Prosjektperioden

Transkript

1 SLUTTRAPPORT FRA UNDERSØKELSE AV PILOTANLEGG INNEN BIOENERGI SOM HAR FÅTT TILBUD OM BU-STØTTE. SAKSNUMMER 2003/ P Prosjektansvarlig Energiråd Øst A/S, ved Geir Nilsson. Prosjektperioden

2 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING 3 2. OVERSIKT OVER DET ENKELTE ANLEGG 3 3. OPPSUMMERING AV DE VIKTIGSTE KONKLUSJONER/ANBEFALINGER 3 4. OPPSUMMERING FRA DET ENKELTE ANLEGG Halmfyrt kjelanlegg, Olav Bynesstuen, Ringsaker Pelletsfyrt kjelanlegg, Kongsvinger kommune, Kongsvinger Pelletsanlegg, Storsteigen Landbruksskole, Alvdal Vedfyrt kjelanlegg gårdsbruk, Øivind Nørstebø, Alvdal Halmfyrt anlegg, Jan Thore og Johs. Hemma, Ringsaker Flisfyrt kjelanlegg, Robert Nilsrud, Våler Pelltsfyrt kjelanlegg, Halvard Veflen, Sør-Odal Vedfyrt kjelanlegg, Ole Theodor Holth, Nord-Odal Pelletskamin, Øivind Logna, Sør-Odal Flisfyring, Jønsberg Landbruksskole, Stange Flisfyrt kjelanlegg, Martin O.Skare, Kongsvinger 19 2

3 1. Innledning I handlingsplan for Bioenergi i Hedmark , er et prioritert tiltak evaluering av de bioenergianleggene som har fått støtte fra Bygdeutviklingsfondet. Erfaringene fra disse anleggene er summert opp i denne rapporten og vil forhåpentligvis være nyttig for alle som planlegger nye anlegg eller ønsker å rehabilitere gamle anlegg. Det er i alt 11 anlegg som har fått midler fra BU-Fondet De viktigste erfaringer fra disse bioenergiprosjektene, slik som driftserfaringer, kostnader og økonomi er summert opp i denne rapporten. Prosjektet har være et samarbeid mellom SND, Fylkesmannen i Hedmark, Bioenergiforum Hedmark og Energiråd Øst AS. 2. Erfaringene er hentet fra følgende anlegg: Vedfyrt kjelanlegg, Ole Theodor Holth, Nord-Odal Flisfyrt kjelanlegg, Martin O.Skare, Kongsvinger Flisfyrt kjelanlegg, Robert Nilsrud, Våler Pelltsfyrt kjelanlegg, Halvard Veflen, Sør-Odal Pelletsfyrt kjelanlegg, Kongsvinger kommune, Kongsvinger Pelletskamin, Øivind Logna, Sør-Odal Halmfyrt kjelanlegg, Olav Bynesstuen, Ringsaker Halmfyrt anlegg, Jan Thore og Johs. Hemma, Ringsaker Flisfyring, Jønsberg Landbruksskole, Stange Flisfyring/pellets, Storsteigen Landbruksskole, Alvdal Vedfyrt kjelanlegg gårdsbruk, Øivind Nørstebø, Alvdal I den grad informasjon har vært tilgjengelig er hvert enkelt anlegg beskrevet med erfaringer innen drift, teknikk og økonomi. Det er de praktiske erfaringene fra den eller de som til daglig opererer anleggene vi har vært ute etter i denne undersøkelsen. 3. Oppsummering av de viktigste konklusjoner og anbefalinger De viktigste konklusjonene fra samtlige anlegg gjengis her og mange av punktene gjelder for flere av anleggene: Kunnskap om lønnsomhet ved investering og drift av bioanlegg inkludert kostnader for egen innsats i verdikjeden fram til ferdig varme ser ut til å være mangelfull. Som følge av dette har ikke nødvendige analyser vært gjennomført i forkant av investeringene. 3

4 Mangelfull informasjon og opplæring har i noen tilfeller medført at vedlikeholds og driftskostnader har blitt undervurdert. Manglende eller mangelfull formidling av kunnskap fra produsenter, leverandører og installatører av tekniske installasjoner har bidratt til urealistiske vurderinger av mulig lønnsomhet i anleggene og en lite nyansert fremstilling av nødvendig ressursforbruk til drift av anleggene. Mangelfull kompetanse hos leverandører har i enkelte tilfeller bidratt til problematisk igangkjøring av anlegg og til unødig driftsstans. Tilskuddsordninger er den utløsende faktor for investering i bioanlegg for majoriteten av anleggene og disse har utløst til dels store tilleggsinvesteringer. Kostnader for egen produksjon av biobrensler samt kostnader til transport og eget arbeide til vedlikehold og drift av anleggene er ofte undervurdert eller ikke vurdert. Oppfølging av lønnsomheten i anleggene gjennom løpende registreringer gjennomføres i liten grad. For enkelte anlegg vil være nødvendig med offentlig støtte for at investeringer i biobrenselsanlegg skal bli lønnsomme. Manuell mating av anleggene krever tilstedeværelse på anlegget. Hyppighet på mating og dermed tidsbruk kan reduseres ved installasjon av en isolert akkumulatortank. Kostnader og fordeler som følge av nødvendig distribusjon av vannbåren varme bør hensyntas ved de økonomiske vurderingene som gjøres forut for en investering. Dette inkluderer bedring av klima og vekstvilkår ved husdyrproduksjon. Innendørs lagring av biobrensel er ofte nødvendig for å opprettholde høy kvalitet på brensel. Kostnader i denne forbindelse bør hensyntas i de økonomiske vurderingene som gjøres. Intern transport og håndtering av brensel frem til mating i kjelanlegg bør planlegges nøye ved plassering i anlegget for å redusere manuell håndtering og transport Valg av kjel med brennkammer som gir stor fleksibilitet mht. fyringsvirke kan med fordel tillegges vekt. Kvalitet på pellets har i flere tilfeller vært for dårlig med stort innslag av støv/mel samt tilfeller av fremmedlegemer for øvrig. Dette har i flere tilfeller medført driftsproblemer. Svakheter i bolter ved mateskruer for pellets ser ut til å være en gjenganger. Klare rutiner for periodisk rengjøring og feiing bedrer virkningsgrad på anleggene og reduserer risiko for driftsproblemer. 4

5 4. Oppsummering fra det enkelte anlegg 4.1 Halmfyrt kjelanlegg, Olav Bynesstuen, Ringsaker Fakta: Faust kjeleanlegg levert ferdig fra leverandør med hus, med unntak av tak, pipe og tank. Effekt inntil 150 KW ved vedfyring og 200 KW ved halmfyring. Kostnad for selve kjeleanlegget anslås i dag til ca kr I tillegg tilkommer kostnader for pipe, tank, tak samt opplegg for vannbåren distribusjon av varme på gården. Anlegget varmer opp i underkant av 1000 m2 bestående av driftsbygning for kyllingproduksjon, verksted, bolig med mer. Anlegget fyres med halm og ved i form av paller. Drift Anlegget har manuell mating og krever derfor tilstedeværelse på anlegget. I perioder med stort energiforbruk må anlegget mates flere ganger pr. dag. Krav til kontinuerlig tilstedeværelse er redusert gjennom installasjon av en større isolert akkumulatortank. Manuell mating er benyttet på grunn av skepsis til funksjonalitet, driftsstabilitet og kostnader knyttet til automatiske mate-løsninger. Ved fyring med halm må denne være tørr for at forbrenningen skal gå problemfritt. Halmen bør derfor lagres under tak. Ved noe fuktighet i halmen er det mulig å kompensere ved å supplere med ved slik at forbrenningstemperaturen øker og slaggdannelser unngås. Anlegget kan fyres inntil to måneder før det er nødvendig med tømming og rengjøring men dette blir gjort vesentlig oftere. 5

6 Stort brennkammer gir stor fleksibilitet mht. fyringsvirke og det meste har vært prøvd med godt resultat. Vesentlig bedre klima er registrert i kyllingproduksjonen etter installasjon av vannbasert luftfordelingsanlegg i produksjonslokalene. Tidligere problemer med kondensering på vegger er nå helt borte. Anlegget kan kjøpes nøkkelferdig fra leverandør og dette anbefales da egeninnsats medførte unødig mye arbeid, administrasjon og kostnader. Teknikk Anlegget har fungert problemfritt ift. tekniske løsninger i fem sesonger. Økonomi Gårdens energiforbruk anslås til KWh/år og oppnådd reduksjon av el-forbruk anslås til kr /år. Redusert arbeidsinnsats som følge av av mindre transport og arbeidsinnsats som følge av sentralanlegg anslåes til kr /år. Forutsatt en netto tilleggsinvestering på kr til fyranlegget, en økonomisk levetid på 15 år og 7 % kalkulasjonsrente har anlegget en inntjeningstid på 3,6 år. Dette forutsetter en virkepris på 7 øre pr. KWH for KWh og arbeidskostnader ved fyring på 5 øre/kwh. Samlet kostnad til fyringsvirke blir da kr /år. Netto årlig besparelse vil da være kr Største lønnsomme investering vil være ca. kr Investering i opplegg for fordeling av vannbåren varme er ikke medtatt. Effekten av tilskudd er ikke beregnet. I tillegg er det tatt ut fordeler som følge av bedret inneklima i produksjon og privat samt bedre komfort generelt. 6

7 4.2 Pelletsfyrt kjelanlegg, Kongsvinger kommune, Kongsvinger Fakta: Osby Parca CTC, type MEG M5. Effekt inntil 90 KW. Kjeleanlegget kombineres med oljefyrt anlegg på 260 KW samt en elektrokjel. Anlegget varmer opp undervisningslokaler, messe, forlegningsbygg og andre arealer ved politiets utdanningssenter. Drift Har hatt betydelige problemer med anlegget de to første driftsår og anlegget har ikke vært i drift siste år. Gjentatte problemer med fremmedelementer i pellets som f. eks. sand, grus og større stålbolter har medført brent matemotor, brudd i mateskruer og driftsstans på anlegget. Behov for hyppig rengjøring av brenner med arbeidskrevende demontering samt manuell rengjøring og støvsuging av anlegget medfører forbruk av tid ut over forventninger ved installasjon. Kvalitet på pellets har generelt sett vært for dårlig med stort innslag av støv/mel. Dette har medført ekstraordinære driftsstans og vedlikeholdskostnader blant annet ved tømming av silo og rensing av øvrige sil/filter i anlegget. Ved normal drift har anlegget blitt feid en gang pr. måned. Silo for pellets fylles en gang pr. måned. Utbedring av silo har vært nødvendig med utskifting av materialer i silovegger fra spon til aluminium for at pellets skal mates problemfritt. 7

8 Teknikk Brudd i bolter på mateskrue har medført driftsstans på anlegget. Selve kjeleanlegget har fungert tilfredsstillende mens silo og mating har vært utfordringene. Økonomi På grunn av ekstraordinære problemer har anlegget ikke innfridd økonomiske forventninger og er derfor ikke i drift. Det vil bli vurdert om pellets anlegget skal startes opp eller om kjeleanlegget skal konverteres til annen energikilde. Biokjelen har stått paralellkoblet med øvrige kjeler og avgitt mye unødig energi til fyrrommet. Oversikt og alternativ vurdering av energikostnad som følge av eget arbeid, kjøp av pellets, transport og lagring av brensel er ikke etablert. 8

9 4.3 Pelletsanlegg, Storsteigen Landbruksskole, Alvdal Fakta: Pelletsanlegg installert høsten 2000 maksimal effekt på 250 KW. Kjelen er installert i kombinasjon med eksisterende oljefyr og elkjele. Det er installert fjernvarmerør for fremføring i anlegget for øvrig. Drift Har ikke fått ut større effekt av anlegget enn KW og dette problemet er ikke løst pr. dato på tross av forsøk fra leverandør og produsent sist med overvåking av anlegget via montert styringsboks og kommunikasjon mot produsent. Bolter i mateskrue har røket og er byttet ut og forsterket blant annet med styrehylse som hindrer press på skruen ved ansamling av pellets på undersiden. Det har enkelte tider vært problemer med dårlig kvalitet på pellets i form av stor bestanddel mel og støv. Vedlikehold av anlegget i form av feiing, rengjøring og askeuttak krever ca. 1,5 til 2 timer pr. uke. 9

10 Teknikk Ut over påpekte driftsproblemer har anlegget fungert tilfredsstillende. Økonomi Samlet energiforbruk anslås til KWh/år. Forutsatt effektiv varmepris for bioanlegget er på 37 øre/kwh og for oljeanlegget på 46øre/KWh. Sammenlignet med tidligere El-pris på 57øre/KWh gir dette en årlig reduksjon av energikostnadene på kr pr. år. Med en investering på kr oppnås en inntjeningstid på 12 år ved en kalkulasjonsrente på 7 %. Største lønnsomme investering vil da være i overkant av Anlegget innfrir imidlertid ikke de økonomiske forventningene på grunn av problemer med å oppnå tilstrekkelig effekt på anlegget. Det arbeides med en løsning på dette. 10

11 4.4 Vedfyrt kjelanlegg gårdsbruk, Øivind Nørstebø, Alvdal Fakta: Vedfyrt kjelanlegg med maksimal effekt på 30 KW som dekker oppvarmingsbehovet for et areal i underkant av 400 m2. Det er installert vannbåren gulvvarme til to hus på gården i forbindelse med rehabilitering. En isolert akkumulatortank på 3000 liter er installert i tilknytning til anlegget. Drift Det har vært problemfri drift av anlegget. Anlegget krever tilstedeværelse med oppfyring daglig i perioder med lav utetemperatur. Oppfyring krever tidsbruk på fra en til to timer og ventetid ved oppfyring før ilegg kombineres med annet arbeid på gården. Asketømming foregår ved hver oppfyring. Magasinet fylles tett med ved slik at luftlommer unngås. Dette gir riktig forbrenning i ovnen og størst effekt. Vedlager kan med fordel legges nærmest mulig kjele og gjerne med maskinell direkte innkjøring av ved for å unngå manuell transport. Teknikk Det ble valgt en kjeleløsning med høy kvalitet og tilsvarende pris for å unngå driftsproblemer. Anlegget har fungert uten tekniske problemer. Det er installert dobbeltmantlede beredere på 200 liter hver i hver hus som i tillegg til tilknytning til kjeleanlegget er forsynt med el - kolber a 2KW, som sikkerhet. Økonomi Energiforbruk på gården anslås til KWh/år og oppnådd reduksjon av elforbruk anslås til kr /år. Redusert arbeidsinnsats som følge av av mindre transport og arbeidsinnsats som følge av sentralanlegg anslåes til kr /år. Forutsatt en netto tilleggsinvestering på kr til fyranlegget, en økonomisk levetid på 15 år og 7 % kalkulasjonsrente har anlegget en inntjeningstid på 5 år. Dette forutsetter en virkepris på 9 øre pr. KWH for KWh og arbeidskostnader ved fyring på 5 øre/kwh. Samlet kostnad til fyringsvirke blir da kr /år. Netto årlig besparelse vil da være kr Største lønnsomme investering vil være ca. kr Investering i opplegg for fordeling av vannbåren varme er ikke medtatt. Effekten av tilskudd er ikke beregnet. 11

12 4.5 Halmfyrt anlegg, Jan Thore og Johs. Hemma, Ringsaker Fakta: Halmfyrt anlegg med effekt inntil 300 KW som er et felles fyringsanlegg for to gårdsbruk. Det er lagt ferdig isolerte fjernvarmerør fra kjelanlegg til begge gårdsbruk. Det er installert vannbåren gulvvarme i store deler av bygningsmassen. Anlegget varmer opp produksjonslokaler for gris, fire boliger og verksteder. Det er installert en isolert akkumulatortank på l i tilknytning til anlegget. Kjeleanlegget er levert ferdig i to seksjoner fra leverandør og montert nøkkelferdig på stedet. Anlegget ble idriftssatt i Drift Anlegget har manuell mating og krever derfor tilstedeværelse på anlegget. Krav til kontinuerlig tilstedeværelse er redusert gjennom at to gårdsbruk drifter anlegget i fellesskap og ved installasjon av en større isolert akkumulatortank. I perioder med stort energiforbruk må anlegget mates flere ganger pr. dag med inntil 4 rundballer om dagen. Anlegget har også blitt fyrt med både ved og avfall, i hovedsak uten problemer. Tidsbruk i fyringssesongen for mating varierer mellom 20 og 50 minutter pr. dag avhengig av virke. Har tidligere hatt stor røykutvikling og lav effekt på anlegget ved fyring med fuktig halm. Anlegget må feies og rengjøres en gang pr. måned. Halm og annet virke lagres innendørs for optimal effekt. Isolerte rør fremført til gårdsbrukene har ikke innfridd forventningene med hensyn til isolasjonsevne. Disse er nedgravd på 2 meter under bakkenivå, men redusert snødybde kan tydelig sees der hvor rørene er lagt. Rørene vil bli gravd opp og etterisolert. 12

13 Teknikk Anlegget har fungert etter forventningene med unntak av varmetap ved fremføring til gårdsbrukene. Det vurderes installasjon av T/R måler i kombinasjon med gjennomstrømningsmåler for å registrere energiforbruk på anlegget. Økonomi Energiforbruk på to gårder anslås til KWh/år og oppnådd reduksjon av elforbruk anslås til kr /år. Redusert arbeidsinnsats som følge av av mindre transport og arbeidsinnsats som følge av sentralanlegg anslåes til kr /år. Forutsatt en investering på kr til fyranlegget, en økonomisk levetid på 15 år og 7 % kalkulasjonsrente har anlegget en inntjeningstid på 10 år. Dette forutsetter en virkepris på 9 øre pr. KWH for KWh og arbeidskostnader ved fyring på 5 øre/kwh. Samlet kostnad til fyringsvirke blir da kr /år. Netto årlig besparelse vil da være kr Største lønnsomme investering vil være ca. kr Investering i opplegg for fordeling av vannbåren varme er ikke medtatt. Effekten av tilskudd er ikke beregnet. 13

14 4.6 Flisfyrt kjelanlegg, Robert Nilsrud, Våler Fakta: Flisfyrt anlegg med effekt inntil 60 KW som dekker oppvarmingsbehov til ca 600 m2 samlet areal, bestående av verksted, leilighet tømmerbygning og bolig. Kjelanlegget ble installert i Det er lagt vannbåren gulvvarme i det meste av bygningsmassen som har oppvarmingsbehov. Et innendørs flismagasin på 14 m3 er etablert i tilknytning til anlegget. Det benyttes flis fra tynningsvirke og restprodukter med sikte på oppvarming og restvirke fra hogstproduksjon. Drift Flismagasinet er laget i tilknytning til garasjeanlegg og er etablert med to innkjøringsmuligheter. Størst mulig tørkeflate er oppnådd gjennom to kjørbare ventilerte tørkearealer. Kjørbar kaldlufttørke henter ved hjelp av en vifte, luft fra loftet med fremføring gjennom kanaler i sidevegger og opp under gulv. Flismagasinet må etterfylles hver 14. dag i fyringssesongen og rekker i ca 11 dager i perioder med størst energibehov. Det oppstår separering av lange tynne fliser i flismagasinet etter hvert som nivået senkes og det var forventet at dette ville skape problemer med matingen. Dette har imidlertid gått uproblematisk. Det har vært gjort forsøk med å mate anlegget med fersk/rå flis og dette fungerte uten problemer. Magasiner har to matehjul for fremføring av flis til kjel. 14

15 Det er planer om oppføring av nytt lagringsbygg for restvirke som et mellomlager for virke gjennom hogstsesongen. Dette innebærer en større grad av fleksibilitet ved at flis kan hugges i ledige perioder. Askeuttak og rengjøring av kjelen skjer en gang pr. uke. Tidligere ble rengjøring foretatt en gang pr. måned. Hyppigere rengjøring har medført vesentlig bedre effekt og virkningsgrad på anlegget. Det er lagt stor vekt på orden og renhold for et best mulig arbeidsmiljø og for å redusere faren for driftsproblemer. Anlegges stoppes normalt på sommeren på grunn av lite forbruk men forsøk har vist at det er mulig å kjøre anlegget med pauser i mateperioden på opp til 20 minutter uten av forbrenningen stopper. Det har siden oppstart vært to tilbakebrenninger i anlegget. En gang på grunn av baktrekk forårsaket av åpen luke ved feiing av anlegget og en gang på grunn av manglende askeuttak. Teknikk Fremføring av varmt vann til anlegget er fra fyrrom lagt med varerør for større fleksibiltet ved senere endringer. Fast røropplegg i kulvert inn til fyrkjel måtte legges om til fleksible slanger for å oppnå fleksibilitet ved temperaturendringer. Økonomi Energiforbruk på anlegget anslås til KWh/år i form av ca. 140 m3 tørr flis og mulig reduksjon målt mot el-forbruk anslås til kr /år. Redusert arbeidsinnsats som følge av av mindre transport og arbeidsinnsats som følge av sentralanlegg anslåes til kr /år. Forutsatt en investering på kr til fyranlegget, en økonomisk levetid på 15 år og 7 % kalkulasjonsrente har anlegget en inntjeningstid på 13,7 år. Dette forutsetter en kostnad på flishugging, transport og lagring på 12 øre/kwh og en driftskostnad på 5 øre/kwh. Samlet kostnad til fyringsvirke blir da kr /år. Netto årlig besparelse vil da være kr Største lønnsomme investering vil være ca. kr Investering i opplegg for fordeling av vannbåren varme er ikke medtatt. Effekten av tilskudd er ikke beregnet. 15

16 4.7 Pelletsfyrt kjelanlegg, Halvard Veflen, Sør-Odal Fakta: Pelletsfyrt kjeleanlegg installert i 1999 med en maksimal effekt på 20 KW. Anlegget erstattet tidligere oljefyringsanlegg i forbindelse med behov for utskifting av denne. Drift Har hatt store problemer i forbindelse med installasjon av anlegget hvor anlegget første vinter ikke fungerte tilfredsstillende. Leverandør og installatør fikk ikke anlegget til å fungere og hjelp har blant annet vært hentet fra Sverige. Det ble forsøkt med større luftinntak og røkgassvifte for å avhjelpe et angivelig problem med lufttilførsel uten at dette har hjulpet nevneverdig. Manglende kunnskap om bioanlegg fra leverandører både av anlegget og fra lokale leverandører kan være en medvirkende årsak. Dårlig og svært ulik kvalitet på pellets med stort innslag av finstoff og mjøl har medvirket til problemene ved gjentetting av sil og matemekanismer. Hele anlegget måtte tømmes og renses. Drev i brenner har røket, skrue har røket og røkgassvifte har stoppet med påfølgende driftsstand. Røykutvikling i fyrrom har forekommet som følge av elektriske feil. Feil ved vedlikehold av anlegget i form av manglende feiing av et kammer med påfølgende tetting av røykrør medførte røykutvikling og driftsstans. Mangel på reservedeler og dårlig servicegrad fra leverandør av brenner har medført driftsstans. Pelletslager er etablert uten skråvegger og tilførsel har en tendens til å stoppe opp selv om det er pellets igjen i silo. Anlegget måtte sist vinter stoppes og el-kolbe og panelovner har vært benyttet for oppvarming. Fremmedlegemer i pellets har medført driftsstans på anlegget. I forhold til forventningene som ble skapt fra leverandør før installasjon påløper det vesentlig mer arbeid med feiing, skraping og rengjøring enn forventet. Teknikk Store problemer med anlegget som følge av mangelfull informasjon og opplæring i teknisk løsning, mangelfull kunnskap hos leverandør, installatør og lokal servicepersonell. Dårlig tilgang til reservedeler. Økonomi Anlegget har ikke innfridd forventningene til reduksjon av energikostnadene på grunn av driftsproblemer og kostnader til løpende vedlikehold. Driftskostnadene ble som forutsetning estimert lavere enn for oljefyringsanlegg. I tillegg er det en usikkerhet i forhold til fremtidig tilgang på pellets lokalt samt prisutvikling på pellets fremover. Energikostnader har økt betydelig siden installasjon av anlegget. Oversikt og alternativ vurdering av energikostnad som følge av eget arbeid, kjøp av pellets, vedlikeholdskostnad, transport og lagring av brensel er ikke etablert. 16

17 4.8 Vedfyrt kjelanlegg, Ole Theodor Holth, Nord-Odal Fakta: Vedfyrt kjelanlegg med maksimal effekt på 100 KW som dekker oppvarmingsbehovet på gårdsbruk med to boliger. Det er installert vannbåren varme til to hus på gården med radiatorer som varmefordeling. En isolert akkumulatortank på 6000 liter er installert i tilknytning til anlegget. Det er installert el.kolber på til sammen 15 KW i tillegg til vedanlegget. Anlegget er utført med tre uavhengige varmekurser med to sløyfer via varmeveksler til boligene samt egen sløyfe til akkumulatortank. Drift: Vedlikeholdsomfanget på selve kjelanlegget ansees som relativt lite med et estimert tidsbruk pr. uke på 15 minutter. Dette omfatter tømming av aske, støvsuging samt feiing av kanaler i ovnen. Arbeidsomfanget er i hovedsak knyttet til opptenning og ilegg av ved samt arbeide med hugst, kapp og transport av ved for fyring. Tilstedeværelse på anlegget kreves for stabil fyring på anlegget, spesielt med tanke på at varmefordeling skjer gjennom radiatorer som krever relativt høy temperatur for å oppnå effekt av strålevarme. Anlegget har to el-kolber som var ment å bidra til oppvarming i perioder hvor vedfyring ikke var hensiktsmessig men effekten er ikke tilstrekkelig. En av årsakene til dette er volumet på den samlede vannmengde og krav til vanntemperatur for at strålevarme fra radiatorer skal gi en tilfredsstillende effekt. En mulighet er å vurdere å etablere en egen sløyfe for el-kolber via shuntventil for å unngå å varme opp hele akkumulatortank ved anvendelse av kolber. Alternativt vil et mindre oljeanlegg i kombinasjon med vedkjelen bli vurdert. Overskuddsvarme fra fyrrom vil bli vurdert anvendt til et mulig drivhusanlegg i etasjen over fyranlegget eller til korntørking i samme arealer. Et fyrhus i kombinasjon med større lagringsmulighet for ved ville vært å foretrekke. 17

18 Teknikk: Egen kurs for el-kolber, alternativt kombinasjon med oljefyring, for bruk i perioder uten fyring på anlegget ville vært å foretrekke. Økonomi: Energiforbruk på gården anslås til KWh/år og oppnådd reduksjon av elforbruk anslås til kr /år. Redusert arbeidsinnsats som følge av av mindre transport og arbeidsinnsats som følge av sentralanlegg anslåes til kr /år. Forutsatt en netto tilleggsinvestering på kr til fyranlegget med fremføring til boliger, en økonomisk levetid på 10 år og 7 % kalkulasjonsrente har anlegget en inntjeningstid på 8,2 år. Dette forutsetter en virkepris på 9 øre pr. KWh for KWh og arbeidskostnader ved fyring på 5 øre/kwh. Samlet kostnad til fyringsvirke blir da kr /år. Netto årlig besparelse vil da være kr Største lønnsomme investering vil være ca. kr Investering i opplegg for fordeling av vannbåren varme i boligene er ikke medtatt. Effekten av tilskudd er ikke beregnet. Installasjonen av kjelanlegget har også medført at en økning i komfortuttak i form av et høyere forbruk av energi kun har en marginal økning i kostnadene i form av egeninnsats ved hyppigere fyring. På grunn av tilleggskostnader til intern distribusjon av varme med opplegg for radiatorer, vil anlegget i seg selv ikke være bedriftsøkonomisk lønnsomt. Kostnader til investering og drift av fyranlegget kan forsvares økonomisk såfremt tilskudd til anlegget medregnes. Investering i vedfyrt kjelanlegg krever at man har lyst til å utnytte virke fra skogsdrift og vilje og anledning til å bruke egen tid uten å regne for mye inntekter på arbeide arbeide med hugst, kapp og transport av ved. 18

19 4.9 Pelletskamin, Øivind Logna, Sør-Odal Planlagt installasjon av pelletskamin for oppvarming i bolighus ble ikke realisert. Årsaken til dette var en uventet anbefaling av krav til separat pipe i forbindelse med installasjonen. Ny pelletskjel kunne iflg. SINTEF ikke anvendes med samme pipe i kombinasjon med eksisterende fyringsanlegg i boligen. Kostnader og muligheten for å etablere egen pipe medførte at anlegget både av økonomiske og tekniske årsaker ikke kunne realiseres. Anlegget fyres i dag med en kombinasjon av ved og olje. BUmidler er ikke benyttet Flisfyring, Jønsberg Landbruksskole, Stange Jønsberg Landbruksskole valgte ikke å anvende bevilgede BU-midler til installasjon av flisfyringsanlegg/pelletsanlegg. Årsaken var i hovedsak manglende finansiering av anlegget. Biobrenselsanlegg var planlagt for varmeleveranse i forbindelse med et drivhus på 300 m2 og et bolighus. Planlagt maksimal effekt var 95 KW. Muligheten for et biobrenselsanlegg i forbindelse med internat og undervisningsanlegg som i dag benytter olje og el vil bli vurdert Flisfyrt kjelanlegg, Martin O.Skare, Kongsvinger Det planlagte og prosjekterte flisfyringsanlegget ville gitt en energipris som langt oversteg alle andre kjente løsninger. Anlegget var tenkt anvendt i kombinasjon med oppvarming av gårdsbruk og varme til korntørke og trelasttørke. Store avstander for intern distribusjon av varme på gardsbruket gjorde at den aktuelle løsningen ble for kostbar å realisere. Bevilgede BU-midler ble derfor ikke anvendt til den skisserte løsningen. Det vurderes nå en annen og enklere løsning til en kostnad som etter tilskudd kan gi en akseptabel energipris. Samtidig vil en løsning med fleksibilitet i anvendelse av virke bli vurdert. Lillehammer Geir Nilsson Prosjektleder 19

20 Prosjektresyme fra undersøkelse av pilotanlegg innen bioenergi som har fått tilbud om BU-støtte. Prosjektstart , Prosjektavslutning Prosjektets viktigste konklusjoner og anbefalinger Kunnskap om lønnsomhet ved investering og drift av bioanlegg inkludert kostnader for egen innsats i verdikjeden fram til ferdig varme ser ut til å være mangelfull. Som følge av dette har ikke nødvendige analyser vært gjennomført i forkant av investeringene. Mangelfull informasjon og opplæring har i noen tilfeller medført at vedlikeholds og driftskostnader har blitt undervurdert. Manglende eller mangelfull formidling av kunnskap fra produsenter, leverandører og installatører av tekniske installasjoner har bidratt til urealistiske vurderinger av mulig lønnsomhet i anleggene og en lite nyansert fremstilling av nødvendig ressursforbruk til drift av anleggene. Tilskuddsordninger er den utløsende faktor for investering i bioanlegg for majoriteten av anleggene og disse har utløst til dels store tilleggsinvesteringer. Kostnader for egen produksjon av biobrensler samt kostnader til transport og eget arbeide til vedlikehold og drift av anleggene er ofte undervurdert eller ikke vurdert. Selv om det ikke foreligger økonomiske vurderinger av hvordan lønnsomheten ved drift av anleggene utvikler seg kan det tyde på at lønnsomheten i prosjektene er slik at det ofte vil være nødvendig med offentlig støtte for at investeringer i biobrenselsanlegg skal bli lønnsomme. Manuell mating av anleggene krever tilstedeværelse og tidsbruk som ved i noen grad kan avhjelpes ved installasjon av isolert akkumulatortank. Kostnader og fordeler som følge av nødvendig distribusjon av vannbåren varme bør hensyntas ved de økonomiske vurderingene som gjøres forut for en investering. Dette inkluderer bedring av klima og vekstvilkår ved husdyrproduksjon. Innendørs lagring av biobrensel er ofte nødvendig for å opprettholde høy kvalitet på brensel. Kostnader i denne forbindelse bør hensyntas i de økonomiske vurderingene som gjøres. Intern transport og håndtering av brensel frem til mating i kjelanlegg bør planlegges nøye ved plassering i anlegget for å redusere manuell håndtering og transport Kvalitet på pellets har i flere tilfeller vært for dårlig med stort innslag av støv/mel samt tilfeller av fremmedlegemer for øvrig. Dette har i flere tilfeller medført driftsproblemer. Svakheter i bolter ved mateskruer for pellets ser ut til å være en gjenganger. Klare rutiner for periodisk rengjøring og feiing bedrer virkningsgrad på anleggene og reduserer risiko for driftsproblemer. 20