Nr. 4 Høsten 2014 Årgang 25

Transkript

1 v Nr. 4 Høsten 2014 Årgang 25 Markene kler seg med sauer, dalene svøper seg i korn. De roper av glede, de synger. Salme 65,14 1 (Foto: Kari Garmager)

2 Livets gang Folldal kirke: 10. aug Inga Ruud Kristoffersen 10. aug Even Ruud Kristoffersen Døpte: Vigde: Egnund kapell: 23. aug Lene Kristin Falstad og Tom Stian Rinden Dalen: 06. juli Olav O. Dalløkken 01. aug Astrid Borkhus 04. aug Magne Faldet Døde: Folldal: 17. aug Bergljot Vasskog DEN NORSKE KIRKE Øvre Folldal og Folldal menigheter Kirkekontoret, 2580 Folldal Sokneprest Jon Olav Ryen Fridag mandag Tlf (kont.) (mob.) E-post: Daglig leder Solveig R. Elgevasslien Tlf (kont.), (priv.) E-post: Menighetssekr. Hege Ryhaug (vikar) Tlf (kont.) Organist (kantor) Irina Grechaniuk, tlf Kirketjenere Folldal: Bård Høisen Lohn, tlf Dalen: Mari Spydevold, tlf Menighetsråd/sokneråd/kapellutvalg Folldal: Magnhild Brandsnes (leder) tlf Øvre Folldal: Per T. Borkhus (leder) tlf Egnund kapellutvalg: Olav Strypet (leder), tlf Diakoniutvalg Kari Garmager, Evy Kjølle, Petra Nyheim, Kari Nyvoll, Reidun Phillips. Kirkestua tlf Givertjenesten for Folldal prestegjeld Kirkekontoret, 2580 Folldal Bankgiro: Konto for frakt av brukte klær: FOLLDAL MENIGHETSBLAD Redaksjonskomite: Arild Alander, Solvor Alstad, Oddfrid Eriksrud, Kari Garmager, Jon Olav Ryen (red.). Vararepr. Reidun Phillips. Ansvarlige utgivere: Folldal menighetsråd og Øvre Folldal sokneråd. Bladets adresse: Kirkekontoret, 2580 Folldal. Bankgiro: Neste nummer kommer ut ca. 11. desember Stoffrist: 13. november. Kirkens SOS for Hedmark og Oppland: Åpent hver natt for deg som trenger en å snakke med (kl 21-06) Tlf

3 Ord til ettertanke: GUD VÅR SKAPER Gud er Gud om alle land lå øde Gud er Gud om alle mann var døde om slekter svimler blant stjernestimler i høye himler- UTALLIG vrimler -Guds grøde! Det er alvor. Det er sant alvor. Gud er Gud. "Det en kan vite om Gud Ligger åpent for oss Gud har selv åpenbart det for oss For Hans usynlige vesen Både Hans EVIGE KRAFT Og Hans GUDDOMMELIGHET Har mennesket helt fra skapelsen Kunnet se og erkjenne Av Hans gjerninger! Derfor har vi ingen unnskyldning Vi kjenner Gud, men likevel Gir vi Ham ikke den ære og takk Som Gud skal ha. Med våre tanker ender vi i tomhet Og våre uforstandige hjerter Er formørket. For vi har byttet ut Guds sannhet Med løgn Og ærer og dyrker DET SKAPTE I stedet for SKAPEREN. Fordi vi ikke bryr oss om å ha Kunnskap om Gud er vi fulle av Urett, pengejag, ondskap, misunnelse, svik, falskhet, umoral." Rom.1, liv og latt meg få tilgivelse og nytt liv i seg. Det livet der Gud får takken Han skal ha. Da må vi bekjenne sannheten, at Gud er Gud, UANSETT!- og være villig til å ta imot den veien Gud har åpnet til å begynne på nytt. Å speile meg i sannheten om Gud og meg selv er ikke behagelig. Det er alvorig sant. "Hans usynlige vesen, evige kraft og guddommelighet kan vi se og erkjenne av Hans gjerninger. Derfor har vi ingen unnskyldning. Vi ser og kjenner Guds kraft men vil ikke gi Ham den ære og takk Han skal ha " Tilgi meg Gud. Tilgi vårt folk denne synd. Takk for din død og seier. Jesus. Jeg tror at du har tatt min synd og at jeg får ta imot det evige liv. O store Gud, når jeg i undring aner Hva du har gjort i verden ved ditt ord. Ser universet med de mange baner Og vet alt liv oppholdes ved ditt ord Da bryter lovsang i fra sjelen ut: O store Gud. O store Gud! OEr Vi trenger å erkjenne denne alvorlige sannheten: At hver enkelt av oss tar Guds plass i våre egne liv. Vi ærer oss selv det skapte i stedet for Gud Skaperen. Vi søker å finne oss selv i stedet for Skaperen. Men takk og pris- Gud har ikke gitt oss opp. Jesus har tatt vår egosentrisitet og selvdyrking med dens ødeleggende konsekvenser som sitt 3

4 Storarbeid fullført på kirkegårdene I sommer har kirketjenerne, kirkevergen og frivillige arbeidet på kirkegårdene i Dalen og Egnund, og ferdigstilt arbeidet fra tidligere år med å justere plasseringen av gravminner. Omregulering av en kirkegård vil si at gravminnene (gravsteinene) flyttes noe for å få dem på rett linje, og i henhold til kartverket. Eierne av gravstedene blir på forhånd varslet om endringene i eget brev. Samtidig settes det opp fastmerker til bruk ved oppmåling av nye graver. Disse fastmerkene er nødvendige når nye graver skal tas ut. Fastmerkene er av metall, boret ned i bakken. Oppi disse merkene kan det settes ned lengre stikker vinterstid, slik at de lett kan ses når snøen har lagt seg. Bedre og mer nøyaktig uttak av nye graver Lovverket tillater at gravminnet kan flyttes inntil en halv grav. Grunnen til at en slik omregulering er nødvendig, er at mange nye graver på grunn av trær eller andre hindringer har blitt forskjøvet i forhold til kartet. Denne forskyvningen har forplantet seg over store deler av kirkegården, og gjort oppmåling av nye graver vanskelig. - Ved en slik omregulering løses dette problemet på en god måte, forteller kirkeverge Solveig R. Elgevasslien. Hun minner ellers om at det er den enkelte fester av gravstedet som er ansvarlig for å rette opp gravminner som er blitt skjeve i løpet av vinteren. Kirketjeneren kan på anmodning bistå med dette arbeidet. Gode medhjelpere Solveig uttrykker samtidig en stor takk til dem som har hjulpet til med dette arbeidet nå i sommer. Flytting av gravsteiner er et møysommelig arbeid. Selv om maskinger utfører løfting av gravminnene, er det mye arbeid med å stikke ut og spa opp nye hull for sokkelen til gravsteinene. Samtidig er alle blomsterbed også flyttet, med tilsåing og planering av enkelte deler av kirkegården. Foruten kirketjenerne, Mari og Bård, har mange flinke bygdafolk stilt opp både i Planlegging: Solveig, Magne og Bård drøfter detaljer på Egnund kirkegård. 4

5 Dalen og Egnund, forteller Solveig. Jeg tror ikke jeg fornærmer noen når jeg framhever innsatsen til Per oppi Dalen og Magne nede i Egnund, legger hun til. Med arbeidet som er utført nå i sommer, er alle kirkegårdene i Folldal omregulert. (Tekst og foto: JOR) Klar til innsats: Kirkevergen og kirketjeneren gyver snart løs på dagens dont. Maskiner og utstyr er på plass. 5

6 Diktet mitt Vår beste dag Kom og lytt til lyset når det gryr av dag! Solen løfter sin trompet mot munnen. Lytt til hvite sommerfuglers vingeslag, denne dag kan bli vår beste dag! Stien som vi gikk i går,er like ny, hemmelig som ved vårt første morgengry. Mangt skal vi møte og mangt skal vi mestre! Dagen i dag- den kan bli vår beste dag. Kjære,lytt til mørket når vår dag er gått, natten nynner over fjerne åser. Mangt har dagen skjenket oss av stort og smått, mer,kan hende,enn vi har forstått. Månen over tun og tak er like ny, men tier stille om vårt neste morgengry. Mangt skal vi møte og mangt skal vi mestre, dagen i morgen skal bli vår beste dag! Erik Bye Erik Bye var et flott menneske,og dette diktet hans synes jeg er så fint. Til neste gang utfordrer jeg Mona Oddløkken. Hilsen Sigrun Vangskåsen 6

7 Salg av gamle salmebøker Øvre Folldal sokneråd vedtok på sitt møte i juni at salmebøkene som har vært i bruk siden 1985, selges til interesserte. Det vil bli satt opp ei enkel kasse i våpenhuset i Dalen kyrkje, der en kan legge betaling for boka. Prisen er satt til 50,- pr. bok (men det er lov å betale mer). Noen få eksemplarer blir selvsagt holdt tilbake i kirken og på kirkekontoret som kulturhistorisk dokumentasjon. Ordningen med salg av boka for en billig penge vil pågå om lag ett år. Deretter vil restopplaget måtte leveres som avfall. Benytt sjansen til å ta vare på boka i ditt hjem om du ikke allerede har den! Folldal menighetsråd vil på sitt første møte nå i høst ta stilling til om de skal ha en tilsvarende ordning i Folldal kirke. Olavskapellet fra Folldal reises på Stiklestad Etter at det ortodokse Olavskapellet på Steinhaugen ble tatt ned i fjor, har tømmeret ligget lagret en tid i påvente av gjenreiseing på Stiklestad. På telefon fra Jon Føyn Johannessen (fader Jonas, bildet) får vi opplyst at sokkel til kapellet nå nettopp er støpt på Stiklestad. Planen er at det skal stå ferdig til midten av oktober. Da skal dåpen til Olav den hellige (1014) markeres i Rouen i Frankrike, men også i Olavskapellet. Selve konsekreringen (innvielsen) av kapellet fra Folldal vil foregå neste år. JOR 7

8 Glimt fra menighetslivet: Diakonitur til Vingelen Vingelen kirke -kor- og alterparti. (Foto: JOR) Forteller: Kirsti Jordet (fremst) hadde mye å fortelle om kirke og folk i Vingelen. (Foto: JOR) Noen av deltakerne stiller opp : Fra venstre: Kari Garmager, Asbjørg Faldet, Liv Solly, Marit Røsten, Mary Skomakerstuen, Iryna Grechaniuk. (Foto: JOR) 8

9 Friluftsmesse på Uppigard Friluftsgudstjeneste på tunet mellom de gamle tømmerhusa på Folldal bygdetun, Uppigard Streitlien, innleda tradisjonen tro Liv i stugguom søndag 20. juli.(foto: AA) Moteoppvisning: Ellen Randi S. Oldervik stod bak ei framvisning av klær fra 1950-åra og oppover mot vår tid på bygdetundagen. (Foto: AA) 9

10 Fra kjøkkenvinduet Under denne vignetten skriver vår spaltist om stort og smått fra sitt utsiktspunkt på kjøkkenet. Ja, så er sommeren på hell og det går mot høst. Dette skrives først på august etter et forrykende tordenvær over Folldal. Men for en sommer vi har hatt! Jeg kan ikke huske så lang periode med varme og sol siden vi kom til Folldal for 43 år siden. Det har vært yrende badeliv på Kroktjønna og rundt 20 grader i vannet. Til og med jeg overveide å bade, men det ble med vassing og vannet var faktisk lunkent. Sola var så varm at det var best å sitte i skyggen. Det er ikke ofte en kan drikke morgenkaffen på verandaen her. For ikke å snakke om de lange, varme sommerkveldene vi har hatt i år. Når man får en slik sommer er Folldal det beste stedet å være. Dessuten er nettene kjølige uansett varme om dagen. Så sommeren har blitt tilbrakt på verandaen. Jeg har ligget i skyggen hele formiddager og lest bøker. Det har ikke vært såkalt "høyverdig" litteratur. Nei, på varme somre så er det cowboybøker som fenger meg mest. Jeg har ridd inn i solnedgangen, sittet ved leirbålene om kvelden og skutt fra hoften både titt og ofte. Det gikk så langt at jeg faktisk måtte ned i kjelleren og finne fram sønnens gamle luftgevær og prøve hvordan det var å trekke av. Det hadde vært morsomt og besøkt en ranch i Amerika og sett hvordan dette cowboylivet er i dag. Jeg vet det finnes rancher der som tar i mot turister. Da får en faktisk prøve seg i dette gamle yrket. Men det hadde nok blitt vanskelig for ingen har vel sett en cowboy som rir rundt med gardintrapp for å komme seg på og av hesten. Jeg foreslo taustige på mitt siste ridekurs da jeg for lengst hadde passert 60 år og måtte ha hjelp for å komme opp på en liten islandshest. Det falt ikke i god jord, så det blir nok bare med drømmen. Apropos leirbål, tankene glir tilbake til barndommens somre hvor det også var leirbål. Men det var det taterbesøk som lagde. Like i nærheten av der vi bodde i Østagrenda i Rendalen, kom Tater-Gustav med følge hver eneste sommer i mange år på rad og fyrte opp et stort leirbål hvor de satt om kveldene. Det var utrolig spennende for oss ungene å smyge seg dit i skumringen. Jeg var like mørk som taterungene og gled helt inn i miljøet rundt varmen. Det gikk så langt at en dag dukket Tater-Gustav opp og lurte på til min mor om ikke denne jenta (altså meg) var av taterslekt. I så fall ville han gjerne ha meg med i følget sitt. Da ble det brått slutt på moroa og jeg fikk ikke gå av gårdsplassen så lenge det var tater i bygda. Jeg husker godt at "taterpølene", de kvinnelige taterne, kom på besøk og lurte på om mor og bestemor ville kjøpe "blonder til mellomverk". Mellomverk er den blonden som prydet de gamle putevarene. Ellers solgte de også visper og trådsneller. Jeg vet at det ble kjøpt noe fordi de syns synd på dem. Vi ungene syns best om trådsnellene. Det var solide trådsneller av tre som vi kunne blåse såpebobler med. Det hendte vi "lånte" sneller som ikke var tomme for tråd og da fikk vi selvfølgelig kjeft. Disse trådsnellene ble tatt godt vare på for de kunne brukes til forskjellige ting, blant annet ble det slått ned fire spikere på ene enden og vips så kunne vi "!strikke" med dem. Bestemor stekte pannekaker eller kokte klubb til de sultne taterungene som gjemte seg i de vide skjørtene til mødrene. De var alltid engstelige og redde for å bli jaget bort. Det forsvant aldri så mye som ei synål fra huset vårt etter taterbesøk så jeg tror de fikk skylda for mye som ikke var deres verk. Dessuten ble "taterpøle" og "tatergutt" brukt som skjellsord hvis du hadde gjort noe galt. Taterne fikk tåle mye urettferdighet. Men hver vår når det blir bare veier får jeg veldig lyst til å vandre av garde, så hvem vet, kanskje er jeg en "skaptater". Ellers så ble jo første del av sommeren viet VM i fotball. Min bedre halvdel var sjeleglad de dagene det var litt dårligere vær slik at han fikk med seg de fleste kamper uten å måtte være med ut. Jeg anskaffet meg et solid strikketøy og fikk med meg mange kamper jeg også. Og det ble ikke så mye strikking for det var så mange flotte karer på banen med store tatoveringer og fantasifulle frisyrer. Så det ble en 10

11 til garasjen i litt vind så ser jeg ut som et takras. interessant periode for meg også. Jeg har i ettertid foreslått flere flotte frisyrer for min bedre halvdel, men det nytter ikke. Så han vil fortsatt være litt skamklipt i nakken og ganske så grå. (Det er jeg som er frisøren). Men en ting lærte jeg av VM tap og vinn med samme sinn eksisterer ikke i denne sporten. Store, sterke mannfolk gråter som det skulle være slutten på verden både på banen, på tribunene og foran skjermen. Og for noen skuespillerprestasjoner det er på banen. Hele gjengen skulle vært "Oscarnominerte". De falt om som de skulle vært skutt, gjerne foran mål, for så å sprette opp igjen som om ingenting var hendt. Jeg skulle likt å vite hva slags hårprodukter som ble brukt. Håret lå like glatt og fint om det kom regn eller vind og om de rullet seg rundt på bakken. Jeg behøver bare å gå bort Ja, det har sannelig vært en fin sommer som forhåpentligvis har gitt oss krefter til å møte en lang vinter. Det har vært frodig på åker og eng, mye insekter har gjort at kanskje de fleste fugleunger har vokst opp. Flaggermusa som bor oppunder mønet på huset vårt, sannsynligvis på loftet, har holdt oppvisning foran stuevinduene hver sommerkveld. Den har holdt til her siden sommeren Noen somre har det vært to. Det kan jo ikke være den samme, men sannsynligvis etterkommer etter den første. Det er kronår for skogsbær og hoggorm, så jeg har aldri sunget så høyt og trampet så hardt i bakken på bærturene noen gang. Jeg har heller aldri sett så mye bringebær som i år. Så nå håper jeg bare vi får en fin høst og at ikke snøen kommer før til jul. Nyt høsten alle sammen og tenk på at det bare er godt 4 måneder til sola "snur"! Solvor Alstad Høststemning 11 (Foto: Solveig R. Elgvasslien)

12 Kirkevalget 2015 Neste år skal det igjen velges nye menighetsråd og nytt bispedømmeråd. Ved kirkevalg kan folk bruke stemmen sin til å få den kirken de ønsker seg. Det er de som stemmer ved kirkevalg, som bestemmer hvilken retning kirken skal ta de neste fire årene. Du har mulighet til å påvirke menighetsrådsvalget allerede i nominasjonsprosessen ved å foreslå kandidater for nominasjonkomiteen. Dersom du ikke er fornøyd med nominasjonskomiteens liste, kan du foreslå alternativ kandidatliste. Denne regelen om forholdstallsvalg er nytt ved kirkevalget i Dette gir velgerne stor innflytelse over valgalternativene. Du har også mulighet til å påvirke bispedømmerådsvalget i nominasjonsprosessen. Valg av bispedømmeråd er også et valg av nytt Kirkemøte. Kirkemøtet består hovedsaklig av de 11 valgte bispedømmeråd. Viktige kirkepolitiske spørsmål avgjøres av Kirkemøtet, og velgernes mulighet til å påvirke Kirkemøtets beslutninger går gjennom valg av bispdømmeråd. Nominasjonskomiteen som prioriterer kandidatlisten, har derfor en viktig rolle. Menighetsrådet kan ta i mot forslag på kandidater til nytt bispedømmeråd, og innen 15. januar 2015 foreslå inntil fire kandidater som er spurt, og har sagt seg villig til å motta valg. Dersom du ikke er fornøyd med nominasjonskomiteens liste, kan du fremme nye kandidater enten gjennom supplerende nominasjon eller med alternativ kandidatliste. Kandidatlistene skal være prioriterte med minst 40 % representasjon fra hvert kjønn og minst 20 % representasjon av kandidater under 30 år. Det skal oppnevnes nominasjonskomiteer som innen 1. mai presenterer kandidatlistene for nye menighetsråd, og innen 1. mars kandidatlisten for nytt bispedømmeråd. Presentasjon av kandidatene og hva de mener om kirkeaktuelle spørsmål er viktig for å skape engasjement hos velgerne. God informasjon lokalt må prioriteres, samtidig som Kirkerådet vil komme med landsdekkende informasjon om at det er kirkevalg. Stemmerett har den som er medlem av Den norske kirke, som bor i soknet og som senest i det år det stemmes vil ha fylt 15 år. Valgbar er den som har stemmerett ved valget, og som senest i det år det stemmes vil ha fylt 18 år. Kirkevalgene skjer samtidig med og i lokaler i umiddelbar nærhet av valg til kommunestyrer og fylkesting den 14. september. Dersom kommunen holder valg også 13. september, holdes det også kirkevalg denne dagen. Det er forhåndsstemming fra 10. august. Bispedømmekontoret har nedsatt et valgteam som arbeider med kirkevalget For eventuelle spørsmål er alle velkommen til å ta kontakt på telefon eller sende en e-post til hamar.bdr@kirken.no Vel møtt til samarbeid om kirkevalget! Hamar bispedømmekontor 12

13 Hellige fjell Pilegrimsdager på Dovrefjell Samtidig som pilegrimsvandrerne gikk over Dovrefjell fra Dovre til Oppdal var det i regi av Pilegrimsdager på Dovrefjell mange arrangementer langs pilegrimsleia, blant anna i Eysteinskyrkja. Pilegrimsdager på Dovrefjell og pilegrimsprest Hans-Jacob Dahl hadde gjennom ni dager i juli mye å by på langs pilegrimsleia. Det var både konserter, utstillinger og foredrag, sjølsagt pilegrimsmesser, samt tilbud om å vandre deler av pilegrimsleia sammen med de som går hele eller lange deler av den. Eysteinskyrkja Programmet begynte på Dovre 12. juli og gikk til 21. juli på Oppdal. Onsdag 16. juli var det flere ting som foregikk i Eysteinskyrkja på Hjerkinn. Det starta med morgenbønn klokka 9. Litt seinere hadde Terje Stordalen foredrag om hellige fjell. Så var det gudstjeneste i Eysteinskyrkja. Til slutt var det lansering av ei ny bok om Dovrefjell, med både natur og kulturhistorie, men med fokus på pilegrimsleia. Forfatter er Karl H. Brox, og boka er fylt med masse fine bilder av fotograf Øivind Leren. Hellige fjell Terje Stordalen er professor i teologi ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo. Han hadde et interessant foredrag om hellige fjell. Han har studert natursymbolikk i bibelsk og fororientalsk religion og undervist i Hongkong. Dermed har han godt innblikk i hvor viktig fjellene er i østlige religioner. Stordalens foredrag starta blant de hellige fjellene i Asia, blant anna det ubestigelige Kailash i Tibet og Kinas fem hellige fjell. Fjellene åpner mot det hellige de er en akse fra underverdenen og opp i himmelen et sted der jord og himmel møtes. Fjellene kan også være gravsteder, de er åndenes bosted, og de er steder for meditasjon. I Australia er velkjente Ayers Rock ifølge aboriginerne stedet der skapelsen skjedde. Og i Afrika er Kilimanjaro Gudenes hus. Stordalen beveget seg så til Midtøsten og de bibelske fjellene, og starta med Moria fjellet der Herren lar seg se (1. Mos.22:14), og prøvelsens fjell stedet der Abraham skulle ofre sin sønn Isak. Han var også innom skaperguden El som sender livgivende elver fra sitt fjell, og guden Baal som sender skyer og regn fra Jebel Agra eller Safron. Så kom Stordalen til lovens fjell Sinai, som i dag er et populært turistmål der mange skal oppleve soloppgangen, og tilslutt prata han om tempelfjellet Sion ved Jerusalem. Eysteinskyrkja var arena for bl.a. foredrag om hellige fjell under Pilegrimsdager på Dovrefjell. Her dronninga på Dovrefjell Snøhetta, Eysteinskyrkja midt på bildet, og Hjerkinn Fjellstue. (Foto Hans Inge Alander 2001.) Dovrefjell Også i Norge betyr fjellene mye. Vi har knytta mye myter, eventyr og tradisjon til dem, og vi har sett trollene i fjellene, noe som er en norsk variant av noe allment og internasjonalt, ifølge Stordalen. Men han konstaterte at noen spor av egentlig hellige fjell har vi ikke i Norge, utenom samenes helligsted Tromsdalstind. Men ifølge religionshistoriker Gro Steinsland er Dovrefjell det nærmeste vi kommer et hellig fjell her i landet, med alle de mytene som er knytta til dette fjellet eller fjellområdet. Steinsland kommer for øvrig i høst ut med ei ny bok om nettopp Dovrefjell, med fokus på mytene knytta til dette nasjonalfjellet vårt. Arild Alander 13

14 Giroen innlagt i dette bladet gjelder den årlige innsamlingen til arbeidet blant barn og unge i våre menigheter i Folldal. I høst og neste vår er det tre arrangementer som står for døren ett nytt og to som er innarbeidede: Minimusikal for fireåringer i oktober, Lys Våken i begynnelsen av advent og Tårnagenthelg til våren. Alt koster, selv om vi legger oss på lavprisbudsjett med mye dugnad. Takk for ditt bidrag! 50-årskonfirmantfesten går av stabelen lørdag 13. september. Etter gudstjenesten kl 18 i Dalen krk ønsker Øvre Folldal sokneråd velkommen til festsamvær i Fjellheim samfunnshus. Småplukk - selskapslokale med særpreg - Kvebergsøya Gard Velkommen til oss! Møte- og konferanselokaler med digitalt utstyr For 20 til 48 personer Overnatting i miljø fra oldemors tid Kjøreoppdrag og kanefart Ring for menyforslag og priser Vi har ledig selskapslokale for konfirmasjoner i 2014! Fjøset er et unikt lokale velegnet til feiring for lag, foreninger, firma, jaktlag, bursdager, barnedåp og konfirmasjon. Eris Davids & Martin Kjønsberg 2582 Grimsbu Telefon Mob: / post@kvebergsoeya.com 14

15 Grimsbu Turistsenter Motell og Camp **** Hverdager kl kl Søndager kl kl Middag kl kl Grillmat til kl Selskapslokaler - Møtelokaler - Kafeteria - Hytter - Rom - Camping 2582 Grimsbu mail@grimsbu.no Telefon Fax Ta kontakt, vi hjelper til med arrangementer! Utleie Kurs Salg tlf roar@grimsbu.no Totalleverandør av trykksaker og grafiske tjenester Trykksaker, aviser og tidsskrifter - Brosjyrer, hefter og bøker - Fargekopiering - Salg av papir og konvolutter med/uten trykk - Gravsanger i farger og med personlig preg - Konfirmasjons- og bryllupssanger Abonnér på Folldals Marked - så får du vite hva som rører seg i bygda. Telefon E-post: post@infotek.as 15

16 Velkommen til kirke! FOLLDAL MENIGHETSBLAD Ansvarlige utgivere: Folldal menighetsråd og Øvre Folldal sokneråd Returadresse: Folldal prestekontor, 2580 Folldal Utforming: Infotek AS, 2580 Folldal 7. sept 13. søndag i treenighetstiden Matt 25, Egnund kpl. Ryen. Høymesse. Nattverd. 13. sept (lørdag) Dalen krk. Ryen. 50-årskonfirmanter. Festsamvær i Fjellheim etter gudstjenesten. 14. sept Vingårdssøndag Matt 20, Dalen krk. Ryen. Høsttakkefest. Presentasjon av nye konfirmanter. Offer: Tron Ungdomssenter. Kirkekaffe Folldal krk. Ryen. Høsttakkefest. Presentasjon av nye konfirmanter. Offer: Tron Ungdomssenter. Kirkekaffe. 28. sept 16. søndag i treenighetstiden Mark 7, Rondaheim. Ryen. Gudstjeneste. Kirkekaffe. 5. okt 17. søndag i treenighetstiden Joh 11, Folldal krk. Ryen. Familiegudstjeneste. 4-årsbok. Offer: TV-aksjonen (Kirkens Nødhjelp) 26. okt Bots- og bønnedag Luk 13, Folldal krk. Ryen. Salmekveld. Ekko/Heimklang deltar. 2. nov Allehelgensdag Matt 5, Folldal krk. Ryen. Allehelgensmesse. Nattverd. Kirkekaffe. Offer: Menighetsarbeidet. 16. nov 23. søndag i treenighetstiden Mark 10, Dalen krk. Ryen. Høymesse. Nattverd. 30. nov 1. søndag i advent Luk 4, 16-22a Folldal krk. Ryen. Familiegudstjeneste. 6. klassinger deltar (Lys Våken). Offer: Kirkelig Pedagogisk Senter (IKO). Kirkekaffe. 7. des 2. søndag i advent 1 Kor 15, Dalen krk. Ryen. Høymesse. Nattverd, 21. des 4. søndag i advent Luk 1, Dalen krk. Vi synger og spiller julen inn Folldal krk. Vi synger og spiller julen inn. 19.okt 19. søndag i treenighetstiden Gal 5, Dalen krk. Ryen. Familiegudstjeneste. 4-årsbok. Minimusikal med 4-åringene. Offer: Menighetsarbeidet. Kirkekaffe. 16