BRUKERE FAST ARBEIDSPLASS

Transkript

1 UNDER SAMME TAK BRUKERE

2 «Under samme tak» er lokalisert på en deponitomt på Nyhavna i Trondheim. Det planlegges store forandringer i dette området og utbygging av boliger vil finne sted de neste tiårene. Vi ønsker å forene Trondheims teknologiske kunstmiljø med byens voksende makerbevegelse og små oppstartsbedrifter. Prosjektet skal føre videre den produksjonsaktiviteten og de kunstneriske miljøene som eksisterer i området rundt Nyhavna i dag. Som en samlende arena for utvikling av ideer, kunnskap og produkter, skal ulike typer mennesker, på tvers av yrkesgrupper og erfaringsnivå møtes her. De fire verkstedsvolumene gir plass til produksjon. Volumene forbindes av en selvstendig takkonstruksjon i tre. Mellomrommene som oppstår fungerer som ulike byggesoner for byggets ulike brukere. Med fellesarealenes åpenhet oppstår nysgjerrighet og med enkel tilgang er terskelen lav for at samtaler og samarbeid skal oppstå. BRUKERE FAST ARBEIDSPLASS Leietakere som bruker bygget som fast arbeidsplass. Det er lagt til rette for at disse brukerne kommer fra ulike fagfelt og stiller ulike behov til arbeidsplassen sin. Bygget tilbyr derfor et spenn i arbeidsplasser fra bare å ha tilgang på verksteder og fellesarealer, til fast plass i coworking-space, eget atelier og privat kontor. Disse brukerne har muligheten til å benytte seg av alle verkstedsfasilitetene. MEDLEMSSKAP Hobbymedlemmer skal være alt fra makere, hjemmesnekrere til kursgåere. Et medlemskap gir tilgang til enkelte deler av verkstedene som vil kunne utvides ved kursing. Medlemmer benytter i hovedsak bygget på ettermiddag og kveldstid. BESØKENDE Mennesker som bruker bygget over kortere tidsrom. Det kan være kunder og investorer, kafébesøkende eller publikum til utstillinger. Det er lagt til er lagt til rette for å synliggjøre produksjonen som skjer i bygget for å skape interesse og vekke nysgjerringheten til de besøkende. TAKET Taket over fellesarealene skiller seg ut fra de rigide volumene. Trekantene former et levende tak som skaper et spennende rom innvendig. Høyden under taket gir god plass til å bygge store prosjekter. Noen av trekantene i taket og en 80 cm spalte inn mot volumene er av glass. Dette slipper inn mye dagslys og skaper gode kilder til naturlig lys i fellesarealene. Trekantene danner naturlige fall, fra høyest i midten, til lavest ut mot fasadene, noe som skaper naturlige veier for vannet å renne av taket. FELLES INNGANG N Situasjonsplan 1:5000 Inngangen leder rett inn i cafeområdet og er felles for alle. Både for faste leietakere og førstegangsbesøkende. Ved å ha en felles inngang og en sosial sone som det første som møter deg, kommer man lett i kontakt med andre som bruker bygget. Dette for å gjøre terskelen lav for å komme i kontakt med andre. PLASSERING PÅ TOMTA HENVENDELSE MOT HAVET HENVENDELSE MOT OMRÅDET INNSYN/UTSYN Bygget er plassert nordøst på tomta for få visuell kontakt med vannet og for å skape et sørvendt, offentlig uterom i tilknytning til byggets hovedinngang. På vestsiden anlegges en utendørs byggesone som også håndterer varelevering til og fra verkstedene. På øst- og vestsiden av bygget er det opprettholdt siktlinjer ut mot havet. På den måten knytter man sterkere tilhørighet til området. Gjennom bygget, mellom volumene er det også siktlinjer fra øst til vest og sør til nord. Dette skaper gode lysforhold og åpner opp for innsyn Man ankommer bygget enten fra sør via veien eller fra øst via broen. Vi har derfor programmert bygget til å ha de mest offentlige funksjonene mot disse områdene. Nord- og vestfasaden forholder seg vinkelrett på tomta og funksjonene lagt til disse områdene er i mindre grad offentlig. Fellesarealene har store glassfasader. Det gjør at folk som oppholder seg på utsiden av bygget kan se arbeidet som blir utført inne i bygget. Dette skaper nysgjerrighet og gjør at folk som går forbi har lyst å utforske arbeidet som blir gjort innvendig. På denne måten håper vi å vise frem håndverket og kreativiteten i bygget og å gjøre bygget mest mulig offentlig og tilgjengelig for andre. Samtidig henvender de andre fasadene seg mot sjøen og havnen, noe som gir en tilknytning til området og det maritime. ARBEIDSOMRÅDER Volumene i bygget danner rom mellom seg. Disse sonene er monteringssoner og coworking-områder. Her synligjør man arbeid som blir utført og prosjekter som blir jobbet med. Det gjør terskelen lav for å komme i kontakt med andre i bygget og kreativitet og samarbeid oppstår lett. Maskiner og verktøy som er farlige, kan bli ødelagt eller lager mye støy er plassert i volumene. Ved å plassere verkstedene i volumene gjør man at ikke alle har adgang uten opplæring på de forskjellige maskinene. Mens råproduksjonen skjer i verkstedene, foregår montering og utvikling i fellesarealene. På den måten blir arbeidet som blir utført og produktene som blir skapt mest mulig synlig.

3 N Plan 1.etg og uteområde 1:

4 PROJEKTORVEGG Østfasaden henvender seg ut mot uteområdet og ankomsten foran hovedinngangen. Den store flaten passer perfekt til projektering av film og stillbilder. Her kan kunstnerne som jobber med film vise frem sine prosjekter eller det store uteområdet kan tas i bruk som utekino. KUNSTVEGG Fasadene i black boxen er gjort robuste og slette for å utfylle programmet i prosjektet. Østfasaden henvender seg mot broen og boligområdet. Denne er et blankt lerret for kunstnere som trenger store flater å boltre seg på. Kunstveggen blir et skue for alle som kommer over broen og et naturlig førsteinntrykk til all kreativiteten som skjer inne i bygget. FLERBRUK Black Boxen er lydisolert og har et vidt spekter av bruksområder og fleksibilitet. Det to mindre rommene kan brukes separat som øvingsrom, sammen som lydopptaksrom eller som kontrollrom for hovedrommet. Hovedrommet er stort og har god takhøyde. Veggene innvendig er av heltre, noe som gjør det lett å henge opp installasjoner. Det enkle rommet gjør spekteret av bruksområder bredt. Alt fra konserter til dans, utstillinger og lyd- og lysinstallasjoner kan ta plass her. N Plan 3.etg 1: N Plan 2.etg 1:

5 Snitt A-A 1:200 Snitt B-B 1:200 Snitt C-C 1:200

6 Fasade Sør 1:200 Fasade Vest 1:200 MODELLBILDE MELLOM TRE- OG METALLVERKSTED MODELLBILDE ATELIER I KONTORBLOKK MODELLBILDE FELLESAREAL UTENFOR METALLVERKSTED

7 Takkledning (19x148) Yttekledningen er tømmermannspanel bestående av kjerneved fra furu. Panelet vil over tid få en grå patina, og er tilnærmet vedlikeholdsfritt. Lekter (48x48) Sløyfer (36x48) Ved bruk av ubehandlet kjerneved i takkledningen forutsettes det god mulighet for utlufting for å forhindre fukt og råte. Toppfeste (Stål) En sylinder av stål er festepunktet mellom søylen og bjelkene. Slissene tar den vertikale vinkelen og syllinderen muliggjør flere forskjellige horisontale vinkler. Diffusjonsåpent Undertak Tresøyler (Tre, 150x150 mm) Isolasjon (Trefiber, 350 mm) Hver søyle består av fire enkeltsøyler i heltre. Firedelingen forsterker søylens slankhet og vertikalitet. Trefiberisolasjonen sprøytes inn i taket som er lektet opp med I-profiler av tre. Kryssfiner & Dampbrems Ved bruk av trefiberisolasjon brukes dampbrems fremfor dampsperre grunnet isolasjonens evne til å ta opp og lufte ut fuktighet. Avstivning (Stål) For motvirke knekning monteres det inn stålkryss mellom de fire enkeltsøylene, slik at knekklengden forkortes. Sekundærbæring (Trebjelker, 48x300 mm) Sekundærbæringen forsterker takets platevirkninng og er et viktig del av det estetiske uttrykket. Søylesko (Stål) Mot gulvet brukes samme uttrykk som i toppfestet. Søyleskoen reduserer fotavtrykket og gir en klaring opp fra gulvet. Hovedbjelker (Limtre, 200x500 mm) Hovedbjelkene festes til søylene ved bruk av stålslisser. Rammefelt (Spiler / Belysning) Rammefeltene kles med spiler og akkustisk filt. I feltene hvor det plasseres belysning blir feltet dekket av en transulent plastplate. Fundament (Betong)

8 Verkstedskonstruksjon Varmt tak med innvendig avløp. Takvinduet festes i de bakenforliggende I-profilene fra isolasjonslaget, støttet av en 48x98. Mellom I-profilene monteres to 48x48 for å oppnå klem på beslag, vindsperreplaten og dampbremsen. Avrenningslag Isolasjon (Trykkfast, 350 mm) Takbæring (Massivtre, 100 mm) Bjelke (Limtre, 700 mm) Bærekonstruksjon av søyler i massivtre og limtrebjelker i CC-3600 Innervegg: Massivtre (100 mm) Isolasjon: Trefiber (250 mm) Ytterkledning: Brent Furupanel Kontorkonstruksjon Takvinduet hviler på en bjelke, med en parapet isolert med trykkfast isolasjon en vindsperreplate. Ytterkledning Lekt (luftespalte) Sløyfe Vindsperreplate Trefiberisolasjon (250 mm, innblåst) Lekting (I-profil, tre) Dampbrems Massivtre (100 mm) Varmt tak med innvendig avløp. Hengende fasade. Etasjeskillere utføres i massivtredekker. Søyler av heltre mot fasaden. Innervegger spenner fritt eller mellom søylene. Langs med hovedbjelkene i taket monteres en takrennne i stål langs takets fallretning som limes og klemmes fast under undertaket. Mellom I-profilene i isolasjonslaget lages en støttekasse som fylles med skumisolasjon for å oppnå ønsket helning. Mønet utføres som et tradisjonelt tretak med mønebord og lufting. Tilstrekkelig lufting oppnås ved å dele mønebjelken i to og bygge opp med klosser, slik at utluftingen kan skje på tvers av mønebjelken. Et beslag monteres over skjøten til undertaket. Skjult takrenne i raftekasse. Kledning av stående tømmermannspanel. Raftekassen bæres av I-profilene av tre fra isolasjonslaget. På undersiden av taket mellom hovedbjelken og glassfasaden monteres det belysning, kledd med en translusent plate. Glassfasade med svart aluminiumsramme. Utsiden: Avrenning langs veggen med beslag opp mot glassfasade. Innsiden: Konvektor nedsenket i gulv langs fasade.