Kl : Presentasjon av Hop vgs v/rektor Steinar Våge

Transkript

1 Møteinnkalling Utval: Møtestad: Opplærings- og helseutvalet Fylkeshuset, Fylkesutvalsalen 3.etg., Dato: Tid: 10:00 Program: Kl : Presentasjon av Hop vgs v/rektor Steinar Våge Kl : Saksførehaving Kl : Felleslunsj i kantina Kl : Saksførehavinga held fram Dersom nokon av utvalet sine medlemmer ikkje kan møta og må melda forfall, vert dei bedne om å gjere dette snarast ved å fylle ut skjemaet på eller sende melding til folkevalde@hfk.no. Innkallinga gjeld valde medlemer i Opplærings- og helseutvalet. Ved eventuelt forfall frå faste medlemer vil varamedlemer bli kalla inn særskilt. Roald Stenseide utvalsleiar Side1

2 Sakliste PS 1/15 PS 2/15 PS 3/15 RS 1/15 Innhald Godkjenning møteinnkalling Godkjenning møteprotokoll forrige møte Referatsaker (Meldingar) Forvaltningsrevisjon av forholdet mellom skuleeigar og skular handlingsplan Utvalssaknr Arkivsaknr 2014/10533 RS 2/15 HFK si rolle vedk. russefeiring. 2014/24511 RS 3/15 Reinhaldstenestene under ei eining med vikarpool 2014/13280 RS 4/15 Aktivitet ved Nordahl Grieg vgs etter skuletid/i helgane 2014/24680 RS 5/15 Budsjettmodell - inntakssystem - psykisk helse - tillit til lærarane - oversendingsforslag i fylkestinget 2014/24479 PS 4/15 Vidareføring av ordninga med opne gymsalar. 2014/15615 PS 5/15 PS 6/15 Høyring - framlegg til endringar i privatskolelova (ny friskolelov) Samarbeid mellom Hordaland fylkeskommune-bergen Katedralskole- og Scandinavian School of Brussels frå skuleåret / /24696 PS 7/15 Dimensjonering utviding av Bergen Katedralskole 2014/10030 PS 8/15 Orientering om bruken/erfaringane av vekslingsmodellen. 2014/17238 PS 9/15 PS 10/15 PS 11/15 Høyring om forslag til endring i forskrift om prosjekt til fordjuping Regional plan for areal- og transport på Haugalandet - vedtak om høyring Ymse 2014/ /1512 U.Off. Side2

3 PS1/15Godkjenningmøteinnkalling PS2/15Godkjenningmøteprotokollforrigemøte Side3

4 PS3/15Referatsaker(Meldingar) Side4

5 OPPLÆRINGSAVDELINGA Skule - OPPL AVD Notat Dato: Arkivsak: 2014/ Saksbehandlar: asthje Til: Fylkestinget Frå: Fylkesrådmannen Forvaltningsrevisjon av forholdet mellom skuleeigar og skular handlingsplan Fylkesrådmannen viser til møtet i fylkestinget der fylkestinget bad fylkesrådmannen syta for å «Lage ein handlingsplan innan som viser kva tiltak som skal setjast i verk for å følgja opp tilrådingane i rapporten, når tiltaka skal setjast i verk og kven som skal ha ansvaret for iverksettinga.» Vedlagt følgjer «Handlingsplan for Hordaland fylkeskommune» Side5

6 Handlingsplan for Hordaland fylkeskommune Forvaltningsrevisjon av forholdet mellom skuleeigar og vidaregåande skular Side6

7 Handlingsplan - Forvaltningsrevisjon av forholdet mellom skuleeigar og skule Hordaland fylkeskommune 1 Tilrådingar i forvaltningsrevisjonen 1. Hordaland fylkeskommune utviklar kvalitetssystemet slik at ein får eit system som i større grad bidrar til å vurdere om alle krav i opplæringslova blir følgt, herunder: etablerer eit avviksmeldesystem som bidrar til å sikre at avvik frå opplæringslova blir meldt, handtert og dokumentert vurderer å gjennomføre risikobaserte stikkprøvekontrollar innanfor ulike område for å bidra til å avdekke avvik frå krav i lov og forskrift. Tiltak v/ Hordaland fylkeskommune a) Utarbeide eigenevalueringsskjema i kvalitetsystemet (jf. Buskerud fk) for krava i lovverket for skuleeigar skulane Eigenevaluering skal gjennomførast kvart 3. år. Skuleeigar utarbeider opplegg og plan for tilsynsbesøk (risikobaserte stikkprøvekontrollar) ved eit utval av skular (3-5 skular) i høve krav i lov og forskrift. Prioriterte område: HMT/beredskap Elevane sine rettar til skulemiljø etter opplæringslova kapittel 9A. Anna Skuleeigar gjennomfører tilsynsbesøk på eit utval skular undervegs i perioden for gjennomgang av krava i lovverket. Start/slutt Ansvarleg Status Utarbeiding av evalueringsskjema vår Presentasjon av systemet vert lagt fram som melding til politisk nivå haust Implementering skuleåret Eigenevaluering haust 2016 Tilsynsbesøk startar skuleåret Opplæringsavdelinga Rektor Des. 14: Arbeidsgruppe etablert med representantar frå opplæringsavdelinga, skular, organisasjonsavdelinga, organisasjonane. Tema på regionvise rektormøte Handsama i opplæringsavdelinga si leiargruppe og på samarbeidsmøte mellom opplærings- og organisasjonsavdelinga b) Vurdere behov og rutiner for å melde, handtere og dokumentere avvik. Start b): Opplæringsavdelinga c) Vurdere malen for tilstandsrapporten med tanke på kva data og rutinar som er føremålstenleg i kvalitetsarbeidet. Start c): vår 2016 Seksjon skule d) Klagerett er med på å sikre at lovkrav vert oppfylt: Informere elevar og føresette om klagerett Legge til rette rutinar for klage til bruk for elevar og føresette. Start d): vår 2015 Opplæringsavdelinga Rektor Des. 14: Planleggingsmøte for utarbeiding av rutinar for klage er gjennomført. Side7

8 Handlingsplan - Forvaltningsrevisjon av forholdet mellom skuleeigar og skule Hordaland fylkeskommune 2 Tilrådingar i forvaltningsrevisjonen 2. Hordaland fylkeskommune vidareutviklar plan- og rapporteringsarbeidet ved skulane ved åutarbeide meir skriftleg rettleiing eller døme på korleis data frå PULS kan nyttast i plan- og rapporteringsarbeidet ved skulane, mellom anna for å sikre fokus på gjennomføring gjennomføre planlagt opplæring i analyseverktøyet PULS for å sikre at skulane og fylkeskommunen får best mogleg utbytte av systemet i større grad gi rom for og følgje opp dei skulevise utviklingstiltaka som ikkje direkte kan knytast opp til skuleeigar sine definerte tiltaksområde Tiltak v/ Hordaland fylkeskommune a) Vurdere korleis prosjektsider/samlerapportar i PULS kan endrast til å innehalde relevante indikatorar. Gjennomføre endringane. b) Utarbeide rettleiing i bruk av PULS som er direkte retta mot det nye styringsdokumentet. Rettleiinga vert oppdatert i tråd med utviklinga av PULSverktøyet og vil bli tilgjengeleg i HFK sitt info. system. c) Gjennomføre PULS-kurs for skuleleiarar som vil rette seg spesifikt mot teknisk opplæring i bruk, samt korleis datamaterialet i PULS kan nyttast i skulen sitt utviklingsarbeid. Start/slutt Ansvarleg Status Start: jan./feb. 15 Start: mai/aug. 15 Start: feb. 15 Opplæringsavdelinga v/seksjon skule Opplæringsavdelinga v/seksjon skule Opplæringsavdelinga v/seksjon skule Tiltak c) Des. 14: Planlegging av kurs 3. Hordaland fylkeskommune avklarar kva oppfølging rektorane saknar med omsyn til mellom anna økonomispørsmål, og d) I «Mal for skulebesøk» for skuleåret er det rom for eit breiare fokus på tiltaksområde med sikte på auka gjennomføring. e) Følgje opp forvaltningsrevisjonen sine tilrådingar i samband med revidering av nye styrings- og systemdokument. a) Etablere ressursgruppe for økonomispørsmål med representantar for rektorane (ein frå kvar region) der regionleia- Start: jan. 15 Start: vår 15 Start: jan. 15 Opplæringsavdelinga v/seksjon skule Opplæringsavdelinga v/seksjon skule Opplæringsavdelinga v/seksjon fellestenester Tiltak d) Des. 14: Malen for skulebesøk er redigert I del B1 skal skulen presentere eit sjølvvalt utviklingsprosjekt. Dialogen vil omhandle prosjektet i lys av målet om auka læringsutbytte og fullføring. Del C omhandlar tema som kan drøftast ut i frå eit breitt utval av skulen sine utviklingsområde. Des. 14: Deltakarar i ressursgruppa er oppnemnde. Side8

9 Handlingsplan - Forvaltningsrevisjon av forholdet mellom skuleeigar og skule Hordaland fylkeskommune 3 Tilrådingar i forvaltningsrevisjonen vurdere å vidareutvikle den oppfølginga som blir gitt. Tiltak v/ Hordaland fylkeskommune rane også deltek. Gruppa skal gi innspel m.a. når det gjeld økonomistyring, budsjett og behov for oppfølging. b) Gjennomføre årleg økonomisamling (1 eller 2 dagar) om hausten med særleg vekt på budsjett og tildeling for det komande året. Alle skulane deltek på samlingane Start/slutt Ansvarleg Status Årshjul/møteplan for ressursgruppa er sett opp. Tiltaka b) - c) er sett i verk. 4. Hordaland fylkeskommune klargjer regionleiarane si rolle og fullmakter ved at det blir utarbeidd dokument som gjer greie for kva mynde dei er delegert. 5. Hordaland fylkeskommune prioriterer planlagt arbeid med å utarbeide omtaler av ansvar og prosedyrar innan personalområdet. c) Gjennomføre møte og rettleiing overfor enkeltskular etter behov (meldt gjennom regionleiar). Viser til handlingsplan for oppfølging av MU2014 og presiserer tiltak på bakgrunn av forvaltningsrevisjonen: Utarbeide dokument som viser kva mynde regionleiarane er delegert ut frå Arbeidsplattforma for regionleiarane inkl. stillingsutlysinga Fullmaktsreglementet Viser til handlingsplan for oppfølging av MU2014: Klargjere prosedyrar og avgjerdsprosess i tråd med fullmaktsreglementet for m.a.: Rutineskriv Overtal Overføring Personalsaker Tilsettingar Start: sept. 14 Reglement utarbeidd juni 15 Start: okt. 14 Prioriterte prosedyrar utarbeidde des. 15. Evaluering i samarbeid med tillitsvalde rektorar Fylkesdirektør opplæring og fylkesdirektør organisasjon Fylkesdirektør opplæring og fylkesdirektør organisasjon Fast møteplan hausten 2014 og våren Arbeidsgruppe vert oppnemnd. Fast møteplan haust 2014 og vår 2015: Sakliste/tematikk for møte mellom opplæringsavdelinga og organisasjonsavdelinga/ personalseksjonen er skissert. Arbeidsgrupper for ulike prosedyrar og samarbeidssaker vert oppnemnd. Side9

10 Handlingsplan - Forvaltningsrevisjon av forholdet mellom skuleeigar og skule Hordaland fylkeskommune 4 Tilrådingar i forvaltningsrevisjonen 6. Hordaland fylkeskommune vurderer å utarbeide ein langsiktig strategi for å sikre nødvendig og tilstrekkeleg kompetanse i framtida mellom anna til yrkesfaga. Tiltak v/ Hordaland fylkeskommune a) Vurdere behovet for kompetanse og langsiktig strategi i samband med ny hovudrullering av «Plan for kompetanseutvikling» b) Oppstart av desentralisert faglærarutdanning. (Atterhald om nok kvalifiserte søkjarar). Fleire tilbod i framtida vert vurdert ved behov. Start/slutt Ansvarleg Status 2015/2016 Implementering frå januar 2016 Start: haust 2015 Opplæringsavdelinga v/seksjon skule 7. Hordaland fylkeskommune sørgjer for at skuleeigar i sine rapportar frå skulebesøka systematisk omtalar gjennomføring i tillegg til status på tiltaksområda for å halde fokus på dette overordna målet. 8. Hordaland fylkeskommune sikrar at oppfølgingsdialogen med skulane også har fokus på skulen si vurdering av sluttårsaker i tillegg til den informasjonen som går fram av statistikken for å sikre best mogleg tilpassing av tiltak. c) Opplæringsavdelinga samarbeider med andre avdelingar og eksterne aktørar om framtidig kompetansebehov og rekrutteringstiltak. a) I «Mal for skulebesøk» for våren 2015 er auka læringsutbytte og fullføring gjennomgåande tema. Resultat kring gjennomføring vil bli spesifikt omtala under skulebesøka. b) I mal for referat og tilbakemelding blir det lagt auka vekt på målet om auka fullføring og systematisk oppfølging. a) Skulane sine tilstandsrapportar inneheld analyse av m.a. fråvær, tal sluttarar og årsaker. b) OT/PPT følgjer opp sluttårsaker for den enkelte m.a. i samband med avklaringssamtalar. c) Utvikle tettare kopling mellom OT/PPT og seksjon skule om sluttårsaker til elevane i forkant av skulebesøka. Start: 2014 Start: jan. 15 Start: jan. 15 Start: jan. 15 Regionalavdelinga Opplæringsavdelinga Opplæringsavdelinga v/seksjon skule Opplæringsavdelinga v/regionleiarane og seksjon skule Seksjon OT/PPT Seksjon skule og OP/PPT Tiltak c) Regionalavdelinga har invitert interne og eksterne aktørar til møte i jan.15 om innspel til planprogram til «Regional plan for kompetanse og arbeiskraft». Des. 14: Årleg evaluering med revidering av opplegg for gjennomføring av arbeidet med system for verksemdbasert vurdering. d) Malen for samtale mellom regionleiar Regionsleiarane Side10

11 Handlingsplan - Forvaltningsrevisjon av forholdet mellom skuleeigar og skule Hordaland fylkeskommune 5 Tilrådingar i forvaltningsrevisjonen 9. Hordaland fylkeskommune sikrar at dei skulane som kunne ha nytte av å sjå kva andre skular lukkast med under liknande vilkår når det gjeld gjennomføring, får informasjon og blir følgt opp systematisk i høve til dette. Tiltak v/ Hordaland fylkeskommune og rektor i etterkant av skulebesøk vert presisert for å sikre at sluttårsaker vert vurdert som grunnlag for tilpassing av tiltak. a) Hovudmålet om auka læringsutbytte og auka gjennomføring vert synleggjort på møtearenaer med skulane. Utvikle og styrke delingskulturen mellom skulane: Start/slutt Ansvarleg Status Start: jan. 15 Oppfølging gjennom året. Opplæringsavdelinga v/regionleiarane og seksjonane Aktivitetsplan er utarbeidd for b) Samlingar/kurs vert lagt opp med presentasjonar frå skular, t.d. skulestartkonferansen og Dei gode døma. c) Det vert lagt vekt på å styrke delingskulturen på regionvise møtearenaer, jf. handlingsplan for oppfølging av MU2014. d) Bidra til at skular med like utfordringar kan arbeide i nettverk med erfaringsutveksling. e) Rektorar kan delta på VBV-skulebesøk ved andre skular. f) Rektorar kan få høve til å delta i PULSnettverk med resultatdeling. Start: jan. 15 Start d) f): skuleåret Program vert planlagt med sikte på at skular kan dra nytte av kvarandre. Tiltak d) Regionsamling for rektorar feb. 15: Tilrettelegging for nettverksamarbeid mellom skular Side11

12 OPPLÆRINGSAVDELINGA Skule - OPPL AVD Notat Dato: Arkivsak: 2014/ Saksbehandlar: heifol Til: Opplærings- og helseutvalet Frå: Fylkesrådmannen HFK si rolle vedkomande russefeiring. Fylkesrådmannen viser til Opplærings- og helseutvalet sitt møte , der Anette N. Dybvik stilte spørsmål vedk. informasjon til dei vidaregåande skulane om avvikling av val av Hovudrussestyre for Bergen og omeign. Hordaland Fylkeskommune starta i 2001 eit arbeid vedk. russefeiringa ved dei vidaregåande skulane i Hordaland Fylkeskommune. Russefeiringa hadde i fleire år vore prega av uroleg skulekvardag og dårleg læringsmiljø for avgangselevane og skulesamfunnet elles. Russetida var ikkje regulert og kunne difor verte svært lang. Det var ikkje noko klårt skilje mellom russefeiringa og skulekvardagen. Det var og ein stor del av elevane som gjorde dårlege skuleprestasjonar i på grunn av russefeiringa. Vidare vart det vurdert at potensialet for trafikkulukker hjå russen var stort. Fylkesrådmannen viser i den samanheng til møteprotokoll frå møte i Komite for næring og utdanning , der det vart vedteke at det skulle setjast i gang arbeid med ulike sider av russefeiringa. Dette arbeidet skulle a) sikre tryggleiken til russen b) sikre så gode skuleprestasjonar som mogeleg c) korte ned på lengda på russefeiringa Det kom fram i saka at dersom russen sjølv ynskte det, burde dei få naudsynt informasjon og hjelp til å etablere organisasjonen sin i Bergen. Det vart etablert ei «russegruppe» samansett av representantar frå HFK v/opplæringsavdelinga, skuleleiinga, Elevorganisasjonen, Politiet og Trygg Trafikk. Det årlege Hovudrussestyret for Bergen og omeign vart invitert til å delta som ein viktig aktør. Det vart lagt vekt på at det var ein viktig føresetnad for at arbeidet skulle lukkast at det var ein open og god dialog mellom samarbeidspartane. Hovudrussestyret er ein eigen organisasjon/eit eige institutt som ikkje høyrer inn under fylkeskommunen. Side12

13 Side 2/2 Samarbeidet i «russegruppa» har gjeve gode resultat i høve til tryggleiken til russen, rammene rundt sjølve russefeiringa og elevane sine skuleprestasjonar. Lengda på russefeiringa er avgrensa i tråd med Utdannings- og forskingsdepartementet sine føringar frå Det er og eit klårt skilje mellom skuletid og russefeiring. For å klargjere forhold rundt russefeiringa vert det på kvar skule signert skriftlege avtalar mellom russen og skuleleiinga. Desse avtalane er i tråd med det felles ordensreglementet for dei vidaregåande skulane og vert sendt til opplæringsavdelinga for informasjon og «forankring». Hordaland Fylkeskommune som skuleeigar legg til rette for val av Hovudrussestyre for Bergen og omeign etter russen sitt eige ynskje. Ved valet vert rom stilt til disposisjon, og russen sjølv står for valet. Fylkesdirektør opplæring informerer skulane kvart år om valet i eit brev, som dei siste åra har vore lagt ut på Fylkeskommunen sine intranett-sider. Skuleleiinga informerer elevane om tid og stad for valet. Hordaland fylkeskommune Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Foretaksnr. NO mva. Kontonr. [xxxx xx xxxxxx] Side13

14 OPPLÆRINGSAVDELINGA Fagopplæringskontoret - OPPL AVD Notat Dato: Arkivsak: 2014/ Saksbehandlar: natrive Til: Frå: Opplærings- og helseutvalet, Fylkesutvalet Fylkesrådmannen Reinhaldstenestene under ei eining med vikarpool Bakgrunnen for pågåande prosjekt er politisk vedtak i Opplærings- og helseutvalet (sak nr 20/2014) og i Fylkesutvalet som sak 102/2014. Vedtaket i fylkesutvalet har slik ordlyd: 1. Ordninga med eksternt reinhald held fram ved Årstad vidaregåande skule. Når byggearbeida ved skulen er ferdige, vert det vurdert på nytt om skulen skal ha eige reinhald eller eksternt reinhald. Lokala til Bjørgvin vidaregåande skule skal i ein mellomfase nyttast til undervisning, og ordninga med eksternt reinhald vert difor vidareført inntil vidare. 2. Det vert starta eit arbeid med gjennomgang av organiseringa av reinhaldstenestene med sikte på å få etablert reinhaldstenestene i ei eiga fylkeskommunal eining, herunder òg vikarpool for reinhaldarane. Opplæringsavdelinga har fått ansvaret for saka, og har sett ned ei prosjektgruppe som skal følgje opp vedtaket i fylkesutvalet. Etter at prosjektarbeidet er avslutta våren 2015 vert politisk sak med tilrådd modell for organisering av reinhaldstenestene som ei eining i Hordaland fylkeskommune lagt fram for politisk handsaming. Saka vert og drøfta med dei tillitsvalde og lagt fram for HAMU til orientering. Noverande situasjon Reinhaldarane er i dag spreidde rundt og knytta til dei ulike lokasjonane der det vert utførd reinhald; skular, tannhelseklinikkar og andre fylkeskommunale bygg. Løns- og personalansvar for reinhaldarane ligg ute på dei ulike einingane. Eigedomsseksjonen har eit fagleg oppfølgingsansvar og gjennomfører opplæring og faglege samlingar 4 gonger i året. Denne oppfølginga er det spesialrådgjevar innan reinhald FDV (forvaltning, drift og vedlikehald) på eigedomsseksjonen som tek seg av. Eigedomsseksjonen tildeler investeringsmidlar som går til oppgradering av utstyr og maskiner for maskinelt reinhald ute på skular og andre bygg. Desse investeringane er med på å gi eit betre reinhald i bygningane. Budsjettet til innkjøp av maskiner og utstyr på skulane ligg på opplæring. Organisering av prosjektet Oppdragsgjevar for prosjektet er Svein L. Heggheim, fylkesdirektør opplæring. Han har sett ned følgjande styringsgruppe og prosjektgruppe: Side14

15 Side 2/2 Styringsgruppe: Svein L. Heggheim, fylkesdirektør opplæring Birte Haugen, seksjonsleiar prosjektansvarleg Helge Haavardtun, eigedomssjef Ingrid Kristine Holm Svendsen, fylkesdirektør organisasjon Prosjektgruppe: Gun May Haugland, personalavdelinga/karstein Oen, personalavdelinga Arnfinn Rekve, opplæringsavdelinga Vibeke Iren Gindl, eigedomsseksjonen Kjersti Kvaløy, HTV Karl Viken, økonomiavdelinga Natacha Vallebona Rivera, opplæringsavdelinga, prosjektkoordinator Kjersti Kvaløy, HTV Seksjonsleiar Birthe Haugen, opplæringsavdelinga er prosjektansvarleg. Prosjektmål Prosjektgruppa skal gjennomføre politisk bestilling som er gjennomgang av reinhaldstenestene i HFK med sikte på å organisere reinhaldstenestene i ei eiga fylkeskommunal eining, og som ein del av arbeidet vurdere ein vikarpool for reinhaldarane. I løpet av våren 2015 vert sak med tilrådd løysing for organisering lagt fram for politisk handsaming. Prosjektgruppa vil i arbeidet bruka ein del ønska effektmål knytt til det framtidige reinhaldet i HFK. Desse er lista opp under, og spelar inn på kva som vert tilrådd løysing for organisering av reinhaldet i ei eining. Effektmåla er: 1. Ei økonomisk effektiv teneste 2. Fagleg utvikling av reinhaldsfunksjonen; t.d. fagbrev, kurs 3. God kvalitet, felles reinhaldsstandard og riktig utstyr 4. Fleire reinhaldarar i heiltidsstillingar, og med det redusere ufrivilleg deltid 5. Fokus på reduksjon av sjukefråvær/auka nærvær 6. Eit samla fagmiljø: trivsel, fellesskap, nettverk 7. Bidra til å redusere trongen for vedlikehald 8. Nøgde brukarar Avgrensing Prosjektet er avgrensa til å vurdere ulike moglege organisasjonsformer av reinhaldstenesta som ei eining i Hordaland fylkeskommune. I tillegg er det ei avgrensing opp mot andre prosjekt som det vert arbeidd med i HFK, mellom anna pågåande prosjekt som omhandlar ufrivilleg deltid. Å redusere ufrivilleg deltid vert sett på som eit naturleg effektmål i prosjektarbeidet. Aktuelle einingar i HFK som vert påverka av prosjektet, og ei framtidig samling av alt fylkeskommunalt reinhald i ei eining, er: Skyss Tannhelse Bybanen utvikling Bybanen AS Fylkesadministrasjonen Skulane Tidsmessig er prosjektet avgrensa til og med fyrste halvår Hordaland fylkeskommune Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Foretaksnr. NO mva. Kontonr. [xxxx xx xxxxxx] Side15

16 OPPLÆRINGSAVDELINGA Fellestenester - OPPL AVD Notat Dato: Arkivsak: 2014/ Saksbehandlar: oydziem Til: Opplærings- og helseutvalet Frå: Fylkesrådmannen Aktivitet ved Nordahl Grieg vgs etter skuletid/i helgane Fylkesrådmannen viser til møte i OPHE der Rosalind Fosse stilte følgjande spørsmål: «I kva grad blir Nordahl Grieg vgs brukt til aktivitetar etter skuletid/i helgane?» Det er inngått avtale mellom Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune om bruk av fylkeskommunale idrettsanlegg generelt, og fleirbrukshallen på Nordahl Grieg vidaregåande skule spesielt (Fylkesutvalet, sak 150/09). Bakgrunn for avtalen, inngått 4. november 2010, er at hallen får spelemidlar og derfor skal haldast open for allmenne idrettsaktivitetar i 40 år. Avtalen gjeld fleirbrukshallen og garderobar frå klokka til klokka måndag til fredag, med unntak av ein ettermiddag. Denne ettermiddagen disponerer «Døves idrettslag» hallen, og tilsette og elevar brukar fasilitetane. I ferie/avspaseringstid på skulen kan ikkje hallen nyttast utan særskilt løyve. Rektor ved Nordahl Grieg vidaregåande skule rettar seg etter Hordaland fylkeskommune, eigedomsavdelinga, i denne saka. Utleige gjeld både inne- og uteareal, aktiviteten er høg, og alt er i bruk. Nordahl Grieg sitt eige idrettslag nyttar hallen til ulike aktivitetar frå skuleslutt og fram til klokka i vekedagane. Frivillige organisasjonar får ikkje leiga skulen i helgane, og grunna branntryggleik vert det konsekvent sagt nei til førespurnader om overnatting. Ingen får utdelt nøkkelkort til bygningen utan grundig brannopplæring. Planlagde turneringar av ulike slag kan avviklast i helgane, der ein spesialrådgjevar ved skulen har ansvar for bygget. Grunna høg aktivitet er det trong for tilsynsvakt på kveldstid. Rektor/driftsleiar fungerer i dag som telefonvakt/«vaktmeister» når nøkkelkort er gløymde, klede er lagt igjen m.m. Nordahl Grieg vidaregåande skule sine klasserom og kantine vert ikkje leigd ut på kveldstid utan at ein leiar eller lærar er til stades. Skulen har ikkje kapasitet til å drifta denne type utleige. Side16

17 Administrasjonsseksjonen - Org avd Sekretariat - Administrasjonsseksjonen Notat Dato: Arkivsak: 2014/ Saksbehandlar: milbert Til: Opplærings- og helseutvalet Frå: Fylkesrådmannen Budsjettmodell - inntakssystem - psykisk helse - tillit til lærarane - oversendingsforslag i fylkestinget I samband med fylkestinget si behandling av sak 75/14 årsbudsjett 2015/økonomiplan , den , sette Rasmus Laupsa Rasmussen på vegner av A fram slikt oversendingsforslag til opplærings- og helseutvalet: A) Ny budsjettmodell og bærekraftig finansiering Fylkestinget vedtek at fylkesrådmannen skal fremja ei sak der ulike budsjettmodellar for skulane vert drøfta. Vi ber fylkesrådmannen fremja forslag som viser ein meir tenleg finansieringsmodell som ikkje byggjer på marknadsprinsipp, men som har til føremål å sikre fornuftig og bærekraftig finansiering av skulane. Det er ein føresetnad at skulane sjølv får koma med sine innspel og at dei negative konsekvensane av dagens budsjettmodell vert synleggjort. I Fylkesrådmannen sitt budsjettforslag vert det føreslege å kutta 38 millionar i ramma til opplæring fordi elevtalet blir lågare for 2015 enn det var for Det er eit kutt som vil få dramatiske konsekvensar for skulane våre. Difor vel vi å ta heile kuttet inn att i budsjettet. Kortsiktig statistiske endringar og marknadsprinsipp skal ikkje vera avgjerande for drifta av dei vidaregåande skulane i Hordaland. B) Nytt inntakssystem Fylkestinget vedtek at fylkesrådmannen skal fremja ei sak om nytt inntakssystem i Hordaland. Karakterar skal ikkje åleine avgjere kva skule en har moglegheit til å gå på. Saka skal syne korleis dagens inntakssystem påverkar elevane sitt reisemønster, og i kva grad eit nytt inntakssystem i kombinasjon med ny budsjettmodell kan bidra til ein meir fornuftig og bærekraftig skulestruktur i Hordaland. Eit bærende prinsipp i det nye inntakssystemet skal vere at elevane har rett til å gå på næraste skule som tilbyr ønskt studieretning. C) Psykisk helse 20 % av born mellom 3 og 18 år har nedsett funksjonsevne på grunn av psykiske lidingar. Halvparten av desse har så alvorlege symptom at det tilfredsstiller krava til ein psykiatrisk diagnose. Meir enn ein av tre sekstenåringar har hatt så mange symptom at dei oppfyller krava til ein psykiatrisk diagnose og 15 til 20 % av alle norske ungdommar har symptom på depresjon. Skulehelsetenesta er eit kommunalt ansvar, men vi budsjetterer med fylkeskommunale midlar for å tilsetje skulepsykologar i dei vidaregåande skulene i Hordaland. Fylkesrådmannen skal så snart Side17

18 Side 2/2 som mogleg fremje ei sak for fylkestinget der det vert skissert korleis fylkeskommunen kan samarbeide med kommunane for å få tilsett psykologar ute på skulane. D) Tillitt til lærarane Lærarane er vår viktigaste ressurs i skulen, og vi ønskjer å frigje meir tid slik at dei kan konsentrere seg om si viktigaste oppgåve, som er undervisning av elevane. Difor vedtek fylkestinget at fylkesrådmannen skal fremje en sak om avbyråkratiserande tiltak i den vidaregåande skulen i Hordaland. Fylkestinget vedtek og at ordninga med anonym retting av prøva vert avskaffa. Rasmussen sitt forslag vart oversendt på vegner av forslagsstillaren utan realitetsbehandling. Hordaland fylkeskommune Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Foretaksnr. NO mva. Kontonr. [xxxx xx xxxxxx] Side18

19 OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2014/ Saksbehandlar: Stig Aasland Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Opplærings- og helseutvalet 4/ Kultur- og ressursutvalet Vidareføring av ordninga med opne gymsalar Samandrag Fylkesutvalet løyvde kr til eit prøveprosjekt med utlån av fylkeskommunale gymsalar til idrettslag som driv med aktivitetar retta mot barn og unge. Utlånet skulle ikkje gå utover skulen sine ordinære aktivitetar, verken med tanke på romkapasitet eller budsjett. Midlane skulle nyttast til reinhald og vakthald slik at skulen ikkje fekk meirkostnader. Fordelinga av gratis utlån av gymsalar vart gjort i samråd med Hordaland idrettskrets. Prøveprosjektet vart gjennomført i skuleåret 2012/13 og vidareført til skuleåret 2013/14. I Fylkesutvalet sitt møte vart prosjektet vidareført og utvida ut hausten I desember 2014 vart det utført ei ny evaluering av tiltaket. Etter ei evaluering av skular, idrettslag og Hordaland idrettskrets har det kome fram at ordninga har gjeve fleire barneidrettar ein sårt tiltrengt treningsstad. Hordaland idrettskrets og fleire av skulane er særs nøgd med prosjektet og ønskjer at ordninga blir vidareført, og at den blir utvida til fleire idrettar og fleire skular i fylket for å få ei betre geografisk spreiing. Forslag til vedtak Opplæring- og helseutvalet ønskjer å vidareføra og utvida prosjektet til ei fast ordning. Ordninga med opne gymsalar til idrettslaga sine aktivitetar retta mot barn og unge held fram i 2015 som budsjettert, og blir utvida til ei årleg ramme på kr frå og med Rune Haugsdal fylkesrådmann Svein Heggheim fylkesdirektør opplæring Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Hordaland fylkeskommune OPPLÆRINGSAVDELINGA Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Org.nr. NO mva. Kontonr Side19

20 Side 2/2 Fylkesrådmannen, Bakgrunn Prosjektet starta skuleåret 2012/13 og hadde som formål å la lokale idrettslag få tilgang til fylkeskommunale gymsalar på kveldstid, dersom skulen ikkje hadde andre aktivitetar. Opplæringsavdelinga og Hordaland idrettskrets hadde synfaring på alle dei vidaregåande skulane med gymsal for å kartlegga om dei var eigna til dette føremålet. Eit vesentleg poeng var at skulen ikkje skulle ha meirutgifter dersom dei var med i prosjektet, og dei fekk såleis økonomisk kompensasjon for vask og vakthald. Midlane blei overført til Hordaland idrettskrets som betalte ut til den einskilde skule. I løpet av perioden har Garnes vgs, Fana gymnas, Langhaugen vgs, Tanks vgs og Årstad vgs delteke i prosjektet. Det er Hordaland idrettskrets som, ut frå behov hos dei ulike idrettslaga, har fordelt treningstid på dei ulike gymsalane. På fleire skular utanfor Bergen hadde lokalidretten allereie avtalt aktivitetstid i skulane sine gymsalar, eller så hadde skulen ikkje kapasitet. I tillegg var behovet for ledige treningslokale størst i Bergen. Dette er bakgrunnen for at det i prosjektet sine to første år berre har vore med skular i Bergensregionen. Perioden 2013/14, samt hausten I inneverande periode er det Årstad vgs, Langhaugen vgs, Fana gymnas og Garnes vgs som har hatt ledige gymsalar på kveldstid. Det er eit variert sett med idrettar som har fått tildelt treningstid, mellom anna Bergen turnforening, Kråkenes idrettslag, Arna-Bjørnar fotballklubb, Cheerleading, Bergen karate- og kampsportklubb og fleire andre. Evaluering. Etter den første perioden (2012/13) var over, vart det i samband med idrettslaga, Hordaland idrettskrets og dei aktuelle skulane utført ei evaluering av prosjektet. Her kom det fram at idrettslaga var særs nøgde med prosjektet, og at dei var glade for å kunne nytta dei opne gymsalane. Prosjektet hadde gjort at fleire born hadde kome i aktivitet, og at det soleis var eit viktig tiltak i eit folkehelseperspektiv. Alt i alt var dei ulike partane godt nøgde med prosjektet, som har ført til at færre fylkeskommunale gymsalar står tommepå kveldstid. Hausten 2014 vart det utført ei ny evaluering. Representantar frå idrettslaga, skulane og Idrettsrådet i Bergen kom med tilbakemeldingar om ordninga. Årets evaluering gav like gode tilbakemeldingar. Alle idrettslaga var særs nøgde med ordninga, som har ført til at fleire born og unge får treningstid i lokalmiljøet. Fleire lag melder om at dei måtte ha avslutta treningstilbodet for born dersom dei ikkje hadde vore med på ordninga, sidan fleire treningslokale har vorte stengt i det siste (til dømes Sentralbadet og Nattland skole). Nokre skular og idrettslag har forbetringspotensiale når det gjeld gode kontrollrutinar og system på nøkkelutlevering og oversikt over kontaktpersonar, men generelt blir det meldt om god kommunikasjon mellom skulane og idrettslaga. Det er ingen tilbakemeldingar om at ordninga går ut over skulen sine eigne aktivitetar. Vegen vidare Det er ønskjeleg at tiltaka med opne gymsalar for barneidretten blir ei permanent ordning. Med ei fast budsjettramme kan barne- og ungdomsidretten i større grad ha ei føreseieleg planlegging av den lokale idretten. Det er god samfunnsøkonomi og viktig folkehelsearbeid i det å nytta tomme gymsalar til fysisk aktivitet for barn og ungdom, og det gjev samstundes deltakarane ei forankring i nærmiljøet og eit sunt fritidstilbod. Hordaland Idrettskrets har best kjennskap til kva lokallag som treng treningslokale og korleis det er best å arrangera dette. Såleis er det mest tenleg å vidareføra ordninga med at Hordaland Idrettskrets i samarbeid med HFK står for sjølve fordelinga og val av ledige gymsalar. Med ein auke i budsjettet i 2016 vil ordninga kunna bli utvida til andre deler av fylket, og såleis bli ei ordning som hjelper barne- og ungdomsidretten i heile Hordaland. Side20

21 OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2015/35-1 Saksbehandlar: Sunniva Schultze-Florey Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Opplærings- og helseutvalet 5/ Fylkesutvalet Høyring - framlegg til endringar i privatskulelova (ny friskulelov) Samandrag Kunnskapsdepartementet har sendt forslag til endringar i lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skular med rett til statstilskot (privatskulelova) på høyring. Høyringsfristen er sett til 15. januar Departementet gjer framlegg om på ny å ta i bruk omgrepet frittståande skular (friskular) som nemning på skular som er i privat eige og som er godkjent etter lova. Departementet føreslår vidare å behalde gjeldande godkjenningsordning med krav til særskilt grunnlag for å kunne verte godkjent. Samtidig føreslår departementet å leggje til to nye grunnlag for godkjenning: Vidaregåande yrkesfagskular og profilskular. Fleire av forslaga i høyringsnotatet tek sikte på å tydeleggjere friskulane sitt handlingsrom og moglegheiter til å vere reelle alternativ til den offentlege skulen. Forbodet mot å ta utbytte vert vidareført og presisert i framlegget til ny friskulelov. Forslag til innstilling Fylkesutvalet har ingen merknader til forslaget om endringar i privatskulelova. Rune Haugsdal fylkesrådmann Svein Heggheim fylkesdirektør opplæring Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Vedlegg 1 Høyringsbrev 2 Høyringsnotat Hordaland fylkeskommune OPPLÆRINGSAVDELINGA Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Org.nr. NO mva. Kontonr Side21

22 Side22 Side 2/7

23 Side 3/7 Fylkesrådmannen, Bakgrunn for saka Kunnskapsdepartementet har sendt forslag til endringar i lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skular med rett til statstilskot (privatskulelova) på høyring. Høyringsfristen er sett til 15. januar Departementet gjer framlegg om på ny ta i bruk omgrepet friskular som nemning på skular som er i privat eige og som er godkjent etter lova. Departementet føreslår vidare å behalde gjeldande godkjenningsordning med krav til særskilt grunnlag for å kunne verte godkjent. Samtidig føreslår departementet å leggje til to nye grunnlag for godkjenning: vidaregåande yrkesfagskular og profilskular. Fleire av forslaga i høyringsnotatet tek sikte på å tydeleggjere friskulane sitt handlingsrom og moglegheiter til å vere reelle alternativ til den offentlege skulen. Forbodet mot å ta utbytte vert vidareført og presisert i framlegget til ny friskulelov. Vilkåra for godkjenning av private skular med rett til statstilskot er endra fleire gonger dei siste åra. Det same er nemninga på desse skulane (privatskular versus friskular). Lov om frittståande skular (friskulelova) vart vedteken av Stortinget våren 2003 etter forslag frå Bondevik II-regjeringa. Lova erstatta privatskulelova av Friskulelova av 2003 innebar at krava til grunnlag for å få godkjenning vart oppheva og erstatta med krav til innhald og kvalitet. Med friskulelova vart det også gitt rett til godkjenning, såframt dette ikkje ville medføre vesentlege negative konsekvensar for vertskommunen eller vertsfylket. Friskulelova av 2003 vart etter framlegg frå Stoltenberg II-regjeringa endra i 2007 ved at den mellom anna skifta tittel til privatskulelova, og ved at det vart innført som vilkår for godkjenning at skulen måtte drive på eit særskilt oppgitt grunnlag. Krava til innhald og kvalitet som følgde av friskulelova av 2003, vart vidareført etter endringane av Kravet om at skular må drive på eit særskilt grunnlag for å kunne få godkjenning, kom dermed i tillegg til krava om innhald og kvalitet. Etter endringane av 2007 vart også retten til godkjenning oppheva. I Sundvollen-erklæringa varsla regjeringa Solberg at dei på ny ville innføre rett til godkjenning, men dette er ikkje vidareført denne runden. Sumaren 2014 vart det innført ein mellombels dispensasjonsheimel om at det i særskilde tilfelle kan verte gitt godkjenning til private skular som ikkje fyller kravet til grunnlag i privatskulelova 2-1 andre ledd. Denne vert delvis vidareført med dei nye grunnlaga for godkjenning og elles oppheva. Forslag til endringar Nytt namn Departementet gjer framlegg om å endre tittelen på lova til lov om frittståande skular (friskulelova), og at skular som er godkjend etter lova, vert omtala som frittståande skular. Som følgje av dette vert det gjort framlegg om språklege endringar i 1-1, 1-2, 2-1 og 3-5, der «private skular» vert endra til «frittståande skular». Godkjenningsordning Framlegg til ny ordlyd i friskulelova 2-1, endringane er markert med understreking: «Departementet kan godkjenne private skolar og driftsendringar ved godkjende private skolar. Departementet kan godkjenne at ein grunnskole flyttar verksemda si til ein annan kommune eller at ein vidaregåande skole flyttar verksemda si til ein annan fylkeskommune. Ein skole skal ikkje få godkjenning dersom etableringa vil medføre negative konsekvensar for det offenlege skoletilbodet eller andre særlege grunnar tilseier at skolen ikkje bør godkjennast. Vertskommunen eller vertsfylket skal få høve til å gi fråsegn før departementet gjer vedtak i saka, og kan klage på departementet sitt vedtak. Godkjende skolar har rett til statstilskot etter 6-1 og til å drive verksemd etter lova. Skolane skal drive verksemda si på følgjande grunnlag: a) livssyn b) anerkjend pedagogisk retning c) internasjonalt d) særskilt tilrettelagd vidaregåande opplæring i kombinasjon med toppidrett Side23

24 Side 4/7 e) norsk grunnskoleopplæring i utlandet f) særskilt tilrettelagd opplæring for funksjonshemma g) vidaregåande opplæring i små og verneverdige handverksfag h) vidaregåande opplæring i yrkesfag i) profilskole Opplæringa skal vere på norsk eller samisk. Dette kravet gjeld likevel ikkje internasjonale skolar. Viktige dokument om verksemda etter lova skal i alle høve vere tilgjengelege på norsk eller samisk. Godkjenninga fell bort dersom ein skole ikkje startar opp verksemda si etter lova i løpet av tre skoleår etter at godkjenning vart gitt. Det same gjeld om drifta etter lova blir lagt ned. Krava i andre ledd om eit særskilt grunnlag gjeld likevel ikkje allereie godkjende skolar som var i drift innan utgangen av Departementet kan berre godkjenne nødvendige driftsendringar ved skolar som ikkje oppfyller krava i andre ledd. Departementet kan i forskrift fastsetje fristar i samband med søknader om godkjenning av private skolar.» Framlegget til 2-1 første ledd er i hovudsak ei vidareføring av gjeldande rett. Presiseringa om at godkjenning ikkje skal verte gjeven om det vil føre til negative konsekvensar for kommunen/vertsfylket er ny i lova, men er i samsvar med dagens praksis. At godkjenning er avhengig av at det ikkje ligg føre særlege grunnar for at søknaden bør avslåast, følgjer av forarbeida til dagens lov, men dette vert no synleggjort ved å ta det inn i lovteksten. Presiseringa i første ledd fjerde punktum om at vertskommunen eller vertsfylket «skal få høve til å gi fråsegn» (i motsetnad til «skal gi fråsegn» i dagens lov) er i samsvar med fast forvaltningspraksis. Framlegget til andre ledd i 2-1 vidarefører dagens krav til grunnlag. I bokstav a) gjer departementet framlegg om å endre omgrepet «religiøst» til «livssyn». I tillegg vert to nye grunnlag føreslegne: vidaregåande opplæring i yrkesfag og profilskule. Tredje ledd i gjeldande lov om unntak frå krava til grunnlag, som vart innført 20. juni 2014 som ein mellombels dispensasjonsheimel, vert oppheva. Tredje til sjette ledd i framlegget til 2-1 er ei vidareføring av gjeldande reglar. Krava til innhald og vurdering Departementet føreslår at dagens krav om jamgod opplæring vert vidareført. Handlingsrommet som gjeld læreplanverk, fag- og timefordeling og undervisningsfridom, vert også vidareført, slik at jamgod ikkje treng bety identisk. Kompetansekrav til undervisningspersonalet Framlegg til ny lovtekst i 4-2, endringane er markert med understreking: For undervisningspersonalet ved skolar som er godkjende etter lova her, gjeld dei kompetansekrava som følgjer av 10-1 og 10-2 i opplæringslova med tilhøyrande forskrift. Opplæringslova 10-6 om mellombels tilsetjing og 10-6a om tilsetjing på vilkår gjeld tilsvarande. For undervisningspersonalet ved skolar som er godkjend med alternative læreplanar, kan departementet også godkjenne alternative kompetansekrav til dei som følgjer av 10-1 og 10-2 i opplæringslova med tilhøyrande forskrift. Departementet kan gi forskrift om krav til kompetanse som kommer i tillegg til krava i første og andre ledd. Departementet kan i forskrift også fastsetje at det ikkje skal stillast krav om relevant kompetanse i enkelte fag. Side24

25 Side 5/7 Det er kompetansekrav til undervisningspersonalet i offentlege skular, og det er då naturleg at frittståande skular vert underlagt same regulering. Det er i tillegg aktuelt med særskilte kompetansekrav for einskilde skuleslag for å sikre at desse er eigna til å gjennomføre undervisning som er eit fagleg eller pedagogisk alternativ. I dagens regulering er det berre høve til å stille kompetansekrav for skular som er godkjent som eit pedagogisk alternativ. Departementet gjer framlegg om alternative kompetansekrav for undervisningspersonale ved skular som er godkjent med eit alternativt læreplanverk, heimel til å forskriftsfeste krav om spesialkompetanse og spisskompetanse for einskilde skuleslag og ein heimel for å forskriftsfeste unntak frå dei ålmenne krava for undervisning i einskilde fag. Første og andre ledd er ei vidareføring av dagens regelverk. Inntak av elevar Framlegg til ny lovtekst i 3, endringane er markert med understreking: Paragraf 3-1 første ledd skal lyde: Skolane skal ha heile landet som inntaksområde. Dei skal stå opne for alle som fyller vilkåra for inntak i offentlege skolar, jf. opplæringslova 2-1 tredje ledd og 3-1 første ledd. Dette gjeld òg skolar i utlandet og internasjonale skolar i Noreg. Skolane kan reservere eit begrensa antall av elevplassane til søkjarar som kjem etter hovudinntaket. Paragraf 3-1 femte ledd skal lyde: Departementet kan gi forskrifter om inntak av ungdom og vaksne søkjarar med rett til vidaregåande opplæring, inntak av vaksne søkjarar utan rett til vidaregåande opplæring og om inntak av utanlandske søkjarar. Opplæringslova har i 3-1 sjuande ledd heimel for å gje forskrifter om inntak til vidaregåande opplæring. Privatskulelova har ingen tilsvarande heimel. Inntaket vert gjort i tråd med skulen sitt inntaksreglement som i stor grad følgjer dei same prinsippa som inntak til offentlege skular. Departementet ønskjer å lovfeste ein forskriftsheimel til å utarbeide forskrift om inntak for frittståande skular for å betre rettstryggleiken til elevane. Dagens regelverk er ikkje til hinder for å reservere elevplassar til søkjarar frå skulens hovudmålgruppe som kjem etter hovudinntaket. Bakgrunnen for framlegget er at det har vore usikkerheit knytt til kva som er gjeldande rett. Skulen må sjølv vurdere kor mange plassar som skal haldast av. Ut over dette skal prioritering av søkjarar skje i tråd med inntaksreglementet til skulen. Inntak av vaksne Departementet føreslår ingen endringar i reglane om inntak av vaksne med eller utan rett til vidaregåande opplæring i frittståande vidaregåande skular. Departementet ber om høyringsinstansane sitt syn på om lova bør opne for godkjenning av frittståande vidaregåande skular for vaksne med rett. Private vidaregåande skular som tilbyr vidaregåande opplæring i kombinasjon med toppidrett Nytt andre ledd bokstav d i 2-1 skal lyde: «d. Særskilt tilrettelagt vidaregåande opplæring i kombinasjon med toppidrett.» Nytt tredje ledd i 2-1 skal lyde: «Med særskild tilrettelagt vidaregåande opplæring i kombinasjon med toppidrett, jf. 2-1 bokstav d, meinast i denne samanhengen årstimetalet for utdanningsprogram idrettsfag eller årstimetalet for utdanningsprogram studiespesialisering med tillegg av 140 årstimar toppidrett på Vg1. Toppidrett kan vere programfaget toppidrett eller toppidrett etter eigen plan. Det blir stilt som vilkår at faget toppidrett må vere eitt av programfaga på Vg2 og Vg3.» Det har vore praktisert ulike krav til årstimetal for private skular med tilbod om vidaregåande opplæring i kombinasjon med toppidrett og som er godkjende etter privatskulelova. Dette har ført til ei uheldig ulik handsaming av toppidrettsgymnasa av di årstimetalet påverkar elevtalet som ligg til grunn for tilskotet og dermed kor mykje skulane får i statstilskot ved omrekning av deltidselevar. Departementet har laga to modellar for timetal for å sikre lik handsaming av desse skulane. Side25

26 Side 6/7 Kompletterande undervisning Privatskolelova 6-4 skal lyde slik: 6-4 Statstilskot til kompletterande undervisning «Til statsborgarar i Noreg eller ein annan EØS-stat som er elevar ved grunnskole i utlandet, og som ikkje er elevar ved skole som er godkjend etter lova her, kan det givast tilskot til kompletterande undervisning. Departementet kan gi nærare forskrift.» Framlegget gjeld tilskot til kompletterande undervisning i norsk, samfunnsfag, samfunnsfag og religion, livssyn og etikk i grunnskulen. Føremålet med ordninga er at elevar som går på skular der det ikkje er tilbod om undervisning i desse faga, kan få tilskot til slik undervisning. Etter gjeldande rett kan elevar ved utanlandske eller internasjonale grunnskular i Norge òg få slikt tilskot, men dette vil departementet ikkje vidareføre. Departementet vil foreta ein gjennomgang av tilskotsreglane. Skuleverksemd, bruken av skulepengar og statstilskot, tilsyn, reaksjonsformar mv. Skuleverksemd Framlegg til ny 2-2: Skolen kan ikkje drive anna verksemd enn skole i samsvar med denne lova. Som drift av anna verksemd reknast òg eigarskap i selskap som driv næringsverksemd. Departementet kan i forskrift eller enkeltvedtak gjere unntak frå første punktum for tilleggsverksemd som er nært knytt til skoleverksemda og som utgjer ein mindre del av den totale verksemda. Lovframlegget utgjer inga realitetsendringar i gjeldande rett, men presiserer denne. Det vert òg opna for ein forskriftsheimel for å presisere vidare kva slags tilleggsverksemd som skal vere lovleg. Registrering Privatskolelova 2-2 andre ledd første punktum skal lyde: «Skolen må være registrert i Einingsregisteret, jf. enhetsregisterloven, eller i tilsvarende register, før det vert søkt om godkjenning.» Framlegget er ei presisering av tidspunktet for når slik registrering må føreliggje, for å avskjere ein kvar tvil om dette. Innskotskapital. Framlegg til 2-2 nytt andre ledd andre punktum: Skolen må seinast til same tid dokumentere at han har ein minimum innskotskapital på kr ,-. I dag er det ulike krav til innskotskapital basert på kva organisasjonsform skulen har. Aksjeselskap treng ,-, mens stiftingar treng ,-. Då privatskulelova vart vedteken, var kravet ,-, men seinare vart aksjelova endra utan at privatskulelova vart endra tilsvarande. Departementet gjer framlegg om å endre lova slik at det vert eit krav om kr ,- som innskotskapital for ein friskule, uavhengig av organisasjonsform. Krav til minste elevtal. Framlegg til endringar i 2-2 tredje ledd: Dersom ein skole har færre enn 30 elevar tre skoleår i samanheng, fell godkjenninga bort. 2-2 tredje ledd siste punktum vert som følgjer: Skolar som berre driv verksemd etter 2-1 bokstav f eller g, er ikkje omfatta av minimumskrava til elevtal. Etter lova i dag vil ein privatskule miste godkjenninga dersom den har færre enn 15 elevar tre skuleår i samanheng. Regelen seier ikkje noko om kor mange elevar ein skule må ha for å få godkjenning, men i praksis har dette vore tolka slik at nye skular med eit øvre elevtal på færre enn 15 elevar ikkje vert godkjende. Departementet meiner at større skular vil gje elevane eit betre fagleg miljø, med auka læringsutbyte som resultat, og eit betre sosialt miljø. På bakgrunn av dette gjer departementet framlegg om å auke elevtalsgrensa til 30. Endringane gjeld ikkje skular som driv opplæring i små og verneverdige Side26

27 Side 7/7 handverksfag, utanlandsskular og skular som er godkjende på grunnlaget «særskilt tilrettelagd opplæring for funksjonshemma». Bruk av statstilskot og skulepengar. Etter privatskulelova skal både statstilskotet og skulepengane uavkorta koma elevane til gode. Drift av skule etter denne lova skal ikkje vere forretningsverksemd. Framlegget til endringar er i hovudsak presiseringar. Det vert òg gjort framlegg om ein forskriftsheimel for konkrete føringar for korleis det allereie lovfesta tilsynet med bruken av statstilskot skal gjerast. Innføring av karanteneregel Framlegg til ny 7-2b Karantene «Dersom det blir oppdaga alvorlege forhold i strid med denne lova, i strid med forskrifter gitt med heimel i lova, eller i strid med føresetnadene for godkjenninga, kan departementet gi skolen og ansvarlege personar bak forholda karantene. At ein juridisk eller fysisk person er gitt karantene inneber at den juridiske personen eller vedkomande som har stilling som nemnt i fjerde ledd, ikkje kan søkje ny godkjenning eller driftsendringar ved skolar som har godkjenning, eller tiltre ei slik stilling ved ein godkjent skole. Karantene gjeld som hovudregel i to år frå vedtaket er rettskraftig. Dersom det ligg føre særlege forhold kan det bli gitt karantene for kortare tidsrom eller inntil fire år. Med fysisk person jf. fyrste og andre ledd blir det sikta til ein person som har vore fullt ut ansvarleg deltakar i eit ansvarleg selskap, formelt eller reelt har utøvt verv som medlem eller varamedlem av styret eller som dagleg leiar (administrerande direktør), eller som har andre leiande posisjonar ved soklen som har godkjenninga. Dersom det er opna tilsyn ved ein skole, og det er mistanke om at tilsynet kan leie til karantene, kan søknader om godkjenning eller driftsendringar stillast i ro inntil tilsynet er fullført.» Departementet ønskjer å vurdera om regelverket har tilstrekkeleg høve til å sanksjonere brot på regelverket. Sanksjonane skal slå ned på regelbrot, men òg sikre at ueigna aktørar ikkje får høve til å drive friskule. Rammevilkår for godkjende skular. Departementet går i punkt 12 i høyringsnotatet inn på detaljar rundt dei økonomiske rammevilkåra for dei godkjende skulane. Dette gjeld føring av vedlikehaldskostnader i KOSTRA, uttrekk av avskrivingskostnader frå tilskotsgrunnlaget, rentekompensasjon, korrigeringar av tilskot til vidaregåande friskular basert på fråfallsstatistikk og 20-dagarsregelen. Fylkesrådmannen si vurdering Fylkesrådmannen har ingen merknader til framlegget til endringar i privatskulelova, men vil peike på at framlegget til ny lov om frittståande skular truleg vil føre til fleire friskular enn i dag. Private vidaregåande skular eller frittståande skular kan vere eit godt supplement til den offentlege vidaregåande skulen. Det er viktig at godkjenning av frittståande skular ikkje fører til negative konsekvensar for den offentlege skulestrukturen, og at dette framleis vert teke med i vurderinga av om ein skule skal få godkjenning. Gjennom mellom anna skulebruksplanen jobbar fylkeskommunen langsiktig med den offentlege skulestrukturen. Fylkesrådmannen er positiv til at den varsla retten til godkjenning uavhengig av grunnlag ikkje vert lovfesta. Fylkeskommunen vil framleis ha høve til å gje fråsegn før ein søknad om godkjenning som friskule vert handsama. Fylkesrådmannen legg fram saka utan tilråding. Fylkesrådmannen har sendt eit førebels svar i tråd med vurderinga ovanfor og i påvente av politisk behandling. Side27