Språk, abstraksjonsmekanismer og perspektiver i konseptuell modellering
|
|
- Oda Knutsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Oversikt over forelesningen Språk, abstraksjonsmekanismer og perspektiver i konseptuell modellering Guttorm Sindre, IDI Modellering som hierarkisk abstraksjon Hierarkiske relasjoner brukt i modellering Perspektiver til modellering Eksempler på modelleringsspråk Bruk av konseptuell modellering i praksis Bruk av modelleringsspråk fra mange perspektiver i sammenheng, med PPP som eksempel Modellering som hierarkisk abstraksjon Hva er et hierarki? (Bunge) Informasjonssystemer er komplekse Hierarkier er essensielle for at mennesker skal forstå komplekse systemer Det er naturlig for mennesker å ordne sin oppfatning av verden hierarkisk Jfr. Brooks diskusjon om visualisering: IS så komplekse at det ikke alltid er lett å vise som pene hierarkier kan trenge hierarkier i flere dimensjoner må kutte lenker (dvs filtrere bort info) for å få illustrerende hierarkier H er et hierarki hvis og bare hvis det er et ordnet trippel <S,b,D>, der S er et ikketomt sett, b er et spesifikt element i S og D er en relasjon på S slik at: S har en enkelt startnode b b står direkte eller indirekte i relasjon med alle andre elementer i S gjennom D For alle elementer x i S med unntak av b finnes en og bare en y i S slik at Dyx D representerer dominans eller makt =>Strikt trestruktur som representerer dominans Hierarkidefinisjon fortsetter En strikt hierarkisk graf En svakt hierarkisk graf: En DAG (directed acyclic graph) Hierarkisk: et gradsspørsmål Standard hierarkiske relasjoner Klassifikasjon Aggregering Generalisering Assosiering (a) (b) (c) (d) (e) (f) 1
2 Klassifisering Aggregering Instanser ses på som en høyere ordens objekttype via relasjonen is_instance_of Eks: Guttorm Sindre is_instance_of foreleser Ortogonal til de øvrige siden det er snakk om en relasjon mellom instanser og sett (eller mer generelt, mellom ulike meta-nivåer), mens de andre befinner seg på samme meta-nivå. Hvordan foretar mennesker klassifisering? Attributt-teori Prototype-teori Eksempel-teori Et objekt er relatert til komponentene som det består av ved bruk av is_part_of relasjonen Eksempel: En sykkel har hjul, et sete, en ramme etc. Aggregering tilsvarer kartesisk produkt. Hvis settet A er en aggregering av settene A 1..A n, er A subset av A 1... A n Del eksklusiv eller delt mellom flere aggregeringer avhengig eller uavhengig av helhetens eksistens Generalisering Assosiering Tilsvarende objekt-typer abstraheres til høyere ordens objekttyper via is_a relasjonen Eksempel: En foreleser is_a menneske Tilsvarer union: Hvis et sett A er en generalisering av settene A 1.. A n betyr det at A er et subsett av A 1 U... U A n Varianter: Coverage Disjointness Partition Flere objekt-type anses som en høyere ordens objekt-type via is_a_member_of relasjonen Eksempel: Settene menn og kvinner er medlemmer av settet kjønnsgrupper Assosiering tilsvarer medlemsskap: Hvis settet A er en assosiering av A 1... A n, betyr det at A = { A 1,..., A n } Fordeler med standardrelasjoner Positive erfaringer i bruk Generelle, kan brukes i mange sammenhenger Intuitive, brukes i mange andre kontekster Svakheter ved relasjonene (spesielt med de sett-teoretiske definisjonene) Relasjoner mellom instanser Kan bruke assosiering Kan behandle instanser som sett med et medlem Masser: Vann, penger etc Kan bruke definisjoner basert på typer Kan bruke settdefinisjoner på spesielle måter 2
3 Konseptuelle modelleringsspråk: En oversikt Diskusjonsoppgave Mer enn 500 ulike modelleringsspråk beskrevet i litteraturen Klassifisering av språk innen perspektiver for å gi enklere oversikt Vil bare gi en oversikt over de ulike perspektivene, vil gå mer i detalj i forhold til bruk av enkelte språk/perspektiver utover i faget Hvorfor er det så mange modelleringsspråk? Perspektiver til modellering Perspektiver til konseptuell modellering Et perspektiv: Hva er viktig, hva fremheves, hva nedtones eller ignoreres? Hvilke konsepter regnes som fundamentale? Hva er eksplisitt representert ved dedikerte modelleringsmekanismer? Hva visualiseres, og fremheves visuelt? Hva modelleres først? Hva kan evt dekomponeres? Ulike perspektiver benytter ikke nødvendigvis ulike fenomen/konsept Kan potensielt representere de samme tingene Strukturelt orientert Funksjonelt orientert Oppførselsorientert Regelorientert Objektorientert Kommunikasjonsorientert Aktør/rolle-orientert Strukturelt perspektiv Eksempel: GSM Statisk beskrivelse av strukturen i et domene Hovedkonsept: Entitet (objekt, fenomen, konsept, ting, referent...) Eksempler Datamodellering (e.g. ER-modellering og varianter av denne, NIAM, ORM) Referentmodellering Semantisk nett Konseptuelle grafer Spesielt datamodellering mye brukt i praksis. Basis for meta-modellering (språkmodellering) 3
4 Funksjonelt perspektiv Eksempel: SA/RT (evt også kalt prosedyre- el. prosess-orientert, ikke forveksle med funksjonell programmering!) Beskrivelse av dynamisk prosessering og prosesseringsflyt Hovedkonsept: Prosess (funksjon, transformasjon, aktivitet, aksjon, task) Standardeksempel: DFD Mange utvidelser (SA/RT, PPM, PID, APM) Mye brukt i prosessmodellering (både forretningsprosesser og prosesser innen en datasystem) og arbeidsflytmodellering (for modellering og basis for utføring) Oppførselsperspektiv Eksempel: STD/statecharts Beskrivelse av overordnet systemdynamikk Hovedkonsepter: Tilstander og transisjoner mellom tilstander ved hendelser Eksempler: Tilstandsdiagram (STD/STM). Statecharts Petri-nett SDL Tilstandsdiagrammer i ulike varianter mye brukt, spesielt i forhold til sanntidssystemer Eksempel: Petri-nett Regelperspektiv Beskrivelse av mål-middel sammenhenger Hovedkonsept: Regel En regel er noe som influerer på handlingene til et sett av aktører Standardform: IF condition THEN action Eksempler: Regelhierarkier (goal-oriented modeling) Tempora Ekspertsystemer 4
5 Objektperspektiv Beskrivelse av verden som autonome, kommuniserende objekter. Hovedkonsept: Objekt. Entitet med unik identitet og lokal tilstand som bare kan aksesseres utenfra ved å sende meldinger til dets grensesnitt. Eksempler: UML, OML, OMT, Shlaer/Mellor, OOA... Basis fra design og programmering av objektorienterte systemer Økende bruk etterhvert som objekt-orientert systemutvikling generelt blir mer vanlig (spesielt UML og utvidelser av UML) Fenomen representert i OO-modellering Kommunikasjonsperspektivet Typer talehandlinger Beskrivelse av sosial kommunikasjonsstruktur Hovedfenomener: Talehandlinger og konversasjoner Basert på språkfilosofi (Austin, Searle) Fem ulik typer talehandlinger som settes sammen i konversasjoner Brukt spesielt innen arbeidsflytmodellering og CSCW/gruppevare Directive: Lukk vinduet Commisive: Jeg skal lukke det Assertive: Jeg har lukket vinduet Declarative: Hermed erklærer jeg dere for rette ektefolk Expressive: Gratulerer! Aktør- og rolleperspektivet Beskrivelse av organisasjon eller systemstruktur Hovedkonsept: Aktører og roller Mulig definisjon: En aktør er et fenomen som påvirker et annet fenomens historie En rolle er oppførsel som forventes av en aktør når hun/han fyller denne rollen Basert på arbeid innen AI (Intelligente agenter) og objektorientert programmering Organisasjonsmodellering, modellering av gruppedynamikk etc. Noe overlapp med det objekt-orienterte perspektivet i forhold til rolle og aktørkommunikasjon Intet språkperspektiv dekker alle situasjoner/domener godt Ulike kombinasjonsmuligheter 1 Bruke flere ulike eksisterende språk uten nærmere integrering (tidlige CASE-verktøy, Visio) 2 Utvide og integrere eksisterende språk (UML, PPP) 3 Utvikle et sett helt nye språk 4 Utvikle språk-modelleringsrammeverk, slik at man kan lage nye språk etter behov (Metaedit) 5
EKSAMEN I FAG SYSTEMERING 2 LØSNINGSFORSLAG Mandag 18. mai 1998 Tid: kl
NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR DATATEKNIKK OG INFORMASJONSVITENSKAP Side 1 av 2 Faglig kontakt under eksamen: Navn: Hallvard Trætteberg Tlf.: 7359 3443 EKSAMEN I FAG 78052
DetaljerOppgave 1. Modelleringsperspektiver og modelleringsspråk (40%) Alle underoppgavene teller likt
NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR DATATEKNIKK OG INFORMASJONSVITENSKAP Side 1 av 2 Faglig kontakt under eksamen: Navn: Hallvard Trætteberg Tlf.: 7359 3443 Hjelpemidler: Ingen
DetaljerKONTINUASJONSEKSAMEN I FAG 78052/45161 SYSTEMERING 2 Onsdag 18. august 1999 Tid: kl
NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR DATATEKNIKK OG INFORMASJONSVITENSKAP Side 1 av 3 Faglig kontakt under eksamen: Navn: Hallvard Trætteberg Tlf.: 7359 3443 Hjelpemidler: Ingen
DetaljerKap3: Klassemodellering
Kap3: Klassemodellering I dag: Litt repetisjon fra sist (innledende om klassemodellen) Deretter egentlig litt mer repetisjon, men nå fra intro- Felt-/Instansvariabler og kurset i Java: Klasser og Objekt,
DetaljerUKE 11 UML modellering og use case. Gruppetime INF1055
UKE 11 UML modellering og use case Gruppetime INF1055 Hva skal vi i dag? Analyse og design - kapittel 5 og 7 UML modellering Ukesoppgaver 3: Modellering av krav UML UML Kompetansemål Modellering av krav
DetaljerUniversitetet i Oslo Institutt for informatikk. Eskild Busch. UML hefte
Universitetet i Oslo Institutt for informatikk Eskild Busch UML hefte 6. desember 2000 Innhold Dette heftet tar for seg deler av UML som er sentralt i kurset IN29. Use case-, sekvens-, tilstand- og klassediagrammer,
DetaljerModel Driven Architecture (MDA) Interpretasjon og kritikk
Model Driven Architecture (MDA) Interpretasjon og kritikk Ragnhild Kobro Runde (Ifi, UiO) Veileder: Ketil Stølen (Ifi/SINTEF) Stuntlunsj SINTEF Oversikt Bakgrunn/utgangspunkt for presentasjonen MDA stuntlunsj
DetaljerMeta- og språk-modellering
Oversikt over ukas tema Meta- og språk-modellering Guttorm Sindre, IDI Motivasjon for metamodellering Oversikt over sentrale konsepter (2.4 fra boka ) Uttrykkskraft for konseptuelle modelleringsspråk Metamodellering,
DetaljerKirsten Ribu - Høgskolen i Oslo 05.05.04
Prosessmodellering Strukturert analyse og design et overblikk Gurholt & Hasle, kapittel 10 Kirsten Ribu - Høgskolen i Oslo 05.05.04 1 Perspektiver på modellering Datamodellering var lenge den mest brukte
DetaljerData design p.1/17. Data design. Lage ER modell av kravspesifikasjoner.
Data design p.1/17 Data design Lage ER modell av kravspesifikasjoner. Data design p.2/17 Prosess 2 scenario: Ingen eksisterende database over hva applikasjonen skal inneholde. Datadesign et utvikles samtidig
DetaljerOversikt over forelesningen. DFD sentrale konsepter. Intro til Dataflytdiagrammer (DFD) Marakas, kap. 5
1 2 Oversikt over forelesningen Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Guttorm Sindre Intro til Dataflytdiagrammer (DFD) Marakas, kap. 5 DFD, intro Sentrale konsept Diagramnotasjon, dialekter
DetaljerUML-Unified Modeling Language. Prosess-oversikt. Use case realisering
Use case realisering Designmodellering 31.01.2005 Kirsten Ribu UML-Unified Modeling Language Use Case diagram Klassediagram Oppførselsdiagrammer Sekvensdiagram Kollaborasjonsdiagram Tilstandsdiagram Aktivitetsdiagram
Detaljer21. Objektorientert Analyse (OOA) Kap. 21 Objektorientert Analyse (OOA)
21. Objektorientert Analyse (OOA) Kap. 21 Objektorientert Analyse (OOA) Når vi skal lage en OO analysemodell, bruker vi 5 hovedprinsipper: 1. Lag en modell av informasjonsdomenet. 2. Beskriv modul-funksjonene
DetaljerEKSAMEN I FAG SIF 8060 Modellering av Informasjonssystemer Mandag 21. mai 2001
NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR DATATEKNIKK OG INFORMASJONSVITENSKAP Side 1 av 3 Faglig kontakt under eksamen: Navn: Hallvard Trætteberg Tlf.: 7359 3443 EKSAMEN I FAG SIF
DetaljerVelkommen! I dag. Viktige beskjeder. Studieadministrasjonen. IN Høst Siri Moe Jensen Geir Kjetil Sandve Henrik Hillestad
IN1000 - Høst 2019 Siri Moe Jensen Geir Kjetil Sandve Henrik Hillestad Velkommen! I dag Første innføring i Python Hva fikk dere med dere og hvem er dere? (mentimeter)
DetaljerUse Case-modellering. INF1050: Gjennomgang, uke 04
Use Case-modellering INF1050: Gjennomgang, uke 04 Kompetansemål Modellering av krav Kunne modellere ulike typer krav UML-diagrammer Innføring i grunnleggende UML-modellering Bruksmønster (use case) Sekvensdiagram
DetaljerTom Røise 26.02.2007. IMT2243 : Systemutvikling 1. IMT2243 Systemutvikling 26. februar 2007. Klassediagrammet. Klasse
IMT2243 Systemutvikling 26. februar 2007 Tema : Domenemodellering og Kravspeken - Repetisjon konseptuelle klassediagram - Eksempler - konseptuelle klassediagram (IHID løsningen og OL-Veiviseren) - Maler
DetaljerUML-Unified Modeling Language
UML-Unified Modeling Language Use case realisering Designmodellering 21.01.2004 Kirsten Ribu Use Case diagram Klassediagram Oppførselsdiagrammer: Sekvensdiagram Kollaborasjonsdiagram Tilstandsdiagram Aktivitetsdiagram
DetaljerGod objektorientert design Flere UML diagrammer UML Distilled kap. 7,8, 9 Using UML, kap. 11, 12, 14 Kirsten Ribu 17.03.04
Mer om UML God objektorientert design Flere UML diagrammer UML Distilled kap. 7,8, 9 Using UML, kap. 11, 12, 14 Kirsten Ribu 17.03.04 1 I dag Litt repetisjon GRASP mønstre og OO design Prosjektoppgaven:
DetaljerKravspesifisering (3): Forhold til OO Analyse og Design
Dagens tema / læremål Kravspesifisering (3): Forhold til Analyse og Design Guttorm Sindre, IDI Problemanalyse, kravspesifisering og design Forstå forskjeller mellom disse tre Forstå hvor modellering passer
DetaljerAlgDat 12. Forelesning 2. Gunnar Misund
AlgDat 12 Forelesning 2 Forrige forelesning Følg med på hiof.no/algdat, ikke minst beskjedsida! Algdat: Fundamentalt, klassisk, morsomt,...krevende :) Pensum: Forelesningene, oppgavene (pluss deler av
DetaljerDRI 2001 Systemutviklingsarbeidet et overblikk Forelesning
Systemutviklingsarbeidet et overblikk DRI2001 forelesning 21. sept. 05 Informasjonssystem og datasystem Hva er systemutvikling (SU) Et enkelt eksempel å bygge et hus Rammer og perspektiver for SU-arbeidet
DetaljerDRI2001 forelesning
Systemutviklingsarbeidet et overblikk DRI2001 forelesning 6.10.04 Hva er systemutvikling (SU) Et enkelt eksempel å bygge et hus Rammer for SU-arbeidet Ulike SU-metoder Perspektiver i SU-arbeidet SU er
DetaljerUse case modellen. Use case modellering i analysefasen. Hva er en Aktør? Hva er et Use case? Use case modellering. Eksempel
Use case modellen Use case modellering i analysefasen Metode for å identifisere og beskrive de funksjonelle kravene til et system Kapittel 3 i UML Distilled Kirsten Ribu beskriver kravene til systemet,
DetaljerInnhold. Innledning... 15. Del 1 En vei mot målet
Innledning.............................................. 15 Del 1 En vei mot målet Kapittel 1 Utviklingsarbeidet.............................. 22 1.1 Systemutviklerens arbeid...............................
DetaljerI dag UML. Domenemodell visualisering av konsepter. Eksempel. Hvordan finne domeneklasser?
UML Use case drevet analyse og design 31.01.2005 Kirsten Ribu I dag Domenemodell (forløper til klassediagram) Interaksjonsdiagrammer Sekvensdiagram Kollaborasjonsdiagram 1 2 Domenemodell visualisering
DetaljerOppgave 1: Multiple choice (20 %)
Oppgave 1: Multiple choice (20 %) For alle oppgavene gjelder at det bare er ett riktig svar. No Spørsmål Svar A Svar B Svar C Svar D 1 Kanban er et eksempel på: Prosess Software prosess Prosess modell
DetaljerKirsten Ribu - Høgskolen i Oslo 05.05.04
Prosessmodellering Strukturert analyse og design et overblikk Gurholt & Hasle, kapittel 10 Kirsten Ribu - Høgskolen i Oslo 05.05.04 1 Prosessrapporten Prosessrapporten skal beskrive valg av systemutviklings-prosess,
DetaljerModellering av data. Magnus Karge, Kartverket
Modellering av data Magnus Karge, Kartverket 02.05.2018 Modellering av data Innhold Sentrale elementer i klassediagrammer Sentrale elementer i pakkediagrammer Relevante standarder Internasjonalt: ISO 19103
DetaljerFra krav til modellering av objekter
INF1050: Systemutvikling 14. februar 2017 Fra krav til modellering av objekter Førstelektor Yngve Lindsjørn INF1050 -> Systemutvikling -> Fra krav til modellering av objekter 1 Temaer i dagens forelesning
DetaljerKONTINUASJONSEKSAMEN I FAG 78052 SYSTEMERING 2 Torsdag 24. august 2000 Tid: kl 0900-1300
NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR DATATEKNIKK OG INFORMASJONSVITENSKAP Faglig kontakt under eksamen: Navn: Hallvard Trætteberg Tlf.: 7359 3443 Hjelpemidler: Ingen tillatte hjelpemidler.
DetaljerInnhold uke 10. Objektorientert programmering i Python. Oblig 7 og 8. IN1000 Seminar! IN1000 Høst 2018 uke 10 Siri Moe Jensen
Innhold uke 10 Hva bruker vi klasser til? Objektorientert programmering i Python IN1000 Høst 2018 uke 10 Siri Moe Jensen Noen sentrale datastrukturer for programmering lenkede lister trær grafer Eksempler:
DetaljerUse case modellen. Use case modellering i analysefasen. Hva er en Aktør? Hva er et Use case?
1/15/2004 1 Use case modellen Use case modellering i analysefasen Metode for å identifisere og beskrive de funksjonelle kravene til et system Kapittel 3 i UML Distilled Kapittel 8 i Gurholt og Hasle Kirsten
Detaljer19. januar 2012 Noen punkter fra i går
1 19. januar 2012 Noen punkter fra i går Godkjente øvinger og prosjekt er obligatorisk for å få gå opp til eksamen Noen myter om systemutvikling Ariane 5 ulykken 2 Noen myter om systemutvikling Myte 1:
DetaljerAnalyse av problemområdet
Analyse av problemområdet Objektorientert modell En sammenhengende, eksplisitt og dynamisk modell av et objektsystem som brukes både under analyse og design Klasser av objekter (kap. 3) Struktur mellom
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1050 Eksamensdag: 2. juni 2014 Tid for eksamen: 09:00-13:00 Oppgavesettet er på 4 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:
DetaljerDRI 2001 Systemutviklingsarbeidet et overblikk Forelesning
Systemutviklingsarbeidet et overblikk DRI2001 forelesning 12. sept. 06 Forholdet mellom informasjonssystemet og virkeligheten Hva innebærer utvikling av et IS (systemutvikling: SU) Å utvikle et IS det
DetaljerAksiom 3.1 (Likhet av mengder). La A og B være mengder. Da er A og B like hvis og bare hvis de har akkurat de samme elementene.
Notat 3 for MAT1140 3 Mengder 3.1 Mengder definert ved en egenskap Det matematiske begrepet mengde har sin opprinnelse i vår intuisjon om samlinger. Objekter kan samles sammen til et nytt objekt kalt mengde.
DetaljerUse case drevet design med UML
Use case drevet design med UML Bente Anda 26.09.2005 23.09.04 INF3120 1 I dag Domenemodeller System sekvensdiagrammer Operasjonskontrakter GRASP patterns Designmodeller med sekvens- og klassediagram 26.09.05
DetaljerUML- Use case drevet analyse og design. Domenemodeller Sekvensdiagrammer Use case realisering med GRASP patterns Klassediagram - designmodeller
UML- Use case drevet analyse og design Bente Anda 23.09.2004 23.09.04 INF320 I dag Domenemodeller Sekvensdiagrammer Use case realisering med GRASP patterns Klassediagram - designmodeller 23.09.04 INF320
DetaljerEtter uke 9 skal du. Introduksjon til objektorientert programmering. Innhold. Klasser som abstraksjoner
Etter uke 9 skal du Introduksjon til objektorientert programmering INF1001 Høst 2016 Uke 9 Kunne designe og implementere en programstruktur med flere klasser Kunne etablere og manipulere objekter i (sammensatte)
DetaljerFra krav til objekter. INF1050: Gjennomgang, uke 05
Fra krav til objekter INF1050: Gjennomgang, uke 05 Kompetansemål Systemmodellering og systemperspektiv Utvikle abstrakte modeller av et system Ulike modeller representerer ulike perspektiver av systemet
DetaljerObjekt med Java. Harald Yndestad Høgskolen i Ålesund
Objekt med Java Harald Yndestad Høgskolen i Ålesund Dagens tema Objektorientert programmering Abstraksjon Modul-konseptet Arv Livssyklus 26.10.2002 HiÅ/KBS2001/Yndetad/JavaObjekt 2 26.10.2002 HiÅ/KBS2001/Yndetad/JavaObjekt
DetaljerIntroduksjon til objektorientert programmering
Introduksjon til objektorientert programmering Samt litt mer om strenger og variable INF1000, uke6 Ragnhild Kobro Runde Grunnkurs i objektorientert programmering Strategi: Splitt og hersk Metoder kan brukes
DetaljerOppsummering. Thomas Lohne Aanes Thomas Amble
Oppsummering Thomas Lohne Aanes Thomas Amble 14.11.04 Kapittel 2: Data Modell Mål: Data som skal brukes av applikasjonen blir spesifisert på en formell og likevel intuitiv måte. Resultat: Vi får et konseptuelt
DetaljerGJENNOMGANG UKESOPPGAVER 7 REPETISJON
GJENNOMGANG UKESOPPGAVER 7 REPETISJON INF1050 V16 KRISTIN BRÆNDEN DAGENS TEMA Oppgaver hentet fra tidligere eksamensoppgaver om temaene vi har gått gjennom til nå DAGENS PLAN Gjennomgang av oppgaver Repetisjon
DetaljerLinjen for Datateknikk Valg av emner i vårsemesteret - 3. årskurs. Bård Kjos Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap
Linjen for Datateknikk alg av emner i vårsemesteret 3. årskurs Bård Kjos Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap 1 Studiestruktur 3., 4. og 5. årskurs Semester Emner 10 Hovedoppgave 9 Ikketekn.
DetaljerHensikten med denne delen av kurset. Objektets egenskaper. Objektorientering hva er det? Best practises ved programvareutvikling. Kravspesifikasjonen
Hensikten med denne delen av kurset Objektorientert systemutvikling Rational Unified Process (RUP) Gurholt og Hasle kap. 6 UML Distilled kap. 2 Å lære modellerings- og designprinsipper og øve opp teknikker
DetaljerAMS-case. Eksemplifisering av modellbasert. tilnærming til design av brukergrensesnitt
AMS-case Eksemplifisering av modellbasert tilnærming til design av brukergrensesnitt Domenemodell Sentrale begreper og relasjoner Utgangspunkt for både oppgave- og dialogmodeller Mange muligheter kan undersøkes
DetaljerOppgave 1 Referent Modell (20%)
BOKMÅL Side 1 av 5 NORGES EKNISK- NAURVIENSKAPELIGE UNIVERSIE INSIU FOR DAAEKNIKK OG INFORMASJONSVIENSKAP KONINUASJONS EKSAMEN I FAG SIF 8035 INFORMASJONSSYSEMER orsdag 10. august 2000 Løsningsforslag
DetaljerDesign og dokumentasjon
Design og dokumentasjon Information Architecture Peter Morville& Louis Rosenfeld Kapittel 12 29.01.2015 Håkon Tolsby 1 Ny fase i prosjektet Fokusskifte: Fra planlegging til produksjon Fra overordnet arkitektur
DetaljerUML 1. Use case drevet analyse og design. 20.01.2004 Kirsten Ribu
UML 1 Use case drevet analyse og design 20.01.2004 Kirsten Ribu 1 I dag Domenemodell (forløper til klassediagram) Interaksjonsdiagrammer Sekvensdiagram Kollaborasjonsdiagram 2 Domenemodell visualisering
DetaljerInnhold uke 7. Objektorientert programmering i Python: Introduksjon. Lite tilbakeblikk: Programflyt og skop. Lite tilbakeblikk: Funksjoner er uttrykk
Innhold uke 7 Objektorientert programmering i Python: Introduksjon IN1000 Høst 2017 uke 7 Siri Moe Jensen Lite tilbakeblikk: Prosedyrer og funksjoner Objektorientert programmering Introduksjon: Hvorfor,
DetaljerSIF 8035 Informasjonssystemer Våren Øving 2 DFD-modellering. Innlevering: Mandag 12. februar
SIF 8035 Informasjonssystemer Våren 2001 Øving 2 DFD-modellering Innlevering: Mandag 12. februar I denne oppgaven skal dere gjøre en strukturert analyse av den vedlagte oppgavebeskrivelsen for Fias Fjernundervisning.
DetaljerHvorfor objektorientert programmering? Objektorientert programmering i Python: Introduksjon. Læringsmål uke 7. Undervisning og pensum IN1000
Objektorientert programmering i Python: Introduksjon IN1000 Høst 2019 uke 7 Siri Moe Jensen Læringsmål uke 7 Kjenne til motivasjon og bakgrunn for objektorientert programmering Kunne definere en klasse,
DetaljerObjektorientering og UML. INF1050: Gjennomgang, uke 06
Objektorientering og UML INF1050: Gjennomgang, uke 06 Kompetansemål Objektorientert design Objektdesign og ansvarstilordning Bruk av UML Fokus på klassediagrammer Designmodeller Designmønstre ( design
DetaljerKravspek: Mål-orientering
Kravspek: Mål-orientering Guttorm Sindre, IDI Mål-orientert kravmodellering Utgangspunkt: mål (som er mer abstrakt enn krav) F.eks forretningsmål for organisasjonen Fokuserer på HVORFOR et system skal
DetaljerHvorfor objektorientert programmering?
Objektorientert programmering i Python: Introduksjon IN1000 Høst 2019 uke 7 Siri Moe Jensen Læringsmål uke 7 Kjenne til motivasjon og bakgrunn for objektorientert programmering Kunne definere en klasse,
DetaljerOOA & D. Analyse av problemområde klasser, klassediagram struktur atferd. 14 mars Tone Bratteteig
OOA & D Analyse av problemområde klasser, klassediagram struktur atferd 14 mars 2006 1 ( Modellering i analysen Utgangspunkt: Problemområdet slik det framkommer i systemdefinisjonen Problemområdet beskrives
DetaljerINF5120 Oblig gjennomgang
INF5120 Oblig gjennomgang 12.05.2005 COMET og MinMax Replenishment Pilotcase for automatisert ordrehåndtering innen bilindustrien. Integrering av systemer. En gruppe = en aktør Service Oriented Architecture
DetaljerDatamodellering i det virkelige liv. Jan-Thore Bjørnemyr
Datamodellering i det virkelige liv Jan-Thore Bjørnemyr Jan-Thore Bjørnemyr Cand. Scient., databehandling 1991 Jobbet for Ericsson, IBM og Control Data Gründer Selvstendig konsulent Canada, USA, Argentina,
DetaljerDatamodellering i det virkelige liv. Jan-Thore Bjørnemyr
Datamodellering i det virkelige liv Jan-Thore Bjørnemyr Jan-Thore Bjørnemyr Cand. Scient., databehandling 1991 Jobbet for Ericsson, IBM og Control Data Gründer Selvstendig konsulent Canada, USA, ArgenJna,
DetaljerLO118D Forelesning 5 (DM)
LO118D Forelesning 5 (DM) Relasjoner 03.09.2007 1 Relasjoner 2 Ekvivalensrelasjoner 3 Matriser av relasjoner 4 Relasjonsdatabaser Relasjon Relasjoner er en generalisering av funksjoner En relasjon er en
DetaljerProsjektrettet systemarbeid
Prosjektrettet systemarbeid Funksjonsmodellering Faglærer: Kjell Toft Hansen Funksjonsmodellering Fra prosjektets brukerkravdokument: Kap. 3.1 Krav til funksjoner Kravene til funksjoner beskriver hva bruker
DetaljerTilstandsmaskiner kalles på engelsk for Finite State Machines.
Tilstandsmaskiner Tilstandsmaskiner kalles på engelsk for Finite State Machines. Tilstandsmaskiner er en metode til å beskrive systemer med logisk og dynamisk/tidsmessig oppførsel. Metoden tilstandsmaskiner
DetaljerDesign av pedagogiske dataspill en forsknings og kreasjonsmetode
Oppsummering av doktoravhandlingens webversjon Utviklet av René St-Pierre Ph.D. Doctorgradsavhandling i Kunst Studier og Praksis Université du Québec à Montréal (UQAM) Januar 2007 e-post : rene@clikmedia.ca
DetaljerTo RDF or not to RDF Fagdag om Noark 5 og RDF
Ragnar Sturtzel 2014-06-17 To RDF or not to RDF Fagdag om Noark 5 og RDF Diskusjonstemaer Først en kort oppsummering av dagen Så noen spørsmål jeg har satt opp Til slutt åpen debatt 2 Oppsummering 1 Graham
Detaljerdet offentlige kartgrunnlaget (DOK)
geografiske data som er tilrettelagt for plan- og byggesaksarbeid = det offentlige kartgrunnlaget (DOK) Terje Nuland, geodataavdelingen Det offentlige kartgrunnlaget ØK FKB DOK Lover forskrifter veiledning
DetaljerSemantisk Analyse del III
Semantisk Analyse del III Typesjekking Kapittel 6.4 08.03.2013 1 Datatyper og typesjekking Om typer generelt Hva er typer? Statisk og dynamisk typing Hvordan beskrive typer syntaktisk? Hvordan lagre dem
DetaljerDRI2001 Offentlige nettsteder. Litt om systemutvikling Torsdag 24 aug Arild Jansen, AFIN, UiO
DRI 2001 13.9 : Introduksjon til systemutvikling. Introduksjon til systemutvikling Systemutvikling og nettstedsutvikling Om ulike typer offentlige nettsteder Kvalitetskrav til offentlige nettsteder Litt
DetaljerIntroduksjon til alternative modelleringsperspektiver. Talehandlingsteori - Illocution. Anvendelser av talehandlings-teori. Strukturering av begreper
Introduksjon til alternative modelleringsperspektiver Guttorm Sindre, IDI Oversikt over forelesningen Talehandlingsteori Boka kap 2.2.7 Language, listening, and commitment - Winograd/Flores Comparison
DetaljerIN2000:&Kravhåndtering,&modellering,&design
IN2000:&Kravhåndtering,&modellering,&design 31&januar&2019 Yngve&Lindsjørn ynglin@ifi.uio.no IN2001&'>&Kravhåndtering og modellering 1 Gode&beskrivelser&av&krav er&viktig&for kontrakt&oppdragsgiver& leverandør
DetaljerKravspesifikasjon med UML use case modellering. Erik Arisholm 25.02.2009
Kravspesifikasjon med UML use case modellering Erik Arisholm 25.02.2009 Unified Modeling Language (UML) Notasjon som støtter opp under modellbasert systemutvikling objektorientert analyse ( hva systemet
DetaljerEtter uke 6 skal du. Introduksjon til objektorientert programmering. Hva skjedde ~1967? INF1001. Grunnkurs i objektorientert programmering
Etter uke 6 skal du Kjenne til motivasjonen for objektorientert programmering Introduksjon til objektorientert programmering INF1001 Høst 2016 Forstå hva en klasse er, og forskjellen på klasse og objekt
DetaljerRollemodell. for. det norske kraftmarkedet
Rollemodell for det norske kraftmarkedet Versjon: 1.1.A Dato: 27. mai 2010 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 1.1 OM ROLLEMODELLEN... 3 1.2 EDIEL/EBIX... 3 1.3 NOEN UAVKLARTE PROBLEMSTILLINGER... 4 1.3.1 Nettområder
DetaljerKonstruktivistisk Veiledning
Konstruktivistisk Veiledning innhold innhold 09.15 Introduksjon til konstruktivistisk veiledning 10.15 Visualisering som redskap i konstruktivistisk veiledning. Videoopptak visualisering. 11.30 Lunsj 12.30
DetaljerTilstandsmaskiner med UML og Java
Tilstandsmaskiner med UML og Java DAT2160 DAT2160 Høst Høst 2002 2002 Tilstandsmaskiner Tilstandsmaskiner med med UML UML og og Java Java Hva er en (endelig) tilstandsmaskin? En tilstandsmaskin kan sees
DetaljerDatamodellering med UML
Datamodellering med UML jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel 5 (og litt fra kapittel 6 og 7) dmuml-1 Figur 5-1. Datamodellen dokumenterer vår oppfatning av virkeligheten
DetaljerINF Algoritmer og datastrukturer
INF2220 - Algoritmer og datastrukturer HØSTEN 2009 Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo INF2220, forelesning 6: Grafer Bjarne Holen (Ifi, UiO) INF2220 H2009, forelesning 6 1 / 31 Dagens plan:
DetaljerGJENNOMGANG UKESOPPGAVER 4 USE CASE MODELLERING HELGA NYRUD & KRISTIN BRÆNDEN
GJENNOMGANG UKESOPPGAVER 4 USE CASE MODELLERING INF1050 V16 HELGA NYRUD & KRISTIN BRÆNDEN TEMAER SÅ LANGT I KURSET Forelesning 1: Systemutvikling og systemutviklingsprosesser Forelesning 2: Prosessmodeller
DetaljerKvalitet av modelleringsspråk
Kvalitet av modelleringsspråk Oversikt over forelesningen Språkkvalitet som del av kvalitetsrammeverket Evaluation of Object-oriented Modelling languages: A comparison between OML and UML Prasse - Brukt
DetaljerRepetisjon: Normalformer og SQL
IN2090 databaser og datamodellering Repetisjon: Normalformer og SQL Mathias Stang og Stein Michael Storleer 21. november 2018 1 Agenda Normalformer Funksjonelle avhengigheter Nøkler Finne hvilke normalformer
DetaljerGJENNOMGANG UKESOPPGAVER 6 MER OM OBJEKTORIENTERING OG UML
GJENNOMGANG UKESOPPGAVER 6 MER OM OBJEKTORIENTERING OG UML INF1050 V16 KRISTIN BRÆNDEN DAGENS TEMA Klassediagram Aktivitetsdiagram Tilstandsdiagram Sekvensdiagram 1 Ta utgangspunkt i følgende klasser:
DetaljerObject interaction. Innhold. Abstraksjon 03.09.2007. Grunnleggende programmering i Java Monica Strand 3. september 2007.
Object interaction Grunnleggende programmering i Java Monica Strand 3. september 2007 1 Innhold Til nå: Hva objekter er og hvordan de implementeres I klassedefinisjonene: klassevariable (fields), konstruktører
Detaljercase forts. Alternativ 1 Alternativer Sammensetning Objekt-interaktor med valg
Objekt-interaktor med valg AMS- case forts. Eksemplifisering av modellbasert tilnærming til design av brukergrensesnitt Relatert objekt velges ofte blant mange kandidater Output av kandidat-sett Input
DetaljerMAT1030 Forelesning 22
MAT1030 Forelesning 22 Grafteori Roger Antonsen - 21. april 2009 (Sist oppdatert: 2009-04-21 15:13) Introduksjon Introduksjon Vi skal nå over til kapittel 10 & grafteori. Grafer fins overalt rundt oss!
DetaljerUKE 13 Mer UML modellering. Gruppetime INF1055 Julie Hagen Nilsen & Maria Stolinski
UKE 13 Mer UML modellering Gruppetime INF1055 Julie Hagen Nilsen & Maria Stolinski Hva skal vi i dag? Objektorientert design - kapittel 5 og 7 UML modellering Aktivitetsdiagrammer Klassediagram Ukesoppgaver
DetaljerKap. 12 Analysemodellering (Analysis Modeling)
Kap. 12 Analysemodellering (Analysis Modeling) Strukturert analyse er en av de mest brukte brukte modelleringsmetoder i analysen. Den andre er objektorientert analyse. 12.1 Kort historikk Strukturert analyse
DetaljerInformasjonsorganisering. Information Architecture Peter Morville & Jorge Arango Kapittel 4, 5 & 6
Informasjonsorganisering Information Architecture Peter Morville & Jorge Arango Kapittel 4, 5 & 6 Bevissthet om sted, omgivelser og tingenes plassering Ting er noe vi forstår i relasjon til noe annet Informasjonsomgivelsenes
DetaljerFASIT/LF FOR EKSAMEN TMA4140, H07
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side av 5 FASIT/LF FOR EKSAMEN TMA440, H07 Oppgave (0%) Benytt matematisk induksjon til å vise at for alle heltall n. n i i!
DetaljerIntroduksjon. MAT1030 Diskret Matematikk. Introduksjon. En graf. Forelesning 22: Grafteori. Roger Antonsen
MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 22: Grafteori Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Introduksjon 21. april 2009 (Sist oppdatert: 2009-04-21 15:13) MAT1030 Diskret Matematikk
DetaljerIntroduksjon. MAT1030 Diskret matematikk. Søkealgoritmer for grafer. En graf
Introduksjon MAT13 Diskret matematikk Forelesning 21: Grafteori Roger Antonsen Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 9. april 28 Vi skal nå over til kapittel 1 & grafteori. Grafer fins overalt rundt
DetaljerMAT1030 Diskret matematikk
MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 21: Grafteori Roger Antonsen Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 9. april 2008 Introduksjon Vi skal nå over til kapittel 10 & grafteori. Grafer fins overalt
DetaljerNormalisering. Hva er normalisering?
LC238D http://www.aitel.hist.no/fag/_dmdb/ Normalisering Hva er normalisering? side 2 Normaliseringens plass i utviklingsprosessen side 3 Eksempel side 4 Funksjonell avhengighet side 5-6 Første normalform
DetaljerDRI2001 h04 - Forelesning Systemutvikling og nettsteder
Systemutvikling utvikling av offentlig nettsteder DRI2001 forelesning 20.10 Litt om eksperimentell systemutvikling og prototyping Systemutviklingsprosessene og utvikling av [offentlige] nettsteder Fasene
DetaljerKapittel 5 - Advanced Hypertext Model Kapittel 6 - Overview of the WebML Development Process
INF 329 Web-teknologier Kapittel 5 - Advanced Hypertext Model Kapittel 6 - Overview of the WebML Development Process Navn: Bjørnar Pettersen bjornarp.ii.uib.no Daniel Lundekvam daniell.ii.uib.no Presentasjonsdato:
DetaljerEKSAMEN I FAG 78052 SYSTEMERING 2 Tirsdag 23. mai 2000 Tid: kl 0900-1300
NORGES TEKNISK- NATURITENSKAPELIGE UNIERSITET INSTITUTT FOR DATATEKNIKK OG INFORMASJONSITENSKAP Side 1 av 8 Faglig kontakt under eksamen: Navn: Hallvard Trætteberg Tlf.: 7359 3443 Hjelpemidler: Ingen tillatte
Detaljerpublic static <returtype> navn_til_prosedyre(<parameter liste>) { // implementasjon av prosedyren
Prosedyrer Hensikten med en prosedyre Hensikten med en prosedyre er, logisk sett, å representere en jobb eller en funksjonalitet i et eller flere programmer. Bruk av entall er viktig: vi har generelt en
DetaljerDenne ukens tema Del 1: Faginfo + A1; Del 2: kap Velkommen til fag SIF8060 Modellering av informasjonssystemer. Faginfo: Terminologi
Velkommen til fag SIF8060 Modellering av informasjonssystemer Guttorm Sindre, IDI Denne ukens tema Del 1: Faginfo + A1; Del 2: kap 1 + 8.1 Faginfo Motivasjon Hvorfor modellere, hvorfor ta faget? Avgrensing
DetaljerAlgDat 10. Forelesning 2. Gunnar Misund
AlgDat 10 Forelesning 2 Oversikt Java repetisjon IDE eller teksteditor + kommandolinje? Java Collections and Generics Programvareutvikling En mengde mer eller mindre veldefinerte metoder (software engineering):
Detaljer