MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET SAKLISTE 22/13 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN

Transkript

1 TYNSET KOMMUNE MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Kl Kl Besøk hos Tynsetdyrlegene SAKLISTE Saksnr. Tittel 22/13 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN /13 DELING AV LANDBRUKSEIENDOM GNR. 126 MFL BNR. 1 MFL I TYNSET - JORDLOVSBEHANDLING 126/1 24/13 HØRING - FORSLAG TIL ENDRING AV JORDLOVEN 25/13 HØRING FORSLAG OM ENDRING AV ODELSLOVEN 26/13 HØRING - FORSLAG TIL REGIONALT BYGDEUTVIKLINGSPROGRAM FOR HEDMARK 27/13 TILSKUDD FRA KOMMUNENS KULTURFOND - FRIST TYNSET, den Bersvend Salbu (s) ordfører TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 1 av 35

2 Eventuelt forfall meldes snarest til Servicetorget, på tlf eller e-post: kommune.no. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Møtet er åpent for publikum. Dokumentene er lagt ut til gjennomsyn på Servicetorget og Tynset bibliotek. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 2 av 35

3 TYNSET KOMMUNE Sak 22/13 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 13/309 Saksbehandler: Tone Bergfall Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 22/13 Formannskapet MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Sykehuset Innlandet Møtedato: Tid: Kl Omvisning på Sykehuset Innlandet Til stede på møtet: Medlemmer: Bersvend Salbu Merete Myhre Moen Stein Tronsmoen Morten Sandbakken Inger Lise Stubsjøen Martinsen Signe Marit Lium Berit Nordseth Moen Forfall: Merknad: Varamedlemmer: Andre: Rådmann Arild Einar Trøen TYNSET, den TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 3 av 35

4 BEHANDLEDE SAKER Saksnr. 14/13 15/13 16/13 17/13 18/13 19/13 20/13 21/13 Tittel GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN DELING AV EIENDOMMEN GNR. 167 BNR. 10 OG 22 DETALJREGULERING FOR ÅDALEN GRUSTAK PLANID GANGS BEHANDLING KOMMUNEDELPLAN FOR AVFALL OG MILJØ - UTKAST TIL PLAN 1.GANGS BEHANDLING KULTURPRIS 2013 SØKNAD OM STØTTE FRA NÆRINGSFONDET NY, MILJØVENNLIG METODE FOR BILOPPRETTING DESTINASJON RØROS SØKNAD OM STØTTE TIL NORWEGIAN TRAVEL WORKSHOP OG REISELIVETS HUS DELING AV LANDBRUKSEIENDOM GNR. 167 BNR. 10 OG 22 I TYNSET TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 4 av 35

5 Sak 22/13 14/13 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN Rådmannens innstilling: Formannskapet godkjenner møteprotokoll fra møte i formannskapet Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak i sak 12/13 rettes opp: «Forslaget fra Martinsen vedtatt med 4 mot 3 stemmer». Vedtak: Formannskapet godkjenner møteprotokoll fra møte i formannskapet Vedtak i sak 12/13 rettes opp: «Forslaget fra Martinsen vedtatt med 4 mot 3 stemmer». 15/13 DELING AV EIENDOMMEN GNR. 167 BNR. 10 OG 22 Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, avslår Astrid Iversens søknad om deling av eiendommen Iversplass og Bagplads, gnr. 167 bnr. 10 og 22 i Tynset. 2. Vedtaket er fattet med hjemmel i jordloven 12 og begrunnes med at delingen ikke er forsvarlig ut fra den avkastningen som eiendommen kan gi. Behandling: Saken ble trukket. 16/13 DETALJREGULERING FOR ÅDALEN GRUSTAK PLANID GANGS BEHANDLING Rådmannens innstilling: I henhold til plan- og bygningslovens 5-2 og vedtar formannskapet å legge detaljreguleringsplan for Ådalen grustak, Planid , med plankart, planbeskrivelse og bestemmelser datert samt grusundersøkelser for Ådalen grustak, ut til høring og offentlig ettersyn. Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 5 av 35

6 Sak 22/13 Vedtak: I henhold til plan- og bygningslovens 5-2 og vedtar formannskapet å legge detaljreguleringsplan for Ådalen grustak, Planid , med plankart, planbeskrivelse og bestemmelser datert samt grusundersøkelser for Ådalen grustak, ut til høring og offentlig ettersyn. 17/13 KOMMUNEDELPLAN FOR AVFALL OG MILJØ UTKAST TIL PLAN 1.GANGSBEHANDLING Rådmannens innstilling: 1. I henhold til plan- og bygningslovens 5-2 fremmer formannskapet i Tynset kommune saken, og vedtar å legge forslag til Kommunedelplan for Avfall og miljø , datert , ut til høring og offentlig ettersyn. 2. FIAS gis myndighet til å sende ut varsel om offentlig høring med oppstart senest 1.mars. Frist for innspill settes til 15.april Innspill sendes FIAS, 2540 Tolga pr. brev eller e- post: firmapost@fias.no. Behandling: Morten Sandbakken, AP, ble erklært inhabil. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt (6 stemmer mot 0). Vedtak: 1. I henhold til plan- og bygningslovens 5-2 fremmer formannskapet i Tynset kommune saken, og vedtar å legge forslag til Kommunedelplan for Avfall og miljø , datert , ut til høring og offentlig ettersyn. 2. FIAS gis myndighet til å sende ut varsel om offentlig høring med oppstart senest 1.mars. Frist for innspill settes til 15.april Innspill sendes FIAS, 2540 Tolga pr. brev eller e- post: firmapost@fias.no. 18/13 KULTURPRIS 2013 Rådmannens innstilling: Tynset kommunes kulturpris opprettes med følgende vedtekter: 1. Tynset kommunes kulturpris kan deles ut 1 gang per år. 2. Prisen kan tildeles personer eller lag/organisasjoner. 3. Prisvinneren skal ha utmerket seg gjennom prestasjon, initiativ eller på annen måte vært til berikelse for det kulturpolitiske arbeidsfelt i Tynset. 4. Forslag på kandidat fremmes skriftlig til formannskapet innen 1. april hvert år. 5. Formannskapet i Tynset er jury og forestår tildelingen av prisen. Kandidater og votering i juryen offentliggjøres ikke. Juryens avgjørelse er endelig. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 6 av 35

7 Sak 22/13 6. Kulturprisen er på kr og en kunstgjenstand laget av en lokal kunstner, samt diplom. Første frist for å fremme kandidater til prisen blir 1. april Behandling: Forslag fra Senterpartiet v/stein Tronsmoen: Tynset kommunes kulturpris vedtekter: 1. Tynset kommune kan hvert år dele ut en kulturpris. Prisen deles ut til enkeltpersoner eller organisasjoner som har særlig tilknytning til kulturlivet i Tynset kommune. 2. Formålet med prisen er å stimulere kulturlivet i Tynset kommune ved å gi honnør for særlig fortjenestefull innsats innenfor rammen av det utvidede kulturbegrep. Samme person kan unntaksvis motta prisen mer enn en gang. 3. Lokalbefolkningen oppfordres til å sende inn forslag på aktuelle kandidater. Oppfordringen bekjentgjøres på en hensiktsmessig måte. Kommunen kan også selv fremme kandidater. 4. Kulturprisen er på kr I tillegg vil det utdeles en kunstgjenstand som skal være til varig minne om at prisen er mottatt. 5. Oppdraget med å lage minnegjenstanden skal hvert år gå til en kunstner med tilknytning til kommunen. Tynset formannskap, etter innstilling av kulturkontoret, velger ut hvem som skal få oppdraget med å utarbeide minnegjenstanden. 6. Tildelingen av prisen avgjøres av Tynset formannskap. Kandidater og votering offentliggjøres ikke. Avgjørelsen er endelig. 7. Offentliggjøring og overrekkelse av prisen bør finne sted ved en passende kulturell/høytidelig anledning. 8. Den årlige utdelingen kan utelates dersom kommunen ikke finner en passende kandidat. Forslag fra Arbeiderpartiet v/morten Sandbakken: Tynset kommunes kulturpris opprettes med følgende vedtekter: 1. Formålet med prisen er å gi anerkjennelse for særlig fortjenestefull innsats innenfor rammen av det utvidede kulturbegrep. 2. Prisvinneren skal ha utmerket seg gjennom prestasjon, initiativ eller på annen måte være til berikelse for kulturlivet i Tynset. 3. Tynset kommunes kulturpris kan deles ut en gang per år. 4. Prisen kan tildeles personer eller lag/organisasjoner. 5. Forslag på kandidat fremmes skriftlig til formannskapet innen 1. april hvert år. 6. Formannskapet i Tynset er jury og forestår tildelingen av prisen. Kandidater og votering i juryen offentliggjøres ikke. Juryens avgjørelse er endelig. 7. Kulturprisen består av et kontantbeløp på kr , en kunstgjenstand og et diplom. Det skal utvikles en egen kunstgjenstand for prisen gjennom en åpen konkurranse. Formannskapet forestår utvelgelsen. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 7 av 35

8 Sak 22/13 Forslag fra Arbeiderpartiet ved Signe Marit Lium: I siste setning i rådmannens innstilling endres «april» til «mai». Forslaget fra Lium enstemmig vedtatt. Forslaget fra Tronsmoen vedtatt med 5 stemmer mot 2 for forslaget fra Sandbakken. Forslaget fra Tronsmoen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling falt. Vedtak: Tynset kommunes kulturpris opprettes med følgende vedtekter: 1. Tynset kommune kan hvert år dele ut en kulturpris. Prisen deles ut til enkeltpersoner eller organisasjoner som har særlig tilknytning til kulturlivet i Tynset kommune. 2. Formålet med prisen er å stimulere kulturlivet i Tynset kommune ved å gi honnør for særlig fortjenestefull innsats innenfor rammen av det utvidede kulturbegrep. Samme person kan unntaksvis motta prisen mer enn en gang. 3. Lokalbefolkningen oppfordres til å sende inn forslag på aktuelle kandidater. Oppfordringen bekjentgjøres på en hensiktsmessig måte. Kommunen kan også selv fremme kandidater. 4. Kulturprisen er på kr I tillegg vil det utdeles en kunstgjenstand som skal være til varig minne om at prisen er mottatt. 5. Oppdraget med å lage minnegjenstanden skal hvert år gå til en kunstner med tilknytning til kommunen. Tynset formannskap, etter innstilling av kulturkontoret, velger ut hvem som skal få oppdraget med å utarbeide minnegjenstanden. 6. Tildelingen av prisen avgjøres av Tynset formannskap. Kandidater og votering offentliggjøres ikke. Avgjørelsen er endelig. 7. Offentliggjøring og overrekkelse av prisen bør finne sted ved en passende kulturell/høytidelig anledning. 8. Den årlige utdelingen kan utelates dersom kommunen ikke finner en passende kandidat. Første frist for å fremme kandidater til prisen blir 1. mai /13 SØKNAD OM STØTTE FRA NÆRINGSFONDET - NY, MILJØVENNLIG METODE FOR BILOPPRETTING Rådmannens innstilling: Tynset kommune bevilger kr til Jukonis Justinas for innkjøp av utstyr for å kunne utføre biloppretting med PDR-metoden. Beløpet dekkes av næringsfondet og kan utbetales når dokumentasjon for faktiske utgifter til formålet kan dokumenteres. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 8 av 35

9 Sak 22/13 Behandling: Rådmannens innstilling falt enstemmig. 20/13 DESTINASJON RØROS SØKNAD OM STØTTE TIL NORWEGIAN TRAVEL WORKSHOP OG REISELIVETS HUS Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune avslår søknaden fra Destinasjon Røros om kr i støtte i forbindelse med Norwegian Travel Workshop, som arrangeres på Røros april Tynset kommune bevilger inntil kr for å leie utstillingsareal i Reiselivets Hus på Røros. Støtte utbetales dersom reiselivsbedrifter i Tynset kommune ønsker å benytte tilbudet om markedsføring i Reiselivets Hus. 3. Eventuell støtte dekkes av næringsfondet. Behandling: Forslag fra Høyre v/berit Nordseth Moen: Punkt 2: Tynset kommune avslår søknaden om å bevilge penger til å leie utstillingsareal i Reiselivets Hus på Tynset. Punkt 3 går ut. Rådmannens innstilling vedtatt med 5 mot 2 stemmer. Vedtak: 1. Tynset kommune avslår søknaden fra Destinasjon Røros om kr i støtte i forbindelse med Norwegian Travel Workshop, som arrangeres på Røros april Tynset kommune bevilger inntil kr for å leie utstillingsareal i Reiselivets Hus på Røros. Støtte utbetales dersom reiselivsbedrifter i Tynset kommune ønsker å benytte tilbudet om markedsføring i Reiselivets Hus. 3. Eventuell støtte dekkes av næringsfondet. 21/13 DELING AV LANDBRUKSEIENDOM GNR. 167 BNR. 10 OG 22 I TYNSET Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Astrid Iversens samtykke til oppdeling av driftsenheten Iversplass og Bagplads, gnr. 167 bnr. 10 og 22 i Tynset. 2. Det er et vilkår for delingen at jord-, skog-, utmarksarealer samt eventuelle rettigheter og bebyggelse selges som tillegg til gardsbruk i aktiv drift i området. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 9 av 35

10 Sak 22/13 3. Det er videre et vilkår at salget skal gi driftsmessig gode løsninger og at delene skal selges til kjøper og pris som landbruksmyndighetene kan godkjenne 4. Vedtaket er fattet med hjemmel i jordloven 12 og begrunnes med at delingen er forsvarlig ut fra den avkastningen som eiendommen kan gi, og at det foreligger samfunnsinteresser i saken. Behandling: Forslag fra Sosialistisk Venstreparti v/ordfører Bersvend Salbu: «og bebyggelse» fjernes fra punkt 2. Forslaget fra Salbu falt med 2 mot 5 stemmer. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Astrid Iversens samtykke til oppdeling av driftsenheten Iversplass og Bagplads, gnr. 167 bnr. 10 og 22 i Tynset. 2. Det er et vilkår for delingen at jord-, skog-, utmarksarealer samt eventuelle rettigheter og bebyggelse selges som tillegg til gardsbruk i aktiv drift i området. 3. Det er videre et vilkår at salget skal gi driftsmessig gode løsninger og at delene skal selges til kjøper og pris som landbruksmyndighetene kan godkjenne 4. Vedtaket er fattet med hjemmel i jordloven 12 og begrunnes med at delingen er forsvarlig ut fra den avkastningen som eiendommen kan gi, og at det foreligger samfunnsinteresser i saken. Rådmannens innstilling: Formannskapet godkjenner møteprotokoll fra møte i formannskapet TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 10 av 35

11 Sak 23/13 DELING AV LANDBRUKSEIENDOM GNR. 126 MFL BNR. 1 MFL I TYNSET - JORDLOVSBEHANDLING 126/1 Arkiv: GAR 126/1 Arkivsaksnr.: 12/1592 Saksbehandler: Toril Eva Steien Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 23/13 Formannskapet Vedlegg 1. Brev fra søker kommentar til delingssøknad, datert Kartutsnitt som viser driftsenheten og omsøkt deling. Andre dokumenter i saken 1. Foreløpig svar fra enhet plan, bygg og geodata, Brev til Rytterbakken, datert Melding om vedtak sendes til Leif Tore Rytterbakken, Sandakerveien 74 a, 0484 OSLO Saksopplysninger Leif Tore Rytterbaken søker om samtykke til å dele opp landbrukseiendommen Rytterbakken og Skårsmoen (Brutrøa) på Fåset til to mindre landbrukseiendommer, se vedl 2. Søknad om deling må behandles etter to ulike lovverk. Denne saken behandles først i henhold til jordloven. Dersom søknaden innvilges etter jordloven vil saken bli oversendt til enhet for plan, bygg og geodata for behandling etter plan- og bygningsloven. Rytterbakken ønsker å reetablere den gamle eiendommen Rytterbakken på Fåset ved å dele den fra dagens driftsenhet Arealet som søkes fradelt er 30,7 dekar (herav 23dekar jord). Han ønsker også at en skogteig på 11 dekar skal følge Rytterbakken. Søkeren ønsker å gjenopprette bruket ved å slå sammen det tidligere fradelte gardstunet med omkringliggende jord, med unntak av et mindre jordbruksareal som ligger «på andre sida av storbekken». Dette ønsker han å selge som tilleggsjord til nabogard. Et alternativ er å selge all jorda til nabogarden, se vedlegg 1. Han ønsker også Tynset formannskaps vurdering av eventuelt tomtesalg fra Skårsmoen (Brutrøa) til boligformål, og han viser til at eiendommen er nabo til boligområdet på Fåset. Rytterbakken begrunner søknaden om deling med et ønske om å gjenskape tidligere eiendomsstruktur vedrørende Rytterbakken ut fra at han kan komme til å ville flytte tilbake og bosette seg der. Gjennom fradeling og salg vil han redusere arealet på Skårsmoen (Brutrøa) slik at eiendommen kommer under konsesjonsgrensen. Han ber formannskapet vurdere en «dispensasjon fra konsesjonsreglene uten salg av jordbruksarealet på eiendommen», vedl. 1. I tillegg ønsker søkeren formannskapets vurdering av muligheten for salg av areal til TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 11 av 35

12 Sak 23/13 boligformål fra Skårsmoen (Brutrøa). Det arealet som Rytterbakken ønsker å selge til boligtomter er fulldyrka jord som grenser inntil eksisterende boligområde. Søknaden fra Rytterbakken er relativt omfattende i det han søker om tillatelse til flere ulike formål. Derfor sendte kommunen den brev til Leif Tore Rytterbakken med invitasjon til et møte på nyåret 2013 for å kunne konkretisere søknaden noe. På telefon med saksbehandler i februar 2013 har Rytterbakken begrenset søknaden sin til å gjelde oppdeling til to landbrukseiendommer. Han opplyste i telefonsamtalen at han har kjøper til Skårsmoen og at han vil beholde Rytterbakken sjøl. I telefonsamtalen besluttet søkeren ikke å fremme søknad om fradeling til boligformål i denne omgang. Dette spørsmålet blir derfor ikke tatt til vurdering i forbindelse med delingssaken. Rådmannen oppfatter søknaden slik at noe av formålet med delingen er å redusere totalt areal på landbrukseiendommen slik at et eventuelt framtidig salg av Skårsmoen (Brutrøa) ikke skal utløse konsesjonsplikt for kjøper. Driftsenheten som søkeren eier i dag var opprinnelig to mindre gardsbruk på Fåset. Brukene er drevet sammen og er å betrakte som en driftsenhet i henhold til jordlovens bestemmelser. Gardstunet på Rytterbakken ble i 2003 delt fra enheten til boligformål. Begrunnelsen for å si ja til fradelingen den gangen var at driftsenheten Rytterbakken og Skårsmoen (Brutrøa) ikke hadde behov for to driftstun. Dessuten mente Tynset formannskap at en kunne dispensere fra jordlovens delingsforbud ut fra den samfunnsinteressen som lå i å sikre selvstendige boenheter på Fåset. I henhold til kommunedelplan for Fåset ligger driftsenheten i et LNF-område. I et LNFområde er bygging eller fradeling til formål utover stedbunden næring (landbruk) ikke tillatt. I disse områdene forutsettes det bare tillatt bygge- og anleggsvirksomhet som har direkte tilknytning til landbruksnæring. En fradeling til for eksempel boligformål krever dispensasjon fra kommunedelplanen. Driftsenheten Rytterbakken og Skårsmoen (Brutrøa) har i dag et arealgrunnlag som består av 51 dekar fulldyrka jord, 1 dekar innmarksbeite, 79 dekar skog/utmark og 9 dekar anna mark. Eiendommen drives i dag ved bortleie både av jordveg og bebyggelse. Saksvurdering Jordloven har blant annet til formål å legge forholdene til rette slik at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som hører til (arealressursene) kan bli nyttet på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og dem som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger. En samfunnsgagnlig bruk innebærer at en tar hensyn til at ressursene skal disponeres ut fra framtidige generasjoner sine behov. Jordloven 9 sier at dyrka jord ikke må nyttes til annet en jordbruksproduksjon og at dyrkbar jord ikke må disponeres slik at den ikke blir egnet til jordbruksproduksjon i framtida. Ved en dispensasjon fra bestemmelsen skal det tas hensyn til godkjente planer etter plan- og bygningsloven, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og den samfunnsnytten en omdisponering vil medføre. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 12 av 35

13 Sak 23/13 I jordloven 12 er det et generelt forbud mot å dele eiendommer som er nytta eller som kan nyttes til jord- eller skogbruk. Det kan gjøres unntak fra dette forbudet dersom delingen er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning som eiendommen kan gi, eller dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det. For at det skal være samfunnsinteresser av stor vekt i delingssammenheng, må delinga være til fordel for mange personer. Tiltak som har stor verdi for allmennheten eller en større gruppe av personer, går inn under regelen. Rent personlige eller private interesser, det være seg økonomiske eller andre, faller normalt utenfor. Dersom det oppnås en god bruksrasjonalisering, kan dette anses som en samfunnsinteresse av stor vekt slik at delingssamtykke kan gis på et slikt grunnlag. Sjøl om et eller begge vilkårene er oppfylt gir ikke dette noen ubetinget rett til å få delingssamtykke. Ved avgjørelsen skal det blant annet tas hensyn til om deling kan føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal også legges vekt på godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven, og til kulturlandskapet. Bestemmelsen må tolkes i lys av jordlovens formål, jf 1. Formålet med jordloven er å legge forholdene slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som hører til (arealressursene) kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger. En viser til landbruksdepartementets rundskriv M-34/95. Delingsforbudet er blant annet et virkemiddel for å imøtekomme jordlovens mål om at driftsenhetene bør styrkes. Forbudet tar sikte på å hindre reduksjon av ressursgrunnlaget som er uforenlig med hensynet til den avkastningen driftsenheten kan gi. I vurderingen er det eiendommen som sådan vurdert i et langsiktig perspektiv som er det sentrale. Ressursgrunnlaget i forhold til jordloven 12 er eiendommens ressurser i form av areal og bygninger som er benyttet eller kan benyttes til jordbruk eller skogbruk. Delingsforbudet i 12 skal blant annet hindre at bruk stykkes opp eller på annen måte får redusert ressursgrunnlaget. Driftsenheten Rytterbakken og Skårsmoen (Brutrøa) har et relativt beskjedent arealgrunnlag. Enheten vil i framtida mest sannsynlig tjene som deltidsbruk. Deltidsbruk kan imidlertid også bidra til å bevare og styrke bosettingsgrunnlaget i Fåset-bygda. Det vil derfor være lite hensiktsmessig å dele fra areal som er dyrka og dyrkbar jord samt skog og utmark, slik det søkes om. En slik deling vil føre til at det etableres to mindre enheter, som arealmessig vil være dårlig rustet for landbruksdrift i framtida. Dette vil ikke medvirke til å legge forholdene til rette for landbruksdrift, og er dermed ikke i tråd med jordlovens intensjoner. Dette taler mot deling. Slik tunet på Rytterbakken ligger i dag, på fradelt tomt nært bygdas skole, er det etter rådmannens oppfatning allerede en attraktiv boplass. Det er ikke forsvarlig ut fra den avkastningen som Rytterbakken og Skårsmoen (Brutrøa) i dag kan gi, å dele driftsenheten slik det søkes om. Dette taler mot deling. Rytterbakken ønsker med sin søknad å etablere to mindre landbrukseiendommer med formål å redusere størrelsen slik at eiendommene blir fritt omsettelige uten konsesjon. Han ønsker at de TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 13 av 35

14 Sak 23/13 to enhetene skal komme under arealgrensen for konsesjon. Myndighetenes hensikt med bestemmelsen om arealgrenser var å lette omsetningen av allerede eksisterende mindre landbrukseiendommer for å medvirke til økt bosetting på bygdene. Arealgrensen/ konsesjonsgrensen er ikke satt for å åpne for etablering av nye konsesjonsfrie eiendommer. Det er da heller ikke lagt til rette for slik deling og opprettelse av nye mindre landbrukseiendommer i jordloven. Søknaden er etter rådmannens vurdering ikke i tråd med jordlovens bestemmelser, og delingsforbudets intensjon om å styrke landbrukseiendommer. Den er heller ikke i tråd med intensjonene bak bestemmelsen om konsesjonsgrenser. Dette taler mot deling. Rådmannens konklusjon Rytterbakken har et ønske om å føre de to eiendomsdelene tilbake til to små bruk. En kan ha forståelse for søkerens tanker rundt sin tilknytning til hjemstedet og slektens historie. Dette er imidlertid ikke forhold som kan tillegges avgjørende vekt i jordlovssaken. Den omsøkte delingen tilgodeser ikke samfunnsinteresser av noe slag, med unntak av et beskjedent areal ved bekken som ønskes solgt som tillegg til naboeiendom i aktiv drift. Delingen er heller ikke forsvarlig ut fra den avkastningen som eiendommen kan gi. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner i området der eiendommen ligger. Den omsøkte delingen der en landbrukseiendom blir to landbrukseiendommer vil ikke i seg sjøl påvirke klima eller miljø. Området Fåset Fådalen er i henhold til naturbase et kulturlandskapsområde av stor verdi. Den nederste delen av landskapsområdet, der eiendommen ligger, er av noe mindre verdi enn det øvrige. Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, avslår søknad fra Leif Tore Rytterbakken om deling av eiendommen Rytterbakken og Skårsmoen (Brutrøa), gnr.126 mfl bnr.1 mfl i Tynset. 2. Vedtaket er fattet med hjemmel i jordloven 9 og 12, og begrunnes med at delingen ikke er forsvarlig ut fra den avkastningen som eiendommen kan gi, og at det ikke foreligger samfunnsinteresser av stor vekt i saken. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 14 av 35

15 Sak 24/13 HØRING - FORSLAG TIL ENDRING AV JORDLOVEN Arkiv: V00 &13 Arkivsaksnr.: 13/316 Saksbehandler: Toril Eva Steien Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 24/13 Formannskapet Vedlegg 1. Høringsbrev, datert Høringsnotatdatert Jordlova 12 dagens bestemmelse og forslag til ny bestemmelse Andre dokumenter i saken Melding til Stortinget nr 9, «Velkommen til bords» Melding om vedtak sendes til Landbruks- og matdepartementet, postmottak@lmd.dep.no Saksopplysninger Landbruks- og matdepartementet har sendt på høring et forslag om å forenkle reglene om deling av landbrukseiendom. Høringsfristen en 7. mars Forslaget om lovendringer er tuftet på landbruks- og matmeldinga «Velkommen til bords». Sittende landbruks- og matministers tanke bak forslaget om endring av jordloven 12 er blant annet et ønske om å komme bort fra forbudstanken i jordloven. Departementet legger opp til en fleksibel delingsbestemmelse som i større grad åpner opp for skjønnsmessige avveininger tilpasset lokale behov. Landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum sier at noe av hensikten med forslaget et at det skal bli enklere å fradele areal som skal brukes som tilleggsjord til annen eiendom, og det skal bli enklere å dele fra til boligformål slik at bosettingen kan styrkes der det er behov for det. Forslaget gir kommunene et videre handlingsrom til å tillate fradeling ut fra de konkrete utfordringene som er i området. I sentrale områder er det særlig viktig å sikre et sterkt jordvern og å sikre arealene for rasjonell landbruksdrift. For distriktene blir utfordringene å legge til rette for bosetting samtidig som en skal sikre et sterkt jordvern. For å styrke bosettingen, foreslår departementet at hensynet til bosettingen skal kunne overstyre avgjørelsen selv om de landbruksmessige hensynene tilsier at det ikke gis samtykke til deling. Dette vil gjøre det lettere å få fradelt boligtomter og kårboliger i distriktene. Det vil også kunne legges til rette for romslige tomter. Kommunen må ta stilling til hvordan bosettingshensynet gjør seg gjeldende i det aktuelle området. Departementet foreslår at det skal gjøres en helhetlig vurdering med utgangspunkt i målet om å ha en tjenlig, variert bruksstruktur. Det foreslås at det bl.a. skal legges vekt på om deling TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 15 av 35

16 Sak 24/13 fører til en driftsmessig god løsning, og om det blir bedre samsvar mellom eiendoms- og bruksstruktur. Det skal på den måten bli enklere å dele fra areal som tilleggsjord også i de tilfeller der bare deler av landbruksarealet blir solgt. Dette vil være positivt for de som er avhengig av leiejord. For å styrke jordvernet og forenkle saksbehandlingen foreslår departementet at der formålet med deling også innebærer en omdisponering av dyrka og dyrkbar jord etter jordloven 9, skal samtykke til fradeling ikke kunne gis før det er gitt samtykke til omdisponering. I de tilfellene det er nødvendig med dispensasjon etter plan- og bygningslovens kapittel 19, om dispensasjon, foreslår departementet at også slik dispensasjon skal være gitt før det skal kunne gis delingssamtykke etter jordloven. Rådmannens vurdering Forslaget gir kommunene et videre handlingsrom til å tillate fradeling ut fra de konkrete utfordringene som finnes i lokalområdet. Dette gjelder først og fremst jordvern- og bosettingshensynet. Forslaget om å gi tillatelse til fradeling (delvis rasjonalisering) der deling vil løse konkrete lokale utfordringer, åpner for at kommunene i sterkere grad enn i dag kan bestemme retningen på arealbruk og arealforvaltning. Utfordringen for kommunene vil være å ta høyde for framtidige behov i tilstrekkelig grad, og å overskue de langsiktige virkningene som delvis rasjonalisering av landbrukseiendommer vil medføre for bygdene. Forslaget legger opp til en delingsbehandling i kommunen der plan- og bygningsloven skal avklare eventuell omdisponeringssamtykke før jordlovsbehandling. Rådmannen kan ha forståelse for at departementet mener at det er kommunen som arealplanmyndighet som er «styrer» arealbruken. Rådmannen er imidlertid usikker på om det er hensiktsmessig at kommunens vurdering av bruk av landbruksareal på denne måten ikke legges til jordlovsbehandling og landbruksmyndighet først. Det kan ofte være dyrka eller dyrkbar mark som er interessant utbyggingsgrunn, men det kan være av avgjørende betydning å bevare arealet som landbruksareal for framtida, og at det må vurderes alternative arealer til boliger og annen bebyggelse. Dersom planmyndigheten først har sagt at landbruksinteressene skal vike til fordel for annet formål, vil det være vanskelig, om ikke umulig, å komme etterpå å avslå omdisponering med hjemmel i jordloven. På dette punktet vil forslaget til lovendring etter rådmannens vurdering svekke jordvernet vesentlig. En kan heller ikke se at forslaget vil lette saksbehandlingen i kommunen nevneverdig. Delingssaker må fortsatt behandles etter to ulike lovverk, og med to ulike klageinstanser. Ut fra dette vil rådmannen gå imot forslaget om at all omdisponering av dyrka og dyrkbar mark først skal avklares mot plan- og bygningsloven. Bruksstruktur Dyrka jord er en ikke-fornybar ressurs og et nødvendig grunnlag for at framtidige generasjoner skal ha mulighet til å produsere egen mat på egen jord. Jordlovens målsetting er blant annet å sikre bærekraftig utvikling og vekst i bygdene. Arealressursene skal derfor disponeres ut fra framtidige generasjoners behov. For å få til næringsutvikling og bosetting må det legges til rette for at gardens samlede ressurser, både areal og bygninger, kan utnyttes som en helhet. Loven inneholder blant annet forbud mot deling og omdisponering. Loven inneholder dessuten regler om driveplikt. Ett av formålene med jordloven er å bidra til en tjenlig variert bruksstruktur. Forslaget om oppmyking av delingsforbudet vil åpne for delvis rasjonalisering. Det er i dag en utstrakt bruk av leiejord knyttet til de fleste landbrukseiendommene i aktiv drift i vår region. Tanken bak forslaget om endring er blant annet å lette muligheten for at en leietaker av dyrka jord kan få kjøpe arealene. Det anses som TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 16 av 35

17 Sak 24/13 langt bedre å eie jordbruksarealene enn å leie dem. Dette vil helt klart være til fordel for dagens leietakere og for landbruket og de aktivt drevne landbrukseiendommene på kort sikt. Driveren av jorda vil ved å eie få et styrket pantegrunnlag og eierinteresser gjør det interessant å investere i tiltak på jorda. Rådmannen ser at framlagt forslag vil være positivt for de eiendommene som trenger tilleggsareal og som i dag kun oppnår leieavtaler på nødvendige jordbruksarealer. Forslagets store styrke er at delingsbestemmelsen åpner for at driveren av arealet også kan bli eier av det. Dette tilsier at rådmannen støtter forslaget til endring av delingsbestemmelsen. Rådmannen er imidlertid usikker på om endringsforslaget vil være til fordel for eiendomsstrukturen og landbruket i et mer langsiktig perspektiv. I den grad delingssaker på landbrukseiendommer hittil har blitt avslått, gjelder dette som regel saker der resultatet blir nettopp en delvis rasjonalisering. Avslag er gjerne begrunnet med at resteiendommen blir en sterkt svekket og lite hensiktsmessig landbruksenhet. Avslag gis fordi en slik delvis oppdeling vil medføre en lite tjenlig bruksstruktur ved at en danner landbrukseiendommer som er for små til å gi grunnlag for drift. Det er også rådmannens oppfatning at dagens forbudsregel i jordloven 12 delingsforbudet - håndteres og praktiseres på en måte som åpner for driftsmessig gode løsninger og en tjenlig variert bruksstruktur. Det er eksempler på at kommunen har sagt ja til fradeling av del av landbrukseiendom der formålet er å styrke gardsbruk i aktiv drift med tilleggsareal. Det er også eksempler på at landbruksareal blir fradelt til bebyggelse og boliger, men dette er svært sjelden fulldyrka jord. Dagens bestemmelse sikrer jordvernhensynet på dette området. På disse områdene vil det framlagte forslaget ha liten innvirkning. Effekten av den foreslåtte delingsbestemmelsen på lang sikt vil imidlertid lett bli en eiendomsstruktur der eiendommer blir fradelt sine jordbruksarealer, de mest produktive arealene på eiendommen, og blir rene utmarkseiendommer med gardstun. Rene skog- og utmarkseiendommer som er bebygd må ved overdragelse innen familien ha minst 500 dekar produktiv skog eller samlet ressursgrunnlag som tilsvarer dette, for å utløse boplikt. I vårt distrikt, med marginale produksjonsforhold også for skogbruket, vil dette lett føre til at eiendommer som har skog, utmark og rettigheter, ikke lenger besitter slike ressurser at det utløses boplikt for eieren ved ordinært generasjonsskifte. Kommunens utfordring vil da bli å sikre bosetting i grender og bygder, siden det da kan bli langt færre landbrukseiendommer som gir grunnlag for drift og bosetting. Det er bekymringsfullt at forslaget kan medføre at vi kan komme i en situasjon der fradeling av deler av eiendom (jordbruksareal) resulterer i ubebodde eiendommer, med skog, utmark og rettigheter. På slike eiendommer vil eieren kunne sitte langt unna lokalmiljøet og i mindre grad delta i/ha forståelse for det lokale fellesskapet blant fastboende grunneierne. Dette kan i neste omgang vanskeliggjøre felles forvaltning av blant annet utmark (jakt, fiske, beiting) og veger, og felles forståelse for eiernes ansvar for det lokale landbruket. Dette kan videre medføre driftsmessige ulemper for forvaltning av de lokale ressursene. Rådmannens konklusjon Det er en styrke at forslaget søker å få delingsbestemmelsen bort fra forbudstankegangen, og at det legges til rette for at den som i dag driver jordbruksarealene også lettere skal kunne kjøpe jorda. Dagens delingsbestemmelse og praktisering av den kan neppe sies å være vesentlig til hinder for driftsmessige gode løsninger for landbruket og bosettingen. Det framlagte forslagets TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 17 av 35

18 Sak 24/13 langtidsvirkning kan få negativ innvirkning på bruksstrukturen, og dermed bosettinga i landbruksområdene, dersom det lokale skjønnet ikke tar med seg dette perspektivet i hver enkelt sak. Rådmannen mener imidlertid at fordelene med å lempe på delingsforbudet er større enn faren for at en på lengre sikt kan få en negativ utvikling av bruksstrukturen. Rådmannen støtter ut fra dette det framlagte forslaget til endring av jordloven 12. Rådmannens innstilling: Tynset kommune, formannskapet, viser til høringsbrev datert med forslag om endring av jordlova 12, og støtter forslaget om endring av delingsbestemmelsen i jordlova 12. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 18 av 35

19 Sak 25/13 HØRING FORSLAG OM ENDRING AV ODELSLOVEN Arkiv: V00 &13 Arkivsaksnr.: 13/317 Saksbehandler: Toril Eva Steien Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 25/13 Formannskapet Vedlegg 1. Høringsbrev, datert Høringsnotat datert Andre dokumenter i saken Melding til Stortinget nr 9, «Velkommen til bords» Melding om vedtak sendes til Landbruks- og matdepartementet, postmottak@lmd.dep.no Saksopplysninger Landbruks- og matdepartementet har 22. januar 2014 sendt ut høringsnotat med forslag om endringer i lov nr 58 om odels- og åsetesretten (odelslova). Forslaget er en oppfølging av Meld. St. 9 ( ) om Landbruks- og matpolitikken (landbruksmeldinga). Det vedlagte høringsnotatet er kort og gjelder i hovedsak bare de to lovendringene. Siden forslaget er en oppfølging av landbruksmeldinga, legger departementet til grunn at forslaget er kjent for de fleste høringsinstansene. Høringsfristen er satt til seks uker. Departementet ber om uttalelse innen 6. mars Høringsnotatet om odelsrekka I landbruksmeldinga er det foreslått å endre odelskretsen slik at bare barn av eier med odelsrett kan ha odelsrett. Barna vokser oftest opp på garden og har tilknytning til den. Det er òg de som er nærmest til å ta over eiendommen. Regjeringa peker på at når en eiendom blir overtatt av en odelsrettshaver langt ut i odelsrekka, vil det ofte være en person som har liten tilknytning til garden og drifta. Departementet bad i brev av 13. mars 2012 om at Lovavdelinga i Justisdepartementet vurderte om forslaget til innskrenking i odelskretsen kunne gjennomføres uten å komme i strid med Grunnloven 107. Etter Lovavdelinga si vurdering var det ikke problematisk å fjerne nevøer og nieser fra odelskretsen. De var mer i tvil når det gjelder barnebarn av eier. Dersom barnebarnet ikke har egen odelsrett, må det stå tilbake for søsken til forelderen. Lovavdelinga mente at en her var inne i kjernen av odelsinstituttet som er vernet av Grunnloven 107. Departementet foreslår å endre og innskrenke odelskretsen slik at bare barn av eier med odelsrett kan ha odelsrett. Dette gjelder nåværende og tidligere eiere. På bakgrunn av uttalelsen til Lovavdelinga i Justisdepartementet, om at forslaget ligger innenfor rammene for grunnlovsvernet, foreslås i tillegg at barnebarn av siste eier med odelsrett skal ha odelsrett. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 19 av 35

20 Sak 25/13 Selv om odelsretten tradisjonelt er en slektsrett, er ikke slektstankegangen like fremtredende i dag som før. Kjernefamilien er nå den vanligste familieformen. Overdragelse av landbrukseiendom skjer i stor grad innenfor nær familie. Den vide kretsen av odelsberettigede har bare praktisk betydning dersom familien velger å selge til en kjøper uten odelsrett. Det fremstår ikke som rimelig at odelsberettigede med fjern tilknytning til eiendommen skal kunne kreve eiendommen løst på odel når familien har valgt å selge den til en utenfor odelskretsen. Å innskrenke odelskretsen bidrar til at flere eiendommer kommer på salg slik at friske krefter slippes til på eiersiden. Dette åpner for nye muligheter som kan være viktige for den langsiktige forvaltningen av eiendommen og som kan gi positive ringvirkninger i lokalsamfunnet. Høringsnotatet om odelsfrigjøring Som ei oppfølging av landbruksmeldinga foreslår departementet videre å oppheve odelslova 31 om odelsfrigjøring ved overtakelse av tilleggsjord til landbrukseiendom, i saker der kjøper er møtt med odelsløsning. Dette er særs ressurskrevende saker for landbruksmyndighetene, og det er ikke gitt at ressursbruken kan forsvare de samfunnsgevinster som blir oppnådd. I åra fra ble det på landsbasis behandla om lag åtte søknader om odelsfrigjøring i året. Litt over halvparten fikk søknaden innvilga. Dersom odelskretsen blir innskrenka slik som foreslått, må det regnes med at det blir enda færre saker. Hensynet til regelforenkling og ønsket om å redusere offentlig ressursbruk tilsier derfor at denne regelen blir oppheva. Rådmannens vurdering Om odelskretsen Odelsretten er i hovedsak forhold som er av privatrettslig karakter og ligger ikke innenfor saksomfanget under kommunens forvaltningsmyndighet. Bestemmelsene har imidlertid påvirkning på eiendomsforholdene på landbrukseiendommer i kommunen. I handlingsplanen for landbruk i Tynset er det blant annet nedfelt et mål om å styrke landbrukseiendommer som grunnlag for framtidsretta og ekspansiv produksjon og bosetting. I denne sammenhengen vil odelsretten ofte være et forhold som kan være avgjørende for landbruksnæringa. Det er kanskje ikke alltid at den mest ivrige slipper til fordi andre i kraft av bedre odelsrett overtar eiendommen i stedet. Rådmannen mener at en innskrenkning av odelskretsen vil ha positiv innvirkning på landbruket ved at odelsretten dermed i mindre grad vil komme inn som en begrensende faktor for utviklingen av den lokale landbruksnæringa. Forslag om innskrenking av odelskretsen støttes. Om odelsfrigjøring I Tynset kommune har det i de siste årene vært svært få saker om odelsfrigjøring der hele eller deler av eiendommer er solgt som tilleggsareal. Det synes derfor i utgangspunktet som om det er relativt lite behov for en slik bestemmelse. Det er etter rådmannens vurdering i utgangspunktet ikke ønskelig med en bestemmelse i loven som har liten anvendelse og som vil være svært tid- og ressurskrevende for forvaltningen. Rådmannen ser imidlertid at adgangen til odelsfrigjøring vil fungere som en «sikkerhetsventil» i tilfeller der det er oppnådd svært gode driftsmessige løsninger, og den TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 20 av 35

21 Sak 25/13 odelsberettigede som har gått til løsningssak har få eller ingen planer om bosetting på eller drift av odelseiendommen. Etter rådmannens vurdering er det sterke samfunnsmessige hensyn som tilsier at den som har bygd opp en virksomhet bør få beholde ressursgrunnlaget for denne i tilfeller der alternativet er en dårligere samfunnsmessig utnytting av eiendommen med tanke på bosetting og drift. De som søker å styrke sitt næringsgrunnlag ved å kjøpe tilleggsareal er som regel dyktige og framtidsrettede næringsutøvere. I små bygdesamfunn kan det utgjøre stor forskjell å ha en eller to gårdbrukere av dette kaliberet. Det å se at andre lykkes med å utvide sin næringsvirksomhet og dermed styrke grunnlaget for sysselsetting og bosetting i grenda, vil ofte ha positive ringvirkninger for andre - både i og utenfor landbruksnæringen. Dersom den odelsberettigede overtar eiendom uten å ha konkrete planer for bosetting og drift vil dette lett gi en negativ effekt på det lokale landbruket. Odelsretten gjør at eiendommens jordbruksareal i slike tilfeller kun blir tilgjengelig for landbruksnæringen som leiejord. Etter rådmannens vurdering bør man derfor ha regler om odelsfrigjøring all den tid man har regler om odelsrett. En annen faktor i dette bildet er at delingsforbudet i jordloven 12 er foreslått endret, bl.a. med tanke på å få mer omsetning av tilleggsjord. Da bør det også være mulig for kjøper å søke odelsfrigjøring dersom en odelsberettiget går til søksmål for å få overtatt dette arealet. Dette tilsier også at odelsfrigjøring bør beholdes som virkemiddel. Søknader om odelsfrigjøring etter 31 vil etter rådmannens vurdering ofte representere samfunnsinteresser på lik linje med de hensyn det offentlige søker å ivareta gjennom konsesjonsbestemmelsene ved erverv av landbrukseiendom. Forslaget om bortfall av 31 odelsfrigjøring støttes ikke. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. (Her skal du som saksbehandler vurdere i hvilken grad vedtaket i denne saken gir konsekvenser for en bærekraftig utvikling med hensyn til klima og miljø. Hvis du mener at det ikke har noen konsekvenser, ikke er relevant eller ikke er vurdert skal du i så fall skrive det. Overskriften skal uansett være med i saken for å vise at konsekvenser for klima og miljø er vurdert.) Rådmannens innstilling: Tynset kommune, formannskapet, viser til høringsbrev datert med forslag om endringer i odelsloven. 1. Tynset kommune støtter forslaget om å innskrenke odelskretsen. 2. Tynset kommune støtter ikke forslaget om å oppheve reglene om odelsfrigjøring i odelsloven 31. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 21 av 35

22 Sak 26/13 HØRING - FORSLAG TIL REGIONALT BYGDEUTVIKLINGSPROGRAM FOR HEDMARK Arkiv: U01 Arkivsaksnr.: 13/74 Saksbehandler: Ylva Sneltvedt Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 26/13 Formannskapet Vedlegg 1. Formannskapet, sak 131/12 Innstilling rullering av regionalt miljøprogram 2. Formannskapet, sak 132/12 Innspill til regional næringsstrategi for jordbruket i Hedmark Andre dokumenter i saken 1. FORSLAG TIL REGIONALT BYGDEUTVIKLINGSPROGRAM FOR HEDMARK HØRING, datert Melding om vedtak sendes til Fylkesmannen i Hedmark, Landbruksavdelinga, Postboks 4034, 2306 Hamar Saksopplysninger Fylkesmannen i Hedmark sendte den forslag til «Regionalt bygdeutviklingsprogram for Hedmark » ut på høring. Høringsfristen er satt til Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBP) består av tre delprogrammer, og bygd opp på følgende måte: -Faktadel med beskrivelse av bakgrunn, formål, nasjonale føringer, organisering og prosess. -Regionalt næringsprogram (RNP) Regionalt miljøprogram (RMP) Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) Avslutningsvis er «Mulighetenes Hedmark» beskrevet sammen med mål og strategier på et overordnet nivå. Tynset formannskap har tidligere gitt innspill til Fylkesmannen i Hedmark på deler av det nå framlagte programmet, dvs. delprogrammene Regionalt Miljøprogram (RMP) og Regionalt Næringsprogram (RNP), i forbindelse med oppstart av prosessen med utarbeidelsen av det Regionale Bygdeutviklingsprogrammet (RBU) høsten 2012, henholdsvis sak 131/12 og sak 132/12 (se vedlegg) Regionalt næringsprogram (RNP) skal blant annet reflektere de nasjonale føringene som er beskrevet i den nye landbruksmeldinga og andre nasjonale strategier, understøtte hovedmål for regionalt bygdeutviklingsprogram for Hedmark, samt tydeliggjøre regionale valg og prioriteringer for Hedmark. Programmet er en del av den helhetlige satsingen på landbruk og landbruksbasert næringsutvikling i Hedmark. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 22 av 35

23 Sak 26/13 Regionalt næringsprogram (RNP) legger føringer for bruken av bygdeutviklingsmidlene (BUmidlene) som forvaltes av Innovasjon Norge i Hedmark. Bygdeutviklingsmidlene går både til investeringer i tradisjonelt landbruk, til investerings- og videreutviklingsstøtte til nye «bygdenæringer» tilknytta landbruket, samt til etablererstipend. BU-midlene i Hedmark (og andre fylker) er styrket i forhold til tidligere, gjennom overføring av sentrale BU-midler til reiseliv, mat og bioenergi. Regionalt miljøprogram (RMP) skal ivareta særlige miljøhensyn i de ulike regionene, og gi en målretting av miljøinnsatsen i jordbruket utover det som er mulig gjennom nasjonale tilskuddsordninger. Programmet er en viktig del av den helhetlige satsingen for et bærekraftig landbruk i Hedmark. Regionalt miljøprogram (RMP) er styrende for en rekke tilskuddsordninger som forvaltes på fylkesnivå, med formål å redusere landbrukets forurensning og/eller bevare kulturlandskapet. Eksempel på ordninger som omfattes av dette programmet er: Tilskudd til setring Arealtilskudd til slått og beite i seterområder Tilskudd til miljøriktig utnyttelse av husdyrgjødsel Tilskudd til endra jordarbeiding Tilskudd til grasdekte vannveier etc. Regionalt skog og klimaprogram (RSP) er en oppfølging av den nasjonale landbrukspolitikken som berører skogsektoren. Programmet er forankret i Strategi for skog og tresektoren i Hedmark og Oppland Regionalt skog og klimaprogram (RSP) vil være styrende for fylkesmannens virkemidler overfor skogbruket, herunder tilskudd til skogbruksplanlegging, tilskudd til skogsveier, og til en viss grad nærings- og miljøtilskudd i skogbruket (NMSK midlene), selv om de enkelte kommuner har egne prioriteringer på benyttelsen av egne kommunale potter her. Det vil ikke være mulig å gjengi alt innhold i høringsutkastet. Alle dokumenter i saken inkludert høringsutkastet kan finnes på fylkesmannens nettsider: I det etter følgende beskrives og kommenteres vesentlige forslag til endringer, slik at det er mulig for politikerne å ta stilling til høringsutkastet. Nye forslag i de ulike programmene er blant annet: 1. Regionalt næringsprogram (RNP): Fordelingen av bygdeutviklingsmidler o 75 % til tradisjonelt landbruk o 25 % til bygdenæringer TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 23 av 35

24 Sak 26/13 Tilgjengelige BU-midler til tradisjonelt landbruk fordeles i utgangspunktet til de ulike regioner etter følgende fordelingsnøkkel: Fokusområder på fylkesnivå 15 %, Glåmdalen 17 % Hedmarken 26 % Sør Østerdal 12 % Nord Østerdal 30 % Det er foreslått at det skal kunne gis investeringsstøtte til investeringer i nye driftsbygninger for svin og kylling også i Nord-Østerdal, dvs. likt over hele fylket. Grovforbaserte husdyrproduksjoner er prioritert høyest, og er prioritert foran planteproduksjoner og kraftforkrevende produksjoner. Fram til nå har det ikke blitt gitt økonomisk støtte til investeringer i kraftfòrkrevende produksjoner i Nord- Østerdal. Maksimal tilskuddsramme pr prosjekt for investeringer, både tradisjonelt landbruk og bygdenæringer, foreslås hevet til å være i samsvar med den til enhver tid gjeldende nasjonale forskrift om BU-midler. Dette betyr at maksimumssatsen økes til kr Hedmark har fram til nå hatt lavere sats enn hva den nasjonale BUforskriften maksimalt tillater. Maksimalsatsen Hedmark benytter pr i dag er på kr pr prosjekt på tradisjonelt landbruk og kr pr prosjekt på bygdenæringer. Ved generasjonsskifte der ny eier er under 35 år, er det foreslått at det kan gis tilskudd på inntil 40 % av første million kroner, og deretter 20 % av overskytende kostand. Fram til nå har det vært 40 % på de første kronene, og deretter 20 % av det overskytende. Pelsdyr oppgis i høringsutkastet til ikke å være innenfor nasjonale eller regionale satsingsområder, og nyetableringer eller utvidelse av eksisterende pelsdyranlegg vil ikke lenger kunne støttes. Det foreslås imidlertid at investeringer til dyrevelferds-tiltak i eksisterende pelsdyranlegg fortsatt kan støttes I og med at alle som fortsatt er inne i pelsdyrnæringa nå har gjennomført pålagte endringer etter nye holdforskrifter, innebærer forslaget i ny RNP at BU-støtte til pelsdyr ikke lengre vil være aktuelt i Hedmark. Tidligere har etableringer og utvidelser på pelsdyr fått tilskudd og annen støtte fra potten for bygdenæring/ tilleggsnæring. For bygdenæringer er de prioriterte satsningene for Hedmark landbruksbasert reiseliv, lokal mat, inn på tunet, bioenergi og tre. Men i tillegg skal nyskapende og innovative prosjekt prioriteres, også dersom de er innenfor andre områder enn de som er særskilt nevnt. 2. Regionalt miljøprogram (RMP): Det foreslås at tilskudd til ingen/utsatt jordarbeiding 4 erosjonsklasser videreføres. Tilskudd til lett høstharving, fangvekster og høstkorn direktesådd etter lett høstharving foreslås avviklet. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 24 av 35