(Klubbens logo) HI s PLAN

Transkript

1 (Klubbens logo) HI s PLAN 2015

2 Virksomhetsplan for klubbdriften intensjon mal. Sikkerhets- og Utdanningskomitèen har i sin virksomhetsplan fastslått at klubbene skal fremvise en plan for driften for å få full operasjonstillatelse. Hensikten med pålegget er å gi andre, både de sentrale og klubbene ellers, en mulighet til å følge driften og rammene rundt klubbdriften. På sikt vil dette medføre at flere vil kunne ta del i hverandres tilbud og ideer. For å nå denne målsetningen ønsker SU å gi klubbene en mal for en mulig fremstilling av en virksomhetsplan. Denne malen må ses på som et tilbud og ingen binding. Malen er bygd opp slik: Malen er delt opp i 5 hovedpunkter; status/rammebetingelser, eksterne pålegg, virksomheten, forvaltning og styring/resultatoppfølging Status/rammebetingelser skal vise hvilken status klubben har og hvilke rammebetingelser den har til rådighet for driften Eksterne pålegg gir bindinger for driften Virksomheten er punktet hvor klubben (her ved HI) gir sine tanker, ideer og pålegg om hvordan disse betingelsene oppfylles innenfor den operasjonelle driften og evt andre selvpålagte retningslinjer Forvaltning er punktet hvor forvaltningsmessige pålegg og styringer gis Styring/resultatoppfølging er punktet hvor krav til styringer og kommunikasjonen følges opp. Under disse hovedpunktene er det foreslått noen underpunkter. Disse underpunktene er absolutt ikke faste, men forslag til en systematisk listing av de forskjellige faktorene som hører hjemme her. Noen kan beholdes, mens andre nye kan legges til alt etter den enkeltes ønsker og behov. Det oppfordres til å bruke vedlegg til planen. Dette for å skape et levende dokument hvor vedleggene er justerbare og kan distribueres etter behov. Klubbene oppfordres til å vurdere malen, prøv den og gi evt innspill til forbedringer. Kravene for fremsendelse av virksomhetsplaner er satt til 1.feb hver år. For 2012 er fristen 25 mars. For Sikkerhets- og Utdanningskomitèen Bjørn Olsen Leder

3 VIRKSOMHETSPLAN. 1. STATUS / RAMMEBETINGELSER a. Innledning Her foretas en kort innledning som beskriver hva virksomhetsplanen inneholder. Videre en generell beskrivelse av HI rolle sett opp mot klubbvirksomheten generelt. b. Rammebetingelser Her foretas en beskrivelse vedrørende klubbens rammebetingelser. Med dette menes faktorer som har innvirkning på klubbdriften sett fra HI synspunkter. Følgende underpunkter som kan nyttes er f.eks flysituasjon, skjermpark/materiellsituasjon, medlemsmasse, økonomiske forhold, instruktørstab, lokaliteter,. Her foretas kun en listing av de rammene som innvirker på driften. Langtidsplan Her foretas en beskrivelse av de langtidsplaner som faller inn under HI sin del av klubbvirksomheten. Dette kan f.eks være utdanning, medlemsmasse, tiltak som bedrer virksomheten,. Punktet er ment å være en overordnet styring for de langsiktige tiltak. Hovedutfordringer Her beskrives den/de hovedutfordringer, som på kortere sikt, vurderes viktig av HI for å nå målsetningene. Disse målsetningene kan være holdningsskapende arbeid, øke instruktør/medlemsmasse, berge driften, 2. EKSTERNE STYRINGER Her gjengis det styringer HI er gitt av styret i klubben eller sentrale hold mtp operativ klubbdrift. 3. VIRKSOMHETEN I KLUBBEN a. Plan Her foretas en generell beskrivelse hvordan HI ser for seg den operative driften for å imøtekomme eksterne styringer og evt selvpålagte retningslinjer. De videre underpunktene skal fokusere mot disse styringene/retningslinjene. b. Sikkerhet En redegjørelse på hvordan klubben skal ivareta sikkerheten ved den operative driften. Utdanning Her foretas en redegjørelse på hvordan utdanningen skal ivaretas. Det bør omfatte en plan for klubbens utdanningskonsept, styringer, målsetninger for klubben, antall nye sertifikater og instruktører, etc d. Kursvirksomhet Her er det tenkt å redegjøres for klubbens kursvirksomhet. En beskrivelse av hvordan virksomheten er tenkt lagt opp. Dette kan omfatte alt fra grunnkurs til I3-kurser som klubben planlegger gjennomført. Hensikten er å formidle HI sine styringer, mens terminliste bør legges ved som et vedlegg. Konkurranse

4 Her listes evt tiltak/virksomhet som ønskes gjennomført for å imøtekomme evt ønsker om å drive konkurransevirksomhet. 4. FORVALTNING a. Materielltjenesten Her legges en plan for hvordan materielltjenesten skal ivaretas. Forvaltning av utstyr, klubbens eie, fly, klubbhus, etc men bør ikke omfatte mer enn det som HI har som ansvar. Resterende forvaltning bør henvises til klubbstyrets virksomhetsplan. Alt kan tas under et felles pkt som Materielltjeneste eller dele det opp i en generell del og påfølgende underpunkter som elevrigger, fly, klubbhus, etc 5. STYRING OG RESULTATOPPFØLGING a. Styring Her beskriver HI hvordan han ser for seg at styringen skal legges opp for å imøtekomme eksterne pålegg og selvpålagte retningslinjer. Dette kan omfatte alt fra saksbehandling mellom medlemmer og han selv, møtevirksomhet, oppdatering av klubbens medlemmer, hans forhold opp mot klubbstyret, forholdet videre opp mot sentralt hold, etc. Her vil det også være naturlig med en listing av medlemmer med diverse verv hvor vervene beskrives, deres tlf.nr/adresser, oppfølgingsansvar, etc. Dette kan også hektes på som vedlegg hvis det anses mer hensiktsmessig. b. Resultatoppfølging Her redegjøres det for hvorfor og hvordan resultatoppfølgingen ivaretas. En plan som forteller klubben hvordan HI ønsker at resultater innad i klubben skal rapporteres, hvordan dette formidles videre, hvordan dette offentliggjøres, etc. Denne delen bør også inneholde målsetninger for driften mht resultater. c Rapporteringsrutiner Kort redegjørelse for hvilke rapporteringer som gjelder. Videre hvordan og hvorfor disse skal ivaretas innad og utad for klubben. d. Kvalitetskontroll Delen bør omfatte en plan for hvordan HI har tenkt å kvalitetsikre sin del av virksomheten. Dette kan være inspeksjoner, tester, møter for å heve kompetansen, etc. e. Kommunikasjon Her foretas en beskrivelse for hvordan kommunikasjonen mellom den enkelte medlem og HI ønskes ivaretatt. Dette kan være alt fra oppslag i klubbhytta til rundskriv/infomøter. Videre hvordan kommunikasjonen er tiltenkt mellom klubben og sentrale instanser, forholdet opp mot media eller tidsskrifter, forholdet opp mot landeiere eller andre som har stor innvirkning på driften, mm. Vedlegg: I tillegg bør planen omfatte en terminliste som ivaretar det meste av allerede besluttet virksomhet. Dette vedlegget må være levende, dvs at det jevnlig oppdateres og kan nyttes av klubbens medlemmer. Oppdateringene sendes da den enkelte eller forandringer offentliggjøres på en eller annen måte. Andre vedlegg kan være oversikt over sentrale personer i klubbdriften og deres arbeidsoppgaver, Lykke til!

5 VIRKSOMHETSPLAN Innhold Status for Nimbus FSK ved inngangen til Innledning... 6 Rammebetingelser... 8 I korte trekk:... 8 Medlemmer:... 8 Materiell:... 8 Lokaliteter:... 9 Fly (solgt):... 9 Økonomi:... 9 Samarbeid andre klubber:... 9 Hoppfelt:... 9 Langtidsplan Hovedmål: Hovedutfordringer i Eksterne styringer Virksomhet i klubben Plan for operativ drift Sikkerhet Skjermflyvning Utdanning og kurs Mål for 2014 og status 2013: Mål for 2014: Konkurranse Forvaltning Materielltjenesten Utstyr: Lager/lokaler: Flydrift Styring og resultatoppfølging Styring og kvalitetskontroll Resultatoppfølging Rapporteringsrutiner Kommunikasjon... 18

6 Status for Nimbus FSK ved inngangen til 2015 Innledning Som en innledning til årets HI`s plan er det også i år greitt med en oppsummering av fjorårets hovedutfordringer, med fokus på inngangen til 2015, herunder hvordan dette er imøtegått, hva som var utestående ved årsslutt og hvilke operative konsekvenser dette har hatt. Den noe eldre historien siden etblering av sivil drift på Rygge 2007 og tiden etter har ikke lenger påvirkning eller etterviskninger av operativ betydning for klubben, så jeg tar dette bakteppet ut av His plan.. Det er å finne i fjorårets, for de interesserte men er nå uten konsekvens. Driften på ikke kontrollert flyplass har vært uten vesentlig konsekvens for hoppingen, deling av luftrommet med andre brukere har vært av liten negativ konsekvens, og den fysiske sikringen av fly og fallskjermoperativt materiell har vært tilstrekkelig så langt. Driften på Rakkestad preges av klubbens samarbeidende, deltagende og dels kundemessige forhold som sambruker av flyplassen under driftsorgansisasjon og i nærhet til andre brukere så som modelljetfly, småflytrafikken herunder Borg flyklubb, Norrønafly og andre brukere. Administrativt har forholdet også i 2014 vært preget av samarbeid og velvilje, og har ingen negativ innvirkning på klubbens operative virksomhet. Dekonflikting som styret har gjort mot andre aktører på Rakkestad har også vært forbilledlig og uten problemer. Med tanke på brann og havari er det His vurdering basert på klubbens virke med C206 at ingen tiltak er nødvendige i tillegg til flyplassens brann og havariplaner. Det er His inntrykk at dette er tilstrekelig ivaretatt av flyplassen og driftsorganisasjonen, også gjennom de kommersielle forpliktelsene og AOCer som andre operatører har på flyplassen. Det er His vurdering at driftsorganisajsonen på Rakkestad er meget god og etter forholdene er nærmest optimal mtp klubbens operative virksomhet, herunder flyeiers (Agnar Stene) forvaltning av flyet og kontroll av de pilotene som tillates å fly for klubben. Flyeier Agnar Stene har i en årrekke vært flygersjef i klubben, og har meget god kompetanse på hva som er nødvendig ift vår drift, og utover gjeldende godkjente SOP er ingen ytterligere tiltak nødvendige hverken for flydriften eller klubbens videre benyttelse av flyet. Klubbens flygere er lokale og flyr jevnlig også til andre steder på Østlandet ifm oppvisning og flyutleie, så det er His vurdering at sikkerheten ved fly, flydrift og flygere er meget godt ivaretatt. I klubbens tidvise benyttelse av helikopter på f.eks boogier løses de annerledes utfordringene med HLer som har mye erfaring med helikopterdrift, samt supplement til HL instruks og god adm planlegging. Det har ikke vært noen kritikkverdige hendelser forbundet med klubbens bruk av eget innleid eller andres innleide helikopter ifm treningshopping og oppvisning. En utfordringer er krav til landingsområde, som pt er nært flystripa på tilstøtende jorde. Stripas størrelse tillater hoppere inntil 30m fra stripa. Området er hinderfritt og av passelig beskaffenhet, og klubben har ikke hatt hendelser i 2014 som kan knyttes til landingsområde men med landing på åker/opparbeidet område anser HI risikoen for skader ifm landing relatert til landinger, som noe øket fremfor store planerte flater, men ved analyse av de hendelsene som har vært og den lave hyppigheten og alvorligheten er vurderingen at området fortsatt er egnet. Tidligere pålagte føringer på skjermflyvning ift flyoperative flater og skjermflyvningstrening gjelder fortsatt, og er formalisert som vedlegg til HL instruks. Klubben har i 2014 gjennomført 3 grunnkurs med 25 elever mot 20 elever i Disse har hatt god fortsettelsesprosent. Hopplederutfordringen fra et par år tilbake har vært godt ivaretatt dels pga bedre tilgang på kvalifiserte hoppledere, og nye såvel som erfarne hoppledere har utført tjenesten utmerket både ifm innhopp og hendelser. Klubbstyret velger hoppledere fra liste av godkjente Hler ved behov, unntatt når HI har stilt spesielle betingelser. Ingen operative inngrep har vært nødvendige fra HI heller i 2014 og samarbeidet med klubbstyret har vært særs godt, med påfølgende sikkerhetsgevinst. Det er i 2014 også identifisert kandidater for mulig I-3 opplæring i 2015, og klubben har 3 skikkede kandidater for I2 kurs 2015, hvorav 2 påmeldt og 1 som fikk plass. Klubben vil

7 derfor stille 1-2 kandidater for B kurset også i Klubben har en MK kandidat for 2015, som får sin trening hos Spoton og etter alle landemerker synes opplæringen å gå fint. Rapportering har fungert godt i 2014 med utmerkede rutiner i klubbstyret. Bruk og behandling av klubbeid utstyr er tilfredsstillende, noe som har vært nødvendig med det økte aktivitetsnivået i Klubben har ikke tandemutstyr og gjennomførte ikke tandemutdanning i Påfølgende dokument er HI i Nimbus Fallskjermklubb`s operative plan for året Den inneholder en beskrivelse av dagens status, utfordringer, klubbens målsetning, plan for forskriftsmessig drift av klubben og tanker om Nimbus i fremtiden.

8 Rammebetingelser I korte trekk: Medlemmer: 102 mot 87 pr idrettsreg ved start 2014, mot 79 pr idrettsreg ved start 2013, mot 68 pr idrettsreg ved start 2012, mot 99 ved start 2011, mot 117 per idrettsreg ved start 2010, mot 150 ved start 09, mot 94 ved start 08 og 160 ved start 07. Ingen tandem i 2014 eller 2013, i tandem, i 2011 ingen tandem, i tandem, i 2009 ingen tandem, i tandem. Dette indikerer en noenlunde stabil medlemsmasse med godt tilflyt fra grunnkurs i 2013 og 2014, og også noe tilflyt av erfarne hoppere. Medlemmer med lisens antas å være omtrent 89, mot 76 ved start 2014 mot 68 ved start 2013 og 68 ved start 2012, mot ca 99 ved start 11, mot ca 100 ved start 10, 110 ved start 09 og 70 ved start 08. Aktive hoppere i egen klubb: ca 40 Aktive i klubbdrift: ca 15 Aktive instruktører: 2xI-1, 0xI-2, ca 7xI-3 Hoppfelt: Rakkestad Flyplass (Eiet av Rakkestad Flyplas AS). Materiell: 6 forholdsvis nye elevrigger m 6 gode hovedskjermer med FXC/Cypres2 nødutløsere. FXC utfases helt ila 2015, og Nimbus FSK har da som siste «meka» klubb blitt elektriske... Klubbens fly solgt 2012 til klubbens tidligere flygersjef Agnar Stene. Opereres på gjeldende godkjente SOP som tidligere. Cessna 206, LN-VYN. Øvrig utstyr til operativ drift som sanitetsutstyr, jordtegn, demosett med flagg, pakkematter og annet nødvendig utstyr. Administrativt utstyr er nytt lokale av 2013, ytterligere forbedret i 2014 i hangar for forenklet adm for HFL og HL, med PC og kontorutstyr. Det er His vurdering at hoppfeltet er meget godt tilrettelagt administrativt for hoppfeltledelsen. Det er også oppført store tavler for hoppfeltbrief med flyfoto og kart, samt oppslag av instrukser og briefer. Medlemmer: Nimbus fallskjermklubb har en voksende medlemsmasse, med en andel av aktive klubbhoppere. I hovedsak hopper ca 40 aktive hoppere og 15 eller fler elever. Medlemstallene variere sterkt med om det er avholdt kurs. I 2014 med ca 25 nye lever. Ved årsstart 2015 formodentlig rundt 15 aktive elever. Det har vært noe tilflyt av enkelthoppere fra andre klubber, men mest elever og A hoppere som trenger utsjekker og oppfølging. Instruktørkompetanse er endret fra et absolutt minimum på I3 til grei dekning, foreløpig ingen I2 men 1 på B kurs i 2015 og 1-2 til B kurset 2016; og 2 stk I1/IE. Klubben har også flere nye Dem2 hoppere fra 2014 samt noe C og D sert. Oppbygging av hopp og instruktørkompetanse samt hopperfaring mot sertifikatkrav tar tid. Disse hopperene har imidlertid stor administrativ og operativ erfaring. Faste kostnader er dramatisk redusert etter salg av fly, mens klubben fortsatt har meget god tilgang til hoppflyet. Klubben er likvid uten gjeld og med penger på bok, og meget god økonomistyring. Nødvendige grep fra klubbstyret, god styring og lavere risiko er positive faktorer. Materiell: Nimbus fallskjermklubb har i dag seks Atom elev rigger, som har vært i operativ drift siden 12. januar 2003, med FXC nødutløsere fra 86. Enkelte av dem med Cypres2 av året. De siste vil få Cypres ila 2015, dette er styrets stegvise innføring, som fordeler kostnader også ifm vedlikehold, samt bedrer tilgangen til elevutstyret. Klubbens fallskjermer og riggmateriale er i god stand. 2 nye hovedskjermer i At investeringer i utstyr er kommet igang, er positivt, og en trend i tiden, etter en investeringstørke siden 09. Nye høydemålere ble kjøpt i Klubben har 2 stk jordtegn, vindpølse, streamere og mye utstyr for hopping med flagg og liknende. Klubben har tilstrekkelig med bakkeutstyr til å kunne drive 2 hoppfelt samtidig, eksempelvis ifm oppvisningshopping.

9 Lokaliteter: Nimbus FSK har siden 2012 hatt tilgang til innendørs sikker oppbevaring av fallskjermmateriell i oppvarmet lokale, og lagringen av utstyret er tilfredsstillende ift HB krav. Klubben har begrenset lokal men god ekstern tilgang til undervisningslokaler, og disse har vist seg godt egnet til gjennomføring av grunnkurs. Pakking skjer innendørs på matter i hangar, og der er også klubbens HFL/HL bod med alt man kan trenge. Fly (solgt): Klubbens tidligere fly, LN-VYN (C-206, 1972 modell), er i glimrende stand etter reparasjonene som ble gjort etter havariet i 2007 og eiers forvaltning. Klubben investerte også i nytt interiør, nye sikkerhetsseler med korrekte spenner og andre oppgraderinger. FS hoppere har ønsket håndtak og step utenpå flyet, men HI har siden 2008 ikke tillatt dette benyttet. Det samme gjelder 2015 siden det ikke finnes en intern prosedyre som beskriver bruken av dette. Vekt og balanseberegninger er også nødvendig. Klubben har utarbeidet og fått godkjent SOP for fallskjermflyvning med LN-VYN per Klubben benytter 3 faste flygere, med mye eller tilfredsstillende erfaring, og det er ingen merknader knyttet til drift eller bruk av flyet. Flyet er fysisk lokalisert nært Norrønafly på Rakkestad. Flyet hadde rutinemessig motoroverhaling i Økonomi: Styret i Nimbus har som før en klar linje om å holde utgiftene på absolutt minimum, og balansere utgifter og inntekter. Nimbus har i dag ingen form for godtgjørelser, og har ikke hatt det siden 2000 eller tidligere. Klubben er gjeldfri med svært liten økonomisk risiko, høye utgifter ifm tilstedeværelse på Rakkestad flyplass og en god likviditet. Klubbens økonomiske situasjon har ingen påvirkning på det operative, og det er His vurdering at økonomien er sterk, noe som bidrar til det utvidede sikkerhetsbildet. Samarbeid andre klubber: Det har ikke vært nevneverdig samarbeid med andre klubber heller i 2014, men det er i 2014 som tidligere år gjennomført helikopterboogie på Bjørnstad camping, med deltakelse fra andre klubber, noe som søkes videreført inn i Neste helikopterboogie er planlagt april Nimbus har en forholdsvis nært samarbeid med Veteranene og et fredelig og samarbeidende forhold til andre fallskjermklubber. Hoppfelt: Nimbus hoppfelt er siden 2012 Rakkestad flyplass. Klubben har et kontraktsfestet og regulert forhold til flyplassen. Landingsområdet er et leid og reservert stykke av tilstøtende åker som er av tilfredsstillende beskaffenhet. Flyplassen har ingen egen sikkerhetsinfrastruktur som er til nytte ifm hopping, men er veldrevet og velregulert med konsesjon også for kommersiell fly og helikopterdrift. I luftrom klasse G* skjer avklaringer med andre fly under TMA med bakkeradio, og dette har fungert tilfredsstillende, men er krevende for HFL. Dette har bedret seg jevnt siden 2012, og forteller noe om kompetansekrav til hoppfeltedelsen. Dette har vært uproblematisk i Ved etableringen av et luftsportsområde over rakkestad i Farris TMA Dette har bidratt til mindre holding og lavere belastning for Farris, med påfølgende bedret situasjon også for Tønsberg og Grenland. Ordningen har fungert godt. Områdets utstrekning er under revisjon pt, for å redusere støybelastningen rundt flyplassen Det skjer ved å redusere lateral utstrekning på luftsportsboksen. HI har utarbeidet en egen flyradioinstruks for lokale koordineringer og egne kart for dette formålet. I frittfallhøyde koordineres vår aktivitet av Farris TMA (radarkontroll på Røyken) og vi er der utsatt for færre men fortsatt noen utfordringer. Tilgang til luftrom er et stadig fokusområde for HI. Korrekte prosedyrer på Rakkestad, i koordineringen av hopping mot den lokale flytrafikken og Røyken stiller store krav til hoppfeltledelsen som imøtegås med opplæring. Dette har fungert utmerket i Det er etablert en viss rutine ift lokale forhold. Besøk fra andre klubber er relativt ukomplisert med egnet landingsstripe for større fly og tilgang til 100LL og jetfuel. Utover klubbens utgifter er det ingen store utfordringer for gjestehoppere å hoppe på Rakkestad, med etablering av årsavgift eller dagsavgift for å dekke utgiftene ift Rakkestad Flyplass AS. Klubbens kanskje beste boogie lokasjon ligger en halvtime unna i bil.

10 Langtidsplan Hovedmål: Nimbus fallskjermklubb har også tidligere skissert sitt hovedmål som: Å fremheve fallskjermsporten som en positiv og utviklende friluftsaktivitet, og å oppnå en aktiv og utadvendt medlemsmasse i et godt miljø. All virksomhet i klubben skal foregå på en sikker og forsvarlig måte i henhold til gjeldende bestemmelser og føringer fra overordnede myndigheter. Denne målsetning er oppnådd og skal videre oppnås ved: Videre å markere klubben offensivt gjennom demoer og rekrutteringer, samt deltakelse på arrangement i lokalmiljøet. I 2015 ved god gjennomføring av grunnkurs og oppvisninger. Det er His og klubbens oppfatning at gjennomføringene skal være av en kvalitet som reflekterer dette målets intensjon. Klubbstyret har sånær som i sin helhet forestått kontakten med flyplassledelse, kommune, deltakelse i brukerfora på Rakkestad, og forholdet til omgivelsene er utmerket. Som HI så jeg demoer både som inntektsgrunnlag for å dekke driften, men også som utvikling og motivasjon i klubben, i 2014 hadde klubben kapasitet til å gjennomføre gode grunnkurs med høy fortsettelsesprosent.. Dette videreføres i Oppvisningshoppingen til klubben har trolig bidratt til å sette høyere mål for klubbens erfarne hoppere, og det er fint trykk på lisenser og sertifikater. Sterk rekruttering fra Østfold, slik at vi større grad får hoppere med tilknytning til området. Det er pt en hard kjerne med relativt lokal tilknytning, og tilflyt via grunnkurs fra omgivelsene. Klubben har ressurssterke hoppere med en viss lokal tilknytning, men det viktigste synes å være ressurssterke hoppere. Tilvekst og innpass operativt forventes med den nødvendige vekst, og den trenden er positiv med nye I-3er, I-2 kandidater mm. Dette gjelder også hoppere fra andre klubber som har lokal tilknytning. Fortsatt markere klubben offensivt overfor andre fallskjermklubber på Østlandet. Få mer omfattende samarbeid med andre klubber og øke hoppaktiviteten i klubben. Samarbeidet med naboklubbene er godt men lite. Nimbus har de siste årene arrangert miniboogie på Larkollen og/eller Bjørnstad camping med helikopter. Helikopterhopping stiller spesielle og særskilte krav til organiseringen, og som HI er jeg meget positivt fornøyd og trygg på gode gjennomføringer også i Erfaringene er utelukkende positive. Nimbus FSK har typisk småklubbstemning, og kanskje læringsfokus og utvikling fremfor de individuelle prestasjonene. Enn så lenge er HI fornøyd med dette. Kanhende øker konkurransefokus i 2015 med våre stadig mer erfarne hoppere. Storflydrift og invitasjon av andre klubber når og om rammebetingelsene åpner for det. Andre klubber har deltatt på boogie, og Nimbus har benyttet seg av helikopter ifm dette. Dette fortsettes i Klubbens medlemmers erfaring med storflyoperasjon er ikke tilstrekkelig eller relevant for tiden. God planlegging av bemanningen i klubben og sterkere rekruttering blant medlemmer til høyere sertifikater og operativ ledelse og på denne måten bidra til at det i større grad enn tidligere bygges en klubb rundt en større medlemsmasse. Det er en hard kjerne med hopp erfarne medlemmer som er aktive i driften av klubben, og det er en stor grad av kompetanseoverføring og selvjustis. Klubben har fortsatt et gap i tilveksten av instruktører, men dette er mindre enn det har vært siden klubbens aktivitet er øket og flere hoppere kvalifisert til høyere sert, samtidig som mer aktivitet også tiltrekker seg kompetanse. Det er også i 2014 gjennomført en intern klubbundersøkelse, som viste et godt fokus på videreutvikling og aktivitet, og spesielt ble den gode stemningen i klubben trukket frem. Stimulerer til kontinuitet i viktige administrative verv, som leder, nestleder og kasserer. Dette for å sikre kunnskap om klubbdrift og ivareta gode relasjoner til samarbeidende instanser ved og utenfor hoppfelt. Ikke minst motiverte folk i riktige stillinger, og det er His oppfatning at styret hadde tilstrekkelig erfaring og god ledelse med vel etablerte fungerende rutiner på rapportering og adm rutiner, herunder økonomistyring i Dette fortsettes inn i HI er i styre mail loopen, og inviteres av styret til å bidra på styremøter. Det er generelt gode diskusjoner og god kommunikasjon internt med aktivt engasjement. Styrets erfaring, sammensetning og kompetanse, sammen med mange hjelpere er en viktig faktor i det utvidede sikkerhetsbildet, og jeg nevner det spesielt. Bruke erfarne hoppere aktivt for å spre sunne holdninger til alt fra opptreden på feltet til skjermkjøring og valg av utstyr. Dette fungerer fortsatt meget godt, og det er HIs oppfatning at holdningene er gode og valg og vurderinger intensjonsriktige, gjennom hele spennet av erfarings og sertifikatnivå. Klubben hadde 2 FU på andre hoppfelt i 2014, hvorav en i forbindelse Mikael Meløes alvorlige ulykke og Espen

11 Gundersen`s FU. I den påfølgende håndteringen og disiplinærsaken, viste klubben god evne til innhenting og selvoppretting. Å gi klubbens instruktører gode nok føringer til at all aktivitet på feltet foregår i henhold til regelverket, samt å følge opp og kontrollere at føringene tas til følge. Klubben har for tiden en mindre men fast pool av instruktører. Klubben er i positiv trend, men det er potensiale for fortsatt sterkere tilstedeværelse fra HI og andre erfarne hoppere. Dette har imidlertid ikke hatt konsekvenser for sikkerheten, og selv med gamle HFLer som HL og nye hoppere som HFL; dvs lav HFL erfaring, har driften av hoppfeltet vært meget god, og sikkerhet og hendelser meget vel ivaretatt. Den effekten skal i hovedsak tilskrives både styrets arbeid og de som har vært del av feltets operative ledelse. Fange opp alle som ønsker å gå videre i sin fallskjermutdanning, og sørge for oppfølging av gode kandidater. Ligge over oppsatt minstemål for utdanningsfrekvens i klubben. Utfordringen ligger likeledes i å utvikle disse kandidatene. Vi er ikke tjent med farlige hoppmestere, uvørne hoppledere og udyktige oppvisningshoppere, og sertifikatene medfører ikke i seg selv kvalifikasjoner. Alle aktuelle kandidater anses meget godt kvalifisert spes mtp erfaring i drift av klubb og hoppfelt, holdningsmål og dugnadsånd. På dette punktet er det His vurdering at måloppnåelsen er noe over måltallet, og spesielt på kvalitet. Kvalifisering er i Nimbus en del av den alminnelige hoppaktiviteten, og det er tydelig gjennom det fokuset enkelte hoppere har både ifm støtte til kurs og utsjekker, men også ifm oppvisningstrening ol.

12 Hovedutfordringer i 2015 Klubbens hovedutfordring var siden 2012 å etablere en effektiv og forsvarlig drift på Rakkestad, samt å gjenoppta tandem og evt elevdrift etter et opphold på 2 år. Denne utfordringen ble imøtegått på en god og solid måte i 2013, men tandem viste seg vanskelig å gjennomføre på en økonomisk forsvarlig måte, klubben solgte derfor tandemmateriellet og har satset på den alminnelige hoppingen, kurs og hopputvikling også av mer erfarne hoppere. Dette ga gode resultater i 2013, og glimrende resultater i Det er His vurdering at styrets og øvrige i klubbens harde arbeid har gitt uttelling i hopp progresjon, høy fortsettelsesprosent og høyere sertifikater for mange. Det er ingenting som skulle tilsi at ikke dette kan eller bør kunne fortsette i 2015, med den riktige kontinuitet i styret og fortsatt støtte av andre nøkkelpersoner i klubben. HI NIMBUS er NLFs fallskjermrepresentant i Luftromskomiteen. Dette er en av klubbens leveranser til fallskjerm Norge. Et fortsatt godt samarbeid skal ivaretas med Røyken kontrollsentral, og i tråd med komiteens ide ble det i 2013 søkt og godkjent etablering av en luftromsboks over Rakkestad, som i tråd med komiteens logikk bedret klubbens tilgang til luftrom ved å avlaste koordineringsbyrden for Røyken kontrollsentral. Denne er ytterligere raffinert for 2015 for å ivareta den økede støybelastningen som klubben bidrar til over Rakkestad. Klubben markedsfører/markerer også seg selv gjennom representasjon i sentrale fora og ved å fronte den situasjon vi selv er i med luftrom, og trenden ellers i Norge med spredning av luftrom klasse C. HI NIMBUS er midlertidig engasjert i MSJ arbeidsgruppe for å revidere MHB Sikring av kompetanse på operativt område i klubben. Klubben trenger tilgang på flere I-2`er og etterhvert I-1 kandidater. Aktive og kvalifiserte HL`er er bedret de siste årene og har vært løst på en god måte. Fokus på å dyrke og anspore kandidater er veien å gå, men etterveksten langsom. Klubben har trolig om litt 1 I-2, og med ytterligere 1-2 kandidater for neste års kurs (2016), samt en MK kandidat for sesongen Generell kvalitetssikring av virksomhet, som omfatter bruk og oppbevaring av utstyr, oppfølging av instruktører og medlemmer, medvirkning til lagånd i klubben og forslagsvirksomhet. Dette skal bevirke eventuell temaopplæring, men også redusere sløsing og unødig skade eller negativ påvirkning på klubbens fellesmateriell. Dette omfatter også bruk av seler i flyet. Dette fungerer godt og videreføres. Kommunikasjon med styret er meget god og det er holdt Instruktørsamlinger og flere arbeidsmøter i Dette fortsettes i Forsvarlig innføring av dopingtestregime i egen klubb utgår som mål, grunnet problemstillinger knyttet til å gjennomføre dette i praksis.

13 Eksterne styringer HI velges av klubbstyret og godkjennes av SU for oppgaven å ta operativt ansvar for klubbdriften, herunder de idrettslige målsetninger slik NIF bør fronte dem, antidopingarbeid inklusive. HI skal altså planlegge, iverksette, veilede og kontrollere utførelsen av klubbens operative drift. Han skal være klubbens hovedmann på faglig kontakt overfor andre klubber og NLF, herunder sørge for at rutinerapporter og andre pålagte gjøremål blir avgitt på riktig måte innen gitt tidsfrist. I tillegg kommer de øvrige oppgaver gitt i Håndboka pkt Følgende reglement og regelverk regulerer den operative driften i Nimbus: Bestemmelser for Sivil Luftfart (BSL) 4-2 Fallskjermseksjonen/NLF s Håndbok Materiellhåndboken F/NLF (Virksomhetsplan fra SU) (Langtidsplan for F/NLF og SU) Fortløpende oppdateringer/bulletin s og møtereferater fra SU og F/NLF Avtale mellom Nimbus FSK og Rakkestad Flyplass AS i den grad det er operativt relevant. HIs plan HIs instruks for hoppfeltdriften på Rakkestad og for heliboogie, herunder varslings og kontrollrutiner SOP fallskjermflyvning for LN-VYN og evt andre luftfartøy klubben benytter, enn så lenge eksklusive helikopter som reguleres av selskapets egen AOC og SOP. Styrets virksomhetsplan for perioden, herunder budsjett og aktivitetsplan.

14 Virksomhet i klubben Plan for operativ drift Klubben skal fortsette som en fallskjermklubb med OT-1, og driften foregå etter de bestemmelser dette betinger. I 2015 er som tidligere rutiner, rammefaktorer og utdanning de høyest prioriterte områder. Klubben har gode rutiner og meget god kommunikasjon og skal opprettholde dette i Ambisjon på grunnkurs for 2015 skal være realistisk mtp oppfølging og tilbud for evt elever. Hvis klubben ønsker å gjennomføre tandem i 2015 med eksterne instruktører og utstyr, åpner HI for det, men det er i utgangspunktet ikke planlagt. Klubben vil fortsatt øke samhold og trivsel med boogie(r), helikopterhopping, demohopping og annet som kan virke motiverende og utviklende, som gjennomført med god effekt i Det er fortsatt behov for videregående oppfølging og støtte på generell basis. Demo opplæring er en del av dagligdriften, og synes å ha en godt motiverende effekt, kanskje pga de oppvisningene som er gjennomført. Det var His observasjon før 2014 at klubbens hoppere viser utmerkede holdninger og gode ferdigheter i skjermflyvning. Det synes som om klubben har hatt voksesmerter i 2014, med 2 pålagte FUer på klubbens hoppere ilagt på annet felt. Den ene ifm alvorlig ulykke knyttet til skjermflyvning. His konklusjon rundt dette er at problemet er todelt. På individnivå håndtert, på klubbnivå ble utfordringen fanget opp og håndtert i god tid, men allikevel fikk utfordringen utvikle seg til et problem. HI vil ha en årvåkenhet for liknende problemstillinger i Etterhvert som erfaringen øker, øker også filming i omfang. Nimbus har tradisjonelt ikke hatt anledning til film og foto, og dette gapet lukkes raskt. Det er pt ingen som driver foto, og all filming foregår med små lette kameraer. Dette er både et urealisert potensiale, men også et faremoment. Klubben har ikke hatt hendelser i 2014 knyttet til bruk av opptaksutstyr. Klubben organiserer ikke fjellflyvning eller groundlaunching. Fjellflyvning henvises til klubber med kompetanse på dette, og klubben har 1 (snart 2) hopper(e) som bedriver groundlaunching. Hopperen har et tilrådelig høyt erfaringsnivå og har fulgt eksternt opplæringsopplegg og bruker egnet ikke-fallskjerm materiell. Dette fungerer bra. Det virker som om ordningen med godskriving av skjermerfaring fra fallskjerm ift erfaringskrav for «groundlaunchet» skjermmateriell virker godt. Klubben har en god hard kjerne av hoppere med trivsel og styrke som småklubb. Klubben har svært lavt overhead, og med et fortsatt godt klubbstyre styre vil klubben klare seg fint gjennom Sikkerhet Her videreføres de fleste tiltak fra i tidligere år for 201, men med noen tillegg: Aktiv deltakelse av både HI og medlemmer med høyere instruktørlisenser. Status GUL. Dette regulerer seg selv med antall medlemmer med høyere sert, tid og anledning. HI er etter egen vurdering under ønske på tilstedeværelse og deltakelse. Grundig vurdering av HL-er. Heller en liten gruppe som følges godt opp enn en stor gruppe. Status GRØNN. Hoppfeltets operative funksjoner har vært besatt av hoppere med riktig kompetanse og erfaring. Også her har trenden vært positiv, med stadig mer erfarne og stadig mer kompetanseoverføring. I de tilfellene det har vært hendelser på hoppfeltet, har klubbens Hler fungert utmerket, det gjelder også generelle tilbakemeldinger og oppfang. Obligatorisk supplement til HL brifer, og gjennomføring av HL brifer. Status GRØNN. Nye hoppere brifes tilstrekkelig. I 2014 med flere enkeltføringer på bla skjermflyvning og annet, har dette fungetrt tilfredsstillende. Opplæring i bruk av bakke flyradio. Status GRØNN. Flyradio er et nyttig og krevende verktøy som håndteres med forsiktighet. Prosedyrene er hensiktsmessige og fungerer etter intensjon. Det er liten ettervekst på dette, og kompetanseoverføringen går etter intensjon. Pilotene bidrar også til bedrede rutiner og spot opplæring. Forbedring av skjermflygnings og landingsopplæring. Status GUL. God og sikker skjermflyvning, men potensialet for bruk av filming som hjelpemiddel samt individrettet opplæring og veiledning kan forbedres. Viktigere enn dette er klubbens innhenting etter disiplinærproblemene i All grunnleggende og intermediate skjermflyvningsopplæring fungerer godt, men den videregående skjermflyvningsopplæringen og treningen traff en svakhet i klubben og endte nært galt. En hopper som opptrer disiplinert i egen klubb må også opptre disiplinert andre steder, så fra et helhelig holdningsperspektiv er vurderirngen gul.

15 Generelt holdningsskapende arbeid blant medlemmer gjennom temakvelder og på feltet. Status GUL har sett instruktørsamlinger, 1:1 opplæring utenom hoppfeltet, ekstern kursing mm. Det er også gjennomført pakkeopplæring og andre tematiske dårligværs samlinger. Det ville fra His ståsted vært ønskelig med et bredere teoretisk tilbud, med høyt nivå. Aktuelle tema er foto og film, risikovurdering og risikoakseptans, airmanship i fallskjermkontekst (hva er det piloter har som vi fallskjermhoppere burde hatt mer av), materiell kunnskap og kjennskap mm. Skape de holdninger vi ønsker å håndheve supplert med en streng praktisering av policy ved valg og bruk av utstyr. Dette omfatter de nye skjermstørrelsesbestemmelsene. Status GRØNN. Det er His oppfatning at klubbens medlemmer søker råd og er fornuftige i valg av utstyr, sett opp mot erfaring og hoppfrekvens. HI får mange forespørsler om dette, som håndteres forløpende og på individbasis. Det er også mye erfaring blandt klubbens hoppere, og det virker som om klubben er nær et knekkpunkt hvor utstyr begynner å kunne flyttes horisontalt. NYTT for 2015: Film og foto. Ikke bare sikkerhet, men kvalitet. Ikke alt er verdt sine megabyte på minnekort, og det kan være et mål å sikkert produsere kvalitet. Vi har ingen spesiell erfaring med film og foto i Nimbus, og tar utfordringen for Status GUL. NYTT for 2015: Ønsker om utvikling. Klubbstyret gjennomførte også i 2014 spørreundersøkelse hvor en faktor var ønsker om utvikling. Dette har vært en god kanal (selv om den er anonym) for å fange opp ønsker for fremtiden. På egen kappe er det His vurdering at det dessverre har vært for mye opp til hoppere selv, å fremme sin sak. Det gjelder spesielt lavere sertifikater. Det er uheldig. Status GUL

16 Skjermflyvning Bakgrunn Grunnet trenden i fallskjermnorge hvor ulykkesrisikoen synes å flyttes mot viljestyrte (ikke forsettlige) hendelser hvor hoppere som følge av utstyrsvalg og/eller manglende hunnskaper, holdninger og ferdigheter utsettes for uhell, ulykker eller en forhøyet risiko grunnet egne eller andres svake avgjørelser, skal noen nye rutiner innarbeides i His plan fom 2012 ihht SU pålegg. Anskaffelse De nye skjermstørrelsesreglene etterfølges rigid, og selv inenfor rammen av disse skal hoppere vurderes mtp ferdigheter i eget utstyr. Jeg presiserer at bly regnes som del av wingload og godkjenner alle egne hoppere som unntas fordi utstyret allerede hoppes i eget eie. Nimbus FSK har ved inngang til 2015, 3-4 relevante dispensasjoner. Avhenger av hopperfaring pt. Tabellens logikk er forstått av klubbens medlemmer. Pr i dag er trenden i Nimbus FSK god men svakt negativ ift konservativt utstyr, noe som vurderes å vær konsekvens av øket hopperfaringsnivå, fokus på CP eller skjermflyvning generelt og ekstern påvirkning (som tilfellet dels var for våre to Fuer i 2014). Det er His påstand at ferdighetsnivå ift erfaring er over middels, på et generelt nivå. Den noe forhøyede risikoen for skader og utelandinger forbundet med skjermflyvning ifm de første elevhoppene er forsøkt imøtegått med ekstra opplæring og særlig fokus på vær og vindforhold som synes å fungere godt. Skjermflyvning Skjermflyvningsmønster er revidert på Rakkestad, og følger en forbedret rutine ift rullebane og flyoperative flater. Klubben har et tilstrekkelig antall skjermflyvningsinstruktører. Utdanning og kurs Mål for 2015 og status 2014: 2-3 grunnkurs, avhengig av driftssituasjonen. 3gjennomført 2014 Hoppmester kandidater får anledning til å starte opplæring og trening OK Kandidater og andre trener skermflyvning mtp demo og spes sikkerhet OK Instruktørutdanning: 0-2 instruktør 3 kandidater påbegynt OK 1-3 instruktør 2 påbegynt OK 3 kvalifisrt, 1 på kurs 1 på vent 0 ny instruktør 1 OK 1 ny MK OK 1-2 Skjermflyvningsinstruktør OK Annen utdanning: Førstehjelp på hoppfelt Ikke gjennomført Flyhavari og flysikkerhet Delvis gjennomført ifm instruktørsamling men ikke etter int Materiellkjennskap og sikkerhet Ikke gjennomført Foto og film, fokus kvalitet Fange opp lavere sert ønsker

17 Mål for 2015: Klubben har ingen I-1 kandidat, 3 I-2 kandidater hvorav en til kurs, og for I-3 kandidater under oppseiling. Hopperenes kumulering av hopp mot krav går tregt, da også mot instruktørkvalifikasjoner. Det er svært få hoppere som har minst 500 hopp og tilfredsstiller øvrige krav til D sertifikat og mulig I-1. Med relativt få hopp som gjøres i en lokalklubb tar det svært lang tid både å akkumulere nok hopperfaring, selv om klubbens høyere aktivitetsnivå har gitt enkelte hoppere rom for å kumulere hopp. Klubben gjorde i 2014 grovt anslagsvis over 300 hopp i utlandet, noe mer om hoppere som ikke er aktive i klubben medregnes. Klubben har 3 aktive MK`er og er greitt skodd. Fokus blir som før på materiellkjennskap og generell kompetanseheving, men Nimbus vil kraftsamle på instruktørutvikling og iverksettelse av skjermflyvningsopplæring og motivasjon av nåværende hoppere. Konkurranse Klubben har ikke deltatt med hoppere i konkurranse siden før 2012, men hadde et lag under oppseiling i Det virker ikke som om klubben vil delta i konkurranser i 2015.Rammebetingelsene til Nimbus gir klubben få muligheter til å arrangere konkurranser. Det er ikke planlagt noen større operative arrangement, utover klubbens aktiviteter med helikopter. Forvaltning Materielltjenesten Klubbstryets materiellforvalter har gjort en god jobb i 2014, og klubben har tilfredsstillende lagring av klubbens fallskjermmateriell, og øvrig utstyr. Det er ønskelig med kontinuitet og erfaring på MF jobben, men også denne har vært godt ivaretatt i Utstyr: Klubben vil ila 2015 utfase de siste FXC, og er med det helt over på Cypres2 nødutløsere på elevutstyr. Det vil forenkle men også fordyre materiellforvaltnignen. Sikkerhetsgevinsten er svakt positiv, grunnet enklere forvaltning og mer ensartet utstyr. Lager/lokaler: Klubbens har tilgang på egnet instruksjonslokale og tilfredsstillende øvrige fasiliteter for gjennomføring av kurs i klubbregi. Lagring skjer sikret og innendørs, ihht MHB krav. De identifiserte mulighetene på Rakkestad er realisert.

18 Flydrift Tidligere flyversjef, Agnar Stene har kjøpt klubbflyet ved årsskiftet 2011/2012 og Nimbus FSK har inngått en 3 årig leiekontrakt som har fungert meget godt også i Fra HIs side er det viktig å påse at flyverstaben holder tilfredsstillende kvalitet, selv om dette også påses av flyeier. Klubbens 3 flygere er meget kompetente. Styring og resultatoppfølging Styring og kvalitetskontroll HIs styring og kvalitetskontroll vil som tidligere gjennomføres ved: Deltakelse på hoppfelt med spes fokus på hoppfeltledelse og kurs Deltakelse på styremøter eller i styrets fora og beslutningsprosesser Eksaminering av elever og sertifikatkandidater Oppfølging av instruktører via instruktørmøter og fortløpende. Fortløpende informasjon til instruktører og medlemmer via klubbens nettsider eller via mail eller tlf. Resultatoppfølging Virksomheten i en fallskjermklubb har mange indikatorer som viser om resultatene er oppnådd. For grunnutdanningen og den videregående utdanningen er det kvantitative mål på antall, og egenvurderte kvalitative mål på holdninger og slikt. Trenden over tid på hvor mange som fortsetter eller anspores til videreutdanning vil bekrefte dette. Eventuelle hendelser gir en indikasjon på om generelle holdninger og operativ virksomhet er i henhold til det man ønsker, men med en forholdsvis lav forekomst i året, kan ankelskader og annet like gjerne være tilfeldig. En gjestehopper sorterer jo naturligvis under respektive egne eller hjemmeklubbens holdninger når uhellet er ute. Håndtering av hendelser er imidlertid gode stikkprøver på rutiner, og årsakene kan gi nyttige slutninger. Disse kan berøre pakkekunnskaper, materiell, generelle holdninger eller annet. Stadig inngrep, gode og innarbeidede rutiner, og ikke minst lojal administrativ og operativ ledelse gjør at jeg som HI får del av det som foregår, også de viktige trendene, leirbålsdiskusjoner og forekomster som ikke er raporteringspliktige. His tilstedeværelse kunne vært bedre i 2014, men robust klubbstyre og meget god kommunikasjon har avhjelpet dette. Det er His vurdering at den direkte kontrollen er grei-god, og den indirekte kontrollen meget god. Rapporteringsrutiner Klubben skal sørge for riktig kvartalsvis innrapportering av hoppaktiviteten. I tillegg vil jeg innrapportere hendelser slik at disse blir fremsendt inne gitte tidsfrister. F/NLFs innføring av elektronisk rapportering gjør dette enklere.

19 Kommunikasjon All kommunikasjon i Nimbus går i dag via klubbens nettsider og på mail. Det er meget god kommunikasjon med fagsjef og NLFs sentrale ledd, og det er His oppfatning at Forbundets og seksjonens organer gjør en god jobb. Det er His ønske at småklubb fly og hoppfeltsituasjonen generelt adresseres av seksjonsstyret. Det er spesielt med henblikk på luftromssituasjonen avgjørende at forbundsstyret har et direkte fokus på småklubbenes driftssituasjon, både endrede betingelser, og de økonomiske og driftsmessige konsekvensene av dette. For Nimbus fallskjermklubb Frank Due Halvorsen / HI