Miljøriktig valg av byggevarer

Transkript

1 Miljøriktig valg av byggevarer En veiledning for evaluering av byggevarer med miljødeklarasjon STTSYGG

2 Nei Er det relevant å stille krav til inneklima? Er det aktuelt å stille krav til Tilfredstiller produktet krav til Tilfredstiller produktet klasse M1? Har produktet kjemikalier som er listet på,- - eller OS-listen? eregn miljøpåvirkningsindeksen Har noen av produktene signifikant dårligere miljøpåvirkningsindeks enn andre? Er det satt krav til innhold av resirkulerte materialer i bygget? ør noen av materialene forkastes med grunnlag i dette kravet? Er det satt krav til innhold av fornybare ressurser i bygget? Lag en prioritert rekkefølge av materialene med basis i prioritering av ressursene. Vurder om den prioriterte rekkefølge så langt er riktig. Medfører noen av produktet større mengder spesialavfall? ør noen av materialene forkastes med grunnlag i dette kravet? /ingen opplysninger FORKSTES VURDERES FORKSTET VURDERES FORKSTET VURDERES FORKSTET VURDERES FORKSTET VURDERES FORKSTET FORKSTES Velg miljøriktig Statsbygg har gjennom flere prosjekter, som for eksempel Nytt operahus, Pilestredet Park og etterbruk av Fornebu, stilt krav om å velge byggematerialer med miljødeklarasjon. En miljødeklarasjon inneholder mye informasjon og kan være vanskelig å tolke ved valg av de miljømessig beste produktene. Denne veiledningen presenterer et web-basert verktøy som forenkler tolkingen av miljødeklarasjon. Vi håper dermed at det i praksis vil bli lettere å velge materialer med utgangspunkt i deklarasjonen. Veiledningen gjenspeiler Statsbyggs miljøpolicy og er primært utviklet for bruk av arkitekter, rådgivende ingeniører og entreprenører i Statbyggs prosjekter. Den er utviklet av Statsbygg og yggforsk i samarbeid med Økoygg-programmet. Verktøyet ligger fritt tilgjengelig på til anvendelse for alle aktører i byggenæringen. Det er vårt håp at veiledningen bidrar til at innkjøpere i større grad vil etterspørre miljødeklarerte materialer hos produsentene, noe som forhåpentligvis medfører at flere miljøtilpassede materialer produseres. Statsbygg og Økoygg vil med dette ønske lykke til med miljøriktige valg av byggevarer i store og små byggeprosjekter. Mars 2001 Øivind Christoffersen Konst.adm.dir. Statsbygg Sverre Tiltnes Programleder Økoygg 10-trinnsprosedyren Flytskjema Produkter som skal vurderes OM VEILEDNINGEN Miljøriktig valg av byggevarer følger en 10-trinns prosedyre skissert som et flytskjema. Til hvert av trinnene finnes en hjelpetekst som forklarer hvilke vurderinger som bør gjøres. Et regneark for utregning finnes på Inneklima Overflatematerialer bør først vurderes mot eventuelt krav til inneklimarelevant tidsverdi. Deretter bør klasse M1 tilfredsstilles. M2 kan aksepteres i noen tilfeller, men ikke i større omfang enn at det utgjør mindre enn 20 % av overflatematerialene. Kryssjekk med -listen, -listen, samt vurder om substitusjonsplikten er fulgt i forhold til OS-listen. Dersom det er signifikant forskjell, bør resultatet tillegges stor vekt. Hvis det er liten forskjell, bør de øvrige områder prioriteres høyere. Nei Nei Nei Til sist i veiledningen er et eksempel som illustrerer bruken av 10-trinns prosedyren som fører til prioritering av de beste produktene ut fra miljøforhold. Prioritering av materialene etter ressursforbruk gjøres etter følgende liste: 1. Resirkulerte materialer 2. Fornybare ressurser 3. Ikke fornybare, rikelige ressurser 4. Ikke fornybare, knappe ressurser Nei Nei VÆR VRSOM OG TENK SELV Den skisserte fremgangsmåten og prioriteringen vil av ulike grunner ikke alltid fungere i praksis, og det er derfor viktig at en samtidig bruker sunn fornuft når materialer skal velges. vfall vfall benyttes til evt. å prioritere om på rekkefølgen gitt etter ressursvurderingen: 1. Ombruk/material-gjenvinning 2. Forbrenning (energiutnyttelse) 3. Deponering 4. Spesialavfall est egnede produkter miljømessig sett. Nei Nei Prioritert rekkefølge HV ER EN MILJØDEKLRSJON? Miljødeklarasjon av byggevarer er egendeklarasjon av produkter i norsk byggevareindustri. Den inneholder opplysninger om ressurser, miljøpåvirkninger, avfall, bruk av kjemikalier og inneklimapåkjenninger i tilknytning til produksjon, bruk og avhending av materialer og produkter. Egendeklarasjonen er basert på en mal for innhenting av miljødata gjennom levetiden til produktet, «fra vugge til grav». Noen deklarasjoner er også gitt for «vugge til port», dvs. uten bruks- og avhendingsfasen. lle verdier som vurderes i 10-trinns prosedyren, skal finnes i miljødeklarasjonene. DTKVLITET Miljødeklarasjonens datakvalitet sier noe om omfanget av og kvaliteten på dataene i deklarasjonen, og om produktet er godt nok deklarert til å bli med i den videre vurderingen. Ved små forskjeller mellom produkter bør man vurdere om datakvaliteten skal være utslagsgivende ved valg. MILJØ I FORHOLD TIL NDRE KRV Produktet skal vurderes ut fra en helhetstankegang, slik at miljøforhold vurderes i tillegg til brann-, lyd- og isolasjonsforhold, rengjøringsvennlighet og økonomi m.m. Miljøforhold kan da være utslagsgivende ved valg av produkter som tilfredsstiller de ytelseskravene som er stilt til produktet.

3 Flytskjema Produkter som skal vurderes Inneklima Overflatematerialer bør først vurderes mot eventuelt krav til inneklimarelevant tidsverdi. Deretter bør klasse M1 tilfredsstilles. M2 kan aksepteres i noen tilfeller, men ikke i større omfang enn at det utgjør mindre enn 20 % av overflatematerialene. Nei Er det relevant å stille krav til inneklima? Er det aktuelt å stille krav til Nei Tilfredstiller produktet krav til Tilfredstiller produktet klasse M1? FORKSTES VURDERES FORKSTET Kryssjekk med -listen, -listen, samt vurder om substitusjonsplikten er fulgt i forhold til OS-listen. Har produktet kjemikalier som er listet på,- - eller OS-listen? Nei /ingen opplysninger VURDERES FORKSTET Dersom det er signifikant forskjell, bør resultatet tillegges stor vekt. Hvis det er liten forskjell, bør de øvrige områder prioriteres høyere. eregn miljøpåvirkningsindeksen Har noen av produktene signifikant dårligere miljøpåvirkningsindeks enn andre? Nei VURDERES FORKSTET Er det satt krav til innhold av resirkulerte materialer i bygget? Prioritering av materialene etter ressursforbruk gjøres etter følgende liste: 1. Resirkulerte materialer 2. Fornybare ressurser 3. Ikke fornybare, rikelige ressurser 4. Ikke fornybare, knappe ressurser Nei ør noen av materialene forkastes med grunnlag i dette kravet? Nei Er det satt krav til innhold av fornybare ressurser i bygget? VURDERES FORKSTET Nei ør noen av materialene forkastes med grunnlag i dette kravet? VURDERES FORKSTET Nei Lag en prioritert rekkefølge av materialene med basis i prioritering av ressursene. Prioritert rekkefølge vfall vfall benyttes til evt. å prioritere om på rekkefølgen gitt etter ressursvurderingen: 1. Ombruk/materialgjenvinning 2. Forbrenning (energiutnyttelse) 3. Deponering 4. Spesialavfall Vurder om den prioriterte rekkefølge så langt er riktig. Medfører noen av produktet større mengder spesialavfall? FORKSTES est egnede produkter miljømessig sett.

4 Veiledning til flytskjema Inneklima I de tilfeller produktet ikke har noen betydning for inneklimaet, utelates inneklimavurderingen, og en går direkte på vurdering av kjemikaliene, dvs. trinn 4. Dette kan for eksempel gjelde ytterkledninger eller taktekkingsmaterialer. Er det aktuelt å vurdere den inneklimarelevante tidsverdien? Hvis nei: Gå videre til trinn 3. Hvis ja: estem hvilken verdi som kan aksepteres, for eksempel ut fra byggeperiodens varighet. Inneklimapåvirkningen fra produkter vurderes ut fra den inneklimarelevante tidsverdien og målt emisjonsfaktor, dvs. avgassing. Inneklimarelevant tidsverdi kan kort forklares som den tid det tar fra et produkt er montert til avgassingen av alle enkeltstoffer er nede på en akseptabel konsentrasjon i inneluften. For nærmere definisjoner, se (Se Publikationer) Tilfredsstiller produktet kravet til Hvis nei: Produktet forkastes. Hvis ja: Gå videre til trinn 3. Hvis opplysninger om inneklimarelevant tidsverdi mangler, bør man vurdere å forkaste produktet. Produkter som det er spesielt aktuelt å stille krav til inneklimarelevant tidsverdi er: lim fugemasse maling golvbelegg Oppfyller produktet kriteriene for klasse M1 vist i Tabell 1, evt. klasse M2 så sant den totale mengden av M2 materialer ikke overstiger 20 %? Hvis nei: Produktet forkastes. Hvis ja: Produktet er med i den videre vurderingen. Tabell 1: Klassifisering av bygningsmaterialer ut fra målt emisjonsfaktor (klasse M1, M2, og M3). M1* M2 M3** Forbindelse Emisjonsfaktor (mg/m 2 h) Flyktige organiske forbindelser (TVOC) < 0,2 < 0,4 > 0,4 Formaldehyd (H 2CO) < 0,05 < 0,125 > 0,125 mmoniakk (NH 3) < 0,03 < 0,06 > 0,06 Kreftframkallende forbindelser < 0,0005 < 0,005 > 0,005 vgassing fra materialer kan deles inn i de tre klassene M1, M2 og M3, der M1 er beste klasse. For nærmere informasjon om klassifiseringen, se (Velg: English Classification of finishing materials) * Materialer som teglstein, keramiske fliser, naturstein, glass og metalliske overflater regnes som lavemitterende og trenger ikke måles. ** Evt. materialer som ikke har emisjonsdata. Hvis det mangler opplysninger, og en er usikker på produktets inneklimaegenskaper, bør en vurdere å ikke bruke produktet. M2 bør tillates hvis den totale mengden av M2-materialer ikke overstiger 20 %. Dette medfører at alle overflatematerialer i et rom må vurderes samlet for å kunne bestemme hvilke materialer som kan tillates å være M2.

5 Veiledning til flytskjema Ved valg av produkter skal: stoffer som er oppført på myndighetenes -liste ikke forekomme stoffer som er oppført på myndighetenes -liste kun aksepteres hvor det kan dokumenteres at det ikke finnes gode erstatningsprodukter og/eller at alternative løsninger ikke kan brukes andre stoffer fra OS-listen unngås der hvor det er mulig N Substitusjonsplikt i følge 3a i produktkontrolloven (Lov nr. 79) Hvis det mangler opplysninger i deklarasjonen, for eksempel fordi produsenten ikke har oppgitt om det finnes kjemikalier på OSlisten, bør en vurdere å ikke bruke produktet eller undersøke nærmere om det er slike kjemikalier i produktet. - og -listen kommer fra Stortingsmelding nr. 58 ( ), Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling, oks 6.2 Prioriterte miljøgifter: OS-listen Miljøgifter der utslippene skal reduseres vesentlig innen år 2000 og søkes stanset innen år Miljøgifter der utslippene skal reduseres vesentlig senest innen år Helse og miljøfarlige kjemikalier man skal være spesielt oppmerksom på. OS-listen ISN finnes på: (Velg: Tema - - OS-listen) MILJØPÅVIRKNINGSINDEKS en viser den samlede potensielle miljøpåvirkningen av drivhuseffekt, nedbryting av ozonlaget, forsuring etc. Den finnes ved å summere de ulike miljøpåvirkningene etter at disse er normalisert og vektet. Normalisering gjøres for at effektene skal få samme enhet, og dermed kan summeres. Vektingen er nødvendig siden de ulike effektene ikke kan anses for å være like viktige. I tillegg må levetiden til produktet tas hensyn til. Menneskelig toksisitet og økotoksisitet vurderes ikke. Tabell 3 viser et eksempel på beregning av miljøpåvirkningsindeksen. Denne beregningen kan enten gjøres med et tilhørende regneark eller manuelt. Formelen til høyre er brukt til beregningene. Tabell 2 angir normaliseringsverdiene og vektene som Statsbygg velger å bruke. Miljøpåvirkning Normaliseringsverdier * Vekting ** (tonn pr. innbygger i Norge) Drivhuseffekt 0,15 1,2 Nedbryting av ozonlaget 0,0002 1,0 Forsuring 0,06 1,4 Dannelse av fotooksidanter 0,08 1,8 Overgjødsling 0,01 1,7 * Miljøpåvirkningene er normalisert i forhold til utslipp av enkeltstoffer dividert med antall innbyggere i Norge ** asert på miljøpolitiske målsetninger om redusering av enkeltstoffer = miljøpåvirkning vekt normalisering levetid Jo lavere miljøpåvirkningsindeks, jo lavere er miljøpåvirkningene. Miljøpåvirkning Produkt 1 Produkt 2 Produkt 3 Drivhuseffekt (g CO2 eq.) Nedbrytning av ozonlaget (g ODP eq.) Forsuring (g SO2 eq.) Dannelse av fotooksidanter (g POCP eq.) Overgjødsling (g PO4 eq.) Levetid Normalisert og vektet Drivhuseffekt ( ) 0,480 0,203 0,317 Nedbrytning av ozonlaget ( ) Forsuring ( ) 0,069 0,004 0,007 Dannelse av fotooksidanter ( ) 0, Overgjødsling ( ) 0,006 0,003 0,006 ( ) 0,56 0,21 0,33 Verdiene hentes fra miljødeklarasjonen. Miljøpåvirkningene dividert med normaliseringsverdiene og levetiden, deretter multiplisert med vektingsverdiene fra Tabell 2. Summen av de normaliserte og vektede miljøpåvirkningene. I dag finnes det ikke tilstrekkelige data til å fastsette konkrete ytelseskrav til miljøpåvirkningsindeksen. I denne metoden foretar en derfor en relativ sammenligning mellom produktene, der miljøpåvirkningsindeksene sammenlignes. eregn miljøpåvirkningsindeksen etter metode vist i tabell 3, enten ved hjelp av regnearket på eller manuelt. Er det noen produkter som har betydelig høyere miljøpåvirkningsindeks enn de andre, og som bør vurderes forkastet?

6 Veiledning til flytskjema Energi vurderes ikke. Materialer. Forbruk av materialer prioriteres etter følgende rekkefølge: 1. Resirkulerte materialer 2. Fornybare ressurser 3. Ikke fornybare, rikelige ressurser 4. Ikke fornybare, knappe ressurser Ved en forenklet tolking anbefales det å fokusere mest på resirkulerte materialer og fonybare ressurser når ulike produkter vurderes opp mot hverandre. Følgende fremgangsmåte anbefales: Er det satt krav til innhold av fornybare ressurser i bygget? Hvis nei: Gå videre til trinn 8. Hvis ja: Gå videre til trinn 7b. ør noen av produktene forkastes med grunnlag i dette kravet? Er det satt krav til innhold av resirkulerte materialet i bygget? Hvis nei: Gå videre til trinn 7a. Hvis ja: Gå videre til trinn 6b. ør noen av produktene forkastes med grunnlag i dette kravet? Krav til innhold av en type materialer (f.eks. resirkulerte) kan være å sette krav til prosentandelen resirkulert materiale i en bygning. Prosentene kan beregnes slik som i eksempelet i tabell 4. Lag en prioritert rekkefølge av gjenstående produkter med basis i prioritering av ressursene. Tabell 4. Eksempel på beregning av resirkulert masse Materialer Resirkule- Masse i bygget Resirkulert ringsgrad masse Materiale X 100 % 50 tonn = 50 tonn Materiale Y 10 % 1000 tonn = 100 tonn Materiale Z 50 % 10 tonn = 5 tonn Totalt 1060 tonn = 155 tonn I dette eksempelet er det ca. 15 % resirkulerte materialer. vfall I tett sammenheng med ressursbruken (materialbruken), bør avfall også vurderes. vfall prioriteres etter følgende rekkefølge: 1. vfall til ombruk/materialgjenvinning 2. Forbrenning (energiutnyttelse) 3. Deponi 4. Spesialavfall Mengden avfall i de 4 kategoriene vurderes ved valg av produkter. Medfører noen av produktene større mengder spesialavfall? RESULTT est egnet produkt eller prioritering av produkter miljømessig sett. Her vurderer man om den prioriterte rekkefølgen fra ressursvurderingen bør endres med grunnlag i om produktet kan ombrukes, gjenvinnes, forbrennes eller må deponeres.

7 Inneklima EKSEMPEL VLG MELLOM 5 VEGGPLTER I tabell 5 følger en vurdering av 5 veggplater med samme funksjonelle enhet, med det mål å velge den minst miljøbelastende platen. Metodikken i flytskjema er fulgt. vfall Tabell 5. Eksempel på vurdering av veggplater. lå felter markerer at materialalternativet er forkastet. Krav Veggplate 1 Veggplate 2 Veggplate 3 Veggplate 4 Veggplate 5 Inneklimarelevant tidsverdi Mangler data < 6mnd < 6mnd < 6mnd < 6mnd Tilfredsstiller M1, evt 20 % M2 Mangler data, M1, M1 Nei, kun M2, M -listen Nei Nei Ingen opplysninger -listen Nei Nei OS-listen Påvirkningsindeks 0,6 0,2 0,3 2,2 2,1 Signifikant dårligere? Nei Nei Prioritering 1 30 % 2 92 % 3 70 % (materialer) 4 8 % Materialet er ikke avgjørende for å nå resirkuleringskrav på 25 % Masse 8,2 kg 9,1 kg Prioritering % 100 % 4 Design: deville design Produksjonsledelse: Communicare as Papir: Svanemerket Mango 200 g. Opplag: stk. est egnede produkt Veggplate 2 miljømessig sett KOMMENTRER TIL EKSEMPELET: 1: Vurderingen gjelder innvendige veggplater slik at inneklimapåvirkningen fra produktet er relevant. 2: Vi har valgt å stille krav til den inneklimarelevante tidsverdien. ygget skal tas i bruk omtrent 6 måneder etter montering. Det vil si at alle platene med unntak av veggplate 1 tilfredsstiller dette kravet. Veggplate 1 mangler data slik at vi velger å forkaste dette produktet. 3: Veggplate 2, 3 og 5 tilfredsstiller kravet vårt om at veggplatene skal ha klasse M1. Veggplate 4 forkastes. 4: Veggplate 2 og 3 har oppgitt at de ikke inneholder kjemikalier fra og -listen, men begge inneholder noen stoffer som står på OS-listen. For veggplate 5 er det ikke gitt noen opplysninger om eventuelt innhold av stoffer fra - og -listen slik at vi velger å forkaste denne veggplaten. Et alternativ kunne være å gå tilbake til produsenten for å be om utfyllende opplysninger for så å vurdere veggplaten med grunnlag i disse. 5: Påvirkningsindeksen er beregnet for alle produktene selv om noen allerede er forkastet. Dette er gjort for å se på spredningen av indeksen. Veggplate 1, 2 og 3 har betydelig lavere indeks enn de øvrige. Veggplate 1 er allerede forkastet i trinn 2. 6: Det er ikke satt krav til innhold av resirkulerte materialer i bygget. 7: Det er ikke satt krav til innhold av fornybare ressurser. 8: Veggplate 2 har betydelig større mengde fornybare ressurser enn veggplate 3. Veggplate 3 er forøvrige produsert med mye mer resirkulerte ressurser slik at disse to kan vurderes likt. 9: Veggplate 2 og 3 genererer omtrent like mengder avfall, og alt avfall går til deponi for begge produktene. 10: Veggplate 2 prioriteres så vidt foran veggplate 3 siden vi velger å prioritere den store andelen fornybare ressurser i forhold til den noe mindre resirkulerte andelen for veggplate 3. SUNN FORNUFT I VURDERINGEN Ved valg av byggevarer er det viktig at en bruker sunn fornuft når flytskjemaet og den skisserte fremgangsmåten benyttes. Et eksempel på når det ikke er fornuftig å følge den overordnede prioriteringen skissert i flytskjemaet kan være hvis produkt 1 er best på inneklima, men dårligere på alle andre parametere. Samtidig har produkt 2 inneklimaklasse M2, men er veldig bra på andre krav. Det bør da vurderes om grensen på 20 % M2 kan fravikes, slik at produkt 2 kan velges. Denne veiledningen er basert på rukerveiledning til Miljødeklarasjon av byggevarer, Rapport O 9853 Norges byggforskningsinstitutt. STTSYGG