Tirsdag 20. oktober Velkommen og orientering v/ formann. Tema Hva er godt nok ang. Revisjon v/dsb Gunnar Langmo

Transkript

1 Tirsdag 20. oktober Velkommen og orientering v/ formann Willy åpnet med å ønske velkommen til et utvidet høstmøte der lederne i forumene i Nordland og Finnmark er også invitert. Ved oppstart møtte 32 stk. (Etter hvert 35.) Lik opplevelse av tilsynet er viktig nå når installatørene farter land og strand rundt. Agendaen for møtet ble gått gjennom i korte trekk. Som innledning til nedenforstående tema gikk Willy gjennom flere aktuelle spørsmålsstillinger. Tema Hva er godt nok ang. Revisjon v/dsb Gunnar Langmo Veileder for risikovurdering - Mulige tap som er virksomhet kan bli utsatt for - Kunnskap om risiko for å minimalisere tap m.v. - Vurdering trenger ikke å være komplisert - Definisjon: Fare eller trussel som uønsket hendelse representerer for mennesker, miljø og materielle verdier - Handler om å balansere fordeler og ulemper All virksomhet innebærer en viss grad av risiko. Hva er akseptabel risiko? Om risikoen er over den forhåndsbestemte verdien, så er risikoen uakseptabel og tiltak må iverksettes. Om det først lages en risikovurdering så bør den være skriftlig. Se HMS-forskriften 5. Etats-spesifikke krav til risiko. Krav til slik vurdering finnes i NS Kontroll med risiko gir gevinst Få alle mulige farer og trusler på bordet. Ikke for komplisert analyse. Dokumentasjon av handlingsplan. Feilkilder/fallgruver: Detaljkunnskap om systemet som skal vurderes mangler. Oversikt over potensielle hendelser. Fortolke resultater. Med mer. Styrende dokumenter for tilsyn kan med fordel forenkles i forbindelse med de fleste virksomheter vi forholder oss til. Kartlegging må følges av handling. Oversikt over hva som bør forbedres. Noen elementer fra DLE-konferansen (Paul Hermansen DSB region vest) Utfordringer for DLE. Kompetansekrav til personell (DLE og sakkyndige) Innspill fra DLE om hvor risiko ligger i anleggene. Hva kan gå galt i fremtiden. 1

2 Kan DLE fatte et vedtak på grunnlag av et forhåndsvarsel fattet av et sakkyndig selskap? Diskusjon/synspunkter ang. Hva er godt nok Minstekrav om bruk av relevante sjekklister for el-anlegget. Brukt så ofte som virksomheten har bestemt seg for, og dette må kunne dokumenteres. Hva vil være konsekvensen av ikke å følge opp/delta på tilfredsstillende vis være? NB! Nåværende sjekklister inneholder ingen elementer om risikovurdering. Ha oversikt over aktuelle lover, forskrifter og regler. Installatører FSE-opplæring. Kompetanse. Kompetanse til utenlandske elektrikere må forelegges DSB for vurdering. Ansettelseslignende kontrakt/avtale med alle ansatte. Rutiner prosedyrer. Dokumentasjon, sluttkontroll og avviksbehandling. (Med eksempel på behandling. Nødvendighet med skriftlig rutine?). Valg av arbeidsmetode. Ta med tidligere rapporter på vedkommende installatør. Prosjekterings-dokumentasjon. Kvaliteten på den jobben som gjøres. DSB s sjekkliste!!!! JA (brukes fullt ut inntil revidert utgave/syn kommer) Ta med punktene (i hodet under kontrollen) men lista behøver ikke å fylles ut i detalj. Avvik registreres i datasystemet. - Revideres Brannforebyggende Rapportmal IK-system Risikovurdering som grunnlag for utplukk av anlegg. Dataverktøy (egnet) Første dag ble avsluttet med felles middag kl Onsdag 21. oktober DSB informerer om Instruks 2010 med mer. v/kristine Årvold DSB Tønsberg Begynte med å presentere seg selv. Hun er ansvarlig for DLE forskriften og leder for DLE-forumet. Har arbeidet 5 år i DSB i Tønsberg der hun har bodd i flere år. Jobbet tidligere i Statsbygg. 2

3 Endringer i instruksen. Instruksen for 2010 innebærer noen endringer for DLE s arbeid. Sammen med DLEforumet har DSB for 2010 valgt å prioritering kontroll av nyanlegg, og anlegg bygget de siste 10 årene. Uten teknisk avvik kan det skrives OK-rapport med merknad om manglende erklæring om samsvar. Kvantitative krav til arbeidet. Helt nytt (Excel)-skjema for tilsynsplan der rapportering skal skje elektronisk. Noen feil/forbedringer meldes det om i det eksisterende skjema. Oversikt over sakkyndige som leverer kontrolltjenester til DLE. Melding om kjøp av tjenester til det lokale regionkontoret som netteier er underlagt tilsyn fra. Verifikasjon av DLE s arbeid fra DSB. Vil omfatte oppfyllelse av kvalitative og kvantitative krav. Kartlegging av kvalitet på anlegg som ikke tidligere har vært kontrollert. Alle jobber som er gjort er med (utvidelser/endringer m.v.). Grunnlaget for ressursbruk er 1 til 1,5 periodisk kontroll= 1 nyanlegg. Plan og rapportskjema er omregn.faktor 1,3 lagt inn som middelverdi for alle resultatområdene. Informasjon hos kunde er fastsatt til min 20 minutt. Egen informasjonsfolder fra dsb som kan benyttes ligger på dle-webben. Skoleinformasjon med nytt nettsted lanseres i januar 2010 på (Det kan synes å ha sneket seg inn en skrivefeil her. Brannvettskolen eksisterer som nettsted, og var det som ble foreslått som adresse, brannvettiskolen finnes ikke som nettardesse.) Oppsummering av DLE-konferansen v/gunnar Langmo DSB Informasjon fra konferansen er lagt ut på DSB hjemmeside. Gunnar tok for seg noe av emner på konferansen som kunne være av interesse. - samordna tilsyn er fortsatt en varm potet i DSB. - Elektromedisinsk utstyr i helsesektoren og i private hjem m.h.t vedlikeholdsrutiner var ett av tema. 3

4 Ca 300 elmed utstyr står hjemme hos pasienter. Før elektromedisinsk utstyr tas i bruk i hjemme skal elanlegget hjemme kontrolleres først og være feilfri. Og det skal være varselsrutiner for feil/avvik. El.med. utstyr skal kontrolleres hvert år. Samarbeid tilsyn og andre etater. -Innføring av regionale brannetterforskningsgrupper på landsbasis ligger på is. av økonomiske hensyn. Der dette er innført som prøveprosjekt er man godt fornøyd. Oppsummering av NELFO-elsikkerhetskonferanse v/kjetil Hansen DLE Nord Troms Kraftlag Noen tema fra konferansen med kommetarer; - Kvalifikasjonsforskriften og hvilke konsekvenser den gir for bransjen. Ingen spesielle kommentarer - 0-feil prosjektet. I Nelfo sammenheng setter man fokus på 0 feil og alvorlighetsgrad. Foredragholders kommentar: Vi som tilsynsingeniører må foreta tilsyn i forhold til forskrifter. - Brannstatistikk - Eksempler på feil ble vist og kommentert av både foreleser og tilhørere. - Forslag til ny norm NEK er lagt ut på høring og ble kommentert. Ligger på NEK. - Utdrag fra delnorm for bolig NEK , 2010 der det er krav om at installasjonen skal være - sikker - funksjonell - fremtidsrettet basert på overordnet risikovurdering. Krav til vern- krav til antall stikkontakter / m² og romtype, Krav til belysning 5 sikre kommer som NEK-norm Krav om verifikasjon minst hvert 5. år - Nytt forslag i tavlenormen. Tavler får ikke bygges på anleggsted. 4

5 - Hva gjøres for å styrke det lokale el.tilsyn? DSB skal i tillegg til DLE også kontrollere de sakkyndige selskap. - Hvordan oppleve el.montørene 5 sikre.? De fleste oppleve 5 sikre som positivt. Negativitet skyldes oftest uvitenhet. - Forslag til nye byggeforskrifter om krav til tett bygg TEK. Dersom forlaget vinner fram vil det bli strenge krav til at bygg kan dokumenteres å være tette etter ferdigstillelse og etter utførte arbeider. Svar på innsendte faglige spørsmål v/gunnar Langmo DSB DSB fikk inn mange spørsmål i seneste laget og fikk dermed ikke lagt inn svar på alle. En del av spørsmålene ble diskutert og noen fikk man sluttsvar på. DSB vil gjennomgå samtlige spørsmål på hjemmebane og sende ut svar til samtlige. Her er noen av spørsmålene som var besvart og ble diskutert: Noen presentasjon, med svar som kan tas inn i det nedenfor stående foreligger ikke foreløpig. Utfyllende svar vil komme etter hvert. Svar på e-post fra Gunnar Langmo 29. oktober ### Lav kortslutningsstrøm på elverkets nett. Dersom en installatør forhåndsmelder en ny installasjon hvor installasjonens overlastvern OV blir 63 A og kortslutningsvernet KV blir 80 A. Elverket melder tilbake at kortslutningsstrømmen Ik min er 300 A inn til dette anlegget, noe som er for lite for det planlagte KV i installasjonen. Hvem må gjøre hva for at denne installasjonen blir sikker: Installatøren må finne en type KV 80 A som kutter så lav kortsluttningsstrøm, vil være et meget kostbart vern? Elverket må oppgradere trafo- og linjekapasitet for derigjennom å øke kortsluttningsstrømmen, og planlagt KV i installasjon kan benyttes? 5

6 Kan elverket forlange at kostnadene ved en slik oppgradering belastes den nye anleggseieren dersom han skal tilknyttes elverkets nett? Kan elverket nekte å tilknytte et nytt anlegg? Det er en kjent sak at det er meget lave kortsluttningsstrømmer i en del bestående elverksnett. Årsaken til dette er at det er tilknyttet store belastninger til nettet over tid uten at nett- og trafokapasitet er øket. Har elverket ansvar for å øke kapasiteten i nettet slik at kortslutningsstrømmene blir store nok til at de KV som er installert i tilknyttede installasjoner fungerer? Har anleggseierne som er tilknyttet slikt nett noe ansvar i denne sammenheng? Bør/skal DLE påpeke for lave kortslutningsstrømmer ved kontroll? Dersom svaret er ja, hvem skal en i så fall rette henvendelsen til anleggseier (der en har foretatt kontrollen) eller elverket som eier nettet som anlegget er tilknyttet? Fra Willy Johansen, Troms Kraft Installatøren monterer et vern som takler denne. Svar vurdert som noe kort og ikke dekkende for alle delspørsmålene. ### Ønsker å få en avklaring på angående jordfeilbryter til badstuovn. I NEK tilleggsbeskyttelse med strømstyrt jordfeilvern: Alle kurser med unntak av forsyning til badstuovnen skal beskyttes av et eller flere strømstyrte jordfeilvern med merkeutløserstrøm som ikke overstiger 30mA. I NORMGUIDEN NEK 400:2006 UNDER Dersom strømforsyningssystemet er TT eller IT vil det i henhold til NEK normalt også være krav om å beskytte badstuovnen med jordfeilvern. Se inntatt utdrag fra Normguiden NEK 400 : 2006 Utdrag fra side 274: Beskyttelsestiltak mot elektrisk sjokk Beskyttelse kan ivaretas ved å bruke utstyr klasse I og automatisk utkobling av strømtilførselen ved feil, utstyr klasse II eller ved å bruke utstyr klasse III (SELV eller PELV). Alle kurser som ikke er forsynt av SELV eller PELV, og bortsatt fra tilførselen til badstuovnen, skal ha tilleggsbeskyttelse med strømstyrt jordfeilvern med utløsestrøm ikke over 30 ma. Dersom strømforsyningssystemet er TT eller IT vil det i henhold til NEK normalt også være krav om å beskytte badstuovnen med jordfeilvern. 6

7 Når det benyttes SELV eller PELV, skal utstyret ha beskyttelse mot direkte berøring ved isolasjon eller kapsling minst tilsvarende IP24, eventuelt isolasjon som tåler en spenning på 500 V AC i ett minutt. Skal det være eller ikke være jordfeilvern? Skal det være jordfeilvern ikke nødvendigvis 30mA men 100mA? Fra Roger Bræck, TK Svar fra DSB, Harstad Noe usikker men foreløpig forslag til svar er: NEK 400: kan forstås slik at krav om varsling/utkobling av 1. Jordfeil bare gjelder etter hovedfordeling i IT-system. I så fall kan trolig utløsestrømmen benyttes. Kommentarer? NEK 400:703 gir tilleggskrav/spesialkrav i tillegg til de generelle kravene. En må derfor gå tilbake til de disse. ### Ved bruk av jordfeilbrytere 30 ma på alle kurser / hele installasjonen kan kravet til overgangsmotstand på jordelektroden beregnes ut i fra utløserstrømmen på jordfeilbryteren. I installasjoner der slik beskyttelse ikke er benyttet (på deler eller hele installasjonen), og det ikke er i klasse II utførelse må overgangsmotstanden på jordelektroden beregnes ut fra reell jordfeilstrøm på trafokretsen. Må kravet til overgangsmotstand til jordelektroden i en installasjon hvor inntakskabelen er en PFSP og elle utgående kurser fra tavlen har 30 ma jordfeilbryter beregnes ut fra reell jordfeilstrøm på kretsen, eller kan 30 ma benyttes? Fra Nils-Roar Tobiasen, TK Svar fra DSB, Harstad Noe usikker, men foreløpig forslag til svar er: NEK 400: kan forstås slik at krav om varsling/utkobling av 1. jordfeil bare gjelder etter hovedfordeling i IT-system. I så fall kan trolig utløsestrømmen benyttes. Kommentarer? Korte avstander som ikke er omfattet av jordfeilvern. (Inntakskabelen og opplegg i sikringsskapet) 7

8 ### VedrørendeTN-system. Når PEN- lederen er koblet til jordinga i inntaksboksen og den går videre med PEN lederen til sikringsskapet hvor den blir skilt i N og jord. Dette må jo være feil. PEN-lederen skal jo gå hel til førte fordeling. Fra Finn-Arild Berge, HLK Svar fra DSB, Harstad Noe usikker, men foreløpig forslag til svar er: Når en kobling til jord i installasjonen skal en der skille PE og N ledere. Kommentarer? Mulige problemer med kontaktsvikt i dette punktet. ### Bruk av grenstaver som en del av den faste installasjonen i boliger. Grenstaver av forskjellige typer og utforminger er nå blitt en del av den faste installasjonen i boliger. Disse monteres i de fleste tilfeller av eierne selv (utstyr) og er tilkoblet med gummikabel og støpsel (utstyr). Spørsmål. Er disse å anse som en fast installasjon eller en skjøteledning. Hvis disse er å anse som en permanent skjøteledning er det da fritt frem hva en kan tilkoble denne enhet slik som, kjøleskap, microbølgeovn, vannkoker etc. Eller finnes det retningslinjer med bruksområder for disse? Fra Børge Olsen, Hålogaland Kraft AS Forestående vern skal ivareta dette. Kan imidlertid være upraktisk da det i realiteten bare blir en kurs til grenstaven. Svar synes ikke å dekke det det blir spurt om? ### Forlegning av installasjonskabel inne i massiv tømmervegg. I forbindelse med leveranse av et bygg fra Finland er enkelte av veggene utført i ca 6 massivt tømmer. For skult føring av kabler er det boret opp ca 1 føringsrør stående i veggen. Skjulte veggbokser er boret ut og det er boret inn mot føringsrøret som vist på nedenfor inntatte bilder. 8

9 9

10 Kan dette aksepteres som føringsmåte? Hva for strømføringsevne skal eventuelt legges til grunn? Fra Arnfinn Ljøkjell Troms Kraft AS Føring i massivt tømmer anses som ok. Kun svar på den første halvdelen av spørsmålet. ### Unntatt fra melding er følgende anlegg, såfremt de ikke er plassert i eksplosjonsfarlig område:. står det i 14 Melding i FEL. Betyr dette at arbeider i forbindelse med elektriske anlegg i tilknytning til eksplosjonsfarlige områder alltid skal være gjenstand for melding? Fra Arnfinn Ljøkjell Troms Kraft AS Rundt en bensinpumpe er det normalt et område 2 som strekker seg 30 cm ut fra motorhuset på pumpa. Inne i motorhuset er det område 1. Hva slags utstrekning av soner skal en legge til grunn når deksel på motorhuset fjernes? Hva slags risikovurdering skal/bør foretas når pumpa løsnes fra fester og rørføringer bl.a. i forbindelse med arbeider på, ved eller under pumpa? Vil dette få konsekvenser for parkering av kjøretøy inntil arbeidsstedet og det elektriske utstyr/verktøy dette måtte inneholde? Hvilke krav vil stilles til eventuelt gassmåleutstyr når dette brukes til å kartlegge forekomst av gass før arbeid startes? Kalibrering, brukerkrav/prosedyrer og eventuelle krav til gjentagelse av målinger ved arbeider av lengre varighet/utstyr som kan lekke/avgi gass. Fra Arnfinn Ljøkjell Troms Kraft AS Hvem kan kontrollere anlegg der eier/bruker arbeider i DLE eller sakkyndig selskap? 10

11 - Eier/bruker, annen ansatt i samme selskap, annet DLE eller sakkyndig selskap eller andre? Fra Arnfinn Ljøkjell Troms Kraft AS En rørlegger ringer og forteller at han har fått tilbakemelding (fra ukjent hold) på at utvendig vannkran var plassert for nært kortslutningsvernet. Avstand, sideveis, oppgis å være omkring 20 cm. Jeg har ikke kunnet finne noe om dette forholdet i vårt regelverk. Kan det gis noen betraktninger rundt dette forholdet? Et tilsvarende problem kan det også være med utedel til varmepumpe. Denne slipper også fra seg en del kondensvann. Fra Arnfinn Ljøkjell Troms Kraft AS Nedenforstående bilde illustrerer noe av problemstillingen: Ute enhet til varmepumpe montert rett over kortslutningsvernet. 11

12 Dette er i tillegg et 400V-anlegg som mangler merking av KV. Fra Arnfinn Ljøkjell Troms Kraft AS 12

13 Av og til kommer en over stikkontakter som av forskjellige grunner er plasser svært lavt utvendig. Hva slags krav kan det stilles til risikovurdering, monteringshøyde eller tilleggskapsling/beskyttelse? I begge tilfellene her antas det å være ca 40 cm opp fra terrassedekke (på bakkeplan) 13

14 Spenningsforskjell mellom jord og kokekar i bruk på induksjonsovn. Det er (på diskusjonsforum på internett) meldt om at det er målt spenninger på opp mot 100V mellom kokekar i bruk på induksjonstopp og øvrig jord i byssa (antas å være på båt eller plattform). Er det andre som har registrert tilsvarende? Hvordan skal slik problematikk eventuelt håndteres? Fra Arnfinn Ljøkjell Troms Kraft AS DLE/sakkyndige selskaper er på kontroll i boliger og oppdager følgende: Stikkontakter på kjøkken manglet jordforbindelse. Stikkontakter i bad og vaskerom manglet jordforbindelse. 14

15 Stikkontakter i stue nede ved gulv hadde ikke tilfredsstillende kapslingsgrad, dekslene var delvis knust slik at det var reell berøringsfare. Spenningsførende deler i sikringsskapet var ikke tilstrekkelig isolert/skjermet mot tilfeldig berøring, deksler til proppsikringer var fjernet/knust og sikringsskinner mellom sikringene var ikke tildekket, i dette tilfellet er det berøringsfare. Lås til sikringskaps døren er defekt. Kabler, stikkontakter og brytere ligger delvis løs på vegg og slenger. Kabel hadde ikke akseptert avslutning, kabelenden var spenningsatt. Er dette grunn nok til å frakoble anlegget der og da og hvor? Fra Kurt Larsen, HLK Må prosedyrer alltid være skriftlig? Fra Kurt Larsen, HLK En montør gruppe L utbedrer en kontrollrapport hjemme hos din bestemor, denne jobben blir ikke tatt gjennom en registrert installatør men privat. Skal DLE godta dette? Fra Kurt Larsen, HLK Kan en registrert elektroinstallatør montere CE-merket utstyr som en kunde selv har kjøpt på Biltema? Hvilket ansvar har installatøren for dette utstyret bortsett fra å sjekke at utstyret er CEmerket? Fra Kurt Larsen, HLK 15

16 Er det krav til å dokumentere overgangsmotstand til jord i et IT-boliganlegg når jordingsanlegget et tilknyttet et globalt jordanlegg dvs. nettselskapets jordingsanlegg? Fra Kurt Larsen, HLK Hva er forskjellen på rutiner og prosedyrer? Ihht. FEL 15 er virksomheter pålagt å melde fra om skader på anlegg forårsaket av elektrisitet til DSB gjennom skjema HR-131. Gjelder dette for alle virksomheter, også virksomheter uten elektrofagfolk og alle skader som kunne ført til brann for eksempel varmgang i stikkontakter og støpsler? Fra Kurt Larsen, HLK Er det slik at DLE/sakkyndige selskaper er fritatt å skrive avvik på manglende samsvarserklæring og dokumentasjon (DLE kan opplyse om regelverket slik at kunden selv kan ta kontakt med installatør) på et 6-års gammelt anlegg tiltross for at FEL 13 sier skal til enhver tid oppbevare? Fra Kurt Larsen, HLK Kan en montørbedrift (gr.l) uten faglig ansvarlig foreta kartlegging og risikovurdering av den faste elektriske installasjon og utstyr i en virksomhet og på dette grunnlag utarbeide en sjekkliste beregnet for egenkontroll som utføres av ufaglærte i virksomheten? Fra Kurt Larsen, HLK 16

17 Nå når installatørene har fått på plass tilfredsstillende prosedyrer, hvordan skal nå DLE/sakkyndig selskap verifisere hvordan elektroinstallatørvirksomhetene faktisk har tilfredsstillende rutiner for: jf. FSE for planlegging av arbeid? for kobling av elektriske anlegg? sikkerhet på arbeidsstedet? for avbrytelse av arbeid på bakgrunn av ytre påvirkninger? arbeid på frakoblet anlegg? arbeid under spenning? arbeid nær ved spenningssatte deler? utførelse av vedlikehold av elektriske anlegg? anlegg som settes i drift? Fra Kurt Larsen, HLK Orientering fra DLE-forumet v/børge Olsen Om det er noen som ønsker noe inn i DSB sitt system så oppfordres de å sende de tingene dere brenner for til Børge. Skriv så godt man kan rundt saken og med en så god utdypping som mulig. Han holder nå på med risikovurdering som et emne. Henvendelser om saker må være på plass hos Børge innen 3. november. E-post: bolsen@hlk.no Regnskap for TFF v/kasserer Nils Roar Tobiassen Regnskap for inneværende år kr. ca ved inngang av året. Gikk gjennom de største utleggene. Saldo pr. dato er omkring kr Orientering fra styret TFF v/formann Styremøte ble avholdt i full fart i forkant av dette møtet. Tema på neste møte blir den nye NEK en og den nye Tavlenormen. Omfattende tema som kan føre til et noe lengre møte. En god del nye ting i begge disse normene. NEK 400 har høringsfrist til ut året. Utgivelse til Eliaden. Forumsmøte i uke (mndskiftet april-mai). Et samarbeide med Nordland og Finnmark om dette møtet kan være aktuelt. Møtested vil være Harstad om Troms blir alene. Representantskapet. Plattform/kontaktflate de fylkesvise Faglige Fora. Press på enkelte fora om å komme ut av dvalen. En omfattende saksliste foreligget til dette møtet. Få ting på plass i DLE-weben. Willy sitter som styremedlem i 1 år til i representantskapet. 17

18 Valg Forslag fra valgkomiteen: Gjermund Aas fortsetter Revisor Paul Sørensen fortsetter Vara medlem Kurt Larsen fortsetter Nytt styremedlem Finn Arild Berge. Kjetil Hansen går ut av styrer, men trer inn som ny revisor. Geir Kåre Rikardsen ny formann Alle valg ble vedtatt med aklamasjon. Oppsummering avsluttning v/formann Et lett trykk på Gunnar Langmo som en håper ikke har skremt han for mye. Spørsmål til møtene ønskes så tidlig som mulig slik at han rekker å komme med gode og dekkende svar. Møtet ble avsluttet med et ønske om vel hjem kl. 15:00. Referat ferdig skrevet/komplettert (med unntak av fullstendige svar på flere spørsmål) 29. oktober