Innholdsfortegnelse Tema 1: Makkerskap og systemarbeide Del 1: Veien til framgang 3 Del 2: Bygging av system 5 Del 3: Utvikling av et godt makkerskap

Transkript

1 Innholdsfortegnelse Tema 1: Makkerskap og systemarbeide side Del 1: Veien til framgang 3 Del 2: Bygging av system 5 Del 3: Utvikling av et godt makkerskap 5 Tema 2: Par vs. lagturnering 7 Oppgaver 8 Løsninger 11 Tema 3: Skjeve fordelinger Del 1: Vurdering av en hånd 17 Del 2: Taperberegningen 19 Del 3: Loven om totalt antall stikk 19 Tema 4: Moderne Blackwood Del 1: Roman Key-Card Blackwood 21 Del 2: Exclusion Blackwood 23 Del 3: DOPI / ROPI 25 Tema 5: Søkemeldinger Del 1: Gjentatt søk (3 ) etter svar på Stayman 27 Del 2: Puppet Stayman 29 Tema 6: Andre viktige konvensjoner Del 1: Minisplinter 31 Del 2: Støttedoblinger 32 Del 3: XY- grand 33 Del 4: Lebensohl 34 Tema 7: Spilleteknikk Del 1: Spilleførers forberedelser 35 Del 2: Reverse Dummy 36 Del 3: Eliminasjon innspill 36 Del 4: Skvis 36 Del 5: Noen vanlige coups 37 Tema 8: Signaler/konvensjoner i motspill Del 1: Signaler 39 Del 2: Lavinthal 39 Del 3: Smith Peter 41 1

2 2

3 Tema 1: Makkerskap og systemarbeide DEL 1: VEIEN TIL FRAMGANG Enkle råd: All erfaring viser at det er mye å hente på å forsøke å tilstrebe stabilitet. Bridgen er så uforutsigbar og variert at det ikke er nødvendig å opptre veldig forskjellig i situasjoner/posisjoner som stort sett er like. Dessuten vil det gi en trygghet for makker om man opptrer noenlunde stabilt. Å finne en stil å følge den har mye for seg. Da gjelder det at man ikke mister motet om stilen ikke passet hundre prosent i den enelte situasjon. Trening Melde- og spilletrening For å komme videre som turneringsspiller er det selvsagt tvingende nødvendig at en spiller mye. Det viser seg i praksis at om man spiller veldig mye blir kortfølelsen stadig bedre. Da kommer "feelingen". Noen ganger kan erfarne spillere under bridgeuker, eller bridgefestivaler med mange hundre spill, merke at det mot slutten kjennes som om man både melder og spiller med åpne kort! Man føler seg mye tryggere enn ellers på at en melding i en prekær situasjon vil bli rett. Likevel er masse spilling ikke nok i seg selv om man vil ha fremgang. De viktigste aktivitetene for å oppnå fremgang er slik jeg ser det: å lese bridge trene med makker; meldetrening, diskusjon om motspillsteknikk osv jobbe med bridgen - alene spille mye bridge! Når det gjelder å lese bridge tror jeg all slags bridgestoff er bra for utviklingen. Bridgespalter, magasiner, samt bøker av så vel læreboktypen som underholdning er bra. Det er likevel viktig å ikke lese bare for underholdningens skyld. Den som virkelig har ambisjoner om å nå høyt må faktisk studere bridge litt mer som en slags utdanning. Stoff om spille- og meldeteknikk må gjennomgås, motspillsteknikker må innarbeides osv. Når det gjelder "jobbe med bridgen - alene" kan foruten det å lese bridge anbefales en teknikk som gir mye samtidig som det er morsomt. Det er enkelt og billig, og kan utføres helt alene! Du rett og slett deler ut til fire spillere. Kortene legges åpne. Tenk deg et meldingsforløp. Vurder om meldingene går annerledes med et annet system, eller med andre konvensjoner enn du selv har valgt å bruke. Blir resultatet annerledes? Er det grunn til å tro at det som skjer i dette enkelttilfellet vil skje frekvent? Husk under slik trening å tilstrebe at du ikke blir for påvirket av at du ser alle kortene. Forsøk å se hver enkelt spillers meldeproblem. Når du så har funnet frem til en kontrakt kan du se om det ville blitt annerledes om en annen spiller hadde vært giver. Til slutt spiller du kontrakten. Du spiller både for spilleren og motspillerne. Her og er det viktig at du ikke lar deg prege for meget av at du ser alle kortene. Hvis en vri i motspillet ser perfekt ut, forsøk å finne et vettugt argument for å skifte til den fargen, eller til det bestemte kortet. Kunne 3

4 kanskje den ene motspilleren signalisert på en bestemt måte i forkant av det kritiske tidspunktet i motspillet? Slik egentrening gjør at du får trening på fire forskjellige plasser, så vel i meldingene som i spillet. Dessuten er det altså morsomt, mye morsommere enn å legge kabal! Den går jo ikke opp allikevel! En annen måte å trene på er bruk av dataspill. Etter hvert har dataspillene for bridge blitt stadig bedre. Det kan være veldig morsomt, og siden du hele tiden både melder og spiller får du verdifull trening. Slike spill kan skaffes i mange dataspillbutikker og hos bokhandlere. Dessuten selger Norsk Bridgeforbund slik ting. Trening med meldedueller, meldeoppgaver osv. er veldig fornuftig i tillegg til diskusjoner rundt konvensjoner og stil. Det kan være morsomt å melde oppgaver som finnes i meldekonkurranser i bridgemagasiner osv. Fortsett med det. Personlig tror jeg imidlertid ikke det er den beste treningen. Spillene er ofte oppkonstruerte for å teste deltagerne i helt spesielle problemer. Som trening er det kanskje bedre å melde vanlige hender for å drille inn meldesystemet. Å kjøre ut sett med vanlige hender fra for eksempel internett hvor det lett finnes såkalte hand-generators (for eksempel på playbridge.com), er en grei måte å gjøre det på. Mange spill blir da helt enkle og "kjedelige". Men meld likevel, og diskuter etter spillene. Ville det blitt annerledes om motparten hadde meldt inn? Hva om motparten hadde vært giver og åpnet med et eller annet? osv. Ved hjelp av slike håndgeneratorer kan meldeoppgavene spesifiseres slik at en kan trene på spesielle håndtyper, både med hensyn til honnørpoeng og fordeling. Slik kan man kjøre ut meldesett hvor bestemte håndtyper opptrer ofte. På den måten er det mulig å drille spesielle konvensjoner (for eksempel NT-apparatet) over mange spill. Masse meldetrening gir en fin trygghet ved bordet, og kan vanskelig måles i poeng. Det er ikke så ofte man får et godt spill nettopp pga. at man to dager før avtalte noe, men tryggheten i seg selv gjør at det blir poeng. Det garanteres! Fysikk Bridge er i ferd med å vinne status som sport. Det er for oss som spiller aktiv turneringsbridge ingen tvil om at det finnes mange likheter med "vanlige" idretter. Forberedelser til konkurransene, det mentale spenningsnivået underveis, konsentrasjon, teknikk osv. er faktorer som betyr mye for resultatet. Dessuten er store turneringer av lang varighet. Det viser seg derfor at god fysikk er en fordel. Mange stusser over dette fordi mange av verdens beste spillere langt i fra ser særlig fysisk sunne ut. Årsaken til at de likevel kan lykkes er at de har lært seg teknikker for å spille avslappet og derfor ikke behøver å være i kjempeform for å holde ut. Like fullt er det utvilsomt en fordel å være i bra form. Konsentrasjon er viktig både for å holde sin bridge stabil om det butter i mot, og for å kunne holde den tekniske kvaliteten på det beste man er god for. Mot slutten av turneringer kan man rett og slett bli veldig sliten. Det fører til konsentrasjonssvikt. Oksygenopptaket til hjernen blir dårligere med feilspilling som resultat. At man er i god fysisk form vil være positivt for så vel utholdenhet som konsentrasjon. Et meget godt eksempel på hvordan det fysiske kan ha stor betydning er det svenske landslaget som vant EM sent på syttitallet. Svenskene hadde (og har fortsatt) hatt gode landslag i flere år, men de manglet prikken over i-en. Flere av lagets deltagere så ikke akkurat ut som om de trimmet så veldig mye. Så tok det svenske bridgeforbundet fatt i spillernes fysiske form og rett og slett sendte dem på treningsleir! Selvfølgelig jobbet laget knallhardt med det bridgefaglige, men parallelt forsøkte de å bedre spillernes fysiske form. Det reiste til fjells, fikk masse frisk luft, gikk turer, jogget, svømte, trente i treningsstudio osv. Samtidig gjorde de endringer i kostholdet. Året etter vant Sverige EM. En tilfeldighet? Neppe. 4

5 Det norske landslaget har de i de senere år gjort det meget skarpt internasjonalt. Men prikken over i-en mangler for Norge også. Flere ganger har vi vært like bak vinnerlaget i EM, VM og OL. Laget har åpenbart talent nok til å være blant de beste, men de har så langt manglet dette "noe" som kunne ført dem helt til topps. Det kan kanskje være umulig å bevise at noe skjer mot slutten av turneringene, men mange har fått en slik følelse når det gjelder det norske lagets innsats. Kanskje er det ikke riktig, men kanskje kan bedret fysikk være nøkkelen til enda bedre resultater? Til deg som har lyst til å få fremgang i bridgen er det riktig å si at ikke bare det bridgemessige må pleies. Det er sannsynlig at et allsidig liv, med pleie også av den fysiske formen er av det gode. DEL 2: BYGGING AV SYSTEM Det er utvilsomt mulig å lykkes med forskjellige typer system og med forskjellige konvensjoner på systemkortet. At de forskjelligste (og til dels merkelige) varianter benyttes av makkerpar som gjør det bra vanskeliggjør å kunne bevise hva som er best. Men likevel kan det sies noe generelt om hva som er fornuftig. For det første er det ingen grunn til å tro at resultatene vil komme bare ved at man lesser på med alkens konvensjoner. Snarere er det grunn til å tro at man lettere vil få fremgang om man luker ut en del! Du bør i samarbeid med din makker definere hvilke behov dere synes det er mest aktuelt å dekke, og så sørge for å ta med varianter som tar seg av det. Legg spesielt vekt på å bruke konvensjoner som er frekvente, og på å trene inn disse slik at detaljene sitter. Ved valget mellom den eller den konvensjonen bør makkerparet drøfte fordeler og ulemper med den bestemte varianten som vurderes. Prosessen det er å bygge opp et system sammen med en makker er i seg selv verdifull da den både gir en felles forståelse, og fører til at systemet lettere huskes. DEL 3: UTVIKLING AV ET GODT MAKKERSKAP Mye av det som ble sagt under forrige punkt gjelder for dette punktet også. Om man har planer om å etablere et makkerskap med ambisjoner om fremgang gjelder foruten rent tekniske løsninger med hensyn til system og konvensjoner, at en tilfredstillende tillit opparbeides mellom makkerne. Når det gjelder bridgemakkerskap er det ingen tvil om flere nødvendige suksessfaktorer: Som allerede nevnt er tillit et nøkkelord. Om man ikke stoler på sin makker, og heller velger å "sjefe", dvs. spille sitt eget spill uansett, vil makkerparet ikke fungere i det lange løp. Det er en egen kraft i et godt makkerskap, noe som kan gjøre paret sterkere enn en skulle tro de to enkeltspillerne er. Dette er i aller høyeste grad i tråd med "godfotteorien" Nils Arne Eggen forfekter, og som kan overføres fra fotball til all annen konkurranse hvor det handler om å spille på lag med noen. Impulser er et annet stikkord. Med det menes at makkerparet må søke impulser fra annet hold. Det kan gjøres ved av og til å spille turneringer med andre enn den faste makkeren. En stor forskjell fra den forsøksvis humoristiske sammenligningen med ekteskapet her: Å ha samkvem med andre makkeren enn sin faste er ingen ulovlig utroskap i bridgens verden! Fokus på det positive er en annen god idé. Bridge er faktisk perfekt for fargerike Eggens postulater. "Å gjøre de andre gode" er et av de viktigste postulatene i brakka på Lerkendal. Ta det med inn i makkerparet ditt. Å gjøre makker god er uhyre verdifullt rett og slett i 5

6 form av flere poeng! Måten å gjøre det på er å fokusere på det positive. Om makker gjør en feil så gjelder det å fokusere på noe annet. Ikke bare for å oppmuntre ham, men også for å beholde en positiv glød i makkerparet. Tenk på noe bra! Enkelte ganger føles det vanskelig, ja rett ut umulig, nesten - men sånn er det for din makker også av og til, vær du trygg! Humor vil for de fleste innebære en positiv faktor. Et makkerpar som skal vare lenge må nødvendigvis komme inn i tunge perioder hvor tilsynelatende intet nytter. Da kan humoren være god å ha. I denne sammenheng er det viktig å påpeke at alle ikke har samme oppfatning om hva som er god og dårlig fleip. En del av uviklingen av et makkerpar bør være å snakke om også slike ting. Det kan også være viktig å bli enige om det skal være tillatt "å blåse" ut. Noen kan ha et behov for det, og om makkeren ikke tar seg nær av det kan det rense luften. Men slikt må i så fall kun forekomme om det virkelig er noe som gir grunn til frustrasjon. Og husk dessuten at kritikk er mye verre å tåle om det går dårlig enn om det går godt. En makker som sliter har mye større behov for oppmuntring enn om det går av seg selv. For mange (kanskje de fleste) vil være best at svært lite kritikk fremkommer ved bordet da det uansett kan føre til at konsentrasjonen glipper noe. Men i disse sammenhengene er det ingen tvil om at vi mennesker er svært forskjellige, og det er all grunn til å diskutere også slikt i et makkerskap som er ment å utvikle seg og vare en stund. Som siste ord i disse nokså idealistiske, men ærlig mente rådene påpekes hva bridgen egentlig er, nemlig et spill, eller om man vil, en lek. Når man spiller og leker er meningen å ha det morsomt. Ha det i mente selv om bridgen for mange også er (mer eller mindre alvorlig) konkurranse. 6

7 Tema 2: Par- vs. lagturnering Det er opplagt at forskjellene i utregningsmetodene i henholdsvis par- og lagturnering gjør at man må vurdere forskjellig både i meldingene og spillet. Forskjellen i poeng, for eksempel 620 mot 170 gir flere poeng (imp) i lag enn i par der en forskjell på 110 mot 130 kan være større når det gjelder parturneringspoeng. IMP-beregning (lag) gjør at store poengsummer er viktigere enn små, mens i par er det en rangering av poengsummene som utgjør poengene i parturnering. Det betyr for eksempel at et overstikk kan bety alt, mens et overstikk normalt har minimal betydning i lag. Meldingene i lag og par behøver ikke være så forskjellige. Men man satser gjerne litt ekstra for å få notert utgangsbonus i lagkamp enn i par. Man tjener mer på å melde en hard utgang og vinne den enn man taper på å melde en utgang med bet mot delkontrakt ved det andre bordet. Denne tankegangen må imidlertid ikke strekkes for langt. En for utstrakt søken etter hardmeldte utganger vil føre til mange betespill, og man vil tape mange imp før man vinner en utgang som kompenserer, kanskje bare kompenserer delvis! Siden de store spillene betyr mest i lagkamp er det kostbart å gå seg på miner i form av dyre betespill. Mange mener derfor man bør justere stilen noe, for tynne innmeldinger kan jo nettopp føre til at man blir straffedoblet og går mange beter. På dette området er det imidlertid flere skoler. Noen hevder, antagelig med rette, at en for forsiktig stil fordi det er lagkamp, er tapende bridge. Å melde aktivt, men med fornuft, har mye for seg også i lagkamp, eller kanskje nettopp i lagkamp. Det er en kjent sak at det er veldig vanskelig å melde mot par som aldri lar en få være i fred. Aggressive sperremeldinger kan man også hevde har mer for seg i lagkamp enn i par. Hvis man tråkker til i gunstig sone og går fire bet ser det litt stygt ut: minus 800. Slikt er imidlertid ofte et mye dårligere spill i par enn i lag. Siden det kostet så mye som 800 (fire bet) er det gode sjanser for at motparten har 620, eller 650 i kortene, og dermed er ikke 800 så kostbart. I en parturnering ville derimot et slikt spill vært en liten katastrofe. Selvsagt vil ikke det å gå 800 i bet være noe stas i lagkamp heller, men en aktiv og aggressiv stil vil trolig gi mer uttelling i lag enn i par. Dette blir imidlertid spørsmål om stil. Diskuter med din makker hvilken linje dere ønsker å legge dere på. Lynne, erfaring og felles oppfatning har mye å si i denne sammenhengen. Dette (meldestil) ble omhandlet i Tema 1. Forskjellen i beregningsmetode i lag og par får mye å si på hvordan man skal spille i enkelte spill. Generelt kan man si man må være på hugget i alle spill i parturnering, og man må tenke på en litt annen måte enn i lag. I lagkamp er det viktig å sikre scoren sin, ikke minst om det dreier seg om en høy poengsum, utgang eller slem. I par er ikke det å få hjem kontrakten nødvendigvis ensbetydende med at man får et godt spill. Derfor må man av og til spille slik at kontrakten settes i fare, noe som absolutt ikke bør gjøres i lag. Dog er det ikke så enkelt at man SKAL ta sjanser hele tiden i par. Hvor god kontrakten er, hvilket utspill man har fått (godt eller dårlig for egen side), hvordan man ligger an i turneringen osv. har betydning for vurderingene. Vi har her noen eksempler som gis som oppgaver: 7

8 Det spilles parturnering: 1) Vest Nord E E D kn Syd K E 5 K 4 E 3 2 Øst Syd har kommet i 4 spar. Fra vest kommer kløver dame i utspill. Ess, konge i spar spilles. Hvordan fortsetter du? 2) Vest Nord D kn 2 E kn 9 2 Syd E K D kn E K Øst Syd spiller 4 spar og vest spiller ut hjerter konge etterfulgt av damen som syd stjeler. Trumfen trekkes ut, men syd må bruke fire runder da fargen sitter 4-1. Så spilles kløver 10 som får løpe til østs dame. Enda en hjerter må syd stjele med sin siste trumf. Hva nå? 8

9 3) Vest Nord E K D 4 K D 10 Syd E 8 4 E 4 kn 6 2 E kn Øst Syd åpner med 1 kløver og ender etter hvert opp i kontrakten 6 kløver. Vest spiller ut spar dame. Hvordan bør det spilles? 4) Vest Nord K K K 8 5 Syd D kn E kn 5 kn 6 Øst Meldingene (giver vest, alle i sonen): Vest Nord Øst Syd 1 pass pass pass 3 pass rundt Vest tar for konge og dame i hjerter før han vrir til liten kløver. Hva legger du? 9

10 5) Vest Nord K K 8 4 K 10 6 K 5 Syd E kn 9 5 E 4 E D kn Øst Nord gir og passer i åpning. Syd som bruker firekorts majoråpninger i tredje/fjerde hånd velger å åpne med 1 spar. Nord melder da 4 spar og vest spiller ut kløver dame. Forsvaret tar to stikk der og spiller hjerter. Hvordan bør trumfen behandles? 6) Vest Nord E D 6 E K D 8 3 K kn 4 K 2 Syd kn 4 kn 7 D D Øst Du spiller med en ukjent makker som velger å åpne med 1 hjerter på nords kort. Over din 1 grand sier han 3 grand. Kløver 5 kommer ut og du forsøker kongen. Øst stikk med esset og fortsetter med kløver 10. Hva gjør du nå? 10

11 7) Motspill, par. Nord 10 5 E 9 4 E K D kn Øst K E Du sitter øst. Nord åpner med 1 ruter og får 1 hjerter fra sin makker. Nord høyner til 2 hjerter og syd sier 4 hjerter. Din makker spiller ut spar konge. Syd stikker med esset og spiller hjerter dame som får løpe til din konge. Hva nå? Det spilles parturnering: Løsninger, par vs. lag 1) Vest Nord E E D kn Syd K E 5 K 4 E 3 2 Øst Syd har kommet i 4 spar. Fra vest kommer kløver dame i utspill. Ess, konge i spar spilles. Hvordan fortsetter du? Løsning 1: I par er dette spillet fort unnagjort. Du fortsetter med en tredje runde spar, motparten tar to kløverstikk, men resten står. Ti stikk. Det er mulig å få flere stikk om man får tatt ruterstikk og kastet tapere. Det må gjøres før motparten slipper inn, altså må man stoppe uttrumfing etter to runder. Problemet er at om ruter sitter 5-1 kan andre ruter bli stjålet. Da tar forsvaret to kløverstikk, og senere må spillefører også avgi et stikk i hjerter da ruteren nå ikke kan bli 11

12 utnyttet (ikke inntak). I parturnering bør spillefører satse på overstikk her, selv om det kan medføre at det blir bet i en brettkontrakt av og til. Om han som har trumfen følger tre runder ruter får spilleføre kastet to kort før motspilleren stjeler, og det blir elleve stikk. Om den som har trumfen følger fire runde ruter får syd kastet alle sidetaperne, og det blir tolv stikk idet forsvaret kun får trumfstikket til slutt. Å spille slik er i par en god variant. Man tjener mye på eventuelle overstikk. De oppveier de sjeldne gangene en går bet i et slikt spill (kun når ruter sitter 5-1!) 2) Vest Nord D kn 2 E kn 9 2 Syd E K D kn E K Øst Syd spiller 4 spar og vest spiller ut hjerter konge etterfulgt av damen som syd stjeler. Trumfen trekkes ut, men syd må bruke fire runder da fargen sitter 4-1. Så spilles kløver 10 som får løpe til østs dame. Enda en hjerter må syd stjele med sin siste trumf. Hva nå? Løsning 2: Siden trumfen satt 4-1 blir syd kortet i trumf så mye at den siste går idet øst er inne første gang i kløver og spiller mer hjerter. Altså kan det gå galt om man tar ny kløverfinesse og den ryker da forsvaret i så fall får to kløverstikk og to! hjerterstikk (syd har ikke flerer trumf). Spillefører kan imidlertid ta sitt tiende sikre stikk på kløver ess. I parturnering bør man nok ta sjansen på den andre kløverfinessen for å få fatt i overstikket. Sjansen for at en av to kløverfinesse skal lykkes er stor, og om vest har en kløverhonnør vil det bli dårlig score å få bare ti stikk. Så ta sjansen, selv om det medfører fare for å gå bet. 12

13 3) Vest Nord E K D 4 K D 10 Syd E 8 4 E 4 kn 6 2 E kn Øst Syd åpner med 1 kløver og ender etter hvert opp i kontrakten 6 kløver. Vest spiller ut spar dame. Hvordan bør det spilles? Løsning 3: Det er elleve toppstikk. Det tolvte kan komme ved å stjele en spar i bordet. Det kan også bli tretten om man stjeler to spar i bordet. Men da må trumfen sitte 3-2 etterpå. Sitter den 4-1 kan det bli bet om man stjeler to spar, og senere blir hengende med en hjertertaper og en trumftaper. Bør det satses på tretten stikk? Nei! Her må man vurdere det slik at 6 kløver er en meget god kontrakt. Det vil gi pen score, antagelig minst 80 % (litt avhengig av nivået i turneringen), og det må man sikre seg! Spill derfor Safe selv om det er parturnering. Ta en sparstjeling, men trumf så ut. En av majortaperne forsvinner på ruter. Tolv stikk. 4) Vest Nord K K K 8 5 Syd D kn E kn 5 kn 6 Øst 13

14 Meldingene (giver vest, alle i sonen): Vest Nord Øst Syd 1 pass pass pass 3 pass rundt Vest tar for konge og dame i hjerter før han vrir til liten kløver. Hva legger du? Løsning 4: Her kan det være fristende å gå opp med kløver konge. Har vest esset og ruter dame sitter i saks blir det ni stikk og trolig kanonscore. Problemet er at om vest har spilt fra kløver dame, eller øst har både esset og damen kan det bli to bet om kongen legges. To sonebeter kan ikke gi poeng, mens en bet minus 100 trolig kan gi en god del poeng fordi det ikke er sikkert alle nord/syd parene er med til 3 spar. Øst/vest kan trolig vinne minst ni stikk i hjerter, og du vil slå alle dem som sitter i mot hjerterkontrakt om du går bare en bet, 100. Legg liten fra bordet. Om det da blir to kløvertapere får du i alle fall kongen god og kan kaste en ruter på den. 8 sikre stikk, og en grei parturneringsscore. Om vest har spilt fra kløverdamen har du fortsatt muligheter til å vinne kontrakten! Det får bli bonusen, men sørg først og fremst for å unngå bunn i dette spillet! Din makker var flink som var med til 3 spar, og en bet kan i slike tilfeller være et meget godt resultat! 5) Vest Nord K K 8 4 K 10 6 K 5 Syd E kn 9 5 E 4 E D kn Øst Nord gir og passer i åpning. Syd som bruker firekorts majoråpninger i tredje/fjerde hånd velger å åpne med 1 spar. Nord melder da 4 spar og vest spiller ut kløver dame. Forsvaret tar to stikk der og spiller hjerter. Hvordan bør trumfen behandles? 14

15 Løsning 5: Her er det noe rart, er det ikke? Nord passet i åpning! Ikke sjelden skjer litt unormale ting ved bordet, og da må man vurdere det slik at man har gjort noe som ikke skjer ved de andre bordene. I dette tilfellet vil nok 99 % (minst) åpne med nords kort, og åpningen blir 1 spar. Da kommer 4 spar kontrakten på nords hånd, en vesens forskjell. Også de som åpner med 1 ruter på syds hånd (de aller fleste!) vil få sparkontrakten på nords hånd. Da er kløver konge gardert. I din kontrakt har du fått en elendig start på spillet. Derfor må du regne med å få et elendig spill uansett. om ikke.? Du kan ta igjen noe gjennom sparbehandlingen. Korrekt fargebehandling når man har ni stykker og mangler damen er å topp, men det er ikke så mye større sjanse enn å ta finesse etter damen. De fleste topper imidlertid, og om damen sitter dobbel hos vest kan du ikke få poeng på spillet. Mange har da tolv stikk da de får kastet en kløver på ruter. Du kan kanskje få et middelsspill om du tar finessen i spar og finner damen tredje hos øst. TA konsekvensen av det som har skjedd å ta finesse i trumf! Lykkes det snur du spillet fra 0 % til %!!! Om du topper og damen faller får du uansett nesten null! 6) Nord E D 6 E K D 8 3 K kn 4 K 2 Vest Øst Syd kn 4 kn 7 D D Du spiller med en ukjent makker som velger å åpne med 1 hjerter på nords kort. Over din 1 grand sier han 3 grand. Kløver 5 kommer ut og du forsøker kongen. Øst stikk med esset og fortsetter med kløver 10. Hva gjør du nå? Løsning 6: Her skjedde det noe rart igjen. Ingen(?) åpner da med 1 hjerter på slikt? Vel, kanskje er eksempelet usannsynlig, men det illustrerer uansett hvordan man skal tenke. De aller fleste ville åpnet med 2grand på nords kort (eller 2 kløver etterfulgt av 2 grand). Da ville kontrakten kommet på nord hånd og det ville blitt (minst) elleve stikk. Du har kommet på forkjært hånd igjen. Kløverutspillet er særdeles uheldig for deg. D kan lasjere andre kløver og bryte forbindelsen mellom øst og vest og fargen sitter 4-3. Da får du ti stikk om ruter ess sitter hos han som ikke har flere kløver. Problemet er at ti stikk ikke vil gi poeng uansett! Derfor skal du stikke med kløver dame i andre stikk, ikke lasjer! Eneste sjanse til å få noe særlig i dette spillet er at den som har ruter ess kun har to kløver opprinnelig. Så altså, stikk med det sammei kløver og spill ruter! Er du heldig snur du det dårlige spillet til et normalspill om det sitter som du ønsker. Om de kommer inn og tar kløverstikk var du sjanseløs. Makkers dumme åpningsmelding førte til at du kunne ikke få poeng om det sitter slik. 15

16 7) Motspill, par. Nord 10 5 E 9 4 E K D kn Øst K E Du sitter øst. Nord åpner med 1 ruter og får 1 hjerter fra sin makker. Nord høyner til 2 hjerter og syd sier 4 hjerter. Din makker spiller ut spar konge. Syd stikker med esset og spiller hjerter dame som får løpe til din konge. Hva nå? Løsning 7: Det kan bli bet i 4 hjerter om forsvaret får to kløverstikk i tillegg til trumfstikket og det stikket din makker har i spar. Om øst/vest skal få to kløverstikk må vest ha kongen, eller syd konge knekt og gjette feil om øst spiller liten kløver. Faremomentet for motspilleren er imidlertid at syd har konge dame i kløver. Hvis øst spiler liten for å sette syd på prøve om han har konge, knekt går det galt for motspillerene om syd tar stikket med kongen (enten han har konge, dame eller bare kongen skjer det). I så fall ts trumfen ut og det forsvinner tapere på nords ruter. Spilleføre får da elleve eller tolv stikk (tolv om han har seks hjerter). Å satse på at syd har konge, knekt og gjetter feil er alt for farlig i parturnering. Å gi dem elleve eller tolv stikk kan ikke gi poeng til øst/vest. Øst bør sikre det han ser. Ta derfor for kløver ess og spill spar. Kontrakten holdes nede på ti stikk (om da ikke vest har kløver konge, da blir det bet). Å holde kontrakten nede på ti stikk vil trolig gi en pen score til øst/vest. Nord/syd er i en normal kontrakt! 16

17 Tema 3: Skjeve fordelinger DEL 1: Vurdering av en hånd Generell kortvurdering, fordelingspoeng Utgangspunktet for å bli flink til å vurdere skjeve håndtyper er som ved jevne hender: poengberegning. Men det er klart at kortfarger (dobbel-, singelton eller renons) har betydning da det er kontroll i fargen i trumfkontrakt. Følgelig må kortfargene tas hensyn til. Dessuten er langfarger stikkgivende, og om det er god tilpasning mellom de to makkerne bryter "reglene" for hp - beregning sammen, selv om en tar hensyn til fordelingspoeng. Skrekkeksempler hvor det er slem begge veier - selv om begge sider har bare 20hp til sammen - viser hvor mye tilpasning, og ikke minst dobbeltilpasning, har å si (dobbeltilpasning = makkerparet har god tilpasning i to farger). Det som er helt klart er at hp som beregningsgrunnlag for hvor sterk en hånd er (og hvor mye man til sammen kan melde, for eksempel 25hp = utgang) er absolutt mest verdifullt når det dreier seg om jevne håndtyper. Har alle rundt bordet grandfordeling stemmer det forbløffende godt, dvs. statistisk vil det da være temmelig nært ni stikk hvis man har 25hp til sammen. Derfor er det veldig viktig å være nøyaktig i meldingene mht poengintervaller når man har jevne hender! (Repeter i Basisbridge 2, les om "Grandintervallene", s ) I mange grunnkurs, og ellers under opplæring av ferske bridgespillere, lærer man å regne fordelingspoeng (fp) i tillegg til hp allerede når man vurdere sin åpningshånd. Erfarne spillere ser litt annerledes på det. De merker seg selvsagt fordelingsstyrken, men vet av erfaring at det ikke nødvendigvis ikke er noen stor ressurs. Derfor legges fordelingspoengene på en måte til side foreløpig! Eksempel: E D 10 x x K D 10 9 x K 10 9 Dette er en hånd med 14hp, i første omgang verken mer eller mindre, selv om en raskt bør registrere at det er fine mellomkort og gode farger. Vi har ekstra verdi i form av singeltonen i hjerter - i fargekontrakt - men vi vet ikke helt om det er verd noe, for vi vet ikke om vi har noen anvendbar trumftilpasning. Om makker åpner med 1 ruter eller 1 spar kan vi med det samme legge på fp, og da er hånden verd ca. 16hp, kanskje minst det, da vi også har mellomverdier i alle fargene (tierne), noe som gjør fargene lett godspillbare! Hvis du skal åpne selv blir det naturlig nok 1 ruter. Om din makker melder 1hjerter eller 1 grand er ikke hånden verd mer enn 14hp (kanskje litt pga. mellomkortene). 1 grand bør antagelig tas ut i 2 ruter (husker makker benekter firekorts spar med 1 grand), mens du på 1hjerter-svar fra makker sier 1 spar. Hvis derimot din makker svarer 1 spar på ruteråpningen din må du revaluere hånden til ca 16-17hp (legger på 2fp for singel hjerter). (Også i situasjoner hvor makker melder inn i en av fargene dine bør du regne den som sterkere enn 14hp!) Over svaret 1 spar har du til 3 spar, slik at din makker kan legge på med 8-9hp, for eksempel dette: 17

18 K x x x x kn x x x x E x x Her står 4 spar veldig ofte, nesten alltid! Det er sjanser for fem trekk om man får ruterfargen i arbeid tidsnok. Altså skal utgang meldes, selv om makkerparet har bare 22hp til sammen. Altså: Regn med fordelingspoeng bare når du vet det finnes trumftilpasning! Skjeve fordeling, tilpasning/misstilpasning. Vi kommer Tema 8 inn på en del gode "leveregler" for hvordan man skal opptre når det viser seg å være fordelingskort ute og går. En god regel er at om det er god tilpasning er det et voldsomt stikkpotensiale ut over det som honnørpoengene tilsier, mens "god" fordeling ikke er til noen hjelp når man ikke har tilpasning. Oppdages det at det ikke finnes tilpasning er det normalt om å gjøre å stoppe så fort som mulig! Det er kortfargene som gir ekstra kontroller, og som derfor gjør at man kan melde høyt om det er fin trumftilpasning. Mange bruker derfor spesialmeldinger for å vise kortfarge og god tilpasning (da bør det overfor en åpningsfarge normalt være minst firekorts støtte). Renonsvisende hopp (1 spar - 4 ruter) kombinert med "Stenbergkonvensjonen" (se Basisbridge 2 s ) er bra verktøy for å få vist god tilpasning, og varslet om hvor kortfargen er. Da kan man finne gode slemmer, men også unngå dårlige!! Hvor kortfargen er har nemlig stor betydning (se eksempel nedenfor). En annen god variant som foreslås er å bruke alle hopp over majoråpning som såkalt "minisplinter", dvs. kortfarge og tilpasning og invitt til utgang (ca hp inkl. FP), men dette kommer vi tilbake til i Tema 8. Da mister man det tradisjonelle svarhoppet i ny farge, som viser sterke kort og egen lang farge (lite frekvent, og dessuten kan man med slike innlede med en fargemelding som rundekrav i stedet). Men det man tjener på å få beskrevet sine kort er trolig mer verd. En singelton er nemlig ikke alltid like verdifull. Se bare her: 1) Vest Øst E kn 10 x x K x x x E x K x x x x x x x K 10 x D x x x 2) E D kn x x K x x x x x x K x x x K D x x x x D x x x I det første tilfellet er tilpasningen veldig god. Det er ofte slik at når man har singelton mot ingenting av verdier så er det flere stikk en de samlede honnørpoengene tilsier. Det er fordi alle honnørpoengene kan brukes til å dekke opp kun tre farger, kontrollen i singelfargen gir jo kortfargen. Dette forutsetter at det er god trumftilpasning. Likeledes er det slik at om man har 18

19 singelton mot for eksempel dame, knekt tredje så er de honnørene såkalte bortkastede verdier. Da må man ha vanlig antall honnørpoeng til sammen for å melde til de bestemte nivå. Singeltonvisning i bestemte situasjoner blir av toppspillere i dag betraktet som et godt virkemiddel. Mer om dette i Tema 6 Øst har samme hånd i begge eksemplene. Men vest har litt forskjellig hånd, dog begge eksempler med 12hp. I det første eksemplet har vest intet "bortkastet" i ruter. 4 spar har gode sjanser! Den står ofte med slike kort selv om det bare er 20hp til sammen. Om spillefører løser trumfen uten taper (skjer ofte med slik trumf) og kløveren med bare en taper (knekten foran K10x) blir det fem trekk! I eksempel 2 er det dårlig tilpass. Vest har fem bortkastede hp i makkerens kortfarge. Med litt uheldig sits kan det bli bare seks, syv stikk i sparkontrakt!!! (om hjerter ess sitter bak kongen = tre tapere i hjerter som sammen med en i ruter og sannsynligvis tre i kløver gir hele syv tapere!!! Litt av en forskjell med nesten samme korta. Altså: Det er en fordel å lite honnørpoeng der makker har kortfarge. Esset er greit (da er det ingen taper der, men andre honnører har en tendens til ikke å være særlig verdifull/virksomme mot makkers singelton (når man har masse trumf til sammen). DEL 2: TAPERBEREGNINGEN (Losing Trick Count) Med god tilpasning vil selv summen av hp og fp gi et for pessimistisk anslag av det antall stikk en kan vinne. Et mer presist hjelpemiddel er da (i tillegg til sunn kortvurdering): Teorien er kun gyldig når en har funnet en solid trumf! Ingen farge kan ha mer enn 3 tapere. En hånd kan derfor ikke ha mer enn 12 tapere. Hvis en farge inneholder en honnør (ess, konge eller dame), eller er på to kort (dobbelton), har fargen to tapere. (Dxx bør regnes som 2,5 tapere og Ekn10 som 1,5 tapere. ) Med to topphonnører eller en singelton, har fargen bare èn taper, mens i en farge hvor man er renons, har esset singel, ess-konge dobbel, eller EKD, er uten tapere. En vanlig åpningshånd (13-15 hp) uten noe særlig fordeling har omtrent 7 tapere. Trekk så fra en taper for hvert 3-poengs-intervall bedre, og legg til en taper for hvert 3-p.interv. dårligere. Etter dette vil en 1NT-åpning har 7/6 tapere (varierer, men oftest 7). En mellomsterk hånd (16-18 hp): 6 tapere, en sterk hånd (19-21 hp): 5 tapere, og en moderne 2 -åpning (ubalansert) har maks 4 tapere. En svak hånd med trumfstøtte har 9 tapere. En invitthånd skal ha 8 tapere Med 5 kort tilpass til makkers trumf, trekkes det i fra en taper. Totalt er det 24 tapere hos et par og stikkpotensialet beregnes derfor slik: Antall stikk = 24 (dine tapere + makkers tapere) Med 14 tapere til sammen (= 10 stikk) meldes altså utgang i hj/sp. Med 12(11) tapere går en mot lille(store)slem via Blackwood. DEL 3: LOVEN OM TOTALT ANTALL STIKK Et virkemiddel mange benytter seg av når det gjelder kortvurdering, særlig i situasjoner der det er kamp om kontrakten, er Loven om det totale antall stikk. Den går i korthet ut på antall trumf i fargene de to partene kjemper om kontrakt i gir det totale antall stikk. Statistisk vil dette stemme forbløffende ofte, men i praksis må Loven likevel benyttes med fornuft. Loven fungerer da slik at om begge parter har ni trumf til sammen i fargene sine er det 9+9 = 18 stikk tilgjengelig totalt. Dvs. at om kortene er noenlunde jevnt fordelt poengmessig så er det grunn til å kjempe til tretrinnet i sin farge. Har man bare åtte trumf til sammen med 19

20 makker, og bare rundt halvparten av honnørstyrken, skal man normalt ikke kjempe videre på tretrinnet, men gi seg. Å følge loven vil for mange føles trygt, og i det lange løp gi bra resultater i slike situasjoner. Likevel anbefales litt sunn fornuft oppi det hele, bridge er ikke bare statistikk og teori. Men Loven har utvilsomt blitt et populært virkemiddel blant verdens turneringsspillere. 20

21 Tema 4: Moderne Blackwood Del 1: Roman Key-Card Blackwood For ikke å tape for mye i forhold til avanserte, kunstige systemer, har meldeteoretikere som spiller naturlig systemer utviklet metoder for å bedre slemteknikken. En av variantene som er betydelig forbedret er Blackwood, ess-spørsmålet. Ideen med Blackwood-konvensjonen er jo å avdekke om det er for få ess til å melde slem, eventuelt om alle essene er på plass slik at det kan være aktuelt med storeslem. Dette blir imidlertid et litt for snevert fokus. Slik Blackwood brukes av mange turneringsspillere i dag tas flere faktorer med i slemundersøkelsene i den populære konvensjonen Roman Key Card Blackwood, heretter kalt Key-Card. Mens kontrollmeldinger (cuebids) skal avdekke om det mangler første- eller andrekontroll i en farge, fortsetter slemundersøkelsen gjerne med Key-Card, for å sjekke antall ess. I tillegg er det en undersøkelse om hvorvidt trumfkvaliteten er god nok. Det hjelper ikke om en har nok ess hvis ikke trumfen er bra nok! I svarskalaen for Key Card er derfor trumfkvaliteten tatt med som et element. For det første tas trumfkongen med som det femte esset. Med to ess vises dessuten direkte om man har trumfdamen. Slik er svarskalaen på 4 NT - Key-Card: 5 = 0 eller 3 ess 5 = 1 eller 4 ess 5 = 2 ess, men ikke trumfdamen 5 = 2 ess inklusive trumfdamen Det sier seg selv at trumfkvaliteten har stor betydning. Derfor er det lagt inn mulighet for å sjekke om trumfdamen er på plass også om svaret på 4NT er 5 eller 5. Det fungerer slik at laveste farge utenom trumfen spør etter trumfdamen (kun over 5 og 5-svaret). På det spørsmålet sier svareren nei, jeg mangler trumfdamen om han melder lavest mulig i trumfen. Hans svar er ja, jeg har trumfdamen om han melder noe annet. Eksempel: Nord 1 4NT 5 Syd = nei, jeg har ikke trumfdamen annet = ja, jeg har trumfdamen 5 er rett og slett et spørsmål om syd har damen i trumf. Om et slikt spørsmål etter trumfdamen er mulig under trumffargen, slik som i eksempelet, kan man stoppe på femtrinnet etterpå. Det kan være slik at tett trumf er nødvendig for å kunne melde slem fordi det mangler et ess i tillegg, men dame-spørsmålet kan også innebære interesse for storeslem. Det vet ikke svareren noe om, men han skal om han har trumfdamen vise det ved enten å hoppe til 6 i trumffargen, eller vise sin laveste rangerte konge. Om spørsmålet etter trumfdamen kommer over trumfen på femtrinnet innebærer det også en storeslemsinvitt da meldingene er kommet så høyt at man uansett er minst i lilleslem. Da skal svareren slå av i trumffargen om han ikke har trumf dame, og avgi en kontrollmelding om han har den (de fleste melder sin laveste rangerte konge i en slik situasjon). Svarer kan også hoppe rett i storeslem om trumfdame-spørsmålet var så høyt at det innebar storeslemsinvitt. 21

22 Kort oppsummert: Spørsmål om trumfdamen (etter svarene 5 og 5): Den som meldte 4NT melder laveste melding over Blackwood-svaret (ikke om det er i trumffargen) som nytt spørsmål. Svarene er: Lavest i trumfen = Nei, har ikke trumf dame Kontrollmelding = Ja, har trumf dame og ekstra verdi i meldte farge (vanligvis kongen) Hopp til 6 i trumffargen = Ja, har trumf dame, men ikke noen ekstra verdier å vise fram Vi tar med nok et eksempel, denne gang med kort også (giver syd): Nord K D 4 2 D 4 2 K Syd E E D 5 E K D kn 2 Nord Syd 1 4 4NT 5 pass Syds 4 kløver er kontrollmelding, og han oppnår det første han ønsker seg idet nord kontrollmelder ruter. 4NT er så Key-Card, og nord viser ett ess (trumfkongen teller som ess). Syd ser det mangler ett ess, og han er avhengig av trumfkvaliteten for at slem skal være noe bra prosjekt. Han spør med 5 hjerter, og nord svarer ja, jeg har trumf dame med meldingen 6 spar. Om syd hadde manglet trumf dame ville han slått av med 5 spar. Key-Card forekommer kun om det drar seg mot slemkontrakt i farge. Det må være klart definert hvilken trumffarge det dreier seg om. Noen makkerpar benytter Key-Card kun hvis makkerparet har støttet hverandre med en konkret støttemelding (også evt. ved å ha meldt for eksempel Stenberg ). Andre liker best at 4NT alltid er Key-Card, og gjør det slik at siste meldte farge er trumf om man ikke har støttet hverandre. Avtaler på dette er viktig da misforståelser her kan det bli fatalt, med en håpløse slemmer som resultat. Men gjøres det klare avtaler om når det er Key-Card og når det ikke er det, vil konvensjonen være et meget nyttig redskap. 22

23 Del 2: Exclusion Blackwood Dette er en populær, moderne konvensjon som kan virke veldig avansert første gang man hører om den. I virkeligheten er det ikke så komplisert om man bruker den opprinnelige, enkleste versjonen. Problemstillingen er kjent. Av og til har den som ønsker å gå mot slem renons i en farge. Om han spør etter antall ess kan han risikere at det esset makker forteller om (eller et av de essene han forteller om) er i renonsfargen, og at det derfor ikke har noen verdi. Ta denne hånden for eksempel: K D kn E K D K Kn 3 La oss si makkeren har vist bra kort, og slem er sannsynlig. Hvis spilleren med denne vakre viften blir den som tar det siste initiativet mot slem kan det gå galt om han spør etter antall ess etter vanlige metoder. Om makkeren har tre ess er det sannsynlig med storeslem, men det kan det være om makkeren har bare to ess også. Da må han ha spar- og kløver ess, noe spørreren ikke kan vite hvis svaret er to ess. Likeledes bør det meldes slem om makkeren har bare ett ess, men ikke om det er ruter ess han sitter med. Problemet er altså om svareren på essspørsmålet har esset i renonsfargen. En god variant er å si at man på Blackwood ikke viser esset i renonsfargen hvis den som spør har vist en renons, noe som forekommer i en del situasjoner. Men da må det klart være definert en renons, for eksempel et renonsvisende hopp, og ikke for eksempel etter splintermeldinger som kan innebære singelton. Det oppstår flere situasjoner hvor denne problemstillingen er aktuell enn de hvor den ene hånden allerede har vist en renons. Dette behovet har ført til konvensjonen Exclusion Blackwood. Den opprinnelige varianten er slik: Et hopp til femtrinnet er Exclusion Blackwood, et spørsmål om antall ess UNNTATT i den meldte fargen. Enkelte makkerpar benytter varianten i mange forskjellige situasjoner, ikke bare når det avgis et hopp til femtrinnet. Dette krever mye arbeid for at det ikke skal være tvil om det er Exclusion eller ikke. I prinsippet benyttes Exclusion når man er renons og kun interessert i antall ess og trumfkvaliteten. Svarene er etter vanlig Key Card, slik at trumfkongen regnes og trumf dame er med i svarene, men altså ikke esset i Exclusion-fargen. Det blir med andre ord en 4-ess-key-card, hvor trumf konge regnes med som ess. Svarskalaen blir slik: 1trinn: 0 eller 3 ess 2trinn: 1 eller 4 ess 3 trinn: 2 ess uten trumf dame 4 trinn: 2 ess inklusiv trumf dame Her et fint eksempel fra en turnering vinteren 2004 (giver syd): 23

24 Nord E 6 K E D Syd K kn 3 E D K kn Nord Øst Syd Vest 1 pass 2NT* 3 5 pass 5 pass 5NT pass 7 pass rundt Storeslemmen er opplagt med bare 27hp til sammen. 5 spurte altså om essene (og trumfkongen), unntatt kløver ess. Syd viste med 5NT at alle essene og trumfhonnørene var på plass, samt at han var storeslemsinteressert. Nord gikk nå ut fra at syd ikke manglet kongen i spar og ruter da han i så fall neppe ville hoppet direkte i Exclusion. Dermed var ruter dame og dobbel spar nok til å akseptere storeslemsinvitten. Da spillet forekom i årets 1.divisjon hadde riktignok nord kløver ess i stedet for syveren. Derfor var storeslem mye lettere å melde, uansett metode. Ved kun ett av ti bord ble det stoppet i lilleslem. Konklusjonen og vurderingene slik kortene er i diagrammet kan kanskje diskuteres noe, men konvensjonens nøyaktighet og verdi som et nyttig verktøy illustreres godt. I hvilke tilfeller man bør bruke Exclusion, eller om man kun bør kontrollmelde er slikt som det enkelte makkerpar må diskutere og trene på. Generelt kan man si at å hoppe rett i Exclusion, på samme måte som å hoppe rett i Blackwood 4NT, kun bør gjøres når man er temmelig sikker i sin sak, og antall ess/trumfkvaliteten er det eneste avgjørende. Hva som skal til for å avgi en storeslemsinvitt er også noe man må diskutere. Helt klart er det dog at for å avgi en storeslemsinvitt etter å ha spurt om essene må det ikke mangle noe (viktig) ess, samt at trumfen må være god nok (ikke mangle en topphonnør i trumf). Med litt trening, og fornuftig bruk av Key-Card og Exclusion, vil man oppdage at ens gamle metode virker som en gammel T-Ford i forhold til en formel 1 bil! Derfor, lykke til med moderne Blackwood! 24

25 Del 3: DOPI/ROPI Dette er konvensjoner som dekker de tilfellene hvor motparten melder over vår Blackwood. DOPI benyttes om motparten melder over vår spørremelding, mens ROPI benyttes om vår spørremelding blir doblet (særlig aktuelt i forbindelse med Exclusion!). Hvordan konvensjonene benyttes ligger i bokstavene: D = dobler og P = pass, mens R = redobler og P = pass. Ideen er at man benytter trinnskala slik som svarskalaen er om vi får meldt i fred, på den måten at dobler/redobler og pass tar over for de to første trinnene. Svarene blir altså slik: Om motparten melder over vår spørremelding: dobler = 0 (ess), dvs. det første trinnet (0 eller 3 ess) (DO) pass = 1 (ess), dvs. det andre trinnet (1 eller 4 ess) (PI) neste trinn = 2 ess uten trumfdamen osv. Om motparten dobler vår spørremelding: redobler = 0 (ess), dvs. det første trinnet (0 eller 3 ess) (R0) pass = 1 (ess), dvs. det andre trinnet (1 eller 4 ess) (PI) neste trinn = 2 ess uten trumfdamen osv. 25

26 26

27 TEMA 5: Søkemeldinger Del 1: Gjentatt søk (3 ) etter svar på Stayman Stayman I utgangspunktet var den såkalte Stayman-konvensjonen ment å dekke svarhender som var minst gode nok til å avgi en invitt til utgang. Poenget var å finne 4-4 tilpasning i major slik at man kunne melde utgang i hjerter eller spar fremfor 3NT. Men Stayman-konvensjonen har blitt utsatt for uttallige forandringer. Noen hevder lett humoristisk at det finnes nesten like mange Stayman-varianter som bridgespillere! Det er nok ikke riktig, men den fleksible konvensjonen kan utvilsomt benyttes på mange forskjellige måter. En enkel måte å benytte Stayman på kan være den som her under skisseres. Selv om man selvsagt stilles fritt til å benytte den Stayman-varianten man selv finner mest hensiktsmessig, bør kunne varianten dekke de viktigste behovene i forbindelse med 1NT-åpning: 1NT - 2 (spør etter major) Åpners andre melding: 2 = ikke fire el. femkorts major 2 = 4 el 5 k 2 = 4 el 5 k Legg merke til at 2 kun er definert som et spørsmål, og at det ikke er noen krav til svarers styrke for å avgi søkemeldingen. Det kan bli helt galt om svareren spør etter major med svake kort og bare en majorfare, da det kan føre helt galt av sted om han ikke treffer blink. Visse retningslinjer for hva man kan tillate seg å si 2 kløver på om man har svake kort innføres derfor. Den løsningen mange bruker og som anbefales - er slik at svareren kan si 2 med begge major, eller med en hånd hvor han kan passe et hvilket som helst svar på 2 fra NTåpneren. La oss si man sitter med: K Om din makker åpner med 1NT og du sitter med slike kort er det temmelig usannsynlig at 1NT er beste kontrakt. Det kan være fristende å spille ruterkontrakt, men like gjerne en majorkontrakt om åpneren sitter med farge der. Derfor meldes 2, og så lenge åpneren etter det ovennevnte opplegget ikke har lov til å si annet enn 2, 2 eller 2 som svar på Stayman går det bra. Svarhånden passer samme hva grandåpneren melder på 2! Også med begge major og svake kort bør man ha lov til å si 2. Om NT-åpneren har en major er alt såre vel og svareren passer, men om NT-åpneren sier 2 (ingen major) er det litt verre. Løsningen er å definere svarers neste melding 2 (over 2 fra åpneren) som visende nettopp svak svarhånd med begge major. Det vil si at meldingsforløpet går: 1NT

28 Her viser altså 2 at svareren ikke har noe særlig med kort, men at han har begge majorfargene. Åpneren skal velge, og enten passe på 2 eller korrigere til 2 som blir sluttkontrakten om han er bedre rustet der. Med kun en majorfarve på fem kort ville svareren benyttet seg av en stoppmelding, for eksempel si 2 med femkorts eller lengre hjerterfarve og svake kort (evt. benyttet en overføringsmelding om man bruker det). Etter å ha meldt 2-Stayman kan man definere svarers neste melding på tre-trinnet slik at den er krav og naturlig, eller man kan innføre et litt mer avansert apparat (se neste punkt). Gjentatt søkemelding Mange benytter i tillegg til ordinær Stayman en gjentatt søkemelding. Årsaken er at svarer kanskje behøver mer informasjon i tillegg til den han får på det første spørsmålet (Stayman) Man setter da av en melding spesielt for i andre melderunde å søke etter ytterligere informasjon om NT-åpnerens fordeling. Det kan være aktuelt for eksempel om svarhånden er interessert i slem, men ikke ennå har funnet trumftilpasning. Dette kan også, som selve Stayman-konvensjonen, gjøres på mange forskjellige måter. En vanlig brukt variant er at man når det gjelder svarerens andre melding ofrer 3 som naturlig melding, og i stedet definerer meldingen som et nytt spørsmål som spør etter ytterligere informasjon. Hvordan åpneren da skal te seg avhenger av hva han sa på 2. Slike apparat kan bygges ut på mange måter, men et enkelt og relativt greit forslag til svarapparat på den gjentatte søkemeldingen kan være det som foreslås her under. 3 kløver er altså i alle tilfellene en gjentatt søkemelding. 1) 1NT Åpners tredje melding: 3 = 5kort ukjent(!) minor* 3 = Fordelingen = fordelingen NT = eller *1NT = Sp.mål: hvilken minor 3 (laveste) = 5k 3NT (høyeste) = 5k 2) 1NT Åpnerens tredje melding: 3 = 4 k eller 4 k ** 3 = 5k 3 = 4 k 3NT =