Miljømerkning av Mikrofiberkluter og -mopper. Bakgrunnsdokument til Versjon 1.0, 9. oktober 2003

Transkript

1 Miljømerkning av Mikrofiberkluter og -mopper Bakgrunnsdokument til Versjon 1.0, 9. oktober 2003

2 Innhold 1. Innledning Relevans Potensiale Miljøbesparelse ved bruk av mikrofiberkluter og mopper Produksjon av mikrofibertekstil Rengjøringseffekt Friksjon Skånsomhet Holdbarhet Styrbarhet Marked Innledning Rengjøring er nødvendig for å opprettholde et godt inneklima. Vanligvis brukes vann tilsatt kjemikalier/rengjøringsmidler. Kjemikaliene i rengjøringsmiddelet påvirker vannets overflatespenning slik at vannet lettere bindes til overflaten som skal rengjøres. I tillegg inneholder de fleste rengjøringsmidler et eller flere kjemikalier som løser opp fett og andre organiske stoffer. Et alternativ/supplement til tradisjonell rengjøring er bruk av mikrofiberkluter og -mopper i tørr eller fuktig tilstand. 2. Relevans Ved rengjøring blandes vanligvis bøtter (5-10 liter) med varmt vann tilsatt rengjøringsmidler. Denne type tradisjonell rengjøring medfører et betydelig forbruk av kjemikalier, vann og energi (til oppvarming av vann). 3. Potensiale Bruk av alternative rengjøringsmetoder som mikrofiberkluter og mopper muliggjør redusert forbruk av kjemikalier, vann og energi og er i tillegg en effektiv måte å gjøre rent på. En rekke funksjonstester har vist at mikrofiberkluter og mopper er minst like effektive med hensyn som rengjøring som tradisjonelle metoder. 3.1 Miljøbesparelse ved bruk av mikrofiberkluter og mopper Anvendelse av mikrofiberkluter og mopper kan redusere forbruket av vann og kjemikalier betydelig, opptil 80% ifølge Miljøstyrelsen /1/. ISS har kartlagt at gjennomsnittlig forbruk av rengjøringsmidler pr servicemedarbeider gikk ned fra i underkant av 100 liter pr år til ca 20 ved overgang fra tradisjonelle metoder til ISS Miljømetoder. Miljømetodene innebærer bl a utstrakt bruk av tørre rengjøringsmetoder som mikrofiberkluter. Vannforbruket ble redusert tilsvarende fra ca liter pr år til ca /2/. Selv om det brukes flere kluter/mopper ved rengjøring med Miljømetodene, og dermed et økt forbruk av vann, kjemikalier og energi ved vask av klutene, vil den totale miljøbesparelsen være betydelig. Side 1(5)

3 3.2 Produksjon av mikrofibertekstil Mikrofiberteknologien ble utviklet i Japan for 20 år siden. Mikrofiber er pr definisjon et fiber med bredde/lengde forhold < 1 decitex der 1 decitex = 1 gram/ meter. Til sammenligning har silke en fiberstørrelse på 1,3 decitex. Mikrofiber produseres ved at man spinner en bikomponentfiber som siden splittes kjemisk, mekanisk eller termisk. Bikomponentfiberen er en fiber som består av to polymerer med ulike egenskaper som spinnes sammen slik at det dannes et spesielt tverrsnitt. I mikrofiberkluter består bikomponenten vanligvis av polyester og polyamid. Rengjøringsevnen oppstår ved å sprenge fibrene i millioner av tynne tråder der 100 slike tråder er på tykkelsen av et enkelt menneskehår. Splittingen medfører at overflatearealet blir mer enn 15 ganger større og fibrene består av millioner av sprekker som kan fange og absorbere smuss, bakterier og vann. V -formen i fibrene er mindre enn en mikromillimeter, og skrubber overflaten slik at smuss og lignende løsner og absorberes til fibermaterialet. Fuktig mikrofiber får en kapillærkraft som suger til seg smuss og støvpartikler. Den tørre mikrofiberen blir statisk og fjerner også mikrostøv som er vanskelig å fjerne ved andre rengjøringsmetoder. Ulike kjemiske og mekaniske metoder benyttes for å splitte fibrene. De kjemiske metodene inkluderer bruk av løsningsmidler og/eller baser/alkali (f eks lut).mengden kjemikalier som benyttes i denne prosessen er imidlertid liten sammenlignet med f eks farging. Mikrofiber er i likhet med andre syntetiske fibre fremstilt av fossile råvarer. Utover råvarefremstillingen er valg av tilsetningsstoffer (tensider, spinneoljer, smøremidler og brannhemmende midler), utslipp av flyktige organiske stoffer ved løsningsmiddelbunden teknikk og utslipp av monomerer ved fremstilling av syntetiske fibre noen av de viktigste miljøbelastningene. I tillegg medfører produksjonen miljøbelastninger ved bruk av kjemikalier, vann og energi ved strikking, veving, forbehandling og farging. Det er innført visse produksjonsrelaterte krav som et resultat av høringen. Erfaringsmessig er det svært arbeidskrevende for lisenssøker å dokumentere produksjonskravene i EUs/Svanens kriteriene for tekstiler. Siden det er bruksfasen som er mest vesentlig for mikrofiberkluter/-mopper, og siden klutene/-moppene har lang levetid, er det derfor kun tatt med et fåtall av de mest relevante produksjonkravene. Kravene er konsentrert om farger samt formaldehydavgivelse. Dette er ansett å være de viktigste områdene hvor produsenten av mikrofiberkluter har mulighet til å oppnå helse- og miljøgevinst. Kravene er utformet med utgangspunkt i EUs/Svanens kriterier for tekstiler, men er noe strengere med hensyn til bruk av metallkompleksfargestoffer. 3.3 Rengjøringseffekt Mikrofiberkluter og -mopper har generelt gode rengjøringsegenskaper. I en test av 15 produkter på det norske markedet, ble det dokumentert at alle mikroklutene hadde god rengjøringseffekt og fjernet mer enn 90% av smusset fra sterkt smussede overflater. Produktene hadde like god rengjøringseffekt som ordinær klut Side 2(5)

4 med rengjøringsmiddel. Når det gjelder støvfjerning, er det vanlig å oppnå % støvreduksjon ved bruk av mikrofiberkluter, mens man ved bruk av bomullsklut oppnår i størrelsesorden 50-60% /4/, /5/. Mikrofibermopper har noe lavere rengjøringseffekt enn klutene. Rengjøringseffekten er en viktig miljøparameter siden bra effekt bidrar til at forbrukerne benytter klutene i større utstrekning. I tillegg vil god støvfjerning medføre at rengjøringshyppigheten kan reduseres. I kriteriene er det stilt krav om at rengjøringseffekten for kluter skal være min 85% og for mopper 70%. Det har vært undersøkt om det er mulig å stille spesifikt krav til rengjøringseffekt basert på standardisert testmetode. Det er utviklet noen testmetoder, bl a har Sveriges Provnings- och Forskningsinstitut (SP) i Sverige og Teknologisk Institutt (TI) i Norge gjennomført endel tester. Metodene som benyttes er ulike og ingen av dem er standardisert. I tillegg har det blitt påpekt fra bransjen at det finnes mange ulike typer kluter og mopper med forskjellig anvendingsområde og det er ikke realistisk at en eller et fåtall metoder skal kunne dekke alle bruksområdene. Det er derfor stilt krav til en viss rengjøringseffekt, men det er overlatt til produsenten/lisensinnehaveren å dokumentere produktets rengjøringseffektivitet med relevant, troverdig og reproduserbar dokumentasjon. Et mulig utgangspunkt kan være den nordiske rengjøringsstandarden INSTA 800. I høringsforslaget var det videre et krav om at kluten ikke skal etterlate fuktmerker. Dette er strøket siden relevansen av dette også avhenger av kluten/moppens bruksområde. 3.4 Friksjon Endel mikrofiberkluter har en høyere friksjon mot underlaget enn andre kluter på grunn av fibrenes skarphet/struktur. Økt friksjon medfører økt fysisk belastning ved rengjøring. I den samme testen som referert tidligere /5/, ble klutenes friksjon i tørr og fuktig tilstand undersøkt. Undersøkelsen viste at alle klutene medførte en viss friksjon, og at friksjonen økte når klutene ble fuktet. Friksjonen varierte med fiberstørrelse og form. Friksjon er en viktig arbeidsmiljøparameter, og i høringsforslaget ble det derfor stilt krav til at miljømerkede produkter ikke skal medføre en høyere friksjon enn rengjøringskluter/-mopper i bomull el lign. Dette kravet ble strøket etter høring siden den faktiske arbeidsmiljøbelastningen avhenger av samspillet mellom underlag, klut og redskap og det vanskelig å inkludere alle disse i et realistisk testoppsett. Det er videre en sammenheng mellom rengjøringseffekt og friksjon, der økt rengjøringseffekt også medfører økt friksjon, og hvor det optimale skjæringspunkt dermed avhenger av kluten/moppens bruksområde. 3.5 Skånsomhet Ved lanseringen av mikrofiberkluter til rengjøring på 1990-tallet, fremkom endel betenkeligheter fordi mange av klutene viste å skade/slite på de vaskede overflatene. Dette skyldtes tynne fibre med skarpe kanter som mattet/skadet "myke" overflater, som f eks voksede møbler. Det har imidlertid skjedd en utvikling de senere år, og erfaringen er at klutene som selges i dag er mer skånsomme mot underlaget enn tidligere. Side 3(5)

5 ISS i Danmark har i flere år brukt mikrofiberkluter og har også foretatt en rekke undersøkelser med hensyn til kvalitet mm. Ved test av en rekke kluter på tallet, ble det observert at klutene resulterte i riper når de ble testet med en viss belastning mot plexiglass. Ny testing i 2002 viste at dannelse av riper ikke lenger er et problem. For å sjekke at testen var korrekt gjennomført, testet de også en av de "gamle" klutene. Denne kluten resulterte i like mye riper som før... /7/. Fra produsentenes side er det påpekt at den viktigste årsaken til riping i denne type undersøkelser, er smuss fra underlaget. Smuss fra underlaget vil kunne medføre riping både ved bruk av mikrofiberkluter og "vanlige" kluter. Det er imidlertid et viktig kvalitetskrav at miljømerkede kluter/mopper ikke medfører at blanke overflater på inventar eller gulv mattes ved bruk. Ved testing av skånsomhet har man undersøkt hvordan klutene med en gitt belastning og et gitt antall sykluser riper plexiglass. Krav om testing på plexiglass var derfor inkludert i høringsforslaget. Siden plexiglass er et lite benyttet underlag i praksis, ble kravet omformulert etter høring til at produsenten/søkeren skal dokumentere at produktene ikke medfører nedmatting/skade av relevante overflater. Hvilke overflater som den enkelte klut er anbefalt/relevant for, skal fremgå av produsentens bruksanvisning. 3.6 Holdbarhet De fleste mikrofiberklutene oppgis å kunne vaskes ved mellom 60 ο C og 95 o C, og at de tåler "hundrevis" av vask uten å miste rengjøringsevnen. Leverandørene understreker at det er viktig å ikke bruke skyllemiddel siden det vil påvirke klutens rengjøringseffekt. Det anbefales at klutene vaskes sammen med øvrig vask, og at det benyttes vaskemiddel uten blekemiddel. Det advares mot å vaske klutene sammen med annen vask som loer, siden loet kan feste seg i klutens sprekker og dermed ødelegge klutens egenskaper. For å bidra til at mikrofiberklutene ikke forveksles med "vanlige" rengjøringskluter hos forbrukerne, er det i kriteriene stilt krav til at klutene skal merkes. Det stilles ulike krav til hvor mange vask produkter til forbrukermarkedet og profesjonelt bruk skal tåle. Det er videre stilt egne krav til produkter som er beregnet brukt i areal med høye krav til hygiene. 4. Styrbarhet Forbrukere og profesjonelle brukere er opptatt av miljø ved rengjøring, og det bør derfor kunne bli en etterspørsel etter miljømerkede mikrofiberkluter og - mopper. Det har vist seg at det er store forskjeller i kvalitet mellom mikrofiberkluter som finnes på markedet idag. En rekke kluter markedsføres som mikrofiberkluter selv om de består at fibre i størrelsesorden 5-10 dtex, og hvor det ikke har skjedd en splitting av fibrene. Denne type kluter har følgelig ikke de rengjøringsegenskapene som forventes av forbruker/kjøper. Forbrukere og forhandlere har derfor behov for å få en veiledning med hensyn til hvilke produkter som har høy effektivitet og funksjonalitet. Mikrofiberkluter og mopper er en aktuell produktgruppe for miljømerking av to årsaker: Side 4(5)

6 Bruk av mikrofiber har en rekke fordeler sammenlignet med tradisjonell rengjøring, og miljømerking vil kunne bidra til redusert forbruk av kjemikalier, vann og energi. Det er til dels store forskjeller i kvalitet mellom mikrofiberklutene og moppene som finnes på markedet i dag. 5. Marked Produksjonen av fibrene foregår dels i Europa (bl a i Sverige), men de største volumene antas å bli produsert i Fjerne Østen (Kina, Japan mm). Det finnes imidlertid en rekke produsenter av kluter/mopper samt forhandlere/leverandører i alle de nordiske land. Enkelte leverandører som f eks finske Sinituote Oy, selger produkter i alle de nordiske land. Produktene selges i dagligvarebutikker, "home-parties", internettbutikker eller direkte fra forhandler. Den viktigste brukergruppen har hittil vært profesjonelle brukere dvs rengjøringspersonale. Salget til forbrukere er imidlertid økende, trolig som et resultat av økt tilgjengelig i dagligvarebutikker og lavere priser. Jordan i Norge har f eks opplevd en omsetningsøkning fra 19 til 26 mill på ett år /8/. Kilder: /1/ Miljøveiledning, Rengøringsservice utgitt av Miljøstyrelsen, 1999 /2/ ISS Miljømetoder. Rengjøring med tanke på miljøet. ISS Danmark, udatert. /3/ "Microfibre Cleaning Cloths, History, Classification, Cleaning properties and latest Developments", Dr. Jochen Wirsching, Vileda Professional. Artikkel og presentasjon ved "Cleaning in Tomorrow s world, /4/ Micro-fibre and ultra-micro-fibre cloths, their physical characteristics, cleaning effect, abrasion on surfaces, friction, and wear resistance. Steinar K Nilsen et al, publisert i Building and Environment, /5/ SP rapport. Provning av torkdukar, 2001 /6/ INSTA 800. Rengjøringskvalitet. Målesystem for vurdering av rengjøringskvalitet, /7/ Personlig kommunikasjon, Anne-Lise Schjønning, ISS Danmark /8/ Dagligvarehandelen, 19. november 2002 Side 5(5)