Komité for emnestørrelse

Transkript

1 Komité for emnestørrelse Medlemmer: Trond M. Thorseth (ALM, leder), Jan A. Øverli (BYG), Kåre Bjørvik (EDT), Eirik Sundby (KMT) Jan Dragseth (MAL) Introduksjon Hvert år er det mellom studenter som søker overgang til HIST fra andre studiesteder. Omtrent halvparten er studenter som kommer fra NTNU, resten kommer eksempelvis fra Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Narvik, Høgskolen i Oslo, Høgskolen i Østfold og Høgskolen i Agder. For hver student som søker overgang må emner som er fullført ved andre studiesteder godkjennes før studenten kan følge fagplanen ved HIST. Dersom en student har 25 sp matematikk, vil emnet automatisk bli godkjent, selv om det faglige innholdet i emnene ikke er det samme som våre kurs. Det vil fra studieadministrasjonen være ønskelig å få en studieplan som i størst mulig grad følger rammeplanen der grunnlagsemnene kommer tydelig frem. Det er vanskelig for komiteen å komme med et forslag for hvordan hver modell kan brukes. Det er stor uenighet innad i komiteen for hvordan grunnlagsfagene skal dekkes. Vi vil derfor ikke anbefale en modell, men presenterer flere alternative modeller slik det er ønsket fra programmene. De fire alternativ Følgende fire alternativ er vurdert. Alternativ A: Eksisterende modell. Alternativ B: 5 sp. som minste emnestørrelse. Alternativ C: 7,5 sp. som minste emnestørrelse. Alternativ D: 2,5 sp med minste kurs 5sp. Mandat Følgende mandat ble gitt til komiteen. Komité for emnestørrelse Innledning Minste emnestørrelse ved AFT er 6 studiepoeng (sp). Ved de høyskoler og universitet det er naturlig å sammenligne seg med, er emnestørrelsen 5 sp (bl.a Høyskolen i Oslo og Bergen) eller 7,5 (TØH, NTNU). Trenden er at det legges om til 5sp eller 7,5sp. Det er upraktisk å operere med en emnestørrelse som svært få andre har. Studenter fra AFT som ønsker å ta emner ved andre høyskoler, får problemer med innpassingen. Studenter med emner fra andre utdanningsinstitusjoner møter samme type problemer når de kommer til AFT. Dette blir enklere hvis emnestørrelsen er lik.

2 Oppgave Komitéen skal: vurdere om minste emnestørrelse ved AFT skal legges om til 5 studiepoeng, 7,5 studiepoeng eller beholdes på 6 studiepoeng som nå. vurdere fordelingen mellom de ulike grunnlagsfagene iht. til rammeplanen Følgende forutsetninger skal være styrende for komiteens arbeid: skifte av emnestørrelse skal ikke medføre flere eksamener for studentene forslagene skal ikke medføre behov for økt finansiering i forhold til dagens ramme ALM skal undervise allmennfagene Gjennomføring Komitéen legger frem et forslag innen 1. mai Det kan bli aktuelt med mellomrapporteringer til ledergruppen før dette. Medlemmer Trond M. Thorseth (ALM, leder), Jan A. Øverli (BYG), Kåre Bjørvik (EDT), Eirik Sundby (KMT) og Jan Dragseth (MAL) Rammeplan Rammeplan for ingeniørutdanning fra des er en rammeplan som er basert på en 5sp kursstørrelse. Krav til grunnlagsfag er formulert slik i rammeplanen: Hovedemnet Matematisk-naturvitenskapelige grunnlagsfag skal bestå av delemnene: Matematikk og statistikk minst 25 studiepoeng Fysikk minst 10 studiepoeng Kjemi og miljø minst 10 studiepoeng Datateknikk minst 5 studiepoeng. Det faglige innholdet i delemnene Matematikk og statistikk, Fysikk samt Kjemi og miljø skal bygge på det til enhver tid gjeldende opptakskravet for ingeniørutdanning. Innholdet i disse delemnene skal være relevant og hensiktsmessig for å nå målene for ingeniørutdanningen, jf. kapittel 3. Noen temaer i disse delemnene vil være av generell karakter og må gis grundig dekning i alle studieprogrammer og studieretninger, mens andre temaer kan variere avhengig av behovet i hvert studieprogram eller studieretning. Institusjonene kan etter behov splitte disse delemnene i mindre tematiske emner. Hva gjør de andre? Vi har undersøkt noen høyskoler som tilbyr bachelor i ingeniørfag i Norge. I eget vedlegg er det satt inn deler av fagplanene for Høgskolen i Oslo, Høgskolen i Narvik, Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Bergen. Andre høyskoler som er undersøkt er Høyskolen i Østfold, Høyskolen i Bodø, Høyskolen i Ålesund, Høyskolen i Telemark, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Høgskolen i Finnmark og Universitetet i Stavanger. Alle vi har sjekket, har kurs med størrelse 5, 10 eller 15sp. NTNU har kurs på 7,5 sp mens TØH har en blanding av 7,5 sp og 10 sp emner. Utvalgte fagplaner fra noen tilfeldige utvalgte studier og studiesteder er lagt inn som vedlegg 3 til slutt i rapporten.

3 Utredning av fire alternativ. Vi har forsøkt å legge opp en fagfordeling av grunnlagsfagene ut fra de fire alternativene som komiteen har kommet opp med som relevante. Hvor i studieforløpet de ulike grunnlagsemnene skal komme, er avhengig av om emnene skal være felles for alle studieprogram. Dersom emnene i større grad skal tilpasses det enkelte studieprogram, må det være separate eksamener. Dette betyr at et grunnlagsemne ikke nødvendigvis må undervises i samme semester på alle studieprogrammene. Alternativ A - Eksisterende modell Fordeler: Er etablert og innarbeidet. Ikke behov for overgangsordninger. Ulemper: Går ikke opp med rammeplanen. Konsekvenser: Ingen konsekvenser for innhold i emner dersom vi beholder dagens modell. Problemer med innpassing av studenter fra andre studiesteder fortsetter for studieadministrasjonen. En endring av sp. fordelingen vil i midlertidig ikke løse dette problemet. Innhold og omfang i fag fra andre studiesteder vil fortsatt variere og må derfor vurderes i hvert enkelt tilfelle. Matematikk Undervises som tre 6 sp emner, totalt 18 sp. (Ingeniørmatematikk 1 og 2 første studieår og Ingeniørmatematikk 3 andre studieår.) Elektro- og datateknikk har her to emner, Matematikk 1 og Matematikk 2, begge 9 sp., som undervises første studieår. Ingeniørmatematikk 4 er valgfag som kvalifiserer for opptak til sivilingeniørutdanningen (mastergrad) ved NTNU og ved de øvrige sivilingeniørutdanningene. Dette emnet er i dag 6 sp men gir alt for lite uttelling i forhold til tilsvarende emne ved NTNU som blir belønnet med 7,5sp. Statistikk: Undervises som et 6 sp kurs. (GO040A Statistikk 6sp.) Siste studiepoeng i matematikk er dekket gjennom emnet datateknikk. Kjemi og miljø: Undervises som et 9 sp kurs. Et studiepoeng er lagt inn i programmenes fag. Fysikk: Det undervises 6 sp fysikk (Bygg: GO150A 6sp, Kjemi: GO250A Fysikk 6sp, Elektro: GO350A Fysikk 6sp, Logistikk/Maskin GO550A 6sp), resten er fordelt i andre fag og kommer ikke alltid tydelig frem av studiehåndboka hvor studiepoengene er plassert. Datateknikk: Undervises som et 6 sp. kurs, der et studiepoeng er matematikk. Samfunnsfag: Undervises i dag som Administrativ styring 9sp. og Økonomisk styring 6sp. andre studieår. Tabellen under viser fagene slik de er i dag. Det er noen variasjoner i når de forskjellige kursene går avhengig av programmene. I Tabellen er følgende symboler brukt B: Bygg, K: Kjemi, L: Logistikk og M: Maskin.

4 ALM Alternativ A Høst Vår Høst Vår Høst Vår 6sp. Ingeniørmatematikk 1 6sp. BKML Ingeniørmatematikk 2 6sp. BKML Ingeniørmatematikk 3 6sp. KML B Matematikk rest 1 1sp. Statistikk 6sp. KML B Fysikk 6sp. ML BK Fysikk rest. 4sp. Kjemi og miljøteknikk 9sp. BKML K Kjemi og miljøteknikk 1sp. rest 3 Datateknikk 6sp. BKML Administrativ styring 9sp. K BML Økonomisk styring 6sp. L K BM 1 Undervises som 1 sp i datateknikk. 2 Undervises i tekniske fag varierende fra program til program. 3 Undervises i tekniske fag varierende fra program til program. Totalt 9 eksamener i grunnlagsemner. Elektro- og datateknikk underviser i dag etter følgende modell. EDT Alternativ A Høst Vår Høst Vår Høst Vår 6sp. Matematikk 1 9sp. x Matematikk 2 9sp. x Statistikk 6sp. x Fysikk 6sp. x Fysikk rest. 4sp. Kjemi og miljøteknikk 9sp. x Kjemi og miljøteknikk 1sp. rest Datateknikk 6sp. x Administrativ styring 9sp. x Økonomisk styring 6sp. x Totalt 10 eksamener i grunnlagsemner. Alternativ B - 5 sp. som minste emnestørrelse. Fordeler: Samsvar med rammeplanen. Minste kursstørrelse reduseres til 5 sp. Dette gjør det enklere å gi små kurs for programmene i flere emner. Studenter som er svake har fordel av små emner med mindre eksamener. Ulemper: Kan bli flere mindre kurs og flere mindre deleksamener. Konsekvenser: Behov for overgangsordninger i perioden når man skifter fra gamle til nye kurs? Grunnlagsemnene må endres. Det må vurderes hvor mange undervisningstimer 5 sp skal gi i forhold til 6sp; skal det fortsatt undervises 4 timer i uka som med 6 sp eller skal det reduseres på mengde undervisning. Andre alternativer for undervisningsbelastning bør utredes.

5 Matematikk Kan undervises som et grunnleggende 10 sp kurs høst sp kurs eller undervises som to grunnleggende kurs Matematikk 1 (10 sp) og Matematikk 2 (10 sp). Krever tilpassninger i alle fag. Ingeniørmatematikk 4 er valgfag som kvalifiserer for opptak til sivilingeniørutdanningen (mastergrad) ved NTNU og ved de øvrige sivilingeniørutdanningene. Her har elektro- og datateknikk behov for å ha et større matematikkemne tidlig i studiet med tilpasset innhold mens MAL ønsker å ha mindre matematikk første studieår. Statistikk: Kan undervises som et 5 sp kurs. Kurset må reduseres fra 6sp. Statistikk kan også eventuelt integreres i ett matematikkemne på 10 sp slik som ønsket av EDT. Kjemi og miljø: Kan undervises som et 10 sp kurs eller deles som et 5 sp grunnleggende emne og 5 sp inngår i tekniske fag. Fysikk: Det kan undervises 10 sp fysikk, som foreslått av rammeplanen. Kurs innhold og sammensetting må revideres sammen med programmene. Kurset kan deles i to med en grunnleggende Fysikk 1 og et videregående Fysikk 2. Andre del av fysikkurset kan ha innhold som er valgt og sammensatt av programmene men bygger videre på Fysikk 1 og undervises sammen med Fysikk 1. Fysikk1 kan undervises vår første år mens Fysikk 2 kan undervises høst andre år. Bygg ønsker ett fysikk emne på 5 sp med generell fysikk tilpasset studieprogrammet. Resten av fysikken er 10 sp mekanikk. Mekanikken undervises av bygg. Dette er samsvar med NTNU hvor det er profesjonsutdanningen som har ansvar for mekanikkundervisningen. Kjemi ønsker en Fysikk 1 på 5 sp med en kjemisk rettet fysikk 2 (5sp) i tredje semester. EDT ønsker å undervise fysikkemner der de naturlig hører hjemme i tekniske fag, se forslag B,5 fra EDT. MAL ønsker også ett fysikkemne på 5 sp med generell fysikk tilpasset studieprogrammet. Resten på 5 studiepoeng kan legges inn i Teknisk Termodynamikk og Mekanikk som i dag. Datateknikk: Kan undervises som et 5 sp emne. Her er det mulig å integrere datateknikken i samfunnsfagene som vist i forslag B,5. Samfunnsfag: Kurset kan tilpasses et 10sp +5 sp kurs. Tabellen under viser et alternativ for fagfordelingene med alternativ B. KMT Alternativ B,1 Høst Vår Høst Vår Høst Vår Ingeniørmatematikk 1 10sp. x Ingeniørmatematikk 2 5sp. x Ingeniørmatematikk 3 5sp. x Statistikk 5sp. x Fysikk 5sp. x Kjemisk fysikk 5sp x Kjemi A 10sp. x Kjemi B 10sp x Datateknikk 5sp. x Administrativ styring 10sp. x Økonomisk styring 5sp. x 10 eksamener i grunnlagsemner.

6 ALM Alternativ B,2 Høst Vår Høst Vår Høst Vår Ingeniørmatematikk 1 10sp. x Ingeniørmatematikk 2 5sp. x Ingeniørmatematikk 3 5sp. x Statistikk 5sp. x Fysikk 10sp. x x Kjemi og miljøteknikk 10sp. x x Datateknikk 5sp. x Administrativ styring 10sp. x Økonomisk styring 5sp. x 9 eksamener i grunnlagsemner. MAL Alternativ B,3 Høst Vår Høst Vår Høst Vår Ingeniørmatematikk 1 5sp. x Ingeniørmatematikk 2 5sp. x Ingeniørmatematikk 3 10sp. x Statistikk 5sp. x Fysikk 10sp. x x Kjemi og miljøteknikk 10sp. x x Datateknikk 5sp. x Administrativ styring 10sp. x Økonomisk styring 5sp. x 9 eksamener i grunnlagsemner. BYGG Alternativ B,4 Høst Vår Høst Vår Høst Vår Ingeniørmatematikk 1 5sp. x Ingeniørmatematikk 2 5sp. x Ingeniørmatematikk 3 10sp. x Statistikk 5sp. x Mekanikk 1 10sp. x x Fysikk 2 5sp. x Kjemi og miljøteknikk 2 5sp. x x Datateknikk 5sp. x Administrativ styring 10sp. x Økonomisk styring 5sp. x 1 5 sp fysikk inngår i mekanikk. 2 5 studiepoeng kjemi inngår i tekniske fag 10 eksamener i grunnlagsemner.

7 EDT Alternativ B,5 Høst Vår Høst Vår Høst Vår x x x Matematikk sp. x x Matematikk 2 10sp. x Elektrisitetslære 2 15sp. x x Reguleringsteknikk 10sp. grunnkurs 3 Kjemi og miljøteknikk 10sp. x Elektronikk 4 10sp. x Datateknikk og 10sp. Administrativ styring 5 Datateknikk og 10sp. Økonomisk styring 6 1 I emnet inngår 5 studiepoeng statistikk 2 I dette emnet inngår det 5 sp fysikk. 3 I dette emnet inngår det 5 sp fysikk. 4 I dette emnet inngår det 5 sp digitalteknikk. 5 I dette emnet inngår det 2,5 sp datateknikk og 7,5 studiepoeng samfunnsfag. 6 I dette emnet inngår det 2,5 sp datateknikk og 7,5 studiepoeng samfunnsfag. Praktisk gjennomføring av emnene hos EDT Femgangen gjør det nødvendig å endre emneporteføljen hos oss slik at den ikke består av mange småemner på 5 studiepoeng. Det kan da muligens være hensiktsmessig med flere faglærere i de større sammenslåtte emnene. For eksempel kan fysikkdelen i emnene elektrisitetslære og reguleringsteknikk grunnkurs undervises av en faglærer fra allmennfag. Det samme gjelder statistikkdelen i emnet matematikk 1. I emnet datateknikk og administrativ styring er det kanskje også naturlig med en faglærer fra allmennfag. Alternativ C - 7,5 sp Dette er en modell som brukes av NTNU, vår nærmeste samarbeidspartner. Alle kurs på 7,5 sp. vil gjøre det vanskelig å sette opp fagene etter rammeplanen. De minste kursene blir for store og går ikke opp med rammeplanen. Fordeler: Samsvarer med kursstørrelsene til NTNU og delvis TØH. Ulemper: Økt belastning på lærerkreftene dersom vi øker antallet timer tilsvarende. Fire kurs blir 30 sp. Vi går fra et sett med ukurante emnestørrelser til et annet, tatt rammeplanen i betraktning. Dette alternativet krever en fullstendig omlegging av hele studieplanen. Dette er ikke utredet i dette utvalget. Konsekvenser: Behov for overgangsordninger i perioden når man skifter fra gamle til nye kurs? Grunnlagsemnene må endres. Har kursene samme innhold eller må de ta opp deler av fag likevel? Behov for overgangsordninger i perioden når man skifter fra gamle til nye kurs? Matematikk Kan undervises som et grunnleggende 7,5 sp kurs + 2 7,5 sp kurs eller undervises som to grunnleggende kurs Matematikk 1 (10sp.) og matematikk 2 (10 sp). Krever tilpassninger i alle fag. Statistikk: Kan undervises som et 7,5 sp kurs. Kurset må økes fra 6sp. Andelen grunnleggende matematikk blir da økt til 30 sp. Vil da være mulig å integrere emner fra dagens Matematikk 4 slik at studentene automatisk har kvalifikasjoner for videre sivilingeniørstudier.

8 Kjemi og miljø: Kan undervises som et 7,5. sp kurs men resterende 2,5 sp som rammeplanen krever må inn i andre emner. Fysikk: Det kan undervises 7,5 sp fysikk. Resterende 2,5 sp må da plasseres i tekniske fag hos programmene. Datateknikk: Kan undervises som et 7,5 sp kurs. Dette følger ikke rammeplanen. Her er det mulig å integrere datateknikken i samfunnsfagene. Samfunnsfag: Kan tilpasses som to 7,5 sp kurs. Her har vi forsøk å fordele grunnlagsfagene i emnestørrelser med hver enkelt modell. Tabellen under viser et alternativ for fagfordelingene med alternativ C. Alternativ C 5sp. Høst Vår Høst Vår Høst Vår Ingeniørmatematikk 1 7,5sp. x Ingeniørmatematikk 2 7,5sp. x Ingeniørmatematikk 3 1 7,5sp. x Statistikk 7,5sp. x Fysikk 1 7,5sp. x Fysikk rest 2 2,5sp. Kjemi og miljøteknikk 7,5sp. x Kjemi og miljøteknikk rest 3 2,5sp. Datateknikk 4 7,5sp. x Administrativ styring 5 7,5sp. x Økonomisk styring 7,5sp. x 1 Matematikk 3 bør vurderes. Slik det står her gir det en total belasting på 32,5 sp matematikk. Dersom kun matematikk 1 og 2 beholdes vil det gi kun 15sp ren matematikk. Dette gjør igjen at matematikk 4 som valgfag kan bli for stort. 2 Undervises som en del avtekniske fag ved programmene. 3 Undervises som en del avtekniske fag ved programmene. 4 Kan bygge inn 2,5 sp matematikk? Ønskelig for sammkjøring mot TØH 9 eksamener i grunnlagsemner. Alternativ D -2,5 sp med minste kurs 5sp. Alternativ 4 med 2,5sp der minste kursstørrelse er 5sp. Dette er et alternativ som gir størst mulig fleksibilitet i kursstørrelser siden kurs kan være 5sp, 7,5sp, 10sp, 12,5sp. Modellen kan også lett tilpasses rammeplanen. Fordeler: Kan i viktige kurs koordineres med kursstørrelsene til NTNU på 7,5 sp. Enklere å lage mindre valgfagsemner på 5sp. i programmene i studiet. Kan åpne for kurs på 5 sp, 7,5sp., 10 sp., 12,5sp., 15sp. osv. Enkel å tilpasse rammeplan. Ulemper: En unormal fordeling i forhold til andre høyskoler. Ujevn belastning innad på programmene. En lærer kan ha 2x 7,5 sp kurs i løpet av et semester, skal da andre at 3x5 sp eller er det ok at andre har 2x5 sp. Økt belastning på lærerkreftene dersom vi øker antallet timer. Her bør det pekes på at et kurs på 5 sp eller mer. kan undervises på flere måter. Noe med studentassistenter som regnetimer, noe som forelesning og noe som egenarbeid.

9 Konsekvenser: Har kursene samme innhold eller må de ta opp deler av fag likevel? Behov for overgangsordninger i perioden når man skifter fra gamle til nye kurs? Matematikk Kan undervises som et grunnleggende 10 sp kurs sp kurs eller undervises som to grunnleggende kurs Matematikk 1 (10sp.) og matematikk 2 (10 sp). Alternativt kan det være grunnleggende kurs være 2 7,5 + 5sp eller 5 + 2x7,5 sp. Krever tilpassninger i alle fag. Statistikk: Kan undervises som et 5 sp kurs. Kurset må reduseres fra 6sp. Kjemi og miljø: Kan undervises som et 10. sp kurs. Bygg ønsker et kjemiemne på 5 sp mens 5 sp inngår i tekniske fag. Fysikk: Det kan undervises 10 sp fysikk, som foreslått av rammeplanen. Kurs innhold og sammensetting må revideres sammen med programmene. Første halvdel av emnet bør grunnleggende introduksjon i mekanikk bør være felles for alle programmene, som en basis for å kunne forstå fysikken. Kurset kan deles i to med en grunnleggende Fysikk 1 og et videregående Fysikk 2. Andre del av fysikkurset kan ha innhold som er valgt og sammensatt av programmene men bygger videre på Fysikk 1 og undervises sammen med Fysikk 1. Alternativt kan fysikk undervises som et 7,5 sp kurs der resterende innhold på 2,5 sp plasseres i tekniske fag. Et annet alternativ er at fysikk undervises som et 5sp emne og resterende 5sp plasseres i tekniske fag, slik som foreslått av Bygg og. Datateknikk: Bør undervises som et 5 sp emne. Samfunnsfag: Kurset kan tilpasses et 10sp +5 sp kurs eller gir to emner på 7,5 sp hver. I tabellene under er alternativene forsøkt oppsummert. ALM Alternativ D,1 Høst Vår Høst Vår Høst Vår 5sp. Ingeniørmatematikk 1 7,5 sp. x Ingeniørmatematikk 2 7,5 sp. x Ingeniørmatematikk 3 5sp. x Statistikk 5sp. x Fysikk 10sp. x x Kjemi og miljøteknikk 10sp. x Datateknikk 5sp. x Administrativ styring 7,5sp. x Økonomisk styring 7,5sp. x 9 eksamener i grunnlagsemner.

10 ALM Alternativ D,2 Høst Vår Høst Vår Høst Vår 5sp. Ingeniørmatematikk 1 7,5sp. x Ingeniørmatematikk 2 7,5sp. x Ingeniørmatematikk 3 5sp. x Statistikk 5sp. x Fysikk 1 5sp. x Fysikk 2 5sp. x Kjemi og miljøteknikk 10sp. x Datateknikk 5sp. x Administrativ styring 10sp. x Økonomisk styring 5sp. x 10 eksamener i grunnlagsemner. Bygg sitt forslag til fordeling av grunnlagsfag BYG Alternativ D,4 5sp. Høst Vår Høst Vår Høst Vår Ingeniørmatematikk 1 7,5sp. x Ingeniørmatematikk 2 7,5sp. x Ingeniørmatematikk 3 5sp. x Statistikk 5sp. x Mekanikk 1 (Fysikk 1) 10sp. x x Fysikk 2 5sp. x Kjemi og miljøteknikk 2 5sp. x Datateknikk 5sp. x Administrativ styring 10sp. x Økonomisk styring 5sp. x 1 I emnet inngår 5 studiepoeng fysikk og skal undervises av program for bygg og miljø 2 5 studiepoeng kjemi inngår i tekniske fag MAL Alternativ D,5 Høst Vår Høst Vår Høst Vår 5sp. Ingeniørmatematikk 1 5 sp. x Ingeniørmatematikk 2 7,5 sp. x Ingeniørmatematikk 3 7,5 sp. x Statistikk 5sp. x Fysikk 10sp. x x Kjemi og miljøteknikk 10sp. x Datateknikk 5sp. x Administrativ styring 7,5sp. x Økonomisk styring 7,5sp. x 9 eksamener i grunnlagsemner.

11 Ønske fra elektro- og datateknikk EDT Alternativ D,6 Høst Vår Høst Vår Høst Vår x Matematikk ,5sp. x x Matematikk 2 12,5sp. x Elektrisitetslære 2 15 sp. x x Reguleringsteknikk 7,5sp. grunnkurs 3 Kjemi og miljøteknikk 10sp. x x Elektronikk 4 12,5sp. x x Datateknikk og Administrativ styring 5 10sp. x Økonomisk styring 6 10sp. x 1 I emnet inngår 5 studiepoeng statistikk 2 I dette emnet inngår det 5 sp fysikk. 3 I dette emnet inngår det 2,5 sp fysikk. 4 I dette emnet inngår det 2,5 studiepoeng fysikk og 5 studiepoeng digitalteknikk. 5 I dette emnet inngår det 2,5 sp datateknikk og 7,5 studiepoeng samfunnsfag. 6 Idette emnet inngår det 2,5 studiepoeng datateknikk og 7,5 studiepoeng samfunnsfag 8 eksamener i grunnlagsemner. Praktisk gjennomføring av emnene 2,5-gangen gjør det nødvendig å endre emneporteføljen hos oss slik at den ikke består av mange småemner. Det kan da muligens være hensiktsmessig med flere faglærere i de større sammenslåtte emnene. For eksempel kan fysikkdelen i emnene elektrisitetslære, reguleringsteknikk grunnkurs og elektronikk 1 undervises av en faglærer fra allmennfag. Det samme gjelder statistikkdelen i emnet matematikk 2. I emnene datateknikk og administrativ styring og datateknikk og økonomisk styring er det kanskje også naturlig med en faglærer fra allmennfag. Oppsummering Komiteen har ikke vurdert innhold i emnene. Vi har bare sett på en mulig fordeling av fag etter de nye emnestørrelsene. Det er viktig at rekkefølgen på fag tilpasses hvert programs behov. EDT har behov for et matematikk emne tidlig som er tilpasset programmet. Det er viktig at det tas hensyn til hvert enkelt program. Det er viktig at studentene møter linjefagene så tidlig som mulig. Det vil erfaringsmessig være vanskelig for studenter å møte bare tunge matematikkfag og allmennfag første år. Det kan dermed være en fordel at første matematikkurs ikke blir for stort. Dersom kurs blir endret og grunnlagsemner får endret belastning, vil det være behov for overgangsordninger der eksamener med gamle emnestørrelser og belastning går parallelt med nye eksamener. Hva vil det medføre av ekstrakostnader, er vanskelig for komiteen å vurdere. En eventuell omlegging av emnestørrelser i grunnlagsemner og samling av grunnlagsfag som egne emner, vil medføre ekstra arbeid for programmene. En endring som medfører at alle allmennfagene skal undervises av allmenn (fra mandat: ALM skal undervise allmennfagene) vil også medføre endringer som mulig medfører forflytting av personalressurser. Dette vil ikke være en enkel prosess.

12 Møteaktivitet Mandag 22. januar Mandag 12. februar Mandag 12 mars Avlyst pga. sykdom. Fremlegging for ledermøte fredag 17. mars. Mandag 26. mars Tirsdag 10. april Onsdag 2. mai Trondheim 2. mai 2007 Trond Morten Thorseth Jan A. Øverli Kåre Bjørvik Eirik Sundby Jan Dragseth

13 Vedlegg 1 Program for elektro- og datateknikk Forslag 1 Fellesfag de første tre semestrene 5-gangen er benyttet Fag Studiepoeng Semester Datateknikk og administrativ styring 10 1 Matematikk og 2 (terminprøve(r) underveis) Elektristitetslære 15 1 og 2 (terminprøve(r) underveis) Kjemi og miljø 10 2 Elektronikk Reguleringsteknikk grunnkurs 10 3 Matematikk Datateknikk og økonomisk styring 10 3 SUM 90 Matematikk 1 I dette emnet inngår 5 studiepoeng statistikk Elektrisitetslære I dette emnet inngår det 5 studiepoeng fysikk Reguleringsteknikk grunnkurs I dette emnet inngår det 5 studiepoeng fysikk Elektronikk 1 I dette emnet inngår det 5 studiepoeng digitalteknikk Datateknikk og administrativ styring Dette emnet består av 2,5 studiepoeng datateknikk og 7,5 studiepoeng samfunnsfag Datateknikk og økonomisk styring Dette emnet består av 2,5 studiepoeng datateknikk og 7,5 studiepoeng samfunnsfag Praktisk gjennomføring av emnene Femgangen gjør det nødvendig å endre emneporteføljen hos oss slik at den ikke består av mange småemner på 5 studiepoeng. Det kan da muligens være hensiktsmessig med flere faglærere i de større sammenslåtte emnene. For eksempel kan fysikkdelen i emnene elektrisitetslære og reguleringsteknikk grunnkurs undervises av en faglærer fra allmennfag. Det samme gjelder statistikkdelen i emnet matematikk 1. I emnet datateknikk og administrativ styring er det kanskje også naturlig med en faglærer fra allmennfag.

14

15 Forslag 2 Fellesfag de første tre semestrene 2,5- gangen er benyttet Fag Studiepoeng Semester Datateknikk og administrativ styring 10 1 Matematikk 1 12,5 1 og 2 (terminprøve(r) underveis) Elektristitetslære 15 1 og 2 (terminprøve(r) underveis) Elektronikk 1 12,5 1 og 2 (terminprøve(r) underveis) Kjemi og miljø 10 2 Reguleringsteknikk grunnkurs 7,5 3 Matematikk 2 12,5 3 Datateknikk og økonomisk styring 10 3 SUM 90 Matematikk 2 I dette emnet inngår 5 studiepoeng statistikk Elektrisitetslære I dette emnet inngår det 5 studiepoeng fysikk Elektronikk 1 I dette emnet inngår det 2,5 studiepoeng fysikk og 5 studiepoeng digitalteknikk Reguleringsteknikk grunnkurs I dette emnet inngår det 2,5 studiepoeng fysikk Datateknikk og administrativ styring Dette emnet består av 2,5 studiepoeng datateknikk og 7,5 studiepoeng samfunnsfag Datateknikk og økonomisk styring Dette emnet består av 2,5 studiepoeng datateknikk og 7,5 studiepoeng samfunnsfag Praktisk gjennomføring av emnene 2,5-gangen gjør det nødvendig å endre emneporteføljen hos oss slik at den ikke består av mange småemner. Det kan da muligens være hensiktsmessig med flere faglærere i de større sammenslåtte emnene. For eksempel kan fysikkdelen i emnene elektrisitetslære, reguleringsteknikk grunnkurs og elektronikk 1 undervises av en faglærer fra allmennfag. Det samme gjelder statistikkdelen i emnet matematikk 2. I emnene datateknikk og administrativ styring og datateknikk og økonomisk styring er det kanskje også naturlig med en faglærer fra allmennfag. Skrevet av Kåre Bjørvik, 10.april 2007

16 Vedlegg 2 Emne-komite Forslag fra KMT Fag Studiepoeng Semester Fysikk 5 1 Kjemisk fysikk 5 3 Ingeniørmatematikk Ingeniørmatematikk Ingeniørmatematikk Statistikk 5 2 Kjemi A 10 1 Kjemi B 10 2 Datateknikk 5 1 Administrativ styring 10 2 Økonomisk styring 5 3 Fysikalsk kjemi Kjemiteknikk Ang. fysikk, slik det står nå undevises restfysikken hos oss i fag i 3. semester. Det er dessuten vanskelig å få innpass til 10 studiepoeng fysikk 1. år uten skjevbelastning mellom semesterene. Derfor er Kjemisk fysikk plassert i 3. semester. Da blir 1. Studieår ved KMT slik: Fag Studiepoeng Semester Ingeniørmatematikk Kjemi A 10 1 Datateknikk 5 1 Fysikk 5 1 Kjemi B 10 2 Administrativ styring 10 2 Statistikk 5 2 Ingeniørmatematikk ES

17 Vedlegg 3 Fagplaner fra utvalgte studier og studiesteder. Høgskolen i Oslo presenterer grunnlagsfagene slik: GRUNNLAGSEMNENE OG DE SAMFUNNSFAGLIGE EMNENES PLASS I FAGPLANEN VED BYGGPROGRAMMET Matematikk og statistikk (25 studiepoeng): Matematikk 100 (5 studiepoeng) Matematikk 200 (5 studiepoeng) Matematikk 300 ( 5 studiepoeng) 1 Mekanikk og ingeniørmatematikk (5 av 15 studiepoeng utgjøres av matematikk Statistikk (5 studiepoeng) Datateknikk: (5 studiepoeng) Teknisk tegning og DAK (4 av 10 studiepoeng) Landmåling II og vei (1 av 10 studiepoeng) Fysikk (10 studiepoeng): Bygningsfysikk og byggemetoder i hus (10 studiepoeng) Kjemi og Miljø (10 studiepoeng): Miljø og kjemi (10 studiepoeng) Samfunnsfag (15 studiepoeng): Byggesak og prosjektarbeid (5 studiepoeng) Prosjektgjennomføring og etikk (10 studiepoeng) GRUNNLAGSEMNENE OG DE SAMFUNNSFAGLIGE EMNENES PLASS I FAGPLANEN VED ELEKTROPROGRAMMET Matematikk og statistikk (25 studiepoeng): Matematikk 100 (5 studiepoeng) Matematikk 200 (5 studiepoeng) Matematikk 300 (5 studiepoeng) Dynamiske systemer ved studieretning for Automatisering (10 studiepoeng hvorav 5 studiepoeng matematikk) Digital signalbehandling ved studieretning for Kommunikasjonssystemer (10 studiepoeng hvorav 5 studiepoeng matematikk) Statistikk (5 studiepoeng) Datateknikk (5 studiepoeng) Informatikk I (5 studiepoeng datateknikk) Fysikk (10 studiepoeng): Fysikk (10 studiepoeng) Kjemi og Miljø (10 studiepoeng): Miljø og kjemi (10 studiepoeng) Samfunnsfag (15 studiepoeng): Prosjektledelse (5 studiepoeng) Prosjektgjennomføring og etikk (10 studiepoeng) GRUNNLAGSEMNENE OG DE SAMFUNNSFAGLIGE EMNENES PLASS I FAGPLANEN FOR KJEMIPROGRAMMET Matematikk og statistikk (25 studiepoeng): Matematikk 100 (5 studiepoeng)

18 Matematikk 200 (5 studiepoeng) Matematikk 300 (10 studiepoeng) Statistikk (5 studiepoeng) Datateknikk: (5 studiepoeng) Generell kjemi og miljø (20 studiepoeng, hvorav 3 studiepoeng datateknikk) Analytisk kjemi I (10 studiepoeng, hvorav 2 studiepoeng datateknikk) Fysikk (10 studiepoeng): Kjemiteknikk (15 studiepoeng, hvorav 5 studiepoeng fysikk) Fysikalsk kjemi (10 studiepoeng, hvorav 5 studiepoeng fysikk) Kjemi og Miljø (10 studiepoeng): Kjemi og miljø inngår i kjemiemnene i 1. studieår Samfunnsfag (15 studiepoeng): Prosjektarbeid og ledelse (5 studiepoeng) Prosjektgjennomføring og etikk (10 studiepoeng) GRUNNLAGSEMNENE OG DE SAMFUNNSFAGLIGE EMNENES PLASS I FAGPLANEN VED MASKINPROGRAMMET Matematikk og statistikk (25 studiepoeng): Matematikk 100 (5 studiepoeng) Matematikk 200 (5 studiepoeng) Matematikk 300 (5 studiepoeng) Mekanikk I og II (til sammen 15 studiepoeng, hvorav 5 studiepoeng matematikk) Statistikk (5 studiepoeng) Datateknikk (5 studiepoeng) Konstruksjon og design I (10 studiepoeng, hvorav 3 studiepoeng datateknikk) Mekatronikk (10 studiepoeng, hvorav 2 studiepoeng datateknikk) Fysikk (10 studiepoeng): Fysikk 10 studiepoeng Kjemi og Miljø (10 studiepoeng): Miljø og kjemi (10 studiepoeng) Samfunnsfag (15 studiepoeng): Prosjektledelse (5 studiepoeng) Prosjektgjennomføring og etikk (10 studiepoeng) Høgskolen i Narvik Studieplan (lærerbelastning) 1. årskurs Bachelor byggfag Høst Vår aktive studenter (53+15) Hovedemne Emnenavn Sum Stp Stp IGR1512 Fysikk (103) IGR1502 Grunnleggende data (113) 5 5 IGR1513 Kjemi/miljø (118) IGR1508 Matematikk I (170) ISA1503 Prosjekt (114) 5 5 ITE1513 Mekanikk (95) ITE1633 Tegning/DAK (60+13) 5 5 ITE1574 Landmåling I (54) 5 5

19 Sum: årskurs Bachelor byggfag Høst Vår aktive studenter (55) Hovedemne Emnenavn Sum Stp Stp IGR1509 Matematikk II (131) ISA1504 Innføring i økonomi (122) 5 5 ITE1575 Materiallære (55) 5 5 ITE1578 Byggstatikk og konstruksjonslære (48) ITE1576 Geoteknikk og geologi (52) 5 5 ITE1577 VA-teknikk I (52) ITE1579 Veg- og aralplanlegging (52) Sum: årskurs Bachelor byggfag Høst Vår aktive studenter (33) Hovedemne Emnenavn Sum Stp Stp ISA1505 Organisasjon og ledelse (94) 5 5 ITE1581 Stål-, tre- og betongkonstruksjon er (36) ITE1583 Byggeadministrasjon (36) 5 5 ITE1582 Anleggs- og byggeteknikkteknikk 5 5 (37) ITE1634 Bygningslære II (34) 5 5 ITE1588 Valgfag: Rehab. betong- og stålkonstruksjoner 5 5 (27) ITE1587 Valgfag: Rehab. og forvaltning av hus 5 5 (25) ITE1615 Valgfag: Videregående 5 5 konstruksjon ITE1589 Valgfag/EVU: Drift av veger og gater 5 5 IVE1002 Valgfag/EVU: Prosjektering av et 5 5 veganlegg ITE1592 Valgfag (fra HiØ): Vegplanlegging (5) 5 5 IHP1500 Hovedprosjekt (28) ITE1001 EVU: Byggeadministrasjo 5 5 n ISA1509 EVU: 5 5 5

20 Saksbehandling - veg Sum: Bachelor ingeniørfag - Elektronikk 2006 Høst 2007 Vår 2007 Høst 2008 Vår 2008 Høst 2009 Vår IGR1513 IGR1509 Grunnlagsfag (50) IGR1508 IGR1506 IGR1512 Samfunnsfag (15) ISA1503 ISA1504 ISA1505 Tekniske fag (85) Hovedprosjekt Tekn. (15) ITE1531 ITE1534 ITE1552 ITE1548 ITE1533 ITE1638 ITE1551 ITE1532 ITE1547 ITE1550 ITE1545 ITE1549 ITE1539 ITE1546 IHP1503 Valgfag (15) Ikonforklaring: Oppdatert beskrivelse, Ikke oppdatert beskrivelse, Ingen beskrivelse IVA1254 ITE1565 Høgskolen i Gjøvik Fagplan for Elektro Matematikk 30 X REA3002 Her er tidligere års fagplaner: studieår (05HBINEA+05HBINEM ) Emnekode Studiepoeng Emnenavn med link til fagsider Høst Vår med link IMT Grunnleggende programmering X REA Matematikk 10 X REA Kjemi og miljø X X ELE Elektronikk I X X ELE Digitalteknikk I X REA Matematikk 15 - Diskret matematikk og X lineær algebra REA Fysikk - Elektro og Data X Sum studieår (05HBINEA+05HBINEM ) Emnekode Studie- Emnenavn med link til fagsider Høst Vår

21 med link poeng REA Matematikk 20 - elektro X SMF Økonomistyring X ELE Lineære systemer X ELE Mikroprosessor teknikk I X ELE Datakommunikasjon I X ELE Programmering X ELE Transmisjonsteknikk X ELE Elektronikk II X REA Statistikk X Sum studieår (05HBINEA ) Studieretning Teleteknikk Emnekode Studiepoeng Emnenavn med link til fagsider Høst Vår med link ELE Modulasjon, demodulasjon X ELE Telekommunikasjonsnett X ELE Høgfrekvenskonstruksjon X ELE Digital signalbehandling X X ELE Hovedprosjekt X SMF Organisasjon og ledelse X 10 Valgfag (velges helst fra listen under) X X Sum studieår (05HBINED ) Studieretning Elektronikk-microData Emnekode Studiepoeng Emnenavn med link til fagsider Høst Vår med link ELE VHDL- Programmerbare kretser X ELE Mikroprosessorteknikk II X ELE Elektronikk konstruksjon X ELE Digital signalbehandling X X ELE Hovedprosjekt X SMF Organisasjon og ledelse X 10 Valgfag (velges helst fra listen under) X X Sum studieår (04HBINEM ) Studieretning Medieelektronikk Emnekode Studiepoeng Emnenavn med link til fagsider Høst Vår med link ELE Telekommunikasjonsnett X ELE Mikroprosessorteknikk II X IMT Digitale nettbaserte produksjonssystemer X IMT Digital bildereproduksjon og fargestyring X ELE Hovedprosjekt X SMF Organisasjon og ledelse X 10 Valgfag (velges helst fra listen under) X X Sum 60 Valgfag ved elektroseksjonen (2007/2008) Emnekode Studiepoeng Emnenavn med link til fagsider Høst Vår med link ELE Bildebehandling X ELE Databasert måleteknikk X ELE Programmerbare styringer X

22 ELE Trådløs kommunikasjon X ELE3xxx 5 Akustikk X Anbefalte valgfag for de som skal gå videre på et masterløp (2007/2008) Emnekode med link Studiepoeng Emnenavn med link til fagsider Høst Vår Høgskolen i Bergen Emnekombinasjon for elektronikk 180 studiepoeng - gjelder for kull 2006H Oversikt Emnekombinasjon Krav Grunnlagsfag for elektronikk 55 sp Samfunnsfag for elektronikk 15 sp Tekniske fag for elektronikk 95 sp Valgfag for elektronikk 15 sp Samlet krav 180 sp Grunnlagsfag for elektronikk Krav: 55 studiepoeng FOA052 Kjemi og Miljø O FOA150 Matematisk analyse og vektoralgebra O FOA032 Fysikk for elektro O FOA081 Datateknikk O FOA162 Videregående analyse og lineær algebra O FOA172 Sannsynlighetsregning og statistikk O Samfunnsfag for elektronikk Krav: 15 studiepoeng FOA040 Innføring i bedriftsøkonomi O FOA041 Organisering, styring og ledelse i prosjekter O FOA042 Nyskaping og entreprenørskap O Tekniske fag for elektronikk Krav: 95 studiepoeng TOE001 Grunnleggende elektrofag I O TOE002 Grunnleggende elektrofag II O TOE101 Analog instrumentkonstruksjon O TOE104 Digitale system O TOE003 Lineære systemer O TOE108 Laboratoriekurs i analoge og digitale system O TOE110 Krets- og transmisjonsteknikk O TOE105 Sensorikk O TOE106 Industrielle datanett O TOE109 Digital signalbehandling O HOE076 Hovedprosjekt O Valgfag for elektronikk Krav: 15 studiepoeng TVE077 PC-basert datainnsamling V

23 FVA141 Valgfag matematikk V FVA142 Valgfag II i matematikk, anvendelse av matematikk med V datamaskin FVA150 Engelsk V FVA151 Spansk V TOE107 HW/SW systemkonstruksjon V TVE070 Offshore instrumentering V TVE071 Bildebehandling/Robotsyn V TVE076 Analog kretskonstruksjon V TVE081 Windowsprogrammering V Koder og forkortelser Kode Forklaring SP Studiepoeng for emnet 1-10 Semester 1-10, studiepoeng per semester O V M.. M2.. M3.. Obligatorisk emne Valgbart emne Minst ett av emnene med samme M..-kode Minst to av emnene med samme M2..-kode Minst tre av emnene med samme M3..-kode NB For emner som går over flere semestre er studiepoeng fordelt automatisk over alle semestrene. Studiepoeng gis (og rapporteres Lånekassen) etter at eksamen er bestått. Database oppdatert: Emnekombinasjon for automatisering 180 studiepoeng - gjelder for kull 2006H Oversikt Emnekombinasjon Krav Grunnlagsfag automatisering 55 sp Samfunnsfag automatisering 15 sp Tekniske fag automatisering 95 sp Valgfag automatisering 15 sp Samlet krav 180 sp Grunnlagsfag automatisering Krav: 55 studiepoeng FOA052 Kjemi og Miljø O FOA150 Matematisk analyse og vektoralgebra O FOA032 Fysikk for elektro O FOA081 Datateknikk O FOA162 Videregående analyse og lineær algebra O FOA172 Sannsynlighetsregning og statistikk O Samfunnsfag automatisering Krav: 15 studiepoeng FOA040 Innføring i bedriftsøkonomi O FOA041 Organisering, styring og ledelse i prosjekter O FOA042 Nyskaping og entreprenørskap O Tekniske fag automatisering Krav: 95 studiepoeng

24 TOE001 Grunnleggende elektrofag I O TOE002 Grunnleggende elektrofag II O TOE050 Industrielle styresystemer O TOE052 Prosessteknikk O TOE055 Robotikk O TOE003 Lineære systemer O TOE051 Instrumentering og datanett O TOE053 Industriell IT O TOE054 Videregående reguleringsteknikk O HOE076 Hovedprosjekt O Valgfag automatisering Krav: 15 studiepoeng TVE077 PC-basert datainnsamling V FVA141 Valgfag matematikk V FVA142 Valgfag II i matematikk, anvendelse av matematikk med V datamaskin TVE070 Offshore instrumentering V TVE071 Bildebehandling/Robotsyn V TVE081 Windowsprogrammering V TVM040 Gassteknologi V Koder og forkortelser Kode Forklaring SP Studiepoeng for emnet 1-10 Semester 1-10, studiepoeng per semester O Obligatorisk emne V Valgbart emne M.. Minst ett av emnene med samme M..-kode M2.. Minst to av emnene med samme M2..-kode M3.. Minst tre av emnene med samme M3..-kode NB For emner som går over flere semestre er studiepoeng fordelt automatisk over alle semestrene. Studiepoeng gis (og rapporteres Lånekassen) etter at eksamen er bestått. Database oppdatert: Emnekombinasjon for byggingeniør 180 studiepoeng - gjelder for kull 2006H Oversikt Emnekombinasjon Krav Grunnlagsfag for byggingeniør 45 sp Samfunnsfag for byggingeniør 15 sp Tekniske fag for byggingeniør 60 sp Studieretninger Teknisk samfunnsplanlegging 45 sp Konstruksjonsteknikk 45 sp Eiendomsfag/landmåling 45 sp Valgfag for byggingeniør 15 sp Samlet krav 180 sp Grunnlagsfag for byggingeniør Krav: 45 studiepoeng

25 FOA052 Kjemi og Miljø O FOA063 Grunnleggende databehandling O FOA150 Matematisk analyse og vektoralgebra O FOA033 Fysikk for bygg, mekanikk og fluidmekankkk O FOA172 Sannsynlighetsregning og statistikk O FOA161 Videregående analyse og lineær algebra O Samfunnsfag for byggingeniør Krav: 15 studiepoeng FOA040 Innføring i bedriftsøkonomi O FOA041 Organisering, styring og ledelse i prosjekter O TOB001 Rettslære O Tekniske fag for byggingeniør Krav: 60 studiepoeng LOJ204 Eiendom I M LOJ207 Veg- og arealplanlegging M LOJ212 Ingeniørlandmåling M TOB004 Geoteknikk/fundamentering M TOB005 Bygningskonstruksjoner M TOB008 Bygningsfysikk og prosjektering M LOA713 Mekanikk O LOB208 Landmåling O TOB007 Teknisk tegning DAK O TOB009 Bygningsmaterialer O Studieretninger Teknisk samfunnsplanlegging Krav: 45 studiepoeng TOB050 Vegplanlegging O TOB051 Vann- og avløpsplanlegging O HOB110 Hovedprosjekt O TOB052 Arealplanlegging O Konstruksjonsteknikk Krav: 45 studiepoeng TOB070 Stålkonstruksjoner O TOB071 Betongkonstruksjoner O HOB110 Hovedprosjekt O TOB072 Trekonstruksjoner O TOB073 Statikk O Eiendomsfag/landmåling Krav: 45 studiepoeng LOJ209 Eiendom II O LOJ213 Eiendomslandmåling O HOB110 Hovedprosjekt O LOJ202 Geografiske informasjonssystemer - innføringskurs O

26 Valgfag for byggingeniør Krav: 15 studiepoeng FVA141 Valgfag matematikk V FVA142 Valgfag II i matematikk, anvendelse av matematikk med V datamaskin FVA150 Engelsk V FVA151 Spansk V TVB080 Anleggsteknikk V FOA042 Nyskaping og entreprenørskap V Koder og forkortelser Kode Forklaring SP Studiepoeng for emnet 1-10 Semester 1-10, studiepoeng per semester O Obligatorisk emne V Valgbart emne M.. Minst ett av emnene med samme M..-kode M2.. Minst to av emnene med samme M2..-kode M3.. Minst tre av emnene med samme M3..-kode NB For emner som går over flere semestre er studiepoeng fordelt automatisk over alle semestrene. Studiepoeng gis (og rapporteres Lånekassen) etter at eksamen er bestått. Database oppdatert: Emnekombinasjon for kjemiingeniør 180 studiepoeng - gjelder for kull 2006H Oversikt Emnekombinasjon Krav Grunnlagsfag for kjemiingeniør 35 sp Samfunnsfag for kjemiingeniør 15 sp Tekniske fag for kjemiingeniør 90 sp Studieretninger Kjemiteknikk/Prosesskjemi 30 sp Analytisk kjemi 30 sp Valgfag. Anbefalt 5 sp. i femte semester og 5 sp i sjette semester 10 sp Samlet krav 180 sp Grunnlagsfag for kjemiingeniør Krav: 35 studiepoeng FOA150 Matematisk analyse og vektoralgebra O FOA173 Statistikk O FOA034 Fysikk for kjemi O FOA163 Videregående analyse og lineær algebra O Samfunnsfag for kjemiingeniør Krav: 15 studiepoeng FOA040 Innføring i bedriftsøkonomi O FOA041 Organisering, styring og ledelse i prosjekter O FOA042 Nyskaping og entreprenørskap O Tekniske fag for kjemiingeniør Krav: 90 studiepoeng

27 ai TOK001 Generell og analytisk kjemi O 15 7,5 7, TOK002 Miljøteknologi O TOK003 Organisk kjemi O ,5 7,5 - - TOK005 Kjemiteknikk I O TOK006 Instrumentell Analyse O TOK004 Fysikalsk Kjemi O TOK007 Kjemometri O HOK110 Hovedprosjekt O Studieretninger Kjemiteknikk/Prosesskjemi Krav: 30 studiepoeng TOK008 Kjemiteknikk II O TOK009 Stoffoverføringsprosser O TOK010 Prosessteknikk O Analytisk kjemi Krav: 30 studiepoeng TOK011 Analyseteknikk O KJEM120 Grunnstoffenes kjemi (UiB) O KJEM122 Syntetisk uorganisk kjemi (UiB) O Valgfag. Anbefalt 5 sp. i femte semester og 5 sp i sjette semester Krav: 10 studiepoeng FVA141 Valgfag matematikk V FVA142 Valgfag II i matematikk, anvendelse av matematikk med V datamaskin FVA150 Engelsk V TVK100 Praksis i bedrift V TVM040 Gassteknologi V TVM044 Materiallære V FVA151 Spansk V Koder og forkortelser Kode Forklaring SP Studiepoeng for emnet 1-10 Semester 1-10, studiepoeng per semester O Obligatorisk emne V Valgbart emne M.. Minst ett av emnene med samme M..-kode M2.. Minst to av emnene med samme M2..-kode M3.. Minst tre av emnene med samme M3..-kode NB For emner som går over flere semestre er studiepoeng fordelt automatisk over alle semestrene. Studiepoeng gis (og rapporteres Lånekassen) etter at eksamen er bestått. Database oppdatert: