FORORD. Til slutt vil vi få takke i første rekke GEO, for et meget godt samarbeide, samtidig som vi vil ønske alle fremtidige elever velkommen.

Transkript

1 FORORD Basert på det naturlige system som vårt grunnkurs er bygget på, kan vi nå presentere NORSK STANDARD VK I. Dette er et kurs for de som har gjennomgått grunnkurset og/eller har spilt bridge i en periode, og som nå ønsker å utvikle seg videre. Norsk Standard er ikke noe statisk system. Det skal hele tiden reflektere prinsippene og filosofien som majoriteten av våre turneringsspillere, inklusive elitespillerne, bruker i sine systemer. Vi kan således endre Norsk Standard i takt med den utvikling som finner sted i disse miljøer. Kurset er resultatet av et samarbeide med Geir Olav Tislevoll, TMU og Lovutvalget og pensum i kurset vil gjenspeiles i et ferdig utfylt systemkort. Dette er tenkt som et komplett systemkort for klubbspillere og turneringsspillere som velger et ikke altfor komplisert system. For nye turneringsspillere kan det anbefales inntil selvfølelsen og ferdighetene gjør at du og din makker bygger systemet videre ut. Norsk Standard VK I vil bli obligatorisk system på singelturneringene under Norsk Bridgefestival. Kurset som i det vesentlige er ført i pennen av GEO, er bygget på at elevene har tilgang til GEO s bøker Basisbridge 1 og 2 som studiebøker. Dette gjelder i kurstiden, men og i høyeste grad etter kurset. For de som ikke har anledning til å følge et kurs, vil kursheftet sammen med studiebøkene fungere godt til selvstudium. Vårt håp er at klubbene nå tar et krafttak i å videreutvikle sine medlemmer. Vi trenger større deltakelse på turneringene, noe som VK I kan bidra til. Til slutt vil vi få takke i første rekke GEO, for et meget godt samarbeide, samtidig som vi vil ønske alle fremtidige elever velkommen. Lykke til! OSLO, mai Rekrutteringsutvalget

2 Innholdsfortegnelse Lærerveiledning 3 Leksjon 1; Meldesystemet/grunnsystemet 9 Leksjon 2; Jevne fordelinger, grandintervallskjemaet 15 Leksjon 3; Makkerparets kommunikasjon 19 Leksjon 4; Repetisjon, motspill 23 Leksjon 5; Styrke/svakhetskast 27 Leksjon 6; Mer motspillsteknikk - fordelingssignaler 29 Leksjon 7; Oppgaver (repetisjon). Åpners andre melding 33 Leksjon 8; Innmeldinger/kamp om kontrakten 39 Leksjon 9; Oppgaver - svar på innmelding, oppl. dobl. og svar 41 Leksjon 10; Negative doblinger 45 Leksjon 11; "Fjerde farge - krav" 47 Leksjon 12; Et nytt grandsystem 51 Leksjon 13; Overføringsmeldinger mm. 53 Leksjon 14; Forsvar mot 1NT-åpning, svake 2 og Multi - 2 ruter 57 Leksjon 15; "Halles 2", en moderne versjon 59 Leksjon 16; Fargebehandling 63 Leksjon 17; Slemteknikk 67 Leksjon 18; Stenberg-konvensjonen 69 Leksjon 19; Andre konvensjoner 73 2

3 LÆRERVEILEDNING Bridgekurs NORSK STANDARD VK I 3

4 INNLEDNING Dette kurset er hovedsakelig ment for spillere som har vært med i bridgen en periode. De har lært det grunnleggende via grunnkurs eller erfaring. Tiden er kommet da de vil gå videre med bridgen sin, og de ønsker et mer komplett system for eventuelt å delta i turneringsbridge. I kurset repeteres først grunnprinsippene fra vårt naturlige system som kurset bygger på. En lærer om hvordan en skal tenke/spille fornuftigere for rett og slett spille bedre bridge, kanskje også få noen flere poeng? Repetisjonen er viktig for at gode vaner skal læres inn, og dårlige vaner skal lukes bort. Så ta repetisjonen seriøst, selv om noe virker noe lett, ja nesten banalt lett, for nettopp deg. Vi lærer sunn, god basisbridge. Vi tar for oss så vel meldeteknikk som spill- og motspillsteorier. Kurset er ikke så veldig avansert, men det går atskillig lenger enn grunnkurset. I de siste leksjonene vil det bli tatt med en del nye konvensjoner. Etter å ha gjennomgått dette videregående kurset, har man fått grunnlag for å kunne benytte systemkortet NBF vil bruke for eksempel i singelturneringen under bridgefestivalen. Systemet kalles NORSK STANDARD VK I. Kurset er lagt opp med relativt korte leksjoner. Dette fordi en som alternativ til et tradisjonelt kurs skal kunne holde kurset i forkant av den vanlige klubbkvelden. Ønskes kurset gjennomført som et vanlig kurs tas flere leksjoner pr. kveld. Som studiebøker brukes som nevnt GEO s bøker Basisbridge og litt til. Bøkene må betraktes som obligatoriske for elevene. Selv om ikke hele bøkene er pensum for dette kurset, vil mye av det øvrige stoff bli nyttet på neste kurs, VK II. Dette blir et temabasert kurs hvor en kan gjennomgå stoff etter hvert som en bygger ut sitt system. Kurset og studiebøkene egner seg også utmerket for selvstudium for makkerparet. Som kursleder bør en bruke en snill pedagogikk. Dette bygger på det faktum at elevene er litt redde og har lett for å føle seg litt dumme. En bør hele tiden trekke fram det positive som eleven gjør. Må du korrigere noe som er feil, forsøk å innlede med å si noe positivt. Samtidig er det viktig at elevene forstår at det å gjøre feil er normalt i bridge. Selv eliten, for ikke å snakke om kurslederen gjør feil. På en naturlig måte bør en søke å bruke humoren i undervisningen, men la den aldri gå ut over eleven. Vi skal skape trygghet hos eleven. Alt for mange elever hopper av kursene fordi de blir usikre, og får for seg at dette er ikke noe for meg. Å unngå dette er det viktigste for oss som holder kurs. Vi må beholde de som kommer. Bridgen har ikke råd til å miste noen. Av den grunn er motivasjon viktig. Du skal som lærer overføre din glede over bridgen til eleven. 4

5 LÆRERVEILEDNING, leksjon 1 I første leksjon gås gjenom grunnsystemet som vil følge deltagerne gjennom hele kurset. Det er imidlertid ikke meningen at kursleder skal ramse opp det som står i kursheftet. Det som står i leksjon 1 er skjelettet. Det er for så vidt grunnmuren for alt deltagerne skal jobbe med (når det gjelder meldingene) videre i kurset. Kursleder gjør en kort gjennomgang av grunnsystemet. Legg vekt på det som står under Generelt. Kursdeltagerne får stille spørsmål. I første leksjon kan så kursleder kort redegjøre for hvordan progresjonen i kurset skal bli. I lekse til andre kurskveld gis å lese på grunnsystemet. Alle skal notere seg spørsmål om systemet, både ting de ikke forstår og/eller er uenig i osv. LÆRERVEILEDNING, leksjon 2 Først i andre leksjon gjøres en kort gjennomgang av leksen fra første kveld, dvs. kursleder svarer på spørsmål om grunnsystemet. Videre gjennomgås grandintervallene. Fokuser på viktigheten av å være ekstra nøye mht honnørpoeng når det gjelder jevne hender. Det er da honnørpoeng-opplegget stemmer best i forhold til hvor mye man bør ha for å melde utgang, slem osv! Bruk noen eksempler på hender innenfor forskjellig grandintervall. Husk å påpeke at åpner skal støtte svarers major framfor å melde grand om han har firekorts støtte, selv med jevn hånd! Husk som alltid å oppfordre til å stille spørsmål! LÆRERVEILEDNING, leksjon 3 Først litt repetisjon fra de to foregående kveldene. Bruk omtrent 10 minutter på det. Ellers er denne leksjonen slik at det som står i kursheftet er et greit grunnlag for undervisningen. De anviste sidene i læreboka gir kursleder gode muligheter til å finne aktuelle eksempler. Fokuser en god del på definisjonen av begrensede og ubegrensede meldinger (ikke krav/krav). Forsikre deg om at deltagerne skjønner det. Om de likevel ikke gjør det, gjenta og gjenta de neste kveldene! LÆRERVEILEDNING, leksjon 4 Her repeterer vi kun de motspillsprinsippene som inngår i grunnkurset. Legg ekstra vekt på unntakene fra hovedreglene, disse blir det jo normalt tatt nokså lett på i et grunnkurs. Vis eksempler på overhead, og/eller med kort. Legg gjerne til noen farger med kort, og vis det ved et bord (åpne kort) med spillerne i en ring rundt. Vis eksemplene sakte, slik at alle får det med seg hundre prosent! Læreboka gir mange eksempler som kan brukes i undervisningen. LÆRERVEILEDNING, leksjon 5 Denne kvelden er det viktig å få banket inn definisjonene på styrke- og svakhetskast. Legg vekt på å få deltagerne til å forstå hva som er en styrke/svakhets-situasjon. Eksempler er lett å finne på anviste sider i læreboka. Prøv å forklare at man ikke nødvendigvis legger styrke om man har noe fint i fargen. Det er om man ønsker fargen spilt eller ikke som er avgjørende. Bruk mange eksempler. Gjerne eksempler av typen hvor man har tangerende honnør til den utspilte, og automatisk tenker å legge styrke, men også har ED bak en konge i bordet i en annen farge. Forklar at det da kan være riktig å legge svakhet for å få vrien, for så å gå tilbake til den utspilte farge etterpå igjen. 5

6 LÆRERVEILEDNING, leksjon 6 Repetisjon styrke og svakhetskast (bruk 5-10 min på det). Nå skal det læres om fordelingssignaler. Her er det viktig å SKILLE godt mellom når det er styrke/svakhet og når det er fordeling! Kursleder har mye å benytte seg av i kursheftets tekst, men enda mer i læreboka (anviste sider). Bruk flere eksempler. Bruk gjerne det klassiske eksemplet med å holde igjen esset eksakt riktig antall ganger for å drepe forbindelsen til bordet (uten inntak)! LÆRERVEILEDNING, leksjon 7 Oppgaver til foregående kapitler. Deltagerne løser først de fire første oppgavene (la de bruke ca. 5 min). Oppgavene er enkle, men er greie som oppvarming. Så gjennomgang i plenum. Fokus: Oppg. 1: Man kan av og til støtte makkers en - over - en svar med bare med trekorts støtte, men ikke med slike kort som her. Her er det en typisk grandhånd. Oppg.2: også grandhånd, men her må man støtte sparfargen! Åtte trumf i major er fint, dobbelton i ruter kan gi stjelestikk! Oppg. 3: Her har man valget mellom to alternativ: melde egen lang farge en gang til (hjerter), eller støtte spar. Fokuser på at når man har funnet ut om tilpasning i major så viser man umiddelbart det for makker! Legg merke til at hånden er god nok til 3 spar (forklar om fordelingspoeng, som er aktuelt å legge på når man skal støtte!). Forklar at om man hadde hatt en liten ruter i stedet for esset ville andre melding blitt 2 spar. Oppg. 4: Også her er to alternativer aktuelle: melde egen langfarge en gang til (hjerter) eller melde sidefarge. Her er det viktig at deltagerne forstår at ruteren skal meldes (da kan vi finne trumftilpasning i to farger). Forklar også at 2 ruter viser femkorts hjerter(!) fordi man med 4-4 ville åpnet med 1 ruter. Forklar også at med ruter ess i stedet for kløver to ville 3 ruter vært en fin melding. De neste oppgavene (svar på NT-åpning) er antagelig plankekjøring, mer ment som repetisjon. Motspillsoppgavene: 1) Styrke ( 4), vi har knekten, makker har KD. Vi vil ha fortsettelse i spar. 2) Styrke, vi vil ha fortsettelse. 3) Svakhet. Vi har ikke noe å hjelpe til med i spar. Legg åtteren, så tydelig svakhet som mulig! Makker bør kunne finne ruterskiftet. De neste fire: vi skal sake på andre trumfrunde: 1) Legg styrke i ruter (legg 2) 2) Her og, styrke i ruter er greit, men vi kan og legge en verdiløs spar. 3) Her kan vi IKKE legge styrke i ruter, Å kaste toeren kan koste stikk i dette tilfllet! Legg svakhet i kløver i stedet (legg 9, så tydelig svakhet som mulig) 4) Her er det og bedre å legge tydelig svakhet i kløver enn styrke i ruter, fordi vår laveste ruter er 7. Den er det ikke sikkert makker kan tolke som et lavt kort! Åpners andre melding: Stoffet i kursheftet er fint grunnlag for undervisningen. Fokuser særlig på åpnerens alternative meldinger i andre runde. Fokuser på at han ikke bare skal fortelle om fargelengde/fordelingstype, men også om han har ekstra styrke eller ikke. Gå gjennom eksemplene, med poengstyrke og eksempel på passende hånd for hver av åpners andre meldinger. 6

7 Forklar om revers, bruk kursheftets tekst som grunnlag for forelesningen. LÆRERVEILEDNING, leksjon 8 Bruk stoffet i kursheftet som grunnlag for undervisningen/ forelesningen. Eksempler finnes greit i Basisbridge, bind 2 (anviste sider). Forklar prinsippene for opplysende dobling nøye! (det fortsettes i leksjon 9!). Forklar også at man ikke skal doble med ensidige hender, men melde inn selv om man har åpningsstyrke. LÆRERVEILEDNING, leksjon 9 Oppfølging av leksjon 8. Først denne kvelden: litt repetisjon av leksjon 8 (5-10 min). Så noen oppgaver. Svar: 1) pass. På en innmelding må man ikke holde meldingene åpne med 6-7 hp om man ikke har tilpasning. På en åpningsmelding bør man det fordi åpneren kan ha oppimot 20hp. Om makker hadde meldt inn 1 i stedet burde vi støttet til 2. 2) 1NT. Merk at poenggrensene for svar på innmelding ligger noe høyre enn på en åpning (fordi innmelderen ikke behøver ha åpningsstyrke) 3) 2 spar. Vi støtter framfor å melde hjerter. Innmelderen har femkort. Vi har åtte trumf, ingen vits å søke etter annen trumffarge. 4) 2 hjerter, naturlig 5) 2NT (nesten til 3). Med 2NT viser vi ca hp (jfr. oppg 2). Makker løfter med åpning. Mer terping på opplysende dobling, bruk eksempler (særlig på aktuelle svarmeldinger på en opplysende dobling), bruk stoffet i kursheftet som grunnlag for undervisningen. LÆRERVEILEDNING, leksjon 10 Ved gjennomgangen av "negative doblinger" er det viktig å bruke en del eksempler. Fokuser på hvilke håndtyper som kan passe til en negativ dobling. Legg også vekt på hvordan man gjør det om man ønsker å straffedoble, og åpnerens ansvar for å holde åpent om makker passer en lav innmelding og nestemann også passer. LÆRERVEILEDNING, leksjon 11 Teksten i kursheftet brukes som grunnlag for forelesningen om 4.farge - krav. Bruk også bind 2 s drøfting av temaet som hjelp. Lag en del eksempler i tillegg til de i kursheftet. LÆRERVEILEDNING, leksjon 12 Leksjon 12 og 13 henger sammen. I leksjon 12 er det mest om Stayman. Forklar gjerne om alternative måter å benytte Stayman på. Forklar viktigheten av at man har metoder (som svarer) som dekker mange håndtyper (svake og sterke kort). Vi skal kunne stoppe i beste delkontrakt, undersøke utgang og/eller slem-muligheter, dvs. både finne ut om samlet styrke og eventuell trumftilpasning. Bruke flere eksempler enn i kursheftet. LÆRERVEILEDNING, leksjon 13 Fortsettelse av leksjon 12. Disse to leksjonene kan gjerne gå noe inn i hverandre. Men erfaringsmessig blander mange uerfarne spillere sammen 2 kløver - Stayman (søkemelding) og overføringsmeldiger når de lærer om det første gangen. Skill klart mellom disse to begrepene! Gjennomgå nøye i henhold til kursheftets tekst, og forklar eksemplene godt. Eksemplene i kursheftet kan godt brukes som transparenter. 7

8 LÆRERVEILEDNING, leksjon 14 Her er temaet forsvar mot 1NT-åpning med bl.a Landy som er valgt som forsvarssystem i Norsk Standard. Husk på å nevne at når makker melder inn 2 etter 1NT-åpning, svares det 2 med like lange majorfarger! Slik kommer en i riktig majorfarge når innmelderen har 5-4 i major. Til slutt gjennomgår en de svarene som skal benyttes i Norsk Standard på svake-2 åpninger Mer om dette temaet kan en finne i Basisbridge, bind 2, side LÆRERVEILEDNING, leksjon 15 Det viktigste: innføring av second negative. (2kl-åpners første naturlige fargemelding er KRAV! Lag eksempler til meldesekvensene som er nevnt. LÆRERVEILEDNING, leksjon 16 Fargebehandling. Her står det veldig mye i læreboka. Noen eksempler er tatt med i kursheftet. Fokuser på hvordan man skal resonnere (står forklart i teksten og mer utdypet i læreboka). Lag gjerne til fargekombinasjoner med kort, slik at du kan vise dem i plenum (åpne kort, deltagerne i ring rundt) LÆRERVEILEDNING, leksjon De tre siste leksjonene er tunge, og man må trolig bruke mer enn en skoletime på hver av dem. Undervisningen kan være bare en sveip innom temaene. Alle har godt av det, ikke minst for å få vite litt om hva motparten driver med når de bruker de forskjellige konvensjoner. Undervisningen kan og være grundig, men da bør man nok bruke en del kvelder på det ( temakvelder, en myk overgang til VK II?) Hvor mye vekt som skal legges på disse temaene vurderes av den enkelte kursleder (med bakgrunn i gruppens nivå, interesse osv). Men som basis for norsk standardsystem ønskes bl.a. Stenbergkonvensjonen (leksjon 17). Som oppfølging til undervisningen om Stenberg kommer leksjon 18 (Slemteknikk). I leksjon 19 omhandles tofargehender Michaels/Marmic. I forbindelse med disse leksjonene henvises i stor grad til grundig drøftelse i Basisbridge, bind 2. 8

9 LEKSJON 1 Meldesystemet; et utgangspunkt. Det spiller ingen rolle om noen av kursdeltagerne har noen andre avtaler med sin faste makker. En vil greit klare å følge kurset likevel. Dersom en velger å åpne på 5 kort i både hjerter og spar, går det helt greit, men benytt da "beste minor", ikke falsk kløveråpning, det passer ikke inn i et naturlig system der hovedtrekkene skal følge norsk standard. Utover i kurset skal vi bygge opp et godt system, bygget på anerkjente prinsipper. Grunnsystemet Dette er vårt utgangspunkt. I løpet av kurset vil vi endre en del varianter. (1) Åpning 1 i farge hp, minst 4korstfarge i og. I kan man ha bare 3 kort, men kun om fordelingen er Dette skyldes at vi følger den norske standarden med å kreve 5 kortsfarge for å åpne med 1. En kan åpne med mindre enn 12 hp hvis fordelingen er god og /eller fargen(e) er god(e). Med 4-4 åpnes i den lavest rangerte av fargene. Med 5-5 åpnes normalt i høyeste rangerte farge. Svarmeldinger: Begrensede meldinger: (ikke krav!) Støttemelding: - enkeltstøtte: 6-10 hp, - støtte med hopp (eks. 1hj-3hj): hfp Grand: - 1gr: 6-10 hp - 2gr: hp. Balansert, uten 4k major. - 3gr: hp. Balansert, uten 4k major. Ubegrensede meldinger (krav): Ny farge; Naturlig. 1-trinnet (en-over-en): minst 6 hp, rundekrav, 2 trinnet (to-over-en): minst 10 hp. 9

10 Hopp i farge: Minst god åpning og god farge (minst 6kort) Dobbelt hopp (eks. 1sp-4ru): Renons I forbindelse med åpning 1 i major vil vi i løpet av kurset se nærmere på en konvensjon som heter STENBERG-2NT. Det er et apparat man bruker med støtte i åpningsfargen (bare over majoråpning), og gode kort. Videre meldinger: Åpner har forskjellige alternativer i andre melderunde, alt etter hvilket svar han fikk og hvilke kort han sitter med selv. Han velger mellom disse alternativene: Støtte svarers farge: (til 2: minimum, m/hopp 15-17hp, hopp til utg. i makkers major: 17-19hp) Gjenmelde egen farge: minst 5kort. (hopp m/minst 16hp) Grand i andre runde: lavest mulig: 12-14hp, med hopp 18-19hp. Vise en sidefarge. MERK: Åpneren skal forsøke å vise hva slags fordeling han har, MEN også om han har en minimums- eller maksimumshånd (12-15, eller mer enn 15hp) Vi vil i løpet av kurset se nærmere på den videre utvikling. En konvensjon som kalles "4. farge - krav" blir innført og dessuten vil vi gjennomgå begrepet revers. (2) Åpning 1 grand 15-17hp. Ingen singelton. Man kan ha 5kortsfarge både i major og minor, og fra tid til annen 6korts minorfarge. En kan godt åpne med 1NT på 14 "gode", som regel bare om man har en god 5kortsfarge. Svar: * Stayman (2 ) * Sign-off * Hopp til 3 i minor: invitt til utgang, 6 kortsfarge * Hopp til 3 i major: 5 kort, sleminvitt, jevn hånd. Grandapparatet vil i løpet av kurset bli vesentlig forbedret. Vi vil innføre overføringsmeldinger, forbedre Staymankonvensjonen, og endre en del på svarene på 3- trinnet. Opplegget vil bli slik at svarer kan få stoppet i hvilken som helst farge, invitert med en langfarge, og få vist begge major eller en/begge minor med svake kort. 10

11 (3)Åpning 2 kløver Kunstig kravåpning, med minst 20hp eller minst 9 stikkshånd. Svar: * 2ruter: negativ hånd, 0-5hp * Andre svar: Positiv hånd (utg.krav), minst 5 kort for å melde farge. Vi kommer til innføre regler om at 2 kløveråpnerens melding i farge er krav over 2 ruter-svaret! Dette medfører visse endringer både for svarer og for hva man kan tillate seg å åpne på 2 kløver med. Systemet blir vesentlig bedre i forhold til å takle veldig sterke hender. (4) Åpning 2,, Svake to, 6 kortsfarge og 5-10hp (5) Åpning 2 grand Balansert, 20-21hp (kan ha 5korts major/6korts minor) Svar: * Stayman (6) Åpning 3 i farge Sperremelding, under åpning og syvkortsfarge. (7) Åpning 3 grand Gående minorfarge uten særlig sidestyrke. 11

12 (8) Åpning 4 i farge Sperremelding (naturlig, som oftest langfarge på åtte kort og under åpningsstyrke). På 4-trinnet kan man alternativt benytte spesialåpninger. Generelt I utgangspunktet er et naturlig system tenkt å fungere slik at begge i makkerparet forsøker å beskrive sin håndtype best mulig, slik at en av makkerne på et tidspunkt relativt klart kan konkludere med hva som er riktig kontrakt. Det kan likevel diskuteres hvorvidt til enhver tid er riktig å vise hva man har med beskrivende meldinger. Problemet er at også motparten hører hva du sier! I mange situasjoner kan det være riktig å la være sladringen i kortene, noe vi skal komme nærmere inn på etter hvert. Grunntanken er altså likevel at man forsøker å beskrive for sin makker hva man har. Det starter allerede i første melding. Slutningene om hva makker ikke har når han melder et eller annet er ofte like viktige som hva han har! For eksempel betyr en pass i åpning at passeren ikke har åpning i form av honnørpoeng (av de fleste definert til ca. 12hp), men også at han ikke har en hånd som er egnet til en eller annen to-åpning, eller høyere sperremelding, som inngår i makkerparets system. Videre kan en si at åpning 1 i farge fastslår at åpneren ikke har en kravhånd, og at han heller ikke har en hånd som passer for 1NT åpning. Dette er bare et par eksempler, men det er viktig å venne seg til å stille slike spørsmål og resonnement hva har i hvert fall ikke makker for raskt å kunne se bort i fra en rekke alternative håndtyper. Åpningsmelding med 1 i farge viser for de fleste minst 12 hp og maksimum en hånd som grenser opp mot kravåpning. Hvor grensen går for en kravåpning kan diskuteres. Hender med mer enn 20hp vil ofte være i nærheten av kravåpningshånd, men en del hender med flere farger kan med fordel åpnes med 1 i farge (for eksempel med fem-seks kort i i minorfarge pluss en firekorts majorfarge). Likeledes kan man si at noen hender med mindre enn 20hp med fordel kan åpnes med kravåpning. Det gjelder spesielt hender med en meget lang farge. En viktig definisjon er hvor mange kort man må ha for å åpne med en farge. Dette avhenger av om man ønsker å benytte fire- eller femkorts majoråpninger. Hvis man velger femkortsprinsippet faller flere hender utenfor majoråpning og må dyttes ned på åpning 1 eller 1. I Norge er det mest vanlig å benytte en kombinasjon av fem- og firekortsåpninger i major. Svært mange benytter minst fem kort for å åpne med 1, mens det tillates åpning på firekorts hjerter. Dette har blitt så populært - og er dessuten en hensiktsmessig variant å benytte - at vi i "Norsk Standard" definerer det slik. Før vi går videre repeteres standard åpningsregler slik det benyttes i moderne, standard norsk bridge: Med flere enn en farge åpnes med den lengste fargen. En åpner med den laveste rangerte fargen om en har to (eller tre) firekortsfarger. Med 5-5 i to farger åpner med den høyeste rangerte fargen. Dog benytter mange varianten med å åpne med 1 med en minimumshånd hvis den ene fargen er kløver, spesielt hvis den 12

13 andre er spar. Årsaken er beredskapsprinsippet, det er lettere å få vist begge fargene ved å åpne med 1. Hvis man i stedet åpner med 1 og får 2 eller 2 fra makkeren har man et problem. 3 vil da slik de fleste melder vise tillegg, og man blir nødt til å gjenmelde sparfargen, ingen ønskemelding spesielt om den femkorts sparfargen er tynn. Det må likevel nevnes at det blant toppspillere nå til dags er nokså uvanlig å åpne med 1 på slike hender. 13

14 14

15 LEKSJON 2 Jevne fordelinger (Basisbridge, bind 2: side 25-31) Turneringsspillere med ambisjoner om framgang må lære seg de forskjellige grandintervallene, og hvordan hvert intervall behandles. Utgangspunktet er at man først og fremst ser på sine kort og fastslår om det er en grandhånd eller ikke. Grandfordeling er i utgangspunktet hender som ikke inneholder noen singelton. Som aktuelle for grandåpning regnes i første rekke hender med fordelingene , og Med kan det være aktuelt å regne hånden som en grandhånd, men normalt ikke om det begge fargene er i major. Mange betrakter også hender som har fordelingen som grandhender, men ikke om fargen er i major. Det er vanlig å dele inn grandhender i disse hp-intervallene: 0-11hp, 12-14hp, 15-17hp, 18-19hp, 20-21hp, 22-24hp, 25 eller flere hp (evt , osv.). I praksis er naturlig nok intervallene opp til og med 22-24hp de som er meste aktuelle. Hvordan skal en så behandle hender som befinner seg innenfor de forskjellige intervall? Her under skisseres kort hvordan man i utgangspunktet skal melde når man har en grandhånd. Intervallskjemaet er laget med utgangspunkt i at man benytter åpning 1NT visende 15-17hp. 0-11hp Med jevn fordeling og mindre enn 12hp er det greit å passe i første omgang. Noen er tilhengere av tynne åpninger, også med jevne hender. En "tynn åpningsstil" kan nok fungere, men medfører visse problemer ved at svarhånden da må justere litt på hva han skal melde utgang på, og hva han bare skal invitere med. For at en slik åpningsstil skal kunne fungere må hele opplegget med svarers invitter osv. gjennomarbeides nøye. 11hp og jevn fordeling defineres her som en svarhånd og IKKE en åpningshånd. Likevel kan det tenkes at en hånd med fordel kan åpnes med bare 11hp. I så fall sier vi at åpneren oppvurderer sin 11-poenger til 12hp. En hånd jeg personlig synes det er forsvarlig å åpne med er denne: K 10 3 E K kn Hånden innebærer bare 11hp, men består av to gode firekortsfarger med fine mellomkort. Dessuten er det en fordel at åpneren har tre kort i spar, noe som øker sjansen for at han sammen med sin makker har høyeste kontrakt om honnørpoengene er noenlunde jevnt fordelt mellom partene. Med tilsvarende kort og 4-4 i major vil det også være aktuelt å åpne. I slike tilfeller åpnes med den laveste firekortsfargen. Konklusjonen blir at slike ellevepoengere defineres som tolvpoengere. Betrakt hånden for resten av spillet som en tolvpoenger, og putt den derfor inn under neste grandintervall, 12-14hp. 15

16 Men altså, 11hp og jevn fordeling er en svarhånd. Man passer først og vil i neste runde vurdere hvilken svarmelding som er best. Da kan 0-11hp deles inn slik: 0-5hp Normalt passes over både åpning 1 i farge og 1NT. 6-11hp Normalt er beste svaret 1NT, men med 10 eller 11hp kan det vurderes å melde 2-over-1. Husk for øvrig at en selv med jevn hånd melder 1-over-1 i for å vise majorfarge, fremfor 1NT om man har minst firekortsfarge. Støttemelding i makkers farge er selvsagt også aktuelt framfor 1 grand i andre runde hp Med slik styrke og jevn fordeling betraktes hånden som en åpningshånd, og en hånd som man i neste runde forsøker å vise som grandhånd. Det vil si at man melder NT lavest mulig (1NT etter en-over-en, 2NT etter 2-over-1). Men åpneren skal si fra om en eventuell firekorts majorfarge om han får plass til det under 1NT, og han skal også støtte svarerens eventuelle majorfarge om han har firekorts i den, fremfor å si 1NT hp Med de nevnte grandfordelingene skal man åpne med 1NT hvis poengstyrken ligger i dette intervallet. En del spillere kvier seg for å åpne med 1NT med for eksempel en svak dobbelton eller trekortsfarge. Dette er en stil som stammer fra litt gammeldags meldeteori. En slik tankegang kan imidlertid vise seg å være riktig for å få kontrakten på best hånd (normalt der hvor stopperen i den svake fargen er), men en slik stil anbefales likevel ikke. Problemene med å melde på en sånn måte blir større enn fordelene. For om man ikke åpner med 1NT kan man aldri senere få vist at hånden består av 15-17hp. Alle meldinger i andre melderunde benekter 15-17hp og grandfordeling, for med det skulle man jo ha åpnet med 1NT! Det er selvsagt mulig å vurdere fra gang til gang om man skal åpne med 1NT eller ikke, dvs. følge det jeg vil kalle gammeldags teori, men ikke gjør det! Det skal innrømmes at det er delte oppfatninger om dette, men trolig er flertallet elitespillere enige i det som her forfektes. Rådet blir derfor: åpne heller med 1NT en gang for mye enn en gang for lite! Går det galt en og annen gang får du ta det med godt humør. Fordelen med å følge et slikt grandintervallskjema noenlunde slavisk er store. Da vet man alltid hvilken styrke makker har når det er jevne hender ute og går, og som nevnt er det da systemet med hp fungerer best hp Med slike kort er man for sterk for 1NT-åpning. Noen slurver med dette og åpner ofte med 1NT på 18hp fordi det føles så trygt og godt. Ikke gjør det, vær nøyaktig når det gjelder meldinger i forhold til antall hp, spesielt med jevne hender. Med 18 eller 19hp må man åpne med 1 i farge. I neste melderunde hoppes i grand, for eksempel: 1-1 2NT 16

17 Med firekorts støtte i svarerens eventuelle majorfarge skal åpneren normalt støtte den, og da blir riktig melding 4 i majorfargen: hp Mest vanlig er det å benytte 2NT-åpning som 20-21hp, mens 22-24hp vises med å åpne med 2 og melde NT i neste melderunde. Poengstyrken for 2NT-åpning/2 etterfulgt av NT kan om ønskelig byttes. Først og fremst er det viktig at dette avtales med makker! 25-27hp Standard metode for å takle så sterke, jevne hender er å åpne med 2 for deretter å hoppe til 3NT over det normale svaret 2. 17

18 18

19 LEKSJON 3 Makkerparets kommunikasjon (inngående drøftet i Basisbridge, bind 2: side 31-38) Åpnerens melding har allerede gitt en viss pekepinn om hva slags kort han har. Og om han åpnet med for eksempel 1NT er håndtypen allerede ganske godt definert både med hensyn til fordeling og styrke. Ikke sjelden kan derfor svarmelderen konkludere direkte. Etter åpning med 1 i farge er det mer uklart hvor man skal siden intervallet for åpnerens styrke er mye videre. Da må det ofte litt forhandlinger til. Målet er å finne ut mest mulig om den samlede styrke og om hvorvidt man har tilpasning eller ikke. Å finne majortilpasning har en naturlig plass i disse forhandlingene. Svarerens første melding setter i gang en samtale som forhåpentligvis ender i en god konklusjon. Hensikten med svarmeldingene kan oppsummeres slik: Sette i gang en dialog for å avklare sånn noenlunde makkerparets totale styrke. Dette gjøres i den hensikt å holde mulighetene åpne for at makkerparet har utgang eller slem i kortene Finne trumftilpasning om den finnes, majortilpasning har første prioritet. Raskt komme i gang med beskrivelsen av kortene, for selv om egen side ikke har noe stort i kortene er det viktig å finne ut hvordan det ligger an, slik at man kan kjempe om kontrakten til et passende høyt nivå. Sperre for motpartens kommunikasjon om eget makkerpars ressurser er egnet til det. Strukturen i svarmeldingene og videre utvikling kan deles inn slik: Svake svar/begrensede svar Ubegrensede svar Den videre utvikling/åpnerens andre melding Entydig sterke svar Slik kan en dele inn svarene og den videre utvikling uavhengig av hvilken åpning det dreier seg om. Riktignok blir definisjonen på hva som for som eksempel som er svakt alt etter hva åpningsmeldingen er. Pass er det svakeste svaret. De fleste definerer en pass på åpning 1 i farge som 0-5hp. Likevel er det mange som melder annet enn pass selv med mindre enn 6hp. For å gjøre det bør hånden ha noe spesielt, for eksempel en langfarge. For en må ikke glemme at åpnerens neste melding kan være høy, for eksempel 4 i svarfargen, eller 2NT. Da kan det i mange tilfeller ha vært fornuftigere å passe først som sist. Det er imidlertid ingen fasit på dette. 19

20 Med begrensede svar menes at styrken defineres å ligge innefor et bestemt intervall. NT-svar på åpning 1 i farge, og direkte støttemeldinger i makkers åpningsfarge er slike begrensede svar. Støttemeldingene viser økende styrke etter hvor høyt man støtter, for eksempel høyning til 2 = 6-9 hfp, høyning til 3 = 10-12hfp. Legg merke til at det har blitt puttet inne en f i mellom h og p. f'en er for fordelingspoeng. Når man skal støtte makker vet man at det går mot trumfkontrakt og bør ta med fordelingspoengene i beregningen. En som støtter regner derfor honnør + fordelingspoeng! Et viktig og godt prinsipp er slik at man i de aller fleste tilfeller bør støtte makkers MAJORfarge med det samme om man har god nok støttefarge. Hvis man kan se at makkerparet har funnet en anvendelig majorfarge som trumf er det normalt ingen vits i å drive og melde andre farger. Ubegrensede svar Med ubegrensede svar menes svarmeldinger som ikke er begrenset oppad når det gjelder styrken. Alle svar i ny farge er om man ikke har passet først ubegrensede oppad. Forskjellen på å svare i en farge på ett-trinnet og på to-trinnet er at man må ha sterkere kort for å gå 2- over-1. De ubegrensede svarene kalles for kravmeldinger, eller rundekravsmeldinger. Det betyr at åpneren må melde en gang til uansett hvor svak åpningshånd han har. Den videre utvikling Hvordan fungerer det så når åpneren skal avgi sin andre melding, og hva med den videre utvikling? Her er det klart at høyst forskjellige behov skal dekkes. Svarmelder kan ha svake kort med en eller to farger, eller han kan være sterk med samme fordeling. Enklest er det åpenbart når det dreier seg om jevne hender og da har man god støtte i det tidligere nevnte grandintervallskjemaet. Litt mer om systemet Det viktigste i systemet er å ha metoder for å beskrive de to hendene. I grunnsystemet (leksjon 1) står det mest om åpningsmeldingene og svarmeldingene. Senere i meldingsforløpet forsøker en å beskrive sin hånd ytterligere for at makkerparet til slutt skal konkludere på en god måte mht. hvilken kontrakt en bør havne i. Håndens (hendenes) styrke skal beskrives best mulig i tillegg til fordelingsmønsteret (fargene). En hovedregel er at en ikke behøver å lete etter en annen trumf hvis en allerede vet om en felles trumffarge med minst åtte kort. Dette gjelder i alle fall når det dreier seg om en majorfarge. Et annet viktig poeng er å skille mellom begrensede meldinger (som ikke er krav til melding hos makker) og ubegrensede meldinger (som tvinger makker til å melde, dvs. er krav). Eksempel på dette, du sitter som giver med: E K K D 4 Åpningsmeldingen blir 1 hjerter. Sett at makkeren din etter pass fra spilleren etter deg sier 1 spar. Hva blir din neste melding? 2 hjerter? 2 spar? 20

21 Begge svaralternativene er mulige i følge reglene for åpners andre melding (se leksjon 1), men bare 2 spar er korrekt. Poenget er at vi ved makkers 1 sparmelding har fått vite at makkerparet til sammen har minst åtte trumf i en majorfarge, og da er det liten vits i å melde hjerteren en gang til, selv om den er lang. Husk det er de SAMLEDE ressursene som teller! Tilsvarende burde åpneren tenkt om han i stedet for 4 hadde hatt esset, dvs. 16 gode hp med samme fordeling. Da burde han sagt 3 spar i andre melderunde, dvs. vist tilpasningen og at han ikke har minimums åpningshånd når det gjelder styrke. 21

22 22

23 LEKSJON 4 Repetisjon, motspill (Læreboka, Basisbridge bind 1: kapittel 2, side 12-34) Neste tema blir en repetisjonsrunde når det gjelder en del grunnregler for motspill. Det fleste har vært gjennom mye av dette, enten på nybegynnerkurs, eller via spill og praktisk lærdom. Likevel kan det være nyttig å repetere litt før en går videre. Motspillsprinsipper Noe av det mest frustrerende for nye spillere er når de føler å ha fått taket på de forskjellige regler, og så oppdager de at de skulle gjort noe annet likevel. Sånn er bridgen, det er irriterende, men fascinerende på samme tid. Det som blir det viktige for en spiller i utvikling er å lære seg når og hvorfor prinsippene skal fravikes. En utspillsregel, motspillsregel eller motspillskonvensjon er bare et hjelpemiddel. Metoder for dette, relativt greie måter å tenke på i så vel motspill som spill, er fullt mulig å utvikle. Først litt om de klassiske motspillsreglene: Andre hånd lavt Denne motspillsregelen har sine røtter i bridgens forløper, whisten. Situasjonen er at spillefører spiller ut et kort, enten fra hånden eller bordet, og du er nestemann til å legge på. Det er mange argumenter for å legge lavt i slike tilfeller. Ta et helt enkelt eksempel: Nord D 8 3 Vest Øst E 10 4 kn Syd K 9 2 Hold over øst og syd sine kort og tenk etter om du finner noen grunn til ikke å ta for esset når syd spiller 2 opp mot bordets D 8 3. Å ta esset er et alternativ, et annet å legge tieren for å presse ut bordets dame. Ingen av delene er riktig. Om vest tar for esset med det samme får spilleren to stikk i fargen. Om tieren legges tar bordets dame stikket. Senere kan spilleren ta finessen over øst sin knekt ved å spille spar fra nords hånd og ta finessen med håndens nier. Den krever esset og dermed får spilleren også to stikk i fargen. Om vest i stedet legger "lavt i andre hånd" blir det bare ett stikk i denne fargen til spillefører. Han kan ta for damen, men senere har øst/vest kontroll på syds konge, med knekten hos øst, og ess - ti hos vest bak spillerens ugarderte honnør. Flere eksempler på dette finnes i læreboka, kapittel , side Det finnes ganske mange unntak fra regelen "lavt i andre hånd". Generelt kan sies at om du alltid legger lavt i andre hånd så vil det forbløffende ofte være riktig, det er derfor det er en 23

24 regel! Likevel vil det være formålstjenlig å lære når man skal fravike regelen. Det kommer vi tilbake til (Lærebokas kapittel 5). Tredje hånd høyt Denne regelen er for så vidt tuftet på samme tankegang som "andre hånd lavt". En kan tenke slik: når du legger på i andre hånd er det ikke makkerparets siste sjanse til å få stikket. Når en legger på til stikket som tredjemann er det makkerparets siste sjanse til å vinne nettopp det stikket. En typisk situasjon er denne. Dette er hva du ser som øst: Nord Øst K kn 4 Sett at din makker (vest) spiller ut 3 mot grandkontrakt. Spillefører forlanger en liten fra bordet og det er din tur. Du aner ikke hvem som har honnørene i fargen. Men det beste forsøket på å få stikket er tredje hånd høyt, dvs. du går opp med kongen. Å legge fireren vil være å forære stikket til spilleren og knekten er bare et halvhjertet forsøk fra din side. Det beste du kan oppnå er dette: Nord Vest Øst E K kn 4 Syd D 9 2 Din konge tar fargens første stikk. Du fortsetter med spar knekt og syd sin dame blir satt på mellomhånd. Dermed får øst/vest hele fire stikk i fargen. Om øst hadde lagt knekten i fargens første runde ville syd fått for damen, et stikk han ikke skulle hatt. På dette tidspunkt spør mange: "men hva om syd hadde hatt esset og vest damen. Da kunne i stedet øst lagt knekten". Det er for så vidt riktig, men legg merke til at da kunne øst lagt kongen med samme resultat. Syd må i så fall bruke esset, og vests dame sammen med østs knekt gjør at forsvaret kan ta kontroll over fargen på et senere tidspunkt. Likeverdige kort Husk i denne forbindelse at om østs spar hadde vært K D 4 i stedet for K kn 4 så er K D det vi kaller for likeverdige honnører. I påspill skal man i motsetning til første utspill legge den laveste av likeverdige kort. Når vest spiller ut 3 skal øst etter liten fra bordet legge høyt i tredje hånd. Men med K D 4 er damen likeverdig med kongen, dvs. like høy som kongen, og øst følger med den laveste av likeverdige kort. Det vest i slike tilfeller kan utlede av at damen blir spilt på er at da kan øst ha kongen, men om han hopper på med kongen i fargens første 24

25 runde kan han ikke ha damen. Dette prinsippet er veldig viktig å skille fra spilt honnør i utspillet. Da spilles den høyeste fra sekvens (eks. K fra K D). Poenget er at man uhyre sjelden spiller ut en ugardert honnør i første utspill (bortsett fra av og til esset), mens man i påspill ofte må legge en ugardert honnør, for eksempel som høyt i tredje hånd. Honnør på honnør Om det blir spilt et stort kort og du sitter som nestemann og skal legge på er det ofte slik at regelen "lavt i andre hånd" faller bort. Da benyttes en annen regel, "honnør på honnør". Med det menes at man stikker motpartens honnør selv om man langt fra er sikker på å få stikket. Vitsen er å forfremme egne eller makkers mellomkort til stikk senere i spillet. Et illustrativt eksempel: Nord D 7 4 Øst K kn 10 Spillefører er inn hos nord og spiller D. Det er greit å se at det lønner seg for øst å dekke med kongen. Hensikten er nokså åpenbar, etter at esset har gått står øst sin knekt og tier. Noe verre blir det om øst ikke har så "fet" farge: Nord D 7 4 Øst K 6 3 Hva nå om blindemann (nord) er inne og spillefører forlanger damen der borte fra? Tipset for å takle situasjoner som denne er at om det er håp for forfremming av egne eller makkers mellomkort i fargen skal en spilt honnør dekkes om man kan. Situasjonen kan imidlertid være: Nord D 7 4 Vest Øst K 6 3 Syd E kn 10 9 Spilleren drar D fra bordet og øst dekker med kongen. Her oppnår likevel øst ingen ting. Spilleren tar fire stikk og bruken av regelen "honnør på honnør" hjalp ikke mye. Ville det gått bedre om øst fulgte med liten? Nei, D ville fått seile og spilleren hadde i fargens neste 25

26 runde tatt ny finesse over øst. Altså tapte ikke øst noe på å dekke, men han tjente ikke noe heller. Ikke denne gangen. Hva om syd og vest bytter kun et mellomkort? Nord D 7 4 Vest Øst K 6 3 Syd E kn 9 8 Her er det helt avgjørende at øst følger læreboka. Om han ikke dekker damen lar spilleren den gå, og den tar stikket. Så liten spar til knekten. I tredje sparrunde faller både øst sin konge og vest sin tier under esset. Syds trettende spar står. Om i stedet øst hadde dekket damen med kongen måtte syd ha brukt esset. Nå ville dette vært igjen i spar: Nord 7 4 Vest Øst Syd kn 9 8 Syd har fått godspilt knekten, men det at øst påpasselig dekket damen har forfremmet vest sin tier til stopper! En skal være klar over at denne regelen ikke alltid bare gjelder for honnører. Dessuten er det en del situasjoner hvor det opplagt er feil å dekke. Mer om dette finnes i lærebokas kapittel

27 LEKSJON 5 Styrke/svakhetskast (Læreboka - Basisbridge bind 1: kapittel 4, side 52 og utover) I lærebøkene blir det gjennomgått forskjellige metoder for hvordan en kan spille når det gjelder kastsystem osv. Men naturlig nok mener forfatteren av dette kurset at de metodene han selv og hans makkere har kommet frem til er bra, så det vil bli lagt vekt på de metodene. Grunnpilaren i mitt motspillsopplegg er styrke/svakhetskast. Om en bruker lavt, høyt eller ulikt kort som styrke er ikke det mest vesentlige. Det som er viktig er å få definert ulike posisjoner hvor kanskje avkastet ikke er styrke/svakhet likevel osv. Hovedreglene blir: (1) Påkast på makkers honnørutspill og første frie avkast er et styrke eller svakhetssignal. (2) Med styrke/svakhetssignal menes at påkastet viser om en tror fargen bør spilles eller ikke. (3) Når spillefører spiller en farge legges normalt fordelingssignal (4) Fordelingssignalet viser antall kort i fargen. Norske kast gjøres slik at høy/lav viser kort (likt antall) i fargen, men lavt etterfulgt av høyt viser Eksempler: Hvis makker f.eks. spiller ut sparesset mot en hjerterkontrakt (esset i utspill viser E, K mfl) så skal du vise om du sett fra din synsvinkel tror fargen skal fortsettes. Hvis en bruker lavt som styrke så vil et lavt kort si til utspilleren at: «sett fra min synsvinkel ser det bra ut hvis ut fortsetter fargen». Hvorfor du gir uttrykk for det får bli din sak/din vurdering, men du kan f.eks ha damen i fargen. Et annet eksempel er hvis spillefører i trumfkontrakt tar noen trumfrunder og du ikke har flere. Ditt avkast nå er definitivt et styrke eller svakhetssignal. Disse tingene kommer vi tilbake til. Dessuten er det all grunn til å benytte "Lavinthal", eller såkalt fargeskiftsignal. Men det benyttes kun i bestemte posisjoner, og det er viktig at man ikke blander sammen slikt med grunnpilaren i motspillsystemet, styrke-/svakhetskastet. Vi legger i dette kurset mest vekt på riktig bruk av de tradisjonelle kastene, styrke/svakhet og fordeling. Fargeskiftsignal benyttes for eksempel når man skal (eller sannsynligvis skal) gi makker en stjeling. Spilles da et lavt kort indikerer man mottagelighet i lavest aktuelle farge, mens høyt kort indikerer det motsatte. Når makker skal stjele vil han jo være i en fargeskiftsituasjon, den fargen han er fri i og stjeler kan han jo ikke godt spille opp igjen. Mer inngående drøfting av fargeskiftsignalet ("Lavinthal") gjøres i Lærebok. (Basisbridge - bind 1, side ) Det som er det viktigste når det gjelder motspill og kast er å definere posisjoner slik at en ikke går seg vill i konvensjonene. Det er flere måter å legge opp dette på og også blant toppspillere er det uenighet om hvordan motspillsystemet bør legges opp. Noen fasit finnes ikke, men her vil vi lære dere et anerkjent opplegg. Og fortvil ikke, motspillsystemet vi her skal lære oss er absolutt ikke blant de meste kompliserte som brukes. Mange lærer tidlig at det er forskjell på styrkekast. Noen benytter lite kort som styrke, andre høyt kort, mens enkelte bruker ulike, dvs (eller like) kort som styrkekast. Det som 27

28 ofte er et problem er at mange spillere ikke lærer seg når man skal legge styrke- eller svakhetskast, men bare hvordan (for eksempel lite kort). Definisjon styrkekast: Den som legger et styrkekast sier "sett fra min synsvinkel bør denne fargen spilles" Definisjon svakhetskast: Den som legger et svakhetskast sier " jeg kan ikke se noen spesiell grunn til at denne fargen spilles". Det kan være ulike grunner til at en legger enten styrke eller svakhet. Ens egne kort, blindemanns kort, og hva en vet om makkers kort gir en totalvurdering for hvorvidt en bør legge sånn eller sånn, og kastet er ingen tvang, men bare en anmodning. Det som er veldig viktig er å definere når et kast har betydningen svakhet/styrke. To posisjoner er helt opplagte: 1) på makkers honnørutspill 2) første frie avkast Vi benytter såkalt "omvendte styrkekast", dvs at et lite kort er styrke. Eksempel: makker spiller ut kongen som viser KD (mfl) mot en grandkontrakt og vi sitter på andre siden med kn 5 2. Legg toeren, styrke. Hvis vi i stedet sitter med så legges første gang åtteren, svakhet. Når brukes styrkekast? Når er det ikke et styrkekast? Når bør en legge svakhet framfor styrke? Svarene på slike spørsmål er helt avgjørende for å lykkes godt i motspill. En nøye gjennomgang av dette er gjort i kursboka ( Basisbridge - bind 1, kapittel 4). For meg vil det å spille motspill uten styrke- og svakhetskast som bærebjelke være omtrent som å gå langrenn uten skistaver - eller nesten så galt som å gå langrenn uten ski! Slik er det ikke for alle. Mange legger opp sine motspillssystemer slik at de er temmelig baserte på fordelingssignaler, andre på fargeskiftsignaler (Lavinthal). Det vil være liten mening i - og trolig helt nytteløst - å forsøke en bevisføring av hva som er mest hensiktsmessig. Gode makkerpar kan ha forskjellige løsninger på hvordan det enkelte motspill skal spilles. Det viktigste er åpenbart at man er enige innen makkerparet. Poenget med motspillssystemet er at det skal være et hjelpemiddel i situasjoner som ellers vil fortone seg som ren gjetting. Motspill dreier seg i aller høyeste grad om kommunikasjon innen makkerparet. Hvordan fungerer denne kommunikasjonen? Hvilke beskjeder kan vi få gitt? Hvilke kjøreregler må vi lage oss for at det skal fungere godt? 28

29 LEKSJON 6 Mer motspillsteknikk - fordelingssignaler Alt som gjennomgås i denne leksjonen, og for øvrig på dette kurset når det gjelder motspill finnes godt drøftet i lærebokas kapittel 4 (side 52 og utover). Temaet fordelingssignaler finnes fra side 71-85, med mange eksempler og forklaringer. Ideen med fordelingssignaler, og utviklingen på dette feltet, har bidratt til stadig større nøyaktighet i motspill opp gjennom årene. Nordmannen Helge Vinje var i så måte en foregangsmann, faktisk i verdensmålestokk. Hans bøker om fordelingssignalet, og senere en bok kalt "Presisjonsmotspill", er interessant lesing. Analysene er gode, og tankene Vinje videreutviklet har mye for seg også i moderne bridge. Når det er sagt er det grunn til å påpeke at de færreste spillere på høyt nivå benytter metodene hans fullt ut i dag. Vi skal her legge vekt på hvordan fordelingssignaler mest hensiktsmessig kan benyttes, innbakt i et motspillssystem som har styrke- og svakhetskastene som de viktigste elementene. Poenget med et fordelingssignal er å fortelle makkeren fargelengden i den aktuelle fargen. Dermed vil man ved hjelp av fordelingssignalet, blindemanns kort, sine egne kort og meldingene ofte kunne ha så godt som hele fordelingen i spillet klar på et ganske tidlig tidspunkt. Greit å vite, ikke sant? Generelt kan sies at fordelingssignaler benyttes når det ikke er styrke-/svakhetsposisjoner. Fordeling legges når man følger farge, når man spiller tilbake i makkers farge, når man saker etter allerede å ha kastet styrke eller svakhet i en farge osv. Dessuten benytter mange fordelingssignal allerede på det utspilte kort, såkalte fordelingsutspill. I prinsippet skal man etter såkalte norske fordelingskast legge det nest laveste fra firekortsfarge, og det høyeste fra dobbelton. Fra tre og fem legges det lavest. Med andre ord viser man ingen eller to høyere kort i fargen (om en da ikke har fem eller flere kort i fargen). På samme måte kan det spilles fordeling i utspillet i stedet for vanlig invitt (lite kort fra langfarge). Vi skal vise hvordan det fungerer når norske fordelingskast og utspill benyttes. Eksempler på fordelingsutspill i "norske": (1) K Spill ut toeren (2) D Spill ut femmeren (3) Spill ut toeren Alt i alt har flertallet av norske toppspillere kommet frem til at fordelingsutspill har mest for seg, i alle fall mot fargekontrakter. 29

30 Fordelingskast Fordelingskast benyttes altså i utgangspunktet når man følger farge, men også når man saker, etter først å ha kastet svakhet eller styrke (fordeling fra gjenværende, tilsvarende som på tilbakespill). Fordelingsignaler generelt, og fordelingspåkast spesielt, er imidlertid tveeggede sverd. Den viktigste innvendingen mot utstrakt bruk av fordelingssignaler er at også spillefører kan dra nytte av motspillernes signalisering. Han kan være avhengig av å gjøre avgjørende valg i sin spilleføring, og kan i mange tilfelle lykkes med det gjennom å peile inn sitsen i andre farger enn den kritiske (les mer om det i kapittel 6). En god del spillere tar derfor til orde for å begrense bruken av fordelingssignalene til situasjoner hvor det virkelig er bruk for dem. Problemet med en slik strategi er at spillet kan forandre seg etter hvert som stikkene går og plutselig var det påkastet som ikke så interessant ut tidlig i spillet avgjørende for makkeren likevel. Mange toppspillere er derfor faktisk nokså konsekvente i bruken av fordelingskast. Gevinstene er større enn ulempene, hevder de. Dette kan selvsagt diskuteres, og det får bli opp til hver enkelt hvor konsekvent man legger fordeling. Det er imidlertid hevet over tvil at i enkelte spill blir motspillet ren gjetting om makker ikke benytter fordelingskast. Den klassiske fordelingskastposisjonen har nettopp med overganger mellom hendene å gjøre. Et eksempel: Nord K D kn Vest Øst D kn D 10 2 kn E 5 4 D kn Syd E K E K E K Syd har havnet i 3 NT og vest velger å spille ut 4. Øst legger knekten og syd er inne. Han går i gang med ruterfargen. Her er det lett å se at om øst stikker første eller andre gang i ruter får spilleren beholde ett (eller to) kort i fargen idet den er godspilt. Når han så kommer inn igjen, for eksempel i spar, kan han spille seg over i ruter. Spillefører får totalt fire stikk i den fargen, i stedet for kun to om øst ligger unna med esset sitt både første og andre gang ruter spilles. Etter to ganger ruter som spilleren får beholde er han sjanseløs i dette spillet. Det er ingen hensikt å fortsette med en tredje ruterrunde da det ikke er noe inntak til bordet likevel. Spilleren har bare åtte toppstikk, og om han etter to ruterrunder som han får for forsøker for eksempel godspilling av kløverfargen vil det uansett føre til at forsvaret får tak i fem stikk, og beten. Om øst stikker første eller andre gang i ruter får spilleren lett tak i ti stikk. 30