IN 147 Program og maskinvare

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "IN 147 Program og maskinvare"

Transkript

1 Dagens tema: Lettvektsprosesser Moderne synkroniseringsmetoder Meldinger Monitorer Programkode er også bit-mønstre! Selvmodifiserende kode Ark 1 av 23 Forelesning

2 Lettvektsprosesser Det er vanlig å tegne en prosess slik: Stakk Data Kode En lettvektsprosess (ofte kalt «tråd») deler data- og kodelager med opphavet: Stakk Stakk Data Kode Dataoverføring er da ikke lenger noe problem, men synkronisering er stadig nødvendig. Forelesning Ark 2 av 23

3 Lettvektsprosesser i Java I Java kan man opprette lettvektsprosesser ved å deklarere subklasser av Thread som inneholder en metode run: class PingPong extends Thread { String id; int ventetid; PingPong(String idx, int ventx) { id = idx; ventetid = ventx; public void run() { try { while (true) { System.out.print(id + " "); sleep(ventetid); catch (Exception e) { return; public static void main(string args[]) { new PingPong("ping", 33).start(); new PingPong("PONG", 84).start(); Metoden start() brukes til å starte tråden, og stop() til å stoppe den. maskin navn> java PingPong ping PONG ping ping PONG ping ping PONG ping ping PONG ping ping PONG ping ping PONG ping ping PONG ping ping PONG ping ping PONG ping ping PONG ping ping PONG ping ping PONG ping ping PONG ping ping Forelesning Ark 3 av 23

4 Parallellstyring på høyt nivå Teknikkene beskrevet hittil har vært mellomnivåteknikker; de fungerer fint hvis programmeren behersker dem tilstrekkelig godt og ikke gjør feil. Feil bruk av semaforer semaphore mutex = 1; semaphore empty = N; /* Teller tomme */ semaphore full = 0; /* Teller fulle */ void producer() { int item; while (TRUE) { produce_item(&item); down(&mutex); down(&empty); /* Byttet! */ enter_item(item); up(&mutex); up(&full); void consumer() { int item; while (TRUE) { down(&full); down(&mutex); remove_item(&item); up(&mutex); up(&empty); consume_item(item); Forelesning Ark 4 av 23

5 Her kan følgende skje: 1. Vi antar at produsenten har vært raskere enn konsumenten slik at bufferen nå er full. 2. Produsenten lager enda ett element. Så utfører den down(&mutex) og går inn i kritisk region, og deretter down(&empty). Nå blokkeres den fordi bufferen er full. 3. Så skjer et prosessbytte. 4. Konsumenten gjør en down(&full) og deretter en down(&mutex) for å gå inn i kritisk region. Da blokkeres den, fordi produsenten allerede er i kritisk region. Vi har altså fått en situasjon med vranglås fordi to kall på down ble byttet om. Vi ønsker oss mer høynivå mekanismer hvor deterlettereåunngåslikt. Forelesning Ark 5 av 23

6 Meldinger Mange parallelle systemer er basert på en mekanisme som kalles meldinger. Det finnes mange varianter; én ser slik ut: Oversikt over meldinger Det finnes kun to operatorer for meldinger: send(q, kode, data ) sender meldingen data til meldingskøen q. Senderen blokkeren hvis køen er full, ellers ikke. receive(q, kode, & data ) henter en melding med angitt kode fra køen q. Henteren blokkeres inntil det finnes meldinger i køen. Forelesning Ark 6 av 23

7 Bruk av UNIX-meldinger #include <stdio.h> #include <string.h> #include <sys/types.h> #include <sys/ipc.h> #include <sys/msg.h> typedef struct { long id; char data[200]; mess_struct; void barn(int n, int q) { mess_struct m; int r_stat; printf("dette er barn nr %d\n", n); r_stat = msgrcv(q, &m, sizeof(m), n, 0); printf("barn %d: status=%d, id=%d, data=\"%s\"\n", n, r_stat, m.id, m.data); Meldingene er av typen mess struct; legg merke til at koden (id) ligger i første ord. Barne henter en melding med riktig kode (n) fra køen q (med msgrcv) og skriver ut data de får. maskin navn> q Dette er barn nr 1 Dette er barn nr 2 Barn 2: status=204, id=2, data="dette er post 2." Barn 1: status=204, id=1, data="dette er post 1." Forelesning Ark 7 av 23

8 int main(void) { mess_struct m1, m2; int q, status; q = msgget(ipc_private, 0700); /* Opprett køen */ if (q < 0) { perror("q"); exit(1); if (safefork() == 0) { barn(1,q); exit(0); if (safefork() == 0) { barn(2,q); exit(0); m1.id = 1; strcpy(m1.data, "Dette er post 1."); m2.id = 2; strcpy(m2.data, "Dette er post 2."); if (msgsnd(q,&m2,sizeof(m2),0)<0) { perror("q"); exit(12); if (msgsnd(q,&m1,sizeof(m1),0)<0) { perror("q"); exit(11); wait(&status); wait(&status); /* Vent på barna */ msgctl(q, IPC_RMID, NULL); /* Fjern køen */ Hovedprogrammet gjør følgende: 1. oppretter en meldingeskø q, 2. oppretter to barneprosesser, 3. bygger opp to meldinger m1 og m2, 4. sender de to meldingene til køen q, 5. venter til barna dør og 6. fjerner køen q. Forelesning Ark 8 av 23

9 Vurdering + Meldinger er enkle å bruke og forstå. + De er enkle å implementere. Resultatet er at meldinger brukes svært mye. Forelesning Ark 9 av 23

10 Monitorer Den aller første høynivåløsningen ble oppfunnetavc.a.r.hoareogper Brinch-Hansen i Den består av en klasse-lignende struktur kalt en monitor: class Eksempel { int i; // Lokal variabel. void synchronized p(...) {. wait();. notify();. // Operator: Eksempel e; e :- new Eksempel(); e.p(...); Forelesning Ark 10 av 23

11 Følgende gjelder for monitorer: Kun én prosess av gangen får utføre en operator i en monitor. Ytterligere forsøk på kall vil bli blokkert inntil monitoren er ledig. (I Java angis dette med synchronized.) Alle de lokale variablene er usynlige utenfor monitoren. (Dette kreves ikke i Java, men jeg anbefaler det.) En monitor kan blokkere seg selv ved å benytte wait() vil blokkere prosessen. Monitoren vil da bli åpnet for andre prosesser. notify() vil starte en eller annen prosess som tidligere ble blokkert ved å utføre wait(). Forelesning Ark 11 av 23

12 PK-problemet med Javas monitorer Produsenten class Producer extends Thread { Monitor m; intx,i,s,n; Producer(int start, int inkr, int sleep, Monitor mx) { x = start; i = inkr; s = sleep; m = mx; n = 0; public void run() { while (n < 20) { m.enter(x); x += i; ++n; try { sleep(s); catch (Exception e) { return; Produsenten er en lettvektsprosess som genererer 20 tall x, x + i, x + 2i,...,x+19i som sendes til monitoren med m.enter(x). Etter hvert tall sover prosessen litt. Forelesning Ark 12 av 23

13 Konsumenten class Consumer extends Thread { Monitor m; Consumer(Monitor mx) { m = mx; setdaemon(true); public void run() { int n_on_line = 0; while (true) { int x = m.remove(); System.out.print(x + " "); if (++n_on_line%10 == 0) System.out.println(""); Konsumenten er en lettvektsprosess som henter tall fra monitoren med m.remove() og skriver dem ut, 10 på hver linje. Konsumenten er konfigurert som demon slik at den automatisk drepes når alle brukerprosessene er ferdige. Forelesning Ark 13 av 23

14 Monitoren (med hovedprogrammet) class Monitor { // En ringbuffer: private int buf[], inn_p = 0, ut_p = 0, n = 0; Monitor() { buf = new int[10]; public synchronized void enter(int x) { try { while (n == 10) wait(); catch (Exception e) { System.exit(1); buf[inn_p++] = x; ++n; if (inn_p >= 10) inn_p = 0; notify(); public synchronized int remove() { int res; try { while (n == 0) wait(); catch (Exception e) { System.exit(2); res = buf[ut_p++]; --n; if (ut_p >= 10) ut_p = 0; notify(); return res; public static void main(string args[]) { Monitor m = new Monitor(); new Producer(1,2,25,m).start(); new Producer(101,1,40,m).start(); new Consumer(m).start(); Forelesning Ark 14 av 23

15 Hoveprogrammet Hovedprogrammet main oppretter en monitor. Så oppretter den to produsenter og én konsument som startes. Monitoren Monitoren har en privat ringbuffer til bufring av 10 tall. Den har to operatorer: enter venter først til det er plass i ringbufferen. Så setter den inn et element og kaller notify (i tilfelle en konsument venter). remove venter først til det er noen elementer i ringbufferen. Så henter den ett element derfra som skal returneres. Først kaller den imidlertid notify (i tilfelle noen produsenter venter). Siden ringbufferen er private og operatorene er synchronized, er parallellstyringen sikker. Kjøring Slik blir en kjøring: maskin navn> java Monitor Forelesning Ark 15 av 23

16 Vurdering + Monitorer er meget sikre. Kompilatoren vil ta seg av det meste av parallellitetskontrollen. + De er enkle å bruke. Det er lettere å unngå vranglås. + Det er trivielt å overføre data mellom prosessene (ved å benytte parametre til monitor-operatorene). + De gir anledning til strukturert programmering, siden monitorer er en form for abstrakte typer. Monitorer krever et eget språk; det er ikke nok å skrive noen rutiner. Svært få språk har monitorer. Konklusjon Monitorer er ypperlige, hvis de finnes. Forelesning Ark 16 av 23

17 Oppsummering av teknikker Teknikk Synk Data Spesielt UNIX filer UNIX rør Forutsetter samme urprosess Delt lager Lettvektsprosesser Semaforer Meldinger Monitorer Lite brukt Forelesning Ark 17 av 23

18 Programkode Som omtrent alt annet i en datamaskin er programkode representert med bit-mønstre. Anta at vi skriver funksjonen #include <regdef.h>.text.globl sumn # Navn: sumn. # Synopsis: Beregner summen n # med formelen n*(n+1)/2. # C-signatur: unsigned sumn(unsigned n). sumn: addi t0,a0,1 # (n+1) multu t0,a0 # n* mflo v0 # sra v0,v0,1 # /2; jr ra # return Denne funksjonen beregner summen av de n første tallene ved å benytte formelen n k=1 k = n(n + 1) 2 Forelesning Ark 18 av 23

19 Assemblering Programmet oversettes («assembleres») til maskinkode med cc: maskin navn> cc -c sumn.s Disassemblering Programmet dis går den motsatte veien: maskin navn> dis sumn.o **** DISASSEMBLER **** disassembly for sumn.o section.text 0x 0: addi t0,a0,1 0x 4: multu t0,a0 0x 8: mflo v0 0x c: sra v0,v0,1 0x 10: 03 e jr ra 0x 14: nop 0x 18: nop 0x 1c: nop Forelesning Ark 19 av 23

20 Bit-mønstre som kode Vi kan også legge inn bit-mønstrene i en vektor: #include <stdio.h> unsigned long code[] = { 0x , 0x , 0x , 0x , 0x03e00008, 0, 0, 0; int main(void) { unsigned (*f)(unsigned) = (unsigned(*)(unsigned))code; int i; for (i = 1; i <= 6; ++i) printf("f(%d) = %u\n", i, f(i)); return 0; Ved å «lure» C til å tro at adressen til vektoren code er adressen til funksjonen f, kan vi kalle f. maskin navn> cc sumn.c -o sumn && sumn f(1) = 1 f(2) = 3 f(3) = 6 f(4) = 10 f(5) = 15 f(6) = 21 Forelesning Ark 20 av 23

21 Selvmodifiserende kode Siden programkoden bare er bit-mønstre, kan vi da endre koden under kjøring? #include <stdio.h> /* Funksjon som returnerer 1, 2, 3,... */ unsigned long code[] = { 0x , /* addi v0,zero,1 */ 0x03e00008, /* jr ra */ 0, /* nop */ 0, /* nop */ 0 /* nop */ ; #define CACHE_SIZE void clear_cache(void) { int a[cache_size], i; for (i=cache_size/sizeof(int); i>=0; --i) ++a[i]; int main(void) { int (*f)(void) = (int(*)(void))code; int i; for (i = 1; i <= 6; ++i) { printf("f() = %d\n", f()); ++code[0]; clear_cache(); return 0; Forelesning Ark 21 av 23

22 På noen maskiner vil dette gå bra: maskin navn> cc newn.c -o newn && newn f(1) = 1 f(2) = 2 f(3) = 3 f(4) = 4 f(5) = 5 f(6) = 6 Det er to grunner til at dette ikke alltid går: Kode og data kan ligge i ulike deler av lageret, og kodelageret er ofte skrivebeskyttet. Kode- og datalageret har ofte separat cache, så endring i det ene vil da ikke merkes i det andre. (I eksemplet løses dette problemet av funksjonen clear cache.) Selvmodifiserende kode brukes nesten aldri. + Slik kode kan øke hastigheten siden man slipper noen tester. Det er nesten umulig å finne feil i slik kode. Forelesning Ark 22 av 23

23 Problem med gets Funksjonskallet char linje[80]; int a, b, c;. gets(linje); leser neste linje fra standard inn (som vanligvis er tastaturet) og legger den i linje. Hva hvis linjen er for lang? Da skriver den over a, b og c og andre variable. Hva hvis linjen er flere tusen tegn lang? Da kan den skrive over programkoden. Hvis brukeren kjenner programkoden, kan altså han eller hun endre den etter ønske! Dette har vært benyttet i flere innbrudd, blant annet Morris-ormen, som er beskrevet på notatet fra i fjor om sikkerhet og virus ( Forelesning Ark 23 av 23

IN 147 Program og maskinvare. Vranglås De spisende filosofer Lettvektsprosesser Moderne synkroniseringsmetoder Meldinger Monitorer Linda

IN 147 Program og maskinvare. Vranglås De spisende filosofer Lettvektsprosesser Moderne synkroniseringsmetoder Meldinger Monitorer Linda Dagens tema: Vranglås De spisende filosofer Lettvektsprosesser Moderne synkroniseringsmetoder Meldinger Monitorer Linda Hvorfor nyttig? Parallellstyring brukes mye innen operativsystemer, systemprogrammer,

Detaljer

Kort notat om parallellstyring IN147

Kort notat om parallellstyring IN147 Kort notat om parallellstyring IN147 Kristin Skar 18. mai 2001 1 Kommunikasjon mellom prosesser Mange problemer man kommer borti kan kreve en paralell løsning: Man kan ha behov for økt hastighet, og dermed

Detaljer

Oppsummering av IN147 siste del Operativsystemer Parallellisering Veien videre

Oppsummering av IN147 siste del Operativsystemer Parallellisering Veien videre Oppsummering av IN147 siste del Operativsystemer Parallellisering Veien videre Ark 1 av 12 Forelesning 12.5.1999 Operativsystemer I kurset har vi fokusert på UNIX, men prinsippene gjelder i større eller

Detaljer

Dagens tema: Synkronisering

Dagens tema: Synkronisering Dagens tema: Synkronisering Kappløp og kritiske regioner Blokkering Produsent/konsument-problemet Semaforer Fraktaleksemplet med semaforer og delt lager. «De spisende filosofer»: 3 gale løsninger En foreløbig

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i IN 147 og IN 147A

Løsningsforslag til eksamen i IN 147 og IN 147A Løsningsforslag til eksamen i IN 17 og IN 17A Dag Langmyhr Øystein Gran Larsen Våren 1996 1 Oversettelse I vårt forslag har vi lagt større vekt på at oversettelsen skal vært «rett frem» og lett forståelig

Detaljer

Dagens tema: Synkronisering

Dagens tema: Synkronisering Dagens tema: Synkronisering Kappløp og kritiske regioner Blokkering Produsent/konsument-problemet Semaforer Fraktaleksemplet med semaforer og delt lager. «De spisende filosofer»: 3 gale løsninger En foreløbig

Detaljer

IN 147 Program og maskinvare. Dagens tema:

IN 147 Program og maskinvare. Dagens tema: Dagens tema: Semaforer Hva er en semafor? Produsent/konsument-problemet Fraktaleksemplet med semaforer og delt lager. Klassisk eksempel: «De spisende filosofer» Vranglås «De spisende filosofer»: løsning

Detaljer

Oversikt over IN147(A):

Oversikt over IN147(A): Oversikt over IN147(A): Programmerings- og operativsystem-delen Oppsummering for IN147(A) Bit-mønstre Tallsystemer MIPS assemblerspråk C Datatyper Tillegg for de som tar hele IN147 Operativsystemer Parallellisering

Detaljer

Dagens program. Operativsystemer Prosesser og systemkall i UNIX Hente prosessens nummer Starte prosesser Vente på prosesser Utføre programmer

Dagens program. Operativsystemer Prosesser og systemkall i UNIX Hente prosessens nummer Starte prosesser Vente på prosesser Utføre programmer Dagens program Operativsystemer Prosesser og systemkall i UNIX Hente prosessens nummer Starte prosesser Vente på prosesser Utføre programmer Nyttige forklaringer Sikker opprettelse av nye prosesser Hva

Detaljer

Programmeringsspråket C

Programmeringsspråket C Programmeringsspråket C Bakgrunn Implementasjon av Unix ved AT&Ts laboratorium i Palo Alto 1960 75. Navnet kommer fra BCPL B C. Opphavsmannnen heter Dennis Ritchie. ANSI standard i 1988; omtrent alle følger

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i IN 147(A)

Løsningsforslag til eksamen i IN 147(A) Løsningsforslag til eksamen i IN 147(A) Dag Langmyhr (oppgave 1, 2 og 6) Sigbjørn Næss (oppgave 3, 4 og 5) 29. mai 2000 1 Oversettelse Assemblerversjonen av split ser slik ut: 1 #include 2 3.text

Detaljer

Dagens tema C, adresser og pekere

Dagens tema C, adresser og pekere Dagens tema C, adresser og pekere (Kapittel 17 i Patt&Patel-boken) Variable og adresser Pekervariable Parametre Dynamisk allokering Stakker og ringbuffere Ark 1 av 26 Adresser Som nevnt tidligere ligger

Detaljer

Ark 3 av 26. printf("i adresse %08x ligger b med verdien %d.\n", &b, b); printf("i adresse %08x ligger a med verdien %d.

Ark 3 av 26. printf(i adresse %08x ligger b med verdien %d.\n, &b, b); printf(i adresse %08x ligger a med verdien %d. Dagens tema C, adresser og pekere (Kapittel 17 i Patt&Patel-boken) Variable og adresser Pekervariable Parametre Dynamisk allokering Stakker og ringbuffere Adresser Som nevnt tidligere ligger data og programkode

Detaljer

Del 1 En oversikt over C-programmering

Del 1 En oversikt over C-programmering Del 1 En oversikt over C-programmering 1 RR 2016 Starten C ble utviklet mellom 1969 og 1973 for å re-implementere Unix operativsystemet. Er et strukturert programmeringsspråk, hvor program bygges opp av

Detaljer

Dagens tema: Enda mer MIPS maskinkode

Dagens tema: Enda mer MIPS maskinkode Dagens tema: Enda mer MIPS maskinkode (P&H: 3.6 3.8 + 6.1 + A.6 + A.10) Pseudoinstruksjoner Flere instruksjoner Mer om funksjonskall Stakken Avhengigheter Direktiver Alt er bit! Kommunikasjon med C Ark

Detaljer

Dagens tema: Datastrukturer

Dagens tema: Datastrukturer Dagens tema: Datastrukturer Matriser Dynamiske matriser Ringbuffere Mengder Lister Enkle listeoperasjoner Programmering av en listepakke Lister med hode og hale Toveislister Onsdag 24.3 Avslutning av IN147A

Detaljer

INF1010, 22. mai Prøveeksamen (Eksamen 12. juni 2012) Stein Gjessing Inst. for Informatikk Universitetet i Oslo

INF1010, 22. mai Prøveeksamen (Eksamen 12. juni 2012) Stein Gjessing Inst. for Informatikk Universitetet i Oslo INF, 22. mai 23 Prøveeksamen 23 (Eksamen 2. juni 22) Stein Gjessing Inst. for Informatikk Universitetet i Oslo Oppgave a Tegn klassehierarkiet for de 9 produkttypene som er beskrevet over. Inkluder også

Detaljer

IN 147 Program og maskinvare

IN 147 Program og maskinvare Dagens tema: Oversikt over min del av IN147A Bit-mønstre Tallsystemer MIPS assemblerspråk C Datatyper... samt for de som tar hele IN147 Operativsystemer Parallellisering Pensum Eksamen Veien videre Ark

Detaljer

Programmeringsspråket C

Programmeringsspråket C Programmeringsspråket C Programmeringsspråket C Implementasjon av Unix ved AT&Ts laboratorium i Palo Alto 1960 75. Navnet kommer fra BCPL B C. Opphavsmannnen heter Dennis Ritchie. ANSI-standard i 1988;

Detaljer

INF1010 Tråder J. Marit Nybakken Motivasjon. Å lage en tråd

INF1010 Tråder J. Marit Nybakken Motivasjon. Å lage en tråd J INF1010 Tråder J Marit Nybakken marnybak@ifi.uio.no Motivasjon Til nå har vi kun skrevet programmer der programmet bare var på ett sted i koden til enhver tid (bortsett fra når vi har drevet med GUI,

Detaljer

Stein Gjessing. Institutt for informatikk. Universitetet i Oslo. Institutt for informatikk

Stein Gjessing. Institutt for informatikk. Universitetet i Oslo. Institutt for informatikk INF1010 11. mai 2017 Monitorer med kritiske regioner og passive venting innbygget i Java - Kommunikasjon mellom prosesser i Java (Ikke pensum i INF1010) Stein Gjessing Universitetet i Oslo 1 Repetisjon:

Detaljer

Programmeringsspråket C

Programmeringsspråket C Programmeringsspråket C Programmeringsspråket C Laget til implementasjon av Unix ved AT&Ts Bell labs i Palo Alto 1969 73. Navnet kommer fra BCPL B C. Opphavsmannnen heter Dennis Ritchie. ANSI-standard

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i IN 147(A)

Løsningsforslag til eksamen i IN 147(A) Løsningsforslag til eksamen i IN 147(A) Dag Langmyhr (oppgave 1, 4 og 6) ØysteinGranLarsen (oppgave 2, 3 og 5) 31. mai 1999 1 Oversettelse Funksjonen strxxx går gjennom en tekst og finner adresessen til

Detaljer

Sortering med tråder - Quicksort

Sortering med tråder - Quicksort Sortering med tråder - Quicksort Skisser til to programmer INF1010 våren 2016 Stein Gjessing Institutt for informatikk Universitetet i Oslo Sortering som tema, slikt som valg av sorteringsmetode, hastigheten

Detaljer

Avdeling for ingeniørutdanning Institutt for teknologi

Avdeling for ingeniørutdanning Institutt for teknologi Avdeling for ingeniørutdanning Institutt for teknologi Oppgavetittel: Lab Fag(nr./navn): DOPS2021 - Operativsystemer Gruppemedlemmer: T. Alexander Lystad Faglærer: Karoline Moholth Dato: 15. oktober 2009

Detaljer

Den siste dagen. Pensumoversikt Hovedtanker i kurset Selvmodifiserende kode Overflyt Veien videre... Eksamen

Den siste dagen. Pensumoversikt Hovedtanker i kurset Selvmodifiserende kode Overflyt Veien videre... Eksamen Den siste dagen Pensumoversikt Hovedtanker i kurset Selvmodifiserende kode Overflyt Veien videre... Eksamen En oppsummering Oppsummering Pensum Læreboken til og med kapittel 7, kompendiet, forelesningene

Detaljer

Dagens tema. Hva er kompilering? Anta at vi lager dette lille programmet doble.rusc (kalt kildekoden): Hva er kompilering?

Dagens tema. Hva er kompilering? Anta at vi lager dette lille programmet doble.rusc (kalt kildekoden): Hva er kompilering? Dagens tema Dagens tema Kildekode Hva er kompilering? Hva er kompilering? Hvordan foreta syntaksanalyse av et program? Hvordan programmere dette i Java? Hvordan oppdage feil? Anta at vi lager dette lille

Detaljer

IN 147 Program og maskinvare

IN 147 Program og maskinvare Dagens tema Mer om C Cs preprosessor Allokering av variable Separat kompilering Programmet make Pekere i C Operasjoner på pekere Pekere og vektorer Referanseparametre Pekere til «alt» og «ingenting» Dynamisk

Detaljer

Pensum Hovedtanker Selvmodifiserende Overflyt Veien videre Eksamen. Oppsummering

Pensum Hovedtanker Selvmodifiserende Overflyt Veien videre Eksamen. Oppsummering Oppsummering Pensum Grovt sett er alt fra forelesningene og øvingsoppgavene pensum. Detaljert oversikt finnes på kurssidene. Hovedtanker fra kurset Litt om eksamen Hvorfor har dere lært dette? Ikke mange

Detaljer

IN 147 Program og maskinvare

IN 147 Program og maskinvare Dagens tema Operativsystemer Hva er et operativsystem? En meget kort oversikt over operativsystemenes historie Systemkall i UNIX Hente prosessens nummer Starte prosesser Vente på prosesser Utføre programmer

Detaljer

Dagens tema. C-programmering. Nøkkelen til å forstå C-programmering ligger i å forstå hvordan minnet brukes.

Dagens tema. C-programmering. Nøkkelen til å forstå C-programmering ligger i å forstå hvordan minnet brukes. Dagens tema Dagens tema C-programmering Nøkkelen til å forstå C-programmering ligger i å forstå hvordan minnet brukes. Adresser og pekere Parametre Vektorer (array-er) Tekster (string-er) Hvordan ser minnet

Detaljer

Kompilering Statiske Syntaksanalyse Feilsjekking Eksempel Oppsummering

Kompilering Statiske Syntaksanalyse Feilsjekking Eksempel Oppsummering Dagens tema Hva er kompilering? Hvordan foreta syntaksanalyse av et program? Hvordan programmere dette i Java? Statiske metoder og variabler Hvordan oppdage feil? Kildekode Hva er kompilering? Anta at

Detaljer

Array&ArrayList Lagring Liste Klasseparametre Arrayliste Testing Lenkelister

Array&ArrayList Lagring Liste Klasseparametre Arrayliste Testing Lenkelister Dagens tema Lister og generiske klasser, del I Array-er og ArrayList (Big Java 6.1 & 6.8) Ulike lagringsformer (Collection) i Java (Big Java 15.1) Klasser med typeparametre («generiske klasser») (Big Java

Detaljer

IN 147 Program og maskinvare

IN 147 Program og maskinvare Dagens tema Basistyper i C Typekonvertering Formater i printf Pekere i C En kort repetisjon om pekere Hva er egentlig en peker? Pekere til alt og ingenting Pekere som parametre Pekere og vektorer Ark 1

Detaljer

Del 4 Noen spesielle C-elementer

Del 4 Noen spesielle C-elementer Del 4 Noen spesielle C-elementer 1 RR 2016 Header-filer inneholder Prototypene til funksjonene i standard biblioteket Verdier og definisjoner som disse funksjonene bruker #include #include

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO BOKMÅL Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : Eksamensdag : Torsdag 2. desember 2004 Tid for eksamen : 09.00 12.00 Oppgavesettet er på : Vedlegg : Tillatte hjelpemidler

Detaljer

Dagens tema: Parallellstyring

Dagens tema: Parallellstyring Nyttige forklaringer Sikker opprettelse av nye prosesser Hva er en kommandotolker? Dagens tema: Parallellstyring Generelt Synkronisering med filer Synkronisering med rør Synkronisering med felles lager

Detaljer

Array&ArrayList Lagring Liste Klasseparametre Arrayliste Testing Lenkelister Videre

Array&ArrayList Lagring Liste Klasseparametre Arrayliste Testing Lenkelister Videre Dagens tema Lister og generiske klasser, del I Array-er og ArrayList (Big Java 6.1 & 6.8) Ulike lagringsformer (Collection) i Java (Big Java 15.1) Klasser med typeparametre («generiske klasser») (Big Java

Detaljer

GUI («Graphical User Interface») del 2

GUI («Graphical User Interface») del 2 GUI («Graphical User Interface») del 2 Interaksjon med brukeren Hendelsesdrevet programmering Tråder i GUI Et spill basert på klikkbare ruter Se også på Infoskrivet https://www.uio.no/studier/emner/matnat/

Detaljer

OPPGAVE 1 OBLIGATORISKE OPPGAVER (OBLIG 1) (1) Uten å selv implementere og kjøre koden under, hva skriver koden ut til konsollen?

OPPGAVE 1 OBLIGATORISKE OPPGAVER (OBLIG 1) (1) Uten å selv implementere og kjøre koden under, hva skriver koden ut til konsollen? OPPGAVESETT 4 PROSEDYRER Oppgavesett 4 i Programmering: prosedyrer. I dette oppgavesettet blir du introdusert til programmering av prosedyrer i Java. Prosedyrer er også kjent som funksjoner eller subrutiner.

Detaljer

Tråder Repetisjon. 9. og 13. mai Tråder

Tråder Repetisjon. 9. og 13. mai Tråder Tråder Repetisjon 9. og 13. mai Tråder Hva er tråder? 2 Hva er tråder? I utgangspunktet uavhengige aktiviteter som konkurrerer om å få bruke prosessoren. 2 Hvorfor tråder? 3 Hvorfor tråder? Flere oppgaver

Detaljer

Dagens tema. Mer om C Enkle datatyper Sammensatte datatyper: Vektorer og matriser Tekster Mengder Strukturer Unioner Ringbuffere

Dagens tema. Mer om C Enkle datatyper Sammensatte datatyper: Vektorer og matriser Tekster Mengder Strukturer Unioner Ringbuffere Dagens tema Mer om C Enkle datatyper Sammensatte datatyper: Vektorer og matriser Tekster Mengder Strukturer Unioner Ringbuffere Formål: Nyttige å bruke under programmeringen Trening i programmering i C

Detaljer

Eksamen INF1010 V2009 Del B prøveeksamen V2010 Vekt 60 %

Eksamen INF1010 V2009 Del B prøveeksamen V2010 Vekt 60 % Eksamen INF1010 V2009 Del B prøveeksamen V2010 Vekt 60 % Stein Gjessing Institutt for Informatikk Universitetet i Oslo 1 Oppgave 10 Tegning av datastrukturen (vekt 5% av del B) Tegn datastrukturen til

Detaljer

Tråder Repetisjon. 9. og 13. mai Tråder

Tråder Repetisjon. 9. og 13. mai Tråder Tråder Repetisjon 9. og 13. mai Tråder Hva er tråder? 2 Hva er tråder? I utgangspunktet uavhengige aktiviteter som konkurrerer om å få bruke prosessoren. 2 Hvorfor tråder? 3 Hvorfor tråder? Flere oppgaver

Detaljer

Synkronisering II. Kapittel 7. Betingelse oppfylt (0) liste. tråd-deskriptor. venteliste. tråd-deskriptor. tråd-deskriptor.

Synkronisering II. Kapittel 7. Betingelse oppfylt (0) liste. tråd-deskriptor. venteliste. tråd-deskriptor. tråd-deskriptor. Kapittel 7 Synkronisering II etingelse oppfylt (0) liste venteliste tråd-deskriptor tråd-deskriptor tråd-deskriptor tråd-deskriptor Figur 7-1: Datastrukturen for en etingelse. are når oppfylt er 0 kan

Detaljer

Repetisjon: Statiske språk uten rekursive metoder (C1 og C2) Dagens tema Kjøresystemer (Ghezzi&Jazayeri 2.6, 2.7)

Repetisjon: Statiske språk uten rekursive metoder (C1 og C2) Dagens tema Kjøresystemer (Ghezzi&Jazayeri 2.6, 2.7) Dagens tema Kjøresystemer (Ghezzi&Jazayeri.6,.7) Repetisjon Språk med rekursjon (C3) og blokker (C4) Statisk link Dynamisk allokering (C5) Parameteroverføring 1/5 Repetisjon: Statiske språk uten rekursive

Detaljer

Dagens tema Kjøresystemer (Ghezzi&Jazayeri 2.6, 2.7)

Dagens tema Kjøresystemer (Ghezzi&Jazayeri 2.6, 2.7) Dagens tema Kjøresystemer (Ghezzi&Jazayeri 2.6, 2.7) Repetisjon Språk med rekursjon (C3) og blokker (C4) Statisk link Dynamisk allokering (C5) Parameteroverføring 1/25 Forelesning 11 5.11.2003 Repetisjon:

Detaljer

I et Java-program må programmøren lage og starte hver tråd som programmet bruker. Er dette korrekt? Velg ett alternativ

I et Java-program må programmøren lage og starte hver tråd som programmet bruker. Er dette korrekt? Velg ett alternativ INF2440-V18 Information INF2440 Vår 2018 eksamen Dato og tid: 11. juni 2018 09:00. Varighet: 4 timer Hjelpemidler: Alt skriftlig materiale er tillatt. Ingen elektroniske hjelpemidler er tillatt. Powerpoint

Detaljer

Dagens tema INF1070. Vektorer (array er) Tekster (string er) Adresser og pekere. Dynamisk allokering

Dagens tema INF1070. Vektorer (array er) Tekster (string er) Adresser og pekere. Dynamisk allokering Dagens tema Vektorer (array er) Tekster (string er) Adresser og pekere Dynamisk allokering Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 23. januar 2006 Ark 1 av 23 Vektorer Alle programmeringsspråk har mulighet til

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO FASIT UNIVERSITETET I OSLO BOKMÅL Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kontinuasjonseksamen i : Eksamensdag : INF1000 Grunnkurs i objektorientert programmering Fredag 7. januar Tid for eksamen :

Detaljer

IN1010. Fra Python til Java. En introduksjon til programmeringsspråkenes verden Dag Langmyhr

IN1010. Fra Python til Java. En introduksjon til programmeringsspråkenes verden Dag Langmyhr IN1010 Fra Python til Java En introduksjon til programmeringsspråkenes verden dag@ifi.uio.no Oversikt Introduksjon Python Java Noe er likt Noe bare ser anderledes ut Noe er helt forskjellig Et par eksempler

Detaljer

IN 147 Program og maskinvare

IN 147 Program og maskinvare Dagens tema Parallellitet Eksempelprogrammet Litt om X En enkelt pakke for tegning på skjerm Et program for å tegne fraktaler Kommunikasjon mellom prosesser Rør Felles lager Ark 1 av 24 Forelesning 28.4.1998

Detaljer

La oss begynne med en repetisjon av hva som skjer når du kjører Javaprogrammet

La oss begynne med en repetisjon av hva som skjer når du kjører Javaprogrammet K A P I T T E L 18 Tråder N år et program kjøres, utføres programsetningene i en bestemt rekkefølge. En tråd er det samme som denne programflyten, og i dette kapitlet skal vi se på hvordan vi starter og

Detaljer

Oppsummering. Kort gjennomgang av klasser etc ved å løse halvparten av eksamen Klasser. Datastrukturer. Interface Subklasser Klasseparametre

Oppsummering. Kort gjennomgang av klasser etc ved å løse halvparten av eksamen Klasser. Datastrukturer. Interface Subklasser Klasseparametre Oppsummering Kort gjennomgang av klasser etc ved å løse halvparten av eksamen 2012. Klasser Interface Subklasser Klasseparametre Datastrukturer Hva er problemet? Oppgaven Emballasjefabrikken Renpakk skal

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO BOKMÅL Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kontinuasjonseksamen i : Eksamensdag : INF1000 Grunnkurs i objektorientert programmering Fredag 7. januar Tid for eksamen : 09.00

Detaljer

Dagens tema INF2270. Cs preprosessor. Separat kompilering av C funksjoner. C og minnet. Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 5. februar 2007 Ark 1 av 15

Dagens tema INF2270. Cs preprosessor. Separat kompilering av C funksjoner. C og minnet. Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 5. februar 2007 Ark 1 av 15 Dagens tema Cs preprosessor Separat kompilering av C funksjoner C og minnet Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 5. februar 2007 Ark 1 av 15 Cs preprosessor Før selve kompileringen går C kompilatoren gjennom

Detaljer

INF 1010, vår 2005 Løsningsforslag uke 11

INF 1010, vår 2005 Løsningsforslag uke 11 INF 1010, vår 2005 uke 11 Anders Brunland 11. april 2005 Oppgave 1 Oppgave 1 i kapittel 19, Rett på Java Er følgende metoder lovlige? Hovorfor/hvorfor ikke? a) void koknverter ( int mnd ) { konverterdato

Detaljer

Forelesning inf Java 5

Forelesning inf Java 5 Ole Chr. Lingjærde 1 Forelesning inf1000 - Java 5 Tema: Mer om metoder 2D-arrayer String Ole Christian Lingjærde, 26. september 2013 Ole Chr. Lingjærde Institutt for informatikk, 26. september 2013 1 Strukturen

Detaljer

Oppgave 1 Oversettelse (vekt 16%)

Oppgave 1 Oversettelse (vekt 16%) UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i IN 147 Program- og maskinvare Eksamensdag: 31. mai 1999 Tid for eksamen: 9.00 15.00 Oppgavesettet er på 8 sider. Vedlegg: Tillatte

Detaljer

Forelesning inf Java 5

Forelesning inf Java 5 Forelesning inf1000 - Java 5 Tema: Mer om metoder 2D-arrayer String Ole Christian Lingjærde, 26. september 2013 Ole Chr. Lingjærde Institutt for informatikk, 26. september 2013 1 Strukturen til et Java-program

Detaljer

Programmeringsspråket C Del 3

Programmeringsspråket C Del 3 Programmeringsspråket C Del 3 Michael Welzl E-mail: michawe@ifi.uio.no 29.08.13 inf1060 1 Dynamisk allokering Ofte trenger man å opprette objekter under kjøringen i tillegg til variablene. Standardfunksjonen

Detaljer

Konstruktører. Bruk av konstruktører når vi opererer med "enkle" klasser er ganske ukomplisert. Når vi skriver. skjer følgende:

Konstruktører. Bruk av konstruktører når vi opererer med enkle klasser er ganske ukomplisert. Når vi skriver. skjer følgende: Konstruktører Bruk av konstruktører når vi opererer med "enkle" klasser er ganske ukomplisert. Når vi skriver Punkt p = new Punkt(3,4); class Punkt { skjer følgende: int x, y; 1. Det settes av plass i

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1010 Objektorientert programmering Dato: 9. juni 2016 Tid for eksamen: 09.00 15.00 (6 timer) Oppgavesettet er på 7 sider.

Detaljer

Programmeringsspråket C Del 3

Programmeringsspråket C Del 3 Programmeringsspråket C Del 3 Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb@ifi.uio.no Dynamisk allokering Ofte trenger man å opprette objekter under kjøringen i tillegg til variablene. Standardfunksjonen malloc

Detaljer

Programmeringsspråket C Del 3

Programmeringsspråket C Del 3 Programmeringsspråket C Del 3 Michael Welzl E-mail: michawe@ifi.uio.no 8/25/10 inf1060 1 Dynamisk allokering Ofte trenger man å opprette objekter under kjøringen i tillegg til variablene. Standardfunksjonen

Detaljer

Programmeringsspråket C Del 3

Programmeringsspråket C Del 3 Programmeringsspråket C Del 3 Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb@ifi.uio.no 9/1/2005 inf1060 V05 1 Dynamisk allokering Ofte trenger man å opprette objekter under kjøringen i tillegg til variablene. Standardfunksjonen

Detaljer

En oppsummering (og litt som står igjen)

En oppsummering (og litt som står igjen) En oppsummering (og litt som står igjen) Pensumoversikt Hovedtanker i kurset Selvmodifiserende kode Overflyt Eksamen En oppsummering Oppsummering Pensum læreboken til og med kapittel 7 forelesningene de

Detaljer

Kapittel 1 En oversikt over C-språket

Kapittel 1 En oversikt over C-språket Kapittel 1 En oversikt over C-språket RR 2015 1 Skal se på hvordan man En innføring i C Skriver data til skjermen Lese data fra tastaturet Benytter de grunnleggende datatypene Foretar enkle matematiske

Detaljer

Signaturer. Dagens tema. En vanlig feil int-funksjon. Dette kan noen ganger gi rare feilmeldinger: INF1070 INF1070 INF1070 INF1070

Signaturer. Dagens tema. En vanlig feil int-funksjon. Dette kan noen ganger gi rare feilmeldinger: INF1070 INF1070 INF1070 INF1070 Dagens tema Signaturer Tyekonvertering Pekere og vektorer struct-er Definisjon av nye tyenavn Lister Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 24. januar 25 Ark 1 av 2 Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 24. januar

Detaljer

Dagens tema INF1070. Makroer. Sanntidsprogrammering. Avbrudd. Bruker- og supermodus. Blanding av C og assemblerkode. Selvmodifiserende kode

Dagens tema INF1070. Makroer. Sanntidsprogrammering. Avbrudd. Bruker- og supermodus. Blanding av C og assemblerkode. Selvmodifiserende kode Dagens tema Makroer Sanntidsprogrammering Avbrudd Bruker- og supermodus Blanding av C og assemblerkode Selvmodifiserende kode Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 2. mai 2005 Ark 1 av 20 Makroer Ofte gjentar

Detaljer

IN 147 Program og maskinvare. Dagens tema

IN 147 Program og maskinvare. Dagens tema Dagens tema Kort repetisjon Unioner Cs preprosessor Allokering av variable Separat kompilering Programmet make Datastrukturer Matriser Dynamiske matriser Ringbuffere Oblig2 Obligatorisk oppgave nr. 2 slippes

Detaljer

Dagens tema. Nyttige programmer Programmet make. Flyt-tall Representasjon av flyt-tall. Standarden IEEE 754. Systemkall i Unix

Dagens tema. Nyttige programmer Programmet make. Flyt-tall Representasjon av flyt-tall. Standarden IEEE 754. Systemkall i Unix Dagens tema Nyttige programmer Programmet make Flyt-tall Representasjon av flyt-tall Standarden IEEE 754 Systemkall i Unix Ark 1 av 24 Programmet make Det er mange praktiske problemer forbundet med programmering

Detaljer

Vektorer. Dagens tema. Deklarasjon. Bruk

Vektorer. Dagens tema. Deklarasjon. Bruk Dagens tema Dagens tema Deklarasjon Vektorer Vektorer (array-er) Tekster (string-er) Adresser og pekere Dynamisk allokering Alle programmeringsspråk har mulighet til å definere en såkalte vektor (også

Detaljer

EKSAMEN. Operativsystemer. 1. Læreboken "A Practical Guide to Red Hat Linux" av Mark Sobell 2. Maks. tre A-4 ark med selvskrevne notater.

EKSAMEN. Operativsystemer. 1. Læreboken A Practical Guide to Red Hat Linux av Mark Sobell 2. Maks. tre A-4 ark med selvskrevne notater. EKSAMEN Emnekode: ITF22506 Emne: Operativsystemer Dato: 12. desember 2007 Eksamenstid: kl. 9.00 til kl. 13.00 Hjelpemidler: 1. Læreboken "A Practical Guide to Red Hat Linux" av Mark Sobell 2. Maks. tre

Detaljer

INF1000 - Uke 10. Ukesoppgaver 10 24. oktober 2012

INF1000 - Uke 10. Ukesoppgaver 10 24. oktober 2012 INF1000 - Uke 10 Ukesoppgaver 10 24. oktober 2012 Vanlige ukesoppgaver De første 4 oppgavene (Oppgave 1-4) handler om HashMap og bør absolutt gjøres før du starter på Oblig 4. Deretter er det en del repetisjonsoppgaver

Detaljer

INF2100. Oppgaver 23. og 24. september 2010

INF2100. Oppgaver 23. og 24. september 2010 INF2100 Oppgaver 23. og 24. september 2010 Oppgave 1 Vi skal se på et meget enkelt språk E som består av uttrykk med + og ; grammatikken ser du i figur 1 på neste side. Tallkonstanter består av bare ett

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Prøveeksamen i : INF2440 Praktisk parallell programmering Prøveeksamensdag : 26. mai 2014 Tidspunkter: 11.00 Utdeling av prøveeksamen 15:15

Detaljer

Plan: Parameter-overføring Alias Typer (Ghezzi&Jazayeri kap.3 frem til 3.3.1) IN 211 Programmeringsspråk

Plan: Parameter-overføring Alias Typer (Ghezzi&Jazayeri kap.3 frem til 3.3.1) IN 211 Programmeringsspråk Plan: Parameter-overføring Alias Typer (Ghezzi&Jazayeri kap.3 frem til 3.3.1) Funksjonelle språk (Ghezzi&Jazayeri kap.7 frem til 7.4) Neste uke: ML Ark 1 av 16 Forelesning 16.10.2000 Parameteroverføring

Detaljer

Oversikt Kodegenerering Variable Setninger Uttrykk While-setningen Oppsummering

Oversikt Kodegenerering Variable Setninger Uttrykk While-setningen Oppsummering Dagens tema Dagens tema: Kodegenerering Introduksjon Enkle variable Uttrykk Tilordning Litt mer kompliserte setninger med betingelser (Alt om kodegenerering unntatt funksjoner og array-er.) Prosjektoversikt

Detaljer

Rekursjon. (Big Java kapittel 13) Fra Urban dictionary: recursion see recursion. IN1010 uke 8 våren Dag Langmyhr

Rekursjon. (Big Java kapittel 13) Fra Urban dictionary: recursion see recursion. IN1010 uke 8 våren Dag Langmyhr Fakultet Rekursjon Fibonacci Sjakk Hanois tårn Lister Oppsummering Rekursjon (Big Java kapittel 13) Fra Urban dictionary: recursion see recursion. n! = n x n-1 x n-2 x... x 2 x 1 Å beregne fakultet Den

Detaljer

Dagens tema. Adresser som parametre Dynamisk allokering Signaturer Definisjon av nye typenavn Typekonvertering Pekere og vektorer

Dagens tema. Adresser som parametre Dynamisk allokering Signaturer Definisjon av nye typenavn Typekonvertering Pekere og vektorer Dagens tema Dagens tema Adresser som parametre Dynamisk allokering Signaturer Definisjon av nye typenavn Typekonvertering Pekere og vektorer Adresser som parametre Et eksempel La oss lage en funksjon som

Detaljer

Forslag til løsning på oppgavesett for uke 40

Forslag til løsning på oppgavesett for uke 40 Forslag til løsning på oppgavesett for uke 40 Lars Vidar Magnusson November 3, 2011 1 Tråder 1. Lag et program som starter tre ulike tråder (forskjellige trådfunksjoner) som hver av skriver ut en melding

Detaljer

Løsningsforslag ukeoppg. 6: 28. sep - 4. okt (INF1000 - Høst 2011)

Løsningsforslag ukeoppg. 6: 28. sep - 4. okt (INF1000 - Høst 2011) Løsningsforslag ukeoppg. 6: 28. sep - 4. okt (INF1000 - Høst 2011) Løsningsforslag til oppgave 7, 8, og 9 mangler Klasser og objekter (kap. 8.1-8.14 i "Rett på Java" 3. utg.) NB! Legg merke til at disse

Detaljer

INF1000 EKSTRATILBUD. Stoff fra uke 1-5 (6) 3. oktober 2012 Siri Moe Jensen

INF1000 EKSTRATILBUD. Stoff fra uke 1-5 (6) 3. oktober 2012 Siri Moe Jensen INF1000 EKSTRATILBUD Stoff fra uke 1-5 (6) 3. oktober 2012 Siri Moe Jensen PLAN FOR DAGEN gjennomgå stoff fra uke 1-5(6), men med en litt annen tilnærming kun gjennomgått stoff, men vekt på konsepter og

Detaljer

Dagens tema INF1070. Signaturer. Typekonvertering. Pekere og vektorer. struct-er. Definisjon av nye typenavn. Lister

Dagens tema INF1070. Signaturer. Typekonvertering. Pekere og vektorer. struct-er. Definisjon av nye typenavn. Lister Dagens tema Signaturer Typekonvertering Pekere og vektorer struct-er Definisjon av nye typenavn Lister Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 24. januar 2005 Ark 1 av 20 Signaturer I C gjelder alle deklarasjoner

Detaljer

Programmering i C++ Løsningsforslag Eksamen høsten 2005

Programmering i C++ Løsningsforslag Eksamen høsten 2005 Programmering i C++ Eksamen høsten 2005 Simen Hagen Høgskolen i Oslo, Avdeling for Ingeniørutdanning 7. desember 2005 Generelt Denne eksamensoppgaven består av tre oppgaver, pluss en ekstraoppgave. Det

Detaljer

Rekursjon. (Big Java kapittel 13) Fra Urban dictionary: recursion see recursion. IN1010 uke 8 våren Dag Langmyhr

Rekursjon. (Big Java kapittel 13) Fra Urban dictionary: recursion see recursion. IN1010 uke 8 våren Dag Langmyhr Fakultet Bredde Rekursjon Fibonacci Sjakk Hanois tårn Lister Oppsummering Rekursjon (Big Java kapittel 13) Fra Urban dictionary: recursion see recursion. n! = n x n-1 x n-2 x... x 2 x 1 Å beregne fakultet

Detaljer

Dagens tema. Makroer Ofte gjentar man kodelinjer når man skriver assemblerkode. Da kan det lønne seg å definere en makro:

Dagens tema. Makroer Ofte gjentar man kodelinjer når man skriver assemblerkode. Da kan det lønne seg å definere en makro: Dagens tema Makroer Sanntidsprogrammering Avbrudd Bruker- og supermodus Blanding av C og assemblerkode Selvmodifiserende kode Makroer Ofte gjentar man kodelinjer når man skriver assemblerkode. Da kan det

Detaljer

Hvordan en prosessor arbeider, del 1

Hvordan en prosessor arbeider, del 1 Hvordan en prosessor arbeider, del 1 Læringsmål Kompilator, interpret og maskinkode CPU, registre Enkle instruksjoner: de fire regnearter Mer informasjon om temaet Internett Lokalnett (LAN) Mitt program

Detaljer

Fra Python til Java, del 2

Fra Python til Java, del 2 Fra Python til Java, del 2 Hvordan kjøre Java? På Ifis maskiner På egen maskin Et eksempel Array-er For-setninger Lesing og skriving Metoder Biblioteket Hva trenger vi egentlig? Å kjøre Java For å kunne

Detaljer

public static <returtype> navn_til_prosedyre(<parameter liste>) { // implementasjon av prosedyren

public static <returtype> navn_til_prosedyre(<parameter liste>) { // implementasjon av prosedyren Prosedyrer Hensikten med en prosedyre Hensikten med en prosedyre er, logisk sett, å representere en jobb eller en funksjonalitet i et eller flere programmer. Bruk av entall er viktig: vi har generelt en

Detaljer

Oversikt. INF1000 Uke 1 time 2. Repetisjon - Introduksjon. Repetisjon - Program

Oversikt. INF1000 Uke 1 time 2. Repetisjon - Introduksjon. Repetisjon - Program Oversikt INF1000 Uke 1 time 2 Variable, enkle datatyper og tilordning Litt repetisjon Datamaskinen Programmeringsspråk Kompilering og kjøring av programmer Variabler, deklarasjoner og typer Tilordning

Detaljer

Programmeringsspråket C Del 2

Programmeringsspråket C Del 2 Programmeringsspråket C Del 2 Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb@ifi.uio.no 30.08.2005 inf1060 H05 1 Et eksempel Dette er lite eksempel som ber om et tall, leser det og så teller fra det ned til 0. 30.08.2005

Detaljer

INF1000: noen avsluttende ord

INF1000: noen avsluttende ord Pensum Det som er gjennomgått på forelesningene INF1000: noen avsluttende ord Arne og Fredrik Stoff som er behandlet i oppgaver/obliger Notat om Informasjonsteknologi, vitenskap og samfunnsmessige virkninger

Detaljer

INF Notater. Veronika Heimsbakk 10. juni 2012

INF Notater. Veronika Heimsbakk 10. juni 2012 INF1010 - Notater Veronika Heimsbakk veronahe@student.matnat.uio.no 10. juni 2012 1 Tilgangsnivåer 2 CompareTo Modifier Class Package Subclass World public Y Y Y Y protected Y Y Y N no modifier Y Y N N

Detaljer

Programmeringsspråket C Del 2

Programmeringsspråket C Del 2 Programmeringsspråket C Del 2 Michael Welzl E-mail: michawe@ifi.uio.no 8/25/10 inf1060 1 Et eksempel Dette er lite eksempel som ber om et tall, leser det og så teller fra det ned til 0. 8/25/10 inf1060

Detaljer

Programmeringsspråket C Del 2

Programmeringsspråket C Del 2 Et eksempel Programmeringsspråket C Del 2 Dette er lite eksempel som ber om et tall, leser det og så teller fra det ned til 0. Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb@ifi.uio.no inf1060 1 inf1060 2 Forklaring:

Detaljer