Rapport fra Produktregisteret. Farlige produkter: Fakta i tall og figurer

Transkript

1 Rapport fra Produktregisteret Farlige produkter: Fakta i tall og figurer

2 Forord Rapport om produkter som er registreringspliktig til Produktregisteret, utgis hvert år etter at den årlige oppdateringen av registeret er gjennomført. Rapporten viser utviklingen i antall deklarasjoner og omsatt mengde av produkter innenfor forskjellige faregrupper og produktgrupper. Rapporten tar utgangspunkt i deklareringsplikten som i hovedsak gjelder for faremerkede produkter. For mer detaljer, se nettsidene: SFT, Oslo, desember 2008 Per Fjeldstad direktør for Produktregisteret 2

3 Innhold 1. Sammendrag Innledning Datagrunnlaget Faremerkede produkter Produktene fordelt hierarkisk Registrerte deklarasjoner fordelt på faregrupper Relativ endring blant deklareringspliktige produkter Relativ endring i helsefarlige produkter/deklarasjoner Relativ endring i miljøskadelige produkter Relativ endring i brannfarlige produkter Produkter merket med allergifare Produktgrupper De kvantitativt største produktgruppene i Produktregisteret i De største produktgruppene De største gruppene fordelt på forbruker og industri Produktgrupper med lavt volum Fordeling mellom privatbruk og industri Deklarasjoner klassifisert som kreftfarlig, arvestoffskadelig og/eller reproduksjonsskadelig CMR merking i deklarasjoner med lavt volum Fordeling på R-setningene for deklarasjoner merket CMR når deklarasjoner i produktgrupper med stort volum er trukket ut Vanligste stoffer registrert Usikkerhet og feilkilder Tabeller: Tabell 1: Antall firma som fikk tilsendt årsoppdatering fra Produktregisteret. Tabellen er delt opp i firma med norsk adresse og firma med adresse i andre EØS land... 6 Tabell 2: Antall firma og antall deklarasjoner relatert til deklareringsplikten og registreringsplikten for biocider til Produktregisteret etter årsoppdateringen Tabell 3: Deklarasjonenes mengde hierarkisk fordelt på faremerking Tabell 4 Mengde relatert til deklarasjoner merket mht CMR, med unntak av deklarasjoner i produktgruppene borekjemikalier, brensel/drivstoff, konstruksjonsmaterialer og råvare/mellomprodukt Tabell 5 CMR deklarasjoner - bruksområder Tabell 6 Stoffene med mengde over 0,5 mill tonn for Tabell 7 De mest brukte stoffene i

4 1. Sammendrag Rapporten viser at antall produkter, antall firma og antall stoffer i Produktregisteret øker. Utviklingen i helsefaremerkede produkter viser en dreining fra helseskadelig til irriterende. For produkter merket med allergi er det en jevn økning både antall og mengde fra Det er stadig en økning i antall produkter som er miljøfaremerket, men økningen avtar. Mengden som rapporteres til Produktregisteret varierer mye fra år til år. Dette skyldes store variasjoner i råolje/gass produksjonen. For brensel/drivstoff har mengden ligget på ca. 8 mill tonn de siste 3 årene, mens mengden konstruksjonsmaterialer (dvs. i all hovedsak sement) har økt fra 3,2 mill tonn i 2003 til 8 mill tonn i Andelen brensel/drivstoff og sement til privat bruk har økt de siste to årene. Råvarer/mellomprodukter brukes kun industrielt i produksjon av andre produkter og mengden er halvert fra 2003 til Mengden som går til øvrige produktgrupper har vært forholdsvis stabil på 2,5-3 mill tonn fra Andel til privat bruk varierer. Antall produkter merket med hensynt til kreftfare, mulig arvestoffskade og/eller mulig reproduksjonsskade har samlet sett vært stabilt de siste tre årene, men volumet er redusert. Det er rapportert at små mengder av noen av disse produktene går til privatbruk 4

5 2. Innledning Rapport om produkter som er registreringspliktig til Produktregisteret, utgis hvert år etter at den årlige oppdateringen av registeret er gjennomført. Rapporten tar utgangspunkt i deklareringsplikten som i hovedsak gjelder for faremerkede produkter. Deklareringsplikten er regulert i forskrifter om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier og forskrift om deklarering av mikrobiologiske produkter. 21 i forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier definerer hvilke produkter som skal deklareres når de omsettes i mengde på 100 kg eller mer pr år. Forskrift om deklarering av mikrobiologiske produkter har ingen nedre mengdegrense for deklareringsplikten. I tillegg til disse to forskriftene er det innmeldingsplikt til Produktregisteret for produkter som omfattes av biocidforskriften. For mer detaljer se veiledning for deklarering Rapporten viser utviklingen i antall deklarasjoner og omsatt mengde av produkter innenfor forskjellige faregrupper og produktgrupper. Figur 1 viser utviklingen i antall deklarasjoner registrert i Produktregisteret fra Den blå (nedre) kurven viser utvikling i antall deklareringspliktige deklarasjoner. Den grønne (midtre) kurven viser utviklingen for alle deklarasjoner som oppdateres ved den årlige oppdateringen og inkluderer dem som deklareres på frivillig grunnlag. Den røde (øvre) kurven viser i tillegg deklarerte råvarer (råvarer utgjør i 2007, ca7700 deklarasjoner) som viser en svak nedgang fra Råvarer er produkter som er deklarert fordi de inngår i deklareringspliktige produkter. Figur 1: Utvikling i antall deklarasjoner registrert i Produktregisteret Årlig oppdatering Hvert år, i januar, iverksettes en oppdatering av opplysningene i registeret. Lister sendes ut til de firmaene som er registrert i Produktregisteret. Det har siden 1998 vært en jevn stigning i antallet firma som får tilsendt liste. Den årlige oppdateringen omfatter produkter med deklareringsplikt iht. forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier og 5

6 forskrift om deklarering av mikrobiologiske produkter, samt produkter registrert iht. biocidforskriften. Nedgangen i 2006 skyldes en opprydding i firmalistene i Produktregisteret som et resultat av at alle firmaene ble kontaktet i forbindelse med at det skulle legges mer produktinformasjon ut på Økningen i antall firma er hovedsaklig blant firmaene utenfor Norge. Disse fikk adgang til å stå som deklarasjonsansvarlig i Andel utenlandske firma er nå ca 20%, hvorav halvparten av disse er fra Sverige og Danmark. Utviklingen i antall firma som får tilsendt årsoppdatering fra Produktregisteret er vist i tabell Norge EØS Tabell 1: Antall firma som fikk tilsendt årsoppdatering fra Produktregisteret. Tabellen er delt opp i firma med norsk adresse og firma med adresse i andre EØS land. Status etter den årlige oppdateringen med hensyn på antall deklarasjoner for deklareringspliktige produkter 1 og antall firma med deklareringspliktige produkter er vist i Tabell 2. Antall firma i tabell 1 er høyere enn antall firma i Tabell 2 fordi årsoppdatering også sendes til firma som deklarerer frivillig Antall firma Antall deklarasjoner Tabell 2: Antall firma og antall deklarasjoner relatert til deklareringsplikten og registreringsplikten for biocider til Produktregisteret etter årsoppdateringen. I løpet av 2007 er det meldt ut 3493 deklarasjoner samtidig som det er registrert 4035 nye deklarasjoner. Hovedmengden av de nye deklarasjonene kommer i løpet av første halvår som et resultat av den årlige oppdateringen. Utviklingen fra 2000 er vist i 1 Se datagrunnlag (kap. 3) vedrørende forskjellen mellom produkter og deklarasjoner. 2 Antall deklarasjoner for 2004 og 2005 er justert slik at biocidene er med. Dvs. tallet stemmer ikke med rapporten laget i 2006 og

7 Figur 2. 7

8 Figur 2: Utvikling i registreringer per år antall Alle nye Nye deklarasjonspliktige Antall utgått 8

9 3. Datagrunnlaget Rapporten omhandler i utgangspunktet deklareringspliktige produkter. Dvs. dersom ikke annet er oppgitt inngår ikke opplysninger for produkter som er deklarert på frivillig grunnlag eller råvarer som en del av tallgrunnlaget i denne rapporten. Deklarering til Produktregisteret er basert på selvangivelsesprinsippet. Det innebærer at den som iverksetter markedsføring av kjemikalier som omfattes av deklareringsplikten uoppfordret skal sende deklarasjon til Produktregisteret. Dvs. at ansvaret for at opplysningene er riktige påligger deklaranten. For at opplysningene i registeret skal være riktige forutsettes det at deklaranten løpende oppdatere endringer som er relatert til Produktregisteret, spesielt gjelder dette endringer i sammensetning og endring i norske kunder. I tillegg sender Produktregisteret ut, i januar hvert år, oversikter til firmaene i registeret slik at de kan se hvilke produkter de har registrert, hvilke farekoder og R-setninger, og hvilke brukerbransjer og produkttyper som de har oppgitt for produktene. Disse oversiktene skal kontrolleres av firmaene og påføres mengde for foregående år før de returneres til Produktregisteret. Firmaene skal oppgi hvilken bransje som bruker produktet deres. Til dette benyttes den europeiske bransjeinndelingen (SIC) som standard i statistikksammenheng. Produkttype angis i henhold til et kodesett som er utviklet i fellesskap av de nordiske Produktregistrene. Kodene finnes i veiledning for deklarering til Produktregisteret på Noen steder vises både antall produkter og antall deklarasjoner. Antall produkter avviker fra antall deklarasjoner når det brukes forenklet deklarering. Dvs. når en serie produkter som bare skiller seg fra hverandre gjennom ulike farger deklareres med et fåtall deklarasjoner, se for mer informasjon. Antall produkter er ikke et presist tall og det er usikkert hvor riktig dette tallet er. 9

10 4. Faremerkede produkter 4.1 Produktene fordelt hierarkisk Figur 3 viser hvordan de deklareringspliktige produktene fordeler seg etter forskrift om deklarering av mikrobiologiske produkter og forskrifter for klassifisering og merking av farlige kjemikalier. I Produktregisteret har vi valgt å rangere disse med mikrobiologisk på topp og deretter helsefare (T+, T, C, Xn, Xi), miljøfare (N) og brannfare (E, O, F+, F). I tillegg kommer biocidene. Tidligere har vi også hatt med produkter merket med hensyn til YL-merking, men disse er nå tatt ut. Utviklingen fra 2000 med eksakte tall for antall deklarasjoner, antall produkter og mengdeopplysninger vises i egne tabeller under rapporter på vår hjemmeside sammen med tabeller for allergifarlige, CMR, brannfarlige, miljøfarlige og YL-merkede produkter. Deklarasjonene som vises i figur 3 er kun telt en gang (hierarkisk), det er den strengeste faremerkingen etter ovenfor nevnte rangering som er utgangspunktet. Faremerkingen er definert både med symbol og R-setninger. Det er deklarasjonens strengeste faremerking som gjelder, dvs. deklarasjoner som er merket T, men har en R-setning som tilsier at deklarasjonen skulle vært merket T+, er med i gruppen T+. I og med at deklarasjonene velges ut på bakgrunn av hierarkiet beskrevet over, vil tallene for deklarasjoner som er merket meget giftige (T+) også kunne inneholde deklarasjoner som er merket med T, C, Xn, Xi, miljø og brann, mens f.eks. tall for etsende (C) ikke tar med produkter som er merket T+/T/mikrobiologisk. Fra 1. juli 2005 er forskrift for YL-merking opphevet og produkter som kun var merkepliktige med hensyn på YL inngår ikke lenger i de deklareringspliktige produktene. Mange deklareringspliktige produkter (deklareringspliktige på grunn av øvrig merking) er likevel merket med YL-gruppe på frivillig basis. Figur 3 viser utviklingen i antall deklarasjoner når utvalget er hierarkisk. Tilsvarende grafisk fremstilling for mengdene er ikke hensiktsmessig fordi mengdene varierer mye mellom de enkelte farekodene. Økningen i brann og miljø for 2005 skyldes at merking med hensyn til YL ble frivillig, og da endret mange deklarasjoner sin hierarkiske plassering og telles nå blant miljø- eller brannfaremerking. Innmeldingplikt for biocider til Produktregisteret ble innfør i

11 Figur 3: Antall deklarasjoner hierarkisk fordelt på faremerking Tabell 3 viser mengde for produksjon, import og eksport for de siste to årene. Se også tabeller under rapporter på Mengde hierarkisk fordelt på Mengde i tonn Produsert Importert Eksportert faretyper Mikrobiologiske T T C Xn Xi Miljø Brann Biocid SUM Tabell 3: Deklarasjonenes mengde hierarkisk fordelt på faremerking. 4.2 Registrerte deklarasjoner fordelt på faregrupper Figur 4 viser det totale antall deklarasjoner for de 4 siste årene, innenfor hver faregruppe (helsefare, miljøfare etc.) som omfattes av deklareringsplikten. Tallene i søylene kan ikke summeres da en deklarasjon kan ha egenskaper som gjør at den tilhører flere faregrupper. 3 Det store produksjonsvolumet skyldes i hovedsak petroleumsprodukter som råolje, naturgass, fyringsolje etc. Produksjon av disse produktene varierer fra år til år, noe som gir store variasjoner i vår statistikk. 4 Manuell korrigering av mengde pga feilrapportering fra deklaranter 5 Reduksjon i volum fra skyldes endring i merkingen, slik at deklarasjoner telles i en annen hierarkisk gruppe. 11

12 Antall helsefarlige-deklarasjoner i figuren omfatter produkter merket; meget giftige, giftige, etsende, helseskadelige eller irriterende. Brann- og eksplosjonsfarlige produkter viser det totale antall deklarasjoner i registeret med denne merkingen. Miljøfarlige produkter viser det totale antall deklarasjoner som er registrert med miljøfaremerking. Deklareringsplikt for denne gruppen produkter ble innført ved revisjon av merkeforskriften som ble fastsatt 1. januar Mikrobiologiske produkter viser det totale antall deklarasjoner som er registrert på bakgrunn av forskrift om deklarering og merking av mikrobiologiske produkter. Høsten 2004 ble det innført en egen meldeplikt for biocidprodukter og antallet registrerte biocidprodukter er tatt med i figuren. 12

13 Figur 4: 6 Totalt antall helsefarlige, brannfarlige, miljøfarlige og mikrobiologiske deklarasjoner, samt produkter meldt til Produktregisteret som biocider 4.3 Relativ endring blant deklareringspliktige produkter I dette kapitelet presenteres en relativ utvikling for de enkelte farekodene. Fremstillingene er ikke hierarkiske, dvs. et produkt telles flere ganger dersom det har flere farekoder. År 2000 regnes som år null og relativ endring i bruttomengde, nettomengde og antall deklarasjoner er satt =1. Tabellene som danner grunnlaget for figurene ligger på Relativ endring i antall deklarasjoner er basert på det faresymbolet deklaranten har gitt på deklarasjonen, i tillegg er deklarasjoner merket mht R10 og R52/53 tatt med i hhv brannfare og miljøfare. Det kan i utvalgene være deklarasjoner som er feilmerket (jf selvangivelsesprinsippet angitt i Datagrunnlaget i kap 3 og usikkerhet angitt i kap 8), det er det ikke tatt hensyn til i dette utvalget. Det vises relativ endring i både brutto- og nettomengde. Bruttomengde er vist fordi det bl.a i arbeidsmiljøsammenheng kan være interessant å se hva som faktisk har vært tilgjengelig på det norske markedet. Nettomengde = produksjon + import eksport. Bruttomengde = produksjon + import. 6 Økningen i 2005 skyldes økning i antall deklarasjoner, ref Figur 2 13

14 Variasjoner i relativ endring for bruttomengde gir uttrykk for en variasjon i summen av produksjon og import. Den sier ingenting om variasjonen i produksjon og import hver for seg. For nettomengde gir relativ endring variasjonene i summen av produksjon + import - eksport. Det betyr at det ikke sies noe om endringen skyldes endring i produksjon, import eller eksport. Dersom figuren viser økning i relativ endring for bruttomengde i kombinasjon med en reduksjon i relativ endring for nettomengde, vil dette skyldes økt eksport Relativ endring i helsefarlige produkter/deklarasjoner For deklarasjoner merket med helsefare er det faresymbolene T+, T, C, Xn og Xi som er brukt som utvalgskriterier. Figur 5: Relativ endring i deklarasjoner merket meget giftig (symbolet T+) Gruppen med deklarasjoner merket meget giftig inneholder også produkter som er meldt inn iht biocidforskriften. Biocidforskriften kom i 2004 og vi ser en økning i relativ endring både for antall og mengde fra Økningen fra 2004 til 2005 for mengdene skyldes nye produkter med store mengder. Figur 6: Relative endring i deklarasjoner merket giftig (symbolet T) 14

15 Variasjonene i relativ endring for netto- og bruttomengde for deklarasjoner merket giftig skyldes stor variasjon i råoljeproduksjon og -eksport fra år til år. Figur 7: Relativ endring i deklarasjoner merket etsende (symbolet C) Antall deklareringspliktige produkter som er merktet etsende varierer lite. Endringen i mengde fra 2004 til 2005 skyldes redusert eksport. Vi gjør oppmerksom på at tilsvarende figur presentert i rapporten fra 2007 er feil. Det var gjort en manuelt korrigert for import mengde for 2005, denne korrigeringen var ikke tatt hensyn til i nettomengden. Figur 8: Relativ endring i deklarasjoner merket helseskadelig (symbolet Xn) 15

16 For deklarasjoner merket Xn ser vi at antall deklarasjoner er konstant i perioden. Økning i mengde for skyldes økt import. Spriket mellom nettomengde og bruttomengde for 2005 skyldes stor eksport. 16

17 Figur 9: Relativ endring i deklarasjoner merket irriterende (symbolet Xi) Vi ser en fordobling i mengden for deklarasjoner som er merket irriterende. Det er større relativ endring i nettomengden fordi eksporten har avtatt de siste årene, mens produksjons- og importmengden har hatt en jevn økning Relativ endring i miljøskadelige produkter For deklarasjoner merket miljøfare er det R-setningene fom. R50 tom. R59 inklusive kombinasjonssetningene som er utvalgskriterier. I tillegg er det tatt med deklarasjoner som kun er merket med faresymbolet N (feilmerking). Det er korrigert for deklarasjoner merket både med faresymbolet N og R-setninger. Miljømerkede produkter ble deklareringspliktig i Det har vært en syvdobling, fra 700 til 5000, i antall deklarasjoner fra Økningen fra 2006 til 2007 er betydelig mindre enn de foregående årene. 17

18 Figur 10: Relativ endring i dekarasjoner merket med miljøfare (symbolet N og R50 R59) Relativ endring i brannfarlige produkter For deklarasjoner merket mht brannfare er det faresymbolene E, O, F+ og F i tillegg til risikosetningen R10 som er utvalgskriterier. Det er korrigert for deklarasjoner som er merket både med faresymbol og R-setning. Netto- og bruttomengde for deklarasjoner merket med brannfare vil variere i forhold til produksjon og eksport av råolje. Figur 11: Relativ endring i deklarasjoner merket med brannfare (symbolene E, O, F+, F og R10) 4.4 Produkter merket med allergifare Utviklingen for produkter merket med allergifare er vist nedenfor. Det er risikosetningene R42, R42/43 og R43 som er utvalgskriteriet. 18

19 Økningen fra 2003 til 2004 skyldes i all hovedsak ett nytt produkt, samt stor økning i mengden for betong/sement produkter. Figur 12: Utvikling i antall deklarasjoner og netto mengde i tonn for produkter med allergifaremerking (R42, R43, R42/43). antall mengde i tonn Antall deklarasjoner Netto mengde i tonn Figur 13: Relativ endring i deklarasjoner merket med fare for innåndings- eller hudallergi (R42/43) Figur 14: Relativ endring i deklarasjoner merket med fare for hudallergi (R43) 19

20 Figur 15: Relativ endring i deklarasjoner merket med fare for innåndingsallergi (R42) 20

21 5. Produktgrupper 5.1 De kvantitativt største produktgruppene i Produktregisteret i 2007 Den totale nettomengden på 57,53 mill tonn domineres av noen få produktgrupper. De største produktgruppene er petroleumsprodukter (produkttypekode O05000 og B55000), råvarer/mellomprodukter (produkttypekode R30000) og konstruksjonsmaterialer (produkttypekode K35000). Disse produktgruppene utgjør 95,4 % av den totale nettomengden rapportert til Produktregisteret for Nettomengde er produsert mengde + importert mengde eksportert mengde. Når de største gruppene tas ut gjenstår 2,6 mill tonn til fordeling på de øvrige produktgruppene. Dette utgjør 4,6 % av den rapporterte nettomengde i Produktregisteret mens det utgjør 90 % av antall deklarasjoner De største produktgruppene 21

22 Figur 16 viser en prosentvis fordeling av mengdene for de fire største produktgruppene i Produktregisteret. Den desidert største gruppen er borekjemikalier inklusive råolje/gass, den utgjør 60 % av den totale nettomengden på 57,53 mill tonn. Dette er i all hovedsak råolje/gass som behandles i lukkede systemer. Da disse produktene er merket giftig vil mengdene for disse produktene dominere statistikken på visse områder og kan bl.a. gi et noe forskjøvet bilde av mengden giftige produkter på det norske markedet. Brensel/drivstoff utgjør 15,1 % av den totale nettomengden. Av dette utgjør motordrivstoff, fyringsolje og andre oppvarmingsmidler tilnærmet hele mengden. Råvarer og mellomprodukter utgjør 6,1 % av den totale nettomengden. 90 % av dette er synteseråvarer og mellomprodukter. Konstruksjonsmaterialer utgjør 14 % av den totale nettomengden. Sement/betong/mørtel utgjør 99 % av dette. Øvrige produktgrupper utgjør 4,6 % av den rapporterte nettomengde i Produktregisteret. Øvrige produktgrupper er bl.a. bekjempningsmidler utenom plantebeskyttelsesmidler, rengjøringsmidler, maling og lakk, lim og bilpleieprodukter. 22

23 Figur 16: Prosentvis fordeling av mengden for de største produktgruppene i Produktregisteret De største gruppene fordelt på forbruker og industri Det er det deklarasjonsansvarlige firma som rapporterer fordeling mellom privat og industrielt bruk. Informasjon om privat bruk er usikker fordi de ofte ikke kjenner til fordelingen ved videresalg (se kommentar i kapitel 8). Figur 17: Fordeling mellom privat bruk og industrielt bruk i

24 For råolje/gass og borekjemikalier og råvarer/mellomprodukter er det ikke registrert at dette benyttes til privat bruk. Når det gjelder brensel/drivstoff er det rapportert at ca 37 % benyttes til privat bruk 7. For konstruksjonsmaterialer er det rapportert at 5 % benyttes til privat bruk. For de øvrige produktgruppene har vi registrert av ca 10% går til privat bruk, men sannsynligvis er denne andelen høyere fordi bl.a. bindemidler, brenselstilsetninger og rengjøringsmidler brukes i produkter basert til privat bruk. 5.2 Produktgrupper med lavt volum Disse gruppene utgjør 2,6 mill tonn og ca 90 % av deklarasjonene (ca 14000) fordelt på 100 produktgrupper, dvs. det er en sammensatt gruppe. De største produktgruppene mht mengden er laboratoriekjemikalier (24 %), bindemiddel (10 %), ph regulerende midler (5 %), brenselstilsetninger (9 %) og rengjøringsmidler (5 %). Det ble innført meldeplikt på biocider (bekjempningsmiddel utenom plantebeskyttelsesmidler) i 2004 og for 2007 utgjør disse ca 2 %. Maling og lakk utgjør i overkant av 1 %. Figur 18: Fordelingen blant øvrige produktgrupper, Andel til privat bruk er usikkert fordi noe rapporteres til privat bruk, noe til allmenn anvendelse og noe til detalj handel. 24

25 5.2.1 Fordeling mellom privatbruk og industri Rengjøringsmidler og maling/lakk er de to største produktgruppene mht antall deklarasjoner, hver utgjør ca 20 %. For begge disse produktgruppene går en stor andel til privat bruk. Det er rapportert at små mengder bindemidler og ph-regulerende midler kan gå til privat bruk. Men en del bindemidler inngår i produkter som går til privat bruk, for eksempel maling. Andre grupper er blant annet kosmetikk som utgjør 0,005 %, lær- og tekstilimpregnering som utgjør 0,032%, notimpregnering som utgjør 0,0025 % og bilpleiemidler (ikke inkludert bilsjampo) som utgjør 0,15 % av nettomengden på 2,6 mill tonn. For disse produktgruppene er det rapportert ingen eller kun små mengder til privat bruk. Kosmetikk er ikke deklareringspliktig, de produktene som er deklarert i denne produktgruppen er i hovedsak hudrensemidler som bl.a. benyttes i verkstedsindustrien. 25

26 6. Deklarasjoner klassifisert som kreftfarlig, arvestoffskadelig og/eller reproduksjonsskadelig. Den totale mengden for deklarasjoner klassifisert mht kreftfare, arveskadelig virkning og/eller reproduksjonsskadelig virkning registrert i Produktregisteret er høy. Dette skyldes bl.a. store mengde petroleumsprodukter. Fordelingen på R-setninger som uttrykker kreftfare (C), arvestoffskadelig virkning (M) og/eller reproduksjonsskadelig virkning (R) er vist i hhv Figur 19 og 20. Kreftfare uttrykkes med R40, 45 og 49. Mulighet for arvestoffskade uttrykkes med R46 og 68, mens mulig reproduksjonsskade uttrykkes med R60, R61, R62 og R63. Figur 19 viser antall deklarasjoner som er merket mht kreftfare, arveskadelig virkning og/eller reproduksjonsskadelig virkning. De enkelte søylene kan ikke summeres da en deklarasjon kan ha flere R-setninger. Figur 19: Totalt antall deklarasjoner merket mht CMR Figur 20 viser nettomengde relatert til de enkelte R-setningene. I denne figuren kan heller ikke søylene summeres. Variasjonene i volumet for R45 og R65 skyldes i hovedsak endringer i nettovolum for råolje. For R68 antar vi at reduksjonen i mengden fra 2001 til 2002 skyldes produkt som ikke lenger er på det norske markedet. Økningen i R46 fra 2005 til 2006 skyldes endring i klassifisering for produkt. De store endringene i volum for R60 skyldes i hovedsak petroleumsprodukter som råolje, naturgass, fyringsolje, autodiesel etc. Pga store mengder for R45 og R60 blir mengdene for R49 og R62 borte i figurene. Mengden for R49 er i størrelsesorden tonn og for R62 i størrelses orden tonn. 26

27 Figur 20: Mengde relatert til R-setninger for CMR merking. 6.1 CMR merking i deklarasjoner med lavt volum For å få et bedre bilde av deklarasjoner klassifisert mht kreftfare (C), arveskadelig virkning (M) og/eller reproduksjonsskadelig (R) virkning (CMR deklarasjoner) har vi valgt å ta ut de produktgruppene som bidrar med størst kvantum. Det vil si borekjemikalier, brensel/drivstoff, råvarer/mellomprodukter og konstruksjonsmateriale. Når disse fire hovedgruppene er trukket ut sitter vi, for 2007, igjen med 1013 deklarasjoner som er klassifisert mht CMR. Disse 1013 deklarasjonene tilsvarer ca tonn. Prosentvis fordeling for 2007 mellom klassifiseringen C, M og/eller R i fht. mengde er vist i Figur

28 Figur 21: Fordeling av CMR deklarasjonene på nettomengde for Fordelingen gjelder ikke for deklarasjoner i produktgruppene B55000, O05000, R30000 og K % fordeling av nettomengde for deklarasjoner i "øvrige produktgrupper " klassifisert mht CMR (2007) C 54 % M 1 % R 3 % CMR 23 % MR 0 % CM 19 % CR 0 % Tabell 4 gir fordelingen på mengde for de siste årene for deklarasjoner merket mht C, M og eller R. Mengde for deklarasjoner i produktgruppene borekjemikalier, brensel/drivstoff, råvarer/mellomprodukter og konstruksjonsmateriale er ikke med. Mengde (tonn) År C+M+R C+M C+R C M+R M R Tabell 4: Mengde relatert til deklarasjoner merket mht CMR, med unntak av deklarasjoner i produktgruppene borekjemikalier, brensel/drivstoff, konstruksjonsmaterialer og råvare/mellomprodukt 8 Den store reduksjonen skyldes enten at produkter er meldt utgått eller endring av klassifisering. 28

29 Figur 22: Antall deklarasjoner merket mht til CMR, med unntak av deklarasjoner i produktgruppene borekjemikalier, brensel/drivstoff, konstruksjonsmaterialer og råvare/mellomprodukt gir en oversikt over deklarasjoner i produktgrupper med lavt volum som er merket mht C, M og/eller R. En deklarasjon er kun telt en gang. 29

30 Figur 22: Antall deklarasjoner merket mht til CMR, med unntak av deklarasjoner i produktgruppene borekjemikalier, brensel/drivstoff, konstruksjonsmaterialer og råvare/mellomprodukt. 9 Hvordan deklarasjonene fordeler seg mht anvendelsesområdet er gitt i Tabell 5. I tabellen omfatter produktgruppen prosessregulerende midler produkter som er nødvendig for at en prosess skal gå, dvs. en utvidelse i fht produkttypekoden P Tabellen angir også om produkter med gitt klassifisering brukes til privat bruk, dvs. også ikke- yrkesmessigbruk. 9 Vi gjør oppmerksom på at antallet produkter merket med carc+mut i 2006 var feil i rapporten utgitt i

31 Klassifisert mht kreftfare (C), arveskadelig virkning (M) og/eller reproduksjonsskadelig virkning (R) Privat bruk Kommentarer C+M+R. Nei Benyttes i industrien under kontrollerte betingelser. Produktenes helsefare er kjent. Produktgruppene er bindemiddel og forskjellige prosessregulerende midler. C+M Ja Benyttes industrielt under kontrollerte betingelser. Produktenes helsefare er kjent. Den største produktgruppen er prosessregulerende midler. Til privat bruk er det, i små mengder, rapportert produkter som filmfremkaller og fugemidler. C+R Ja De største produktgruppene til industrielt bruk er pigment/maling og lakk samt biprodukt fra metallindustrien. Et fåtall deklarasjoner er angitt å kunne benyttes til privatbruk, i hovedsak er dette sølvrens. C Ja 2/3 av mengden benyttes i industrien under kontrollerte betingelser. Liten andel benyttes til privatbruk. Dette er bl.a. fyllingsmidler, lim, maling og lakk fjerner, brannhildrende midler og grohemmende midler. M+R Nei Registrerte produktgrupper er stabilisatorer og maling og lakk. M Nei Registrerte produktgrupper er bindemiddel, fyllstoff og maling og lakk. Det er også registrert råvare til legemiddel med denne klassifiseringen. R Ja Industrielt brukes produktene bl.a. som oppløsningsmidler/fortynnere, bløtgjørere og slam-bekjempningsmidler. Det er også registrert tekstilimpregneringsprodukter med denne klassifiseringen. Til privat bruk i hovedsak som lim, glasur og rengjøringsmidler. Tabell 5 CMR deklarasjoner - bruksområder 6.2 Fordeling på R-setningene for deklarasjoner merket CMR når deklarasjoner i produktgrupper med stort volum er trukket ut. 31

32 Figur 23 viser en oversikt over antall deklarasjoner fordelt på R-setningene. Antallet i de enkelte søylene kan ikke summeres, da en deklarasjon kan ha flere R-setninger. 32

33 Figur 23: Antall deklarasjoner merket mht CMR alle produktgrupper med unntak av råolje/gass, konstruksjonsmaterialer, brensel og råvare/mellomprodukt Antall produkter merket mht CMR i "øvrige produktgrupper" Antal R40 R45 R46 R49 R60 R61 R62 R63 R "øvrige produktgrupper = alle produktgrupper med unntak av råolje/gass, konstruksjonsmaterialer, brennsel og mellomprodukter/synteseråvarerl Figur 24 gir en tilsvarende oversikt, men her er det relatert til mengde for hver enkelt R- setning. Søylene kan ikke summeres. Figur 24: Mengde relatert til R-setninger for deklarasjoner merket mht CMR Mengde for produkter merket mht CMR i "øvrige produktgrupper" Mengde (ton R40 R45 R46 R49 R60 R61 R62 R63 R68 "øvrige produktgrupper = alle produktgrupper unntatt råolje/gass, konstuksjonsmaterialer, brense og mellomprodukter/synteseråvarer Vedrørende R49: mengdene varierer rundt tonn Vedrørende R63 og R68 ligger mengdene rundt

34 7. Vanligste stoffer registrert Tabell 6 og Tabell 7 gir en oversikt over de mest brukte stoffene i relasjon til mengde for stoffet og antall deklarasjoner det inngår i. Mengden er gitt med maks nettomengde for Nettomengde er produksjon + import eksport. Vann er ikke med i oversikten. CAS_NR Stoffnavn Antall deklarasjoner Nettomengde PETROLEUM SAND PORTLAND CEMENT PETROLEUMSDESTILLAT FUEL OIL, NO DIESELOLJE BENSIN (MOTORBENSIN) SALPETERSYRE METANOL ETAN PROPAN METAN Tabell 6: Stoffene med mengde over 0,5 mill tonn for CAS_NR Stoffnavn Antall deklarasjoner Netto mengde XYLEN TITANDIOKSYD SOLVENT NAPHTHA (PETROLEUM), LIGHT AROMATIC. A COMPLEX COMBINATION OF HC OBTAINED FROM DESTIL. OF AROMATIC STREAMSIT CONSISTS PREDOMINATLY OF AROMATIC HC HAVING C8-10. BOILINGRANGE GC BUTYLACETAT, n WHITE SPIRIT LAVAROMAT, C6-C13, KPT: GC, NAPHTHA ETYLBENZEN SILISIUMDIOKSID MAGNESIUMSILIKAT (Mg3H2(SiO3)4) PROPANOL, SILISIUMDIOKSYD (KVARTS) METOXY-2-PROPANOL ACETAT, PETROLEUMSDESTILLAT K.P GR.C.C7-C12. AVSVOVLET Tabell 7: De mest brukte stoffene i

35 35

36 8. Usikkerhet og feilkilder Produktregisteret er basert på deklarasjon etter selvangivelsesprinsippet fra det firma som markedsfører produktet. Erfaring fra kontrollarbeidet som utføres av SFT og Arbeidstilsynet har vist at mange ikke deklarerer produktene sine. I stikkprøver er det eksempler på at % av produktene ikke har vært deklarert. Produkter som omsettes i årlig mengde mindre enn 100 kg er ikke deklareringspliktig. Produktets merking registreres slik den oppgis fra firmaet. Erfaring har vist at det forekommer feilmerking. Grove feil og mangler rapporteres normalt tilbake til firma og til kontrollerende myndigheter. Erfaring har også vist at noen firma angir feil omsetningstall. Det mest hyppige er at omsetningstall oppgis i kg selv om benevningen er tonn. Slike misforståelser kan være vanskelige å oppdage. Store avvik i forhold til tidligere rapporterte tall vil som regel bli oppdaget i saksbehandlingen. På grunn av «forenklet deklarering» kan en deklarasjon representere mange produkter i en serie. Erfaring har vist at det er ulik kvalitet på rapportering av dette fra de forskjellige firmaene. Firma oppgir selv kode for bransje som benytter produktet og kode som angir type produkt. Erfaring har vist at det forekommer feil i kodingen som det er vanskelig å oppdage for saksbehandler. Det har bl.a. vist seg at enkelte firmaer kan misforstå dette slik at de oppgir sin egen bransje og ikke bransje som er bruker av produktet. Fordeling mellom privatbruk og yrkesmessigbruk skal gis av deklaranten. Fordi fordelingen i mange tilfeller ikke er kjent eller usikker, er disse opplysningen usikre. I tillegg har Produktregisteret endret rutiner for registrering av privatbruk og ikke alle produkter er oppdatert. Dvs. i noen tilfeller vil tallet være maks % antatt til privatbruk. Når deklarasjoner splittes opp i enkeltstoffer, kan dobbelttelling av mengden forekomme. I Tabell 6 og Tabell 7 er det ikke tatt hensyn til eventuell dobbelttelling av mengden for de enkelte stoffene. Innlesingen av informasjon i databasen fra deklarasjoner, brev o.l. gjøres ved manuell registrering. Det kan forekomme inntastings feil. 36

37 Statens forurensningstilsyn (SFT) Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Utførende institusjon Produktregisteret Kontaktperson SFT Mette Follestad ISBN-nummer Avdeling i SFT Avdeling for kjemikalier og lokalmiljø TA-nummer TA-2469/2009 Oppdragstakers Prosjektansvarlig År 2008 Sidetall 27 SFTs kontraktnummer Utgiver Statens forurensningstilsyn Prosjektet er finansiert av Forfatter(e) Mette Follestad og Jan Kraft Farlige produkter, Fakta i tall og figurer, Rapport fra Produktregisteret Sammendrag Rapporten viser at antall produkter, antall firma og antall stoffer i Produktregisteret øker. Mengden som rapporteres til Produktregisteret varierer mye fra år til år, dette skyldes store variasjoner i råolje/gass produksjonen. Utviklingen i helsefaremerkede produkter viser en dreining fra helseskadelig til irriterende. For produkter merket med allergi er det en jevn økning både antall og mengde fra Det er stadig en økning i antall produkter som er miljøfaremerket, men økningen avtar. Antall produkter merket med hensynt til kreftfare, mulig arvestoffskade og/eller mulig reproduksjonsskade har samlet sett vært stabilt de siste tre årene, men volumet er redusert. 4 emneord Produktregisteret Deklareringspliktige produkter Nøkkeltall fra Produktregisteret 4 subject words 37

38 Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: Telefaks: E-post: Statens forurensningstilsyn (SFT) er et direktorat under Miljøverndepartementet med 300 ansatte på Helsfyr i Oslo. SFT arbeider for en forurensningsfri framtid. Vi iverksetter forurensningspolitikken og er veiviser, vokter og forvalter for et bedre miljø. SFTs hovedoppgaver er å: overvåke og informere om miljøets tilstand og utvikling utøve myndighet og føre tilsyn etter forurensningsloven, produktkontrolloven og klimakvoteloven styre og veilede fylkesmennenes miljøvernavdelinger innen SFTs ansvarsområder gi råd til Miljøverndepartementet og tydeliggjøre behovet i sektorene for økt miljøinnsats delta i det internasjonale miljøvernsamarbeidet og utviklingssamarbeidet på miljøområdet. TA-2469/2009