fikk 63 prosent av virksomhetene en eller flere reaksjoner, og virksomhetene i de 3 nordligste regionene hadde flest brudd(se figur 3.4). Gult bakteriebelegg på gulv. 10 MATTILSYNET - SLUTTRAPPORT HVITFISK 2013

11 Skittent kar. Det løpende vedlikeholdsarbeidet er en stor utfordring for mange. Mange produksjonslokaler er preget av slitasje og har slitte tak, vegger og karmer, avflakking av maling, sprukket/ avflakket gulv, etc. I tillegg fant vi mange sprukne kar som viser at virksomhetene må ha bedre rutiner for å vedlikeholde/ skifte ut skadde kar. Kar som er skadd er vanskelig å holde tilstrekkelig rene. Funnene viser at en stor del av næringen ikke tilfredsstiller elementære hygienekrav, noe vi mener er å anse som en forutsetning for å produsere trygg mat Internkontroll Formålet med dette kravpunktet var å avdekke om virksomheten hadde et tilfredsstillende internkontrollsystem. Internkontroll kan beskrives som en systematisk gjennomføring av tiltak for å sikre at maten som produseres er trygg og at gjeldende regelverk følges. I tilknytning til dette kravpunktet ble det gitt 112 varsel om vedtak/vedtak, jfr. figur 3.4. Vi fant virksomheter som enten manglet eller hadde for dårlig internkontrollsystem, og andre som hadde system, men som ikke brukte dette aktivt.internkontrollen skal revideres (internrevisjon) og oppdateres jevnlig, men mange gjør ikke det. Skittent tak i produksjonslokale. Mange virksomheter manglet også rutiner for avviksbehandling. Vi kom over flere som ikke hadde utarbeidet prosedyrer i sin internkontroll dersom vannprøvene viste forurenset vann (se også kapittel Vann- og iskvalitet). Andre fulgte ikke opp egne prosedyrer for prøvetaking. Det gjaldt både renholds-, produkt- og vannprøver. Det er ikke overraskende at det ble avdekket at mange manglet vedlikeholdsplan, siden tilsynene viser at mange produksjonslokaler bærer preg av manglende vedlikehold. Samlet viser dette at virksomhetene ikke har styring og kontroll på sentrale forutsetninger som skal være på plass når de skal produsere trygg mat til forbrukerne. Internkontrollsystemet bør ses i sammenheng med de andre kravpunktene. En virksomhet med et mangelfullt internkontrollsystem er ofte også en virksomhet med flere mangler siden de ikke har noe system for å avdekke eventuelle mangler/ farer som kan oppstå Kryssforurensning Formålet med dette kravpunktet var å sjekke rutiner for å forebygge eller forhindre forurensning/ kryssforurensning av næringsmidlene. Kryssforurensning inngår som et element i mange kravpunkt, men her sjekket vi spesielt hygienisk stabling av kar (kar som har stått direkte på gulv skal ikke Fiskerivarer i direkte kontakt med trepaller. MATTILSYNET - SLUTTRAPPORT HVITFISK

12 stables oppå hverandre), lagring og emballering av saltfisk og frossenfisk, håndtering av fisk som faller på gulv og skadedyrkontroll. I tilknytning til dette kravpunktet ble det gitt 107 varsel om vedtak/vedtak, og 2 hastevedtak jfr. figur 3.4. Kar som hadde stått direkte på gulvet ble ofte stablet i høyden uten beskyttelse imellom karene. Dette fører til at skitt og urenheter som følger med karet fra gulvet, renner ned i karet eller karene med næringsmidler som står underst. Disse karene var i mange tilfeller heller ikke i god stand eller tilfredsstillende rengjort. Stabling av paller med saltfisk oppå hverandre uten beskyttelse mellom trepall og råstoff var også en utbredt praksis blant de inspiserte virksomhetene. Bruk av tremateriale på en slik måte kan føre til forurensning av fiskerivarene. Det er også et problem at fisk som har falt på gulvet blir lagt oppå produksjonslinjen igjen. En slik praksis kan forurense både råstoff og utstyr i virksomhetens produksjonslokaler. Disse eksemplene viser at mange virksomheter ikke har gode nok rutiner for å forebygge eller hindre kryssforurensning av næringsmidlene Personal- og vareflyt Formålet med dette kravpunktet var å sjekke planløsningen i virksomhetene, med tanke på hensiktsmessig personal- og vareflyt. Næringsmiddelvirksomheter skal ha en plan for hvordan de forebygger eller forhindrer at forurensning blir forflyttet fra urene soner til renere soner i virksomheten. I tilknytning til dette kravpunktet ble det gitt 82 varsel om vedtak/vedtak, og 4 hastevedtak jfr. figur 3.4. Avvikene gjenspeiler at mange ikke har gjennomtenkte planløsninger, spesielt med tanke på flyt av personell og trucker. Det foregår en utstrakt forflytning av utstyr og personell mellom rene og urene soner. Skitne kjeledresser. For å illustrere dette med et praktisk eksempel kan både truck og personell, som kjører/ går direkte utenfra og inn i produksjonslokalene, bringe med seg forurensning. Slik forurensning kan utgjøre en fare for næringsmidlene som produseres. Mange sluser fremstår også som underdimensjonert ut fra aktivitetsnivået i virksomheten. Dette resulterer i garderober overfylt av støvler, kjeledresser, oljeklær, privattøy, hansker ol. En slik lagring og oppbevaring av arbeidsklær er uhygienisk. Våte arbeidsklær vil ikke tørke i overfylte garderober, men i stedet bli sure og uhygieniske Vann- og iskvalitet Formålet med dette kravpunktet var å sjekke virksomhetenes kontrollprosedyrer av vann (sjøvann/ ferskvann) og is som benyttes til og i næringsmiddelproduksjon. I tilknytning til dette kravpunktet ble det gitt 76 varsel om vedtak/vedtak, og 1 hastevedtak jfr. figur 3.4. En del hadde mangelfull prøvetakning av både ferskvann, sjøvann og is. De hadde med andre ord ikke kontroll på om vannet og isen de benyttet var rent. I tillegg fant vi flere Rotete garderobe 12 MATTILSYNET - SLUTTRAPPORT HVITFISK 2013

13 som selv hadde avdekket forurensede vannprøver. De hadde imidlertid ikke hadde tatt ut nye prøver eller gjort annen oppfølging for å finne årsaken, og gjøre noe med forurensningen. Dette er alvorlige mangler ettersom vann (sjøvann, ferskvann og is) er i direkte kontakt med næringsmidlene Personlig hygiene Formålet med kravpunktet var å kontrollere hvilke rutiner virksomhetene hadde for opplæring av de ansatte med hensyn til personlig hygiene. Viktige sjekkpunkter var bekledning, pauserutiner og rutiner ved sykdom. I tilknytning til dette kravpunktet ble det gitt 63 varsel om vedtak/ vedtak i prosjektet jfr. figur 3.4. Omtrent halvparten av reaksjonene omhandlet mangelfull opplæring innen personlig hygiene. Det ble funnet arbeidsklær i garderober og i bruk som var befengt med fiskerester, blodflekker og bakteriebelegg. Det ble også avdekket manglende handvaskrutiner, defekte/ fravær av håndvasker i sluser, tomme fotbad, sluser uten såpe og desinfeksjonsmidler, fravær av papir for tørk av hender og papirkurv. Flere manglet også rutiner for bekledning av besøkende Lagring og håndtering Formålet med dette kravpunktet var å sjekke virksomhetenes rutiner for lagring av trepaller og salt, samt rutiner for lagring av fisk i kjølt vann. På dette kravpunktet ble det gitt 63 varsel om vedtak/vedtak, og 8 hastevedtak jfr. figur 3.4. En del funn på mangelfullt renhold av utstyr har blitt registrert her, men skulle vært under kravpunkt orden, renhold og vedlikehold. Hastevedtakene fattet utfra dette kravpunktet viser det. Avvikene vi fant gjenspeiler i hovedsak manglende rutiner tilknyttet lagring av saltsekker og trepaller. Disse blir i mange Skitne arbeidshansker. virksomheter lagret ute uten noen form for beskyttelse mot skadedyr, vær og vind. Dette kan resultere i at de blir forurenset. Slik forurensing kan i neste omgang tilføres produksjonslokalene der næringsmidlene blir produsert. Salt er en ingrediens som brukes til å konservere fiskerivarene, og det er viktig at salt lagres under kontrollerte forhold Innpakking og emballering Formålet med kravpunktet var å sjekke om virksomhetenes lagring av innpakkingsmaterialer og emballasje ble gjort på en hygienisk måte. Kravpunktet genererte 58 varsel om vedtak/ vedtak jfr. figur 3.4. Mattilsynet avdekket ved flere anledninger at emballasje og innpakkingsmaterialer ble lagret i produksjonslokalene. Som en følge av dette var de forurenset fra aktiviteten i produksjonslokalene. På emballasjelagrene ble det reagert på manglende renhold/ hygieniske rutiner, og lagring av irrelevant utstyr som for eksempel båter, sykler, diesel, private gjenstander etc. Spesielt innpakkingsmateriale som er i direkte kontakt med Saltsekker lagret utendørs uten beskyttelse og eksponert for forurensning og skadedyr. MATTILSYNET - SLUTTRAPPORT HVITFISK

14 Vi avdekket at flere virksomheter mangler HACCP-system. Andre hadde et HACCP-system, men dette var ofte ikke tilstrekkelig oppdatert til virksomhetens faktiske produksjon og rutiner. Årsaken til disse manglene er nok mye den samme som ved kravpunkt internkontroll. Mange i hvitfisksektoren ser ikke nytten av et slikt system, og følgelig bruker de ikke ressurser på å holde det oppdatert. Lagring av urelevant utstyr på emballasjelager. næringsmidler skal beskyttes mot forurensning. Vi fant også emballasje som ikke var næringsmiddelgodkjent HACCP HACCP er en fareanalyse eller identifikasjon av kritiske kontrollpunkter. HACCP er en del av virksomhetenes internkontroll som skal hjelpe med å sikre at maten som produseres er trygg. HACCP-metoden skal hjelpe til å finne farer som kan oppstå under produksjon av næringsmidler, og videre bidra til å eliminere eller kontrollere disse. Formålet med kravpunktet var å undersøke om virksomhetenes HACCP-system var oppdatert til dagens produksjon, og videre om det var i regelmessig bruk. Det ble gitt 57 varsel om vedtak/ vedtak i prosjektet jfr. figur 3.4. HACCP og internkontroll henger tett sammen. De reelle avvikstallene er nok betydelig høyere enn de 57 reaksjonene på dette kravpunktet. Årsaken til det kan være at prosjektgruppen veiledet inspektørene til ikke å gå videre inn i HACCP-systemet dersom de avdekket store mangler i internkontrollsystemet Parasitter Formålet med dette kravpunktet var å sjekke virksomhetenes rutiner i forbindelse med kontroll av tilstedeværelse av parasitter (kveis) i hvitfisk. Vi sjekket om det er beskrevet i virksomhetens internkontrollsystem, hvilke vurderinger som er gjort og hva som gjøres i praksis. Kravpunktet har generert 55 varsel om vedtak/ vedtak i prosjektet jfr. figur 3.4. Mange hadde skriftlige prosedyrer for parasittkontroll, men disse ble av en del ikke fulgt opp i praksis. Fisken som tas imot og bearbeides skal gjennomgå en parasittkontroll Sporbarhet Det ble sjekket om virksomhetene har system og fremgangsmåter for sporing av produkter ett skritt frem og ett tilbake, slik at de er i stand til å tilbakekalle helseskadelige produkter. Videre ble det sjekket om virksomhetene hadde umerkede eller ikke identifiserbare produkter i virksomheten. Det ble gitt 45 varsel om vedtak/ vedtak i kampanjen jfr. figur 3.4. Mattilsynet fant tilfeller med helt umerkede og mangelfullt merkede produkter. Noen virksomheter hadde rutine som tilsa at de kunne gjøre rede for produktene, i andre tilfeller ikke. Dette gjaldt spesielt for frysevarer som hadde vært lagret over lang tid, gjerne også uemballert. Det ble også avdekket manglende system og fremgangsmåter for sporing. Fisk lagret i blodvann. 14 MATTILSYNET - SLUTTRAPPORT HVITFISK 2013

15 Dårlig renset fisk lagret i blodvann Næringsmiddelavfall Formålet med kravpunktet var å undersøke om virksomhetene har rutiner for lagring og fjerning av avfall. I tillegg sjekket vi om virksomheten har skriftlige rutiner for dette, samt om restråstoff og biprodukter merkes og sendes til godkjent mottaker. Det ble gitt 25 varsel om vedtak/vedtak i prosjektet, jfr. figur 3.4. Mattilsynet avdekket i enkelte virksomheter næringsmiddelavfall som kan utgjøre et potensielt hygienisk problem. Disse manglet rutiner for lagring (skitne, ikke lukkede kar) og fjerning (tidsfaktor) av slikt avfall Krav til ferske fiskerivarer Formålet med dette kravpunktet var å sjekke virksomhetenes rutiner for nedkjøling av råstoff ved mottak, og videre temperatur ved lagring/ forsendelse. I tillegg kontrollerte vi om virksomhetene håndterte råstoffet på en hygienisk måte. Kravpunktet genererte 19 varsel om vedtak/ vedtak og 1 hastevedtak, jfr. figur 3.4. Det ble avdekket manglende rutiner for temperaturkontroll av råstoff ved mottak. Videre ble det avdekket mangelfull nedkjøling/ ising, og for høy oppbevaringstemperatur av råstoffet. Enkelte steder stod det lagret fisk i selve produksjonslokalene. Vi avdekket også mangelfull kontroll med temperaturer på kjøl- og fryselager Kvalitetskrav Formålet med kravpunktet var å sjekke råstoffet med tanke på konsistens, bløgging, utblødning og om sløying var tilfredsstillende utført. I tillegg sjekket Mattilsynet forekomst av midd i saltfisk, og evt. avvikende lukt i fersk-, tørr- og saltfisk. Mattilsynet avdekket flest mangler vedrørende sløying og rensing av fisk. Det ble også observert råstoff liggende i kar med innvollsrester og blodvann. Videre ble det avdekket mangler på skriftlige rutiner, herunder dokumentasjon på utført mottakskontroll Krav ved landing Formålet med kravpunktet var å sjekke virksomhetenes rutiner under og etter landing av råstoff, og da om det legges til rette for en hygienisk håndtering av fiskerivarene før de kommer inn i virksomheten. Utstyr ble sjekket med tanke på om det var funksjonelt, rent og i god stand. Videre sjekket Mattilsynet om det hopet seg opp fiskerivarer på kai under landing, og om næringsmidlene da var tilstrekkelig beskyttet mot evt. skadedyr og forurensing. Vi fant færrest funn på dette kravpunktet og ga 12 varsel om vedtak / vedtak jfr. figur 3.4. De avdekkede manglene gikk i hovedsak på mangelfull rengjøring av utstyr som benyttes ute på kaia. Utstyret var flere steder befengt med både bakteriebelegg og innvollsrester. Utstyret ble også ofte lagret ute i friluft uten tildekking mot forurensing. Antall reaksjoner er nok reelt sett høyere i og med at mange av disse avvikene er blitt registrert under kravpunktet som gjelder orden, renhold og vedlikehold. Inspektørene har ansett det naturlig å ta renhold av utstyr på kai og renhold i lokalet, under samme kravpunkt. Vi mener derfor at en del virksomheter må bli bedre også når det gjelder renholdsrutiner av utstyr som brukes på kai. Det ble gitt 15 varsel om vedtak/vedtak i prosjektet, jfr. figur 3.4. MATTILSYNET - SLUTTRAPPORT HVITFISK

16 4.0 KONKLUSJON Resultatene fra hvitfiskprosjektet 2013 er svært nedslående. Totalbildet viser mange og til dels alvorlige avvik i hvitfisksektoren. Ni av ti virksomheter har fått reaksjoner og nesten halvparten har fått flere enn fem varsel om vedtak/ vedtak. Mattilsynet har inspisert 232 virksomheter i forbindelse med prosjektet. Dette tilsvarer 83 prosent av alle hvitfiskvirksomhetene. Hovedtyngden av hvitfisknæringen befinner seg i de nordligste fylkene, og det er gjennomført flest tilsyn her. Det var også her det ble funnet flest avvik. Hvitfiskprosjektet var et omfattende prosjekt og det var mange forhold vi ønsket å inspisere. Mattilsynet valgte 15 kravpunkter som grunnlag for alle tilsynene. Vi fant flest avvik knyttet til orden, renhold og vedlikehold og det var her vi ga de strengeste reaksjonene. Det ble gitt 132 varsel om vedtak/ vedtak og i tillegg fikk 15 virksomheter hastevedtak for mer alvorlige forhold. Mange av de forholdene som ble avdekket viser at det svikter på generelle og elementære hygienekrav, som er en av de viktigste forutsetningene for å produsere trygg mat. Når det avdekkes mange avvik på et sted er det tegn på at virksomhetene har for dårlige rutiner, noe som fører til svikt i den daglige driften. Det var derfor ikke overraskende at vi avdekket mange avvik på kravpunktet som omfattet internkontroll. Vi fant virksomheter som enten manglet eller hadde for dårlig internkontrollsystem. Andre hadde system, men brukte ikke dette systemet aktivt. Dette viser at mange virksomheter ikke har prioritert eller ikke ser nytten av å innføre en internkontroll, og videre etterleve den i den daglige driften. Kravpunktet om HACCP kom bedre ut enn vi kanskje kunne forvente siden HACCP er en del av internkontrollsystemet. De reelle avvikstallene er nok betydelig høyere enn det som kommer frem under dette kravpunktet. Grunnen til dette er at inspektørene i flere tilfeller ikke har valgt å gå videre til kravpunktet som gjelder HACCP ettersom internkontrollsystemet hadde store mangler. Mangelfull etterlevelse av HACCP-krav hos sjømatvirksomheter generelt var også en konklusjon i tidligere tilsynsprosjekt i regi av Mattilsynet i 2012 (Tilsynsprosjekt HACCP i 2012). Et velfungerende og levende internkontroll- og HACCPsystem er en viktig forutsetning for å produsere trygg mat. Et slikt system skal sikre at virksomheten forebygger, avdekker og følger opp og lukker avvik. Systemet skal også være med på å sikre tilstrekkelig opplæring av ansatte. Det er derfor svært alvorlig at så mange virksomheter i hvitfisknæringen ikke har tatt dette på alvor Mange virksomheter har ikke tilstrekkelig kontroll på vann- og iskvaliteten. Hvitfisknæringen bruker store mengder vann, og vannet er i direkte kontakt med fiskerivarene. I tillegg brukes det samme vannet til renhold av virksomhetene. Det er derfor spesielt viktig at de har kontroll og rutiner for å sikre at vannet som benyttes er rent. Prosjektet har avdekket urovekkende mange avvik. Alvorlighetsgraden på avvikene varierer, men totalbildet viser likevel at hvitfisknæringen følger regelverket for dårlig. Mattilsynet vurderte fortløpende om det som ble avdekket var helsefarlig, eller kunne føre til helsefare. Vi kom over noen tilfeller der vi måtte gripe inn straks fordi mattryggheten var i fare. Fisk inneholder sjeldent bakterier som er helsefarlig for mennesker fordi fisk er kaldblodige dyr mens vi er varmblodige. Dessuten blir hvitfisk vanligvis varmebehandlet før konsum. Det gjør at fisk gjennomgående blir ansett som trygt å spise, men alvorlig slurv med hygienen vil kunne sette dette i fare. Dette er derfor ingen unnskyldning for dårlig hygiene. Hvitfiskprodusenter må som alle andre matprodusenter ha god hygiene i produksjonen. God hygiene vil dessuten gi bedre kvalitet på produktene og forlenge holdbarheten Mattilsynet forventer at bransjen tar prosjektets konklusjoner på alvor og rydder opp. Bransjen må først og fremst etablere en grunnleggende hygieneforståelse og forstå viktigheten av et fungerende internkontroll- og HACCP system. Dette er viktige forutsetninger for å produsere trygg mat. Vi mener det må en holdningsendring og kompetanseheving til, for å få dette på plass. Gjennomføringen av prosjektet har vært utfordrende for Mattilsynet, og vi har brukt mye ressurser på tilsynene og ikke minst oppfølgingen av disse. Vi ser at vi gjennom prosjektet er blitt mer enhetlige i tilsynene våre, men vi kan fremdeles bli bedre og mer enhetlige når det gjelder bruk av virkemidler. Resultatene fra dette tilsynsprosjektet viser at Mattilsynet de siste årene ikke har prioritert tilsyn av denne bransjen høyt nok. Distriktskontorene vil fortsette å følge opp at avvikene er lukket innen de tidsfristene som er gitt. I tillegg vil tilsyn av hvitfisknæringen bli prioritert enda mer de kommende år, og vi vil bruke virkemidlene våre aktivt. Det største ansvaret for å rette opp i forholdene har imidlertid bransjen selv. 16 MATTILSYNET - SLUTTRAPPORT HVITFISK 2013

17 VEDLEGG: Liste over virksomheter som er inspisert og reaksjoner Merk at kolonnen Varsel om vedtak/vedtak ikke skiller på alvorlige og mindre alvorlige avvik. Tilsynsobjekt Påpekning av plikt Varsel om vedtak/vedtak Hastevedtak A. Johansen AS ABS AS Aksel Hansen AS Andenes Fiskemottak AS Arctic Catch AS Arendal Fiskemottak AS Astrup Lofoten AS Atlantic Seafood AS Avd. Burfjord Fiskemottak Atlantic Seafood AS Avd. Dunvik Spildra Fiskemottak Atlantic Seafood AS Avd. Manndalen Fiskemottak Atlantic Seafood AS Avd. Sørkjosen Fiskemottak Atlantic Godøy AS Atlantic Seafood AS Avd. Skjervøy Sjømat Ballstad Fisk AS Bensvik Fiskekjøp ANS Bjørn Gjertsen AS Bofisk AS Bofisk AS Avd. Holstad Brødr Aarseth AS Brødr Remø AS Brødrene Andreassen Værøy AS Brødrene Arntzen AS Brødrene Berg AS Brødrene Berggren AS Brødrene Hardy AS Brødrene JTB Olsen AS Brødrene Karlsen AS Brødrene Larsen Eftf AS Brødrene Skogen Fiskehandel AS Brødrene Sperre AS Brødrene Sperre AS Avd. Hoff Brødrene Sperre AS Avd. Vest Brødrene Sperre AS Avd. Øst Bugøynes Kongekrabbe as Bulandet Fiskeindustri AS Byrkenes Servicesenter AS Båly Fisk AS Båtsfjordbruket AS Båtsfjordbruket AS Avd. Vadsø Christensen Kjell P Dolmøy Seafood AS Dønna Fiskemottak AS 0 1 0

18 Tilsynsobjekt Påpekning av plikt Varsel om vedtak/vedtak Hastevedtak Edward Johnsen AS Eide Handel AS Ellingsen Seafood AS Ellingsøy Klippfisk AS Fiskeeksperten Skagerakbygget Fiskelaget AS Mandal Fiskernes Salgslag Fiskesalg AS Avd. Gravane, Skagerakfiskbygget Fiskesalg AS Avd. Gravane Fjordfisk Avd. Skjærhalden Fjordfisk fiskemottak Utgårdskilen Fjordfisk Skånevik Fjordlaks AS Fonn Egersund AS Forsøl AS Avd. Hammerfest Framnes Fiskeindustri AS Sjøanlegget Framnes Fiskeindustri AS Froan Forretningsdrift AS Glea AS Grande Fiskerute AS Grytestranda Fiskeindustri AS Gunnar Klo AS Avd. Myre Gunnar Klo AS Avd. Stø Gustav Stokke AS Gutvik fiskemottak A/L H. Sverdrup AS Hans Fauske & Sønn AS Helligvær Sjømat AS Henry Johansen Drift AS Hermann export AS HitraMat AS ILA Fiskemottak AS Ingolf Engeset AS Isanlegget AS Ivan Lorentzen Fiskeforetning AS J. M. Nilsen Fisk AS Jacob Bjørge AS Jakob & Johan Dybvik AS Jangaard Export AS Avd. Røst Jangaard Export AS Avd Jangaard Export AS Avd. Nordmøre Fiskeindustri Jangaard Export AS Henningsvær Jangaard Export AS Kleivane Jangaard Export AS Stamsund Jensen Benjamin AS Avd. Ballstad Joh H. Pettersen AS Johan B. Larsen FISK AS 0 4 0

19 Tilsynsobjekt Påpekning av plikt Varsel om vedtak/vedtak Hastevedtak Johan Giskeødegård AS Johan Kvalsvik AS John Greger AS Johs. Greger AS Avd. Ekrem Johs. Giæver AS Avd. Djupvik Johs. H. Giæver AS Johs. H. Giæver AS, Henningsvær Karls fisk & skalldyr AS Karsten Flem AS K-fisk Kjella Samvirkelag Kleppstadfisk AS Kongshaug krabbe Korsneset Klippfisk AS Krifo Fisk AS L Bergs Sønner AS, Avd. Laukvik L Bergs sønner AS, Avd. Svolvær Langesundfisk AS Lenangsøyra Fiskemottak BA Lofoten Fish Export AS Lofoten Klippfisk AS Lofoten Viking AS Lyngvågen Fisk ANS Løksfjord AS Mathias Bjørge AS Mausund Fiskemottak AS Modolv Sjøset Fisk AS, Avd. Aldra Modolv Sjøset Fisk AS, Avd. Selvær Modolv Sjøset Fisk AS, Avd. Bolga Modolv Sjøset Fisk AS, Avd. Nordnesøy Modolv Sjøset Fisk AS, Avd. Sleneset Modolv Sjøset Fisk AS, Avd. Træna Modolv Sjøset fisk AS, Avd. Vega Moltu Eiendom AS Myre Fiskemottak AS Møre Codfish Comp AS Avd. Bud Napp Fisk AS Naustvik Enghav Tromsø AS Nergård Bø AS Nergård Senja AS, Avd. Grunnfarnes Nergård Senja AS, Avd. Gryllefjord Nergård Senja AS, Avd. Senjahopen Nergård Sørøya AS, Avd. Hasvik Nergård Sørøya AS, Avd. Breivikbotn Nic Haug AS Nils Sperre AS Nora Sjømat AS Nord- Reker AS 0 0 0

20 Tilsynsobjekt Påpekning av plikt Varsel om vedtak/vedtak Hastevedtak Nord Senja Fisk AS Nordhordland Fisk AS Nordkyn Seafood AS Nordvågen AS North Export AS Norway Kingcrab Production AS, Avdeling Tana Norway Seafood AS, Avd. Kløvnes Norway Seafood AS, Avd. Sørvær Norway Seafood AS, Vardø Norway Seafoods AS, Avd Stamsund Norway Seafoods AS, Avd Stamsund Norway Seafoods AS, Avd. Berlevåg Norway Seafoods AS, Avd. Båtsfjord Norway Seafoods AS, Avd. Hammerfest Norway Seafoods AS, Avd. Melbu Norway Seafoods AS, Avd. Tromvik Norway Seafoods Nordkyn AS, Avd. Kjøllefjord Norway Seafoods Nordkyn AS, Avd. Mehamn Notø AS O. Skarsbø as Olav E. Fiskerstrand AS Olavsen AS Oldervik Fiskeindustri AS Ole K Rostad AS, Avd. Hamnøy Ole Løvold AS Peder B Sørvik AS Per Stave AS Petter's Sjømat AS Polar Seafood Berlevåg AS Rafael Dybvik ANS Ramberg Fisk AS Refsnes Fiskeindustri AS Reinhartsen fiskemottak AS Reinøy Sjømat AS Rennesøy Fisk og skalldyr mottak Rennesøy Reker Riksheim Fisk AS Risør fiskemottak AS Rya Produkter AS Rygjabø Vidaregåande skole Rørvik fisk AS Rørvik fisk AS, Avd. Måneset Rørvik fisk Avd. Vandsøy Røst Fiskeindustri AS Røst Sjømat AS Saga Fisk AS Sandefisk AS Scanprod AS 0 4 0

21 Tilsynsobjekt Påpekning av plikt Varsel om vedtak/vedtak Hastevedtak Seashell AS Seløy Fisk AS Sevrin Tranvåg AS Sigurd Folland AS Sigurd Løkeland AS Sirevaag AS Sjøfisk AS Skagerakfisk Kragerø AS Skarvågfisk AS Skiftun fiskemottak Skjånesbruket AS Slottet Gård Snorre Seafood AS Solundmat AS Sommarøy produksjonslag AS Sommarøy produksjonslag AS, Avd. Finnholmen Spindaj Steigen sjømat AS Steinfjorden Sjømat AS, Avd. Sakrisøy Steinfjorden Sjømat AS, Avd. Tangstad Stokfisk AS Storbukt fiskeindustri AS Storbukt Fiskeindustri AS, Avd. Kamøyvær Storbukt Fiskeindustri AS, Avdeling Kiberg Strømsholm fiskeindustri AS Sufi AS Sunnmørsfisk AS Sædis AS T.L. Seafood Skjervøy AS Telavåg Fiskemottak AS Th. Lindaas AS Tindskjær DA Tobø fisk AS Torsken Havprodukter AS Torsvågbruket AS Tufjordbruket AS Avd. Tufjord Tufjordbruket AS Avd. Ingøyfisk Ulland AS Vardøbruket AS Varna DA Veidholmen Fisk AS Veidholmen Fisk AS, Nordvika Vevelstad Fiskemottak Vigrafisk AS Yrkje Fiskemottak AS Åkra Sjømat AS Årvikbruket AS 1 1 1

22