BARNEHAGEPLAN. for Gran kommune. Utviklingsområder Visjon for barnehagesektoren:

Transkript

1 BARNEHAGEPLAN for Gran kommune Utviklingsområder Visjon for barnehagesektoren: Gran kommune skal ha en barnehage som bidrar aktivt til en trygg barndom med trygge, utforskende og kreative barn i et aktivt samspill mellom engasjerte foreldre og dyktige ansatte. Alle barn i Gran skal få plass i barnehage når foreldre ønsker det og ut fra det behovet de har.

2 BARNEHAGEPLAN FOR GRAN KOMMUNE Del I: Faktadel Innledning Målsetting for planarbeidet Rammebetingelser Norm for pedagogisk bemanning, barns medvirkning, likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlig tilskudd, foreldrebetaling, moderasjonsordning, samordnet opptak, tilskuddsordninger. Beskrivelse av dagens situasjon i barnehagesektoren ant barnehager, kommunale og private ant barn i barnehage over- og under 3 år ant barn på ulike tilbud de siste 4 årene - i barnehagene totalt venteliste etter opptak 2005/2006 pedagogisk innhold bruker- og medarbeiderundersøkelse våren 2005 Del II: Utvalgte utviklingsområder i barnehagesektoren Innledning Overordnet mål Gran kommunes definisjon på full barnehagedekning Barn med spesielle behov Samarbeid med barnevernet Samarbeid med kulturskolen Flerspråklige barn 5 åringer Vurdering av dagens tilbud ihh til fleksibilitet Behov for flere barnehageplasser Fysisk aktivitet og helse Pedagogisk innhold Fysiske rammebetingelser Overgangen mellom barnehage og skole

3 Del I: Faktadel Innledning Barnehageplan hadde som hovedmålsetting; full barnehagedekning. St.melding nr 27 ( ) hadde flertall i Stortinget for forslagene om å oppnå full barnehagedekning innen år 2003, og å redusere foreldrebetalingen. Målsettingen for barnehageplanen var å gi politikerne konkrete forslag for å komme målet om full barnehagedekning i møte. Planen inneholdt mål og tiltak for kompetanseutvikling som barnehagene skulle følge opp, samt at barnehagene skulle ha fokus på fleksibilitet og tilpasning til foresattes ønsker for barnehageplass. Denne planen skal nå rulleres og en politisk nedsatt komité har arbeidet med planens innhold. Barnehagesektoren har hatt en betydelig utvikling i siste planperiode både på kvantitet og kvalitet, og nye forskrifter og statlige føringer har påvirket sektoren. Særlig har det i Gran kommune vært politisk vilje til å satse på full barnehagedekning. I den rullerende planen har derfor mandatet, i tillegg til å definere full barnehagedekning, også fokus på vurdering av dagens tilbud og på kvaliteten på tilbudene. Barnehageplanen skal gjelde for sektoren generelt ved å ha noen mål som gjelder for alle barnehagene og for brukere av barnehagetilbudene. Dernest inneholder planen noen gjennomføringstiltak spesielt for kommunens egne barnehager.. Komiteens sammensetning: Trine Ruud (leder), Hervor Braathen, Pål Eriksen, Gry Haugsbakken, Runar Myrvold. Fagsekretær: Karin Johansen/Mona Mikalsen Rådmann: Ellen Stokstad. Målsetting for planarbeidet Mandatet som barnehagekomiteen har arbeidet ut fra er: beskrivelse og vurdering av eksisterende barnehagetilbud Hva innebærer full barnehagedekning Behov for nye barnehageplasser Vurdering av mulige endringer av dagens tilbud Overgang mellom barnehage og skole Rammebetingelser Pedagogisk bemanning I forslag til ny barnehagelov videreføres krav om at pedagogisk ledere må ha førskolelærerutdanning. Nytt er likevel at likeverdig med førskolelærerutdanning er en annen treårig pedagogisk utdanning på høgskolenivå med videreutdanning i barnehagepedagogikk. Det videreføres at departementet fastsetter norm for antall barn per pedagogisk leder. Utover dette er det kommunen som fastsetter det som loven påkrever som tilstrekkelig bemanning til at personalet kan drive en tilfresstillende pedagogisk virksomhet. Departementet har vedtatt en egen bestemmelse om barns rett til medvirkning i barnehageloven. Barn skal ha rett til å bli hørt, men de voksne har ansvaret. Barna skal ikke overlates et ansvar de ikke er rustet til å ta. Barns rett til medvirkning krever kompetente voksne som har gode og oppdaterte kunnskaper om- og respekt for barn.

4 Forskrift om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlig tilskudd gir kommunen en plikt til å gi tilskudd til private barnehager slik at det offentlige tilskuddet utgjør minst 85 % av det tilsvarende barnehager eid av kommunen i gjennomsnitt mottar i offentlige tilskudd. Statens driftstilskudd er noe høyere til private barnehager enn til kommunale. Staten tilfører skjønnsmidler til kommunene for å imøtekomme kommunens finansieringsplikt til private barnehager. Forskrift om foreldrebetaling gir en maksimalgrense for foreldrebetaling på kr 2750 per måned og maksimalt kr per år. Det varsles videre i St.meld nr 28 ( )3: «Det iverksettes en maksimalgrense (trinn 2) for foreldrebetalingen på 1500 kroner (2002-kroner pris- og kostnadsjustert) pr. måned i barnehagene fra 1. august 2005, under forutsetning av at tilnærmet full behovsdekning nås i Hvis målet om tilnærmet full behovsdekning ikke nås i 2005, må tidspunktet for innføring av trinn 2 i maksimalprisen vurderes på nytt». Ved utgangen av 2005 ble ny maksimalsats vedtatt, og satt til kr. 2250,- gjeldende fra januar Alle kommuner skal ha ordninger som kan tilby barnefamilier med lav betalingsevne en reduksjon i eller fritak for foreldrebetaling. Gran kommune har valgt å opprettholde inntektsgradering i satsene for foreldrebetalingen, graderingen er nå redusert til to nivå fra og med januar Samme forskrift fastsetter at det skal gis 30 % søskenmoderasjon til barn nr 2 og 50 % til tredje eller flere barn. Kommunen dekker slike kostnader også til foresatte i private barnehager. I 2004 innførte kommunen med bakgrunn i ny lovbestemmelse, samordnet opptaksprosess i kommunale og private barnehager. Brukernes ønsker og behov skal tillegges stor vekt ved selve opptaket og likebehandling av barn og likebehandling av kommunale og private barnehager skal sikres. I tillegg til driftstilskudd yter staten tilskudd til barn med fremmedspråklig bakgrunn og til barn med spesielle behov. Det er kommunen som på bakgrunn av søknader fra barnehagene, fordeler og tildeler tilskuddet. Beskrivelse av dagens situasjon i barnehagesektoren per 2005 I gjeldende barnehageplan var det et mål at private barnehager skulle bli en del av en samlet barnehageplan. For at kommunen skal kunne gi et helhetlig barnehagetilbud, må private barnehager innlemmes i de kommunale barnehageplanene. Private barnehager bør inngå som en integrert og likeverdig del av barnehagetilbudet i kommunen, heter det i planen. Dette har påvirket barnehageutbyggingen. Siden planen ble vedtatt er det kommet to store private barnehager: Trulserudenga, som er en 4 avdelings barnehage utbygd av Trygge barnehager, og nye Romholt barnehage, en 4 avdelings barnehage med eieroverdragelse fra kommunal barnehage til privat eier og utbygger; Barnebygg. Barnehagen utvider fra 2 avdelinger til 4 avdelinger når den står ferdig på nyåret 2006.

5 Antall barnehager, kommunale og private 6 kommunale barnehager; Solheim (5avd), Marka (3 avd), Leikvoll (2 avd), Gran familiebarnehage (6 enheter/hjem), Bjørklund (1avd, 3d/u) og Bjoneroa (1 avd 4 d/u). 12 private barnehager; 8 avdelingsbarnehager og 4 familiebarnehager: Trulserudenga (4 avd), Augedal (1 avd), Røysum (1 avd), Rakalauv (1 avd med disp til utvidelse med 1/3 avd), Gullfuglen (1 avd), Bergseng bondegårdsbarnehage (1 avd), Solsida naturbarnehage (1 avd), Romholt (p.d. under utbygging, 4 avd). Familiebarnehager: Emsetrolla (dobbel gruppe; 10 plasser), Knærten avd. Gran (dobbel gruppe; 10 plasser), Blåklokka (1gruppe; 5 plasser 4 d/u), Tusenmeterskogen (dobbel gruppe; 10 plasser). Antall barn i barnehage over- og under 3 år ved opptak 2005/2006 Kommunale barnehager Private barnehager Tilbud Under 3 år Over 3 år Tilbud Under 3 år Over 3 år 2 dager/uke dager/uke dager/uke dager/uke dager/uke dager/uke dager/uke dager/uke Totalt : 250 Totalt: 324 Ant barn på ulike tilbud de siste 4 årene i barnehagene totalt 2 dager/uke Tilbud Under 3 år Over 3 år Opptak 2005/ Opptak 2004/ Opptak 2003/ Opptak 2002/ dager/uke Tilbud Under 3 år Over 3 år Opptak 2005/ Opptak 2004/ Opptak 2003/ Opptak 2002/ dager/uke Tilbud Under 3 år Over 3 år Opptak 2005/ Opptak 2004/ Opptak 2003/ Opptak 2002/ dager/uke Tilbud Under 3 år Over 3 år Opptak 2005/ Opptak 2004/ Opptak 2003/ Opptak 2002/

6 Tabellen viser klart en økning på 4 og 5 dagers tilbud. Noe av forklaringen kan være at prisene er blitt reduserte de siste tre årene. Samtidig har tilbudene blitt mer fleksible, det er gitt anledning til å søke tilbud på hvilken ukedag en ønsker. Åpningstider og fleksibilitet Brukerundersøkelsen viser at grendebarnehagene samt Gran familiebarnehage viser en forskjell på tilfredshet på åpningstider, men det er generelt noe manglende tilfredshet. I Bjørklund og Bjoneroa følger barnehagen skolens ferie, det skaper problemer for enkelte. I Gran familiebarnehage er det åpningstid kun 8,5 timer/dag p.g.a. at én person er alene hele dagen med sin gruppe. De fleste av hjemmene har kun åpent 3 dager/uke. Ingen av kommunens barnehager gir rom for mer enn 9 timers oppholdstid pr dag. Det er ikke lovregulert en maks oppholdstid for barn i barnehage. Åpningstid er i Solheim 10t, i Marka og Leikvoll 9,5. Venteliste etter opptak 2005/2006: 10 barn under tre år og 4 barn over tre år. Dette viser at full barnehagedekning sett i forhold til antall søknader, nærmer seg målet. Nye Romholt barnehage vil ha kapasitet til 24 nye plasser (for barn over tre år eller 12 plasser for barn under 3 år, evt en kombinasjon) når bygget står ferdig på nyåret Med utgangspunkt i dagens ventelistebilde, og nye Romholt som står ferdig på nyåret 2006, har kommunen tilstrekkelig med barnehageplasser for søkerne. Av de som har plass er det ca 30 barn som ikke har fått sitt 1. ønske innfridd; valg av barnehage, valg av dager og størrelse på tilbud. Trinn II i makssats for foreldrebetaling er planlagt innført når mål om full barnehagedekning er nådd. Det forventes at med så lav foreldrebetaling vil flere søke barnehageplass, og antall søknader på større tilbud; 4 og 5 dager/uke vil øke. Det er pr. august 2006 ingen barn på venteliste i kommunen, men 7 barn ønsker endringer, enten av størrelsen på tilbudet eller av barnehage. I tillegg venter 7 barn på plass fra og med januar Hvordan videreføringen av kontantstøtteordningen vil utvikle seg, vil sannsynlig påvirke søkningen til barnehager. Barnehagedekning i hht ant fødte Ant barn i barnehage 2004 Ant barn i barnehage 2005 Over 3 år 97,4 % 96 % Under 3 år 44,3 % 53 % Tilbud 33 t/u eller mer (4-5 d/u) 47,2 % 55 % Fremmedspråklige barn Flyktninger som faller inn under introduksjonsprogrammet har flyktningetjenesten (fl.tj) plan for. Fl.tj er forpliktet på innen 3 måneder å skaffe barnehage/tilsyn. De som ikke får barnehage, får dagmamma. Fl.tj betaler barnehage første året, andre året er individuelt vurdert, evt. nedtrapping. Flyktninger gjennom UDI er etter en 5 års-periode regnet som kommunens innbyggere med dets rettigheter

7 Overgang mellom barnehage og skole Barnehagene, skolene og pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) har utviklet gode samarbeidsrutiner vedr barn med spesielle behov. Opplegget rundt overgang fra barnehage til skole, er basert på utarbeidede skjema der nyttig informasjon blir ført videre. Kravene til å inkludere foresatte er tydelige. Noen barn som ikke har tilbud som omfattes av pedagogisk psykologisk tjeneste, men som har hatt god nytte av å være med på opplegg for grupper i barnehagene, eks språkgruppe, blir også ført opp på informasjonsskjema. Det er ikke et formelt system for alle de andre barna. Kontakten kan være noe forskjellig fra skole til skole. Noen barnehager besøker aktuelle skoler på våren og får besøk tilbake på høsten. Pedagogisk innhold Rammeplanen for barnehagene, som er en forskrift til barnehageloven, gir retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver og forpliktende mål som barnehagen skal arbeid i retning av. Barnehagens eier kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold. Barnehagene i Gran har stort mangfold i pedagogisk profil. Her er blant annet institusjonsbarnehager, frilufts/naturbarnehager, bondegårdsbarnehager, Steinerbarnehage, barnehage med utvidet kristen formålsparagraf, flerkulturell barnehage, familiebarnehager osv. Brukerundersøkelsen våren 2005 Brukerundersøkelsen tar for seg brukernes vurdering av personalets arbeidsinnsats, faglig dyktighet, pedagogisk innhold, det sosiale miljøet, aktivitetsinnhold, samarbeid, informasjon, medvirkning, parkeringsforhold, standard på bygninger, inneklima, lekeforhold ute/inne, åpningstider, priser osv. Undersøkelsen viste stor tilfredshet med barnehagene i kommunen, både kommunale og private. Brukerne gir høy skår på helhetlig trivsel. Det som gir lavest skår er åpningstider og fysiske forhold. Undersøkelsen gir gode signaler om hvilke felt kommunen må arbeide videre med. Disse områdene beskrives nærmere under Utviklingsområder i barnehagesektoren`. I brukerundersøkelsen er standarden på bygningen, inneklima og parkeringsmulighet områder som gir noe lavere skår, spesielt gjelder dette Solheim barnehage. Samarbeid med kulturskolen: Barn i grunnskolen får i dag kulturtilbud via Den kulturelle skolesekken og kulturskolen gir tilbud til barn i skolefritidstilbud (SFO) via prosjektet Musikk, dans og drama. Kulturskolen har ikke så langt gitt tilbud inn i barnehagene. En privat barnehage har et prøveprosjekt musikk, dans og drama. Barnehagen betaler de fulle kostnadene ved tilbudet. Kulturskolen kan ikke gi tilbud uten at kostnadene dekkes via barnehagene eller at det blir tilføring av midler til kulturskolebudsjettet. Del II: Utvalgte utviklingsområder i barnehagesektoren

8 Innledning Gran kommune skal være en pådriver i arbeidet med å utvikle gode barnehager i kommunen. Barnehagene skal ha et mangeartet innhold og den fleksibilitet i åpningstider som foreldrene etterspør. Barnehagene i Gran skal bidra til sosial utvikling, pedagogisk veiledning og trygghet for barna. Visjon for barnehagesektoren i Gran kommune: Gran kommune skal ha en barnehage som bidrar aktivt til en trygg barndom med trygge, utforskende og kreative barn i et aktivt samspill mellom engasjerte foreldre og dyktige ansatte. Alle barn i Gran skal få plass i barnehage når foreldre ønsker det og ut fra det behovet de har. Overordnet mål om full barnehage Dekning I Gran kommune skal alle barn få dekket sitt behov for barnehageplass innen 3 måneder, primært i den barnehagen de ønsker mest. Barn med spesielle behov Barn med funksjonshemming eller barn som har spesielle behov har etter barnehageloven rett til prioritet ved opptak i barnehage, dersom de kan ha nytte av oppholdet. Disse barna skal få et normaltilbud, og fortrinnsretten er basert på at den stimulering barnet kan få i barnehagen både sosialt, mentalt og motorisk, skal gi en positiv utvikling. Barnehagene skal samarbeide tett med PPT og ha fokus på å sette inn adekvate hjelpetiltak på et så tidlig tidspunkt som mulig. For barn med ekstra utfordringer i forhold til framtidig skolegang (dysleksi og lignende) kan det etter sakkyndig tilråding, settes i gang et skoleforberedende tiltak allerede i barnehagen. Barnehagene i Gran skal gi alle barn den oppfølgingen de trenger. I barnehager hvor det er barn med spesielle behov, skal nødvendig kompetanse tilrettelegges. Ved behov skal det settes inn individuelle tiltak, for å redusere vansker som barn med spesielle behov møter mht. sosial og faglig utvikling. Samarbeid med barnevernet Etter lov om barneverntjenester har kommunen gjennom det lokale barnevernet ansvar for å sette inn tiltak i de familier hvor barn ikke får tilfresstillende omsorg. Alle barnehageansatte er gjennom barnehageloven, uten hinder av taushetsplikt, pålagt å gi opplysninger til barnevernstjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt. Alle avdelinger i barnehagene i Gran skal ha personale med god kompetanse på å kjenne igjen faresignaler, som kan gi grunn til å tro at et barn blir utsatt for ulike former for omsorgssvikt.

9 Barnehagen skal være en støttespiller for barna, ved at ansatte kan ha en dialog med foresatte og være en støtte rundt hjemmet. Samtidig skal barnehagene allikevel melde fra til barnevernet i de sakene der et er grunn til å tro at det forekommer omsorgssvikt. Ansatte skal aktivt informere om barnevernet som veiledende og rådgivende organ. Ansatte skal gis tilstrekkelig opplæring til å i gjenkjenne faresignalene og være trygge på veiledning og varsling av andre instanser. Barnehagen skal ha et særlig fokus på å forebygge, oppdage og melde fra til riktig innstans, slik at nødvendige tiltak som kan støtte opp om barn som blir utsatt for mishandling eller annen form for omsorgssvikt blir iverksatt. Minoritetsspråklige barn Barnehagen er den viktigste integrerings og språkstimuleringsarenaen for fremmedspråklige barn. Barnehagene i Gran skal gi målrettede språkstimuleringstiltak til barn i førskolealder, herunder to språklig assistanse i barnehagen. Dette vil bidra sterk til en bedre skolestart for barn som ikke snakker norsk som morsmål. Barn av flyktninger som kommer inn under introduksjonsprogrammet har krav på barnehageplass/tilsyn. Foresatte til minoritetsspråklige som ikke faller inn under introduksjonsprogrammet, skal motiveres til å søke barnehageplass. Barnehagen skal kunne gi nødvendig tospråklig assistanse og målrettede språkstimuleringstiltak. Kommunen må utforme nødvendige tiltak på tvers av de ulike tjenestetilbudene der samarbeid mellom helsestasjon, barnehage, skole, språkopplæring for foreldre er nødvendig for et helhetlig, målrettet og mest mulig effektfullt tilbud til flerspråklige barn og familier. Samarbeid med kulturskolen Barnehagen og kulturskolen skal i perioden innlede et samarbeid med sikte på at kulturskolen skal bli en positiv bidragsyter til innholdet i barnehagen i kommunen. Barn har stor glede av kunst, musikk, dans og drama og kulturskolen har stor kompetanse på dette. Det er viktig at denne kompetansen også kan brukes til å styrke barnehagebarnas tilbud. Det skal i perioden innledes et samarbeid mellom barnehagene og kulturskolen med sikte på utnytte kulturskolens kompetanse innenfor kunst og kultur i barnhagene.

10 Fysisk aktivitet og helse Rammeplanen Fysisk aktivitet og helse har bl.a. som mål at barnehagen skal bidra til at barna utvikler positive holdninger til aktiv bruk av egen kropp gjennom varierte og allsidige opplevelser og utfordringer tilegner seg gode vaner og får grunnleggende kunnskap om hvordan de kan ivareta egen kropp, helse og velvære. Gran kommune er FYSAK-kommune. Barnehagesektoren har i sine planer og dokumentasjoner ansvar for å synliggjøre hvordan arbeidet med fysisk aktivitet og helse gis særlig oppmerksomhet. Alle barn skal være ute hver dag. Barnehagene skal bidra til at barna utvikler glede ved å bruke naturen, til utforsking og kroppslige utfordringer. Pedagogisk innhold Rammeplanen for barnehagene gir retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Planen angir forpliktende mål som barnehagen skal arbeid i retning av, den har krav til kvalitet i det sosiale samspillet i hverdagen, og har fagområder som alle barn i barnehager skal ha erfaring med i løpet av barnehageåret. Barnehagens eier kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold. Samarbeidsutvalget for hver barnehage skal fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten. Tidligere vedtatt barnhageplan har som mål å utvikle barnehagetilbudet mot et mangfold når det gjelder pedagogikk, og å fremme respekt og toleranse for mangfold i livssyn innenfor den enkelte barnehage. Barnehagene i Gran har, som synliggjort under Beskrivelser av dagens situasjon i barnehagesektoren, stort mangfold i pedagogisk profil. Det er et ønske at mangfold og lokale særpreg skal prege Gran kommunes barnehager i det videre arbeidet. Alle barn uansett religion og kulturell bakgrunn, skal føle seg velkomne i barnehagene i kommunen. Gran kommune skal ha barnehager med ulik pedagogisk profil. Barnehagene totalt i kommunen skal tilby varierte, brukerrettede og fleksible tilbud som imøtekommer brukernes ulike behov. Fysiske rammebetingelser 6 i barnehageloven sier at barnehagen skal ha lokaler og uteområde som er egnet for formålet ut fra hensynet til barnas alder og oppholdstid. De fysiske rammene som omgir barnet er viktige for å kunne gi et allsidig, stimulerende og trygt miljø. Hensiktsmessige løsninger på uteområdet, barnas leke- og oppholdsrom og krav til inneklima legger grunnlaget for de mulighetene barnehagen har til å gi rom for allsidighet i gjøremål og aktiviteter. De fysiske omgivelsene påvirker atferden og utviklingen til de menneskene som lever og arbeider der, både store og små. Barnehagene skal ha funksjonelle lokaler og utearealer med god standard, som ivaretar

11 barnehagedriften. Overgangen mellom barnehage og skole Barnehagene, skolene og pedagogisk psykologisk tjeneste har utviklet gode samarbeidsrutiner vedr. barn med spesielle behov. Opplegget rundt overgangen fra barnehage til skole, er basert på utarbeidede skjema der nyttig informasjon blir ført videre. Skoler og barnehager skal ha gode samarbeidsrutiner for alle barn, ved overgang fra barnehage til skole. Det er viktig at barn med spesielle behov blir godt ivaretatt, og at nyttig informasjon overbringes fra barnehagene. Mål som særlig retter seg mot de kommunale barnehagene i Gran kommune. Vurdering av dagens tilbud i forhold til fleksibilitet Brukerundersøkelsen viste en manglende tilfredshet i de kommunale barnehagene hht. fleksibilitet. Undersøkelsen bør være et grunnlagsmateriale når en planlegger nye barnehagetilbud i kommunen. Gran kommune skal ha et brukervennlig og fleksibelt tilbud. En avdeling i Solheim og Marka barnehage skal i perioden gjøre forsøk med ferieåpent. Videre utvide åpningstiden fra kl 6-19 som en prøveordning. Gjennomføre en behovsundersøkelse i Bjørklund krets. På sikt vurdere kveldsåpne barnehager av hensyn til enslige og turnusjobbende. Pendlere og andre brukere med særlige behov, kan søke kommunen om å få benytte seg av barnehagetilbudet ut over 9 timer. Behov for flere barnehageplasser Når evt. trinn II i makssats for foreldrebetaling innføres, samt eventuelle andre prisreduserende tiltak iverksettes, forventes det at flere vil søke barnehageplass, og flere søker på større tilbud. Kontantstøtteordningen, evt. avvikling av den, vil sannsynligvis også påvirke søkningen til barnehager. Gran kommune skal holde muligheten åpen for å bygge flere barnehager, evt. å finne tomt. Etter hvert hovedopptak vurdere behov og fremlegge politisk sak. Ved full barnehagedekning kan konsekvensene bli uutnytta kapasitet. Kommunen bør utarbeide kriterier for avvikling av tilbud, og definere når tiltak for avvikling bør settes inn.

12 Barnehageplan for Gran kommune Konsekvensvurdering MÅL: Barn med spesielle behov I de barnehagene hvor det er barn med spesielle behov, utsatte barn, barn som skiller seg ut, skal det bygges spesialpedagogisk kompetanse. Samarbeid med barnevernet Barnehagen har et særlig ansvar for å forebygge, oppdage og sørge for at nødvendige tiltak som kan støtte opp om barnas utviking, blir satt i gang. Barnehagen skal være sunnhetsfremmende ved at voksne kan ha dialog med foresatte og være en støtte rundt hjemmet. Konsekvenser Budsjettmidler som ut fra rettighet etter Opplæringsloven tilfaller barnehagebarn, bør overføres fra skolebudsjett til barnehagebudsjett. Barnehage og barnevern må utvikle rutiner for samarbeid til barns beste. Flerspråklige barn De som ikke faller inn under introduksjonsprogrammet må motiveres for å søke barnehageplass evt ved å gi økonomisk støtte som virkemiddel. Tilbudet i barnehagen må være spesielt tilrettelagt for et godt utbytte. Det innebærer at barnehagen må kunne gi tospråklig assistanse og målrettede språkstimuleringstiltak. Kommunen må utforme helhetlige tiltak på tvers av de ulike tjenestetilbudene der samarbeid mellom helsestasjon, barnehage, skole, språkopplæring for foreldre er nødvendig for et helhetlig, målrettet og mest mulig effektfullt tilbud til flerspråklige barn og familier. Utløser økonomiske behov: Ja økning av drift Vurdering av dagens tilbud ihh til fleksibilitet. Bjoneroa barnehage skal utvides til å ha åpent hele barnehageåret. Utnytte kapasiteten i Gran familiebarnehage ved å ha åpent flere dager/uke og vurdere muligheten for 9 timers dag. Det bør gjennomføres en behovsundersøkelse i Bjørklund krets. Utvide åpningstiden som en prøveordning fra kl 6-19 ved én barnehage, eks Solheim. Det bør gjøres forsøk med ferieåpent i én sentrumsnær barnehage for at kommunens barnehager også kan være konkurransedyktige på åpningstider. På sikt vurdere kveldsåpne barnehager av hensyn til enslige og turnusjobbende Behov for flere barnehageplasser Gran kommune skal holde muligheten åpen for å bygge flere barnehager, evt å finne tomt. Etter hvert hovedopptak vurdere behov og fremlegge politisk sak. Ved full barnehagedekning kan konsekvensene bli uutnytta kapasitet. Kommunen bør utarbeide kriterier for avvikling av tilbud, og definere når tiltak for avvikling bør settes inn Utløser økonomiske behov: Ja - økning av drift Utløser økonomiske behov: Ja økning av drift

13 Fysisk aktivitet og helse Gran kommune vil underbygge Rammeplanens mål. Barna skal som hovedregel være ute hver dag. Barna skal spise sunn mat, ha ernæringsmessig riktig kosthold. Barnehagene skal kunne dokumentere at fysisk helse og sunt kosthold har oppmerksomhet. Pedagogisk innhold Gran kommune bør ha barnehager som utvikler seg forskjellig og har ulik pedagogisk profil. Barnehagene totalt i kommunen skal tilby varierte, brukerrettede og fleksible tilbud som imøtekommer brukernes ulike ønsker og behov Fysiske rammebetingelser Barnehagene skal i det årlige budsjettarbeidet synliggjøre vedlikeholdsbehov. Overgang mellom barnehage og skole Skoler og barnehager skal jobbe med å ha gode samarbeidsrutiner ved overgang fra barnehage til skole. Særlig viktig at barn med spesielle behov blir godt ivaretatt, og at nyttig informasjon overbringes fra barnehagene Barnehagenes ansvar innen egne rammer Barnehagenes ansvar innen egne rammer Økonomiske konsekvenser for Eiendomsavdelingen Barnehager og skoler må følge opp dette målet Vilkår for kommunalt tilskudd til private barnehager Kommunen forholder seg til forskrift om likeverdig behandling av private og kommunale barnehager. Kommunen har forventninger om at private barnehager deltar på; - styrermøter som er en månedelig felles arena for barnehageeiere/styrere i kommunen - kompetanseutvikling i form av kurs og planleggingsdager arrangert av kommunen - i arbeidsgrupper knyttet til sentrale temaer i sektoren - fellesmøter for private barnehager