SAKSLISTE MED DOKUMENTOVERSIKT OG FORSLAG TIL VEDTAK

Transkript

1

2 SAKSLISTE MED DOKUMENTOVERSIKT OG FORSLAG TIL VEDTAK Sak 25/10 Høring om rammeplan Dokumenter: Høring om rammeplan, saksnotat Vedlegg 1: Høringsbrev fra KD av Vedlegg 2: Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene Vedlegg 3: Utkast til forskrift om endring i forskrift om opptak til høyere utdanning Vedlegg 4: Innspill fra Program for allmennfag, Program for bygg og miljø, Program for elektro- og datateknikk, Program for Kjemi og Materialteknikk, Program for maskinteknikk og logistikk, alle ved AFT, Dataingeniørutdanningen ved AITeL, og Studieseksjon for AFT og AITeL i SKB. Forslag til vedtak: Avdelingsstyrets diskusjon under saksgjennomgangen brukes som del av HiSTs høringsuttalelse. Sak 26/10 FoU årsrapport 2009 Dokumenter: FoU årsrapport 2009, forslag til vedtak Vedlegg 1: Forsknings- og utviklingsvirksomhet ved HiST AFT 2009 Forslag til vedtak: Avdelingsstyret tar AFTs FoU årsrapport 2009 til etterretning. Sak 27/10 Plan og budsjett Dokumenter: Plan og budsjett , forslag til vedtak Vedlegg 1: Utkast til Plan og budsjett Forslag til vedtak: Avdelingsstyret tar utkastet til Plan og budsjett til orientering. Det oversendes dekan for ferdigstillelse

3 Sak 28/10 Høring om avdelingsstyrenes fremtid Dokumenter: Høring om avdelingsstyrenes fremtid, saksnotat Vedlegg 1: Høringsbrev fra HiST Evaluering av avdelingsstyreordningen en invitasjon til høringsuttalelser av , med vedlegg Reglement for avdelingsstyrer vedtatt hhv og Forslag til vedtak: Avdelingsstyrets diskusjon under saksgjennomgangen oversendes dekan for å brukes som del av avdelingens høringsuttalelse. Sak 29/10 Glimt fra virksomheten Muntlig framlegg. Sak 30/10 Studieretning Elkraft Dokumenter: Studieretning Elkraft, saksnotat Vedlegg 1: Tiltaksplan for EDT Forlag til vedtak: Avdeling for teknologi skal fortsatt tilby studieretning Elkraft. Komitéen berømmes for godt arbeid. Sak 31/10 Reviderte fagplaner bachelorutdanning for yrkesfaglærere (YFL) innen Bygg- og anleggsteknikk (BA) og Teknikk og industriell produksjon (TIP) Dokumenter: Reviderte fagplaner YFL, saksnotat Vedlegg 1: Revidert fagplan for Bygg- og anleggsteknikk (BA) Vedlegg 2: Revidert fagplan for Teknikk og industriell produksjon (TIP) Vedlegg 3: Reviderte emnebeskrivelser for BA Vedlegg 4: Reviderte emnebeskrivelser for TIP Vedlegg 5: Opprinnelig fagplan BA Vedlegg 6: Opprinnelig fagplan TIP Forslag til vedtak: Framlagte forslag til revidert fagplan for BA godkjennes. Framlagte forslag til revidert fagplan for TIP godkjennes. Framlagte forslag til reviderte emnebeskrivelser for BA godkjennes Framlagte forslag til reviderte emnebeskrivelser for TIP godkjennes

4 Sak 32/10 Nytt videreutdanningstilbud Ultralyd, 60 sp. Dokumenter: Nytt videreutdanningstilbud Ultralyd, 60 sp., saksnotat Vedlegg 1: Studieplan Videreutdanning i ultralyd av hjerte og kar Vedlegg 2: Avtale om praksisstudier Forslag til vedtak: Avdelingsstyret vedtar studieplan, Videreutdanning i ultralyd av hjerte og kar (60 sp), som nett- og samlingsbasert deltidsstudium over 2 år. RO-sak 03-10/a Tilsetting av studieleder EDT Dokumenter: Tilsetting av studieleder EDT, saksnotat Vedlegg 1: Utlysningstekst RO-sak 03-10/b Nyansettelser og avganger for første halvår 2010 Dokumenter: Nyansettelser og avganger for første halvår 2010, saksnotat RO-sak 03-10/c Regnskap 2. tertial Dokumenter: Regnskap 2. tertial, saksnotat Vedlegg 1: Samlet regnskap AFT Vedlegg 2: Regnskap AFT splittet på delregnskap Vedlegg 3: Regnskap AFT, Ordinær drift: Regnskap og budsjett Vedlegg 4: Noter til regnskapet RO-sak 03-10/d Opptak og studiestart 2010 Dokumenter: Opptak og studiestart 2010, saksnotat RO-sak 03-10/e Høgskolestyrets møter Dokumenter: Høgskolestyrets møter, nettadresse Vedlegg 1: Protokoll Høgskolestyrets møte nr 04/2010,

5 Arkiv: 2010/1946 SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ved Avdeling for teknologi Til: Avdelingsstyret Møtedato: Fra: Dekan Saksbehandler: Olve Hølaas Sak 25/10 Høring om rammeplan Vedlegg: 1. Høringsbrev fra KD av Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene 3. Utkast til forskrift om endring i forskrift om opptak til høyere utdanning 4. Innspill fra Program for allmennfag, Program for bygg og miljø, Program for elektro- og datateknikk, Program for Kjemi og Materialteknikk, Program for maskinteknikk og logistikk, alle ved AFT, Dataingeniørutdanningen ved AITeL, og Studieseksjon for AFT og AITeL i SKB. Forlag til vedtak: Avdelingsstyrets diskusjon under saksgjennomgangen brukes som del av HiSTs høringsuttalelse HiST er høringsinstans for utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene og utkast til forskrift om endring i forskrift om opptak til høyere utdanning. HiST har satt rådgiver ved AFT, Olve Hølaas, som saksbehandler. Den endelige uttalelse fra HiST er derfor ikke en vedtakssak på avdelingsnivå. Dette saksnotatet brukes av både AFT og AITeL for begge avdelingsstyrers møter og vil gi innspill til HiSTs arbeid. Se ellers tidslinjen. Et departementsoppnevnt Rammeplanutvalg arbeidet mellom januar og juni 2010 og oversendte innspill til Kunnskapsdepartementet for forskrift til rammeplan for ingeniørutdanningene. KD bearbeidet innspillene (se vedlegg 1) og har et utkast til rammeplan til høring med frist innen Tidslinje: Uke 33 ( ), uke 34 ( ) og uke 35 ( ): Dokumentene diskuteres på programmene som har studier under rammeplanen. Studieleder har ansvar for arbeidet kl 1400: Frist for innsending av innspill fra studieleder til saksbehandler pr epost. 9.9.: Utkast til høringsuttalelse tas opp på AFTs ledermøte, med deltagelse fra AITeL og SKB Saksdokument med utkast til høringsuttalelse ferdigstilles for behandling i AFTs og AITELs avdelingsstyrer.

6 Side 2 av 2 Vår dato: Vår ref.: Uke 38 ( ): Saksbehandler har møter med Studentparlamentet, SKB og rektorat for innspill til utkast til høringsuttalelse Avdelingsstyremøte AFT og AITeL: Uttalelser. Uke 39 ( ): Saksbehandler har møter med Studentparlamentet, SKB og rektorat for innspill til utkast til høringsuttalelse Utkast til høringsuttalelse tas opp under AFTs ordinære ledermøte, med deltagelse fra AITeL og SKB Utkast til høringsuttalelse sendes igjen ut til programmene for innspill. Uke 40 ( ) og uke 41 ( ): Høringsuttalelsen diskuteres på programmene. Studieleder har ansvar for arbeidet kl 1400: frist for innsending av innspill fra studieleder til saksbehandler pr epost Studielederne ved relevante program på AFT og AITeL, koordinator for relevante seksjoner i SKB, SP og rektoratet får ferdig forslag til høringsuttalelse pr epost. Frist for svar Høringssvar sendes fra saksbehandler til rektor Høringsfrist KD. Det er relativt markante endringer som er foreslått i forhold til dagens rammeplan. Det introduseres ny terminologi og nye grupperinger av emner, og det forslås endring av fokus i studiene henimot mer felles emner. Det er helt tydelig at den foreslåtte forskrift gjør at alle studier under rammeplanen må revideres kraftig, må til dels endres betraktelig, og dette er en prosess som må være gjennomført innen studiestart Noen utvalgte hovedtrekk: 1. Det foreslås at emner grupperes slik: I) Fellesemner (30 sp). Felles for alle studenter ved alle studieprogrammene: Tverrfaglighet. Dette er emner hvor studentene fra ulike ingeniørstudier ser ut som å skulle lære sammen. II) Programemner (30 sp). Felles for alle studenter ved ett studieprogram. Grunnleggende innføring i studiet. Er studiespesifikt. III) Tekniske spesialiseringsemner (70 sp). Bygger på emnegruppene I og II, sikrer spesialiseringen i graden. IV) Valgfrie emner (30 sp). Studenten kan gjennom disse velge spesialisering dybde eller bredde. 2. Det foreslås at minste emnestørrelse er 10 sp. 3. Det foreslås å binde grupper emner opp til gitte semester, se s 9 i utkast til forskrift. 4. I femte semester legges alle valgfrie emner, bl.a. for å forenkle opplegget inn og ut for utvekslingsstudenter. 5. Det er predefinert læringsutbytte for ingeniørutdanningene, se s 2 i utkast til forskrift.

7 Se vedlagte adresseliste Deres ref Vår ref Dato /JMB Høring utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene og utkast til forskrift om endring i forskrift om opptak til høyere utdanning På grunnlag av NOKUTs evaluering av norsk ingeniørutdanning og innføringen av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, oppnevnte Kunnskapsdepartementet i januar i år et utvalg som fikk i oppdrag å utarbeide forslag til ny rammeplan for ingeniørutdanning. Den nye rammeplanen skal erstatte gjeldende rammeplan fra og med studiestart Studenter som allerede har påbegynt ingeniørstudiet, vil fullføre utdanningene i henhold til eksisterende rammeplan. Målet for revidert ingeniørutdanning er en helhetlig, profesjonsrettet og forskningsbasert utdanning som har høy kvalitet og som er attraktiv, innovativ og krevende. Utdanningene skal svare på arbeidslivets behov for grunnleggende ingeniørkompetanse og danne et godt grunnlag for videre kompetanseutvikling i yrkesutøvelsen. Det heter bl.a. i utvalgets mandat at rammeplanen skal ha forskrifts form og at den skal inneholde beskrivelser av forventet læringsutbytte, spesifisert på kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, med utgangspunkt i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Videre heter det at rammeplanen skal bidra til en enhetlig nasjonal oppbygging av ingeniørutdanningene, uten at alle detaljene i denne skal nedfelles i den overordnede planen. Rammeplanutvalget fikk derfor også i oppdrag å organisere og styre en nasjonal prosess, som ved hjelp av bredt sammensatte arbeidsgrupper skal utvikle nasjonale retningslinjer for institusjonenes arbeid med program- og fagplaner på nivået under den nasjonale forskriften. Utvalget ble bedt om å gjennomføre arbeidet med disse styringsdokumentene i en åpen og inkluderende prosess for å nå målene som er satt for utdanningene. Postadresse Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Kontoradresse Akersg. 44 Telefon * postmottak@kd.dep.no Org no Universitets- og høyskoleavdelingen Telefon Telefaks Saksbehandler Joakim Bakke

8 Videre fikk utvalget i oppdrag å utarbeide forslag til indikatorer som skal kjennetegne ingeniørutdanningene etter ny rammeplan. Utvalget har frist til 15. oktober 2010 med å levere nasjonale retningslinjer og forslag til indikatorene. Det vil bli avholdt en høringskonferanse i Oslo 28. september i år med bakgrunn i utkast til retningslinjer. Utkastet blir gjort tilgjengelig i forkant av konferansen. A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Rammeplanutvalget leverte sitt forslag til forskrift 15. juni Departementet har gått gjennom forslaget. I høringsutkastet er det gjort enkelte endringer i utvalgets forslag. Mange av disse er av redaksjonell art for å få teksten i mest mulig komprimert og korrekt forskriftsform. For eksempel er noe tekst om Y-vei, forkurs og TRESS av beskrivende karakter tatt ut, da vi ikke anser det nødvendig å forskriftsfeste slike beskrivelser. I tillegg har departementet gått gjennom utvalgets forslag til opptaksbestemmelser med sikte på at disse skulle innarbeides i et utkast til endring i forskrift om opptak til høyere utdanning (opptaksforskriften). Vedlagte forslag til endring i opptaksforskriften kommer i tillegg til høring om samme forskrift som ble sendt fra departementet i brev 5. juli 2010, se punkt B. Departementet gjør oppmerksom på at det er gjort innholdsmessige endringer i rammeplanutvalgets forslag til forskrift om rammeplan. Disse endringene omfatter i hovedsak opptakskrav for søkere med henholdsvis fagskole og Y-vei som opptaksgrunnlag (omtalt under punkt B), og endringer i forslag til 5 a, 5 b og 5 c om Struktur og innhold i utdanningene. Endringene gjelder struktur i studieløpet for Y-veisstudentene som vil få konsekvenser for vitnemålføring. Departementet mener at dette innholdsmessig ikke vil føre til noen endring i forhold til Rammeplanutvalgets forslag. Departementets vurderinger Departementet forutsetter at studenter som oppfyller fastsatte opptakskrav i henhold til opptaksforskriftens 4-4 fjerde ledd og studenter som er tatt opp med hjemmel i 3-3 (spesielt tilrettelagt ingeniørutdanning Y-vei) skal ha likeverdig kompetanse etter fullført studium. Dette er begrunnelsen for at det er gjort materielle endringer i forslaget til forskrift om rammeplan 5 c. Om 5 c Struktur og innhold for studenter med opptak gjennom Y-vei. Rammeplanutvalget har foreslått at bachelor i ingeniørfag for studenter opptatt via Y-vei, skal inneholde 30 studiepoeng Y-vei fellesemner. Rammeplanutvalget har definert dette som allmennfaglige grunnlagsemner som skal gjennomføres som høyere utdanning. Et slikt forslag ville for departementet innebærer å gi aksept for at det i ingeniørutdanning kan inngå emner som normalt tilbys i videregående opplæring og er en del av opptaksgrunnlaget for andre studenter. Departementet har tidligere understreket at allmennfaglige grunnlagsemner, som anses å være nødvendige redskapsfag (norsk og matematikk) for å gjennomføre studiene, ikke Side 2

9 skal gi studiepoeng. Det er lagt til grunn at studenter som tas opp via Y-vei har hatt tekniske fag i sine fagbrev, i rammeplanen definert som fellesemner og felles tekniske spesialiseringsemner. Slike emner utgjør totalt ca 30 studiepoeng. Det er slike emner søkere med Y-vei er ment å kunne fritas for i ingeniørutdanningen (en form for felles realkompetansevurdering), og det er den tiden som frigjøres med grunnlag i slikt fritak, som skal brukes til allmennfaglige grunnlagsemner. Vi viser til den daværende forsøksordningen ved Høgskolen i Telemark (som er bakgrunnen for Y-veien), som ble omtalt i St.meld. nr. 30 ( ) Kultur for læring. Her heter det bl.a. at.. ordningen er tidsbegrenset og innebærer at studentene får godskrevet en del av de yrkesfaglige fagene fra videregående opplæring som gir fritak for linjefag i høyskolestudiet, samtidig som det legges til rette for at de kan ta spesielle allmennfag i løpet av studiet. Rammeplanutvalgets forslag ville innebære at uteksaminerte kandidater fra studieprogram for Y-vei-studenter, skulle få vitnemål der det framgår at de har gjennomført 180 studiepoeng ingeniørfag, inklusive 30 studiepoeng Y-vei fellesemner. Departementet foreslår at disse studentene skal få vitnemål der de gis fritak for 30 studiepoeng ingeniørfag med grunnlag i fagbrevet, jf. vårt forslag til 5 c og vedlegg III og at allmenfaglige grunnlagsemner ikke skal fremgå av vitnemålene. Vi viser her til sammenligning med TRESS-studentene som må ta fordypning i matematikk, fysikk og kjemi i egne sommersemestre. Det gis ikke studiepoeng for disse kursene, noe som etter departementets vurdering tilsier at det heller ikke kan gis studiepoeng til Y-vei-studentene for fag som normalt tilbys i videregående opplæring. Rammeplanutvalgets forslag om å stille krav til innhold og omfang av fagbrev ville innebære å diskriminere fagbrev tatt i skole i forhold til fagbrev tatt i lære. De som har skolefagbrev må, etter Rammeplanutvalgets forslag, i tillegg til fagbrevet, ha relevant yrkespraksis for opptak til ingeniørutdanningen. Utvalget foreslår også at fagbrev tatt i særløp heller ikke kan gi opptaksgrunnlag til ingeniørutdanningen. Departementet mener at det ikke skal diskrimineres mellom måten fagbrevet er oppnådd på og forslaget er derfor ikke videreført i departementets høringsutkast. Om 5 a Struktur og innhold for studenter med to-årig teknisk fagskole, Rammeplanutvalget har foreslått å definere minimumskrav for søkere med teknisk fagskole som opptaksgrunnlag. Utvalget foreslår at følgende fag og omfang må være inkludert i teknisk fagskole for at det skal kunne gi grunnlag for opptak til ingeniørutdanning: norsk (9 fagskolepoeng), matematikk (6 fagskolepoeng), fysikk (4 fagskolepoeng) og engelsk (3 fagskolepoeng) og at disse fagene skal gi grunnlag for rangering av kvalifiserte søkere. Departementet gjør for ordens skyld oppmerksom på at omfanget slik det er beskrevet, neppe ville være tilstrekkelig for å oppnå generell studiekompetanse. Side 3

10 I forslaget er ellers begrepet fagskolepoeng benyttet. En ordning med fagskolepoeng er ennå ikke fastsatt. Det eksisterer heller ikke en nasjonal studieplan for teknisk fagskole. Bruk av bestemte fag for opptak og rangering av søkere med fagskole slik Rammeplanutvalget har foreslått, er derfor ikke videreført i departementets høringsutkast, se også omtale under punkt B. B Forslag om endringer i forskrift om opptak til høyere utdanning (opptaksforskriften) Forslaget om endringer i opptaksforskriften kommer i tillegg til endringer foreslått i høringsbrev 5. juli 2010 med høringsfrist 5. oktober Rammeplanutvalgets forslag til bestemte fagkrav for opptak av søkere med teknisk fagskole og forslaget om at disse fagene skal være grunnlag for rangering av slike søkere, er ikke videreført. Departementet viser til prinsippet om at alle karakterer som inngår i opptaksgrunnlaget skal telle ved opptak til høyere utdanning og at det i henhold til den fastsatte opptaksforskriften er felles regler for rangering av søkere til alle studier. De foreslåtte fagene utgjør bare en liten del av fagkretsen i teknisk fagskole. Det vises også til omtale av fagskolepoeng under punkt A. Rammeplanutvalgets forslag om å stille bestemte krav til gjennomføringen av fagbrev som grunnlag for opptak gjennom Y-vei, ville innebære diskriminering av søkere. Det vil for øvrig heller ikke gå frem av fagbrevet på hvilket grunnlag dette er oppnådd. Utvalgets forslag på dette punkt er derfor ikke videreført i departementets høringsutkast. Vi viser også til at søkere som oppnår generell studiekompetanse med grunnlag i fagbrev og de fastsatte fagkravene, får beregnet sin poengsum med grunnlag i alle karakterene som går frem av samtlige kompetansebevis fra videregående opplæring. Rammeplanutvalgets forslag til rangering, jf forslag om ny 7-15, der kun fagbrevet skal telle, kan føre til behov for ytterligere rangering. C. Praktiske opplysninger Departementet sender med dette på høring utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning og forskrift om endring i forskrift om opptak i høyere utdanning. Utkastene bygger på utvalgets forslag med endringer som beskrevet ovenfor. Høringsbrev, utkast til forskrift og liste over høringsinstanser er tilgjengelige på Kunnskapsdepartementets internettsider Departementet er oppmerksomme på at vedleggene til utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning fremstår lite leservennlige i vedlagte dokument. Leservennlig versjon av vedleggene der disse fremkommer i farger, kan lastes ned fra våre internettsider. Rammeplanutvalgets utkast til forskrift, i tillegg til utvalgets merknader og vurderinger, (Bakgrunn for revidert forskrift til rammeplan for ingeniørutdanning, rammeplanarbeidet Side 4

11 prosess og beslutningsgrunnlag) og ytterligere opplysninger om rammeplanutvalget og dets sammensetning, er tilgjengelig på følgende internettsider: Høringsfrist er mandag 1. november Høringsuttalelser bes strukturert slik at det klart framkommer hva høringsinstansene mener om de to forskriftsutkastene: A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene B. Forslag om endring i forskrift om opptak til høyere utdanning Disse sendes Kunnskapsdepartementet på e-post til postmottak@kd.dep.no. Av hensyn til fremdrift med implementering av revidert ingeniørutdanning, vil det ikke bli gitt utsettelse av høringsfristen. Med hilsen Rolf L. Larsen (e.f.) fung. ekspedisjonssjef Inger Johanne Christiansen seniorrådgiver Vedlegg: 2 Side 5

12 Adresseliste Departementene Universiteter og høyskoler Universitets- og høgskolerådet Nettverk for private høyskoler Forsvarets skolesenter Politihøgskolen Riksrevisjonen Sametinget NSO ANSA Elevorganisasjonen Fylkesmennene KS LO NHO YS Akademikerne Unio NITO Norges Farmaceutiske Forening Forskerforbundet Naturviterforbundet Norsk Tjenestemannslag Parat Tekna Universitets- og Høyskoleutdannedes Forbund Spekter Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon Abelia Maritim Utdanningsforum Maskinentreprenørenes Forbund Nasjonalt utvalg for tekniske fagskoler Norges Rederiforbund Norske Fag- og Friskolers Landsforbund Sjøfartsdirektoratet Voksenopplæringsforbundet SINTEF Forbrukerombudet Forbrukerrådet Statistisk sentralbyrå Fylkeskommunene Oslo kommune Innovasjon Norge Likestillings- og diskrimineringsombudet

13 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Steinerskolen i Norge Sosialistisk opplysningsforbund NOKUT Utdanningsdirektoratet Senter for internasjonalisering av høyere utdanning Samordna opptak Statens lånekasse for utdanning Norges forskningsråd Fagskolene Rådet for fylkeskommunale fagskoler Forum for fagskoler Studieforbundene Norgesuniversitetet

14 Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene Fastsatt av Kunnskapsdepartementet med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir ingeniørutdanning, og som er akkreditert etter lov om universiteter og høyskoler 1-2 og 3-1. Forskriften gjelder for 3-årig bachelorgrad. Forskriften definerer de nasjonale rammene for ingeniørutdanningene. 2. Formål Forskriftens formål er å sikre at ingeniørutdanningsinstitusjonene tilbyr integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert ingeniørutdanning med høy faglig kvalitet. Forskriften skal sikre at norsk ingeniørutdanning anerkjennes nasjonalt og internasjonalt som en kvalitativ god høyere teknisk profesjonsutdanning i høyere syklus. Den skal sikre at utdanningene forholder seg til de standarder og kriterier som gjelder for ingeniørutdanning og imøtekommer samfunnets nåværende og framtidige krav til ingeniører. Forskriften skal sikre at institusjonene legger til rette for en integrert ingeniørutdanning med helhet og sammenheng mellom fagene, emnene, undervisningsmetodene og vurderingene av studentene. Bachelorutdanningene i ingeniørfag er profesjonsutdanninger og har som formål å utdanne ingeniører som kombinerer teoretiske og tekniske kunnskaper med praktiske ferdigheter, og som tar et bevisst og etisk ansvar for samspillet mellom teknologi, miljø, individ og samfunn. 3. Krav til læringsutbytte Læringsutbyttebeskrivelsene er formulert med utgangspunkt i fastsatt Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning (NKR) og er dermed relatert til European Qualifications Famework (EQF), samt internasjonale forventninger til ingeniørutdanning. På overordnet nivå skal utdanningene gi innsikt i forskning og utviklingsarbeid i ingeniørfag og betydningen av forskning og utviklingsarbeid for innovasjon og nyskaping. Studentene skal få stimulert evnen til nyskaping og entreprenørskap. Utdanningene skal gi studentene et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget og holde et høyt internasjonalt faglig nivå. Utdanningene skal gi studentene solide kvalifikasjoner i teknologiske fag og gi en god basis i matematikk og i aktuelle naturvitenskaplige fag, samfunnsfag og forretningsfag for ingeniørfaglige anvendelser. Utdanningen skal utvikle studentenes analytiske evner. Videre skal studiet utvikle studentenes språklige ferdigheter, både skriftlig og muntlig, på norsk og fremmedspråk slik at ingeniørene kan fungere i et internasjonalt arbeidsmiljø. Utdanningene skal legge grunnlaget for at de uteksaminerte kandidatene kan planlegge, realisere og styre tekniske og teknologiske systemer og herunder være i stand til å trekke inn samfunnsmessige, miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser i løsningen av tekniske problemer. Ingeniørutdanningen skal legge grunnlaget for at de uteksaminerte kandidatene blir samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige og har evne til å bidra aktivt til løsninger av fremtidens utfordringer, på en etisk og miljømessig forsvarlig måte. Utdanningene skal danne grunnlag for livslang læring i form av etter- og videreutdanning ved universiteter og høyskoler eller i arbeidslivet. 1

15 En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten har inngående kunnskaper innen eget ingeniørfag og kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget. Kandidaten har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap og relevante samfunns- og forretningsfag og om hvordan disse integreres i ingeniørfaglig problemløsning. Kandidaten kjenner til teknologiens historie, ingeniørens rolle i samfunnet og teknologiutvikling og har kunnskap om samfunnsmessige, miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av teknologi. Kandidaten kjenner til forskningsutfordringer innen eget fagområde, samt vitenskapelig metodikk og arbeidsmåte innen ingeniørfaget. Kandidaten kan selvstendig oppdatere sin kunnskap, både gjennom litteratursøking og kontakt med fagmiljøer, behovsgrupper og praksis. Ferdigheter Kandidaten evner å anvende og bearbeide kunnskap for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger både i nytenkning, problemformulering, analyse, spesifikasjon, løsningsgenerering, evaluering, valg og rapportering. Kandidaten har ingeniørfaglig digital kompetanse, kan arbeide i relevante laboratorier og behersker metoder og verktøy som bidrar til både analytisk, strukturert, målrettet og innovativt arbeid. Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre ingeniørfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team. Kandidaten kan finne, forholde seg kritisk til, bruke og henvise til relevant informasjon, litteratur og fagstoff og framstille og drøfte dette slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig. Kandidaten kan bidra med nytenkning, innovasjon og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger. Generell kompetanse Kandidaten er bevisst miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av teknologiske produkter og løsninger og evner å se disse både i et lokalt og et globalt livsløpsperspektiv. Kandidaten kan formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og evner å bidra i samfunnsdebatt for å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser i samfunnet. 2

16 Kandidaten har et bevisst forhold til egne kunnskaper og ferdigheter, har respekt for andre fagområder og fagpersoner, kan bidra i tverrfaglig arbeid og kan tilpasse egen faglig utøvelse og teamegenskaper til den aktuelle arbeidssituasjon og -forhold. Kandidaten kan delta aktivt i faglige diskusjoner og evner å dele sine kunnskaper og erfaringer med andre og bidra til utvikling av god praksis. 4. Studieprogram Innenfor de gitte rammene fastsetter universiteter og høyskoler selv sine studieprogrammer og studieretninger i ingeniørfag, men slik at kandidater som gjennomfører og består et bachelorgradsstudium i ingeniørfag, oppnår læringsutbytte slik det er beskrevet i 3. Fagplanene for det enkelte studieprogram skal vise hvordan læringsutbyttet for bachelorgrad i ingeniørfag oppnås. Fagplanen skal dokumentere dette i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, arbeidsformer og vurderingsformer. Institusjonene kan slå sammen emner innen en emnegruppe, og fra forskjellige emnegrupper, til større enheter. Institusjonene kan kombinere elementer fra forskjellige emnegrupper til større emner, men da på en slik måte at det samlede omfanget av hvert emne og hver emnegruppe ikke blir endret i forhold til de fastsatte rammene. Så langt det er faglig forsvarlig og mulig, kan det legges til rette for at studenter som ønsker å gjennomføre utdanningen med et fleksibelt studieløp gis muligheten til det. Utdanningene organiseres slik at faglig samarbeid og mobilitet er mulig både nasjonalt og internasjonalt. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi skal integreres og brukes som et verktøy i utdanningene, både faglig og pedagogisk. Institusjonene skal ha tett kontakt med relevant arbeidsliv både under utarbeidelsen og gjennomføringen av studieprogrammene. Institusjonene og nærings- og arbeidslivet kan sammen medvirke til å gi studentene relevant profesjonskompetanse. For alle studieprogrammer og alle emner som har egen vurdering, skal planen inneholde læringsutbyttebeskrivelser. For utdanning til ingeniørprofesjoner som krever offentlige sertifikater eller autorisasjon, skal planen sikre at kravene som sertifiserings- eller autorisasjonsmyndighetene stiller til aktuell utdanning, blir tilfredsstilt. 5 a. Struktur og innhold for studenter med i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning 2-1,3-4 første strekpunkt, 4-4 fjerde strekpunkt Bestemmelsene omfatter studenter tatt opp på grunnlag av generell studiekompetanse + matematikk (R1 + R2) og Fysikk 1, 2-årig teknisk fagskole, 1-årig forkurs og generell studiekompetanse med ½-årig realfagskurs i henhold til opptaksforskriften 2-1, 3-4 første strekpunkt og. 4-4 fjerde strekpunkt Studiet er bygd opp av emner og emnegrupper. Bachelorgrad i ingeniørfag for studenter tatt opp på grunnlag nevnt foran har fire emnegrupper. Noen emner er obligatoriske, andre emner står kandidaten friere til å velge. 3

17 Alle kravene til læringsutbytte gitt i 3 skal oppfylles gjennom studieprogrammets struktur, organisering og innhold. Et emne er en selvstendig studieenhet og har et omfang målt i studiepoeng. Et emne skal ha et omfang på minimum 10 studiepoeng. En emnegruppe er en kombinasjon av emner fra ett eller flere fagområder som er definert til å utgjøre en samlet enhet. En emnegruppe kan bestå av både obligatoriske emner og emner som kan velges. Et studieprogram er et sammenhengende studieløp bygget opp av emner og emnegrupper. Et studieprogram kan ha flere studieretninger. Et studieprogram, programmets emnegrupper og de enkelte emnene skal samlet oppfylle alle kravene til læringsutbytte gitt i 3. Graden bachelor i ingeniørfag oppnås etter fullført studium. Kandidaten må ha bestått minst 180 studiepoeng bestående av følgende emnegrupper: 30 studiepoeng fellesemner 50 studiepoeng programemner 70 studiepoeng tekniske spesialiseringsemner 30 studiepoeng valgfrie emner Fordypningen i graden består av emnegruppene fellesemner, programemner og tekniske spesialiseringsemner. Beskrivelsene av enkeltemner under angir utfyllende krav i forhold til læringsutbyttebeskrivelsene gitt i 3. Emnegruppen fellesemner (30 studiepoeng) er felles og obligatorisk for alle studieprogrammene. Emnegruppen inneholder et ingeniørfaglig innføringsemne, et ingeniørfaglig systememne og grunnleggende matematikk. Ingeniørfaglig innebærer at teknologiske, realfaglige og samfunnsfaglige temaer skal integreres og ses i sammenheng. Emnegruppen skal gjøre studentene kjent med ingeniørprofesjonen. De skal bli i stand til å se sitt fag i et helhetlig systemperspektiv og tilegne seg matematikk som teknologiens språk. Emnene i gruppen sees i sammenheng med andre emner i samme semester. Ingeniørfaglig innføringsemne (10 studiepoeng) er et emne der studentene skal lære ingeniørprofesjonen å kjenne. Emnet skal gjøre studentene kjent med ingeniørers arbeidsområde, arbeidsmåte og konsekvenser av ulike teknologiske løsninger. Emnet skal legges til første semester av programmet. Ingeniørfaglig systememne (10 studiepoeng) er et integrert emne med vekt på systemtenkning og ingeniørens arbeid i et tverrfaglig og helhetlig perspektiv. Emnet skal gjøre studentene i stand til å arbeide helhetlig og tverrfaglig. Emnet skal legges til fjerde eller sjette semester av programmet. Matematikk I (10 studiepoeng) er et emne som skal gi studenten kunnskap om matematikk som et viktig verktøy i ingeniørfaglig problemløsning, samt danne grunnlaget for videre spesialisering i matematikk og naturvitenskap. Matematikk I skal ha et nivå som er vanlig internasjonalt for 4

18 studieprogram innen ingeniørfag på bachelornivå. Emnet skal legges til første semester av programmet. Emnegruppen programemner (50 studiepoeng) er felles for kandidater innen et studieprogram. Denne emnegruppen består av kjernefag i studiet og skal gi en grunnleggende innføring. Emnegruppen skal sette kandidaten i stand til å spesialisere seg innenfor sitt programområde. Emnene tas i første til fjerde semester. Fysikk og kjemi (10 studiepoeng) er et emne. Fysikk og kjemi er kjernefag i ingeniørutdanningen. Fysikk skal danne et viktig grunnlag for forståelsen av ingeniørfag. Emnet skal også gi en logisk forståelse av prinsippene i kjemi. Sammen med grunnleggende kunnskap om de viktigste kjemiske stoffer og fysiske lover skal emnet forberede studentene på å kunne anvende fysikken og kjemien i teknologisk sammenheng. Teknologiske anvendelser og eksperimentelt arbeid er sentralt i emnet. Vekten mellom fysikk og kjemi kan tilpasses det enkelte studieprogram. Matematikk II (10 studiepoeng) er et emne. Matematikk II skal sammen med Matematikk I gi forståelsen for matematiske begreper, problemstillinger og løsningsmetoder med sikte på anvendelser. Emnet skal gi grunnlag for de tekniske emnene i programmet. Statistikk og økonomi (10 studiepoeng) er et emne som skal bidra til å utvikle forståelse for riktig informasjonsbehandling og for hvordan statistiske metoder kan nyttes i en planleggings-, kontroll-, tolknings-, og beslutningsfase. Økonomi skal gi studentene regnskaps- og økonomiforståelse for å kunne vurdere og ta hensyn til økonomiske konsekvenser av ulike løsninger og beslutninger. Sammen skal statistikk og økonomi også gi studenten innsikt i sikkerhet og risikoanalyse. Tekniske emner (20 studiepoeng). Tekniske emner skal sette studenten i stand til å forstå begreper, problemstillinger og arbeidsmetoder og gi grunnlag til de tekniske spesialiseringsemnene. Emnegruppen tekniske spesialiseringsemner (70 studiepoeng) bygger på emnegruppene fellesemner og programemner og skal sikre spesialiseringen i graden. Denne emnegruppen består hovedsakelig av videregående emner på bachelornivå innenfor valgt studieprogram eller studieretning. Emnene innen emnegruppen tekniske spesialiseringsemner skal gi studenten en tydelig retning innen ingeniørfaget. Både kjernefag og spesialiseringsfag kan inngå. Bacheloroppgaven (20 studiepoeng) er et emne og er en ingeniørfaglig oppgave der studentene skal integrere tidligere ervervede kunnskaper og vise at de evner å tilegne seg ny kunnskap i løsning av en problemstilling. Oppgaven skal være forankret i reelle problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forskning. Emnet skal gi en innføring i gjennomføring og skriving av bacheloroppgave og relevante metodeverktøy. Oppgaven kan utføres individuelt eller i gruppe, men minimum en del av oppgaven skal kunne vurderes individuelt. Studentene skal utføre et selvstendig arbeid, og dette skal reflekteres i omfang og form av veiledning som gis. Bacheloroppgaven er avslutningen på utdanningen og følgelig må studenten ha bestått emnene i studieprogrammets to første år og være i siste semester. Emnet skal legges i siste semester. Emnegruppen valgfrie emner er valgte emner som gir studiepoeng. Studenten kan gjennom disse velge spesialisering, dybde eller bredde. De valgfrie emnene legger til rette for mobilitet både nasjonalt og internasjonalt samt overgang til masterutdanninger i teknologi. Emnene tas i femte semester. 5

19 Valgfrie emner utgjør 30 studiepoeng: Emnene skal være med å gi et fundament til studentens ønskede profilering og faglige interesser. For videre studier til teknologisk mastergrad stiller ulike fagområder ulike krav. Studenter som ønsker dette tar nødvendig naturvitenskaplig og teknisk spesialisering blant sine valgfrie emner. Internasjonal kompetanse Institusjonene skal tilrettelegge for at minimum det femte semesteret kan gi internasjonal kompetanse. Dette er et semester der utveksling med utenlandske institusjoner kan foregå. Internasjonal kompetanse, språkferdigheter og kulturforståelse er kvalifikasjoner som det internasjonale semesteret skal kunne bidra til gjennom inn- og utveksling. Semesteret gir samtidig den enkelte student anledning til å spesialisere seg, fordype seg eller gi sin ingeniørutdanning et breddeperspektiv. Profesjonskompetanse og praktiske ferdigheter Utdanningene skal ha tett kontakt med relevant nærings- og arbeidsliv. Undervisningen skal være laboratorienær og/eller praksisnær slik at studenten får et grunnlag for den teoretiske undervisningen. Laboratorium. Utdanningene skal ha laboratoriearbeid som både skal underbygge undervisningen og vise teknologiens anvendelser. For å skape en helhetlig utdanning skal laboratoriearbeid integreres i den teoretiske undervisningen. Næringslivskontakt. Utdanningen skal legge til rette for kontakt med relevant arbeidsliv. Studiepoenggivende praksis er ingeniørfaglig praksis som kan brukes som ledd i studiet. Innholdet i slik praksis skal være relevant i forhold til studentens tekniske spesialisering. Studiepoenggivende praksis skal på lik linje med andre emner ha en emnebeskrivelse der læringsutbytte, innhold og arbeidsoppgaver fremkommer. Studiepoenggivende praksis kan inngå med inntil 10 studiepoeng i emnegruppen tekniske spesialiseringsemner eller som valgfritt(e) emne(r) og kan tas i studiets siste halvdel. Krav til struktur, organisering og innhold for ingeniørstudiet for studenter med opptak i henhold til opptaksforskriften 2-1, 3-4 første strekpunkt, 4-4 fjerde strekpunkt følger av vedlegg I. 5 b. Struktur og innhold for studenter med opptak til tresemesterordningen Tresemesterordningen innebærer et særskilt studieopplegg fra og med sommeren (5 7 uker) før første studieår til og med sommeren (5 7 uker) etter første studieår. Tilbudet skal sørge for at studentene har oppnådd og dokumentert det samme læringsutbytte som ordinære studenter innen starten av annet studieår. Ingeniørfaglig innføringsemne skal tas i første semester sammen med de andre studentene i bachelorutdanningen. Fra og med annet studieår følger disse studentene ordinært opplegg, jf. 5 a. Krav til struktur, organisering og innhold for ingeniørstudiet for studenter med opptak til tresemesterordningen følger av vedlegg II. 5 c. Struktur og innhold for studenter med opptak gjennom Y-vei Det skal utarbeides et spesielt program for studenter som er tatt opp på grunnlag av Y-vei. Opplegget må være slik at studentene opptatt gjennom Y-vei har oppnådd og dokumentert det samme læringsutbyttet som ordinære studenter innen utgangen av femte semester, og at siste semester gjennomføres etter ordinært opplegg. 6

20 Når en institusjon skal opprette et Y-vei tilbud, skal det foreslåtte studieprogrammet være forelagt institusjonens samarbeidsutvalg med næringslivet og relevante regionale næringsorganisasjoner til uttalelse. Uttalelsene skal være bearbeidet før vedtaket angående opprettelse fattes. Dersom det ikke er opprettet samarbeidsutvalg, skal opprettelsen av tilbudet, etter innhenting av ovennevnte uttalelser, gjøres av styret selv. Studenter tatt opp på Y-vei skal ha fellesemner tilsvarende et halvt års studium. Y-vei fellesemner gir ikke studiepoeng, men er obligatorisk og legges inn istedenfor 10 studiepoeng programemne og 10 studiepoeng fellesemne i første semester og 10 studiepoeng teknisk spesialisering i andre semester. I tillegg er studiet bygd opp med følgende emnegrupper. 30 studiepoeng fellesemner hvorav studentene fritas fra 10 studiepoeng med grunnlag i tilsvarende emner ( realkompetanse ) i fagbrev 50 studiepoeng programemner hvorav studentene fritas fra 10 studiepoeng med grunnlag i tilsvarende emner ( realkompetanse ) i fagbrev studiepoeng teknisk spesialisering hvorav studentene fritas fra 10 studiepoeng med grunnlag i tilsvarende emner ( realkompetanse i fagbrev) studiepoeng valgfrie emner Emnegruppen fellesemner (30 studiepoeng) er den samme som beskrevet i 5 a. Emnegruppen programemner (50 studiepoeng) er den samme som beskrevet i 5 a, men emnene kan tilpasses Y-vei programmet. Emnegruppen tekniske spesialiseringsemner ( studiepoeng) er den samme som beskrevet i 5 a, men emnene kan tilpasses Y-veiprogrammet. Valgfritt emne (20-30 studiepoeng), se 5 a, emnegruppen valgfrie emner. Internasjonal kompetanse Institusjonene skal etterstrebe internasjonalisering av utdanningene. Profesjonskompetanse og praktiske ferdigheter Samme bestemmelser gjelder som i 5 a. Krav til struktur, organisering og innhold for ingeniørstudiet for studenter med opptak gjennom Y-vei følger av vedlegg III. 6. Eksamensbestemmelser Eksamen organiseres og gjennomføres etter gjeldende eksamensforskrift ved institusjonen. Dersom utdanningen skal gi rett til sertifikater eller autorisasjoner, må vurderingen i de aktuelle fagene tilfredsstille krav til vurdering som er fastsatt i internasjonale konvensjoner og nasjonale forskrifter. Inngår studiepoenggivende praksis i utdanningen, skal den vurderes særskilt og individuelt. 7

21 Institusjonens styre fastsetter bestemmelser om vurderingsordning og eventuelle vilkår for framstilling til eksamen. Bestemmelsene tas inn i fagplanen. 7. Vitnemål Institusjonen utferdiger vitnemål om fullført utdanning. Samtidig skal det utferdiges Diploma Supplement. Vitnemål skal gi opplysninger om: - hvilken utdanning og studieprogram som er gjennomført, og at denne er i overensstemmelse med kravene gitt i denne forskriften - hvilken tittel/grad som eventuelt er oppnådd - navn og studiepoeng for de fag/emner som inngår i studiet - tidspunkt for fullført utdanning - hvilke fag/emner fra institusjonen som inngår i grunnlag for vitnemål og hvilke fag/emner fra andre studier eller utdanningsinstitusjoner som har gitt grunnlag for fritak/godskriving av tidligere avlagte prøver/eksamener - karaktersystemet som er benyttet - normert studietid 8. Fritaksbestemmelser Eksamen eller prøve som er avlagt som en del av en høyere utdanning, kan gi grunnlag for fritak, jfr. 3 5 i lov om universiteter og høyskoler. For utdanning som ikke er høyere utdanning, men fagskoleutdanning, kan det gis fritak for inntil 60 studiepoeng for tekniske fagskoleutdanninger av to års varighet. Det forutsettes at fagskoleutdanningen tilfredsstiller kravene til opptak til ingeniørutdanning. Det kan ikke gis fritak for Ingeniørfaglig innføringsemne og Ingeniørfaglig systememne. For andre fagskoleutdanninger kan det ikke gis fritak på grunnlag av utdanning. All realkompetansevurdering gjennomføres etter institusjonens regler for slik vurdering. Fritak skal føres på vitnemålet. 9. Nasjonale retningslinjer Med utgangspunkt i denne rammeplanen er det utarbeidet nasjonale retningslinjer og indikatorer. Retningslinjene og indikatorene skal bidra til at institusjonene oppfyller målene. Revisjon av retningslinjer og indikatorer gjøres ved behov med medvirkning av institusjonene, studenter og arbeids- og næringsliv. Departementet skal ha revisjonene til gjennomsyn før de kan anses som gjeldende. 10. Ikrafttredelse og overgangsordninger Forskriften trer i kraft 1. januar Forskriften gjelder for studenter som tas opp fra og med opptak til studieåret Studenter som følger tidligere rammeplan, har rett til å avlegge eksamen etter denne inntil 31. desember Fra dette tidspunktet oppheves forskrift til rammeplan for ingeniørutdanning av 1. desember

22 Vedlegg I Struktur, organisering og innhold for studenter med opptakskrav generell studiekompetanse + matematikk (R1 + R2) og fysikk 1, 2-årig fagskole, 1-årig forkurs eller generell studiekompetanse med ½-årig realfagskurs. 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng Semester 6 Semester 5 Teknisk spesialiseringsemne Fellesemne eller Teknisk spesialiseringsemne bacheloroppgave Valgfrie emner Semester 4 Programemne Teknisk spesialiseringsemne eller Tekniske spesialiseringemner Fellesemne Semester 3 Semester 2 Semester 1 Programemne Fellesemne Fellesemne Emner som ikke er skravert tas i fastsatt semester. 9

23 Vedlegg II Struktur, organisering og innhold for studenter med opptakskrav tresemesterordning 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng Semester 6 Semester 5 Teknisk spesialiseringsemne eller Fellesemne Valgfrie emner Teknisk spesialiseringsemne bacheloroppgave Semester 4 Programemne Teknisk spesialiseringsemne eller Tekniske spesialiseringemner Fellesemne Semester 3 Sommersemester TRES-emner Semester 2 Semester 1 Sommersemester Programemne Fellesemne Fellesemne TRES-emner Strukturen har innlagt sommersemester før og etter første studieår, ellers helt identisk med strukturen for studenter tatt opp på bakgrunn av spesiell studiekompetanse, ref. vedlegg 1. Vedlegg III etter forslag fra Kunnskapsdepartementet: 10

24 Vedlegg III Struktur, organisering og innhold for studenter med opptakskrav Y-vei 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng Semester 6 Teknisk spesialiseringsemne Bacheloroppgave tekniske spesialiseringsemner Semester 5 Valgfritt emne Valgfritt emne Teknisk spesialiseringsemne eller Valgfritt emne Semester 4 Teknisk spesialiseringsemne Tekniske spesialiseringemner Semester 3 Fellesemne Semester 2 Programemne Y-vei Matematikk erstatter10 studiepoeng tekniske spesialiseringsemner Semester 1 Y-vei tilpasning (språk og kommunikasjon) erstatter 10 sp programemne Fellesemne Y-vei Matematikk Erstatter 10 sp fellesemner Emner som ikke er skravert tas i fastsatt semester. 11

25 Utkast til forskrift om endring i forskrift om opptak til høyere utdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet [sett inn dato] 2010 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) 3-6. I forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning gjøres følgende endring: I 4-4 fjerde strekpunkt skal lyde: -3-årig ingeniørutdanning Matematikk (R1+R2) og Fysikk 1 Søkere med 2-årig teknisk fagskole etter rammeplan fastsatt av departementet 1998/1999 og tidligere studieordninger fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene som er fastsatt her. Søkere med nyere godkjent teknisk fagskoleutdanning må dokumentere tilsvarende kunnskaper. Søkere som har bestått 1-årig forkurs for ingeniørutdanning og maritim høgskoleutdanning fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene som er fastsatt her. Søkere som har generell studiekompetanse og har bestått et realfagskurs med ett semesters omfang med fordypning i matematikk og fysikk fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene som er fastsatt her. For søkere med generell studiekompetanse som blir tatt opp til treterminordning, og for søkere som tas opp til spesielt tilrettelagt ingeniørutdanning med grunnlag i fagbrev/svennebrev, jf. 3-3, gjelder ikke det spesielle opptakskravet ovenfor. Ny 7-15 skal lyde: Rangering ved opptak til spesielt tilrettelagt ingeniørutdanning Ved opptak til spesielt tilrettelagt ingeniørutdanning, jf. 3-3, rangeres søkere med karakteren meget godt på fag-/ svenneprøven foran dem med karakteren godt. 1

26 Vedlegg 4 Innspill fra Program for allmennfag, Program for bygg og miljø, Program for elektro- og datateknikk, Program for Kjemi og Materialteknikk, Program for maskinteknikk og logistikk, alle ved AFT, Dataingeniørutdanningen ved AITeL, og Studieseksjon for AFT og AITeL i SKB Kommentarer fra ALM/AFT Vi synes planen inneholder mange positive elementer, slik som et generelt innføringsemne. Vi er betenkte over en halvering av fysikk og kjemi. En ingeniør bør ha kunnskap om den vitenskaplige metode og trenes i kritisk tenkning. En stadig skiftende ingeniørolle krever endringskompetanse som bygger på gode kunnskaper om grunnleggende naturvitenskapelige prinsipper. Alternativt kan det presiseres at det ingeniørfaglige innføringsemnet skal inneholde elementer om vitenskapelig metode. En minste emnestørrelse på 10 studiepoeng er akseptabel i de fleste tilfeller, men det kan være ønskelig å åpne for unntak. Vi ser for oss at dette kan gjøre det enklere å for eksempel tilby mer spesialiserte valgemner. Blandingen av statistikk og økonomi synes litt kunstig. For en ingeniør vil det vil være vel så naturlig å anvende statistikk på måletekniske som økonomiske problemer. Vi foreslår derfor: o Et 10 poengs emne med statistikk inkludert bruk av dataverktøy. Dette vil også gi mulighet til å anvende programmeringsverktøy innen statistikken og samtidig gi noe generell datakunnskap. Vi har erfaring med at nye studenter har mye generell datakunnskap, men mangler kunnskap innenfor typiske ingeniørverktøy, som for eksempel regneark. o Et 10 poengs emne med økonomi og markedsføring. Kommentarer fra BYG/AFT Programmet har gjennomgått utkast til forskrift og har følgende viktige bemerkninger: 1. Paragraf 3 læringsutbytte, 3 kapitel: 2 siste setninger justeres til en setning da det er mye gjentakelse. 2. Paragraf 3. Kunnskap/ferdighet: savner en bedre vinkling på at dette er en profesjonsutdanning selv om det nok kan forklares ut fra gitt tekst, ikke tydelig nok! 3. Paragraf 4. Fagplan brukes, hvilken status har ordet emneplan? 4. Paragraf 5a. Minste emnestørrelse 10 stp. Minste emnestørrelse på 10 stp vil medføre sammenslåing av temaer/emner med utydelige overskrifter. Vi vil ha minste emnestørrelse på 5 stp som gir tydelighet i innhold som i dag og en langt mer dynamisk mulighet. 5 stp gir også bedre mulighet for fritak i enkeltemner der det finnes stp valgemner Det er avklart i forskriften (midt på s. 4) at valgemne ikke kan være en del av studieretningsfag/fordypning. I praksis betyr det en reduksjon av tekniske fag på 20 stp i forhold til i dag (det er 10 stp valgemne i dag). Dette er svært alvorlig inngrep i profesjonsutdanningen. I dag. Underviste tekniske emner:180 stp- grunnfag/samf.fag ca 60 stp-valgemner 10 stp bach.oppgaven 20 stp = ca 90 stp til planlagte foreleste tekniske emner Foreslått:

27 Underviste tekniske emner :180 stp- grunnfag/samf.fag ca 60 stp-valgemner 30 stp bach.oppgaven 20 stp = ca 70 stp til planlagte foreleste tekniske emner Det er altså foreslått en reduksjon av foreleste tekniske emner fra ca 90 stp til ca 70 stp, en reduksjon på 22 %. Dette kan ikke aksepteres. Enda verre er at denne reduksjonen stort sett må tas fra studieretningsemnene/fordypningen. Valgemner kan selvsagt være tekniske emner, men dette avhenger av hva som tilbys og man kan ikke bruke emnet til planlagt kvalitet på profesjonsutdanningen. I ytterste fall kan man få en profesjonsutdanning på 150 stp + 30 stp av noe annet. Forslag til endring: Alt 1: Forskiften endres til: 10 stp valgemner Alt 2: 20 av de 30 stp valgemne kan inngå i fordypningen i graden 6. Paragraf 5a: Midt på side 4: Fordypning i graden består av emnegruppe fellesemner, programemner og tekniske spesialemner dvs ikke valgemner. Nederst på side 5: Emnegruppen valgfrie emner er valgte. Studenten kan gjennom disse velge spesialisering, dybde og bredde. Det er motsetning mellom disse? 7. Vedlegg 1 struktur. Valgemner er plassert i 5 semester dvs starten av 3. år. Dersom 30 stp valgemner fortsatt vil foreslås (NB sterke innsigelser), må dette flyttes til 4. semester. Ellers vil man stå igjen med et 3. årskurs hovedsaklig med 30 stp valgemne og 20 stp bach.oppgave (+ 10 stp spesialisering) hvilket betyr at 3. året mister sin fordypningsfunksjon. Normal utreisesemester (internasjonalt) for våre studenter er i dag 4. semester uten særlige problemer da tilbudet på programemnenivå stort sett er tilbudt også der ute. Dersom flyttingen skjer til 5. semester blir det vanskeligere for utreisende student å finne emne da dette ikke bør være på programemnenivå, men over og studenten må da kanskje i større grad ta til takke med andre generelle fyllemner. Valgemnets plassering i 5. semester trenger også fram valg av studieretning inn i 2. året, dvs at studenten er medlem av studieretningen kanskje i 1,5 år, dette gjør at det i vårsemesteret er dobbelt sett studieretningsstudenter (både i 2. og 3. år). Det kan gi en dårligere arbeidssituasjon for studenten da det er umulig å imøtekomme dobbelt sett studieretningsrom. 8. Vårt program har siden ca 1990 hatt emnet styrt praksis i dag 5 stp. Emnet har vært en start av 3. årskurs for 3 av våre studieretninger. Hvert år har studenter (tilsvarende antall bedrifter) vært ute i bedrift i 6 uker heltid ca 1. aug-10. sept med prosjekt. Dette unike opplegget som har relativ stor suksess og spesielt for studenter som ikke har vært i kontakt med byggebransjen tidligere, får med foreslått struktur, minstestørrelse emne, valgemneblokk etc. en meget uviss skjebne. Det er vanskelig å se dette mulig i forslaget med unntak dersom foreslått endring på valgemner ivaretas. Kommentarer fra EDT/AFT 1. Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningen og 2. Utkast til forskrift om endring i forskrift om opptak til høyere utdanning Høringen på dette nivå er positivt for å kunne se på mulighetene og utfordringene som finnes. Nedenfor er det ramset opp en del punkter som har kommet fram gjennom møter med medarbeiderne ved EDT. Kommentarer til punkt 1 Hovedpunkter: