Rapport: Klimaregnskap og miljørapport 2013 for STFKs egen virksomhet Sak til Fylkesting, oktober 2014

Transkript

1 Rapport: Klimaregnskap og miljørapport 2013 for STFKs egen virksomhet Sak til Fylkesting, oktober 2014 SAMMENDRAG BAKGRUNN DEFINISJON OG INDIKATORER DEFINISJON AV STFKS EGENVIRKSOMHET INDIKATORER KLIMAREGNSKAP FOR EGEN VIRKSOMHET ANSATTES REISEVIRKSOMHET Private kjøretøy i jobbreise (km-godtgjørelse) Flyreiser ENERGIBRUK I BYGG KOLLEKTIVTRAFIKK TOTALT KLIMAREGNSKAP MILJØRAPPORTERING MILJØSERTIFISERING INNKJØP FORBRUK OG AVFALL KONKLUSJON OG VEIEN VIDERE...13 SAMMENDRAG Fylkestinget i Sør-Trøndelag har vedtatt ambisiøse klimamål: å redusere utslippene av klimagasser i Trøndelag med 30 % innen 2020 sammenlignet med 1991, og å kutte klimagassutslipp i egen organisasjon med 50 %. For a kunne arbeide for måloppnåelse er det viktig å ha oversikt over hvor vi ligger an. Et helhetlig klimaregnskap og miljørapport for STFKs egen virksomhet ble første gang utarbeidet i 2013 (FT 116/13). Deretter skal tallene rapporteres årlig. Rapporten skal kunne kartlegge hvor det er mulig å kutte utslipp samt vise effekten av tiltak. Rapporten vil i større grad brukes som grunnlag og referanse for miljøsertifiseringsarbeid og tiltakene i del 2 av Handlingsprogram klima og energi som gjelder egen virksomhet. Definisjoner av GHG-protokollen (Greenhouse Gas) brukes i denne rapporten. Det vil si at klimaregnskapet inneholder direkte utslipp samt indirekte utslipp fra energiforbruk som strøm og fjernvarme. Utslipp fra innkjøp av produkter og tjenester er ikke inkludert. Det er vanskelig å skaffe historiske tall og 2012 blir det første året et helhetlig tall lar seg presentere. Denne statistikken fanger ikke alle utslippskategorier av STFKs aktiviteter, men kun et utvalg av de viktigste. Spesielt gjelder dette ansattes reisevirksomhet. Det er en viss grad usikkerhet i datakvalitet og beregningsmetodikk. Det viktigste med dette arbeidet er å vise tallene i sin størrelsesorden og ikke minst utviklingstrend over årene. Det totale klimautslippet i 2013 ligger på tonn CO 2 -ekvivilenter og har gått ned 3,6 % i forhold til Tallene i 2013 viser at utslipp fra kollektivtrafikk utgjør 83,7 % av totalt utslipp i STFKs klimaregnskap, mens fylkeskommunal drift utgjør 16,3 %. Blant utslipp fra fylkeskommunal drift går 93,7 % til energibruk i bygg og reisevirksomheter utgjør 6,3 %. 1

2 KLIMAUTSLIPP STFK FYLKESKOMMUNAL DRIFT Km-godtgjørelse Flyreiser Energibruk i bygg Totalt drift KOLLEKTIVTRAFIKK Båt og ferje Buss Totalt kollektivt Totalt klimautslipp (tonn CO2) Kort oppsummering om utvikling og trend: Antall årsverk av STFK har vært uendret fra 2008 til 2013 (endring rundt 1 %), mens elevtallet har økt med 20 %. Bruk av private kjøretøy i jobbreise (km-godtgjøring) har økt med 18 % fra 2010 til Tallene i 2013 har økt 2 % ift Total reiselengde (mileage) i flyreiser har økt med 67 % fra 2011 til Økningen skjedde mest på strekninger innen Europa. Tallene i 2013 har økt 2 % ift Temperatur-korrigert energiforbruk har gått ned hvert år i periode Tallene i 2013 har økt 0,4 % ift Stor byggeaktivitet pågår. Utslipp fra kollektivtransporttjenester er nesten likt i 2008 og 2012, mens Miljøpakken har bidratt til betydelig økning i kollektivtrafikken fra Utslippstallene i 2013 har gått ned 4 % ift 2012, mens antall rute-kilometer for buss har økt med 22 %. Innenfor miljøsertifisering er Fylkeshuset samt 8 videregående skoler Miljøfyrtårn-sertifisert. Meldal vgs er den eneste som er Grønt Flagg-sertifisert. Totalt papirforbruk har gått ned med 11 % fra 2011 til Tallene i 2013 har gått ned 5 % ift Avfallsmengde i 2013 er 354 tonn, deriblant 44 % til materialgjenvinning. Gjenvinningsgrad er 78 % inkl. energigjenvinning. (Tallene for 2012 er 470 tonn. Sorteringsgrad: 42 % materialgjenvinning, 85 % inkl. energigjenvinning) Tallene representerer ikke hele virksomhet. 1. BAKGRUNN Gjeldende forutsetninger Regional plan klima og energi Sør-Trøndelag (FT 101/09) Handlingsprogram klima og energi Sør-Trøndelag (FT 2/12) Oppfølging av handlingsprogram (FT 48/13) Strategiplan (FT 145/11) og strategiplan (FT 93/13) Klimaregnskap og miljørapport 2012 for STFKs egen virksomhet (FT 116/13) STFKs klimamål Regional plan klima og energi Sør-Trøndelag: Redusere utslippene av klimagasser i Trøndelag med 30 prosent innen 2020 sammenlignet med Strategiplan og Strategiplan : Fylkestinget vil holde ambisjonsnivået for kutt på klimagassutslipp opp på vedtatt nivå, noe som tilsvarer kutt på 1 million tonn CO 2 -ekvivalenter i Trøndelag innen 2020 (30 %), og kutt på klimagassutslipp i egen organisasjon på 50 %. 2

3 For a kunne arbeide for måloppnåelse er det viktig å ha oversikt over hvor vi ligger an. Et helhetlig klimaregnskap og miljørapport for STFKs egen virksomhet ble første gang utarbeidet i 2013 (FT 116/13). Deretter skal tallene rapporteres årlig. Rapporten skal kunne kartlegge hvor det er mulig å kutte utslipp samt vise effekten av tiltak. 2. DEFINISJON OG INDIKATORER 2.1 Definisjon av STFKs egenvirksomhet STFKs egen virksomhet defineres som følgende: Sentraladministrasjon 22 videregående skoler Tannhelsetjenesten (9 klinikker i Trondheim, 17 klinikker utenfor Trondheim, I tillegg 4 biklinikker) Antall ansatte (årsverk): Antall årsverk 2335,4 2365, ,6 2310,6 2354,7 2351,3 Endring ift ,3 % 0,0 % -1,1 % 0,8 % 0,7 % Antall elever: 2008/ / / / / /14 Antall elever Endring ift 08/09-0,4 % 6,2 % 17,7 % 18,8 % 20,0 % 2.2 Indikatorer Definisjoner av GHG-protokollen (Greenhouse Gas) brukes i denne rapporten. Det vil si at klimaregnskapet inneholder direkte utslipp samt indirekte utslipp fra energiforbruk som strøm og fjernvarme. Utslipp fra innkjøp av produkter og tjenester er ikke inkludert. Bakgrunnsinformasjon om klimagasser, klimaregnskap og GHG-protokollen ble presentert i den forrige rapporten for 2012 og gjentas ikke her. Her er en samlet liste over indikatorer som vurderes/brukes i denne rapporten: KLIMAREGNSKAP Kategori GHG-protokol Kilde/Ansvarlig ANSATTES REISEVIRKSEOMHET Egeneide kjøretøy (drivstoff) område 1 * Leasede kjøretøy område 1 * Leide kjøretøy område 1 * Private kjøretøy i jobbreiser område 1 Regnskap Flyreiser område 3 JUIN Andre innkjøpte transporttjenester område 3 * Ansattes bilreiser til og fra jobb område 1 * ENERGIBRUK I BYGG Fyringsolje område 1 BE Propan/gass område 1 BE Fjernvarme område 2 BE Strøm område 2 BE KOLLEKTIVTRAFIKK Buss område 1 Samferdsel Ferje og båt område 1 Samferdsel MILJØRAPPORTERING 3

4 MILJØSERTIFISERING Miljøsertifisering av egen virksomhet (antall eller %) FRM INNKJØP Miljøsertifiserte leverandører (antall) JUIN Miljømerkede produkter (antall eller %) JUIN FORBRUK OG AVFALL Papirforbruk område 3 JUIN Gjenvinning (glass, papir, plast) område 3 JUIN Restavfall til forbrenning område 3 JUIN Merknader: Kategorier markert med * bør i utgangspunktet inkluderes, men tas ikke med fordi: 1) Innsamling av data er veldig arbeidskrevende, 2) Tallene representerer kun en relativt liten del av totalt klimaregnskap. Forkortelser: Regnskap=Regnskapstjenesten, BE=Bygg- og eiendomstjenesten, Samferdsel=Samferdselsavdelingen, FRM=Fylkesrådmann, JUIN=Jus- og innkjøpstjenesten. 3. KLIMAREGNSKAP FOR EGEN VIRKSOMHET 3.1 Ansattes reisevirksomhet Tallene her fanger ikke alle utslippskategorier av ansattes reisevirksomhet, men kun et utvalg av de viktigste. Innsamling av komplet data vil være for arbeidskrevende Private kjøretøy i jobbreise (km-godtgjørelse) Tallene hentes fra km-godtgjørelse i reiseregninger hos Regnskapstjenesten. Bruk av private kjøretøy i jobbreise har økt med 18 % fra 2010 til Tallene i 2013 har økt 2 % ift KM-GODTGJØRELSE (km) Politisk ledelse Opplæring Regut Samferdsel Fylkesadministrasjon, andre Thora Storm vgs Charlottenlund vgs Byåsen vgs Fosen vgs Frøya vgs Gauldal vgs Heimdal vgs Hitra vgs Hemne vgs Malvik vgs Meldal vgs Melhus vgs Oppdal vgs Orkdal vgs Rissa vgs Røros vgs Selbu vgs

5 Skjetlein vgs Strinda (og Ladejarlen) vgs Tiller vgs Trondheim Katedralskole Åfjord vgs Tannhelsetjenesten Totalt eksl. elbil Elbil Totalt km endring ift 2010 (%) 9,5 15,7 17,9 Klimautslipp (kg CO2) endring ift 2010 (%) 8,4 13,3 14,3 Merknader: Regut dekker også Blilyst, Kysten er klar, SGK, UKM Samferdsel ble skilt ut fra Regut jan Thora Storm dekker også Adolf Øien og Gerhard Schøning vgs Charlottenlund vgs dekker også Brundalen og Ringve vgs Strinda vgs dekker også Ladejarlen vgs Konverteringsfaktorer: 1. Drivstofforbruk: bensinbiler 0,069 liter/km, dieselbiler 0,048 liter/km ( 2. CO 2 -utslipp: bensin 2,83 kg/liter, diesel 3,10 kg/liter, el 0,211 kg/kw ( 3. CO 2 -Utslipp per km: bensinbiler 195,3 g/km, dieselbiler 148,8 g/km, el-biler 31.7 g/km 4. Bilparken i Sør-Trøndelag ( tabell 07849) og utslippsfaktor: Antall biler Bensinbiler 64,3 % 60,3 % 56,8 % 53,2 % - Dieselbiler 35,6 % 39,5 % 42,8 % 54,7 % - Elbiler 0,1 % 0,2 % 0,4 % 1,0 % Gj.utslipp (g/km) alle biler 178,6 176,6 174,7 172,3 Gj.utslipp (g/km) eksl. elbiler 178,7 176,9 175,3 173, Flyreiser Tallene om reiselengde (mileage) samt CO 2 -utslipp av ansattes flyreiser hentes fra Berg-Hansen Reisebureau AS, som har avtale med STFK siden 1. januar Total reiselengde (mileage) i flyreiser har økt med 67 % fra 2011 til Økningen skjedde mest på strekninger innen Europa. Tallene i 2013 har økt 2 % ift FLYREISER (mileage), per avdeling Politisk ledelse Opplæring Regut Samferdsel Fylkesadministrasjon, andre Thora Storm vgs Charlottenlund vgs Byåsen vgs Fosen vgs Frøya vgs Gauldal vgs Heimdal vgs

6 Hitra vgs Hemne vgs Malvik vgs Meldal vgs Melhus vgs Oppdal vgs Orkdal vgs Rissa vgs Røros vgs Selbu vgs Skjetlein vgs Strinda vgs Tiller vgs Trondheim katedralskole Åfjord vgs Tannhelsetjenesten Total Klimautslipp (kg CO2) Reisene kan også fordeles i forskjellige geografiske områder: FLYREISER, per geografisk område Europa Interkontinental Norden Norge Sum STFK (mileage) Merknader: "Geografisk område" regnes med destinasjon av reisen. En del reiser hadde Trondheim som destinasjon uten at avreisesteder ble spesifisert. (I 2013: mileage, kg CO2) 3.2 Energibruk i bygg Bygg- og eiendomstjenesten (BE) har samlet tall om energibruk i STFKs bygningsmasse i Statistikk som presenteres her ble noenlunde justert fra tallene presentert i fjor. Temperatur-korrigert energiforbruk har gått ned hvert år i periode Tallene i 2013 har økt 0,4 % ift Stor byggeaktivitet pågår. ENERGIBRUK I BYGG (kwh) Byåsen vgs Ladejarlen 2013 (Strinda/Byåsen ) Charlottenlund vgs (inkl Brundalen) Fosen vgs, Botngård Frøya vgs Heimdal vgs Hemne vgs Hitra vgs Malvik vgs

7 Meldal vgs Melhus vgs Gauldal vgs (inkl GSK) Oppdal vgs Orkdal vgs Rissa vgs Røros vgs Selbu vgs Skjetlein vgs Strinda vgs (inkl Ringve, Ladejarlen tom 12) Thora Storm (inkl G Schøning og A Øyen) Tiller vgs Trondheim Katedralskole Åfjord vgs Fylkeshuset Sandmoen (ATB) Sorgenfri (ATB) regnet fra des Alle tannklinikkene Sum Energibruk Sum Energibruk (temp. korrigert) Energibruk fordelt i kilder: - Sum Elektrisitet Sum Biovarme* Sum Fjernvarme Sum Fyringsolje** Klimautslipp (kg CO2) Sum El Sum Biovarme Sum Fjernvarme Sum Fyringsolje** Klimabelastning som CO2 i kg Utvikling klimabelastning fra ,4 % 2,8 % -15,0 % -20,4 % -19,4 % Merknader: * Skjetlein redusert biovarm byggefasen 2012/13 (ca kwh) ** Ladejarlen har benyttet fyringsolje for oppvarming i 2013 (ca kwh) - Ulik drift org. og ustabil el kjel Alle tall om energiforbruk er konvertert til kwh. Usikre tall for enkelt år har prøvd å interpolere ved å se på tidligere eller senere år. Stor byggeaktivitet med endring av areal/bygg, igangkjøring osv. Tall for gatelys er ikke del av oversikten. Konverteringsfaktorer for klimautslipp: For elektrisitet er europeisk OECD normen for CO2-ekvivalent benyttet: For biovarme (pellet- og flisfyring) er føring fra Klif lagt til grunn: For fjernvarme er Statkraft Varmes CO 2 -ekvivalent lagt til grunn: For fyringsolje hensyn til virkningsgrad i oljebrenner m.v. (kilde: SFT/SSB) 357 g/kwh 0 g/kwh 130 g/kwh 273 g/kwh Om valg av utslippsfaktor for elektrisitet: Per i dag finnes det ikke en enhetlig standard for konverteringsfaktor for elektrisitet i Norge. Noen påstår det er nullutslipp siden Norge har mye vannkraft, og noen bruker nordisk miks. Vi har nå lagt oss på samme referansenivå som bl.a. Statsbygg og benytter europeisk miks. Bakgrunn for 7

8 dette valget er en klassisk marginalbetraktning, der en legger til grunn at en kwh redusert energibruk i Norge vil kunne erstatte tilsvarende produksjon i Sentral-Europa. Selv om det er økende satsing på fornybar energi i Europa, gjør bl.a. stor andel av kullkraftverk at utslippsfaktor er betydelig høyere. Nordisk miks ligger på 211 g/kwh, i følge Klimaløftet. 3.3 Kollektivtrafikk Nedenfor er tall for drivstofforbruk omregnet med tall fra Samferdselsavdeling. Utslippstallene i 2013 har gått ned 4 % ift 2012, mens antall rute-kilometer for buss har økt med 22 %. Drivstofforbruk i rutedriften 2012: Fartøy Samband/aktør Naturgass Diesel Rute-km Hurtigbåt Trondheim-Brekstad liter Hurtigbåt Trondheim-Kristiansund liter Hurtigbåt Trondheim-Vanvikan liter Hurtigbåt Trondheim-Sula liter Båt Osen liter Hurtigbåt/Ferge Øyrekken liter Ferge Dypfest-Tarva liter Ferge Brekstad-Valset liter Ferge Garten-Storf.-Leksa-Værnes liter Ferge, gass Flakk-Rørvik kg liter Sum båt og ferje kg liter Buss i anbud Nettbuss m liter Buss i anbud Tide m Buss i anbud Trønderbilene m liter Buss i anbud Trønder m Buss region Gauldal Billag liter Buss region Trønderbilene liter Buss region Nettbuss liter Sum buss m liter Totalt forbruk m liter Drivstofforbruk i rutedriften 2013: Fartøy Samband/aktør Naturgass Diesel Rute-km Hurtigbåt Trondheim-Brekstad liter Hurtigbåt Trondheim-Kristiansund liter Hurtigbåt Trondheim-Sula liter Hurtigbåt Trondheim-Vanvikan liter Båt Osen liter Hurtigbåt/Ferge Øyrekken liter Ferge Dypfest-Tarva liter Ferge Brekstad-Valset liter Ferge Garten-Storf.-Leksa-Værnes liter Ferge, gass Flakk-Rørvik kg liter Sum båt og ferje kg liter Buss i anbud: Nettbuss m liter Buss i anbud: Tide m liter Buss i anbud: Trønderbilene m liter Buss region Boreal liter Buss region Trønderbilene liter Buss region Nettbuss liter Buss region Nettbuss liter

9 Buss region Trønderbilene liter Sum buss m liter Totalt forbruk m liter Merknad: Forbruket av gass er oppgitt i antall standard kubikkmeter gass for buss og i kg for ferjene. Konverteringsfaktor: 1m 3 naturgass=0,804kg Klimautslipp fra kollektivtrafikk : År 2008 Fartøy Naturgass (m3) Diesel (liter) Klimautslipp (kgco2) Buss Ferje Båt År 2012 Totalt Båt og ferje Buss År 2013 Totalt Båt og ferje Buss Totalt Konverteringsfaktorer: Diesel 2,69 kg CO 2 /liter, naturgass 1,88 kg CO 2 /kubikkmeter(m 3 ). Kilde: Teknisk ukeblad, Det finnes forskjellige konverteringsfaktorer. I 4.1 brukte vi tall fra Klimakalkulator, 3,1 kg CO 2 /liter for diesel. Utslippsfaktor for naturgass er ikke tilgjengelig i samme regneark. I epostkommunikasjon med Cicero fikk vi info at «Det er omtrent 2,8 kg CO 2 kg per kg naturgass (metan). Tallet vil avhenge litt av blandinga, dvs. om det bare er metan eller en blanding med etan, propan...». I at dette er et omtrentlig tall, valgte vi faktorer fra TU (Teknisk Ukeblad) i stedet. Tallene fra TU er faktisk nærmere beregninger i transportsektoren. 3.4 Totalt klimaregnskap Tallene fra kapitler 3.1 til 3.3 blir samlet og sammensatt i tabellen nedenfor. I 2013 ble totalt utslipp redusert med 3,6 % i forhold til Tallene i 2013 viser at utslipp fra kollektivtrafikk utgjør 83,7 % av totalt utslipp i STFKs klimaregnskap, mens fylkeskommunal drift utgjør 16,3 %. Blant utslipp fra fylkeskommunal drift går 93,7 % til energibruk i bygg og reisevirksomheter utgjør kun 6,3 %. Noen begrensinger: Det vedtatte målet er å kutte klimagassutslipp i egen organisasjon på 50 %. I utgangspunktet vil vi sette 2008 som referanseår, siden det var da det regionale målet ble vedtatt i Trøndelagsplanen. Det viser seg at det er vanskelig å samle historiske tall blir da det første året et helhetlig klimaregnskap kan presenteres. Denne statistikken fanger ikke alle utslippskategorier av STFKs aktiviteter, men kun et utvalg av de viktigste. Spesielt gjelder dette ansattes reisevirksomhet. Det er en viss grad usikkerhet i datakvalitet og beregningsmetodikk. Det finnes mange forbedringsmuligheter, men det er meget arbeidskrevende. Det viktigste med denne rapporten er å vise tallene i sin størrelsesorden og ikke minst utviklingstrend over årene. 9

10 Kategori Fylkeskommunal drift Km-godtgjørelse Flyreiser Energibruk i bygg Totalt drift Kollektivtrafikk Båt og ferje Buss Totalt kollektivt Totalt STFK MILJØRAPPORTERING Her presenterer vi andre miljørelaterte arbeid eller indikatorer som ikke ble tatt inn i klimaregnskap. 4.1 Miljøsertifisering Miljøledelse og miljøsertifisering handler om mer enn å skaffe flere søppelbøtter, la sjefen cruise rundt i elbil og sette et klistremerke i resepsjonen. Miljøledelse innebærer at bedrifter systematisk går gjennom driften og stiller krav til seg selv om å forebygge og stadig forbedre seg for å unngå miljøbelastning. -- Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet I Strategiplan og ble det vedtatt at «fylkeskommunen som bedrift miljøsertifiseres». STFK skal jobbe aktivt for 100 % miljøsertifisering av egen virksomhet. Miljøsertifisering tas inn som en indikator i styringssystemet Balansert målstyring (BMS). Sertifiseringsordning Miljøfyrtårn (MFT) Miljøfyrtårn er en norsk ordning som hjelper private og offentlige virksomheter med å skape en miljøvennlig drift og gi en tydelig og dokumentert miljøprofil. Det er etablert forskjellige bransjekrav. STFK har jobbet med MFT-ordningen. Per september 2014 er Fylkeshuset samt 8 videregående skoler (Fosen, Hitra, Malvik, Meldal, Selbu, Byåsen, Tiller og Charlottenlund) sertifisert. Ved å inngå i Miljøfyrtårns Hovedkontormodell vil hele fylkeskommunen kunne bli sertifisert med sentraladministrasjonen i fylkeshuset som hovedkontor og skoler og tannklinikker som underenheter. Modellen vil styrke miljøstyring og gjøre arbeidet hos underenhetene enklere. En arbeidsgruppe ble etablert med representanter fra bl.a. ansvarsområdene HMS, innkjøp, transport, energi og avfall. Arbeidet ledes av fylkesdirektør Knut Aspås. Hovedkonsulent og internkonsulent ble påpekt og skolert. FVO blir også med i gruppen for å se MFT og Grønt Flagg-arbeid i sammenheng for skolene. Skolene som ikke har fysisk mulighet til å bli MFT-sertifisert bør vurdere å starte med Grønt Flagg først. Sertifiseringsordning Grønt Flagg (GF) Grønt Flagg er en miljøsertifiseringsordning for skoler og barnehager med utgangspunkt i pedagogiske verktøy som involverer og engasjerer elevene. Trondheim kommune jobber målbevisst til å få alle skoler og barnehager GF-sertifisert. Per august 2014 har TK gjennom prosjektet Grønne barneby fått 203 sertifiserte enheter. I tillegg er TKs virksomhet ISO14001-sertifisert. En fylkeskoordinator i Sør-Trøndelag ble siden 2012 tilsatt hos Fylkesmannen for å øke GF i fylket ut over Trondheim. STFK bidrar med finansiering og deltar i arbeidsgruppen. I sak FT 48/13 ble dette vedtatt at «Fylkestinget ber fylkesrådmannen komme tilbake med en sak som vurdere om Grønt Flagg kan være en hensiktsmessig sertifiseringsordning for de videregående skolene i tillegg til Miljøfyrtårn.» Per i dag er det kun Meldal vgs som er GF-sertifisert blant 10

11 alle vgs-ene i fylket. Arbeidet videre koordineres av Fagenheten for videregående opplæring (FVO) og blir nedfelt som et tiltak i Handlingsprogram klima og energi. 4.2 Innkjøp STFK ønsker å være en krevende og konstruktiv innkjøper og er under kontinuerlig utvikling med fokus på samfunnsansvar og innovasjon. STFKs innkjøpsordning omfatter de fleste av fylkets kommuner, samt 3 folkehøgskoler, Øya vg. skole, FMST, NGU, Interkommunalt arkiv Trøndelag IKS, Kontrollutvalgssekretariatet Midt-Norge IKS, Trøndelag Kollektivtrafikk AS, Rørosmuseet og Vekst Melhus AS. STFK deltar ellers i et innkjøpsfaglig samarbeid mellom de 6 nordligste fylkeskommunene. I 2015 skal STFK utarbeide en innovasjonsstrategi og at innkjøp vil være et sentralt område i denne. Indikatorer som kan brukes her er f.eks. miljøsertifiserte leverandører og miljømerkede produkter i antall eller prosentandel. I følge Jus- og innkjøpstjenesten (JUIN) har STFK per i dag små muligheter til å ta ut slike statistikker. Når det gjelder leverandørene på varekjøp kan STFK ikke kreve at de er miljøsertifiserte. Det følger av forskrift for offentlige anskaffelser. Det kan stilles krav om miljøsertifisering av leverandører ved utførelse av tjenestekontrakter og bygge- og anleggsanleggskontrakter, men ikke ved varekontrakter. For produktene som skal anskaffes er det mulig å stille ulike typer miljøkrav, f.eks. Svanen, EU-blomsten o.l. Dette gjør vi i praksis. Men vi har ingen statistikk over hvilke produkter hvor slike krav stilles og hvorvidt kravene tilfredsstilles. Den eneste måten å ta ut denne informasjon er å gå inn i dokumentene i den enkelte anbudskonkurranse og sjekke manuelt. Oppgaven er meget arbeidskrevende og kan ikke prioriteres. 4.3 Forbruk og avfall Tallene for papirforbruk og avfallsmengde presenteres her. PAPIRFORBBRUK (kg) Norengros Staple Total (toalett- og tørkepapir) (kontorpapir) STFK Thora Storm vgs Charlottenlund vgs Byåsen vgs Fosen vgs Frøya vgs Gaudal vgs Heimdal vgs Hitra vgs Hemne vgs Malvik vgs Meldal vgs Melhus vgs Oppdal vgs Orkdal vgs Rissa vgs Røros vgs Selbu vgs Skjetlein vgs Strinda vgs Tiller vgs Trondheim katedralskole Åfjord vgs

12 Tannhelsetjenesten Sum STFK (kg) Merknad: Tallene kom fra leverandører Norengros og Staple. Noen skoler viser null i forbrukstall mens andre har store variasjon. Dette skyldes mest sannsynligvis at innkjøpet ble ordnet fra andre kanaler. I 2013 presenterte leverandørene tall for miljømerkede produkter: Blant toalett- og tørkepapir fra Norengros var 89 % ( kg) miljømerket (EU-Blomst, FSC, Svanen). Blant kontorpapir fra Staple var 30 % ( kg) miljømerket (Easy on the Planet, FSC, Svanen). AVFALL 2013 (tonn) Restavfall Papp/papir Total Sorteringsgrad materiell sorteringsgrad energi Fylkeshuset 18,4 15,4 33,7 44,2 % 82,9 % Vgs-er totalt 253,2 67,0 320,2 43,2 % 73,3 % Charlottenlund vgs 33,3 7,0 40,3 72,3 % 85,5 % Byåsen- Tr.heim fagskole - 0,8 76,5 % 76,5 % Byåsen vgs 58,8 8,0 66,9 30,6 % 95,3 % Fosen vgs Abonnement 3,6 - - Frøya vgs 0,9 4,2 5,1 88,6 % 100 % Gaudal vgs Heimdal vgs 18,5 2,5 21,0 11,0 % 81,6 % Hitra vgs 6,4 Abonnement Hemne vgs Abonnement Abonnement Malvik vgs Meldal vgs 2,0 1,0 2,9 96,7 % 100 % Melhus vgs 12,1 4,3 16,4 11,3 % 43,3 % Oppdal vgs 5,2 3,2 8,3 33,1 % 87,0 % Orkdal vgs 2,1 Abonnement Rissa vgs Abonnement Abonnement Røros vgs Selbu vgs Abonnement Abonnement Skjetlein vgs 21,5 2,0 23,4 57,3 % 68,9 % Strinda vgs -Ladehammerveien 6 22,0 6,4 28,4 23,6 % 52,5 % Strinda vgs-sjømannsv 19 13,1 5,9 19,0 20,9 % 67,0 % Tiller vgs 21,8 6,1 28,0 58,7 % 79,2 % Trondheim katedralskole 23,3 2,2 25,5 9,6 % 80,2 % Thora Storm, Gerhard Schønning Abonnement 6,9-39,8 % 39,8 % Thora Storm, Adolf Øien 9,1 3,1 12,2 19,0 % 42,6 % Åfjord vgs 3,1 Abonnement Tannhelsetjenesten Abonnement Abonnement Totalt STFK (tonn) 271,6 82,4 353,9 43,7 % 78,1 % Merknader: Tallene kom fra tjenesteleverandøren Retura. Sorteringsgrad materiell: Kildesortert mengde til materialgjenvinning. Sorteringsgrad energi: Totalt gjenvinningsgrad med mengde til energigjenvinning. Tallene fra leverandøren viser at avfallsmengde i 2012 er 470,14 tonn, deriblant 42,2 % til materialgjenvinning. Gjenvinningsgrad er 84,9 % inkl. energigjenvinning. 12

13 5. KONKLUSJON OG VEIEN VIDERE Et helhetlig klimaregnskap og miljørapport for STFKs egen virksomhet ble for første gang utarbeidet i Deretter skal tallene rapporteres årlig. Rapporteringen i 2014 følger den samme malen slikt at tallene kunne sammenlignes. Tallene bør i større grad brukes som grunnlag og referanse i miljøsertifiseringsarbeid samt planlegging og gjennomføring av tiltakene i del 2 av Handlingsprogram klima og energi som gjelder egen virksomhet. Å kutte klimagassutslipp i egen organisasjon på 50 % er et meget ambisiøst mål. Her må alle jobbe SAMMEN. Erfaringer fra beregning av klimaregnskap i egen virksomhet og miljøsertifiseringsarbeid vil kunne spres til andre aktører i fylket på sikt, bl.a. kommunene. Et såkalt Klimapartnere-nettverk ble etablert i Agderfylkene for å styrke klima- og miljøkompetanse hos både offentlige og private aktører i sin region. Senere har Hordaland også adoptert konseptet og etablert nettverket i sin region. Dette kan vurderes som et mulig tiltak i Trøndelag. Mer info: Oppfølging- og rulleringsarbeid videre innen klima og miljø: Strategiplan, årlig. Klima og energi er et gjennomgående tema for all fylkeskommunal aktivitet. Forslagene innarbeides og integreres i de øvrige plan- og strategidokumenter hvor det er relevant. Klimaregnskap for egen virksomhet, årlig. Regional plan klima og energi rulleres for Arbeidet igangsettes i Handlingsprogram rulleres annet hvert år. Neste periode Statusmelding om oppfølging av handlingsprogram, i forkant av rulleringsarbeidet. 13