MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET

Transkript

1 TYNSET KOMMUNE MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Kl Kl Møte med Fylkesmannen, landbruksavdelingen Kl Felles befaring med Fylkesmannen Krullhaugen og Røesgrenda. SAKLISTE Saksnr. Tittel 7/13 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN /13 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV IDEEL 1/2 AV PELSDYROMRÅDE 9/13 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV IDEELL 1/2 AV PELSDYRFARM 10/13 OPPDELING AV LANDBRUKSEIENDOM, GNR. 2 M.FL. BNR. 1 M.FL. - JORDLOVSBEHANDLING 11/13 LEIE AV ARKIVLOKALE 12/13 KULTURPRIS /13 SAVALEN HESTESENTER - SØKNAD OM STØTTE FRA NÆRINGSFONDET TYNSET, den Bersvend Salbu (s) ordfører TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 1 av 26

2 Eventuelt forfall meldes snarest til Servicetorget, på tlf eller e-post: kommune.no. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Møtet er åpent for publikum. Dokumentene er lagt ut til gjennomsyn på Servicetorget og Tynset bibliotek. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 2 av 26

3 TYNSET KOMMUNE Sak 7/13 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 13/16 Saksbehandler: Tone Bergfall Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 7/13 Formannskapet MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Kl (etter administrasjonsutvalget) Til stede på møtet: Medlemmer: Bersvend Salbu Merete Myhre Moen Stein Tronsmoen Morten Sandbakken Signe Marit Lium Berit Nordseth Moen Forfall: Inger Lise Stubsjøen Martinsen Merknad: Varamedlemmer: Per Hermann Køhn Hansæl Andre: Rådmann Arild Einar Trøen TYNSET, den TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 3 av 26

4 BEHANDLEDE SAKER Saksnr. 1/13 2/13 3/13 4/13 5/13 6/13 Tittel GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN FRADELING AV SKOGGRUNN TIL NYDYRKING FRA GNR. 124 BNR. 35 I TYNSET JORDLOVSBEHANDLING GID 167/193 OG 167/194 KRAFTVERKENE I ORKLA FRADELING OG OMDISPONERING AV SKOGAREAL TIL NÆRINGSFORMÅL 50/6 FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI OFFENTLIG ETTERSYN OG HØRING OPPRETTING/ENDRING MATRIKKEL - GNR/BNR 39/127 TILLEGGSAREAL TIL BOLIGTOMT GNR/BNR 39/148, HAVERSLIA TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 4 av 26

5 Sak 7/13 1/13 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN Rådmannens innstilling: Formannskapet godkjenner møteprotokoll fra møte i formannskapet Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet godkjenner møteprotokoll fra møte i formannskapet /13 FRADELING AV SKOGGRUNN TIL NYDYRKING FRA GNR. 124 BNR. 35 I TYNSET Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Kari Aalborg samtykke til å dele fra en skogteig på om lag 22 dekar fra sin eiendom gnr.124 bnr. 35 i Tynset. 2. Det er et vilkår for delingen at teigen selges som tillegg til gnr.124 bnr.37 i Tynset. 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i jordloven 12 og begrunnes med at det foreligger samfunnsinteresser i saken. Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Kari Aalborg samtykke til å dele fra en skogteig på om lag 22 dekar fra sin eiendom gnr.124 bnr. 35 i Tynset. 2. Det er et vilkår for delingen at teigen selges som tillegg til gnr.124 bnr.37 i Tynset. 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i jordloven 12 og begrunnes med at det foreligger samfunnsinteresser i saken. 3/13 JORDLOVSBEHANDLING GID 167/193 OG 167/194 KRAFTVERKENE I ORKLA Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Ivar Hylen samtykke til fradeling av inntil 10 dekar utmarksareal langs Orkla ved Dølvadsetra, fra eiendommen gnr. 167 mfl bnr. 26 mfl i Tynset. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 5 av 26

6 Sak 7/13 2. Det er et vilkår for delingen at arealet selges som skal tilleggsareal til gnr. 167 bnr. 193 og 194 i Tynset. 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i jordloven 12 og begrunnes med at delingen er forsvarlig ut fra den avkastningen som eiendommen kan gi, og at det foreligger samfunnsinteresser i saken. Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Ivar Hylen samtykke til fradeling av inntil 10 dekar utmarksareal langs Orkla ved Dølvadsetra, fra eiendommen gnr. 167 mfl bnr. 26 mfl i Tynset. 2. Det er et vilkår for delingen at arealet selges som skal tilleggsareal til gnr. 167 bnr. 193 og 194 i Tynset. 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i jordloven 12 og begrunnes med at delingen er forsvarlig ut fra den avkastningen som eiendommen kan gi, og at det foreligger samfunnsinteresser i saken. 4/13 FRADELING OG OMDISPONERING AV SKOGAREAL TIL NÆRINGSFORMÅL 50/6 Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Per Morten Bangen samtykke til fradeling av 6,3 dekar skoggrunn på Bangmoen fra sin eiendom gnr. 50 bnr. 6 i Tynset. 2. Det er et vilkår for delingen at arealet selges som tillegg til Nytrøen eiendom AS sine eiendommer på Bangmoen, gnr. 50 bnr. 56 mfl i Tynset 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i jordloven 9 og 12 og begrunnes med at delingen er forsvarlig ut det den avkastningen som eiendommen kan gi. Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Per Morten Bangen samtykke til fradeling av 6,3 dekar skoggrunn på Bangmoen fra sin eiendom gnr. 50 bnr. 6 i Tynset. 2. Det er et vilkår for delingen at arealet selges som tillegg til Nytrøen eiendom AS sine eiendommer på Bangmoen, gnr. 50 bnr. 56 mfl i Tynset TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 6 av 26

7 Sak 7/13 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i jordloven 9 og 12 og begrunnes med at delingen er forsvarlig ut det den avkastningen som eiendommen kan gi. 5/13 FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI OFFENTLIG ETTERSYN OG HØRING Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet vedtar å legge Forslag til Kommunal planstrategi ut til offentlig ettersyn/høring henhold til planlovens Formannskapet setter høringsfrist til Behandling: Formannskapet fremmet tillegg til rådmannens innstilling: 3. Revidering av kommuneplanens arealdel må påbegynnes i løpet av Rådmannens innstilling med tillegg fra formannskapet enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Formannskapet vedtar å legge Forslag til Kommunal planstrategi ut til offentlig ettersyn/høring henhold til planlovens Formannskapet setter høringsfrist til Revidering av kommuneplanens arealdel må påbegynnes i løpet av /13 OPPRETTING/ENDRING MATRIKKEL - GNR/BNR 39/127 TILLEGGSAREAL TIL BOLIGTOMT GNR/BNR 39/148, HAVERSLIA Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningslovens 19-2 gis det dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan Haverslia 1 ved at omsøkt parsell på ca. 350 m2 gis formålsendring fra regulert friområde til boligformål. Det forutsettes at parsellen benyttes som tilleggsareal til boligeiendommen gnr/bnr 39/148. Begrunnelsen for dispensasjonen, se saksvurderingen. Delingstillatelse gis iht. plan- og bygningslovens 20-1, pkt. m. Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: I medhold av plan- og bygningslovens 19-2 gis det dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan Haverslia 1 ved at omsøkt parsell på ca. 350 m2 gis formålsendring fra TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 7 av 26

8 Sak 7/13 regulert friområde til boligformål. Det forutsettes at parsellen benyttes som tilleggsareal til boligeiendommen gnr/bnr 39/148. Begrunnelsen for dispensasjonen, se saksvurderingen. Delingstillatelse gis iht. plan- og bygningslovens 20-1, pkt. m. Rådmannens innstilling: Formannskapet godkjenner møteprotokoll fra møte i formannskapet TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 8 av 26

9 Sak 8/13 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV IDEEL 1/2 AV PELSDYROMRÅDE Arkiv: GAR 6/115 Arkivsaksnr.: 12/1794 Saksbehandler: Toril Eva Steien Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 8/13 Formannskapet Vedlegg 1. Kartutsnitt som viser konsesjonseiendommen. Andre dokumenter i saken 1. FORELØPIG SVAR SØKNAD OM KONSESJON, datert SØKNAD OM KONSESJON, datert Melding om vedtak sendes til Rune Øverby, 2510 TYLLDALEN Monica Rugsveen, 2510 TYLLDALEN Saksopplysninger Rune Øverby søker om konsesjon på erverv av en ideell halvpart av tomt til pelsdyranlegg i Tylldalen, gnr.6 bnr. 115 i Tynset, i henhold til kjøpekontrakt datert Den andre halvparten erverves av Monica Rugsveen, som søker konsesjon på sitt erverv ved egen søknad. Øverby og Rugsveen har anlagt felles pelsdyrgard på konsesjonseiendommen og erverver derfor hver sin halvpart av den. Selger er Lars Hogstad, Tylldalen Kjøpesum er kr for ideell halvpart av eiendommen. Om konsesjonseiendommen Eiendommen ligger ved Rivvangen, sør i Tylldalen, og er etablert ved fradeling i Arealet er 37 dekar som, da det ble fradelt, bestod av skogsmark. I delingssaken fra 2007 betegnes konsesjonseiendommen som godt egnet til formålet (pelsdyranlegg). Ut fra flyfoto er om lag 15 dekar i dag tatt i bruk til pelsdyranlegg med bygninger og uteområde. I søndre ende av eiendommen står en stall og ei skogsbu. Denne skal i følge kjøpekontrakten som er lagt ved, for erververnes regning, flyttes til annen tomt som selgeren skal tilordne. Om konsesjonssøkeren og søknaden Rune Øverby, født , er i dag bosatt i Tylldalen og driver pelsdyrproduksjon på konsesjonseiendommen. Han eier ikke annen landbrukseiendom. I søknaden skriver Øverby at parsellen(konsesjonseiendommen) er kjøpt og opparbeidet av ham selv og Rugsveen i fellesskap for oppsetting av egne pelsdyrskur og andre relevante bygninger for pelsdyrdrift. Planer for framtidig drift på konsesjonseiendommen er pelsdyrproduksjon. Det er framlagt kjøpekontrakt i forbindelse med søknaden om konsesjon. Av denne framgår det blant annet at erververne, i tillegg til kjøpesummen på kr (18500 x 2), har forpliktet TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 9 av 26

10 Sak 8/13 seg til å dekke arbeid og kostnader i forbindelse med å flytte og sette opp igjen ei bu og en stall, som i dag står på konsesjonseiendommen. Selger forplikter seg til å tilordne godkjent tomt til formålet innen Det er ikke spesifisert noen kostnader i forbindelse med slik flytting. Kjøpekontrakten har også fastsatt regler for et eventuelt opphør av drift. Dersom den ene av de to driverne avslutter drift, og vil selge sin del, skal den gjenværende ha en førsterett til kjøp. Saksvurdering Konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 98 har blant annet som formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, blant annet for å tilgodese framtidige generasjoners behov og landbruksnæringen, jfr. 1. I tillegg til dette er det relevant å legge vekt på jordlovens formål. Formålet med jordloven er å legge forholda til rette slik at jordviddene i landet, med skog og fjell og alt som hører til, kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger, jfr. jordloven 1. Dette innebærer at det blant annet skal legges vekt på å skape ressurssterke bruk. Konsesjonsloven skal også tilgodese en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling vedrørende landbrukseiendom. I henhold til konsesjonsloven 9 skal det legges særlig vekt på 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, og 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen. 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Ervervet gjelder et areal som nyttes til landbruksrelatert produksjon. Pelsdyranlegget er i dag grunnlag for arbeidsplass og sysselsetting for to personer. Ervervet vil gi mulighet for å skaffe inntekter og grunnlag for at konsesjonssøkeren blir boende i Tylldalen. På denne måten vil ervervet være med på å styrke bosettingen i Tylldalen. Enhet for landbruk og miljø har foretatt en verdivurdering av konsesjonseiendommen og har kommet til et verdianslag på for hele eiendommen som skogareal. I tillegg til kjøpesummen kommer eventuelle kostnader forbundet med flytting og gjenoppføring av skogbu og stall. Dette tilsier at den avtalte kjøpesummen er så høg at konsesjon må avslås med grunnlag i for høg pris. Arealet har imidlertid en vesentlig merverdi for erververen siden den har gitt erververen mulighet til å etablere egen næringsvirksomhet. Formålet er ikke tradisjonelt jordbruk og skogbruk. Ut fra dette mener rådmannen at den avtalte prisen kan aksepteres.. Ervervet innebærer etablering av et sameie. Det framgår av blant annet forarbeidene til sist endring av konsesjonsloven at erfaring viser at sameie i landbrukseiendom som hovedregel er en uheldig eieform. Omsøkt erverv gjelder samarbeid om pelsdyrdrift og det kan være en stor fordel for drifta å ha et samarbeid. Et samarbeid er selvfølgelig ikke avhengig av et sameie, TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 10 av 26

11 Sak 8/13 men rådmannen mener at fordelene ved samarbeid og sameie i eiendommen er vesentlig større enn eventuelle ulemper et slikt sameie kan medføre. Ervervets konsekvenser for klima og miljø. Ervervet gjelder allerede eksisterende pelsdyranlegg og konsesjon til erverver vil ikke endre bruken og aktiviteten på eiendommen eller i det området der eiendommen ligger. Ut fra dette mener rådmannen at konsesjon ikke medfører negative konsekvenser for en bærekraftig utvikling med hensyn til klima og miljø. Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Rune Øverby konsesjon på erverv av ideell ½ av eiendommen gnr. 6 bnr. 115 i Tynset i henhold til kjøpekontrakt datert Det er et vilkår for konsesjon at arealet skal nyttes til pelsdyrgard. 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i konsesjonsloven 9 og 11 og begrunnes med at ervervet gir en driftsmessig god løsning. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 11 av 26

12 Sak 9/13 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV IDEELL 1/2 AV PELSDYRFARM Arkiv: GAR 6/115 Arkivsaksnr.: 12/1795 Saksbehandler: Toril Eva Steien Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 9/13 Formannskapet Vedlegg 1. Kartutsnitt som viser konsesjonseiendommen Andre dokumenter i saken 1. SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV 1/2 AV GNR. 6 BNR 115 I TYNSET FORELØPIG SVAR, datert SØKNAD OM KONSESJON, datert Melding om vedtak sendes til Monica Rugsveen, 2510 TYLLDALEN Rune Øverby, 2510 TYLLDALEN Saksopplysninger Monica Rugsveen søker om konsesjon på erverv av en ideell halvpart av tomt til pelsdyranlegg i Tylldalen, gnr.6 bnr. 115 i Tynset, i henhold til kjøpekontrakt datert Den andre halvparten erverves av Rune Øverby, som søker konsesjon på sitt erverv ved egen søknad. Rugsveen og Øverby har anlagt felles pelsdyrgard på konsesjonseiendommen og erverver derfor hver sin halvpart av den. Selger er Lars Hogstad, Tylldalen Kjøpesum er kr for ideell halvpart av eiendommen. Om konsesjonseiendommen Eiendommen ligger ved Rivvangen, sør i Tylldalen, og er etablert ved fradeling i Arealet er 37 dekar som, da det ble fradelt, bestod av skogsmark. Ut fra flyfoto er om lag 15 dekar i dag tatt i bruk til pelsdyranlegg med bygninger og uteområde. I søndre ende av eiendommen står en stall og ei skogsbu. Denne skal i følge kjøpekontrakten som er lagt ved, for erververnes regning, flyttes til annen tomt som selgeren skal ordne. Om konsesjonssøkeren og søknaden Monica Rugsveen, født , eier og driver i dag landbrukseiendommen Furuset gnr. 10 bnr. 38 i Tynset. Hun driver pelsdyrproduksjon på konsesjonseiendommen. Den eiendommen hun i dag bor på ligger også ved Rivvangen, om lag 1 km fra pelsdyranlegget. Landbrukseiendommen Furuset har et arealgrunnlag som i følge gardskart og markslagskart består av 45 dekar fulldyrka jord og 148 dekar skog og utmark. Den sameiedelen som Rugsveen erverver vil, i henhold til jordloven 12, inngå i hennes øvrige driftsenhet i landbruket, Furuset i Tylldalen. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 12 av 26

13 Sak 9/13 I søknaden skriver Rugsveen at parsellen (konsesjonseiendommen) er kjøpt og opparbeidet av henne selv og Øverby i fellesskap for oppsetting av egne pelsdyrskur og andre relevante bygninger for pelsdyrdrift. Planer for framtidig drift på konsesjonseiendommen er pelsdyrproduksjon. Det er framlagt kjøpekontrakt i forbindelse med søknaden om konsesjon. Av denne framgår det blant annet at erververne, i tillegg til kjøpesummen på kr (18500 x 2), har forpliktet seg til å dekke arbeid og kostnader i forbindelse med å flytte og sette opp igjen ei bu og en stall som i dag står på konsesjonseiendommen. Selger forplikter seg til å tilordne godkjent tomt til formålet innen Det er ikke spesifisert noen kostnader i forbindelse med slik flytting. Kjøpekontrakten har også fastsatt regler for et eventuelt opphør av drift. Dersom den ene av de to driverne avslutter drift og vil selge sin del skal den gjenværende ha en førsterett til kjøp. Saksvurdering Konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 98 har blant annet som formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, blant annet for å tilgodese framtidige generasjoners behov og landbruksnæringen, jfr. 1. I tillegg til dette er det relevant å legge vekt på jordlovens formål. Formålet med jordloven er å legge forholda til rette slik at jordviddene i landet, med skog og fjell og alt som hører til, kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger, jfr. jordloven 1. Dette innebærer at det blant annet skal legges vekt på å skape ressurssterke bruk. Konsesjonsloven skal også tilgodese en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling vedrørende landbrukseiendom. I henhold til konsesjonsloven 9 skal det legges særlig vekt på 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, og 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen. 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Ervervet gjelder et areal som nyttes til landbruksrelatert produksjon. Pelsdyranlegget er i dag grunnlag for arbeidsplass og sysselsetting for to personer. Ervervet vil gi mulighet for å skaffe inntekter og grunnlag for at konsesjonssøkeren blir boende i Tylldalen. I delingssaken fra 2007 betegnes konsesjonseiendommen som godt egnet til formålet (pelsdyranlegg). Enhet for landbruk og miljø har foretatt en verdivurdering av konsesjonseiendommen og har kommet til et verdianslag på for hele eiendommen som skogareal. I tillegg til kjøpesummen kommer eventuelle kostnader forbundet med flytting og gjenoppføring av skogsbu og stall. Dette tilsier at den avtalte kjøpesummen er så høg at konsesjon må avslås med grunnlag i for høg pris. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 13 av 26

14 Sak 9/13 Arealet har imidlertid en vesentlig merverdi for erververen siden den har gitt erververen mulighet til å etablere egen næringsvirksomhet enn tradisjonelt jordbruk og skogbruk. Det anses derfor rimelig å akseptere den avtalte prisen. Ervervet innebærer etablering av et sameie. Det framgår av blant annet forarbeidene til sist endring av konsesjonsloven at erfaring viser at sameie i landbrukseiendom som hovedregel er en uheldig eieform. Omsøkt erverv gjelder samarbeid om pelsdyrdrift og det kan være en stor fordel for drifta å ha et samarbeid. Et samarbeid er selvfølgelig ikke avhengig av et sameie, men rådmannen mener at ulempene ved et sameie som i dette tilfellet vil ha mindre betydning Ervervets konsekvenser for klima og miljø. Ervervet gjelder allerede eksisterende pelsdyranlegg og konsesjon til erverver vil ikke endre bruken og aktiviteten på eiendommen eller i det området der eiendommen ligger. Ut fra dette mener rådmannen at vedtaket i denne saken ikke medfører negative konsekvenser for en bærekraftig utvikling med hensyn til klima og miljø. Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Monica Rugsveen konsesjon på erverv av ideell ½ av eiendommen gnr. 6 bnr. 115 i Tynset i henhold til kjøpekontrakt datert Det er et vilkår for konsesjon at arealet skal nyttes til pelsdyrgard. 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i konsesjonsloven 9 og 11 og begrunnes med at ervervet gir en driftsmessig god løsning. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 14 av 26

15 Sak 10/13 OPPDELING AV LANDBRUKSEIENDOM, GNR. 2 M.FL. BNR. 1 M.FL. - JORDLOVSBEHANDLING SØKER: LARS RØNNINGEN Arkiv: GAR 18/168 Arkivsaksnr.: 12/1231 Saksbehandler: Toril Eva Steien Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 10/13 Formannskapet Vedlegg 1. Kartutsnitt som viser omsøkt deling, 3 stk 2. Kartutsnitt som viser rådmannens innstilling til alternativ for tomtetillegg, datert Andre dokumenter i saken 1. Søknad om fradeling av bebygd eiendom, gnr. 18 bnr. 168 i Tynset, datert Foreløpig svar fra enhet plan, bygg og geodata, Brev med krav om saksbehandlingsgebyr samt spørsmål om begrunnelse for søknad jordlovsbehandling, datert Svar fra Lars Rønningen på brev vedr. deling av grunneiendom, datert Brev fra advokat Jens Morten Nesseth - utvidet søknad om deling, datert Melding om vedtak sendes til Lars Rønningen, 2510 TYLLDALEN Ståle Reiten, 2510 TYLLDALEN Advokat Jens Morten Nesseth, Aumliveien 4C, 2500 TYNSET Saksopplysninger Lars Rønningen søker om samtykke til å dele opp landbrukseiendommen Søndre Rønningen i Tylldalen, gnr. 2 mfl bnr. 1 mfl i Tynset, for å selge landbruksarealene som tilleggsareal til gardsbruk i drift. Søknad om deling må behandles etter to ulike lovverk. Denne saken behandles først i henhold til jordloven. Dersom søknaden innvilges etter jordloven vil saken bli oversendt til enhet for plan, bygg og geodata for behandling etter plan- og bygningsloven. (Ved deling som medfører fullstendig rasjonalisering, slik det er søkt om her, kan det være fornuftig av søker å kreve sak for jordskifteretten for å få gjennomført delingen.) Kommunen mottok først søknad fra Rønningen om å dele fra 2 dekar fulldyrka jord for salg som tillegg til boligeiendom gnr. 18 bnr. 168 i Tynset. Arealet er bebygd med uthus som i matrikkel er betegnet som landbruksbygg. Han begrunner søknaden med at han ønsker å selge boligen, og at delingen vil gi en bedre eiendomsutforming med rom for uthus og friområde på boligeiendommen. Seinere har han kommet med en utvidet søknad om deling der eiendommen søkes fullstendig oppdelt. Rønningen ønsker, i tillegg til tomtetillegget, å dele fra gardsbebyggelsen på 6 dekar tomt og seterbebyggelsen på 2,3 dekar tomt Alt av landbruksressurser utenom dette selges TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 15 av 26

16 Sak 10/13 som tillegg til annet gardsbruk i aktiv drift i området. Kommunen har mottatt søknad om konsesjon fra Ståle Reiten vedrørende erverv av eiendommen Søndre Rønningens landbruksareal. Reiten leier i dag deler av jorda på Søndre Rønningen. Både gardstun, bolig og seter ligger i områder som i kommuneplanens arealdel er LNFområder. Dette innebærer at fradeling til ny bruk i form av bolig og / eller fritidseiendom vil kreve dispensasjon fra kommuneplanens arealdel i tillegg til deling etter plan- og bygningsloven. Eiendommen Søndre Rønningen har i følge gardskart og landbruksregisteret et arealgrunnlag som består av 81 dekar fulldyrka jord, om lag 5 dekar innmarksbeite, 463 dekar skog og 60 dekar anna mark. Det er ikke husdyrproduksjon på eiendommen i dag. Garden har to bolighus som er i relativt bra stand. Disse ligger inne i tunet. Driftsbygningen er av eldre dato og er i dag ikke i slik stand at den kan benyttes til mjølkeproduksjon. Produksjonskvota for mjølk er solgt, og eiendommen drives i dag ved bortleie av jorda. Formannskapet i Tynset har i tidligere saker gitt samtykke til fradeling av gardsbebyggelse til boligformål og seterbebyggelse til fritidsformål på betingelse av at jord, skog og utmarksarealer, samt eventuelle sameiedeler og rettigheter, blir solgt som tilleggsareal til gardsbruk i aktiv drift i området. I tidligere saker har begrunnelsen for slik deling vært samfunnsinteresser av betydning i og med at salg vil styrke gardsbruk i drift og derigjennom gi grunnlag for framtidig landbruksnæring og bosetting i bygda Ståle Reiten er kjøper av landbruksarealene. Han har i brev til Tynset kommune datert , i forbindelse med sin konsesjonssøknad på arealene fra Søndre Rønningen, opplyst om at han er positiv til å selge skogteig og setervang på Haugsetra som tillegg til en av seternaboene der. Reiten har også muntlig opplyst at Lars Rønningen ønsket å forholde seg til kun en kjøper, og at fradeling ved Haugsetra derfor ikke er tatt med i delingssøknaden. Saksvurdering Jordloven har blant annet til formål å legge forholdene til rette slik at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som hører til (arealressursene) kan bli nyttet på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og dem som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger. En samfunnsgagnlig bruk innebærer at en tar hensyn til at ressursene skal disponeres ut fra framtidige generasjoner sine behov. Jordloven 9 sier at dyrka jord ikke må nyttes til annet en jordbruksproduksjon og at dyrkbar jord ikke må disponeres slik at den ikke blir egnet til jordbruksproduksjon i framtida. Ved en dispensasjon fra bestemmelsen skal det tas hensyn til godkjente planer etter plan- og bygningsloven, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og den samfunnsnytten en omdisponering vil medføre. I jordloven 12 er det et generelt forbud mot å dele eiendommer som er nytta eller som kan nyttes til jord- eller skogbruk. Det kan gjøres unntak fra dette forbudet dersom delingen er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning som eiendommen kan gi, eller dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det. For at det skal være samfunnsinteresser av stor vekt i delingssammenheng, må delinga være til fordel for mange personer. Tiltak som har stor verdi TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 16 av 26

17 Sak 10/13 for allmennheten eller en større gruppe av personer, går inn under regelen. Rent personlige eller private interesser, det være seg økonomiske eller andre, faller normalt utenfor. Dersom det oppnås en god bruksrasjonalisering, kan dette anses som en samfunnsinteresse av stor vekt slik at delingssamtykke kan gis på et slikt grunnlag. Sjøl om et eller begge vilkårene er oppfylt gir ikke dette noen ubetinget rett til å få delingssamtykke. Ved avgjørelsen skal det blant annet tas hensyn til om deling kan føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal også legges vekt på godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven, og til kulturlandskapet. Bestemmelsen må tolkes i lys av jordlovens formål, jf 1. Formålet med jordloven er å legge forholdene slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som hører til (arealressursene) kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger. En viser til landbruksdepartementets rundskriv M-34/95. Delingsforbudet er blant annet et virkemiddel for å imøtekomme jordlovens mål om at driftsenhetene bør styrkes. Forbudet tar sikte på å hindre reduksjon av ressursgrunnlaget som er uforenlig med hensynet til den avkastningen driftsenheten kan gi. I vurderingen er det eiendommen som sådan vurdert i et langsiktig perspektiv som er det sentrale. Ressursgrunnlaget i forhold til jordloven 12 er eiendommens ressurser i form av areal og bygninger som er benyttet eller kan benyttes til jordbruk eller skogbruk. Delingsforbudet i 12 skal blant annet hindre at bruk stykkes opp eller på annen måte får redusert ressursgrunnlaget. Eiendommen Søndre Rønningen har et samlet ressursgrunnlag som tilsier at garden bør opprettholdes som sjølstendig bruk også i framtida. Dette taler mot deling. Sjøl om eiendommen ikke lenger har produksjonskvote for mjølk, og driftsbygningen er av eldre dato, gir den muligheter for grovforbasert husdyrproduksjon. Dette tilsier at det er grunnlag for framtidig drift og bosetting på eiendommen. Det taler mot deling. I Tylldalen er det stor etterspørsel etter jord og det er lite arealer som er egnet til dyrking. Det er derfor viktig å ta vare på jordbruksarealene og spesielt fulldyrket jord (matjord). Det er ut fra dette i utgangspunktet ikke forsvarlig arealbruk å dele fra rundt 2 dekar fulldyrka lettdrevet jord, beliggende relativt sentralt i bygda, og omdisponere den til boligformål. En slik deling og omdisponering er heller ikke i tråd med jordloven og jordvernhensynet. Den omsøkte tomteutformingen gir ikke en arronderingsmessig god løsning for landbrukseien-dommen. Dette taler mot deling og omdisponering. Ideelt sett vil en omlegging av atkomstvegen til eksisterende tomtegrunn i sør, og en mindre tomteutvidelse mot Fv30, være en bedre løsning som legger beslag på mindre dyrka jord, se kartvedlegg 1. Dagens atkomstveg er imidlertid etablert og det kan medføre forholdsvis store kostnader å flytte den. Et alternativ tomteutforming kan imidlertid være å avgrense tomtetillegget i nord mot den eksisterende atkomstvegen, og trekke tomta helt ut til TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 17 av 26

18 Sak 10/13 fylkesveien, se kartvedlegg 2. På denne måten vil tomta med tilleggsareal mot Fv30 gi tilstrekkelig plass for oppføring av nødvendige uthus/garasje, og gi en bedre arronderingsmessig løsning for resten av landbruksarealene enn den omsøkte delingen. I forbindelse med andre saker i Tylldalen har blant annet bygdeutvalget ønsket at det legges til rette for bosetting i bygda. Fradeling av tomtetillegg kan gjøre boligeiendommen mer attraktiv. Fradeling av gardstunet på tomt medfører etablering av en romslig boligeiendom, som også kan bli et attraktivt bosted. Dette vil tilgodese ønsket om tilrettelegging for bosetting. Rådmannen mener en i slike saker må se på hva som vil gi den beste løsningen for både landbruksdrift og bosetting. På den ene sida vil en ved å si nei til deling beholde landbrukseiendommen som i dag og derigjennom opprettholde bosettingsgrunnlaget der, og et salg og erverv av eiendommen vil utløse bo- og driveplikt. På den andre sida vil den omsøkte delingen og salg av delene føre til en styrking av gardsbruk i aktiv drift i bygda, noe som på sikt også sikrer bosettingsgrunnlaget på kjøpernes eiendommer Den omsøkte delingen vil føre til at eiendommen avvikles som sjølstendig bruk, og fradeling og omdisponering av gardstunet til bolig kan svekke bosettingsgrunnlaget i bygda noe, siden en boligeiendom ikke utløser boplikt. Delingen vil imidlertid legge til rette for å styrke gardsbruk i drift i bygda. Samtidig vil delingen etablere en boligeiendom ved at gardstunet deles fra. Forutsetningen for at deling kan imøtekommes til et slikt formål er at det oppnås en driftsmessig god løsning for landbruksdrifta. Rådmannen mener at den omsøkte delingen av Søndre Rønningen vil gi en driftsmessig god løsning for kjøper Ståle Reiten. Forutsatt at Reiten etter eventuell konsesjon selger setervoll og skog ved Haugsetra til nabo, som driver aktivt landbruk der, vil delingen også komme flere til nytte som har yrket sitt i landbruket. Dette kan sies å være en samfunnsinteresse som taler for deling. Kommunen kan sette et vilkår om et slikt videresalg i kjøperens konsesjonssak. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Den omsøkte delingen vil i hovedsak innebære bruk og drift til tradisjonelt landbruksformål som i dag, og vil dermed ikke føre til negative konsekvenser for klima og miljø. Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Lars Rønningen samtykke til å dele opp sin landbrukseiendom Søndre Rønningen, gnr. 2 mfl bnr. 1 mfl i Tynset på følgende måte; a. Gardstun deles fra på tomt inntil 6,0 dekar til boligformål. b. Seterbebyggelsen deles fra på tomt inntil 2,3 dekar til fritidsformål c. Inntil 2,0 dekar fulldyrka jord deles fra og omdisponeres til tilleggsareal til boligeiendom gnr. 18 bnr Tomteutformingen skal følge kartskisse datert Det er et vilkår for delingen at gardstun, setertun og tilleggsareal til boligeiendom selges uten rettigheter ut over avtale om atkomst. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 18 av 26

19 Sak 10/13 3. Det er også et vilkår for delingen at alt av jord-, skog- og utmarksarealer samt eventuelle rettigheter og sameiedeler selges som tillegg til gardsbruk i drift i området, innen Det er videre et vilkår at salget skal gi driftsmessig gode løsninger og at arealene selges til kjøper og pris som landbruksmyndighetene kan godkjenne. 5. Vedtaket er fattet med hjemmel i jordloven 9 og 12 og begrunnes med at det foreligger samfunnsinteresser i saken. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 19 av 26

20 Sak 11/13 LEIE AV ARKIVLOKALE Arkiv: 068 Arkivsaksnr.: 10/924 Saksbehandler: Ove Rønningen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 11/13 Formannskapet Vedlegg 1. Brev fra Riksarkivaren, datert Brev fra Statsarkivet i Hamar, datert Andre dokumenter i saken 1. Brev fra Riksarkivaren, datert Brev fra Statsarkivet i Hamar, datert Melding om vedtak sendes til Rådmannen Saksopplysninger Arkivordningen i kommunal sektor er underlagt flere bestemmelser i arkivloven (lov av 4. desember 1992 nr. 126 om arkiv, forskrift av 11. desember 1998 nr om offentlige arkiver, 5-1 m.fl.). Således fastsetter forskriftene klare krav til arkivforholdene i kommunal sektor. Administrativt-/dagarkiv for Tynset kommune er i dag lokalisert i 1. etasje, -rådhuset. I tillegg leier Tynset kommune ca. 100 hyllemeter (arkivdepot, eldre- og avsluttede arkiver) ved IKA Opplandene på Lillehammer (tilgjengelig pr. i dag ca. 50 hyllemeter). På oppfordring fra Riksarkivaren (generelt for alle kommunene), ble det i 2011 oversendt en bygningsfaglig rapport vedrørende administrativt dagarkiv (arkivet har ikke formell godkjenning) for Tynset kommune. I tilbakemeldingen fra Statsarkivet i Hamar, henvises det til flere mangler jf. arkivforskriften, (hovedsakelig brannforskriften) med pålegg om utbedring, samt skriftlig redegjørelse for hvordan manglene vil bli utbedret, eventuelt overføring til annen godkjent arkivdepot, -dette innen Saksvurdering Administrativt arkiv for kommunene vil være aktuelt i mange år fremover. Å etterkomme internkontrollforskriften/pålegg vedr. brann, er av bygningsteknisk art, men arkivet er lite brukervennlig med tre-reoler (kravet er reoler av ubrennbart materialer) i høyden, samtidig er det heller ikke ledig kapasitet (for arkivering) i arkivet. Kulturkafeen har i lengre tid meddelt at de har et stort behov for mer plass (lager etc.). Da arkivet er lokalisert rett bak kulturkafeen, vil dette arealet, om det frigjøres, dekke deres behov. Således vil det være formålstjenlig for kommunen på flere måter nå, å vurdere andre muligheter/lokaliteter. Kommunen er kjent med at det skal oppføres et nytt bygg i umiddelbar nærhet, -Rammsmoen Terrasse. Etter uforpliktende samtaler med utbygger, -Energi Eiendom, vil det være mulig å TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 20 av 26

21 Sak 11/13 tilrettelegge et areal her (i underetasjen, ca. 135m2/ omlag 1000 hyllemeter) for leie. Utbygger vil tilrettelegge arealet med ventilasjon, brann -/slukkeanlegg (gass), innbruddsalarm og el. anlegg med belysning. Kommunen må selv stå for innredning (rullearkiv, event.), samt drift. Alternativet til leie, er å bygge nytt, eller finne andre lokaler innen kommunens egen bygningsmasse. Dette kan bli problematisk, da dagarkiv helst bør lokaliseres i nærheten av kommuneadministrasjonen/servicetorget og arkivar. I rådhuset/kulturhuset, samt andre nærliggende bygg, ser vi ingen umiddelbare løsninger. Tynset kommune er i kontakt/dialog med Statsarkivet i Hamar om de løsninger kommunen nå vurderer. Statsarkivet er positiv til prosessen, men ønsker en snarlig skriftlig tilbakemelding/vedtak for løsning/videre saksgang. En bygningsteknisk utbedring av dagens lokale vil være en kortvarig løsning, og lite fremtidsrettet. Nybygg eller ombygging av annen kommunal bygning vurderes som lite aktuelt med tanke på en snarlig løsning, og vil heller ikke være av en ubetydelig kostnad. Med den muligheten som nå legges til grunn for leie i Rammsmoen Terrasse, vil kommunen få et fullgodt arkiv. Leie av lokaler til offentlig drift, omfattes nå også av «Forskrift om offentlige anskaffelser», dog med noen begrensinger i virkeområde, bl.a. med hensyn til geografisk beliggenhet. For å ivareta forskriften må det lyses ut en intensjonsavtale -/konkurranse (Doffin), dvs., at Tynset kommune har til hensikt å inngå avtale om leie av lokaler til arkivformål. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Ingen konsekvens. Rådmannens innstilling: Formannskapet gir rådmannen myndighet til å lyse ut en intensjonsavtale-/konkurranse vedrørende leie av arkivlokale. De økonomiske konsekvensene av en eventuell avtale legges frem for formannskapet når dette er klart. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 21 av 26

22 Sak 12/13 KULTURPRIS 2013 Arkiv: 076 Arkivsaksnr.: 13/23 Saksbehandler: Beate Hjertager Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 12/13 Formannskapet Vedlegg Melding om vedtak sendes til Kulturtjenesten Saksopplysninger I vedtak for virksomhetsplan 2013 ble det avsatt kr til kulturpris for Tynset kommune. I vedtaket heter det at forslag til vedtekter skal legges fram for formannskapet i januar Tynset hadde en kulturpris på begynnelsen av 90-tallet, som ble nedlagt i forbindelse med budsjettkutt. Statuttene til denne prisen ble vedtatt i kulturutvalgets møte , sak 56/90, og revidert i kulturutvalgsmøte , sak 36/92. De reviderte vedtektene er en forenkling av de opprinnelige vedtektene, og bygde på erfaring med at de opprinnelige vedtektene kunne være for innsnevrende i forhold til hvem som kunne motta prisen. Antall punkter ble redusert fra 8 til 5. De reviderte, og altså sist gjeldene vedtektene for kulturpris i Tynset kommune, lyder som følgende: 1. Tynset kommunes kulturpris kan deles ut 1 gang per år. 2. Prisen kan tildeles personer eller lag/organisasjoner. 3. Prisvinneren skal ha utmerket seg gjennom prestasjon, initiativ eller på annen måte vært til berikelse for det kulturpolitiske arbeidsfelt i Tynset. 4. Forslag på kandidat fremmes skriftlig til formannskapet innen kunngjort frist hvert år. 5. Kulturutvalget i Tynset er jury og forestår tildelingen av prisen. Kandidater og votering i juryen offentliggjøres ikke. Juryens avgjørelse er endelig. Saksvurdering De reviderte vedtektene fra 1992 bygger på erfaringer med utdelingen av prisen, og det kan derfor være fornuftig å bygge videre på disse. Siden den gang er utvalgsmodellen blitt borte, men disse fem punktene kan fremdeles brukes, om en bare bytter ut kulturutvalget med formannskapet. Punkt 3 åpner for at prisen både kan gis for prestasjon, altså kvaliteten på det som er gjort, for initiativ, eller som det heter «vært til berikelse for det kulturpolitiske arbeidsfelt i Tynset» Dette åpner for at prisen eksempelvis både kan gis til kunstnere eller idrettsutøvere på et høyt nivå innen sitt felt, til igangsettere av ulike aktiviteter, arrangementer osv., og for lang og fortjenestefull innsats innen et felt. Det vil være stimulerende at prisen TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 22 av 26

23 Sak 12/13 ikke bare kan gis som honnør for lang og fortjenestefull innsats, men også kan gis som oppmuntring til videre innsats til yngre personer som presterer på høyt nivå, eller gjør en spesielt verdifull innsats på en felt. I saksutredningen fra den gang heter det at «Begrepet «kulturpolitisk arbeidsfelt» som brukes i forslaget til statutter er vidt. Det omfatter hele det tradisjonelle arbeidsfeltet til kulturutvalget og bl.a også kulturvern». Det kulturpolitiske arbeidsfelt omfatter både kultur og idrett. Begrepet er tenkt som en samlebetegnelse for alt som kan tenkes å røre seg innenfor dette feltet i kommunen. I de eldste vedtektene er det presisert at «kandidater fra alle deler av kultursektoren vil kunne bli foreslått, og alle deler av kultursektoren og alle genre vil i utgangspunktet bli sett som likeverdige. I tillegg til kandidater fra den tradisjonelle kultursektoren, vil en også kunne foreslå kandidater som har gjort en aktiv innsats for livskvalitet i betydninga barn og ungdoms oppvekstmiljø.» Enkelte hederspriser legger opp til at prisvinneren velger et godt formål som prisen skal gå til. Ofte er det et formål innen feltet prisvinneren virker innenfor, eller et formål prisvinneren brenner spesielt for. Det kan vurderes om prisvinneren skal oppfordres til at prispengene enten går til prisvinnerens eget arbeid innen kulturfeltet, eller om prisvinneren ikke lenger er aktiv, at hun/han velger et formål innen kulturfeltet i Tynset som hun/han brenner for. Det er naturlig at det skapes en høytidelig ramme rundt prisutdelingen, og at denne legges til et passende kulturarrangement. Beløpet som er satt av til prisen, kan fordeles på et prisbeløp på kr , og en kunstgjenstand til samme verdi, som et varig minne om prisen. Det eksisterer også et tidløst kunstdiplom utformet av Helge Ness som ble brukt forrige gang Tynset kommune hadde en kulturpris. Dette kan fortsatt brukes som et bevis på at kulturprisen er tildelt den og den den person det og det år, i tillegg til prispengene og kunstgjenstanden. Det er naturlig at formannskapet, som er jury for kulturprisen, også velger kunstner for kulturprisen etter innstilling fra kulturtjenesten. Oppdraget med å lage en kunstgjenstand som skal følge kulturprisen, bør gis til kunstnere som bor og virker i Tynset eller regionen. Per i dag bor og virker to profesjonelle kunstnere på Tynset. Om juryen et år ikke finner en passende kandidat, deles kulturprisen ikke ut det året. Dette ligger implisitt i formuleringen «Tynset kommunes kulturpris kan deles ut 1 gang per år» i forslaget nedenfor. Med utgangspunkt i sist gjeldende vedtekter for kulturpris i Tynset foreslås følgende vedtekter for ny kulturpris: 1. Tynset kommunes kulturpris kan deles ut 1 gang per år. 2. Prisen kan tildeles personer eller lag/organisasjoner. 3. Prisvinneren skal ha utmerket seg gjennom prestasjon, initiativ eller på annen måte vært til berikelse for det kulturpolitiske arbeidsfelt i Tynset. 4. Forslag på kandidat fremmes skriftlig til formannskapet innen 1. april hvert år. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 23 av 26

24 Sak 12/13 5. Formannskapet i Tynset er jury og forestår tildelingen av prisen. Kandidater og votering i juryen offentliggjøres ikke. Juryens avgjørelse er endelig. 6. Kulturprisen er på kr og en kunstgjenstand laget av en lokal kunstner, samt et diplom. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Vedtaket har ingen vesentlig betydning for klima og miljø. Rådmannens innstilling: Tynset kommunes kulturpris opprettes med følgende vedtekter: 1. Tynset kommunes kulturpris kan deles ut 1 gang per år. 2. Prisen kan tildeles personer eller lag/organisasjoner. 3. Prisvinneren skal ha utmerket seg gjennom prestasjon, initiativ eller på annen måte vært til berikelse for det kulturpolitiske arbeidsfelt i Tynset. 4. Forslag på kandidat fremmes skriftlig til formannskapet innen 1. april hvert år. 5. Formannskapet i Tynset er jury og forestår tildelingen av prisen. Kandidater og votering i juryen offentliggjøres ikke. Juryens avgjørelse er endelig. 6. Kulturprisen er på kr og en kunstgjenstand laget av en lokal kunstner, samt diplom. Første frist for å fremme kandidater til prisen blir 1. april TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 24 av 26

25 Sak 13/13 SAVALEN HESTESENTER - SØKNAD OM STØTTE FRA NÆRINGSFONDET Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 12/1570 Saksbehandler: Bernt Robert Hansen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 13/13 Formannskapet Vedlegg Melding om vedtak sendes til Jan Klemmetvold, Olaf Røsts gate 30, 2500 TYNSET Saksopplysninger Savalen hestesenter v/jan Klemmetvold søker Tynset kommune, næringsfondet, om støtte på kr Beløpet tilsvarer 50 % av kostnadene forbundet med framføring av vann og avløp til Savalen hestesenter. Savalen hestesenter ble formelt etablert i 2004, og byggingen av senteret startet i Det er totalt investert ca. 5 mill. kr i senteret, som i etableringsfasen fikk kr i støtte fra Innovasjon Norge. Savalen hestesenter har tidligere ikke søkt om eller mottatt tilskudd fra Tynset kommunes næringsfond. Saksvurdering Savalen hestesenter har hatt store kostnader forbundet med vann og avløp. I startfasen fikk senteret dispensasjon for å ha egen tank for avløp, da grunnen ikke egnet seg for infiltrasjon, og det ikke var etablert V/A-anlegg i området. Fra 2010 har senteret vært tilknyttet Haugavangen V/A-anlegg, som da ble etablert. I retningslinjene for næringsfondet nevnes ikke V/A-anlegg spesielt blant de tiltak som er berettiget tilskudd. Det gjør derimot støtte til infrastrukturtiltak, som V/A er en del av. Søknaden om støtte kommer i etterkant av at de største investeringene i forbindelse med etablering av senteret er gjennomført. Hestesenteret har ikke mottatt støtte fra næringsfondet tidligere, men det vurderes som sannsynlig at det ville kvalifisert for tilskudd til etablering dersom det hadde blitt søkt om dette når senteret var i etableringsfasen (noe det fortsatt kan sies å være). Savalen hestesenter er ved siden av Savalen fjellhotell & Spa og Savalbete de viktigste aktørene innen reiselivet på Savalen. I Tynset kommunes reiselivsstrategi er området utpekt som satsingsområde for reiselivet, og det nevnes at støtte kan gis i noen tilfeller, bl.a. til infrastrukturtiltak. Etter en periode med store investeringer i tilrettelegging for nye hytteområder og bygging av nye hytter og leiligheter førte finanskrisen til mindre aktivitet på Savalen i noen år. Dette er nå i ferd med å endre seg til det bedre. Salg av hyttetomter har tatt seg noe opp de siste månedene, og reiselivsprosjektet som startet i 2012 med en egen ansatt som skal bidra til flere TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 25 av 26

26 Sak 13/13 aktiviteter og økt besøk på Savalen ser foreløpig ut til å gi positive resultater. Dette prosjektet støttes av Innovasjon Norge og Tynset kommune. Ulike forhold har ført til at Savalen hestesenter har fått langt høyere utgifter i forbindelse med V/A-anlegg enn det som er vanlig. Selv om søknader om støtte bør komme i forkant av at tiltak gjennomføres mener administrasjonen at det kan forsvares å innvilge søknaden om tilskudd fra senteret med en andel av det omsøkte beløpet. Det foreslås å imøtekomme søknaden med et tilskudd på kr kr. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Vedtaket kan ha positiv innvirkning i forhold til miljøet. Rådmannens innstilling: Tynset kommune bevilger kr til Savalen hestesenter for å kompensere for uforholdsmessig høye utgifter i forbindelse med senterets arbeid for å etablere en tilfredsstillende løsning med hensyn til V/A-anlegg. Beløpet dekkes av næringsfondet og kan utbetales når dokumentasjon for faktiske utgifter knyttet til tiltaket foreligger. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 26 av 26