Oppvandring av anadrom laksefisk i 11 vassdrag i Nordland i en vurdering av innslag av rømt oppdrettslaks

Transkript

1 . Rapport 21-1 Oppvandring av anadrom laksefisk i 11 vassdrag i Nordland i 21 - en vurdering av innslag av rømt oppdrettslaks Øyvind Kanstad-Hanssen Vidar Bentsen Øyvind Kanstad-Hanssen Farstadvassdraget

2 Rapport nr Antall sider - 7 Tittel - Oppvandring av anadrom laksefiske i 11 vassdrag i Nordland i 21 - en vurdering av innslag av rømt oppdrettslaks. ISBN Forfatter(e) - Øyvind Kanstad-Hanssen og Vidar Bentsen Finansiering - (Tilskuddsgiver) FHL-Miljøfondet, Fylkesmannen i Nordland og Salten kraftsamband Referat: Oppvandring av anadrom laksefisk ble kartlagt i 11 vassdrag gjennom heldekkende fiskefeller som ble drifta gjennom hele oppvandringssesongen (1. juni-1. oktober). Totalt ble det registrert over 8.5 anadrom fisk, fordelt på 2 kategorisert som laks,.82 som sjøørret og.8 som sjørøye. Det ble tatt skjellprøver av all laks som ble fanga i fellene, og skjellanalyser viste at innslaget av rømt oppdrettslaks utgjorde kun,8 % av den totale oppvandringa av laks til de undersøkte vassdragene. Dette avviker klart fra tall for innslag av rømt oppdrettslaks rapportert fra sportsfiskefangster og overvåkingsfiske i elver, og er også vesentlig lavere enn innslaget av rømt laks i sjølaksefiskefangstene. Imidlertid er ikke forskjellene mellom innslag av rømt laks i fiskefellene og registreringer av rømt fisk i elvene rundt Trondheimsfjorden like stor, og det er heller ikke store forskjeller sammenlignet med tall for innslag av rømt laks under driftellinger av gytefisk i elver i Nordland. De 11 kartlagte vassdragene er generelt små vassdrag (nedbørsfelt<5 km 2 ) og typiske "smålaks-vassdrag", og de lave registreringene av rømt laks vurderes som en indikasjon på at oppvandring av rømt oppdrettslaks primært skjer til større vassdrag der laksebestandene i større grad er mellomlaks- og storlaksbestander. Registreringene av sjøørret og sjørøye viste sammen med registreringene fra laks at infeksjonen av lakselus i de fleste vassdragene må anses som middels til høy. Det ble registrert en klar trend mot at sjøørret (og laks) var kraftigere angrepet enn sjørøye, noe som anses å ha sammenheng med at røye har et kortere sjøopphold. Sammenligna med 2 var den generelle gjennomsnittlige infeksjonsintensiteten lavere i 21, men samtidig var andelen av fisk med mer enn 1 lus høyere i 21 enn i 2. Lødingen/Bodø, mars 21 Postadresse : postboks 7 Postadresse: postboks Lødingen 81 Bodø Telefon : / 11 5 Telefon : E-post : ferskvannsbiologen@online.no E-post : prosjekt.utmark@bondelaget.no

3 Ferskvannsbiologen Rapport 21-1 Forord Denne rapporten oppsummerer resultatene fra oppvandringsfeller i elleve vassdrag i Nordland i 21. Registreringene er utført gjennom prosjektet "Sperrevassdrag i Nordland". Prosjektet er finansiert gjennom tilskudd primært fra FHL's Miljøfond, mens to vassdrag er finansiert gjennom tilskudd fra Fylkesmannen i Nordland og et vassdrag har mottatt delfinansiering fra SKS produksjon As. Prosjektet administreres av Prosjekt Utmark med MSc. Vidar Bentsen som prosjektleder/sekretær. Cand. Scient Øyvind Kanstad Hanssen (Ferskvannsbiologen as) er faglig ansvarlig for prosjektet. Vidar Bentsen prosjektleder Øyvind K. Hanssen faglig ansvarlig Innhold Forord 2 1. Innledning 2. Områdebeskrivelse. Metode og materiale 1.1 Fiskefellene 1.2 Driftsperiode 11. Materiale 11. Resultater.1 Innslag av rømt laks og påslag av lakslus.2 Alsvågvassdraget 1. Straumevassdraget 1. Fiskfjordvassdraget 18.5 Vestpollvassdraget 2. Farstadvassdraget 22.7 Tårstadvassdraget 2.8 Sagvatnvassdraget 2. Fjærevassdraget 28.1 Laksådalvassdraget.11 Silavassdraget 2. Fersetvassdraget.1 Beskatningsrater og gytebestandsmål 5. Diskusjon Samla vurdering Vassdragsvise vurderinger. Litteratur Vedlegg 8 side 2

4 Ferskvannsbiologen Rapport Innledning På landsbasis blir mange bestander av laks og sjøørret vurdert som kritisk lave, og i Nordland har Fylkesmannen i årene valgt å stenge for laksefiske i 5-7 % av elvene. Skjellanalyser av laks fanga under sportsfiske eller overvåkingsfiske om høsten har vist at innslaget av rømt oppdrettslaks er foruroligende høyt i mange elver. Spesielt i elver med trua eller svake bestander av anadrom fisk vurderes rømt oppdrettsfisk å utgjøre en klar trussel for stedegen laksestamme. Det er derfor et ønske fra grunneiere og forvaltning om å kunne ta ut eventuell rømt oppdrettsfisk fra elvene, samt å tilegne seg mer kunnskap om den faktiske bestandssituasjonen i de enkelte vassdragene. Prosjekt Utmark er et samarbeid mellom Nordland Bondelag, Nordland Bonde- og Småbrukarlag og Allskog, og har som mål å styrke den lokale vilt- og fiskeforvaltninga i Nordland. Sammen med Ferskvannsbiologen As presenterte Prosjekt Utmark i 211 en samlesøknad på vegne av en rekke vassdrag i Nordland til FHL's Miljøfond. Det ble søkt støtte til å gjennomføre et - årig prosjekt med etablering av fiskefeller og røkting av disse gjennom sesongen for å ta ut oppdrettsfisk fra vassdragene, samtidig som en generell bestandskartlegging gjennomføres. Fiskefellene dokumenterer den faktiske oppvandringen av rømt oppdrettsfisk i elvene, og påvirkes ikke av mulige feilkilder som ulik fangbarhet mellom vill og rømt laks eller av oppvandringstidspunkt og fisketider. Prosjektet fikk støtte i 211, men tilsagn ble gitt for sent til at det var mulig å gjennomføre fullstendige registreringer. Tilskuddet fra 211 ble overført til 2, og tilleggsbevilgninger fra både FHL's miljøfond, Fylkesmannen i Nordland og en vassdragsregulant sikret registreringer i 1 vassdrag i 2. I 21 ble det gjennom tilskudd fra FHL's miljøfond utført registreringer i vassdrag, mens tilskudd fra Fylkesmannen i Nordland sikret registreringer i ytterligere to vassdrag. Figur 1 Kartutsnitt med markering av vassdrag der oppvandring av anadrom fisk ble registrert med fiskefelle i 21. side

5 Ferskvannsbiologen Rapport Områdebeskrivelse Alsvågvassdraget (nedbørsfelt-22,5 km 2 ) ligger i Øksnes kommune. Vassdraget munner ut i Gavlefjorden, og ligger om lag km øst for tettstedet Myre og 2,5 km vest for tettstedet Alsvåg (figur 2). Lakseførende strekning i vassdraget anses å bestå av utløpselva, Alsvågvatnet, Litlevatnet og om lag 1,5 km av innløpselva til Litlevatnet. Utløpselva, Storelva, har en lengde på om lag 1 km. Vassdraget har rapporterte bestander av laks, sjøørret og sjørøye. Fiskefella ble etablert om lag 1 m fra sjøen. Figur 2 Kart over Alsvågvassdraget i Øksnes kommune. Plasseringa av fiskefelle er markert med en rød pil. Straumevassdraget (nedbørsfelt-18,1 km 2 ) ligger i Bø kommune. Vassdraget munner via Sjørisen og Førepollen ut i åpent hav, og ligger ved tettstedet Straume (figur ). Lakseførende strekning i vassdraget anses å bestå av Saltvatnet, Haversvatnet og Fagerhaugvatnet. Utløpselva fra Saltvatn renner med lite fall og overgangen mellom innsjø og elv kan være vanskelig å fastsette. Kun den nedre delen av elva har en klar elvekarakter, og er om lag 5 m lang. Vassdraget har en rapportert bestand av sjøørret, mens laksebestanden har usikker status. Fiskefella ble etablert om lag m ovenfor sjøen (Sjørisen). Figur Kart over Straumevassdraget i Bø kommune. Plasseringa av fiskefelle er markert med en rød pil. side

6 Ferskvannsbiologen Rapport 21-1 Fiskfjordvassdraget (nedbørsfelt-1, km 2 ) ligger i Sortland og Hadsel kommuner (figur ). Vassdraget er regulert ved Andre Fiskfjordvatn. Anadrom strekning består av den rundt m lange utløpselva og Første Fiskfjordvatn. Vassdraget har bestander av sjøørret, sjørøye og laks. Sjørøyebestanden er innsjøbasert. Fella ble plassert m fra havet. Figur Kart over Fiskfjordvassdraget i Hadsel/Sortland kommuner. Plasseringa av fiskefelle er markert med en rød pil. Vestpollvassdraget (nedbørsfelt-,2 km 2 ) ligger i Vågan kommune. Vassdraget munner via Vestpollen ut i Austnesfjorden, om lag 17 km nord-øst for Svolvær (figur ). Anadrom streking består av nedre Ternvatn og den om lag 2 km lange elva mellom innsjøen og brakkvannspollen Vestpolltjønna. Vassdraget har rapporterte bestander av laks og sjøørret. Fiskefella ble plassert om lag 5 m ovenfor Vestpolltjønna. Figur 5 Kart over Vestpollvassdraget i Vågan kommune. Plasseringa av fiskefelle er markert med en rød pil. Farstadvassdraget (nedbørsfelt - 5,2 km 2 ) ligger i Vestvågøy kommune. Vassdraget munner ut i Saltisen som er en av flere poller med forbindelse til Nappstraumen (figur ). Vassdraget ligger om lag km nord(-øst) for Leknes. Lakseførende del av vassdraget er oppgitt å omfatte Farstadvatnet, Skjerpvatnet, Ostadvatnet, Holdalsvatnet og elvene mellom innsjøene. I tillegg er nedre del av Nykmarkeselva (sideelv til Storelva mellom Farstadvatnet og Skjerpvatnet) vist å være lakseførende. side 5

7 Ferskvannsbiologen Rapport 21-1 Holdalsvatnet Ostadvatnet Skjerpvatnet Felle Farstadvatnet Figur Kart over Farstadvassdraget i Vestvågøy kommune. Plasseringa av fiskefelle er markert med en rød pil. Tårstadvassdraget (nedbørsfelt-78,2 km 2 ) ligger i Evenes og Skånland kommuner, og halve vassdraget ligger dermed i Troms fylke. Vassdraget munner ut i Ofotfjorden, om lag km vest for Narvik (figur 7). Den lakseførende strekninga av vassdraget består av den 2, km lange utløpselva fra Lavangsvatnet, Lavangsvatnet, Langvatnet og elva mellom innsjøene. Vassdraget har registrerte bestander av laks, sjøørret og sjørøye. Fiskefella ble etablert om lag 1,2 km fra sjøen. Elva påvirkes av tidevann på omlag 8 m av denne strekninga. Figur 7 Kart over Tårstadvassdraget i Evenes og Skånland kommuner. Plasseringa av fiskefelle er markert med en rød pil. side

8 Ferskvannsbiologen Rapport 21-1 Sagvatnvassdraget (nedbørsfelt (uregulert)-2,2 km 2 ) ligger i Hamarøy kommune. Vassdraget munner ut i Sagfjorden, om lag km sør for tettstedet Innhavet (figur 8). Flere av innsjøene i vassdraget er regulert, og de tre nederste innsjøene (Rotvatnet, Strindvatnet og Sandnesvatnet) regnes i tillegg til to mindre innløpsbekker til disse som lakseførende. Utløpselva fra Rotvatnet er sperra med en demning og oppvandring av anadrom fisk skjer gjennom en fisketrapp. Utvandrende fisk kan kun følge naturlig elveløp under flom, og anses delvis å benytte trappa til utvandring. Bestandene av anadrom fisk har usikker status i vassdraget. Fiskefelle ble etablert i trappa i Sagfossen, helt nede ved sjøen. Figur 8 Kart over Sagvatnvassdraget i Hamarøy kommune. Plasseringa av fiskefelle er markert med en rød pil. Fjærevassdraget (nedbørsfelt-,5 km 2 ) ligger i på Kjerringøy i Bodø kommune. Vassdraget munner ut til åpent hav, om lag km nord(-øst) for Bodø (figur ). Lakseførende strekning består av utløpselva på vel 1 km, Fjærvatnet (ytre og indre) og Sørvatnet. Fjærvatnet og Sørvatnet ligger på samme kote. Det er registrert bestander av laks, sjøørret og sjørøye i vassdraget. Fiskefella ble etablert om lag 2 m fra sjøen/sjøvannspåvirka sone. Figur Kart over Fjærevassdraget i Bodø kommune. Plasseringa av fiskefelle er markert med en rød pil. side 7

9 Ferskvannsbiologen Rapport 21-1 Laksådalsvassdraget (nedbørsfelt-1,2 km 2 ) ligger i Gildeskål kommune. Vassdraget munner ut innerst i Sørfjorden, om lag 1 km sør for Inndyr (figur 1). Innløpselva til Laksådalsvatnet regnes som lakseførende over en strekning på om lag 1 km. Utløpselva fra Laksådalsvatnet er om lag m lang og har stort fall. I tillegg finnes en stor kulp rett nedstrøms Laksådalsvatnet. Skillet mellom innsjøen og kulpen består av en kort elvestrekning med ubetydelig fall. Vassdraget har bestander av sjøørret og sjørøye, samt en antatt liten bestand av laks. Sjørøyebestanden er innsjøbasert. Fangstfella sto i utløpselva om lag 1 m fra havet. Figur 1 Kart over Laksådalsvassdraget i Gildeskål kommune. Plasseringa av fiskefelle er markert med en rød pil. Silavassdraget (nedslagsfelt - 1, km 2 ) ligger i Lurøy kommune. Vassdraget munnen ut i ytre del av Sjona(-fjorden), om lag 5 mil vest for Mo i Rana (figur 11). Anadrom del av vassdraget består av Silavatnet og utløpselva på om lag 1,5 km (inklusive Tjønna). Utløpselva har relativt stort fall og er stri hele veien ned til havet. Vassdraget har bestander av sjørøye, sjøørret og laks. Fangsfella sto i utløpet av Tjønna, en større utvidelse på utløpselva, om lag m fra havet. Felle Silavatnet Sila Sjona Figur 11 Kart over Silavassdraget i Lurøy kommune. Plasseringa av fiskefelle er markert med en rød pil. side 8

10 Ferskvannsbiologen Rapport 21-1 Fersetvassdraget (nedbørsfelt - 5,8 km 2 ) ligger i Vega kommune (figur ). Vassdraget munner ut i Ylvingsfjorden som er et sund mellom øyene Vega og Ylvingen. Anadrom del av vassdraget har to innsjøer, Fersetvatnet og Floavatnet. Innløpselva til Fersetvatnet er lakseførende om lag,5 km ovenfor innsjøen, mens utløpselva fra Fersetvatnet er om lag m lang. Vassdraget har bestander av laks og sjøørret. Fangstfella sto i utløpsoset fra Fersetvatnet, vel m fra havet. Felle Fersetvatnet Floavatnet Figur Kart over Fersetvassdraget i Vega kommune. Plasseringa av fiskefelle er markert med en rød pil. side

11 Ferskvannsbiologen Rapport 21-1 Metode og materiale.1 Fiskefellene Fangstfellene (oppvandringsfellene) består av et oppsamlingsbur og ledevegger, der begge deler består av pelsdyrnetting med lysåpning på om lag 21x21 mm (Figur 1). Oppsamlingsbur settes sammen ved hjelp av jernkramper og avstives med trevirke. Buret sikres med armeringsjern (1 mm) som slås ned i elvebunnen, samt med noen større steiner inni buret. Ledeveggene holdes oppe av armeringsjern slått ned i elvebunnen med 1-1,5 m mellomrom. Fisken går inn i oppsamlingsburet gjennom en åpning (kalv) laget av to plenriver (figur 1). Figur 1 Prinsippskisse, bilde av kalv i oppsamlingsburet (venstre) og komplett oppvandringsfelle (høyre). Oppvandringsfellene ble satt opp i partier av elvene der dypet ikke overstiger 7-8 cm ved høy sommervannføring, hvor vannhastigheten er middels høy (,5-1 m/s) og tverrprofilet er flatt. For å sikre at hovedstrømmen går gjennom oppsamlingsburet og åpningen på ledeveggene uavhengig av vannføring, har det i noen av elvene blitt lagt ut midlertidige steinranker for å styre strømningsbildet. Det ble også satt opp sluser inn mot land for å ikke hindre utvandringen av smolt. I Fersetvassdraget ble det i stedet for nettingfeller benytta en storruser (notlin). Denne ble plassert i utløpsoset, om lag m fra utløpet i sjøen. All fisk som går inn i fellene håves opp (1- ganger daglig), bedøves, artsbestemmes og lengdemåles. I tillegg registreres lakselus (Lepeophtheirus salmonis) og lusebitt. Luseregistreringene er kategorisert som larver (chalumus stadiene), voksne (preadulte og voksen - bevegelige stadier) og modne holus. Antall lus oppgis som infeksjonsintensitet, og er et uttrykk for gjennomsnittlig antall lus (på ulike stadier) på fisk som er infisert. Eksperimentelle forsøk tyder på at ca.,1 lus per gram fiskevekt kan påføre laksefisk begynnende fysiologiske problemer (Bjørn et al. 2). På samme måte er det også indikasjoner på at ca 1 lus per fisk kan være dødelig (Bjørn et al. 2). Etter håndtering settes fisken i et oppvåkningsbur og overvåkes i,5-1 time før den slippes videre opp i vassdraget. Oppvåkningsburet består av en innhengning av netting uten bunn, slik at fisken kan slippes ut uten ny side 1

12 Ferskvannsbiologen Rapport 21-1 håving/håndtering. Oppdrettsfisk sorteres ut etter ytre karakterer som gjellelokkforkortelse, finneslitasje og tegninger. Flergangsgytende vill-laks og rømt oppdrettsfisk kan være vanskelig å skille fra hverandre, og det tas skjellprøver for sikker kategorisering av fisk. Samtlige skjellprøver er analysert av Veterinærinstituttet (Trondheim)..2 Driftsperiode Fellene ble satt opp i tidsrommet 1. til 17. juni (tabell 1). Antall driftsdøgn varierte mellom vassdragene fra 7 til 5 døgn, og i 8 vassdrag ble fellene drifta uten avbrudd gjennom hele sesongen. Kraftig regnflom i slutten av august medførte driftsavbrudd på - dager i Tårstad- og Fersetvassdraget. I Tårstadvassdraget stod fella i disse dagene under vann, men fanga noe fisk allikevel. I Fersetvassdraget var fella i drift men kunne ikke røktes disse dagene. I Vestpollvassdraget medførte denne regnflommen at fella brøt sammen i dager, og av samme grunn var fella ute av drift fem dager i midten av juli. Tabell 1 Dato for opprigging, driftsavbrudd ifbm. flom og nedrigging av fiskefellene. Vassdrag Opprigging Nedrigging Driftavbrudd Dager Totalt antall driftsdager driftsavbrudd Alsvågvassdraget / 1/ - - Straumevassdraget 1/ 21/ Fiskfjordvassdraget 17/ / Vestpollvassdraget 5/ / -1/7, /8 Farstadvassdraget 8/ 27/ Tårstadvassdraget 2/ 28/ 27-/8 1 Sagvatnvassdraget 11/ 1/ Fjærevassdraget 7/ 28/8-2/ Laksådalsvassdraget 5/ 2/ Silavassdraget / 17/ -11/7 Fersetvassdraget / / 27-2/8 8. Materiale Gjennom sesongen 2 ble det registrert til sammen. fisk gjennom fiskefellene (tabell 2). Totalt ble det registrert 2 laks, hvorav ble tatt skjellprøver av. Mest laks ble registrert i Tårstadvassdraget, mens Laksådals- og Straumevassdraget hadde færrest laks. Tårstad- og Laksådalsvassdraget hadde i tillegg hver om lag 1.2 sjøørret registrert, og samla ble det registrert.82 sjøørret gjennom fiskefellene. Den samla registreringa av sjørøye var.8 individer, hvorav de fleste gikk opp i Sila-, Alsvåg- og Fjærevassdraget I flere av fellene ble det registret noe stasjonær fisk, mest i Fiskfjord- og Farstadvassdraget. Tabell 2 Registreringer av laks (Salmo salar), sjøørret og stajonær ørret (Salmo trutta L.) og sjørøye og stasjonær røye (Salvelinus alpinus) i 1 vassdrag i Nordland i 21. Vassdrag Laks Sjøørret Sjørøye Ørret Røye Totalt Alsvågvassdraget Straumevassdraget Fiskfjordvassdraget Vestpollvassdraget Farstadvassdraget Tårstadvassdraget Sagvatnvassdraget Fjærevassdraget Laksådaslvassdraget Silavassdraget Fersetvassdraget Sum side 11

13 Ferskvannsbiologen Rapport 21-1 Resultater.1 Innslag av rømt oppdrettsfisk og påslag av lus Totalt ble det registrert 2 laks gjennom fiskefellene i de 11 vassdragene som inngikk i prosjektet "Sperrevassdrag Nordland" i 21 (tabell ). Samtlige laks har blitt lengdemålt og vurdert med hensyn til påslag av lus og til ytre karakterer for å identifisere mulige rømt oppdrettslaks. Skjellprøver ble tatt fra av totalt 2 laks. Utgangspunktet var at skjellprøver skulle tas av all laks, men skjellprøver ble ikke tatt på 1 laks enten på grunn av høyt antall fisk i fella (behov for rask tømming og håndtering) eller mangel på nødvendig utstyr/materiell. I det innsamla skjellmaterialet ble til sammen 27 prøver ikke analysert på grunn av skada skjell eller at prøven besto av erstatningsskjell og 2 prøver oppgitt å være laks på skjellkonvolutten viste seg å være ørret. Av totalt 5 analyserte lakseskjell viste 5 prøver å stamme fra rømt oppdrettslaks. Dette tilsier at rømt oppdrettslaks utgjorde,8 % av lakseoppvandringa i de undersøkte vassdragene. Fire av fem rømte oppdrettslaks ble registrert i fellene i løpet av juli, og den femte i midten av november (figur 1). Tabell Innlevert skjellmateriale fra laks fanga i fiskefellene sesongen 21. Antall ubestemte prøver (inkluderer feilkategorisert fisk), prøver bestemt som rømt oppdrettslaks samt prosentandel rømt oppdrettslaks i det enkelte vassdrag. Vassdrag Antall laks Antall leverte skjellprøver Ubest/ørret skjellprøver Rømt oppdrettslaks %-andel rømt laks Alsvågvassdraget 1 1 1,78 Straumevassdraget Fiskfjordvassdraget ,51 Vestpollvassdraget Farstadvassdraget 7 8 Tårstadvassdraget ,2 Sagvatnvassdraget 5 2 5,7 Fjærevassdraget Laksådalsvassdraget 1 1 Silavassdraget 1 1 Fersetvassdraget Samla 2 5 5,8 / Antall laks 2 1 / 1/7 /7 1/8 /8 1/ / 1/1 Figur 1 Daglig oppvandring av laks (n=2) i 11 vassdrag i Nordland i 21. Individer bestemt gjennom skjellanalyse til å være rømt oppdrettslaks er markert med sort. I tillegg til 2 laks, ble det også registrert.82 sjøørret og.8 sjørøyer gjennom fiskefellene. Registreringa av lakselus ble utført på 1 laks,.78 sjøørret og 1.1 sjørøye. Generelt er side

14 Ferskvannsbiologen Rapport 21-1 luseregistreringer utført på all sjøvandrende fisk i alle vassdragene, med unntak fra i Farstadvassdraget der hhv. en laks, 18 sjøørret og 2 sjørøyer ikke ble kontrollert for lus i de første dagene av sesongen og i Vestpollvassdraget der lus ikke har blitt registrert på sjøørret og sjørøye. I Fjærevassdraget ble luseregistreringene i 21 utført på en måte som gjorde resultatene sammenlignbare med øvrige vassdrag, og lusedata fra vassdraget er derfor ikke benyttet i 21. For hele undersøkelsesområdet sett under ett var den generelle trenden hos laks og sjøørret at prevalens (andel infiserte fisk i totalfangsten) av larvestadier av lakselus avtok ut gjennom sesongen, mens prevalens av voksne (bevegelige) stadier var høyest i juli (tabell ). Prevalens av modne hunnlus økte ut gjennom hele sesongen hos laks, mens den hos sjøørret var høyest i juli. Hos sjørøye var prevalens av larvestadier noe høyere i juli enn i juni, mens prevalens av voksne stadier avtok gjennom sesongen. Prevalens av modne lus på sjørøye var høyest i juli. Registreringene av lus på sjørøye seinere enn i juli forteller lite om infeksjonspresset siden det står så lite sjørøye igjen i sjøen på denne tida. Generelt var prevalens av larvestadier mellom og 5 % gjennom sesongen hos alle tre artene. Unntaket var hos sjøørret i juni, der prevalens nærmet seg %. Prevalens av voksne stadier varierte mer, og generelt var færre sjørøye enn laks og sjøørret infisert. Prevalens av modne lus varierte mye mellom artene, og var hos røye lavere enn 2 %, hos sjøørret fra vel 1 % til 1 % og hos laks fra 8-22 %. Infeksjonsintensiteten hos laks økte fra 1 lus (totalt antall) i juni til 1,2-1, lus i juli-august. Hos sjøørret økte infeksjonsintensiteten fra,7 lus (totalt antall) i juni til, i juli og 17, lus i august. Infeksjonsintensiteten hos sjørøye var relativt lik i juni og juli (8,5-,5). I august ble det registrert for få sjørøyer til at registreringene kan gi noen reell informasjon om belastningen fra lus. Relativ infeksjonsintensitet hos laks oversteg,1 lus/gram fiskevekt (beregnet ut fra kun infisert fisk) hos kun ett individ, mens 7, % av sjøørretene og,25 % av sjørøyene hadde mer enn,1 lus/gram fiskevekt. Hos sjøørret varierte dette betydelig gjennom sesongen, og økte fra 1, % i juni til 18, % i august. Andelen av infisert fisk med mer enn 1 lus varierte gjennom sesongen (juni-august) og økte hos laks fra 2,7 % i juni til,2 % i august. Hos sjøørret økte andelen fisk med mer enn 1 lus fra 1 % i juni til 7, % i august. Blant sjørøye hadde ingen fisk mer enn 1 lus i juni og august, mens 1 % oversteg 1 lus i juli. Registreringene av lus er utført på fisk som er fanga i fellene og som dermed har stått i ferskvann forut for registrering. Tap av lus må derfor anses som sannsynlig, og avhenger ikke bare av oppholdstid i fiskefella men også oppholdstid i elva nedstrøms fella og i brakkvannsområde utenfor elva. Blant fisk kontrollert for lus var,8 % av laksen,, % av sjøørretene og 57,7 % av sjørøyene uten lus. Andelen av fisk med merker av luseangrep (lusebitt) som ikke samtidig er registrert med påslag av lus vil fortelle noe om omfanget av "avlusing" i forkant av registrering i fellene. Lusebitt ble registrert på 22,5 % av laks uten registrert påslag av lus, på,7 % av sjøørret og 1, % av sjørøyene uten registrerte påslag av lus. Beregna prevalens på bakgrunn av registreringene i fiskefellene (jfr. tabell ) skal dermed trolig i justeres opp minimum 2 % for laks, og minimum 7 % hos sjøørret som følge av tap av lus før registrering i fellene. Tabell Gjennomsnittlig infeksjonsintensitet (antall lus på infisert fisk) av lakselus på stadiene larve, voksne og modne hunner, samt andelen fisk infisert (prevalens) av de ulike stadiene hos laks, sjøørret og sjørøye i perioden juni-august 21. (Infeksjonsintensitet er angitt med 5 % konfidensintervall, og N= angir antall infiserte fisk). Juni Juli August Larver Voksne Modne Larver Voksne Modne Larver Voksne Modne antall 5,7±1,2,±1, 1,±,8,8±,5 5,1±,8,±,7,±,1,5±1,,±1, Laks prevalens, % 2,2 % 7, %, % 5,5 % 1, % 2, %,8 % 22, % N= antall 7,±,5 2,±, 1,±,7 7,±, 5,1±, 2,8±, 8,2±,5 5,±,,2±, Sjøørret prevalens 58,7 %, % 1,2 % 5,7 %, % 1,8 % 1,5 %,7 % 1, % N= antall 5,±, 2,±,2 1,2±,,±,5 2,±,8 2,±1,5 1,7 1, 1 Sjørøye prevalens 5,1 % 1,8 %,2 %,8 % 1,1 % 1,8 % 7,5 % 7,5 %,5 % N= side 1

15 Ferskvannsbiologen Rapport Alsvågvassdraget Det ble registret 1 laks, 78 sjøørret og sjørøyer opp Alsvågvassdraget gjennom sesongen 21 (tabell 2). Fiskefella ble drifta i perioden. juni til 1. september uten driftsavbrudd (tabell 1). De første laksene ble registrert opp elva to dager etter at fella ble satt opp (figur a). Selv om oppvandringa de neste dagene var lav vil vi på grunn av en svært varm mai måned ikke utelukke at noe laks vandra opp før fella ble satt ut. De fleste laksene vandra opp i vassdraget i juli, og innen 1. august hadde over % av laksene passert fiskefella (figur 1). Oppvandring i juni utgjorde i overkant av 1 % av den totale oppvandringa. På grunn av svært lite nedbør og lita elv var det ingen oppvandring i de tre første ukene av august. Laksen i vassdraget var, med unntak for ett individ på 2 cm, fra til 8 cm (figur 17). Ut fra lengdefordelinga var 1 av laksene en-sjøvinter (<5 cm) og 18 var to-sjøvinter. Det ble påvist en rømt oppdrettslaks blant de registrerte laksene, og rømt laks utgjorde dermed,78 % av den registrerte lakseoppvandringa til vassdraget. Kun fire sjøørret ble registrert opp i vassdraget før 1. juli, og det er lite sannsynlig at det vandra opp sjøørret før fiskefella ble satt opp. Det aller meste av sjøørreten kom opp i vassdraget i juli, og innen 1. august hadde nær 8 % av sjøørreten ankommet elva (figur b og1). Tilsvarende som for laks, var det ingen oppvandring av sjøørret de tre første ukene av august. De siste sjøørretene ankom elva 2. september. Sjøørretene varierte i størrelse fra 2 til 5 cm, men få fisk gjorde at førstegansvandrere og flergangsvandrere er vanskelig å skille ut fra lengdefordelinga (figur 17). De første sjørøyene ble registrert to dager etter at fiskefella ble satt i drift, og trolig var oppvandringa av sjørøye akkurat starta når fella ble satt i drift (figur c). Nær all sjørøye (88 %) vandra opp i vassdraget i løpet av juni, og de siste røyene ble registrert 21. juli (figur 1). Sjørøyene var mellom 2 og cm, og fisk mellom 25 og cm dominerte oppvandringa (figur 17). Den registrerte totale luseinfeksjonen var høyest hos sjøørret, og lavest hos sjørøye (tabell 5). Sjørøye må anses som lite påvirka av lakselus i og med at både intensitet og prevalens var lav. Både for laks og sjøørret var to av tre fisk infisert, men siden intensiteten var høyere hos sjøørret tyder våre registreringer på at sjøørreten var mer plaget av lakselus enn laksen. Registreringene av luselarver viste både for laks og sjøørret et høyt infeksjonspress i midten og slutten av juli (figur ), noe som indikerer at sjørøye i stor grad hadde vandret tilbake til vassdraget før infeksjonspresset i sjøen økte. Selv om infeksjonen av larvestadier var høy hos sjørøye tidlig i sesongen, var den samla belastningen fra lus gjennom sesongen høyere hos sjøørret og laks. Nær all registrert sjøørret ( %) var infisert av lus, mens 7 % og 5 % av hhv laks og sjørøye var infisert. Totalt antall lus (på infisert fisk) oversteg,1 lus/gram fiskevekt kun hos en sjøørret, og andelen av fisk med mer enn 1 lus var 1,5 % hos laks, 58,5 % hos sjøørret og 5,8 % hos sjørøye. Tabell 5 Gjennomsnittlig og median infeksjonsintensitet (totalt antall lus - alle stadier) samt prevalens hos laks, sjøørret og sjørøye i Alsvågvassdraget i 21. Laks Sjøørret Sjørøye Gjennomsnittlig infeksjonsintensitet 7,±1,1,±1,7,±,5 Median infeksjonsintensitet 1 2 Prevalens,2 7, 11, side 1

16 Antall lus Antall lus Antall lus Ferskvannsbiologen Rapport a) / 1/7 /7 1/8 /8 1/ / 1/ b) / 1/7 /7 1/8 /8 1/ / 1/ c) / 1/7 /7 1/8 /8 1/ / 1/1 Figur Daglig oppvandring av a) laks (n=1), b) sjøørret (n=78) og c) sjørøye (n=) i Alvågvassdraget i 21, og antall registrerte lus (larvestadier-rød, voksne stadier-blå og modne hunnlus-grønn) gjennom sesongen. Figur 1 Kumulativ oppvandring av laks, sjøørret og sjørøye i Alsvågvassdraget i 21. Antall laks Antall sjøørret Antall sjørøye Figur 17 Lengdefordeling av fisk kategorisert som laks, sjøørret og sjørøye i Alsvågvassdraget i 21. side

17 Ferskvannsbiologen Rapport Straumevassdraget Det ble registret 1 laks og 2 sjøørret opp Straumevassdraget gjennom sesongen 21 (tabell 2). Fiskefella ble drifta sammenhengende i perioden 1. juni til 21. september (tabell 1). Den ene registrerte laksen kom opp i fiskefella 8. juli, og var en villaks på 52 cm. De første sjøørretene ble registrert i fella 7. juni, dager etter at fiskefella ble satt i drift (figur 18). Oppvandringa av sjøørret var prega av to lange perioder uten noen oppvandring av fisk. All sjøørret kom opp i tre puljer, en i første halvdel av juni, en i midten av juli og en helt i slutten av august. Stasjonær fisk ble imidlertid registrert i fiskefella gjennom hele sesongen, og indikerer at fisk har hatt vandringsmuligheter til tross for generelt lav vannføring i store deler av sesongen. Sjøørretene var mellom 18 og cm (figur 2). Den registrerte totale infeksjonsintensiteten hos sjøørret utgjorde et gjennomsnitt på, lus gjennom sesongen (tabell ). Luseinfisert fisk utgjorde 5 % av de registrerte sjøørretene. Infeksjonen av bevegelige stadier var generelt lav hos sjøørret (figur 18). Tabell Gjennomsnittlig og median infeksjonsintensitet (totalt antall lus - alle stadier) samt prevalens hos laks, sjøørret og sjørøye i Straumevassdraget i 21. Laks Sjøørret Sjørøye Gjennomsnittlig infeksjonsintensitet 22,±1, - Median infeksjonsintensitet 22 - Prevalens 1 5,2 - side 1

18 Kumulativ ooppvandring Antall lus Ferskvannsbiologen Rapport / 1/7 /7 1/8 /8 1/ / 1/1 Figur 18 Daglig oppvandring av sjøørret (n=2) i Straumevassdraget i 21, og antall registrerte lus (larvestadier-rød, voksne stadier-blå og modne hunnlus-grønn) gjennom sesongen. 1% 75% 5% Laks 25% Sjøørret % Figur 1 Kumulativ oppvandring av laks og sjøørret i Straumevassdraget i 21. Antall laks 2 1 Antall sjøørret Figur 2 Lengdefordeling av fisk kategorisert som laks og sjøørret Straumevassdraget i 21. side 17

19 Ferskvannsbiologen Rapport Fiskfjordvassdraget Det ble registret 7 laks, 2 sjøørret og sjørøyer (samt 21 rømt oppdrettsrøye) opp i Fiskfjordvassdraget gjennom sesongen 21 (tabell 2). Fiskefella ble drifta i perioden 17. juni til. september uten driftavbrudd (tabell 1). De første laksene ble registrert i fella 2. juni, vel ei uke etter at fella ble satt i drift (figur 21a). Oppvandringa i elva var relativt sein, og innen 1. august hadde kun 5 % av laksen passert fiskefella (figur 22). De siste laksene ble registrert helt sist i august. På grunn av høy vannføring ble ikke fella satt ut før i midten av juni, og vi kan derfor ikke utelukke at noe laks har vandra opp i vassdraget før fella ble satt i drift. Imidlertid var det ingen oppvandring av laks i nesten to uker etter at fella ble satt opp, og oppvandringa var generelt jevn gjennom hele sesongen. Vi anser det derfor ikke som sannsynlig at store antall laks har gått opp elva utenfor tidsrommet der fella var operativ. De fleste laksene som ble registrert i fella var smålaks fra til vel cm, og ca 1 % av laksen var mellomlaks (figur 2). Det ble registrert en rømt oppdrettslaks i elva 1. juli, noe som tilsvarer et innslag av rømt laks på 1,5 %. Sjøørret ble registrert i fella et par dager etter at den ble satt i drift. Oppvandringa i siste halvdel av juni og første halvdel av juli var relativt lav, og innen. juli hadde kun 1 % av sjøørreten vandret opp (figur 21b og 22). Til tross for relativt sein oppstart på oppvandringa hadde 75 % av sjøørreten vandra opp innen 1. august. Det ble registrert oppvandring av sjøørret frem til. september, men etter. august gikk det samla opp færre enn 2 sjøørret. Sjøørretene var mellom 18 og 55 cm, og fisk mellom 22 og 2 cm dominerte (figur 2). Ut fra lengdefordelinga var det ikke mulig å skille første- og andregangsvandrende. Oppvandring av sjørøye starta først ei uke ut i juli, og med unntak for seks fisk vandra all sjørøye opp i juli (figur 21c). Sjørøyene var mellom 2 og cm, og fisk rundt cm dominerte (figur 2). I tillegg til de registrerte ville sjørøyene ble det også registrert 21 sjørøye med klare tegn på å være rømt oppdrettsfisk (finneslitasje). Oppvandringa av den rømte oppdrettsrøya var spredt mer over tid enn oppvandringa til vill sjørøye, og startet noe tidligere og pågikk i større grad utover i august (Vedlegg 1). Mens vill sjørøye primært var miindre enn cm, var den rømte oppdrettsrøya dominert av fisk større enn cm (Vedlegg 2). Det ligger to oppdrettsanlegg for sjørøye i nærheten av vassdraget, og rømt oppdrettsrøye utgjorde % av den totale oppvandringa av sjørøye. Registrert total (alle stadier av lus) gjennomsnittlig infeksjonsintensitet var med -7 lus middels høy for laks, sjøørret og sjørøye. Prevalens var relativt lik mellom artene, men om prevalens og infeksjonsintensitet ses sammen var laksen mest belastet med lus (tabell 7). Jevnt infeksjonsnivå av luselarver gjennom sesongen kan indikere noe høy grad av reinfisering gjennom sommeren. Tabell 7 Gjennomsnittlig og median infeksjonsintensitet (totalt antall lus - alle stadier) samt prevalens hos laks, sjøørret og sjørøye i Fiskfjordvassdraget i 21. Laks Sjøørret Sjørøye Gjennomsnittlig infeksjonsintensitet 7,±1,5,±, 5,1±1,1 Median infeksjonsintensitet 5 Prevalens, 52, 51,1 side 18

20 Kumulativ ooppvandring Antall lus Antall lus Antall lus Ferskvannsbiologen Rapport 21-1 a) / 1/7 /7 1/8 /8 1/ / 1/ b) / 1/7 /7 1/8 /8 1/ / 1/ c) / 1/7 /7 1/8 /8 1/ / 1/1 Figur 21 Daglig oppvandring av a) laks (n=7), b) sjøørret (n=2) og c) vill sjørøye (n=) i Fiskfjordvassdraget i 21, og antall registrerte lus (larvestadier-rød, voksne stadier-blå og modne hunnlusgrønn) gjennom sesongen. 1% 75% 5% 25% % Laks Sjøørret Sjørøye Figur 22 Kumulativ oppvandring av laks, sjøørret og sjørøye i Fiskfjordvassdraget i 21. Antall laks Antall sjøørret Antall sjørøye Figur 2 Lengdefordeling av fisk kategorisert som laks, sjøørret og sjørøye i Fiskfjordvassdraget i 21. side 1