Veileder for kommunal ajourføring av: FKB-Vegnett 4.02, FKB-TraktorvegSti 4.5 FKB-Veg 4.5. Versjon

Transkript

1 Veileder for kommunal ajourføring av: FKB-Vegnett 4.02, FKB-TraktorvegSti 4.5 FKB-Veg 4.5 Versjon

2 DEL Innholdsfortegnelse 1. Tre FKB-datasett for samferdsel felles kapittel : Innledning : Kommunal (kontinuerlig) ajourhold kontra Periodisk ajourhold : Tre FKB-datasett for samferdsel : Ansvarsdeling mellom Statens Vegvesen og kommunene på kontinuerlig ajourhold av FKB-datasett for samferdsel : Landbruksveg og Vegkategori S : FDV og original-/kopidataansvar Senterlinjegeometri i Samferdsel : FKB-Vegnett og FKB-TraktorVeg : To FKB-datasett for senterlinjegeometri : Periodisk ajourhold <> Kontinuerlig Kommunalt ajourhold : Viktig ved Kommunalt ajourhold : Overgang fra SOSI 4.02 til 4.5 også for FKB-Vegnett : Viktige Objekttyper og egenskaper i FKB-Vegnett : FKB-Vegnett VegSenterlinje / Kjørebane : FKB- Vegnett GangSykkelVegSenterlinje : FKB-Vegnett4.02 & FKB-TraktorvegSti - Vegsperring : Restriksjoner i FKB-Vegnett : Viktige Objekter og egenskaper i FKB-TraktorvegSti : FKB-TraktorvegSti - Vegtype Traktorveg : FKB-TraktorvegSti - Typeveg Sti : Andre egenskaper som opptrer i FKB-TraktorvegSti : Merking med endringsflagg i FKB-Vegnett : Endring av egenskaper : Sletting av geometri / Ny geometri : Adressering og FKB-Vegnett : Adressetyper og samsvar med FKB-Vegnett : Retningslinjer adresseavvik søkeradius 250 m Topografi i Samferdsel : FKB-Veg : Et strippet FKB-datasett som viser arealet på veiene : Konsistens : Konsistens mellom FKB-Veg, FKB-Vegnett og FKB-TraktorvegSti : Topografisk konsistens : Objekttyper i FKB-Veg : Periodisk ajourhold <> Kontinuerlig Kommunalt ajourhold : Viktig ved Kommunal ajourhold av FKB-Veg : Fullstendighet og konsistens : Tilpasse ambisjonsnivå : Metadata i FKB-Vegnett, FKB-TraktorvegSti, FKB-Veg : Kvalitet... 44

3 4.2: Datafangstdato : Eksempler på bruk av metadata Vedlegg 1 : Tips for lesing av Produktspesifikasjoner Vedlegg 2: NVDB: FKB-Vegnett<>Vbase<>Elveg Del 2 (kapittel 5) ligger i eget dokument Revisjonslogg Del 1 Versjon Endring Utført av Tidligere generell veileder kun for ajourføring av FKB- Svein Reid v/kartverket Vegnett utgår, erstattes av ny 2-delt veileder som også omfatter FKB-Veg og FKB-TraktorvegSti Første versjon for FKB-Vegnett4.02, FKB-Veg4.5 og FKB-TraktorvegSti4.5 Svein Reid v/kartverket 3

4 1. Tre FKB-datasett for samferdsel felles kapittel 1.1: Innledning Fra og med 2014 og innføringen av SOSI4.5Vegnett er det tre FKB-datasett direkte relatert til samferdsel i kommunene, hvor kommunal ajourhold av datasettene er nødvendig for å opprettholde nødvendig fullstendighet. Disse er FKB-Veg 4.5, FKB-Vegnett 4.02 og det nye FKB-TraktovervegSti 4.5. FKB-Veg tar sikte på å være et Topografisk datasettet for samferdsel (Topografi = beskrivelse av terrengforhold, som høyde, vegetasjon, hav, innsjøer, elver, bebyggelse, veier med mer), mens FKB- Vegnett og FKB-TraktovervegSti inneholder Senterlinjegeometri for samferdsels-traseer, hvor det å skape fungerende samferdselsnettverk er det viktigste. Arealdekke Topografi Samferdsel Senterlinjegeometri FKB-Veg FKB-Vegnett FKB-TraktorVegSti Følgende veileder er da en overbygning til Produktspesifikasjonene som finnes for disse tre FKBdatasettene, hvor gjeldende SOSI-versjon for FKB-Vegnett pr høst 2014 fortsatt er 4.02 (Overgang til SOSI 4.5 i løpet av 2015). Veilederen bygger da på disse spesifikasjonene, i deres gjeldende versjoner, og har også punkthenvisninger til disse. Alle FKB-produktspesifikasjoner finnes her: Denne kokeboka, samt linker til tilsvarende veiledere for FKB-AR5 kan lastes ned fra Som overbygning har denne veilederen to konkrete formål : 1. Vise hvordan de tre samferdselsdatasettene er relatert til hverandre, samt konkret når og hvordan datasettene må ses i sammenheng. 2. Kommunalt kontinuerlig ajourhold av samferdselsdatasettene, hva er viktigste ajourholdsoppgaver for kommunen. Del 1 av denne kokeboka : 1. Tre FKB-datasett for samferdsel felles kapittel 2. Kommunalt ajourhold av FKB-Vegnett og FKB-TraktorvegSti 3. Kommunalt ajourhold av FKB-Veg (begrenset omfang, se nedenfor) 4. Metadata Kapittel 1 er felles for alle tre datasett. Kap 1.2 ser da generelt på forholdet mellom kontinuerlig kommunalt ajourhold og periodisk ajourhold, mens kap 1.3 forklarer kort formålet med de tre datasettene, med forankring i inndelingen Topografi og Senterlinjegeometri. Kap 1.4 spesifiserer ansvarsfordelingen mellom Statens Vegvesen og Kommunene for samferdselsdataene, mens kap 1.5 omhandler Landbruksveger. Kap 1.6 spesifiserer ansvaret som ligger til å være orginal- eller kopidataansvarlig for datasettene. Kapittel 2 berører spesifikt kommunalt ajourhold av FKB-Vegnett og FKB-TraktorvegSti, altså Senterlinjegeometri-datasettene for Samferdsel. 4

5 Kapittel 3 berører spesifikt kommunalt ajourhold av FKB-Veg, altså Topografi-datasettet for Samferdsel. Kapitlet omfanger ikke alle objekttyper i FKB-Veg, men er generelt begrenset til objekttyper hvor det er påkrevd at FKB-Veg, FKB-Vegnett og FKB-TraktorvegSti ses i sammenheng. Kapittel 4 er igjen et felles kapittel og berører spesifikt bruk av Metadata, altså hvordan et vegobjekt er blitt målt inn, en datostempling for målingen. Det gis eksempler med utgangpunkt i registreringsvarianter vanlig ved kommunalt ajourhold. I Del 2 av denne kokeboka (eget dokument) følger Kapittel 5. Kapittel 5 tar utgangspunktet i viktige Samferdselsrelaterte hendelser som bør meldes inn ved kontinuerlig kommunal ajourhold, hvordan de skritt-for-skritt skal registreres, og til hvilket datasett. 5. Viktige Samferdselsrelaterte hendelser som bør meldes inn ved kontinuerlig ajourhold. Skritt-for-skritt: hvilke datasett berøres, når og hvordan? Trasé Personbilkjørbar vegtrasé 5.1 Ny eller endret geometri Endrede egenskaper Sletting av geometri Ikke-personbilkjørbar vegtrasé 5.2 Ny eller endret geometri /Egenskapsendring/Sletting Gangsykkelveg 5.3 Ny eller endret geometri Endrede egenskaper Sletting av geometri Sperring Vegsperring 5.4 Personbilkjørbar vegtrasé 5.4 ikke-personbilkjørbar vegtrasé Endrede egenskaper Sletting av geometri FKB-Veg X X X X X FKB- Vegnett X X X FKB- TraktorvegSti X X 5

6 1.2: Kommunal (kontinuerlig) ajourhold kontra Periodisk ajourhold Ajourhold av samferdselsdatasettene skjer i en av to prosesser, som er periodisk ajourhold ELLER kontinuerlig ajourhold. Periodisk ajourhold er ensbetydende med fotogrammetrisk ajourhold, som for kommunene primært gjøres i forbindelse med FKBkartleggingsprosjekter, av eksterne kartleggingsfirmaer. Kontinuerlig ajourhold omfatter arbeidet kommunene gjør for å holde samferdselsdatasettene à jour, da enten mellom at periodisk ajourhold gjøres, eller i tillegg til periodisk ajourhold. Kommunalt ajourhold er ensbetydende med begrepet kontinuerlig ajourhold. For geometri og egenskaper i de tre samferdelsdatasettene (FKB-Veg, FKB-Vegnett, FKB-TraktorvegSti) som synes på flybildet er periodisk (fotogrammetrisk) ajourhold et effektivt virkemiddel for å få et oppdatert og homogent kartbilde. Det er derfor viktig at kommunene ved jevne mellomrom prioriterer FKB-kartleggingsprosjekter, slik at endringer i samferdselsnettverket i kommunene fanges opp. Det er også viktig at ajourholdet enten gjøres for alle tre FKB-datasett, eller for ingen av dem. Noe annet skaper inkonsistens mellom datasettene. FKB kartleggingsprosjekter er derfor også en god måte å gjenopprette konsistens mellom de tre samferdelsdatasettene (men også alle topografiske FKB-datasett, kap 3.2.2), der man mistenker at dette ikke er bevart i det kontinuerlige ajourholdet. Det er derimot en spesifikk begrensning ved fotogrammetrisk ajourhold av de tre samferdselsdatasettene, som er at det finnes geometri og egenskaper viktig for et samferdselsnettverk som ikke synes på flybilde. For eksempel vegsperringer, innkjøringsforbud, enveiskjøringer og vegkategori lar seg ikke se på flyfoto. Disse er helt sentrale i FKB-Vegnett, som brukes til ruteberegning for personbilkjøretøy, da blant av nødetaten. Også for FKB-TraktorvegSti er det viktige egenskaper som ikke kan ses på et flybilde, da for eksempel hvorvidt traktorvegene er registrert landbruksveg eller ikke, samt vegsperringer på traktorveger. Kontinuerlig kommunal ajourhold er derfor helt nødvendig for viktige deler av samferdselsnettverket. Viktig er også at kontinuerlig ajourhold skal bidra til å holde de viktigste kartdataene i alle tre samferdselsdatasett à jour i perioden mellom fotogrammetrisk ajourhold. Kommunen trenger derfor ha et bevisst forhold til hva periodisk ajourhold tilfører samferdselsdatasettene, og hva som er nødvendig av periodisk kommunalt ajourhold for å holde ved like/komplettere. Periodisk ajourhold kontra kontinuerlig kommunal ajourhold diskuteres spesifikt for de enkelte datasettene i kapitler 2 og 3. Generelt fokuserer denne veilederen på det nødvendige kommunale ajourholdet, med fokus på det ambisjonsnivå kommunene MÅ HA for å overholde sine FDV-forpliktelser. Det er derfor de viktigste ajourholdsoppgavene for de tre samferdselsdatasettene det fokuseres på, samt det nødvendige samspillet mellom datasettene. For kommunene med et høyere ambisjonsnivå anbefales videre fordypning i de enkelte produktspesifikasjonene. 6

7 1.3: Tre FKB-datasett for samferdsel Før 2014 og innføringen av FKB- Samferdsel TraktovervegSti var de kun to FKB-datasett direkte relatert til Arealdekke Topografi Senterlinjegeometri samferdsel. Disse er FKB-Veg og FKB- Vegnett. Hva som har skilt de to datasettene FKB-Veg FKB-Vegnett FKB-TraktorVegSti går på deres formål, som har sin speiling i hvilken type geometri som lagres, og nødvendig egenskaper. FKB-Vegnett innholder senterlinjegeometri for personbilkjørbare veger samt gangsykkelveger, og har som hovedformål å fungere som nettverksgeometri i ruteberegnings-systemer. For å få fungerende nettverksgeometri er sammenknytningen av senterlinjegeometrien svært viktig, i tillegg til egenskaper som beskriver nødvendige restriksjoner i nettverket, så som vegsperringer eller enveiskjøringer. I FKB- Vegnett ligger ingen geometri som beskriver vegens utstrekning (så som vegbredde), da det er overflødig informasjon for et nettverksgeometri, som kun krever sammenheng mellom linjer. FKB-Veg er primært et topografisk datasett for samferdsel, som inneholder omfang og avgrensning av alle samferdselsrelaterte objekter og arealer. Eksempler er utstrekning og avgrensing av veger (Vegflate og Vegkant), fortauskanter, eller avgrensning av parkeringsplasser og veggrøfter. I tillegg til disse omfang og avgrensning -objekter har FKB-Veg inneholdt senterlinjegeometri for traktorveger og større stier. Fra og med SOSI4.5Vegnett rendyrkes det topografiske omfang og avgrensning -formålet med FKB- Veg. Den eksisterende senterlinjegeometrien for traktorveger og større stier er blitt flyttet ut og inngår i det nye datasettet FKB-TraktovervegSti, som er innført fra og med 2014 Kapittel 2 omhandler spesifikt FKB-Vegnett og FKB-TraktovervegSti, og kommunalt ajourhold av disse. Kapittel 3 omhandler spesifikt FKB-Veg. FKB-Vegnett FKB-TraktorvegSti TraktorVeg-flate FKB-Veg 7

8 8 TraktorVeg-flate

9 1.4: Ansvarsdeling mellom Statens Vegvesen og kommunene på kontinuerlig ajourhold av FKB-datasett for samferdsel For de tre samferdselsdatasettene er det Statens Vegvesen som har generelt ansvar for ajourhold av Europa-, Riks- og fylkesveger (ERF-veger), og da geometri og egenskaper tilknyttet disse. Kommunene har da generelt ajourholdsansvar for alle kommunale-, private- veger og Skogsbilveger (KPS-veger). Figur nedenfor skisserer denne ansvarsdelingen. Statens Vegvesens ansvar Kommunens ansvar Topografi Samferdsel Senterlinjegeometri Vegkategori FKB-Veg FKB-Vegnett FKB-TraktorvegSti S(Landbruks-) Privat- Kommunal- Fylkes- Riks- Europa- G V B r u k s kl a ss e A d r e s s e r i n g Unntak fra regel om generelle ansvarsfordeling basert på vegkategori: Adressering o Kommunen har ansvar for adressering på alle vegkategorier, altså både KPS- og ERFveger Gangsykkelveger langs Fylkesveg o Kommunene har ansvar for Gangsykkelveger langs Fylkesveger som før forvaltningsreformen (i 2010) også var Fylkesveg. Statens Vegvesen har ansvaret langs fylkesvegene som i forvaltningsreformen ble nedklassifisert fra Riksveg til Fylkesveg. Bruksklasse på kommunale veger o Statens Vegvesen har ansvaret for alle offentlige veger, inkludert kommunale veger! Primærkilde for egenskapene Vegkategori, Vegstatus og Vegnummer skal alltid være FKB- Vegnett og FKB-TraktorvegSti, og aldri FKB-Veg. Egenskapene skal likevel tilfalle FKB-Veg ved tilhørende Veg-flate,eller Gangsykkelveg-flate. Det er ellers kun FLATE-objekttypene i FKB-Veg som bærer disse egenskapene. 9

10 1.5: Landbruksveg og Vegkategori S Vegkategori skal angis i alle tre samferdselsdatasett, og gyldige koder er som vist i kap 1.4: E,R,F,K,P,S. Verdien S står da for Skogsbilveg/Skogsveg, og omfatter i realiteten landbruksveger som brukes til skogbruksformål (også kjøring av last), og skal være registrert i landbruksforvaltningens vegregister (ØKS). Vegkategori S finnes i både i FKB-Vegnett (NVDB) og i FKB-TraktorvegSti, og det er hvorvidt vegen er personbilkjørbar eller ikke som definerer om vegen skal ligge i det første eller siste av disse datasettene.. I tillegg skal alle personbilkjørbare vegtraseer ha tilhørende Veg-flate i FKB-Veg, og tilsvarende skal da de IKKE-personbilkjørbare vegene ha en tilhørende Traktorveg-flate i FKB-Veg. Figur nedenfor viser denne inndeling og avhengighetene mellom datasettene Personbilkjørbar Skogsbilveg (Landbruksvegklasse 1-6) IKKE-Personbilkjørbar Skogsveg (Landbruksvegklasse 7-8) Vegkategori S i FKB-Vegnett Vegkategori S på Veg-flate i FKB-Veg Vegkategori S i FKB-TraktorvegSti Traktorveg-flate i FKB-Veg I tillegg til at kommunen setter Vegkategorien til S skal også vegens unike koblings-id til ØKS angis, som verdi i egenskapen Vegnummer. Denne nummereringen er intern for hver kommune, og tildeles av kommunens landbruks-/skogbrukskontor. Landbruksforvaltningen (også på fylkes- og najonalt nivå) er sentral i ønsket om god oversikt over alle landbruksveger som er Skogsbilveg/Skogveg). Dette har vært og vil fortsatt være et viktig formål ved den kommunale ajourføring av NVDB (gjennom FKB-Vegnett). Ved opprettelsen av FKB-TraktorvegSti gis samme mulighet for å ajourholde/forvalte denne informasjon også for de ikke-personbilkjørbare traktorvegene. Dette vil være en sentral oppgave for det kommunale ajourholdet av FKB-TraktorvegSti. -Ved kommunalt ajourhold og endring av vegkategori til noe annet enn S er det et krav at endringen er sjekket opp mot kommunens landbruks-/skogbrukskontor., Vegnummer : Kolbings-id til ØKS tildelt av kommunens Landbruks-/skogbrukskontor (merk: egenskapen Vegnummer brukes til ulikt formål avhengig av Vegkategori). - Innmeldt Skogsbilveg/Skogsveg UTEN gyldig ØKS-identifikator legges inn i FKB-Vegnett/FKB- Veg/FKB-TraktovegSti som Privat veg.! For Landbruksveger av type Skogsbilveg/Skogsveg (Vegkategori S) er det viktig at det i kommunen er/etableres rutiner for kommunikasjon mellom FKB-ansvarlig og landbrukspart 10

11 1.6: FDV og original-/kopidataansvar Ajourholdet som gjøres i kommunene er forankret i kommunenes FDV-avtaler for kartdata (Forvaltning, drift og vedlikehold). FDV-avtalene definerer også hvor orginaldata-ansvaret for det enkelte datasett ligger, som kan variere fra kommune til kommune, samt mellom datasett. Hvem leverer hvor FKB-Vegnett, NVDB Originaldatabasen for nettverksgeometri for veger og gangsykkelveger i Norge er ikke FKB-Vegnett, men Nasjonal Veg Data Bank. FKB-Vegnett er da et eksportprodukt fra NVDB, for å kunne se hva som ligger i NVDB på et gitt tidspunkt (for et begrenset utvalg av geometri og egenskaper), og et middel kommunen bruker for å kunne melde inn nødvendige endringer til NVDB. Kommunene har derfor aldri originaldataansvaret for dataene i FKB-Vegnett/NVDB. Statens Vegvesen bruker ikke selv FKB-Vegnett, men oppdaterer direkte i originaldatabasen NVDB for sitt ansvarsområde, og gjør gjennom dette sitt kontinuerlige ajourhold. Kommunene oppdaterer NVDB primært gjennom å føre endringer inn i FKB-Vegnett, som så leveres til FKB-ansvarlig ved Kartverket, for videre innlegging i NVDB. Kommunen bør da levere hele basen, hvor alle endringer må være endringsflagget. Endringsflagging i FKB-Vegnett omhandles i sin helhet i kap 2.7 Kommunene kan foreløpig ikke laste ned egen FKBVegnett-base fra NorgeDigitalt, slik det er mulig med NVDB-produktene Vbase og Elveg, samt de fleste andre FKB-datasett. Mangler kommunen FKBVegnettbase, eller ønsker ny, kan denne fås ved å kontakte FKB-ansvarlig ved Kartverket. Hvem leverer hvor FKB-Veg Originaldatabasen for FKB-Veg ligger enten hos kommunene eller hos Kartverket, avhengig av hvem av de to som er originaldatavert for FKB-Veg. Kommunene oppdaterer selv sin FKB-Veg base hvis de er originaldatavert, og sender kopi av basen til Kartverket ved forvaltningsrunde. Hvis kommunen ikke er originaldatavert skal de sende nødvendige endringer til Kartverket ved forvaltningsrunde (oppsamlede endringer fra kommunens kontinuerlige ajourhold), som oppdaterer FKB-Veg og sender tilbake en kopi til kommunen. Statens Vegvesen leverer nødvendige endringer for sitt ansvarsområde på FKB-Veg til Kartverket. Hvem leverer hvor FKB-TraktorvegSti Europa-, Riks- og fylkesveger inngår ikke i FKB-TraktorvegSti, og inngår dermed ikke i Statens Vegvesen ansvarsområde. Originaldatabasen for FKB-TraktorvegSti ligger hos Kartverket, som har opprettet et landsarkiv til datasettet. Kommunen sender nødvendige endringer til kartverket ved forvaltningsrunde (oppsamlede endringer fra kommunens kontinuerlige ajourhold), som oppdaterer landsarkivet og sender tilbake en kopi til kommunen. 11

12 2. Senterlinjegeometri i Samferdsel : FKB-Vegnett og FKB-TraktorVeg 2.1: To FKB-datasett for senterlinjegeometri FKB-Vegnett (NVDB) inneholder alt vegnett som er kjørbart med personbil, med tilhørende vegsperringer og andre restriksjoner, samt gang- og sykkelveger, FKB-TraktorvegSti spesifiserer det øvrige vegnett. Dette er vegnett som er egnet for ferdsel med traktor (Typeveg Traktorveg) med ev. tilhørende vegsperringer, samt annet vegnett som er egnet for umotorisert ferdsel (Typeveg Sti, Gangveg, Fortau, Gangfelt og Trapp). Ingen traseer skal ligge i begge datasett, en og samme trasé skal alltid ligge enter-eller, aldri både-og. Samtidig er det et mål på sikt at datasettene samlet skal kunne brukes til ruteberegning, som krever at traségeometriene henges på hverandre. Å få hengt sammen traségeometri som ligger i forskjellige baser er da mer utfordrende enn om geometriene var samlet i en og samme base. Samferdsel Senterlinjegeometri FKB-Vegnett FKB-TraktorvegSti vegnett som er kjørbart med personbil, Gang- og Sykkelveger. tilhør. restriksjoner: Vegsperringer m.fl. NasjonalVegDataBank NVDB. vegnett som IKKE omfattes av FKB- Vegnett. - Traktorveg (med ev. Vegsperringer), sti, Gangveg. (Opsjonelt: Fortau, Gangfelt, Trapp) Grunnen til delingen er at FKB-Vegnett er et rent eksportprodukt fra Nasjonal Veg Data Bank, NVDB, som til en hver tid er originaldatabasen for nettverksgeometri for personbilkjørbare veger og gangsykkelveger i Norge. NVDB eies og driftes av Statens Vegvesen. Det er da NVDB som er målet for enhver oppdatering/ajourføring, hvor FKB-Vegnett primært er et av flere mulige middel for å melde inn endringer til NVDB (programmet NVDB123 er et annet middel). Innholdet i NVDB definerer derfor innholdet i FKB-Vegnett, som for veger altså kun omfatter de som er personbilkjørbare. Som beskrevet i kapittel 1.4 har da Statens Vegvesen det generelle ansvaret for innmelding av ERF-veger i NVDB, mens ansvar for KPS-veger tilligger kommunene og Kartverket. Fire ganger i året eksporteres nettverksgeometrien i NVDB ut som produktet ELVEG, som er gratis tilgjengelig og nedlastbar for alle, og til fri benyttelse (se vedlegg 2). Brorparten av alle ruteberegninger og tilgjengelighetsanalyser som gjøres i Norge er da basert på dette datagrunnlaget, og det å holde NVDB oppdatert er derfor viktig for Norge som samfunn. Nødetaten er en av de viktigste norske brukerne, hvor nødvendigheten av en oppdatert NVDB bokstavelig talt blir helt kritisk. Andre brukere er kommersielle GPS-leverandører, Gule sider, 1881, m.m. 12

13 Innholdet i FKB-TraktorvegSti ligger ikke i NVDB, og databasen driftes som landsdekkende datasett av Kartverket. Senterlinjene for Traktorveg og stier som tidligere lå i FKB-Veg inngår i datasettet, i tillegg inngår senterlinje Gangveg, som genereres på grunnlag av Gangveg-kant i FKB-Veg. Til forskjell fra sitt tidligere forvaltningsopplegg skal derimot disse og andre data i FKB-TraktorvegSti følge samme nettverks -logikk for geometri og egenskaper som ligger til grunn for FKB-Vegnett og NVDB. Dette er hovedformålet med opprettelsen av det nye datasettet. Eksempler på dette : I FKB-Vegnett har man forvaltningsopplegg for å håndtere hvor det finnes personbilkjørbare Landbruksveger som er skogsbilveg, samt koblings-id mot lokalt Landbruksregister. (Se pkt 1.5 om Vegkategori S og Landbruksveg). Dette innføres også for ikke-personbilkjørbare Landbruksveger i FKB-TraktorvegSti. Vegsperringer innføres på traktorveger. Dette er data som ikke har vært registrert i tidligere FKBversjoner. Der man ønsker å lage sammenhengende nettverk i FKB-TraktorvegSti over åpne plasser der det ikke er noen klar sti/traktorveg/gangveg skal veglenkene merkes som konnekteringslenke. Vegnettet i FKB-TraktorvegSti skal også i størst mulig grad konnekteres til vegnettet i NVDB (FKB- Vegnett). Dette betyr at traktorveger/stier hektes inn på veger/gangsykkelveger i FKB-Vegnett, som ikke (nødvendigvis) splittes ved sammenkobling. Det må så gjøres en sammenknytning av vegnettet og FKB- TraktorvegSti før dette kan betraktes som ett nettverk og benyttes i nettverksanalyser. Hovedregel ved denne konnekteringen er at geometrien i FKB-TraktorvegSti flyttes/strekkes, mens geometri i FKB-Vegnett (NVDB) beholdes uendret. Manglende konnektering for et veikryss er illustrert i Figuren A og B nedenfor. Figur B viser samme veikryss etter at konnektering er utført. Geometrien er her klargjort for sammenknytning til ruteberegnings-formål. Figur - Eksempel på konnektering av senterlinjegeometri FKB-Vegnett (VegSenterlinje), FKB-TraktorvegSti (Traktorveg og sti) FKB-Veg (Veg-flate). Figur A viser traktorveg og sti slik de tidligere er registrert med utgangspunkt i vegkant (FKB-Veg). Figur B viser ønsket registrering der traktorveg og sti (Typeveg Traktorveg og Sti i FKB- TraktorvegSti) er konnektert til senterlinje for vegen. (VegSenterlinje i FKB-Vegnett). FKB-TraktorvegSti er derimot ikke nå et datasett som kan benyttes direkte i nettverksberegninger. Det skal likevel i størst mulig grad etableres nodepunkt/knutepunkt ( KP 1) mellom veglenker der lenkene henger sammen i terrenget. Senterlinjeobjekter i dette datasettet skal ikke ligge nærmere hverandre enn 2m uten at de henger sammen. 13

14 Der det er dårlig grad av sammenheng i nettverket vil forbedring av dette være et hovedmål for periodisk ajourhold (fotogrammetrisk). I FKB-TraktorvegSti er senterlinjer for Traktorveg, Sti og Gangveg de påkrevde Typevegene. I tillegg til er Typeveg gangfelt, fortau og trapp opsjonelle, som er geometrityper som også finnes i FKB-Vegnett. Det er vurderingen av om disse Typevegene tilhører et gang- og sykkelvegnett eller ikke som bestemmer om veglenka forvaltes i NVDB eller ikke. Ved forvaltning av Gangfelt, Fortau og Trapp i kommunene legges alle nye data inn i FKB-TraktorvegSti. Kartverket vil etablere rutiner for å overføre e v. deler av disse dataene som tilhører gang- og sykkelvegnettet inn i NVDB/FKB-Vegnett. 14

15 2.2: Periodisk ajourhold <> Kontinuerlig Kommunalt ajourhold I FKB kartleggingsprosjekter (Geovekst) gjøres det fotogrammetrisk (periodisk) ajourhold av FKBdatasett, som kan bestilles også for FKB-Vegnett (fra 2011), FKB-TraktorvegSti (fra 2014) og FKB-Veg. Ajourføring/nykartlegging bør da bestilles enten for alle disse tre datasettene eller for ingen av de, da det ellers vil føre til inkonsistens mellom datasettene. Eksempler på dette er veger som feilaktig ligger både i FKB-Vegnett og FKB-TraktorvegSti (enten-eller prinsippet gjelder), eller manglende Flateobjekt i FKB-Veg der veg/gangsykkelveg/traktorveg-senterlinje konstrueres i de andre datasettene. FKB-kartleggingsprosjekter er også en god måte å gjenopprette konsistens mellom de tre datasettene, der man mistenker at dette ikke er bevart i det eksisterende ajourholdet (for eksempel at kommunen har lagt inn en ny VegSenterlinje FKB-Vegnett, men utelatt å legge inn Veg-flaten i FKB-Veg). Valget mellom ajourføring eller nykartlegging må ikke være likt for de tre FKB-datasettene. For FKB- Vegnett og FKB-TraktorvegSti er det da bare ajourhold som kan velges, uavhengig av hva som velges for FKB-Veg. Geometrien skiftes ut der den er for dårlig, ellers beholdes det. Kommunene bør ha et bevisst forhold til når og hvor de har fotogrammetrisk ajourhold. Bevissthet på dette er arbeidsbesparende, da det er unødvendig å melde inn ny/endret traségeometri gjennom kontinuerlig ajourhold hvis samme endring vil komme i et periodisk ajourhold innenfor rimelig tid. Samtidig er det viktig for kommunene å være bevisst hva som ikke ajourholdes ved fotogrammetrisk ajourhold. Alle objekter og egenskaper i FKB-Vegnett og FKB-TraktorvegSti kan defineres til en av tre hovedgrupperinger, som er : Trasé-geometri, Restriksjoner og Vegkategori/adressering/Skogsbilveg-id. Inndelingen brukes nedenfor for å definere hva fotogrammetrisk ajourhold omfatter (Ajourholdes, - konkret hva man kan se på et flybilde med digitalt stereoinstrument), for å igjen være tydelig på hva det ikke omfatter (Ingen ajourhold). Inndelingen brukes derfor videre i neste kap 2.3 for å belyse hva som er det viktigste ved kommunal ajourføring. Spesifikke forhold rundt periodisk fotogrammetrisk ajourhold av FKB-Vegnett OG FKB- TraktorvegSti : o Trasé-geometri - Ajourholdes FKB-Vegnett + FKB-TraktorvegSti Traseer for ferdsel ajourholdes. Hvilken type trasé registreres også, (bilveg, Gangsykkelveg, Traktorveg, Sti osv). Metadata: Målemetode, Nøyaktighet, Synbarhet, H-Målemetode, H-Nøyaktighet og Datafangstdato for konstruksjon av traségeometrien registreres, samt traséens beliggenhet i forhold til jordoverflaten (MEDIUM) Avvikskriterier for traseer i FKB-Vegnett ved fotogrammetrisk ajourhold: o Innenfor tettsted, alle Vegkategorier nøyaktighet ±2m i forhold til reell senterlinje, i grunnriss og høyde o Utenfor tettsted, Vegkategorier E,R,F,K nøyaktighet ±2m i forhold til reell senterlinje, i grunnriss og høyde o Utenfor tettsted, Vegkategorier: P,S nøyaktighet ±5m i forhold til reell senterlinje, i grunnriss og høyde o Restriksjoner : Ingen ajourhold. FKB-Vegnett + FKB-TraktorvegSti Det opprettes ingen nye Vegsperringer, samtidig slettes ingen FKB-Vegnett Ingen enveiskjøringer opprettes, og ingen slettes 15

16 Ingen fartsgrenser endres. Nye personbilkjørbare vegtraseer gis 50 km/t som default fartsbegrensning Svingrestriksjoner, Innkjøringsforbud, Høydebegrensninger : ingen opprettes og ingen slettes - Alle restriksjoner som ligger til geometri som erstattes overføres til den nye geometrien o Vegkategori/adressering/Skogsbilveg-id : Ingen ajourhold FKB-Vegnett + FKB-TraktorvegSti På helt ny geometri settes kun standard-verdier for alle egenskaper, likt for all helt ny geometri. For eksempel settes Vegkategori i FKB-Vegnett til privat (P). Alle egenskaper som ligger på uendret geometri blir liggende FKB-Vegnett Adressekode og Adressenavn vil ikke være utfylt. - Alle egenskaper som ligger til geometri som erstattes overføres til den nye geometrien 2.3: Viktig ved Kommunalt ajourhold Trasé-geometri Kommunalt ajourhold skal bidra til at trasé-geometrien holdes à jour i perioden mellom fotogrammetrisk ajourhold, som er særlig viktig for FKB-Vegnett (NVDB). Fullstendighet i NVDB er samfunnsviktig, da dataene blant annet brukes til ruteberegning for kjøretøy i vegnettverket, hvor nødetaten er en av de viktigste brukere. Vegtraseer uegnet for personbiler skal ikke være med i FKB-Vegnett (for eksempel traktorveger, som skal i FKB-TraktorvegSti), samtidig som FKB-Vegnett pr def skal ha fullstendighet for alle personbilkjørbare veger, hvor geometrien ligger som et sammenhengende nettverk som reflekterer det reelle vegnettverket. Traseer skal være fjernet der de ikke lenger eksisterer. Som grunnleggende prinsipp skal ingen traseer ligge dobbelt i FKB-Vegnett og FKB-TraktorvegSti, det er alltid enten/eller som gjelder, aldri både/og. Med fokus på det ambisjonsnivå kommunene må ha for å overholde sine FDV-forpliktelser er det for FKB-Vegnett særlig objekttypen VEGSENTERLINJE som er viktig. Etter denne er det objekttype GANG- OG SYKKELVEG viktigst. Konnektivitet i og mellom FKB-Vegnett og FKB-TraktorvegSti Det er viktig at kommunene har fokus på å skape sammenhengende trasé-nettverk. Dette er særlig viktig for bilveg-traseer, men skal etterstrebes også for andre TYPEVEG i datasettene, som for eksempel Traktorveg, Gang og sykkelveg, Sti, Fortau og Gangveg. Gangfelt/busslommer bør for eksempel ikke gi hull i et geometri-løp for en Gangsykkelveg, samt at geometrien ved Gangsykkelvegens slutt knyttes til geometri som representer vegtrasé. For kommunalt ajourhold av traségeometri er kravet om nøyaktighet ±2m i forhold til reell senterlinje, som i praksis vil si at senterlinjegeometri innenfor vegkant er godt nok. Restriksjoner Ingen Restriksjoner ajourholdes ved periodisk (fotogrammetrisk) ajourhold. Kommunalt ajourhold av disse på KPS-vegene i FKB-Vegnett (NVDB) er derfor helt nødvendig. Fysiske Vegsperringer er sannsynligvis viktigste restriksjon ved kommunalt ajourhold. I en nødssituasjon trenger en ambulanse å vite om de eksisterende fysiske vegsperringene, mens for eksempel en noe feil registrert fartsbegrensning på veggeometrien vil være av mindre viktighet. Kommunen må også passe på å fjerne Vegsperringer som ikke lenger eksisterer. 16

17 Vegsperringer kan også registreres i FKB-TraktorvegSti (på Typeveg Traktorveg og Gangveg), men aldri både/og i de to datasettene. Ingen andre restriksjoner er registrerbare i FKB-TraktorvegSti. Kommunene bør ellers prioritere de andre restriksjonene i FKB-Vegnett ut fra viktighet for framkommelighet. Juridisk vil skiltede restriksjoner også alltid overprøve registrerte restriksjoner i FKBdatasettene, noe som også gjelder manglende restriksjoner i FKB-Vegnett/FKB-TraktorvegSti. Vegkategori/Adressering/Skogsbilveg-id. Egenskaper knyttet til Vegkategori/adressering/Landbruksveg-id registreres ikke ved periodisk (fotogrammetrisk) ajourhold. Registrering av disse er derfor en viktig del av det nødvendige kommunale ajourholdet, da de ikke ellers vil bli registrert. Vegkategori angir eierskap til en trasé. Kommunen har ansvar for riktig Vegkategori på K,P,S-nettet, og riktig ØKS-id på S-nettet (Landbruksveger som er Skogsbilveg/Skogsveg). Et hovedfokus for det kommunale ajourholdet av særlig FKB-TraktorvegSti er nettopp dette, da datasettet i utgangspunktet HELT mangler det. Dette arbeidet må sterkt involvere landbruks-/skogbrukskontor i kommunen, og det oppfordres til konkret gjennomgang for å legge på Vegkategori S på de traktorveger som skal ha dette, samt riktig ØKS-id (i egenskapen Vegnummer). Se kap 1.4 Ansvarsdeling mellom Statens Vegvesen og kommunene på kontinuerlig ajourhold av FKBdatasettene for samferdsel og kap 1.5 Om Vegkategori S og Landbruksveg. Det skal alltid være FKB-Vegnett og FKB-TraktorvegSti som er primærkilden for Vegkategori og Vegnummer, og ikke FKB-Veg. Egenskapene skal likevel tilfalle FKB-Veg ved tilhørende Veg-flate, men er ikke nødvendig å registrere på Traktorveg-flate eller Gangsykkelveg-flate. For egenskapene Adressekode og Adressenavn har kommunen ansvar for hele FKB-Vegnett, altså E,R,F,K,P,S-nettet. Adressekode og Adressenavn er også lovlige i FKB-TraktorvegSti, men i motsetning til FKB-Vegnett er de aldri påkrevd. Det er krav om at alle Vegadresserte adressepunkter i Matrikkelen skal ha en veg i FKB-Vegnett som bærer samme Adressekode og Adressenavn Punkt 2.8 Adressering og FKB-Vegnett diskuterer i sin helhet kommunenes adresseringsansvar for Adressekode/Adressenavn i FKB-Vegnett(NVDB). Det ses da nærmere på problematikk i forhold til bruk av områdeadresser, og nødetatens retningslinjer i forhold til samsvar Matrikkel<>FKB-Vegnett i søkeradius 250 meter. I de verktøyspesifikk veilederne for ajourføring av FKB-Vegnett som finnes for GIS/LINE, ISY WinMap og FYSAK er det beskrevet de verktøy som finnes i respektiv programvarene for å påvise avvik på Adressekode mellom Matrikkel og FKB-Vegnett. 17

18 2.4: Overgang fra SOSI 4.02 til 4.5 også for FKB-Vegnett Gjeldende versjon (høst 2014) av FKB-Vegnett er SOSI 4.02, mens FKB-TraktorvegSti sti er SOSI 4.5. Datamodellen for de to datasettene er derfor ulike, noe som er uheldig, da de begge omhandler nettverksgeometri, og skal være gjensidig kompletterende. Det er et mål for 2015 at også FKB-Vegnett skal overføres til SOSI 4.5, hvor Veglenke vil være en felles objekttype for alle traseer (senterlinjer) i FKB-Vegnett og FKB-TraktorvegSti. Egenskapen TypeVeg beskriver hva slags veglenke det er. FKB-TraktorvegSti : kap i prodspek o Viktigste varianter av TypeVeg ved kommunalt ajourhold : Traktorveg, Sti og Gangveg. o Opsjonelt for registrering er også : Fortau, Gangfelt og Trapp. FKB-Vegnett (NVDB) : o Viktigste varianter av TypeVeg ved kommunalt ajourhold i SOSI 4.5 vil være : Enkel bilveg (4.02-Vegsenterlinje), Kanalisert veg(4.02 Kjørebane), Gang- og sykkelveg(4.02 GangsykkelVegsenterlinje), Det er vurderingen av om objektene tilhører et gang- og sykkelvegnett eller ikke som bestemmer om veglenka skal ligge i NVDB eller ikke. Gang- og sykkelveger skal ligge i NVDB, og ved kortere sammenknytning av Gang- og sykkelveger ønskes geometriene lagt i NVDB. Ved forvaltning av Gangfelt, Fortau og Trapp i kommunene legges alle nye data inn i FKB-TraktorvegSti. Kartverket vil etablere rutiner for å overføre eventuelle deler av disse dataene som tilhører gang- og sykkelvegnettet inn i NVDB/FKB-Vegnett. 18

19 2.5: Viktige Objekttyper og egenskaper i FKB-Vegnett 4.02 I tekstboks til høyre gis en oversikt over alle gyldige objekttyper i FKB-Vegnett 4.02, med punkthenvisning til produktspesifikasjonen. I produktspesifikasjonen gis da oversikt over alle lovlige egenskaper tilknyttet den enkelte objekttype, samt eksempler på bruk. Av disse objekttypene er det særlig tre man kan si er de mest sentrale i den kommunale ajourføringen: VegSenterlinje, GangSykkelVegSenterlinje og Vegsperring. I de følgende tre delpunktene gis en oversikt over egenskaper for disse tre objekttypene, slik de framkommer i sine respektive objekter i en standard eksport av FKB-Vegnett 4.02 fra NVDB, som kommunene da mottar fra Kartverket som sitt FKB-Vegnettgrunnlag. FKB-Vegnett VegSenterlinje / Kjørebane GangSykkelVegSenterlinje FKB-Vegnett & FKB-TraktorvegSti Vegsperring Produktspesifikasjonen for FKB-Vegnett4.02 spesifiserer forekomst og bruk av disse objektene, og hva som er Påkrevde, Betinget påkrevd og Opsjonelle egenskaper, samt blant annet kodelister. Ved kommunalt ajourhold et det derfor også nødvendig med bruk og forståelse av produktspesifikasjonene. I vedlegg 1 gis noen tips til lesing av produktspesifikasjoner. Ved gjennomgang av objektene > vil alle egenskaper også her beskrives første gang de opptrer (speiler samme informasjon som finnes i prodspekene), med kommentar om de arter seg helt likt i i FKB-Vegnett og FKB-TraktorvegSti, eller om det er forskjeller. Kategori Merking Eksempel Objekttyper i SOSI-format Bilferjestrekning Ferjekai GangSykkelVegSenterlinje Kjørebane Kjørefelt Planovergang Svingekonnekteringslenke Svingerestriksjon VegSenterlinje Vegsperring VegUnderBane Innkjøringsforbud Høydebegrensning FrittståendeTrapp - de vi kan se bort fra Grå skrift..vfradato - opsjonelle Svart skrift -Opsjonell FARTSGRENSEVERDI - Opsjonell - betinget Svart skrift - Betinget..VKJORFLT (feltoversikt) - Betinget - de som er påkrevd Svart skrift - Påkrevd..DATAFANGSTDATO - Påkrevd En Opsjonell egenskap for objekttypen VegSenterlinje er Fartsgrenseverdi, som hvis ikke utfylt settes på grunnlag av Vegkategori, som er Påkrevd. Mange kommuner har til nå valgt å anse dette som godt nok, noe Kartverket også har godtatt. En Betinget påkrevd egenskap er Medium, som bare må oppgis hvis objektet ligger på noe annet enn terrenget/bakkenivå. Alle endringer i FKB-Vegnett må også endringsflagges, altså Påkrevd. Endringsflagging i FKB-Vegnett omhandles i sin helhet i kap

20 2.5.1 : FKB-Vegnett VegSenterlinje / Kjørebane Objekttypen VegSenterlinje benyttes der vegen består av bare 1 kjørebane. Dersom vegen består av flere fysisk atskilte kjørebaner benyttes objekttype Kjørebane I bilde til venstre vises egenskapene til en VegSenterlinje i SOSI koder. Punktet avsluttes med en muntlig tolkning. Avhengigheter mot andre FKB-datasett: For FKB-Veg skal Objekttype Veg med flategeometri registreres for VegSenterlinje Nedenfor følger en utlisting av egenskapene, med SOSInavnet først, og deres egenskapsnavn i parentes. TIPS! Alle andre personbilkjørbare varianter av TypeVeg (som Kanalisert veg ) bærer generelt samme egenskaper...kvalitet (kvalitet) føres i FKB-TraktorvegSti MÅLEMETODE - Påkrevd NØYAKTIGHET - Påkrevd SYNBARHET - Betinget H-MÅLEMETODE - Betinget H-NØYAKTIGHET - Betinget Kvalitet med dets fem underegenskaper utgjør sammen med datafangstdato metadataegenskapene i FKB-Vegnett Metadata diskuteres i sin helhet i punkt 4, med forenklede tabeller, tips, og eksempler i føring av kvalitet og datafangstdato føres i FKB-TraktorvegSti..DATAFANGSTDATO (datafangstdato) - Påkrevd Kvalitet med dets fem underegenskaper utgjør sammen med datafangstdato metadataegenskapene i FKB-Vegnett Metadata diskuteres i sin helhet i punkt 4, med forenklede tabeller, tips, og eksempler i føring av kvalitet og datafangstdato..vlenkeid (veglenkeidentifikasjon) VLENKEID er en unik id som identifiserer veglenkeobjektene i NVDB. For restriksjoner angir den hvilken veglenke restriksjonen gjelder Kommunen trenger ikke* legge inn/endre VLENKEID, gjøres ved innlegging i NVDB. * Unntak for objekttypene Svingerestriksjon og Innkjøringsforbud..ADRESSEKODE (Adressekode) - Betinget Valgfri i FKB-TraktorvegSti. Kommunens tildelte Adressekode for veglenken Opptrer kun i Vegtype TraktorVeg Adressekode må tilsvare oppgitt Adressenavn Adressekode må være lagt inn matrikkelen FØR..Adressekode kan legges inn i NVDB..ADRESSENAVN (Adressenavn) Valgfri Kommunens tildelte adressenavn for veglenken Adressenavnet må tilsvare oppgitt Adressekode føres i FKB-TraktorvegSti. Opptrer kun i Vegtype TraktorVeg 20

21 Ved innlegging av i NVDB hentes alltid Adressenavn fra Matrikkelen, med Adressekode som koblingsnøkkel. Ved ajourføring av FKB-Vegnett er derfor angivelse av Adressenavn ikke nødvendig. Ved distribusjon av Elveg fra NVDB gjøres i forkant en vask av gatenavn i NVDB mot Adressenavn i Matrikkel. Endring av Adressenavn hvor Adressekoden er uforandret trenger derfor ikke endringsflagges i FKB-Vegnett...VNR (vegident) Dette er en vegident sammensatt av tre ledd Første ledd er VEGKATEGORI (vegkategori). - Påkrevd Lovlige verdier er E,R,F,K,P,S, som svarer til Europa, Riks, Fylkes, Kommunal, Privat, Skogsbil. Eierskap til veglegemet er førende prinsipp. (NB! kun bilkjørbare landbruksveger skal ha Vegkategori S-Skogsbil). Se kap 1.4 og kap om landbruksveger Andre ledd er VEGSTATUS (vegstatus). - Påkrevd Ofte brukte verdier er V (eksisterende Veg) eller G (GangSykkelVeg) føres i FKB-TraktorvegSti - føres kun i Vegtype TraktorVeg. - kun Vegkategori P,S og Vegstatus G. Tredje ledd er VEGNUMMER (vegnummer) - Betinget For kommunale og private veger ligger gatenummeret også i tredje ledd, dersom vegen har gatenavn og gatenr. Kommunen trenger selv ikke legge på denne, da det gjøres ved innlegging i NVDB. Eks:..vnr K V 1012 For Europa, Riks, Fylkes og Skogsbilveg skal nummer i tredje ledd være lik den vegen bærer. Eks:..vnr R V 52,..vnr E V 18,..S V 2. Spesielt for skogsbilveger: Påkrevd Kommunen, ved Landbrukskontor/Skogbrukskontor, skal tildele/ha oversikt over ØKS-identen som brukes i tredje ledd av..vnr. Veger uten denne identen legges inn i NVDB som privat veg. (Se kap om landbruksveger) Private veger uten gatenr og gatenavn vil få tildelt et løpende nr når dataene legges inn i NVDB. Kommunen trenger ikke legge på dette selv...vpa (vegparsell) - Betinget føres i FKB-TraktorvegSti Beskrivelse av parsell av en vegrute. Egenskapen skal kompaktifiseres slik:..vpa <HOVEDPARSELL> <METER-FRA> <METER-TIL> For kommunale og private veger trenger ikke kommunen legge inn/endre..vpa Spesielt for skogsbilveger: Påkrevd Kommunen må legge inn/endre på..vpa på skogsbilveger..vpa og VEGNUMMER må overensstemme med opplysninger i Landbruk/Skogbruk sin egenskapsbase...vkjorflt (feltoversikt) - Betinget Angir om vegen kan kjøres i begge retninger, eller for eksempel om den er enveiskjørt Kommer som standard med verdien 1#2, kjørbar i begge retninger. Verdi 1 angir kun lov å kjøre i koordinatretningen, verdi 2 motsatt av koordinatretning Objekttype Kjørebane vil alltid være enveiskjørt, skal alltid ha verdi 1 eller 2. Kommunen trenger ikke oppgi kjørefelt dersom det ikke er avvik fra standarden 1#2..VFRADATO (veglenkedatofra) gyldighetsdato for vegreferanse (startdato) Kommunen trenger ikke legge inn/endre..vfradato, gjøres ved innlegging i NVDB 21

22 ..FARTSGRENSE (Fartsgrense) FARTSGRENSEVERDI - Valgfri FARTSGRENSEVERDI angir høyeste tillatte hastighet på en vegstrekning Tillate fartsgrenseverdier er 20, 30, 40, 50, 60, 70, 80, 90, 100, 110 Hvis FARTSGRENSEVERDI ikke er angitt ved innmelding av nye veger blir den satt til 50, for både kommunal veg, privat veg, og skogsbilveg (KPS-nettet). Muntlig tolkning av.kurve 1826, Denne delen av den kommunale vegen som bærer gatenavnet Klokkergata, gatenr 3830, lar seg kjøre i begge retninger og har en fartsbegrensning på 30 km/t. Senterlinjen for denne vegen er konstruert i stereoinstrument, med 2 m nøyaktiget. Fotograferingstidspunktet for datagrunnlaget var 1.Juli, VegSenterlinje. Registrering av 4-felts veg som 2 kjørebaner. 22

23 : Andre egenskaper for Vegsenterlinje og andre personbilkjørbare veglenker Egenskapene beskrevet ovenfor i kap er standard egenskaper som ligger til en VegSenterlinje/Kjørebane ved eksport av FKB-Vegnett4.5 fra NVDB. Alle egenskaper har en utfylt verdi. For Vegsenterlinje samt alle andre personbilkjørbare varianter finnes det også egenskaper som kun har utfylt verdi under gitte forhold, eller kun trenger å gis en verdi under visse forhold. Nedenfor følger en beskrivelse av fire av de mest relevante, MEDIUM, BRUKSKLASSE, LBVKLASSE og LINEÆRREFERANSE...MEDIUM (medium) - Betinget føres i FKB-TraktorvegSti Angir objektets plassering i forhold til jordoverflaten Medium trenger bare oppgis hvis objektet ligger på noe annet enn terrenget/bakkenivå, altså T Godkjente typer medium: Alltid i vann V I bygning/bygningsmessig anlegg B I luft L På isbre I På sjøbunnen S På terrenget/på bakkenivå T - default På vannoverflaten O Tidvis under vann D Under isbre J Under sjøbunnen W Under terrenget U føres i FKB-TraktorvegSti..LBVKLASSE (landbruksvegklasse) - Opsjonell Klassifikasjon for landbruksveger for bil og traktor (NYTT i FKB 4.02). Skal bare benyttes for landbruksveger, dvs. veger med vegkategori S i NVDB. Definisjonen følger Normaler for landbruksveger med byggebeskrivelse (Landbruksdepartementet 2002). Tabell over gyldige koder (def Heltall 1): Helårs bilveg 1 Hovedveg/grendeveg 2 Helårs landbruksveg 3 Sommerbilveg, tømmerbil med henger 4 Sommerbilveg, tømmerbil uten henger 5 Vinterbilveg 6 Tung traktorveg 7 Lett Traktorveg 8..BRUKSKLASSE (Bruksklasse) BRUKSKLASSEHELÅR BRUKSKLASSEVINTER BRUKSKLASSETELE MAKSVOGNTOGLENGDE MAKSTOTALVEKT MAKSTOTALVEKTSKILTET - Opsjonell - Opsjonell - Opsjonell - Opsjonell - Opsjonell - Opsjonell Bruksklasse består av 6 underegenskaper (ovenfor). Se kap i produktspesifikasjonen for kodelister. 23

24 Bruksklasser og vegklasser er beskrevet her: Bruksklasse fra NVDB benyttes i de offisielle veglistene. Det innebærer at det er Statens Vegvesen som har det juridiske ansvaret for riktig koding av bruksklasse på alle offentlige veger, da også kommunale veger. Kommunene kan melde endringer på de kommunale vegene, men disse vil gå gjennom en kontroll hos Statens vegvesen før lagring i NVDB...BRUKSKLASSE blir ikke satt på private veger uten at kommunen spesifikt har meldt dette inn (nytt fra FKB 4.02). FKBVegnett-SOSIfilen kommunen mottar vil for private veger da ikke inneholde..bruksklasse og dets underegenskaper. Hvis ikke..bruksklasse er angitt ved innmelding av nye skogsbilveger (Vegkategori S) blir den gitt et sett standardverdier. Kommuner som melder inn endringer på bruksklasse må merke endringen spesielt med..informasjon Bruksklasse endret LINEÆRREFERANSE (lineærreferanse) - Opsjonell LineærReferanse er et gruppeelement som kan benyttes på den enkelte veglenke-objekttypen til å angi hvilken del av veglenka egenskapen gjelder. Den brukes kun i forhold til egenskapene..fartsgrense og..bruksklasse Ved bruk av lineærreferanser (for eksempel 0m-92m, og 92m-138m), kan en veglenke ha ulike angivelser av fartsgrense eller bruksklasse, UTEN av veglenka splittes til to veglenker. Dersom lineærreferanse ikke er angitt gjelder egenskapen hele veglenka. Kommunene vil i praksis sjelden ha behov for å oppdatere eller innføre lineærreferanser, og kommunene anbefales å ikke selv innføre linærreferanser. (se i produktspesifikasjon for FKB-Vegnett) 24

25 2.5.2: FKB- Vegnett GangSykkelVegSenterlinje Linje midt mellom gangsykkelvegkanter. I boksen til venstre vises egenskapene til en GangSykkelVegSenterlinje i SOSI koder. Punktet avsluttes med en muntlig tolkning. Avhengigheter mot andre FKB-datasett: For FKB-Veg skal Objekttype GangSykkelVeg med flategeometri registreres for GangSykkel- VegSenterlinje Objekttypen GangSykkelVegSenterlinje bærer ingen egenskaper som ikke finnes for objekttype VegSenterlinje. De er beskrevet i punkt Objekttype GangSykkelVegSenterlinje. Andre spesifikke forhold rundt Gang og sykkelveg Gang og sykkelveg langs Fylkesveg Til forskjell fra Fylkesveger, som er helt og holdent Vegvesenets ansvar, er det et delt ansvar mellom Vegvesenet og kommunene på Gangsykkelveger langs Fylkesveg. Vegvesenet har ansvar for Gangsykkelveger langs Fylkesveger som tidligere var Riksveg (omklassifisert i forvaltningsreformen), mens kommunen har ansvar for andre Fylkesveger, samt KPS-nettet. Gang og sykkelveg som bilkjørbar adkomstveg Gang og sykkelveger som også er bilkjørbar adkomstveg til eiendommer skal kodes med Objekttype VegSenterlinje og Vegstatus G (GangSykkelVeg) Muntlig tolkning av.kurve : Denne delen av gangsykkelveg er kommunal og følger den kommunale vegen som har gatenr (gatenavn NABBETORPVEIEN). Senterlinjen for denne gangsykkelvegen er digitalisert med digitalt stereoinstrument med 50 cm nøyaktighet i grunnriss, og 60cm nøyaktighet for høyde. Senterlinjen er digitalisert fra et datagrunnlag med datafangstdato 28.okt.2009, som sannsynligvis er flyfotograferingsdato 25

26 Figur: Eksempel på registrering av GangSykkelVegSenterlinje. Generelt prinsipp om sammenhengende nettverk for traseer er viktig, da et hovedformål med FKB- Vegnett/FKB-Traktorvegsti er ruteberegning for forskjellig type ferdsel. I Figur 19 ovenfor ses dette ved at GangSykkelVegSenterlinje (Rødt) er strukket over gangfelt, selv om det strengt talt er TypeVeg Gangfelt. Hvis TypeVeg Gangfelt brukes i situasjoner som i figur 19 skal det registreres i FKB- Vegnett, da den er en kortere sammenbinding av Gang- og Sykkelveg (som ligger i FKB-Vegnett). Samme sammenbinding-prinsipp gjør at Gangsykkelveg-geomtri ved gangsykkelvegens slutt ofte henges på veglenke for bilveg, eller eventuelle andre traseer. Dette gir et datagrunnlag der en sykkelruteberegner vil kunne bruke sykkelgeometri der det finnes, og bilveg-geometri der ingen egne sykkeltraseer finnes (sykles da reelt i vegbanen). 26

27 2.5.3 : FKB-Vegnett4.02 & FKB-TraktorvegSti - Vegsperring Fysisk sperring av vegen. Vegsperringer i FKB-TraktorvegSti registreres på samme måte som i FKB-Vegnett. Eneste forskjell er at egenskapen Vlenkeid (NVDB-intern) sløyfes. I boksen til venstre vises egenskapene til et gitt Vegsperringsobjekt i SOSI-koder Objekttypen Vegsperring har kun en egenskap som ikke allerede er definert i VegSenterlinje Avhengigheter mot andre FKB-datasett: I FKB-Veg kan også Vegs Primærkilden for ajourføring av Vegsperringer må derimot alltid TraktorvegSti, da korrekt registrering er kritisk for tilgjengelighet..vegsperringtype (vegsperringtype) - Påkrevd Lovlige koder i NVDB: Betongkjegle Bilsperre Bussluse Låst bom New Jersey Rørgelender Steinblokk Trafikkavviser Ukjent* Fra 2013 kan ikke Vegsperringtype Ukjent legges til/endres til i NVDB. Allerede eksisterende vegsperringer av type Ukjent i NVDB vil inntil videre bli liggende, og da lovlig kunne forekomme i FKBVegnett-filen kommunene får fra Kartverket Figur 9: Ved kommunalt ajourhold bør Vegsperringspunktet plasseres der Vegsperringen reelt ligger, og ikke i veikryss * Andre spesifikke forhold rundt Vegsperringer Vegsperringer og andre punkt -restriksjoner ligger alltid til en veglenke. Egenskapene Vegkategori, Vegstatus og Vegnummer skal derfor være likt med det veglenken bærer. Underegenskapene til KVALITET samt DATAFANGSTDATO kan være likt som veglenken, men må ikke. muntlig tolkning av.punkt 8124, Vegsperring: På skogsbilvegen (bilkjørbar veg som mottar landbruksstøtte) som bærer landbruksveg-id 640 er det her satt opp en vegsperring av type låst bom. KVALITET og DATAFANGSTDATO på registreringen er satt til det samme som veg-geometrien den ligger på, som angir at den er digitalisert fra Ortofoto, med 100 nøyaktighet i grunnriss. Flyfotograferingsdato for ortofotobildet er 27.juni,

28 Figur : Forskjellige type vegsperringer : Restriksjoner i FKB-Vegnett Alle restriksjonene som finnes som egenskaper på veglenke-objekter er beskrevet i Disse er: Fartsgrense Vkjortfelt (Feltoversikt) Bruksklasse Landbruksvegklasse Av restriksjoner som er egne objekter er Vegsperring den viktigste, og er beskrevet ovenfor i Av øvrige objekt-restriksjoner er Innkjøringsforbud, Svingrestriksjon og Høydebegresning de viktigste. For bruk av disse henvises det til produktspesifikasjonen. Innkjøringsforbud kap i prodspek o Angir innkjøringsforbud knyttet til veglenke. Punktet ligger langs veglenka og har referanse til lenka (VLENKEID). Svingrestriksjon kap i prodspek o Angir forbud mot å svinge mellom 2 veglenker. Høydebegrensning kap i prodspek o Restriksjon på høyde på kjøretøy på veglenke. o Høydebegrensninger over 4.5 meter skiltes ikke, og er derfor ikke med. 28

29 2.6: Viktige Objekter og egenskaper i FKB-TraktorvegSti For de fleste kommuner er kun registrering av et fåtall av mulige TypeVeg ene godt nok for kommunalt ajourhold av FKB-TraktorvegSti. FKB-TraktorvegSti : kap i prodspek o Viktigste varianter av TypeVeg ved kommunalt ajourhold : Traktorveg, Sti og Gangveg. o Opsjonelt for registrering er også : Fortau, Gangfelt og Trapp. Et grunnleggende prinsipp for både disse og andre Typeveg i FKB-TraktorvegSti, samt Vegsperring er at de aldri skal ligge både/og i forhold til FKB-Vegnett. Enten/eller prinsippet gjelder. I dette punktet ses nærmere på Typeveg Traktorveg og sti. I tillegg nevnes her Vegsperring, som registreres helt likt som i FKB-Vegnett, og er derfor omtalt allerede i kapittel 2.5. FKB-Vegnett & FKB-TraktorvegSti Vegsperring FKB-TraktorvegSti Veglenke med TypeVeg Traktorveg Veglenke med TypeVeg Sti Produktspesifikasjonen for FKB-TraktorvegSti4.5 spesifiserer forekomst og bruk av disse objektene, og hva som er Påkrevde, Betinget påkrevd og Opsjonelle egenskaper, samt blant annet kodelister. Ved kommunalt ajourhold et det derfor også nødvendig med bruk og forståelse av produktspesifikasjonene. I vedlegg 1 gis noen tips til lesing av produktspesifikasjoner. Nesten alle egenskaper som ligger til Typeveg Traktorveg og Typeveg Sti finnes også i FKB-Vegnett, og er da beskrevet i kapittel 2.5. I de tilfeller en egenskap har forskjellige betingelser i de to datasettene nevnes dette spesifikt (for eksempel er Adressekode Betinget i FKB-Vegnett, men Opsjonell i FKB- TraktorvegSti). Egenskaper som kun finnes for Traktorveg eller Sti beskrives også spesifikt. Endringsflagging er ikke nødvendig i FKB-TraktorvegSti, slik det er i FKB-Vegnett. 29

30 2.6.1: FKB-TraktorvegSti - Vegtype Traktorveg Veglenke med TypeVeg Traktorveg : Veg som hele året (eller deler av året) ikke egner seg for vanlig bilkjøring, men som er farbar med traktor. Traktorveger skal være så brede at traktorer kan benytte disse, minimum 2.5 meter. Traktorveger inngår i det permanente vegnettet og medfører varige terrenginngrep i form av en sammenhengende vegkropp. I bilde venstre vises egenskapene til en Traktorveg i SOSI koder. Punktet avsluttes med en muntlig tolkning. Avhengigheter mot andre FKB-datasett: For FKB-Veg skal Objekttype TraktorVeg med flategeometri registreres for veglenker som klassifiseres som Typeveg Traktorveg De fleste egenskaper i eksemplet for Typeveg TraktorVeg er allerede definert i VegSenterlinje. Et hovedfokus for det kommunale ajourholdet av særlig traktorveger er identifisering av hvilke som er Skogsveg (vegkategori S), da datasettet i utgangspunktet HELT mangler informasjon om dette. I mange tilfeller vil denne veg-geometrien eksistere i datasettet (overført fra FKB-Veg/N50), hvor kommunen må legge til riktige egenskaper. Dette arbeidet må sterkt involvere landbruks-/skogbrukskontor i kommunen, og det oppfordres til konkret gjennomgang for å legge på Vegkategori S på de traktorveger som skal ha dette, samt riktig Skogsbilveg-id (i egenskapen Vegnummer)...VNR (vegident) Betinget P. - Betingelsen er at Vegkategori er S -Skogsveg Dette er en vegident sammensatt av tre ledd Første ledd er VEGKATEGORI (vegkategori). Spesielt for skogsbilveger : Vegkategori S, som svarer til Skogsveg. Påkrevd - Se kap 1.4 og kap om landbruksveger Andre ledd er VEGSTATUS (vegstatus). default er eneste lovlig verdi V (eksisterende Veg) Tredje ledd er VEGNUMMER (vegnummer) Spesielt for skogsbilveger: Påkrevd Kommunen, ved Landbrukskontor/Skogbrukskontor, skal tildele/ha oversikt over ØKS-identen som brukes i tredje ledd av..vnr. Veger uten denne identen kan ikke legges inn med vegkategori S - Skogsveg. (Se kap om landbruksveger)..vpa (vegparsell) Betinge P Beskrivelse av parsell av en vegrute. Egenskapen skal kompaktifiseres slik:..vpa <HOVEDPARSELL> <METER-FRA> <METER-TIL> Spesielt for skogsveger: Påkrevd Kommunen må legge inn/endre på..vpa på skogsbilveger..vpa og VEGNUMMER må overensstemme med opplysninger i Landbruk/Skogbruk sin egenskapsbase. Egenskapene Konnekteringslenke og Rutemerking (kap 2.6.3) KAN også opptre på Traktorveg. De er viktige og spesifikke for FKB-TraktorvegSti. muntlig versjon av.kurve 88: Veglenke med Typeveg Traktorveg 30 Denne delen av en Traktorveg (ikke personbilkjørbar) er landbruksveg, og bærer ØKS-id 122. Senterlinjen for vegen er digitalisert med digitalt stereoinstrument med 32 cm nøyaktighet i grunnriss og høyde. Senterlinjen er digitalisert fra et datagrunnlag med datafangstdato 22.mai.2010, som sannsynligvis er flyfotograferingsdato

31 31

32 2.6.2: FKB-TraktorvegSti - Typeveg Sti Ingen avhengigheter mot andre FKB-datasett:. Veglenke ned TypeVeg Sti Tydelig tråkk i terrenget som er markert gjennom års bruk eller tilrettelagt for ferdsel til fots Sti benyttes primært i utmark, men kan også registreres i urbane strøk for stier/tråkk i terrenget der det ikke er noen opparbeidet veg med klar avgrensning. Stier skal være del av et sammenhengende transportnettverk for gående. Kortere frittliggende stier som ikke inngår i et transportnettverk er derfor ikke nødvendig å registrere. Alle egenskaper i eksemplet for Typeveg Sti er allerede er definert i VegSenterlinje. Egenskapene Konnekteringslenke, Belysning og Rutemerking (kap 2.6.3) KAN også opptre på Sti. De og er viktige og er spesifikke for FKB-TraktorvegSti. muntlig versjon av.kurve 19: Veglenke med Typeveg Sti Sti. Senterlinjen for stien er digitalisert med digitalt stereoinstrument med 32 cm nøyaktighet i grunnriss, 38 cm i høyde. Senterlinjen er digitalisert fra et datagrunnlag med datafangstdato 22.mai.2010, som sannsynligvis er flyfotograferingsdato VegSenterlinje og GangSykkelVegSenter -linje (FKB-Vegnett) og Typeveg Sti i et tettbygd område Eksempelfigur fra produktspesifikasjonen for FKB-TraktorvegSti, kap

33 2.6.3: Andre egenskaper som opptrer i FKB-TraktorvegSti Det finnes også egenskaper som kun har utfylt verdi under gitte forhold. Noen av disse opptrer kun i FKB- TraktorvegSti. Det henvises spesifikt til produktspesifikasjon for FKB-TraktorvegSti for beskrivelse og bruk av disse egenskapene, samt illustrasjoner, og de nevnes kun kort her:...rutemerking - Opsjonell Se Prodspek, Kap : Forteller om det er merking langs en sti, løype, veg, sykkelvei mv -- Tilleggsopplysninger FKB --- føres IKKE i FKB-Vegnett Det bør være samsvar mellom veglenker angitt som merket i FKB-TraktorvegSti og rutene som inngår i Nasjonal database for tur- og friluftsruter. Egenskapens default-verdi er NEI (dvs. at egenskapen bare er nødvendig å angi dersom veglenka er merket som rute). Betingelse: Egenskapen skal angis for veglenker som er merket som friluftsrute. SOSI-navn syntaksdefinisjon Kodenavn Definisjon/Forklaring Kode.DEF..RUTEMERKING Merket, uspesifisert JA Permanent merket PM Sesongmerket/kvistet SM Ikke merket NEI..BELYSNING Betinget P. føres IKKE i FKB-Vegnett Se Prodspek, Kap : om det er permanent belysning langs sti eller løype -- Tilleggsopplysninger FKB --- Data som tidligere var registrert som objekttype Lysløype skal i FKB-TraktorvegSti angis som veglenker med belysning. Egenskapens default-verdi er 3 ikke belysning (dvs. at egenskapen bare er nødvendig å angi dersom det er belysning) Betingelse: Egenskapen skal angis for veglenker som har belysning SOSI-navn syntaksdefinisjon.def..belysning Kodenavn Definisjon/Forklaring Kode Belysning 1 Delvis belysning 2 Ikke belysning 3..KONNEKTERINGSLENKE Betinget P. føres IKKE i FKB-Vegnett egenskapen konnekteringslenke brukes for å knytte sammen veglenker innad FKB-TraktorvegSti, eller til veglenker FKB-TraktorvegSti og FKB-Vegnett. Se Prodspek Kap ,:..angir at en lenke kun eksisterer for å knytte sammen andre lenker. Et kunstig objekt hvor senterlinjen representerer en konstruert linje som skjøter sammen lenker der det er hull i geometrien. 33

34 VegSenterlinje GangSykkelVegSenterlinje Eksempel fra produktspesifikasjonen for FKB-TraktorvegSti, kap Figur: Eksempel på registrering av VegSenterlinje og GangSykkelVegSenterlinje (FKB-Vegnett4.02) og Typeveg Gangveg (FKB-TraktorvegSti) i byområde 34

35 2.7: Merking med endringsflagg i FKB-Vegnett Siden original for FKB-Vegnett er NVDB (NorskVegDataBank), må alle endringer kommunen gjør i FKB- Vegnett merkes med endringsflagg for at endringene kan spores og legges inn i NVDB. Det er KUN det som er sporet med..endret_type som utgjør endringsmanuset som fylkeskartkontoret kontrollerer og sender videre for innlegging i NVDB Følgende endringskoder skal benyttes: > Endre egenskaper: ENDRET_TYPE E > Slette objekter: ENDRET_TYPE S > Nye objekter: ENDRET_TYPE N 2.7.1: Endring av egenskaper Det er kun ved endring av egenskaper Endret_type E skal brukes, altså ikke ved endring/flytting av geometri. Ved all geometriendring skal Endret_type S og/eller Endret_type N brukes, som også skal brukes hvis et objekt har både egenskapsendring og geometriendring..endringsflagg...endret_type E : Sletting av geometri / Ny geometri Sletting av objekter gjøres ikke ved å slette objektet fra databasen, men ved å legge til egenskapene:..endringsflagg...endret_type S. Objekter som skal slettes vil bli fjernet fra NVDB basen, men de må ligge i kommunens kopifil med riktig endringsflagg inntil endringen er utført i NVDB. Det er ingen mulighet for å oppdage objekter som fysisk er slettet fra kopifilen. De vil da igjen dukke opp når kommunen får nytt uttrekk av FKB-Vegnett fra NVDB. Nye objekter som legges til i FKB-Vegnett skal foruten de obligatoriske egenskapene for objekttypen ha egenskapene:..endringsflagg...endret_type N. Det er tre situasjoner hvor Endret_type S og Endret_type N kan opptre : Endret_type S enkeltstående - Et objekt eksisterer ikke lenger, den skal slettes fra NVDB Endret_type N enkeltstående - Et objekt som ikke tidligere ligger inn i NVDB skal legges inn Endret_type S + Endret_type N sammen - Et objekt som allerede ligger i NVDB ligger med for dårlig geometri. Det er ønskelig å skifte den ut med korrekt geometri. Objekt som skal erstattes merkes med endret_type S, objekt som erstatter merkes med endret_type N Kriteriet for utskiftning av dårlig geometri Det generelle kriteriet for å skifte ut senterlinje-geometri i Vegnett er at det skal være et avvik på mer enn 2m mellom reell senterlinje på vegbanen og Vegnettsgeometrien, eller at eksisterende geometri mangler høyde. Er eksisterende Vegnettsgeometri bedre enn dette vurderes det til å være godt nok, i alle fall på nåværende tidspunkt. 35

36 2.8: Adressering og FKB-Vegnett 4.02 Vegadresser = Gateadresser Det er krav om at alle Vegadresser i Matrikkelen skal ha en veg i FKB-Vegnett som bærer samme Adressekode og Adressenavn. For disse egenskapene har kommunen ansvar for hele vegnettet, altså E,R,F,K,P,S-nettet. Samsvar mellom FKB-Vegnett og Matrikkel på dette er derfor en viktig del av kommunens arbeid. Adressekoden må samtidig være lagt inn matrikkelen FØR det kan legges inn i NVDB, da Adressenavn i NVDB i sin helhet er en ren kopi av Adressenavn i matrikkelen, hvor Adressekode er koblingsnøkkel. Fire ganger i året (se vedlegg 1) gjøres i tillegg en vask av Adressenavn i NVDB mot Adressenavn i Matrikkel. Endring av Adressenavn hvor Adressekoden er uforandret trenger derfor ikke endringsflagges i FKB-Vegnett. Samsvaret mellom Adressekode i FKB-Vegnett og Matrikkel er altså en viktig del av kommunens arbeid. Samtidig er det noe det er mulig å sette opp automatiske avvikskontroller på. I GIS/LINE og ISY WinMap og FYSAK er det derfor tilrettelagt funksjonalitet for dette. Se del 2 (verktøyspesifikk del) i respektiv programvare for mer om dette. Det er derimot et unntak fra kravet om samsvar definert øverst her. I kap diskuteres dette, samtidig som det gis en kort oversikt over de ulike adressetypene. I kap gis så en oversikt over retningslinjer for ønsket samsvar innenfor en søkeradius på 250 meter, som nødetaten har vært med på å utarbeide : Adressetyper og samsvar med FKB-Vegnett Det er et unntak fra regelen om at alle Vegadresserte adressepunkter i Matrikkelen skal ha en veg i FKB- Vegnett som bærer samme Adressekode. Det er for områdeadresserte Vegadresser, og da de tilfellene hvor ingen veg i FKB-Vegnett er tildelt det Adressekode/Adressenavn som er tildelt adressepunktene. Det er et ønske om å begrense denne type adressering til det høyst nødvendige, ved at siste mulige adkomstveg til områdeadressene tildeles samme Adressekode/Adressenavn, selv om dette kan være flere kilometer unna. Denne adkomstvegen kan godt kun være en parkeringsplass eller brygge, representert med en kort veglenke-geometri, som tildeles samme Adressekode/Adressenavn som områdeadressene. Stier som utgår fra veg/parkeringsplass skal generelt ikke legges inn som geometri i FKB-Vegnett, selv om de benyttes til adresseringsprosessen i Matrikkelen. Adkomstpunkt/-veg som på denne måte tildeles et Adressekode/Adressenavn bør derimot være det naturlige tilgangspunktet for områdeadressene det er kobling til, da hovedpoenget med vegadressering ER bedre framkommelighet. For områdeadresserte adresser uten et naturlig tilgangspunkt må det nesten tillates at adressekoden ikke vil gjenfinnes som gatenummer i FKB-Vegnett. Forhold mellom FKB-Vegnett og Vegadresserte Vegadresser Områdeadresserte Vegadresser Matrikkeladresser 36

37 Vegadresserte Vegadresser i Matrikkelen SKAL ha en veg i FKB-Vegnett som bærer samme Adressekode Områdeadresserte Vegadresser finnes i to typer (relevant til FKB-Vegnett): 1. De som har en veg i FKB-Vegnett som bærer samme Adressekode. Det oppfordres til at siste naturlig bilkjørbar tilgangspunkt til hytter/hus uten vegtilgang gis samme Adressekode/Adressenavn som er tildelt adressepunktene. Eksempel: En samling hytter uten direkte vegtilgang områdeadresseres i Matrikkelen, og gis adressenavn Langt fra vei-kollen. Naturlig bilkjørbar tilgangspunkt til hyttene finnes, men ligger flere kilometer unna. Det er en parkeringsplass, og ligger i FKB-Vegnett. I FKB-Vegnett legges da på Adressenavn= Langt fra vei-kollen og Adressekode på veglenken som munner ut i parkeringsplassen, som godt kan være kun en kort veglenke. Logikken i dette ønsket er at det ER lettere for både nødetat og allmennhet hvis adresseringen bidrar til å tydeliggjøre raskeste/beste rute, OGSÅ til veg-utilgjengelige hytter. 2. De som ikke har en veg i FKB-Vegnett som bærer samme Adressekode. Ingen/mange naturlige bilkjørbare tilgangspunkter Matrikkeladresser har ikke adressekode, og har da pr def heller ikke en veg i FKB-Vegnett med Adressekode 2.8.2: Retningslinjer adresseavvik søkeradius 250 m Retningslinjer for ønsket samsvar på Adressekode mellom Matrikkel og FKB-Vegnett innenfor en søkeradius på 250 meter, som nødetaten har vært med på å utarbeide : - Alle sideveger over 250 m SKAL ha Adressekode hvis det ligger et adressepunkt mer enn 250 m fra veglenke med tilhørende Adressekode - Alle sideveger under 250 meter BØR ha Adressekode hvis det er mer enn et adressepunkt der - Mindre sideveger trenger ikke ha Adressekode, men de kan det hvis kommunene vil - Alle veger med unike adresser SKAL ha Adressekode uansett lengde OBS! Det er mulig å kjøre avvikskontroll med søkeradius 250 meter (valgfri meter) i både GIS/LINE, ISY WinMap og FYSAK. Se verktøyspesifikk del 2 for dette. Man må derimot være klar over at de automatiske kontrollene vil gi en del avvik som ikke er reelle avvik. Retningslinjene spesifisert ovenfor skiller da på hva som er reelle og ikke-reelle avvik, som resultatene fra avvikskontrollen bør ses opp mot. 37

38 3. Topografi i Samferdsel : FKB-Veg Topografi Samferdsel FKB-Veg NVDB 3.1 Et strippet FKB-datasett som viser arealet på veiene Tidligere lå det senterlinjegeometri i FKB-Veg, både i form av linjer midt i de bilkjørbare veiene, i gang -og sykkelveier og for å vise utrekningen av stier og traktorveier i terrenget. I ny FKB-versjon er alle disse objekttypene tatt ut fra FKB-Veg og vedlikeholdes i FKB-TraktorvegSti og FKB-Vegnett (NVDB). Formålet til FKB-Veg er derfor rendyrket til å vise den arealmessige utstrekningen (topografi) av veier. Dette gjelder både veier med asfalt, grus og jord som det går an å kjøre på med traktor, bil eller sykkel. Figur : Eksempel på registrering av utvalgte objekttyper for veg. Det gjøres oppmerksom på at ikke alle påkrevde objekttyper er vist i figuren. Bygningsflater fra FKB-Bygning vist med grå flater 38

39 GangSykkelvegkant Veglenke (FKB-Vegnett) GangSykkelvegkant Vegdekkekant Veg lenke (FKB-Vegnett) Vegrekkverk Veglenke (FKB-Vegnett) Fortauskant FortauskantYtre SkjæringKant (Høydekurve) VeggrøftÅpen Vegdekkekant Veg lenke (FKB-Vegnett) Vegdekkekant Vegdekkekant Veg lenke (FKB-Vegnett) Fortauskant FortauskantYtre Asfaltveg Trafikkdeler Asfaltveg Fortau Gang- og sykkelveg Asfaltveg Asfaltveg Fortau Figur : Eksempler på registrering av veg i SOSI/FKB-versjon.45 med alle påkrevde objekttyper (opsjoner registreres ikke). 3.2: Konsistens 3.2.1: Konsistens mellom FKB-Veg, FKB-Vegnett og FKB-TraktorvegSti I kapittel 1 og 2 er konsistens mellom FKB-Veg, FKB-Vegnett og FKB-TraktorvegSti framhevd, og er et viktig prinsipp for alle tre datasett.. Et av avhengighetene mellom datasettene er da at alle flateobjekter i FKB-Veg skal ha en tilhørende senterlinjegeometri i FKB-Vegnett eller FKB-TraktorvegSti. Alle personblikjørbare traseer i FKB-Vegnett skal ha en Veg-flate i FKB-Veg, med samme Vegkategori og Vegnummer. Alle Gangsykkelveg-traseer i FKB-Vegnett skal ha en Gangsykkelveg-flate i FKB-Veg med samme Vegkategori og Vegnummer (unntak for gangfelt og andre krysninger hvor det er Veg-flate). Alle Traktorveger i FKB-TraktorvegSti skal ha tilhørende Traktorveg-flate i FKB-Veg (Vegkategori og Vegnummer føres ikke på Traktorveg-flater i FKB-Veg). I tillegg er FKB-Vegnett (NVDB) førende på om det skal være trasé, og på Vegkategori og Vegnummer. 39

40 3.2.2: Topografisk konsistens Mens FKB-Vegnett og FKB-TraktorvegSti sammen utgjør all Senterlinjegeometri i FKB, er FKB-Veg kun et av flere FKB-datasett som sammen skal beskriver det totale Topografiske bildet. Topografi FKB-Veg FKB-Bygning FKB- BygnAnlegg FKB-Vann FKB- Som viktig prinspipp for all ajourhold av FKB-Veg er derfor også topografisk konsistens. Figur nedenfor viser et utsnitt hvor de ulike topografiske FKB-datasettene vises sammen. Det er lett å se at en reell endring svært ofte ikke bare vil berøre et av datasettene, men flere. Et eksempel på en konsistensfeil er en tenkt reell endring hvor en vegbane endres og en bygning rives. FKB-Veg ajourholdes, mens FKB-Bygning glemmes, slik at bygningsflaten for eksempel blir liggende i den nye Vegbanen. Dette hensynet inngår i prinsippet om Topografisk konsistens. I tillegg inngår viktigheten av fullstendig kartlegging. FKB-Bygning -Byning FKB-Veg -Veg-flate -AnnetVegarealavgresning -Gangsykkelveg-flate FKB-Vann - Bekk FKB-Vegnett -VegSenterlinje 40

41 3.3: Objekttyper i FKB-Veg I tekstboksen til høyre gis en oversikt over alle gyldige objekttyper i FKB-Veg, med punkthenvisning til produktspesifikasjonen. Produktspesifikasjonen beskriver også alle lovlige egenskaper tilknyttet den enkelte objekttype, samt eksempler på bruk. Ved kommunalt ajourhold er det derfor nødvendig med bruk og forståelse av produktspesifikasjonen. I vedlegg 1 gis noen tips til lesing av produktspesifikasjoner. Den arealmessige utstrekningen på en vei er viktig for å vise hvor den fysisk går i terrenget. De tilhørende objekttypene har ulik betydning med det formål at man lett kan skille på detaljene som finnes i og langs en vei. I det kommunale ajourholdet er det viktig å ta hensyn til dette for å unngå et misforhold mellom konstruerte objekter fra kartleggingsprosjekter og innlagte objekter fra kommunen eller andre parter. Det er også viktig at kodingen er god for å kunne skille på hvordan og hvorfra objektene har blitt lagt inn. I de tilfellene hvor det er ufullstendige data fra eksempelvis en utbygger bør man forenkle kartet ved å slette eller splitte objekter som er overfullstendig og sørge for at gjenværende objekter blir tilpasset til de nye objektene. Av kartografiske hensyn bør riktig topologi på flater prioriteres høyest. Derfor er god flatedanning av Veg og Gang- sykkelveg viktig.. 41

42 3.4: Periodisk ajourhold <> Kontinuerlig Kommunalt ajourhold I kartleggingsprosjekter gjennom Geovekst gjøres det periodisk ajourhold av FKB-datasett. Ajourføring/nykartlegging må enten gjøres for alle tre FKB-datasett for samferdsel (FKB-Veg, FKB- Vegnett, FKB-TraktorvegSti), eller for ingen av de. Noe annet skaper inkonsistens mellom datasettene. Kartleggingsprosjekter er da en god måte å gjenopprette konsistens mellom de tre datasettene (kap 3.2.1), og mellom de topografiske datasettene (3.2.2) der man mistenker eller vet at dette ikke er bevart i det kontinuerlige ajourholdet. I kap 2.2 beskrives de viktige begrensningene i hva fotogrammetrisk ajourhold FKB-Vegnett og FKB- TraktorvegSti omfatter. All Trasé-geometri ajourholdes, mens det ikke gjøres ajourhold av Restriksjoner og Vegkategori/adressering/Landbruksveg-id. I FKB-Veg (og andre topografiske) datasett har man ikke samme problematikken, da topografi pr definisjon er en beskrivelse av terrenget, som sammenfaller med hva man ser på et flybilde. Kommunalt ajourhold av FKB-Veg omfatter da i større grad vedlikehold/oppdatering av basen mellom periodisk ajourhold, i tillegg til kommunal kontroll og korrigering av resultat fra periodisk ajourhold. Unntaket fra denne regelen er egenskapene Vegkategori, Vegstatus og Vegnummer, som skal være med på alle flate-objekter i FKB-Veg (se kap 1.4/1.5). Alle flate-objekter i FKB-Veg skal derimot også ha tilhørende senterlinjegeometri i FKB-Vegnett eller FKB-TraktorvegSti, som inneholder samme egenskaper. Primærkilde for egenskapene skal da alltid være FKB-Vegnett og FKB-TraktorvegSti, og aldri FKB-Veg. Egenskapene skal tilfalle FKB-Veg ved tilhørende Veg-flate, Traktorveg-flate eller Gangsykkelveg-flate. Spesifikke forhold rundt periodisk ajourhold av FKB-Veg: I FKB-kartleggingsprosjekter er det et generelt valg mellom nykonstruksjon eller ajourføring av de ulike FKB-datasettene. Hva man velger avhenger av alder på eksisterende data, økonomien til partene som er med på finansiere og om det har kommet endringer i standarden som gjør det (sterkt) nødvendig å nykonstruere objektene i FKB-Veg. En nykonstruksjon av FKB-Veg sikrer en lik kvalitet på alle objektene, men medfører også at alle eksisterende objekter blir byttet ut. I en ajourføring vil bare endringer som ikke har blitt lagt inn siden forrige kartleggingsprosjekt bli lagt inn. Det kan være til stor (økonomisk) fordel siden det kan gjøre prosjektene langt billigere, men kan også straffe seg hvis det kontinuerlige ajourholder ikke har vært godt nok og dette ikke er belyst i tilbudsdokumentene. 3.5: Viktig ved Kommunal ajourhold av FKB-Veg Følgende punkter er kommunens ajourføringsansvar i FKB-Veg: Vedlikeholde og oppdatere basen der det er påvist endringer eller feil ved enten å oppdatere en kommunal originalbase eller å sende manus til Kartverket. Endringer og feil kan både være av fysisk karakter og i form av egenskapskoding som feil Vegkategori, vegstatus og vegnummer. Fysiske endringer skal oppdateres i henhold til de beskrivelsene som står om de ulike objekttypene i spesifikasjonen : Fullstendighet og konsistens I den kommunale ajourføringen av FKB-Veg er det viktigste hensynet fullstendighet. Dataene brukes som grunnlag i planlegging og byggesaker, til hjelp ved oppmålingsforretninger og for prosjektering i nye 42

43 byggeprosjekter. For å unngå at disse arbeidene blir utført på feil grunnlag er det viktig at datasettet er i samsvar med dagens situasjon i terrenget. Som en regel er underfullstendighet bedre enn overfullstendighet. For å sørge for en god fullstendig FKB-Veg er det viktig at kommunen fanger opp endringer i veinettet. Mesteparten av disse endringene skjer etter at det har vært saker som har blitt sendt inn til kommunene. Derfor er det viktig å ha oversikt over endringer i plankartene. Noen av disse endringene kan også med fordel overføres direkte som kartdata i FKB-Veg, men det er viktig at dette ikke skjer før veien er bygget og at man er sikker på at endringene i terrenget faktisk blir slik som de er beskrevet i plankartene. Det siste kan dermed også brukes som en kontroll på at utbyggeren følger vedtatt regulering. Med andre ord er kvaliteten på fullstendighet i FKB-Veg en viktig faktor for et godt forhold mellom kommunen og private som ønsker å bruke og å bygge ut veier i kommunen : Tilpasse ambisjonsnivå For å holde datasettet à jour kreves det både faglige kunnskaper og god kjennskap til aktivitetene som pågår i kommunen. Det er ikke alle endringer som er like lette å legge inn, og det er ikke alle endringer som det er nødvendig (å prioritere) å legge inn. For å kunne tilpasse nivået slik at ajourholdet foregår relativt likt over tid er det viktig at de lokale Geovekst-partene i hver enkelt kommune(-samarbeid) blir enige om hvor mye man kan forvente av den eller de som skal sørge for å holde datasettet à jour. FDV-avtalen som alle Geovekst-kommunene har inngått regulerer hvilke som har oppdateringsansvar for FKB-Veg. Har kommunen dette ansvaret medfører det høyere krav fra dens side til å holde datasettet à jour. Vi kan derfor dele inn ajourholdet i to ambisjonsnivåer; et for de kommunene som har oppdateringsansvar, og et for de som ikke har det: - De med oppdateringsansvar må o Legge inn nye veier og slette/redigere fortløpende som nye endringer meldes inn eller oppdages. o Sørge for at nye objekter som legges inn har riktig og god koding i tillegg til at eksisterende objekter ikke blir forringet unødvendig. o Påse at andre FKB-datasett også blir oppdatert hvis nødvendig ved endringer i FKB-Veg. - De som ikke har oppdateringsansvar må o Melde inn endringer eller feil i datasettet til Kartverket. o Ha oversikt over aktiviteten i kommunen og melde inn behov for periodisk ajourhold. Hvilket ambisjonsnivå kommunen skal legge seg på blir evaluert hvert år på Norge digitalt-årsmøtene. 43

44 4: Metadata i FKB-Vegnett, FKB-TraktorvegSti, FKB-Veg Angivelse av målemetode er obligatorisk for alle objekter i FKB. Også obligatorisk er angivelser av nøyaktighet på målingen. Det kreves også en datostempling på datagrunnlaget det måles fra. For eksempel er dette flydato (fotograferingsdato) hvis målemetoden er 45-Digitalisert fra Ortofoto. Disse angivelsene av hva og hvordan noe er målt/digitalisert kalles for metadata. Metadataegenskapene består KVALITET (med 5 viktigste underegenskaper) og DATAFANGSTDATO. På innsendt ny geometri gjør kartkontoret kontroll av disse, og vurderer hvorvidt angitte verdier virker riktig. Ny geometri med feil utfylt KVALITET og DAFAFANGSTDATO kan for eksempel ikke legges inn i NVDB 4.1: Kvalitet..KVALITET (kvalitet) - Påkrevd MÅLEMETODE - Påkrevd NØYAKTIGHET - Påkrevd SYNBARHET - Betinget H-MÅLEMETODE - Betinget H-NØYAKTIGHET - Betinget Kvalitet sier noe om hvordan dataene er konstruert (Målemetode og Synbarhet) og hvor nøyaktig dataene er (Nøyaktighet). Målemetode og Nøyaktighet (Grunnriss) på innmeldt ny geometri sjekkes alltid. Oversikt over alle måletmetoder finnes i produktspesifikasjon for FKB-Generell del, og finnes her: Målemetode 82 (Direkte lagt inn på skjerm) blir IKKE lagt inn i NVDB Syntaks for..kvalitet SOSI-navn syntaksdefinisjon Egenskapsnavn.DEF..KVALITET kvalitet...målemetode H2 målemetode Påkrevd...NØYAKTIGHET H6 nøyaktighet Påkrevd...SYNBARHET H2 synbarhet Betinget...H-MÅLEMETODE H2 målemetodehøyde Betinget...H-NØYAKTIGHET H5 nøyaktighethøyde Betinget...MAX-AVVIK H6 maksimaltavvik Noen vanlige målemetoder i kommunal ajourføring 44 Målemetode Målemetode - generell forklaring i SOSI 18 Tatt fra plan 20 Stereoinstrument 24 Digitalt Stereoinstrument 45 Digitalisert fra Ortfoto 56 Dig. På skjerm fra scannet samkopi 60 Genererte data (interpolasjon) 96 GPS Fasemåling RTK...SYNBARHET (synbarhet) Kode Kodenavn 0 Fullt ut synlig/gjenfinnbar i terrenget. Default 1 Dårlig gjenfinnbar i terreng 2 Middels synlig i flybilde/modell 3 Dårlig/ikke synlig i flybilde/modell