Nyskaping forankret i tradisjoner

Transkript

1 Nyskaping forankret i tradisjoner

2 Jan Ryde «Orgelbygging har alltid vært en kreativ prosess, stadig drevet av søken etter den optimale klang.» Orgelbygger Jan Ryde er født i Vasa i Finland. Han har sin utdannelse innen musikk, teknikk og orgelbygging fra Finland og Danmark. Dr. philos. Hans Jacob Tronshaug skriver følgende om Rydes betydning for orgelbyggerkunsten i Norge: «Jan Ryde har først og fremst bygd opp orgelbyggeriets renommé gjennom sin intonasjonskunst og den høye håndverksmessige standarden firmaet representerer i dag. Som orgelbygger har han tatt utgangs punkt i det beste innenfor klassisk nordisk orgelbyggerkunst og utviklet disse trekkene på en måte som gjør at orglene fra Ryde & Berg Orgelbyggeri AS er særegne og enhetlige både klanglig og teknisk. En stadig utvikling på det håndverksmessige området har ført til at firmaet i dag representerer noe av det ypperste man finner innenfor moderne nordisk orgelbygging.» Nyskaping forankret i tradisjoner Ryde & Berg Orgelbyggeri bygger orgler som klanglig og visuelt er tilpasset rommets arkitektoniske og akustiske forhold. Ved å kombinere kunnskap om tradisjonell orgelbygger kunst med moderne teknologi, skapes instrumenter som egner seg like godt til å uttrykke musikk fra det 16. århundre som moderne musikk. «Tiden vi lever i gir impulser om nyskaping. De instrumentene som skapes gir mulighet for nye retninger innen musikk-komposisjoner tallets orgelbyggere la grunnlaget for barokkens store og mektige orgelverk dagens orgelbyggere legger grunnlaget for dette årtusenets utvikling.» Respekt for århundrelang tradisjon og estetikk kombineres med en stor vilje til å utforske nye veier og nye løsninger innen orgelbyggerkunsten. Ryde & Berg Orgelbyggeri AS Firmaet ble etablert i 1985 av orgelbyggerne Jan Ryde og Nils Olof Berg. Siden 1987 er firmaet eid og drevet av Jan Ryde. Ryde & Berg er Norges største orgelbyggeri, og har levert over 100 orgler til norske kirker og musikkinstitusjoner. Ryde & Berg utfører også restaurering, og har spesialkompetanse innen akustisk rådgivning. Samarbeid Ryde & Berg har i mange år samarbeidet med den svenske arkitekten Ulf Oldæus, som er en av Europas fremste fasade arkitekter. Sammen med dr. ing. Helge Mordt i Predictor AS, dr.ing. Odd Arild Olsen i Fibula AS og prosjekt leder Frode Valen i Storm Elektro AS, har vi utviklet vårt kombinasjonssystem RBSetzer. Systemet videreutvikles jevnlig i takt med de teknologiske fremskrittene. 2

3 Oslo domkirke Opus 34/1996, 16 stemmer, II-P - Kororgel Orgelbygger: Ryde & Berg Orgelbyggeri AS Arkitekt: Ulf Oldæus arkitekt SAR, Stockholm Malerarbeid: P E Lindströms Måleri AB, Örebro Orgelkonsulent: Terje Kvam og Kåre Nordstoga HOVEDVERK I SVELL: Principal 16 Oktav 8 Bourdon 8 Vox candida 8 Kvint 2 2/3 * Oktav 2 * Ters 1 3/5 * Mixtur V * POSITIV I SVELL: Bordun 8 Gamba 8 Principal 4 Waldfløyte 2 Tremulant PEDAL: Subbass 16 Oktav 8 & Traktur: Mekanisk Registratur: Mekanisk/elektronisk. RBSetzer m/pls-system Manualomfang: C-g Pedalomfang: C-f Kopler: I/II, P/I, P/II, P/II 4 * Delte register Kåre Nordstoga, domorganist: «Kororgelet i Oslo Domkirke har vakt stor begeistring både hos organister og hos alle de musikere som har spilt sammen med det. Orgelets kvaliteter kommer spesielt til sin rett i samspill med kor og ved kammermusikk, men brukes også mye til gudstjenester. Selv om det kun har 16 stemmer, har det vist seg å være et meget fleksibelt og velklingende instrument.» 3

4 4 4

5 & Oslo domkirke Opus 39/1998, 53 stemmer, III-P - Hovedorgel Orgelbygger: Ryde & Berg Orgelbyggeri AS Malerarbeid: P E Lindströms Måleri AB, Örebro Orgelkonsulenter: Hans Fagius, Hans-Jacob Tronshaug, Terje Kvam, Kåre Nordstoga. Fasadens arkitektur og treskjæring: Orgelets fasade er hovedsakelig tegnet og bygget av Daniel Lambert Karsten (1727). Arkitekt SAR Ulf Oldæus, Stockholm, har vært ansvarlig for fasaderestaureringen. Akantusvingene på siden av hvert pedaltårn er sammensatt av to forskjellige treskjærerarbeider: Nedre halvdel ble trolig skåret av treskjærer Lars Borg og stammer fra kirkens første orgel bygget av Carl Gustav Luckwitz i Den øvre delen er sannsynligvis skåret av sønnen, Nicolai Borg, og skjøtt til den gamle delen i Spillebordet og deler av området rundt er rekonstruert og nybygd av Ryde & Berg. Orgelet er en nykonstruksjon, da det ikke fantes noe annet bevart enn fasaden fra Karstens-orgelet. Det nye orgelet er bygget i nordisk klassisistisk stil. Olivier Latry, organist i Notre Dame, Paris: «Et musikalsk instrument. Det er laget for kirken lyder ikke for høyt, ikke for lavt. Kort og godt perfekt!» «Grunnstemmene synger, det er i det hele tatt et syngende instrument. Vi kan kjenne igjen det typisk skandinaviske i rørstemmene det klinger godt for musikk la oss si av Bach og Buxtehude. Samtidig tar orgelet utmerket vare på de franske mestrenes orgelspråk, f.eks. Dandrieu. Dette er et annerledes orgel. Et orgel med sjel og stor personlighet.» Olivier Latry hevder at det er grunn til å tenke over om ikke Oslo-orgelet er veien å følge når det gjelder fremtidig orgelbygging. (Fra intervju i avisen Vårt Land i forbindelse med innvielsen av orgelet.) HOVEDVERK (I): Principal 16 Bordun 16 Gamba 8 Spissfløyte 8 Gedaktfløyte 4 Kvint 2 2/3 Oktav 2 Mixtur VII Mixtur III Cornet V Trompet 16 POSITIV (II): Gedakt 8 Vox candida 8 Rørfløyte 4 Kvint 2 2/3 Oktav 2 Terz 1 3/5 Kvint 1 1/3 Mixtur III Kromhorn 8 Tremulant SVELLVERK (III): Bordun 16 Flûte harm. 8 Bordun 8 Fugara 8 Voce celeste 8 Principal 4 Italiensk fløyte 4 Nasard 2 2/3 Waldfløyte 2 Terz 1 3/5 Mixtur VI Bombarde 16 Trompet harm. 8 Obo 8 Clairone 4 Tremulant Traktur: Mekanisk Registratur: Mekanisk/elektronisk. RBSetzer m/pls-system Manualomfang: C - a Pedalomfang: C - f Kopler: II/I, III/I, III/II, I/P, II/P, III/P, III 4 /P PEDAL: Grand bourdon 32 Principal 16 Subbass 16 Fløytebass 16 Oktav 8 Gedakt 8 Mixtur V Basun 32 (Walcker 1930) Basun 16 Trompet 4 Kåre Nordstoga, domorganist: «Orgelbygging er på mange måter et nådeløst kunsthåndverk, hvor hver minste detalj er viktig for helheten, og hvor resultatet er underlagt ufravikelige akustiske naturlover. Teknologien er like avansert som ved flybygging, samtidig som moderne teknologi ikke er relevant for dette håndverket. Klangen i et orgel er naturlig, ikke elektrisk eller digitalt manipulert.» «Hovedorgelet i Oslo domkirke har en påfallende varm og vokal klang. Både labialverk og rørverk har dessuten et uttrykkspotensial som en organist bare kan drømme om. Orgel klangen oppleves som uvanlig fleksibel, noe som særlig kommer til uttrykk i samspill med kor, menighetssang og instrumenter. For øvrig har orgelet en stilistisk personlighet som kommuniserer med store deler av orgellitteraturen.» 5

6 6

7 Norges musikkhøgskole, Oslo Opus 14/1990, 22 stemmer, II-P Orgelbygger: Ryde & Berg Orgelbyggeri AS Arkitekt: Ulf Oldæus arkitekt SAR, Stockholm Malerarbeid: P E Lindströms Måleri AB, Örebro Orgelkonsulent: Orgellærerene Traktur og registratur: Mekanisk Manualomfang: C-g Pedalomfang: C-f Kopler: I/II, P/I, P/II, P/II 4 & HOVEDVERK: Bordun 16 Rørfl øyte 8 Gedaktfløyte 4 Kvint 2 2/3 Oktav 2 Mixtur V Fagott 8 SVELLVERK: Gedakt 8 Gamba 8 Principal 4 Italiensk fløyte 4 Waldfløyte 2 Cornettino II Kvint 1 1/3 Tremulant PEDAL: Subbass 16 Oktav 8 Gedakt 8 Fagott 16 Bjørn F. Boysen, professor: «I forbindelse med innredningen av Musikkhøgskolens nybygg fikk kirkemusikkutdanningen en unik anledning til å skreddersy nye orgler til våre behov. I tillegg til at byggets store konsertsal, Lindemansalen, selvfølgelig skulle ha et større instrument, sto instrumentet til den planlagte orgelsalen sentralt. Mens Lindemansalen allerede i utgangspunktet var planlagt med mange formål for øye, hvorav bruk av orgelet bare var ett, skulle orgelsalen (som siden har fått navnet Sandvoldsalen) på heltid være sentrum for orgelundervisningen. Høgskolens orgellærere var enige om at det kommende instrumentet måtte kunne favne over et vidt spekter av orgellitteratur, samtidig som vi ønsket oss et instrument med sjarm og personlighet. Dette sto i noen grad i motsetning til en svært vanlig trend på denne tiden, der tilsvarende undervisningsinstrumenter ofte ble bygget som mer eller mindre slaviske kopier av orgler fra en historisk epoke. Jan Ryde tok oppgaven på strak arm og resultatet er blitt et instrument som er sterkt preget av sin opphavsmann. «Med en daglig bruk på timer har orgelet i løpet av sine første 14 år fått en bruk som må svare til langt over 100 år for et kirkeorgel» «Det ene øyeblikket spilles det Franck, det neste Scheidt, Buxtehude eller Bach. Ingenting kan sies å klinge autentisk, men det meste klinger utsøkt musikalsk.» Med en særpreget, varm og vakker klang og med utsøkte håndverksmessige detaljer er det blitt et instrument vi som daglige brukere ikke er gått trett av. Det relaterer ikke direkte til noen spesiell orgelstil, men kommer svært ulike typer orgelmusikk i møte på en spennende måte. Det ene øyeblikket spilles det Franck, det neste Scheidt, Buxtehude eller Bach. Ingenting kan sies å klinge autentisk, men det meste klinger utsøkt musikalsk. Med en daglig bruk på timer har orgelet i løpet av sine første 14 år fått en bruk som må svare til langt over 100 år for et kirkeorgel. Dette til tross, har det så langt vært svært få problemer med instrumentet, selv om benbelegget på manualtangentene har fått slitasjegroper som man ellers bare ser på de virkelig gamle orglene. Orgelet har fremfor alt blitt det vi hadde ønsket det skulle bli, en referanse som våre studenter har med seg når de siden i livet kommer ut fra skolen og skal forholde seg til instrumenter av ulik opprinnelse og kvalitet.» 7

8 8

9 Sande kirke, Vestfold Opus 47/1999, 20 stemmer, II-P Orgelbygger: Ryde & Berg Orgelbyggeri AS Arkitekt: Ulf Oldæus arkitekt SAR, Stockholm Malerarbeid: Malermester Tore Persen AS, Holmestrand Treskjærere: Elling Johansen og Hans Westgaard, Fredrikstad Orgelkonsulent: Kåre Nordstoga HOVEDVERK: Principal 16 (c 0 ) Prinicipal 8 Rørfløyte 8 Vox candida 8 Kvint 2 2/3 Oktav 2 Mixtur V & OVERVERK: Gedakt 8 Salicional 8 Rørfløyte 4 Waldfløyte 2 Obo 8 Tremulant Traktur og registratur: Mekanisk Manualomfang: C-g Pedalomfang: C-f Kopler: I/II, P/I, P/II, P/II 4 PEDAL: Subbass 16 Oktavbass 8 Basun 16 Anders Eidsten Dahl, kantor: «Orgelet i Sande kirke representerer en litt uvanlig stilretning om vi ser på hva som er og har vært trenden av nybygde orgler i Norge de siste årene. Instrumentet har klare klassisistiske og tidlig-romantiske føringer i disposisjonen, men er ikke utstyrt med svell. Det er det nordisk klassisistiske orgelet som er den klanglige hovedinspirasjonskilde. Med et bredt 8 fots fundament skaper dette en vokalrettet klang, og gode muligheter for gradvise dynamiske oppbygninger noe som kler det romantiske orgelrepertoaret godt. Men instrumentet er vel så anvendelig til eldre repertoar, som musikk av barokkens mestere. Sande kirke er ikke preget av stor etterklang, og valg av klangkonsept kler dette rommet godt. Her må instrumentet selv skape klangen i rommet. Ellers må man trekke fram den usedvanlig vakre orgelfasaden som med inspirasjon fra kirkens altertavle og prekestol forskjønner og beriker Sande kirke visuelt.» 9

10 Innset kirke, Rennebu, Sør-Trøndelag Opus 62/2003, 14 stemmer, II-P Orgelbygger: Ryde & Berg Orgelbyggeri AS Arkitekt: Ulf Oldæus arkitekt SAR, Stockholm Malerarbeid: Bækkevold & Møller DA, Hønefoss Fasademalerier: Håkon Bleken og Håkon Gullvåg Orgelkonsulent: Per Fridtjov Bonsaksen & HOVEDVERK: Principal 16 Trefløyte 8 Kvint 2 2/3 Oktav 2 Mixtur IV Traktur og registratur: Mekanisk Manualomfang: C-g Pedalomfang: C-f Kopler: I/II, P/I, P/II, P/II 4 Mekaniske frikombinasjoner i HV SVELLVERK: Gedakt 8 Vox candida 8 Waldfløyte 2 Tremulant PEDAL: Subbass 16 Oktavbass 8 Kjell Kvernaas, arkitekt: «Innset kirke, bygget 1642, ble gjenreist og vigslet år 2000, etter at den ble totalskadet ved brann i Kirken ble gjenoppbygget på samme tuft, med samme grunnform og hoveduttrykk. Kirkerommets disposisjon ble tilpasset dagens liturgi, og byggets arkitektur og detaljering uttrykker også kirkestedets lange historie inn i en ny tid. Orgelet ble plassert nede i kirkerommet, og inngår i likhet med det øvrige interiør i et helhetlig uttrykk, både formmessig og kunstnerisk. Kirkens kunstneriske utsmykking et samarbeidsprosjekt mellom kunstnerne Håkon Bleken og Håkon Gullvåg, henter som gjennomgangstema sine motiver fra det gamle og det nye testamentet. Orgelets høyreiste front inngår således i utsmykkingen med bibelske motiver 6 i tallet, oppmontert vekselvis Bleken og Gullvåg som i kirkerommet forøvrig.» «Orgelet består av ca deler totalt.» Jan Ryde, orgelbygger: «Orgelet i Innset kirke har 14 stemmer fordelt på 2 manualer og pedal. Hver stemme har 56 piper i hovedverk og positiv. Unntaket er Mixturen, som har ca fire piper for hver tone. I pedalverket er det 30 piper for hver stemme. Den lengste pipen har en tonelengde på 440 cm, den minste pipen har en lengde på 2 cm. Totalt er det 862 piper i orgelet. Orgelet har ca deler pr. stemme, og består dermed av ca deler totalt. Det er benyttet sju forskjellige treslag: Furu (orgelhus), dansk hvitbøk (mekanikkdeler), ibenholt og kanadisk eik (spillebordet), ibenholt og sibirsk gran med belegg av oksebein (tangentene), bjørk og furu (trepipene). Mesteparten av pipene i orgelet er bygget i en tinn- og blylegering på mellom 40 og 80 %. Legeringen bestemmes av akustiske forhold og stilistisk retning.» 10

11 11

12 12

13 Vardeneset kirke, Stavanger Opus 63/2003, 17 stemmer, II-P Orgelbygger: Ryde & Berg Orgelbyggeri AS Arkitekt: Ulf Oldæus arkitekt SAR, Stockholm Malerarbeid: P E Lindströms Måleri AB, Örebro Orgelkonsulent: Asbjørn Myrås Traktur og registratur: Mekanisk Manualomfang: C-g Pedalomfang: C-f Kopler: I/II, P/I, P/II, P/II 4 HOVEDVERK: Principal 16 Rørfløyte 8 Vox Candida 8 Oktav 2 Cornett III Mixtur IV SVELLVERK: Bordun 8 Gamba 8 Traversfløyte 4 Waldfløyte 2 Obo 8 Tremulant PEDAL: Subbass 16 Basun 16 & Gunn Randi Leite, kantor: «Orgelet i Vardeneset kirke er spennende både arkitektonisk og klangmessig. Farge- og linjemessig er fasaden skreddersydd kirken: Treverket skimtes gjennom hvit beis, og avrundede buer i toppen lager en fin brytning med kirkerommets mange rette linjer. Dette er tema som er fanget opp fra kirkens interiør og arkitektur for øvrig. Orgelet har behagelig, mektig og fyldig klang. Det er plassert på galleriet og nytter dermed akustikken i kirken, som har god takhøyde og er bygget i mur, til fulle. Disposisjonen gir orgelet muligheter både i forte- og pianissimo-spill. Dermed er det godt egnet til bruk ved de fleste anledninger, alt fra alvorlige og sorgtunge til festligere anledninger. Det er et svært godt instrument til å gjøre den jobben det blir aller mest brukt til, nemlig å lede menighetens salme sang. Imidlertid har musikeren også mulighet til å lage spennende registerkombinasjoner til annen type musikk.» 13

14 14

15 Lillestrøm kirke Opus 69/2004, 31 stemmer, II-P Orgelbygger: Ryde & Berg Orgelbyggeri AS Arkitekt: Ulf Oldæus arkitekt SAR, Stockholm Malerarbeid: P E Lindströms Måleri AB, Örebro Orgelkonsulent: Kåre Nordstoga HOVEDVERK: Principal 16 Gamba 8 Flûte harm. 8 Bourdon 8 Fl. oktaviante 4 Kvint 2 2/3 Oktav 2 Cornett V Mixtur V & SVELLVERK: Basetthorn 8 Bordun 8 Salicional 8 Voceceleste 8 Flûte traverso 4 Waldfløyte 2 Cornettino II Mixtur V Trompet harm 8 Obo 8 Clarione 4 Tremulant PEDAL: Violonbass 16 Subbass 16 Fløytebass 8 Gedakt 8 Basun 16 Traktur: Mekanisk Registratur: Mekanisk og elektronisk. RBSetzer Manualomfang: C-g Pedalomfang: C-f Kopler: I/II, P/I, P/II, P/II 4 Hans Fagius, professor, Det kgl. danske musikkonservatorium: «Den nya Ryde & Berg-orgeln i Lilleström Kirke är ett mästerverk som i alla avseenden håller högsta kvalitet. Det gäller såväl den tekniska uppbyggnaden som den fönämliga intonationen. Men det som ändå imponerar mest är den konsekvent genomförda stilen (med mindre, välmotiverade kompromisser som inte faller utanför ramen). Man har känslan av att sitta vid en äkta Cavaille-Coll-orgel med allt vad det innebär från breda sjungande grundstämmor, stora solistiska flöjter till grandiosa rörverk som fyller varje vrå av kyrkan. Det finns bara några få orglar i Skandinavien som kan ge organist och åhörare samma överväldigande upp levelse av den symfoniska orgelmusiken.» «Det finns bara några få orglar i Skandinavien som kan ge organist och åhörare samma överväldigande upp levelse av den symfoniska orgelmusiken.» Harald Rise, professor, Institutt for musikk NTNU: «Ryde & Berg Orgelbyggeri AS sine instrumenter kjennetegnes av høy teknisk og klanglig kvalitet. Det nye orgelet i Lillestrøm kirke er intet unntak. Det preges av varme i intonasjonen, med syngende labialstemmer og glansfulle rørstemmer. Orgelets pleno klinger bredt, fyldig og balansert. Enkeltstemmene er vakre og fleksible, og har utmerkede ensemblekvaliteter så vel som solistiske egenskaper. Med dette praktfulle instrumentet befester orgelbyggeriet sin framstående posisjon både i norsk og internasjonal sammenheng.» 15

16 & Røa kirke, Oslo Opus 74/2005, 27 stemmer, II-P Orgelbygger: Ryde & Berg Orgelbyggeri AS Arkitekt: Ulf Oldæus arkitekt SAR, Stockholm Orgelkonsulent: Kåre Nordstoga HOVEDVERK: Principal 16 Fl. harmonique 8 Gamba 8 Bourdon 8 Kvint 2 2/3 Oktav 2 Mixtur V SVELLVERK: Bordun 16 Basetthorn 8 Bordun 8 Salicional 8 Voce celeste 8 Traversfløyte 4 Fløyte 2 Cornettino II-III Trompet harm. 8 Obo 8 Clairone 4 Tremulant PEDAL: Violonbass 16 Subbass 16 Oktavbass 8 Basun 16 Traktur: Mekanisk Registratur: Elektronisk. RBSetzer Manualomfang: C-g Pedalomfang: C-f Kopler: I/II, P/I, P/II, P/II 4 Gunnar Petersen-Øverleir, kantor: «Røa kirkes Rydeorgel fra 2005 er et fleksibelt orgel som egner seg svært godt til gudstjenestespill, kirkelige handlinger og konserter med både gammel og ny orgellitteratur. Og det beste av alt, orgelet gjør som jeg vil, og ikke omvendt! Jeg er heldig som får spille på dette instrumentet.». Jan Ryde, orgelbygger: «Kirkerommet i Røa kirke har mye til felles med Lillestrøm, men bl.a. på grunn av begrenset plassforhold og et stort rundt vindu med glassmaleri, ble orgelets utforming i høy grad påvirket av og tilpasset dette. Disse forholdene er som så ofte i orgelbygg utslagsgivende for hvordan orgelet konstrueres, og til sist hvordan det vil klinge. Orgelhusets form er sterkt medvirkende til utformingen av den klanglige profilen. Dette orgelets stilretning heller mot det romantiske sent 1800-/ tidlig 1900-tall og kan beskrives som et annerledes orgel. Disposisjonen har mange solostemmer og stor dynamisk spennvidde, noe som gir stor fleksibilitet». 16

17 17

18 18

19 & Vantörs kyrka - Stockholm Opus 82/2006, 36 stemmer, III-P Orgelbygger: Ryde & Berg Orgelbyggeri AS Arkitekt: Ulf Oldæus arkitekt SAR, Stockholm Malerarbeid: Kurt Fredrikssons Måleri AB, Märsta Orgelkonsulent: Mattias Wager HOVEDVERK (I): Borduna 16 Fl.harm. 8 Gamba 8 Octava 4 Octava 2 Cornett V Mixtur IV Trumpet 8 POSITIV I SVELL (II) Gedackt 8 Fugara 8 Principal 4 It.flöjt 4 Nasard 2 2/3 Waldfl. Cyl 2 Ters 1 3/5 Larigot 1 1/3 Cromorne 8 Tremulant Traktur: Mekanisk Registratur: Mekanisk og elektronisk. RBSetzer Manualomfang C-g Pedalomfang C-f Mekaniske kopler: I/II, II/III, P/I, P/II, P/III Mekatroniske kopler: I/III og III 16 SVELLVERK (III): Basetthorn 8 Rörflöjt 8 Salicional 8 Voix celéste 8 Salicet 4 Fl. octaviante 4 Flöjt 2 Sedecima 1 Tr. harm. 8 Oboe 8 Clairon 4 Tremulant PEDAL: Violon 16 Subbas 16 Borduna 8 Octava 4 Basun 16 Trumpet 8 Mattias Wager, organist i Stockholms domkyrka Storkyrkan: «Genom den nya orgeln i Vantör har firma Ryde & Berg än en gång visat sig tillhöra de absolut främsta inom skandinaviskt orgelbyggeri. Med sin enastående mångsidighet gör orgeln i Vantör rättvisa åt olika epokers musik samtidigt som den behåller en egen unik klanglig personlighet. Jan Ryde och hans orgelbyggare har bemästrat byggnadens svåra akustik och skapat ett instrument med klangliga egenskaper som vanligen förknippas med betydligt större orglar: en dynamisk spännvidd från skiraste pianissimo till ett härligt fullt verk som övertygar med sin fysiska påtaglighet. Varje stämma har sin egen distinkta personlighet, men sammansmälter skönt med de andra. Principalkörerna har en robust och sjungande karaktär, flöjterna är många och rikt differentierade och rörverken är färgrika. Orgelbyggarna Ryde & Berg övertygar med sin spännande kombination av å ena sidan hantverk och intonationskonst på allra högsta nivå och å andra sidan en ovanligt stor kreativitet och öppenhet för nya idéer. I detta avseende har orgeln i Vantör blivit ett lysande och utmanande bidrag till diskussionen om den samtida orgeln.» 19

20 20

21 Elverum kirke Opus 83/2007, 28 stemmer, II-P Orgelbygger: Ryde & Berg Orgelbyggeri AS Arkitekt: Ulf Oldæus arkitekt SAR, Stockholm Malerarbeid: Kurt Fredrikssons Måleri AB, Märsta Treskjæring: Arve Mosand, Skreia Orgelkonsulent: Hans Jacob Tronshaug HOVEDVERK: Principal 16 (E) Rørfløyte 8 Kvint 2 2/3 Oktav 2 Kornett IV (f 0 ) Mixtur IV Vox humana 8 OVERVERK I SVELL: Bordun, tre 16 Basetthorn 8 Gamba 8 Gedakt 8 Unda maris 8 Fugara 4 Traversfl. 4 Waldfl. 2 Sesquialtera II Mixtur III Obo 8 Tremulant PEDAL: Principal 16 Subbass 16 Oktav 8 Gedakt 8 Basun 16 & Traktur: Mekanisk Registratur: Mekanisk og elektronisk. RBSetzer Manualomfang: C - g Pedalomfang: C - f Kopler: II/I, I/P, II/P, II4 /P Hans Fagius, professor, Det kgl. danske musikkonservatorium: «Den nya orgeln i Elverums kirke är ett underbart instrument både klangligt och arkitektoniskt väl anpassat till rummet. Intonationen är mycket vokal och behaglig, och instrumentet lämpar sig utmärkt för musik från senbarocken fram till tidig romantik med komponister som t.ex Mendelssohn, Schumann eller Ritter. Vid min egen konsert spelade jag bara verk av Bach vilket också var en fin upplevelse. Elverums kirke är bara att gratulera till ett så förnämligt instrument!» 21

22 Kroken kirke, Tromsø Opus 84/2007, 20 stemmer, II-P Orgelbygger: Ryde & Berg Orgelbyggeri AS Arkitekt: Ulf Oldæus arkitekt SAR, Stockholm Malerarbeid: Kurt Fredrikssons Måleri AB, Märsta Orgelkonsulent: Bengt Norbakken HOVEDVERK: Bourdon 16 Flûte harmonique 8 Rørfløyte 8 Kvint 2 2/3 Oktav 2 Mixtur IV SVELLVERK: Basetthorn 8 Bordun 8 Salicional 8 Flûte oktaviante 4 Flûte 2 Cornettino II-III Obo 8 Tremulant PEDAL: Subbass 16 Oktavbass 8 Basun 16 «Stemmene er vakre og fleksible, og har utmerkede solokvaliteter og egner seg også godt til akkompagnement eller gruppespill. Og uansett hva man gjør så synger orgelet!» & Traktur og registratur: Mekanisk Manualomfang: C-g Pedalomfang: C-f Kopler: I/II, P/I, P/II, P/II 4 Bengt Norbakken, kantor: «Ryde & Berg Orgelbyggeri AS har nok en gang levert et instrument av høy teknisk og klanglig kvalitet. Da det skulle bygges orgel til Kroken kirke i Tromsø var det et kriterium som var udiskutabelt: Orgelet skulle synge! For når orgelet synger da synger også menigheten. Vi fikk et instrument som preges av en varm klang, med syngende labialstemmer og glansfulle rørstemmer. Stemmeutvalget er som en kunstmalers palett som gir mange og gode kombinasjonsmuligheter enten det er orgelets pleno som nyttes eller det er en enkeltstemme. Stemmene er vakre og fleksible, og har utmerkede solokvaliteter og egner seg også godt til akkompagnement eller gruppespill. Og uansett hva man gjør så synger orgelet! Med dette instrumentet har Kroken kirke fått et av de beste instrumentene i landsdelen.» 22

23 23

24 24

25 Kisteorgel Opus 77B/2007, 4,5 stemme, Nidarosdomen Gedakt 8 eik/pære Gedaktpommer 4 eik/metall Principal 2 Sedecima 1 Kvint 2 2/3 diskant Transponerbart klaviatur Hz Delte register Manualomfang: C-d «Det som imponerte aller mest var instrumentets klanglige potensiale.» & Guttorm Ihlebæk, tidl. domkantor: «Fredrikstad Domkirke anskaffet i 2002 et kisteorgel fra orgelbyggeriet Ryde & Berg. Bakgrunnen var behovet for et continuo-instrument som kunne fylle behovet for domkorets (Borg Bach-Kor) stadig flere fremførelser av klassiske kirkemusikkverk med bruk av gamle instrumenter (mulighet for a 1 = 415 Hz), samt et kororgel som kunne brukes liturgisk. Anskaffelsen oppfylte til fulle begge disse behov. Instrumentet ble teknisk og håndverksmessig på et meget høyt nivå. Men det som imponerte aller mest var instrumentets klanglige potensiale. Til tross for bare 4 ½ stemme, har orgelet kunnet lede menighetssangen på en utmerket måte. Samtidig ble det et meget godt continuo-orgel, noe som også barokkorkesteret Barokkanerne s meget kompetente continuo-spiller har gitt sterkt uttrykk for. Jan Ryde har ved dette instrumentet nok en gang befestet sin store intonasjonskunst.» Samme type kisteorgel finnes i domkirkene i Oslo, Fredrikstad (bildene til høyre) og Hamar, samt i flere mindre kirker. 25

26 Tønsberg domkirke Opus 89/2008, 60 stemmer ( transm.), IV-P Orgelbygger: Th. Frobenius (1924) og Ryde & Berg Orgelbyggeri AS Arkitekt: Ulf Oldæus arkitekt SAR, Stockholm Malerarbeid: Kurt Fredrikssons Måleri AB, Märsta Treskjæring: Arve Mosand, Skreia Orgelkonsulent: Hans Jacob Tronshaug HOVEDVERK (I): Principal 16 (ny) Grossgedackt 8 Hohlflöte 8 Violoncello 8 Gemshorn 8 Offenflöte 4 Kvint 2 2/3 (ny) Oktav 2 (ny) Mixtur 4 fag 2 2/3 Kornet 3 5 fag Trompet 4 (ny) PRELUDERVERK I SVELL (II): Kvintatøn 16 Fløiteprincipal 8 Salicional 8 Flûte harm. 8 Cor de nuit 8 Unda maris 8 Fugara 4 Rohrflöte 4 Kvint 2 2/3 Flageolet 2 Ters 1 3/5 Klarinet 8 (rek. 2008) Cymbelstjerne Tremulant II SVELLVERK (III): Bourdon 16 Hornprincipal 8 Bourdon 8 Flauto traverso 8 Viola di Gamba 8 Voix celeste 8 Prestant 4 Flûte octaviante 4 Octavin 2 Plein Jeu 3-5 fag Fagot 16 Oboe 8 Klarine 4 Tremulant III FJERNVERK I SVELL (IV): Bourdon 16 Viola 8 Bourdon doux 8 Spitzflöte 8 Vox angelica 8 Gemshorn 4 Harm.ætheria 3 fag Vox humana 8 Tremulant IV PEDAL: Fløitebass 16 Violonbass 16 Subbass 16 Bourdonbass 16 Kvintbass 10 2/3 Bassfløite 8 Violon 8 (ny) Bourdonbass 8 Principalfløite 4 Fløite 4 Basun 16 Fagottbass 16 Orage Traktur: Mekanisk/Pneumatisk/Elektronisk Registratur: Elektronisk RBSetzer Manualomfang: C-a Pedalomfang: C-g & Normalkopler for hånd og fot: II/I, III/I, IV/I, III/II, I/P, II/P, III/P, IV/P Oktavkopler for hånd: Superoktav II, Superoktav III, Superoktav IV, Superoktav P, Superoktav II/I, Superoktav III/I, Suboktav III, Suboktav IV, Suboktav II/I, Suboktav III/I Generalcrescendo Rørverk av/på Mixturer av/på Orgelet i Tønsberg domkirke ble bygget av firmaet Frobenius & Co, København, og sto ferdig i Det hadde 53 stemmer fordelt på fire manualer og pedal, og var på det tidspunktet Norges største. Hele orgelet, med unntak av fjernverket, sto oppstilt bak Eriksen & Svendsens orgelprospekt fra Kirken ble restaurert i 1930-årene, og i 1954 ble orgelet ombygd av J.H.Jørgensen, Oslo. Trakturen ble gjort elektrisk, og orgelet fikk nytt spillebord og ny fasade. De viktigste delene ble imidlertid beholdt nærmest uforandret; både pipeverk, vindlader og belger. Orgelet ble restaurert/ombygd i 2008 av Ryde & Berg Orgelbyggeri. Det ble samlet bak ny fasade tegnet av arkitekt SAR Ulf Oldæus, Stockholm, og det ble bygget nytt spillebord med RBSetzer ( kombinasjoner).orgelet har en unik kombinasjon av mekanikk, pneumatikk og elektronikk 26 Svein Erik Tandberg, kantor: «For oss som har lyttet til Domkirkens orgel nærmest fra barnsben av, dro vi hele tiden kjensel på instrumentets tidligere identitet. Likevel har dette særpreget vært gjenstand for en betydelig raffineringsprosess. Noe slikt krever kunstnerisk og håndverksmessig innsikt på høyeste plan. Disse kravene har orgelbyggerfirmaet Ryde & Berg innfridd til fulle. Imponerende!» (Fra omtale i Tønsbergs Blad i forbindelse med innvielsen av orgelet.)

27 Orgelet i Tønsberg domkirke ble bygget av firmaet Frobenius & Co, København, og sto ferdig i Det hadde 53 stemmer fordelt på fire manualer og pedal, og var på det tidspunktet Norges største. Hele orgelet, med unntak av fjernverket, sto oppstilt bak Eriksen & Svendsens orgelprospekt fra

28 Uddevalla kyrka Opus 91/2009, 12 stemmer, II-P Orgelbygger: Ryde & Berg Orgelbyggeri AS Arkitekt: Ulf Oldæus arkitekt SAR, Stockholm Malerarbeid: Gunnar Eldh, Lysekil Orgelkonsulent: Sven Åke Svensson, Lysekil HOVEDVERK: Borduna 16 Rörflöjt 8 Octava 4 Kvinta 3 * Octava 2 * Mixtur III Trumpet 8 * POSTIV I SVELLVERK: Gedackt 8 Flöjt 4 Tremulant PEDAL: Subbas 16 Gedackt 8 Traktur og registratur: Mekanisk Manualomfang: C-f Pedalomfang: C-d Kopler:II/I, I/P, II/P, II4 /P Cymbelstjärna * Delte register & Birgitta Brodén, organist: I korets begränsade utrymme har Ryde & Berg skapat en mycket välklingande orgel och med goda tekniska lösningar. Spelbordet är placerat på sidan, av utrymmesskäl och praktiska skäl, för att organisten smidigt ska kunna leda både kör- och församlingssången. Orgeln flyttas ut 50 cm så att man lätt kommer åt att stämma trumpeten. Den fylliga och grundtonsrika klangen, baserad på två manualer och pedal, varav svällverket med gedakt 8 och flöjtprincipal 4 och huvudverket, som inkluderar borduna 16, trumpet och mixtur, gör att orgeln klingar fantastiskt både till sången och i solistiskt spel. Delade stämmor i kvinta, trumpet och oktava 2 ger stora variationsmöjligheter och som extra krydda en cymbelstjärna på toppen! Orgeln fungerar utmärkt och helt enligt önskemål i alla sammanhang, såväl som gudstjänst-, continuo-, som konsertinstrument. Det är en fröjd att spela på och lyssna till orgeln som även arkitektoniskt smälter synnerligen väl in i kyrkorummet! 28

29 Bardu kirke Opus 94/2009, 16 stemmer, II-P Orgelbygger: Ryde & Berg Orgelbyggeri AS Arkitekt: Ulf Oldæus arkitekt SAR, Stockholm Malerarbeid: Kurt Fredrikssons Måleri AB, Märsta Orgelkonsulent: Bjørn Boysen HOVEDVERK: Rørfløyte 8 Nasat 2 2/3 Oktav 2 Mixtur IV POSTIV I SVELL: Salicional 8 Gedakt 8 Traversfløyte 4 Waldfløyte 2 Cornettino II Obo 8 Tremulant PEDAL: Subbass 16 Oktavbass 8 Fagott 16 Traktur: Mekanisk Registratur: Mekanisk Manualomfang: C-g Pedalomfang: C-f Kopler: II/I, I/P, II/P, II4 /P «Som man kan forvente av dette firmaet, er utførelse og materialer fra innerst til ytterst av ypperste klasse.» & Utdrag fra konsulentens godkjenningsrapport: Som man kan forvente av dette firmaet, er utførelse og materialer fra innerst til ytterst av ypperste klasse Bardu kirke er med sin svært etterklangsfattige akustikk, i utgangspunktet ikke noe lett rom å intonere orgel i. Jeg er derfor gledelig overrasket over hvor varmt og fyldig orgelet klinger. Med et beskjedent antall stemmer har det fått et svært vidt register av uttrykksmuligheter og kommer et vidt spekter av orgelmusikk i møte på en utsøkt måte 29

30 Ris kirke, Oslo Opus 95/2010, 36 stemmer, III-P Orgelbygger: Ryde & Berg Orgelbyggeri AS Intonasjon: Jean-Pascal Villard, Nicolas Toussaint, Jan Ryde. Fasade/orgelhus fra 1932: Carl Berner, arkitekt. Fasade/orgelhus tilpassing: Ulf Oldæus arkitekt SAR, Stockholm Malerarbeid/retusjering: Kurt Fredrikssons Måleri AB, Märsta Orgelkonsulent: Kåre Nordstoga Traktur: Mekanisk Registratur: Elektropneumatisk. RBSetzer Manualomfang: C-g Pedalomfang: C-f Kopler: II/I, III/I, III/II, I/16, II/16, I/P, II/P, III/P PÉDALE: Bourdon 32 Contrebasse 16 Soubasse 16 Basse 8 Bombarde 16 Trompette 8 Clairon 4 GRAND ORGUE (I): Bourdon 16 Montre 8 Salicional 8 Flûte harm. 8 Bourdon 8 Prestant 4 Doublette 2 Plein-jeu IV Bombarde 16 Trompette 8 Cornet V POSITIF EXPRESSIF (II): Cor de nuit 8 Salicional 8 Unda maris 8 Prestant 4 Flûte douce 4 Nasard 2 2/3 Doublette 2 Clarinette 8 Cor anglais 8 Tremblant RÉCIT EXPRESSIF (III): Flûte traversière 8 Viole de gambe 8 Voix céleste 8 Basson-Hautbois 8 Voix humaine 8 Flûte octaviante 4 Octavin 2 Tromp. harm 8 Clairon 4 Tremblant & Kåre Nordstoga, organist i Oslo domkirke: Dette er det første kirkeorgel i Norge i ren Cavaillé-Coll stil. Det har blitt et flott instrument hvor pipeverk, klangoppbygning og spillebord i det alt vesentlige følger stilens prinsipper, mens det er gjort noen forbedringer på den tekniske siden, bl.a. finnes det en computer for registreringsskifter som selv ikke Cavaillé-Coll kunne drømme om. Aristide Cavaillé-Coll ( ) var den store franske orgelbyggeren i andre halvdel av det 19. århundret. Han sto bak over 600 orgler, de fleste i Frankrike, men også i Spania, Nederland, England, Russland og Brasil. Det eneste eksemplar i Skandinavia står i Jesuskirken i København. Hans store katedralorgler i Paris vil for alltid være knyttet til komponister som Franck, Widor, Dupré, Vierne, Saint-Saëns, Duruflé, Messiaen m.fl. Ideen om dette forbildet for vårt orgelprosjekt hadde flere grunner. For det første er valget tatt ut fra et generelt ønske om å sørge for variasjon mellom de mange nye store orgler som vi gleder oss over i Oslo for tiden. For det andre, et noe mer prosaisk poeng; Cavaillé-Colls konsept er ganske fornuftig når man strengt tatt kunne ønske seg seg større orgel enn man har råd til, - det gir rett og slett mye lyd for pengene. Men viktigst av alt, Cavaillé-Coll står bak en av orgelhistoriens flotteste og folkekjære orgeltyper, skapt ut fra ønske om en symfonisk orgelklang inspirert av de mange klangnyanser som et orkester kan frembringe. Det er ikke noen sær orgeltype som ekskluderer musikk fra andre stilarter enn den franske romantikk, - i sin tid, før den moderne bevisstgjøringen rundt historiske instrumenter, ble Cavaillé-Colls orgel av mange regnet som det ideelle instrument for bl.a. Bachs musikk. Takk til Ryde & Berg orgelbyggeri som har levert håndverk og klang på et høyt nivå, og som har skapt et annerledes orgel gjennom å bryne sin kompetanse mot det franske fagmiljø. 30

31 Jan Ryde, orgelbygger: «Oppgaven med å bygge det nye orgelet til Ris kirke har sprengt de rammene vi tidligere har bygget våre orgler innenfor, og har beriket bedriften med nye impulser, ny kunnskap og nye, gode erfaringer. Ved realiseringen av dette prosjektet har vi gått meget langt i det å bygge et orgel i henhold til Cavaillé-Colls intensjoner. Ris kirkes arkitektur og akustikk åpner opp for nettopp denne orgeltypen. Da Riksantikvaren påla bevaring og gjenbruk av orgelhus/fasade fra kirkens forrige orgel, ga dette et annet utgangspunkt for oppbygging av orgelet enn hva som opprinnelig var tenkt fra min side. Orgelhuset har blitt noe ombygget for å bedre lydutslippet. Stumme trepiper er fjernet fra orgelets indre sidevegger mellom fasade og vindu, og stumme trepiper i front er byttet ut med 24 tinnpiper. De er også stumme. Verksoppstillingen er i tråd med den franske måten å tenke oppbygging på. Dette inkluderer også at de respektive verkene har separate luftsystem. Orgelet har mekanisk traktur og elektroniske koppelfunksjoner. I det franske originale orgelet var det utviklet avanserte mekanisk/ pneumatiske servofunksjoner for å oppnå en lett spilleart. Disse funksjonene er nå erstattet av moderne elektronikk. Pipenes mensurering er hentet fra Cavaillé-Colls egne tabeller, men tilpasset Ris kirkes akustiske forhold. Labieringen er bredere enn hva vi normalt benytter, og bearbeidingen ved intonasjonen er annerledes; for eksempel har en del av pipeverket lave oppsnitt og store kjernestikk. De materialer Cavaillé-Coll benyttet seg av ved pipeframstillingen hadde slaggprodukter i tinnet og blyet. Dette hadde naturlig nok innvirkning på pipenes klang. I dag er tinnet og blyet rent og uten slaggprodukter. Dette betyr at man ikke kan skape en kopi, men en tilnærming til Cavaillé-Colls klanglige ideal. Ethvert orgel bærer med seg intonatørens «signatur». Intonatørens nasjonalitet og bakgrunn påvirker alltid orgelets uttrykk uansett hvilken stil og med hvilke forbilde det bygges. Jeg ønsket å tone ned mitt eget nordiske uttrykk i dette orgelet, og engasjerte derfor de franske Cavaillé-Coll ekspertene og intonatørene Jean-Pascal Villard og Nicolas Toussaint til å samarbeide om intonasjonen.» (Tekstene er utdrag fra programmet laget til orgelinnvielsen ) 31

32 32

33 & St. Johannes kirke, Stavanger Opus 88/innviet 2010, 37 stemmer, II/P Orgelbygger: Ryde & Berg Orgelbyggeri AS Arkitekt: Ulf Oldæus arkitekt SAR, Stockholm Malerarbeid: Kurt Fredrikssons Måleri AB, Märsta Orgelkonsulent: Bjørn Boysen HOVEDVERK: Principal 16 F R&B Fl. harmonique 8 R&B Gamba 8 O&J Bourdon 8 F F Rørfløyte 4 F Kvint 2 2/3 F Oktav 2 F Cornett V R&B Mixtur V R&B F SVELLVERK: Bordun 16 O&J Geigenprincipal 8 O&J Gedakt 8 O&J Salicional 8 O&J Voix céleste 8 O&J Traversfløyte 4 O&J Fugara 4 O&J Nasat 2 2/3 R&B Fløyte 2 R&B Terz 1 3/5 R&B Plein Jeu IV-V R&B Fagott 16 F Trompet harm. 8 F Obo 8 F Clairon 4 F Tremulant PEDAL: Bordun 32 O&J, C-H R&B Violonbass 16 R&B Subbass 16 F Oktavbass 8 F Cello 8 O&J Bordun 8 F F Basun 16 F F Trompet 4 F Bjørn Boysen, professor, skriver bl.a. i sin godkjenningsrapport: «Orgelet er ryddig oppbygget og materialer og håndverksmessige detaljer er alle av fremste kvalitet, slik man kan forvente fra denne leverandøren. & F=Frobenius (piper fra Stavanger domkirkes gamle orgel) O&J = Olsen & Jørgensen (piper fra St. Johannes kirkes gamle orgel) Alt gammelt pipemateriale er omintonert og integrert i den nye helheten. Traktur: Mekanisk Registratur: Elektropneumatisk. RBSetzer Manualomfang: C-g Pedalomfang: C-f Kopler: II/I, I/P, II/P, II4 /P Arkitekt SAR Ulf Oldæus skriver om fasaden: «S:t Johannes kyrkorum kännetecknas av tyngd och lugn. Sparsamt dekorerat, återhållsamhet i innredningens uttryck, närmest spartansk. Mitt förslag till orgelns utformning kan uppfattas som extremt. Det är mycket expressivt. Vertikala ytor stolpar och yttre pipfälten vinklas åt olika håll. Belysning skuggverkan förstärker en vertikal strävan som motverkar, kontrasterar fasadens tyngd och horisontella utbredning. En skarp, hålkälsvinklad midjegesimslist, rödfärgad, binder samman den utbredda strukturen. Spetsiga avslutningar, uppåt aggresivitet, rörelse står mot rummets lugn och de storslagna takstolarna. Utgangspunktet har fremfor alt vært stemmene fra 1909, og disse gir sitt umiskjennelige og gjenkjennbare preg til klangen. En annen viktig faktor var de 8 franske rørstemmene fra det gamle domorgelet. Det har lykkes orgelbygger å forene to så ulike utgangspunkt på en særdeles fin måte, samtidig som alt øvrig klangmateriale har fått en utforming som knytter det til helheten. Med et så uvanlig utgangspunkt er orgelet blitt så spesielt at jeg ikke nøler med å karakterisere det som uten sidestykke, ikke bare i Stavangerregionen, men nasjonalt.» Fasaden är i sin tredelning symmetrisk, men innom symmetrin finns i detaljer assymmetri. I denna expressiva orgelfasad som blir ett nytt, starkt element i rummet, och som rummet genom sin lugna monumentalitet mycket väl tål, och - jag vill påstå - behöver, kan man finna uttryck och element som påminner om staden Stavanger i nutid med dess livliga sjöfart, skeppsvarv med kranar, off-shoreindustri och expansiv utveckling. Kort sagt, utformingen av orgeln skall knyta band bakåt och med vår tid. Detta kommer också att ske i den klangliga gestaltningen som Jan Ryde skall åstadkomma.» 33

34 Svelvik kirke - Stockholm Opus 97/2011, 25 stemmer, II/P Orgelbygger: Ryde & Berg Orgelbyggeri AS Arkitekt: Ulf Oldæus arkitekt SAR, Stockholm Malerarbeid: Kurt Fredrikssons Måleri AB, Märsta Orgelkonsulent: Kåre Nordstoga HOVEDVERK: Bordun 16 Flûte harm. 8 Rørfløyte 8 Fugara 8 Oktav 2 Cornett III Mixtur III SVELLVERK: Bordun 8 Gamba 8 Voix céleste 8 Nasard 2 2/3 Fløyte 4 Waldfløyte 2 Tr. harm. 8 Obo 8 Tremulant PEDAL: Subbass 16 Violonbass 16 Oktavbass 8 Basun 16 Traktur: Mekanisk Registratur: Elektronisk. RBSetzer Manualomfang: C-g Pedalomfang: C-f Kopler: II/I, I/P, II/P, II4 /P & Kåre Nordstoga, organist i Oslo domkirke: «Den største spenningen knyttet seg til selve plasseringen av orgelet. Tilbudet fra Ryde & Berg innebar en plassering av alle pipene inne i tårnfoten, hvor en kunne frykte at det nye orgelet ville dra med seg noe av problemene fra det gamle, nemlig at lyden ikke ble kastet tilstrekkelig ut i kirken. Men heldigvis har resultatet blitt meget vellykket, noe som skyldes at hele orgelet er satt inn i et stort orgelhus av massivt tre med tak og vegger bak den gamle orgelfasaden. Dermed oppnås en optimal klangrefleksjon rundt pipene, og klangen bærer fint ut i kirken. Orgelhuset og pipeoppstillingen bak fasaden er utført med høyeste håndverksmessige kvalitet, og det er nesten litt synd at noe av dette ikke kan sees fra kirken! 34 «Når vi så har sterkere rørstemmer og en briljant klangkrone med mixtur og cornett på toppen, så er orgelklangen komplett i forhold til svært mye av det som er skrevet for orgel gjennom århundrene.» Orgelet har fått en bemerkelsesverdig varm og nyansert klang, ikke minst gjennom de mange grunntonestemmene (8-fotsstemmene), som er flott intonert. Stilistisk kan dette minne noe om norsk orgelbyggertradisjon tilbake mot slutten av 1800-tallet, hvor orglene først og fremst skulle gjøre tjeneste som ledsagelse til salmesangen. Dette gir fine nyanser ikke bare til salmespill, men til alle typer akkompagnement og samspill. Når vi så har sterkere rørstemmer og en briljant klangkrone med mixtur og cornett på toppen, så er orgelklangen komplett i forhold til svært mye av det som er skrevet for orgel gjennom århundrene.»

35 Oslo domkirkes kapell Opus 101/2013, 5 stemmer, II/P Orgelbygger: Ryde & Berg Orgelbyggeri AS Arkitekt: Ulf Oldæus arkitekt SAR, Stockholm Malerarbeid: Kurt Fredrikssons Måleri AB, Märsta Orgelkonsulent: Kåre Nordstoga I. MAN: Rørfløyte 4 II. MAN: Rørfløyte 8 PEDAL: Subbass 16 Traktur: Mekanisk Registratur: Mekanisk Manualomfang: C-g Pedalomfang: C-f Kopler: II/I - I/P - II/P - II4 /P «Klangen er ikke påtrengende, og en kan øve lenge og vel med bruk av de ulike kombinasjoner.» & Vegar Sandholt, organist i Oslo domkirke: «Som kirkemusiker i Oslo domkirke har jeg gleden av spille på fire instrumenter fra Jan Rydes orgelbyggeri. Det siste tilskuddet, er et lite orgel i Domkirkens kapell. Det har fem stemmer fordelt på to manualer og pedal. Hele pipeverket står samlet bak svelldører, og fasadepipene er ikke klingende. Instrumentet fungerer både som øveinstrument for Domkirkens organister og til liturgisk bruk i kapellet. Jeg finner intonasjonen og disposisjonen vel tilpasset bruken og rommet. Instrumentet preges av den syngende nordiske klangen som særpreger Rydes orgler. Klangen er ikke påtrengende, og en kan øve lenge og vel med bruk av de ulike kombinasjoner. Ved litt oppfinnsom bruk av registerkombinasjoner og oktaveringer byr orglet på mange muligheter, og kan godt brukes til små konserter. Selv fristes jeg til å hente frem italiensk og sydtysk litteratur, og med min forkjærlighet for gode firefots fløyter, nyter jeg særlig førstemanualets rørfløyte 4 som solist.» 35

36 Stavanger konserthus, Fartein Valen - Opus 100/ferdigstilles 2012, 65 stemmer, IV/P Orgelbygger: Ryde & Berg Orgelbyggeri AS Arkitekter: Ulf Oldæus arkitekt SAR, Stockholm Ratio Arkitekter AS v/per Christian Brynildsen sivilarkitekt MNAL Overflatebehandling: Kurt Fredrikssons Måleri AB, Märsta Orgelkonsulent: Kåre Nordstoga HOVEDVERK (I): Principal 16 Bourdon 8 Gambe 8 Flûte harm. 8 Spissfløyte 4 Kvint 2 2/3 Oktav 2 Mixtur VIII Cornet V Trompet 16 Trompet 4 POSITIV I SVELL (II): Gedakt 16 Rørfløyte 8 Salicional 8 Dolce 8 Unda maris 8 Salicet 4 Rørfløyte 4 Kvint 2 2/3 Oktav 2 Ters 1 3/5 Mixtur V Cor Anglais 16 Clarinette 8 SVELLVERK (III): Bourdon 16 Bourdon 8 Flûte travers 8 Gambe 8 Voix céleste 8 Flûte oct. 4 Nazard 2 2/3 Octavin 2 Plein jeu V-VI Basson 16 Trompette harm. 8 Basson-hautbois 8 Voix humaine 8 Clairon 4 Tremulant CHAMADES (IV): Bombarde 16 Tuba 8 Trompette 8 Clairon 4 PEDAL: Bourdon 32 Majorbass 16 Principal 16 Subbass 16 Gedaktbass 16 Oktav 8 Cello 8 Gedakt 8 Mixtur VI Kontrabasun 32 Basun 16 Fagott 16 Clairon 4 Traktur: Mekanisk Registratur: Elektronisk. RBSetzer Manualomfang: C-a Pedalomfang: C-f Elektriske kopler: II/I, III/I, III/I16, III/II, I/Ped, II/Ped, III/Ped, III/Ped4, IV/I, IV/II, IV/Ped. 36 & Kolbein Haga, kantor: «Etter å ha opplevd orgelet både som tilhøyrar og utøvar, kan herved avleggjast fylgjande vitnemål: Stavanger konserthus har fått eit instrument som kan uttrykkja det dyriske så vél som det lyriske, det kraftfulle så vél som det sarte. Noreg har fått eit konserthusorgel i internasjonal særklasse.» (Fra omtale i Vårt Land 7. mars 2013 i forbindelse med innvielsen av orgelet.)

37 37

38 38

39 Røros kirke - Opus 99, 33 st. III+P. Innviet 5. januar 2013 Orgelbygger: Ryde & Berg Orgelbyggeri AS Arkitekt: SAR Ulf Oldæus Malerarbeid: Kurt Fredrikssons Måleri AB, Märsta Orgelkonsulent: Hans Jacob Tronshaug HOVEDVERK (I): Quintatön 16 Rohrflöte 8 Octava 4 Quinta 3 Octava 2 Cornett III Mixtur V SVELLVERK (II): Flûte travers 8 Gambe 8 Flûte 4 Nazard 2 2/3 Flûte 2 Tierce 1 3/5 Basson 16 Trompette 8 Voix humana 8 Clairon 4 Cimbelstern Tremblant OVERVERK (III): Basetthorn 8 Gedackt 8 Principal 4 Flöte douce 4 Superoctava 2 Sesquialtera II Cimbel III Crumhorn 8 Tremulant PEDAL: Subbass 16 Violon 16 Quinta 12 Oktavbass 8 Offenflöte 4 Posaune 16 Traktur: Mekanisk Registratur: Elektronisk. RBSetzer Manualomfang: C-g Pedalomfang: C-f Elektriske kopler: II/I, III/I, III/II, III/I16, I/P, II/P, III/P & Margaret Phillips, professor Royal College of Music, London: «Et spennende instrument med sterk tilstedeværelse i kirken. Ryde & Berg har funnet fram til en intelligent løsning på utfordringen med å utforme en allsidig disposisjon innenfor det 18. århundrets rammer. Det nye orgelet yter rettferdighet til repertoar fra alle perioder; det er mangfoldig med hensyn til farge- og klangvariasjon, med varme og vakre enkeltregistre, så vel som et brilliant tutti det er perfekt for bygningen. Det er absolutt et verdig instrument for den sjarmerende og unike historiske kirken på Røros». 39

40 Stilarter og klang Jan Ryde om sine orgler: Kompromissløse stil-orgler? Det viktigste ved et instrument er at det i seg selv har en klanglig tilfredsstillende helhet. I en slik helhet kan det være plass for ulike tiders stiltrekk. Orgelbygging har alltid vært en kreativ prosess hvor søken etter den optimale klang er det som hele tiden driver. På spørsmål om hvilken stil et orgel er bygget i er det ofte umulig å gi svar. Det kan finnes stiltrekk fra ulike forbilder, men som helhet kan man ikke si at det er noen bestemt «stil». Slik har det vært opp gjennom historien; de ulike orgel byggere har utviklet orgelbyggerkunsten, så kan andre i ettertid samle trådene og gi navn. Når det gjelder restaurering av gamle instrumenter, stilles det imidlertid helt andre krav til å innordne seg i et eksisterende konsept. Orgelbyggertradisjon med nordisk profil Sett i en europeisk sammenheng har Norden et enestående interessant orgellandskap, grunnlagt av dyktige orgel byggere i det 18. og 19. århundre som eksempelvis Marcussen i Danmark, Åkerman & Lund og Brødrene Sven og Erik Nordström i Sverige, samt Claus Jensen i Norge. Dette har vært en interessant del av de rike håndverkstradisjonene i Norden. Orgelbyggerne gikk i lære i Tyskland og Frankrike, men utviklet sine egne stilistiske trekk tilpasset den nordiske sang- og musikktradisjonen. Denne stilretningen videreføres av Ryde & Berg. Nyskaping forankret i tradisjoner Med ovennevnte orgelbyggertradisjoner som en solid forankring, videreutvikler Ryde & Berg klangen i denne nordisk stilistiske profilen. Kopitankegangen er fjern den gir stagnasjon. Tiden vi lever i gir impulser om nyskaping. De instrumentene som skapes gir mulighet for nye retninger innen musikk-komposisjoner tallets orgelbyggere la grunnlaget for barokkens store og mektige orgelverk dagens orgelbyggere legger grunnlaget for dette årtusenets utvikling. Klang Alle orgler har ulik klangkarakter, både pga tidsepokens stiltrekk og den enkelte orgelbyggers klanglige visjoner. Orgelet er et instrument som i større grad enn andre instrumenter er avhengig av rommets akustiske forhold. I utgangspunktet har et stort rom lengre etterklangstid enn et lite rom. I begge tilfeller har bygningens materialkvaliteter stor betydning for akustikken. Den beste akustikken oppnås hvis det er tilnærmet likverdige akustiske refleksjons egenskaper i gulv, vegger og tak. Er det for mye tepper eller for tynne takbord, reflekteres utsendt lydenergi dårlig. Orgelet har et stort frekvensområde som ofte aktiveres samtidig, med den konsekvens at de lave frekvensene slår ut mellomfrekvens leiet hvis det f.eks. er for tynne takbord. Orgelet oppfattes da som litt dempet og samtidig på trengende. Mange norske kirkerom er små med ganske tørr akustikk. Tørr klang kan til en viss grad kompenseres med pipenes konstruksjon og legering, som består av tinn og bly. Bly er et materiale som demper pipens overtonerekke. I orgelbygg forekommer legeringer fra 15 % til 90 % tinn. For å oppnå en mer levende klang i orgelet, har Ryde & Berg ofte meget høye tinnprosenter i pipeverket. De fleste av våre orgler har mellom 70 % og 90 % tinn. Fordelen med dette er at vi får flere overtoner som kan bearbeides under intonasjons prosessen. Samtidig kan pipeverket gis større mensurer. Klangen i de enkelte stemmer smelter da bedre sammen. Denne måte å bygge på er mer tidkrevende, og det oppstår lettere materialspenninger og tidvis også litt ujevn klang. Orgelet må derfor etter en tid etterintoneres en gang. Når dette er utført og orgelet har vært mye i bruk, oppnås en klangkvalitet som er tilnærmet det man kan oppleve av et orgel som står under ideelle akustiske forhold som i store kirkerom med god akustikk slik vi kjenner det fra våre naboland og fra kontinentet. 40

41 Produksjonen Oppheng av pedalvindlade Orgelhus under bygging Bildene er hentet fra arbeidet med Tønsberg-orgelet. Rasting av Kvintatøn 16 i svellverk Trykkknapper til setzersystemet Ferdig produserte vinkelbjelker Produksjon av spillebord Rasting av Mixtur i hovedverk Ryde & Berg Orgelbyggeri AS ble etablert i 1985 med 4 ansatte. Fram til i dag har firmaet utviklet seg til å bli en småbedrift med mer enn 10 medarbeidere. Dette er en riktig størrelse for å kunne bygge både små og relativt store orgler. Også produksjonslokalene på ca m 2 i Fredrikstad er godt tilpasset en slik produksjon. Fagutdanning og høy kompetanse er en nødvendighet, og en milepæl ble nådd i 1991 da orgelbygg ble eget fag i den videregående utdanningen. Ryde & Berg er godkjent lærebedrift.

42 02/2014 DESIGN & DIGITALTRYKK: Inpublish AS FOTOGRAFER: Baxendale, Jon: Bjørkum, Olav: Brun, Morten: Bråthen, Sveinung: Røros kirke Oslo domkirkes kororgel Norges Musikkhøgskole Sande kirke Innset kirke Vardeneset kirke (øverst s.13) Fasadepiper (s. 16) Elverum kirke Nidarosdomen St. Johannes kirke Produksjonen og medarbeidere Oslo domkirke (forside og spillebord) Oslo domkirke Jørgensen, Ole Marius: Oslo domkirkes kapell Kavlie-Borge, Nils: Mikhalchik, Sergey: Müller, Kim: Tønsberg domkirke Kroken kirke Modell Stavanger konserthus Ratio Arkitekter AS: Modell Orkestersal med orgel Ryde, Jan: Kroken kirke (forside og s. 22) Vantörs kyrka Kisteorgel Fredrikstad domkirke Forgyllingsarbeid Elverum kirke Uddevalla kyrka Bardu kirke Svelvik kirke Røros kirke (s. 39) Ryde, Kristofer: Detaljbilde (s. 35 og nederst s. 19) Lillestrøm kirke Jan Ryde Vardeneset kirke Stenmarch, Kjell: Tønnessen, Bjørn: Røa kirke Ris kirke Veflingstad, Jon: Forgylling (midten s. 21) Krosneslund 29A Boks 75 N-1620 Gressvik Norge Tel.: Fax.: RESTAURERING - RENGJØRING - OMBYGGING - OMINTONERING - VEDLIKEHOLD