Store ferskvannsmuslinger i Nitelva og Leira Skedsmo kommune Akershus 2012

Transkript

1 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser Store ferskvannsmuslinger i Nitelva og Leira Skedsmo kommune Akershus 2012

2 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre Solåsen 9 N-1450 Nesoddtangen Mobil Telefon E-post: kjell.sandaas@gmail.com Tittel: Store ferskvannsmusling i Nitelva og Leira. Skedsmo kommune, Akershus Forfatter(e): Kjell Sandaas, Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud, Fisk og miljøundersøkelser Lars Holmsen, Innlandsfiskenemnda, Skedsmo kommune Dato: Forsidebilder: Kjell Sandaas. Antall sider: 13. Rapport nr.: - Baksidebilde: Kjell Sandaas. Sammendrag: Forekomsten av de to artene store ferskvannsmuslinger andemusling og flat dammusling i Øyeren og Glomma har vært kjent lenge, men ikke undersøkt i elvene. Elvemusling i Nitelva har også vært kjent i lang tid. Flat dammusling og elvemusling er rødlistete arter. Flat dammusling er kun kjent hos oss fra deler av Glomma, Nitelva, Leira og Øyeren. I november 2012 ble Nitelva og Leira undersøkt med kasterive som trekkes langs bunnen på 27 stasjoner. I Nitelva ble 10,5 km strekning fra kommunegrensa mot Nittedal og i Leira 6,5 km strekning opp til Stilla undersøkt. Elvemuslingen som har bestand i begge elvene høyere oppe, ble ikke funnet. Denne arten var på tallet utbredt i Nitelva helt ned til kommunegrensa, men har antagelig blitt borte pga forurensninger. I alt ble 13 skall hentet opp med riva, 9 var tomme skall etter døde muslinger og 4 individer to av hver art var levende. Et individ av hver art var gravide med gjelleposene full av larver (glochidier) som skulle slippes fri neste sommer. Larvene må raskt finne seg en vertsfisk som de parasitterer på en kort periode. Mange arter karpefisk er kjent som vertsfisk for dammuslingartene. Hvilke som er aktuelle i området, er ikke undersøkt. Ørret er vertsfisk for elvemuslingens larver i Nitelva og Leira. Muslingene i Leira og Nitelva er avhengig av bløt bunn for å kunne overleve. Derved er de grunne partiene stedvis i og langs med elvene viktig å bevare mot fysiske inngrep. Store muslinger har betydelig kapasitet og evne til å rense vannet for partikler, og de har stor betydning for vannkvalitet og biologisk mangfold der i lever. 6 emneord: Flat dammusling, andemusling, elvemusling, rødlisteart, Skedsmo kommune, Akershus. Referanse: Sandaas, K., Enerud, J. og Holmsen, L Store ferskvannsmuslinger i Nitelva og Leira. Skedsmo kommune, Akershus sider m/vedlegg. 1

3 Forord Oppdragsgiver er det politisk sammensatt utvalget Innlandsfiskenemnda i Skedsmo. En stor takk går til personer som har delt sin kunnskap og entusiasme for Nitelva med oss, og i første rekke Torgeir Berge. Nesodden, Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Innhold Forord... 2 Innhold Innledning Områdebeskrivelse.3 3 Metoder og materiale Resultater og diskusjon 8 5 Oppsummering og anbefalinger 9 6 Litteratur.10 7 Vedlegg 11 2

4 1 Innledning Akershus er det eneste fylke i landet der alle de fire kjente, store ferskvannsmuslingene våre forekommer, i ulike deler av Glomma-vassdraget (Sandaas og Enerud 2005a). I Nitelva er det ikke usannsynlig at 3 av disse artene har levd og muligens fremdeles lever i en overlappende (sympatrisk) bestand av store ferskvannsmuslinger. I så fall er dette den eneste kjente bestand av denne type i Norge. For Leiras del er situasjonen mer usikker, men den kan ikke utelukkes. Flat dammusling Pseudanodonta complanata sin utbredelse og bestandsstatus i Norge er beskrevet av Sandaas og Enerud (2005c). I dette arbeidet omtales også andemuslingen Anodonta anatina i området. Flat dammusling er kun kjent fra Øyeren med Svellet, Nitelva og deler av Glomma opp- og nedstrøms Øyeren. Forekomsten av elvemusling Margaritifera margaritifera i Nitelva er beskrevet av Sandaas og Enerud (2012) og arten var tilbake på 1970 og 80 tallet kjent helt ned til kommunegrensa mellom Nittedal og Skedsmo. Elvemuslinger har også en betydelig bestand i øvre deler av Leira (Sandaas og Enerud 2010). 1.1 Forvaltningsmessig status I nasjonal rødliste for truede arter i Norge 2010 (Kålås m.fl.2010) ble flat dammusling flyttet fra kategori sårbar (VU) til datamangel (DD) som gir en viss usikkerhet i forhold til artens status. Bestandsstatus og utbredelse er i dag ikke godt nok kjent. Elvemuslingen er stadig oppført som sårbar (VU), mens andemuslingen er vurdert som utenfor fare. 1.2 Muslingenes biologi Alle muslinger lever av å filtrere ut partikler fra vannet. På denne måten har de stor betydning for vannkvaliteten og det øvrige livet i vannet. Eksempelvis pumper en voksen elvemusling daglig ca 50 liter gjennom kroppen, og rense effekten er høy. Der tettheten av muslinger er høy, kan de utgjøre 90 % av biomassen i bunndyrsamfunnet. At store muslinger har denne verdifulle egenskapen er dessverre lite kjent og undervurdert. Den flate dammuslingen forekommer i naturlig næringsrike innsjøer og roligflytende elver, hovedsakelig på bløtt leireog sandsubstrat. Forekomstene er ofte små og isolerte. Der den finnes sammen med andre arter utgjør den oftest den minst tallrike av dem. Skallet blir normalt mm langt, er elliptisk i formen og fargen går hovedsakelig i grønne og brune toner. Veksten er langsommere enn hos de andre dammuslingene. Muslingen har yngelpleie gjennom vinteren, og de larvene er avhengig av å parasittere på en vertsfisk en kort periode i mai-juni før de begynner sitt frittlevende liv på bunnen. Flere arter karpefisk er aktuelle som versfisk. Andemuslingen har langt videre utbredelse og trives i et stort spekter av habitater. Det er ikke uvanlig at den påtreffes sammen med elvemusling i stilleflytende bekker og elver. Andemuslingen har også yngelpleie ved at de larvene oppholder seg i mordyrets gjeller gjennom den første vinteren før de slippes ut i vannet. Lengden av den parasittiske perioden på fisk er imidlertid variabel og vesentlig lengre enn hos den flate dammuslingen. Flere arter karpefisk er aktuelle som versfisk. Elvemuslingen er i Norge utbredt langs hele kysten og i en rekke innlandsvassdrag på Østlandet. Elvemuslingen lever i strømmende ferskvann. Den minner litt om et blåskjell, men er større. Store skjell kan bli mer enn 165 mm lange og 70 mm høye. På utsiden er den mørkebrun eller nesten svart (blåsvart). Elvemuslingen har også yngelpleie, men de flere millioner larvene oppholder seg i mordyrets gjelleposer 4-6 uker. Utpå ettersommeren pumpes de ferdig utviklede små muslingene ut i vannet. Vertsfisk i elvene her er ørret. 2 Områdebeskrivelse Nitelva starter i utløpet av Harestuvannet (238 moh.) og munner ut i Øyeren ved Lillestrøm (102 moh.). Elvestrekningen er 37 km lang med en total fallhøyde på 137 m. I øvre del av vassdraget, over marin grense (ca 200 moh.), er dette en skogselv med mindre fosser og stryk. Under marin grense får elva stadig mer karakter av en rolig flod med et betydelig innslag av grus, sand og finsediment. Ned til Nitelvas samløp med Leira er nedbørfeltet omlag 485 km 2 stort. På sin vei renner elva gjennom Nittedal, Skedsmo, Rælingen og Fet kommuner. I alt bor det ca innbyggere i nedbørfeltet til Nitelva. Nitelva er betydelig forurenset av plantenæringsstoffene fosfor og nitrogen, erosjonsmateriale og bakterier. Forurensningen kommer skyldes primært avrenning fra jordbruk. Andre viktige kilder er kommunale avløpsanlegg og spredt bebyggelse. Den store tilførselen av plantenæringsstoff forårsaker stor algevekst på bunnen og direkte gjengroing av selve elveløpet. I nedbørfeltet er det flere gamle deponier, og spesielt 3

5 bør nevnes Holm avfallsdeponi som var i bruk for husholdningsavfall i Nittedal fra 1967 frem til nedleggelsen i Sigevannet blir samlet opp, men ført ut i Nitelva uten behandling frem til I 2006 ble det etablert et våtmarksanlegg før utslippet i Nitelva. Figur 1. Nitelva fremstår som en bred og variert flod med store våtmarksområder langs breddene. Foto: Kjell Sandaas Figur 2. Leira fremstår som en kanal med jevn dybde og tett kantvegetasjon helt ut på bredden. Foto: Kjell Sandaas 2012 Leira har sine kilder i Lunner kommune i Oppland fylke 812 moh. og munner ut i Nordre Øyeren ved Lillestrøm 102 moh. Vassdraget har en total lengde på 98 km og en total fallhøyde på 710 m. Leira er også en del av det store Glomma-vassdraget. Nedbørfeltets areal er 659 km 2, hvorav ca 380 km 2 ligger under marin grense. Elva renner til å begynne med gjennom fjell- og skogsterreng, men straks den kommer under marin grense (200 moh.) skifter fargen over mot grått. Ravinelandskapet på Romerike utgjør en stor del av Leiras nedbørsfelt. Ravinelandskapet har stor grad av naturlig erosjon, som medfører store tilførsler av leirpartikler til Leira. Leira bærer derfor sitt navn med rette. Øyeren får sin vanntilførsel gjennom tre elver fra nord; Leira, Nitelva og Glomma. Disse tre har ulike avrenningsmønstre, temperaturforhold og vannkvalitet. Glomma må karakteriseres som kald i forhold til de to andre, og den bidrar med hoveddelen av vannmengden. Nitelva og Leira renner først inn i Svellet og har stor betydning for vannkvaliteten her. Begge drenerer store deler av Romerike og vannkvaliteten preges av de marine avsetningene her. Leira har spesielt høy partikkeltransport. Samlet sett gjør disse store tilførslene av fosfor og partikler at den økologiske tilstanden i deler av Leirelva og i de nedre delene av Nitelva er svært dårlig. Nordre deler av Øyeren med deltaområder ble vernet som naturreservat ved Kgl. Res. I Reservatet har også status som Ramsarområde. Øyeren er også Norges artsrikeste innsjø med 25 registrerte fiskearter og svært tette bestander av karpefisk. De fleste artene lever også i nedre deler av Leira og Nitelva som derved er blant de artsrikeste elver i Norge. Figur 3. Der Leira og Nitelva flyter sammen ses tydelig (fremkommer ikke på foto!) skille mellom to ulike vannkvaliteter Leira er sterkt preget av partikkeltransport, mens Nitelva er betydelig klarere. Foto: Kjell Sandaas

6 2.1 Historikk og lokale informanter Gjennom arbeidet har vi kommet i kontakt med personer som har gitt verdifull informasjon. Nedenfor gjengis hovedinnholdet i opplysningene fra Torgeir Berge (pers. medd. 2009, 2012). Han vokste opp på Slattum på og 1970-tallet. Flere ganger hver sommer, fra midten av 1970-tallet til rundt 1980, snorklet han og kamerater hele strekningen fra et stykke oppstrøms Slattum (Glosli) ned til Åråsbrua. Han opplyser at det var mye forurensning i elva på den tid og elveløpet var ganske gjengrodd. Men vannet var klart og bunnsubstratet med sand og grus var rent og fint. Muslinger så de hele veien, men det var spesielt mye rene muslingbanker med tusenvis av store skjell ved Kjul (Glosli), i stryket nedenfor gamlebrua og nedstrøms den nye brua i Slattum, ved Skyset (renseanlegget), ved Holm Figur 4. Oversiktskart som viser med rød skravur strekning av Nitelva som ble undersøkt og med gul skravur strekning av Leira som ble undersøkt. 5

7 (søppelfyllingen) og ved Holum gård (griseoppdrett) like oppstrøms Åråsbrua. Utfra forholdene på stedene og Torgeir Berges beskrivelser er det sannsynlig at muslingene de så og plukket opp var elvemusling. Torgeir Berge levert i ca 1975 et skall til Zoologisk museum i Oslo v/hjalmar Munthe-Kaas Lund. Som takk mottok familien svarbrev fra museet der arten elve(perle)musling ble bekreftet. 3 Metoder og materiale Potensielle og tilgjengelige steder i Nitelva og Leira ble undersøkt i 2012, en samlet strekning på om lag 17 km, hvorav 10,5 km i Nitelva og 6,5 km i Leira. Plassering av stasjonene er vist i vedlegg 1 og 2. Feltarbeidet ble gjennomført under varierende observasjons- og arbeidsforhold i november, jf. tabell 1. Temperatur ble målt direkte i elva med digitalt termometer av type Hannha Checktemp (± 0,2 C). Tabell 1. Oversikt over utført feltarbeid i I tillegg til disse feltdagene kommer feltdata og informasjon samlet inn i andre sammenhenger. Dato Feltarbeidere Vannføring i m Jørn Enerud Kjell Sandaas Lars Holmsen Jørn Enerud Kjell Sandaas Lars Holmsen Aktivitet 17 Kast med rive fra båt i Nitelva fra grensa mot Nittedal til Sundtangen. Strekning ca 10,5 km lang. 13 Kast med rive fra båt i Leira fra Stilla til samløpet med Nitelva. Strekning ca 6,4 km lang. Muslinger ble samlet inn fra båt med kasterive (Lutter-rive) festet til solid line. Riva kastes ut og trekkes langs bunnen fra båt eller land. Riva er ca 35 cm bred, har 18 tenner som er ca 12 cm lange og med lysåpning imellom tennene på 15 mm. Normalt vil gjenstander større enn 15 mm følge med opp når riva trekkes forsiktig inn igjen. Lengdemåling av skall ble utført med skyvelære til nærmeste mm både på levende individer og tomme skall. Innsamlet materiale blir lagt inn i skallsamlingen ved Universitetets zoologisk museum i Oslo. Tabell 2. Undersøkte stasjoner med nummer i Nitelva i 2012 fra kommunegrensa mot Nittedal og sydover, med angivelse av antall rivekast, funn og koordinater. Nitelva Stasjon Antall Funn Koordinat UTM 32 Funn nr kast (Euref 89) Andem. Flat dam. Øst Nord 1 8 ja ja ja ja ja ja ja ja ja ja Totalt

8 Tabell 3. Undersøkte stasjoner med nummer i Leira i 2012 fra samløp med Nitelva og Nordover til Stilla, med angivelse av antall rivekast, funn og koordinater. Leira Stasjon Antall Funn Koordinat UTM 32 Funn nr kast (Euref 89) Andem. Flat dam. Øst Nord 1 5 Ja Ja Totalt Figur 5. Kasterive er et egnet redskap når bunnforholdene av ulike årsaker ikke kan observeres med eksempelvis vannkikkert. Bildene viser fra øverst til venstre: Riva er klar, riva med bunnsubstrat løftes opp i båten, resultatet ble en flat dammusling og to flat dammuslinger øverst og to andemusling nederst. Foto: Kjell Sandaas. 7

9 4 Resultater og diskusjon 4.1. To arter av dammuslinger Sandaas og Enerud (2005c) dokumenterer at to arter av store ferskvannsmuslinger lever her i samme område og forekommer i blanding. Stor vekt er følgelig lagt på å bestemme det enkelte individ til riktig art i I alt 27 lokaliteter er undersøkt med 185 rivekast. Skallenes form og farge kunne ved første øyekast virke nokså like hos artene, men flat dammusling var noe mørkere i fargetonen og med nesten utelukkende grønt/flaskegrønt. Andemuslingen er mer gulgrønn, gulbrun og tidvis med islett av flaskegrønt. Skallformen skilte tydelig de to artene fra hverandre ved flat dammuslings spisse ender og mer elliptiske form. Sammen med smalere vekstringer og grønn farge hos flat dammusling, var totalinntrykket av de to artenes skall nokså forskjellig. Men i enkelte tilfeller var det nødvendig å se på «flatheten» (complanata = sammentrykt, flat). Andemusling, særlig store individer, er kraftige og runde over «skuldrene», mens flat dammusling er spinkel og «smalskuldret» sett fra skallets ryggside. Men dette varierte en god del, og var ikke tydelig på mindre individer. Skalltykkelsen varierte mellom store og små individer av begge arter og tydelig forskjeller fant vi ikke. Vår vurdering er at skallene var middels tykke, eller nesten litt tynne. Figur 6. Andemusling til venstre og flat dammusling til høyre. Illustrasjoner ved Christina Hammar. De forskjellige artene av dammuslinger kan skilles med stor grad av sikkerhet på umbonalskulpturen, utformingen av skallets eldste del. Ofte forvitrer imidlertid umbo raskt med alderen og blir uleselig. Ingen av skallene i fangsten kunne bestemmes på umbonal, dertil var forvitringen kommet for langt. Dette gjaldt for begge arter. Flere andre morfologisk trekk kan også brukes til å skille mellom ulike arter av store ferskvannsmuslinger. Totalt antall rivekast var 185 fordelt på 27 stasjoner. På disse stasjonene ble til sammen 13 levende dyr/hele skall samlet inn. På 12 stasjoner (44,4 %) ble det gjort funn. Antall muslinger pr kast i gjennomsnitt for hele materialet var 0,06 musling. I Leira var fordelingen mellom artene (N=2) 50 % på hver art, mens den i Nitelva var 63,6 % flat dammusling og 36,4 % andemusling. Av de 13 hele skallene var 4 levende dyr 2 av hver art, mens de øvrige var tomme skall i god stand. I tillegg inneholdt slammet som fulgte med opp ofte en del mindre fragmenter av nedbrutte skall som ikke kunne artsbestemmes. Tabell 4. Antall muslinger samlet inn pr kast i gjennomsnitt og prosentandel stasjoner med funn av muslinger. Funn av muslinger Leira Nitelva Totalt Kast i gjennomsnitt 0,04 0,09 0,06 Stasjoner 18,2 62,5 44,4 Av de 4 levende muslingene i materialet var 2 gravide, igjen en av hver art, med gjelleposene fulle av muslinglarver (glochidier). Tabell 5. Funn av muslingarter vist som prosentandel i hver lokalitet og totalt. Prosentandel Leira (N=2) Nitelva (N=11) Totalt (N=13) Flat dammusling 50 63,6 61,5 Andemusling 50 36,4 38,5 Elvemusling

10 Nitelva og Leira har en del fellestrekk, men de to elvene er også klart forskjellige. Over marin grense (ca 200 moh.) er begge rene og klare skogsvassdrag, mens vannkvaliteten endrer seg raskt og dramatisk derfra og nedover. Leira fører med seg store mengder leirpartikler og preges av dette. Nitelva er betydelig mer påvirket av forurensninger fra bebygde områder, næringsvirksomhet og fysiske inngrep. På de strekningene som ble undersøkt i 2012, er elvene også morfologisk ulike. Mest synlig er dette i Leiras meandrerende løp og kroksjøer fra Leirsund og nesten til samløpet med Nitelva. Et resultat av dette er bl.a. ulik vannhastighet, deponering av finsediment, utforming og bredde på elveløpet, form og substrat i djupålen. På de fleste stasjoner i Nitelva traff riva finsediment med muslinger, med unntak for i selve djupålen som hadde hard bunn, stedvis med grus og stein. De nederste stasjonen i Leira hadde liknende substratforhold, men elva ble raskt en kanal med steile bredder og god dybde i hele profilet. Her var det stort sett bare hardbunn. Muslinger ble kunne funnet på bløtbunn og ikke på hardbunn. Trolig ligger forklaring på ulikhet i funn av muslinger mellom de to elvene her. At 61,5 % av materialet totalt besto av den vanligvis langt mer spredt forekommende og sjeldnere flate dammuslingen er overraskende. Dette resultatet skiller seg vesentlig fra forholdene i Svellet og Øyeren (Sandaas og Enerud 2005c). Levende dyr, tomme skall eller fragmenter fra elvemusling ble ikke funnet. Årsaken kan være at muslingene på strekningen er utryddet, at forekomsten er så tynn at vi ikke «traff» eller skyldes ren uflaks. På grunnlag av undersøkelser av bestanden i Nitelva (Sandaas og Enerud 2012) antar vi at bestanden her er forsvunnet. 5 Oppsummering og anbefalinger Levende individer og tomme skall av begge arter, samt både unge og eldre dyr ble funnet. Begge arter ser ut til å ha sunne og livskraftige bestander i nedre deler av Leira og Nitelva. Forekomstene ser ut å være små og spredte, men det er heller ikke opplagt at muslingene vil finne egnet substrat å forankre seg i alle steder. Dette vil begrense muligheten muslingene har til å ta i bruk tilsynelatende tilgjengelig areal. Den tredje mulige arten, elvemusling, ble ikke funnet, men den har en svak bestand høyere oppe i Nitelva; fra Rotnes til Hakadal verk. I tillegg har elvemuslingen en svært stor og stedvis livskraftig bestand langt opp i Leira i Nannestad kommune. Gjennom arbeidet i 2012 er grensen for den kjente utbredelsen til den flate dammuslingen (Sandaas og Enerud 2005c) flyttet nordover i både Nitelva og Leira. Sannsynligvis har den flate dammuslingen en enda videre utbredelse i Nitelva, Leira og Glomma. I 2011 ble en mengde tomme skall, døde og levende individer i alle størrelser funnet i ved Solli bruk i Ågårdselva i Sarpsborg kommune (Sandaas og Enerud upubl.). Informantenes opplysninger om tidligere utbredelse og status viser at Nitelva, i likhet med andre større sidevassdrag til Glomma, har hatt betydelig bestander av elvemusling helt opp til vår tid. Dagens forekomst av elvemusling lenger oppe i Nitelva er restene av det om engang var. Sannsynligvis var utbredelse og status for de to andre artene også bedre den gang. Vannkvaliteten har stor betydning for muslingens fremtidige overlevelse i Nitelva. Spesielt viktig er tilførsler av næringssalter og partikler. Fysiske inngrep langs med og i elveløpet må følges opp på en slik måte at avrenning mot elva tas hånd om på land, og at områder med finsediment der dammuslingene kan leve ikke omdisponeres til andre formål. Elvemuslingen trenger god vannkvalitet for å trives og den er en god indikator på tilstanden i elva. Dessuten har store muslinger betydelig evne til å rense vannet gjennom filtrering av partikler og bidrar positivt til økt vannkvalitet og biologisk mangfold. I de siste årene er samfunnets innsats for å redde vannet vårt økt betydelig og det har gitt resultater. Kraftig reduksjon av næringsstoff og partikler, samt tiltak mot forsuringen i utsatte deler av nedbørfeltet, har gitt gode resultater mange steder, noe vi også mener å se i bestander av elvemusling i regionen vår. Men for å kunne gjennomføre målrettede tiltak trenger vi god kunnskap, og denne er vi i ferd med å bygge opp. Ytterligere undersøkelser er ofte nødvendig for å øke vår kunnskap og legge grunnlaget for gode faglige vurderinger. Undersøkelsen av elvemusling i Nitelva (Sandaas og Enerud 2012) prioriterte ikke de nedre deler av elva. Strekningen der de tre muslingartene eventuelt fremdeles lever sammen bør undersøkes grundigere under vesentlig bedre forhold. 9

11 Figur 7. Typisk kantsonevegetasjon langs Leira en jungel som stadig raser ut 6 Litteratur Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjeseth, S. (red) Norsk rødliste for arter Artdatabanken, Norge. Sandaas, K. og Enerud, J. 2005a. De fire store ferskvannsmuslingene i Oslo og Akershus. - Vann : Sandaas, K. og Enerud, J. 2005b. Flat dammusling - ny art for Østfold. Natur i Østfold 24(1-2): 3-8. Sandaas, K. og Enerud, J. 2005c. Flat dammusling Pseudanodonta complanata i Akershus - Status Med kommentarer om andemusling Anodonta anatina i felles bestand. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, miljøvernavdelingen. Rapport nr Sandaas, K. & Enerud, J Elvemusling i Leira Nannestad kommune i Akershus og Lunder kommune i Oppland. Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Rapport sider. Sandaas, K. & Enerud, J Elvemusling i Nitelva Rapport til Økologigruppa vannområde Leira-Nitelva. 10

12 7 Vedlegg - kart Her følger 2 kartutsnitt et for Leira og et for Nitelva - som viser hvilke strekninger som er undersøkt. Vedlegg 1. Sydligste del av Leiras løp med undersøkt stasjoner fra syd til nord (1-11) i Stasjonene er avgrenset så nøyaktig som mulig på kartet. Grønn boks viser funn av flat dammusling og gul boks funn av andemusling. 11

13 Vedlegg 2. Sydligste del av Nitelva med undersøkte stasjoner fra nord til syd (1-1) i Stasjonene er avgrenset så nøyaktig som mulig på kartet. Grønne bokser viser funn av flat dammusling. Gule bokser viser funn av andemusling. 12

14 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre Solåsen Nesoddtangen Mobil E-post: kjell.sandaas@gmail.com 13