Fornøyde deltakere koste seg på Sommerstevnet i Drammen. Denne gruppen deltok i en bønnevandring i sentrum av elvebyen.

Transkript

1 De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge Nr. 7 august 2010 Årgang 106 DFEF har grunn til å være stolte over ungdommene i bevegelsen. Her er glimt av lovsangere fra gruppen Evig Arv. LES MER SIDE Broder Yun, Den himmelske mann, lot seg begeistre av alle barna som inntok plattformen med kinesiske flagg. SE MER SIDE 19 Fornøyde deltakere koste seg på Sommerstevnet i Drammen. Denne gruppen deltok i en bønnevandring i sentrum av elvebyen. Disse tre kule tenåringene fra Kristiansand talte på tenåringsleiren på Solstrand. LES MER SIDE 27 Min sjel lov Herren, og glem ikke noen av alle hans velgjerninger! Salme 103, 2

2 FELLESMUSIKK: Sangere fra menighetene i Mjøndalen og Drammen deltok med sang i møtet. Kongens ærend har hast! Har du sett kongen? I hans herlighet? I hans oppstandelseskraft? I all hans storhet og velde? Mine øyne har sett kongen! Med det som startsted kommer du inn i tjeneste for Jesus. Sommerstevnet i Drammen 2010 Åpningsmøtet Tekst og foto: Leif Frode Svendsen DRAMMEN: Tilbake i 1947 arrangerte menigheten i Knoffen DFEFs første landsmøte. Den gangen var predikant og forfatter Bjarne Staalstrøm 25 år og en av stevnetalerne. Han deltok også under årets åpningsmøtet, og brakte en liten hilsen før han ba for møtet og stevnet. Tilstede var også ordfører Tore Opdal Hansen, som på imponerende vis kunne fortelle om en vellykket byforvandling i Drammen. Under hans presentasjon ble det født et hjertesukk: Måtte Gud, Han som er over alle ordførere, konger riker måtte han skape en åndelig forvandling i Drammen, hvor menneskene som bor her kunne oppleve en indre forvandling en ny fødsel i Kristus Jesus. Møteleder og leder for hovedkomiteen, Vidar Aronsen ledet møtet, og gjorde spesielt heder på misjonær Aase Jørgensen, 93 år gammel, som har 60 år bak seg som misjonær i India. Hun fikk utdelt en nydelig rosebukett. ERFARNE DELTAKERE: Her ser vi et knippe av stevnedeltakere som deltok under det første landsmøtet i Til venstre ser vi Indiamisjonær Åse Jørgensen. Også fra andre steder var det deltakere som var tilstede under det første stevnet i Drammen. Kongens ærend har hast Kjell Ohldeick talte i åpningsmøtet, og satte fokus på et utsagn av David fra 1. Samuelsbok 21, 1: Kongens ærend har hast! Jesus er kongenes konge og med dette som utgangspunkt ble forsamlingen utfordret. Kongen har gitt meg og deg et ærend å utføre. Og kongens ærend har hast. Det er slik vi har lest, at det er kongen som er i sentrum og slik må det være. Utgangspunktet for sommerstevnet, for alt, mitt liv, min tjeneste kongen må være i sentrum. Kongenes konge, den allmektige, den levende, seierherren kronet med herlighet og ære, han som brøt dødens velde, triumferte som seiersherre på korset og han som er gitt all makt i himmel og på jord. Gud har høyt opphøyet ham, og gitt ham et navn som er over alle andre navn. La oss rope ut dette navn: Jesus! Jesus har gitt meg et ærend å utføre. Derfor var det noen dro ut for 100 år siden. Og i ettertid kan vi se tilbake med undring over hva Gud har gjort over hele verden. Vi har erfart; ingen kan stoppe dette navn. Mange synes kanskje at vi jobber mye og ser lite resultater, men ser vi utover verden ser vi et seierstog som er på frammarsj som følger den Herre Jesus Kristus. Har du sett kongen? Så er vi her, du og jeg er her og denne kongen har gitt oss et oppdrag. En gjerning som skal fullføres! Skal vi gå hans ærend er det viktig å kjenne ham. Derfor er det avgjørende hvilket forhold vi har til kongen. I Esaias kapittel seks møter profeten sitt kall. Han sier: Ve meg, for mine øyne har sett kongen! Har du sett kongen? I hans herlighet? I hans oppstandelseskraft? I all hans storhet og velde? Mine øyne har sett kongen! Apostelen Paulus sier at vi er Guds medarbeidere. Tenk deg det! At Gud har betrodd oss å være hans medarbeidere. Jeg skal få lov å vite ved meg selv, at jeg er en medarbeider. I 2. Kor 5, 12 sier Paulus videre: Vi er sendebud i Kristi sted. Tenk at vi får lov til å være i Drammen som Kristi stedfortredere. Vi lar oss inspirere av å møte hverandre til stevne, det er godt å være sammen. Du er her som Guds sendebud, og vi tror ikke på tilfeldigheter. Du er satt der Gud vil ha deg, fordi han har et ærend som skal utføres og du har et oppdrag. ROBUST MØTELEDER: Vidar Aronsen, leder av hovedkomiteen, ledet åpningsmøtet. I bakgrunnen ser vi blant annet ordfører Opdal Hansen. Kraft til å tjene Vi skal få tro at Den Hellige Ånd taler gjennom mitt og ditt liv, vårt vitnesbyrd og vår væremåte. Han har betrodd oss en tjeneste, et oppdrag som skal utføres. Ingen kan gå i ditt sted, i dine sko, men Herren i sin grenseløse nåde ble gitt deg. Vi er blitt betrodd å bringe ut evangeliets budskap, og har fått kraften til å forvandle mennesker. Likesom Peter fikk kraft til å stå i tjenesten blant jødene, har jeg fått kraft til å stå i den tjenesten jeg har fått kall til. Sånn er Jesus! Kaller han oss, slipper han oss ikke, men kaller han til tjeneste, gir han den kraften som trengs til å fullføre tjenesten. Kongens ærend har hast! Er det en måned til høsten? Vi har sådd så lenge, og jeg har en overbevisning i mitt hjerte, såarbeidet vi har vært med om i menighetene, i misjonen gjennom 100 år jeg forventer en høst! Ikke fordi vi har vært prektige, men fordi jeg har tro på Guds ord, kraften i evangeliet tro på det såkorn som er sådd ut. Det er levende, spirekraftig. Det du har sådd i søndagsskolen, på aldershjemmet, år etter år. Herren sier: Det du sår, skal du høste! Arbeiderne er få! I avslutningen ønsker jeg at vi skal be høstens herre drive mennesker. Jeg tror ikke det holder med skippertak, at vi har lyst til noe det går over, blir ingenting av. En trofast tjeneste handler om en åpenbaring av kongen i all sin herlighet. Den Hellige Ånd må komme over oss. Åndens tjeneste er å herliggjøre VETERAN I FARTA: Bjarne Staalstrøm talte under DFEFs første landsmøte i Her tilbake på talerstolen i MINNET DE DØDE: Gunnar Standal leste minneord over flere av våre mest markante forkynnere i nyere tid. 2 3 nr. 7 august 2010

3 Disippelgjøring på BUAK Vi har nå gleden av å invitere deg på en årets Barne- og ungdomsarbeiderkonferansen (BUAK) på Solstrand Camping september. Inspirasjon for barne- og ungdomsarbeidere Tekst: May Synnøve Rygh å følge Jesus i hverdagslivet. BUAK ønsker å ta på alvor disippelgjøringen av barn og unge i bevegelsen! Bekjentgjørelse BURs årsmøte BURs årsmøte avholdes fredag den 24. september 2010 kl på Solstrand Camping i Lindesnes kommune. INFO: Hver gruppe vil også få tilsendt innkallelse og sakspapirer i posten, i august. KONGENS ÆREND HAR HAST: Kjell Ohldeick utfordret på en flott måte forsamlingen til å søke inn i Guds nærhet til å se kongen for så å gå ut med evangeliet. Jesus, la oss se kongen. Det nytter ikke å piske noen ut i tjeneste, men når Gud ved Ånden får begynne å drive på hjertene, skjer det en forvandling fra innsiden. Vil du være med å be denne bønnen? At Hele kroner kom inn i kollekt under Sommerstevnet Misjonæren Vidar Aronsen stod som leder for hovedkomiteen for årets stevne i Drammen og ser tilbake på et positivt stevne. Sommerstevnet i Drammen en oppsummering Tekst: Leif Frode Svendsen DRAMMEN: På en dårlig telefonlinje får vi tak i misjonær Vidar Aronsen i Kina. Bare dager etter Sommerstevnet reiste han på teamtur østover med ungdommer fra Knoffen. Og etter noen dager i Hong Kong klarte de å bære inn 10 tonn med bibler! Som hovedleder for hovedkomiteen er han fornøyd med gjennomførelsen av stevnet. Han understreker gleden ved å samarbeide med Gunnar Standal og Kjell Ohldieck, som satt sammen med ham i komiteen. - For min egen del opplevde jeg stevnet veldig positivt. Gjennom hele arrangementet mottok vi positive tilbakemeldinger, og alle de frivillige satt med en positiv følelse. Høydepunkt var det mange av, men for meg var opptoget til friluftsmøtet en mektig markering. I verste fall kunne det bare ha dukket opp 50 sjeler, men det var et mektig syn å se rundt 500 deltakere gå i samlet tropp. Også bønnevandringen, hvor nær 100 deltok, var GLIMT FRA FORSAMLINGEN: Det var i overkant av 500 mennesker tilstede under åpningsmøtet. Og det kom inn kollekt på kroner. Herren må drive arbeidere ut til sin høst? Da utsetter du deg selv for en stor risiko; jeg taler av erfaring ber du, utsetter du deg for en HERLIG risiko. Det finnes nemlig ingenting bedre enn å være i tjeneste for Jesus. Ånden driver oss inn i tjeneste for kongen. Når spørsmålet lyder: Hvem skal jeg sende? Hvem vil gå for en mektig opplevelse, sier Aronsen. Han tror absolutt at DFEF og lokalmenighetene fikk markert seg. - Fra første stund har vi hatt et positivt samarbeid med kommunen, ordføreren opplevde også møtet med DFEF som veldig positivt. I forkant ble det satt stort fokus på bønnevandring i Drammens Tidende. Ja, sjelden tror jeg vi har fått satt menigheten og vår bevegelse på kartet som nå. Dødsfallet og begravelsen til pastor Kjell Arve Tolås satte sitt preg på stevnet, men Aronsen er allikevel godt fornøyd med besøket. - På fredagen var det mennesker på kveldsmøtet. Vi merket at flere fra Vestlandet ikke kom før til helgen, men er allikevel fornøyd med oppslutningen. Økonomisk ser stevnet ut til å gå i balanse, til tross for store utgifter til leie av hall og lyd. - Til sammen kom det inn kroner oss? Da kan jeg ikke svare for noen av dere. Men for min egen del: Herre, her er jeg send meg! Under innbydelsen i etterkant av møtet søkte flere fram til forbønn. i kollekt, utenom misjonsofferet på kroner , noe som er veldig bra. Uten at alt er klart enda, tror jeg at vi vil gå i balanse. Han berømmer de cirka 200 frivillige arbeiderne. - Det har vært en enorm innsatsvilje fra alle hold, og venneflokkene fra distriktene, spesielt i Vestfold og Buskerud, men også Østfold gjorde en veldig bra innsats. Og Aronsen ser ikke bort fra at Drammen igjen kan bli åsted for DFEFs Sommerstevne. - Selvsagt er det ting du kan gjøre bedre, og vi så ting underveis som vi skulle ha forandret på. Men husk at 90 prosent av de frivillige aldri hadde vært med på dette før. Vi fikk ros for hallens størrelse, som gjorde at en kunne bruke den sosialt utover møtene. Det at alle aktivitetene var samlet på et lite område var også positivt. Underveis i stevnet fikk vi flere oppmuntringer om å arrangere stevnet igjen og i ettertid kan vi vel si: Tanken virker ikke avskrekkende! KREATIV FORMIDLING: Ruben Gazky brenner for kreativ formidling av evangeliet. INFORMASJON: Noe av det viktigste vi kan lære unge ledere / disipler er det helt grunnleggende, nemlig det å leve i Guds nærhet. Som en oppfølger til BUAK 2009, der temaet var nettopp «I din nærhet», vil BUAK 2010 ha fokus på disippelgjøring. Jesus ga selv sine venner displene oppdraget å gå ut og gjøre alle folk til disipler, og invitasjonen står åpen for barne- og ungdomslederne i bevegelsen også i dag. «Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut og gjør alle folk til disipler.» Disippel betyr lærling, disippellivet er å gå sammen med Jesus, å søke å lære av Mesteren og Hege Falk Bentsen er en av seminarholderne på BUAK. Hege har sin bakgrunn fra DFEF, og har i flere år ledet disippeltreningsskole for familier i regi av Ungdom i Oppdrag. Hege lengter etter å se familier som sammen priser Jesus på hjemmebane, og foreldre som gjør hjemmet til en arena for disippeltrening. Flere har etterlyst seminar som har fokus på det å lede unge ledere. Endelig kommer dette seminaret! Reidar Gamst har lørdagen et seminar som handler om hvordan ta ansvar for de unge lederne, trene dem og lede dem videre. Parallelt med dette kjører vi et seminar for de unge lederne våre, ledet av Hans Martin Skagestad. Seminaret fokuserer på det personlige kristenlivet og karakterbygging. Nytt på BUAK er det at vi har et eget seminar som omhandler «tweensa», en av våre mest sårbare grupper i barnearbeidet, nemlig åringene. Daniel Dos Santos har sin bakgrunn fra NMS, og han vil gi oss grunnleggende kunnskap om denne gruppa. Med oss har vi dessuten også Ruben Gazky - tryllekunstneren som brenner for kreativ formidling og sist, men ikke minst Arvid Pettersen. Vakker lovsang, sterke tekster og nydelige komposisjoner. Vi ser frem til en storslagen konferanse, og ønsker alle barne-og ungdomsledere velkommen til en inspirasjonshelg denne høsten. For påmelding og mer info: Saksliste: Valg av - Møteleder - 2 referenter - 2 til å undertegne protokollen - 2 til tellekorps Godkjenning av saksliste og forretningsorden Godkjenning av årsberetning for 2009 Godkjenning av regnskap for 2009 Strategi Arbeidsprogram for 2011 Valg av - 3 styremedlemmer for 2 år - 2 varamedlemmer for 1 år - 2 medlemmer til valgkomiteen Orientering om BURs arbeid og planer Valg: Følgende personer i styret er på valg: - May Synnøve Rygh, Vedavågen (tar ikke gjenvalg) - Svein Kåre Dahl, Vedavågen (tar gjenvalg) - Bjørn Rino Jacobsen, Mosterhamn (tar gjenvalg) - Benedikte Ekeberg, Svennevik (tar ikke gjenvalg) - Snefrid Vikanes, Stord (tar gjenvalg) Nye kandidater: - Hanne Martinsen, Nelaug - Gerd Evelyn Mydland, Vigeland - Lars Barkve, Spangereid - Willy Rygh, Vedavågen Med vennlig hilsen DFEFs Barne- og ungdomsråd Vidar Tjomsland Adm.sekretær Kontaktinformasjon: DFEFs Barne- og Ungdomsråd Omlandsneset 11, 4516 Mandal Tlf: , Mob: E-post: bur@dfef.no Internett: nr. 7 august 2010

4 Tannløs hjemmestrategi Historiske glimt Bildet Leder ved redaktør Leif Frode Svendsen Et rikt barne- og ungdomsarbeid mange steder gir håp for framtiden. I forhold til det er det et stort tankekors at arbeidsgruppen ikke har satt fokus på dette i strategien. De Frie Evangeliske Forsamlinger arbeider med en ny strategi for hjemmearbeidet, og et forarbeid til denne ble presentert under landsmøtet i Drammen. Kjell Tangen, som er med i en arbeidsgruppe presenterte det foreløpige arbeidet fram mot en slik strategi. Det var flere positive elementer i selve presentasjonen, men også flere mangler. Uttrykket strategi har militær opprinnelse, kommer fra greske strategia som har betydningen generalkunst, eller hærføring. En strategi defineres som en plan av handlinger med hensikt å nå et spesifikt mål. (Wikipedia) DFEF har gjennom de siste 20 årene opplevd en markant nedgang i forhold til antall menigheter og forkynnere. Det Gode Budskap har de siste årene snudd en negativ trend, men har allikevel 400 færre abonnementer enn år tilbake. Et rikt barne- og ungdomsarbeid mange steder gir håp for framtiden. I forhold til det er det et stort tankekors at arbeidsgruppen ikke har satt fokus på dette i strategien. Vår beste evangelist for øyeblikket er leirarbeidet, men dette ble heller ikke nevnt i presentasjonen. Heller er det ikke satt fokus på menighetsplantning. Det er ikke tvil om at det trengs et stort fokus på arbeidet til bevegelsen hjemme i Norge. Ikke minst trengs det er en trosfrisk og konkret strategi for hvordan vi kan snu situasjonen. Det at arbeidsgruppen har lagt Preget av sommeren misjonsbefalingen i bunn for strategien er positivt, men de mangler et konkret del- og hovedmål. Misjonsforbundet på sin side har som overskrift for sin nye strategi: Vekst De satser på de 10 neste årene å: Plante 10 nye menigheter, doble gjennomsnittelig møtebesøk i menighetene, doble antall registrerte barn og ungdom, doble antall personer i menighetens smågrupper og doble antall medarbeidere i menighetene. DFEF trenger ikke et dokument som støver bort i en arkivskuff, men et dokument som kan skape håp for framtiden og ikke minst bli et praktisk arbeidsdokument. Og det må inn et troselement i strategien: Vi må strekke oss etter noe som er utenfor rekkevidde i dag; noe som kan skape håp og pågangsmot. Akkurat denne biten er fraværende i DFEFs nye strategi og det gjør det hele tannløst. Kanskje er det et minus at arbeidsgruppen består av så mange medlemmer fra Misjons- og hjemmeutvalget? Det kan virke som utvalget er overarbeidet med flere tunge og krevende saker. Noe som gjør det vanskelig å finne overskudd til kreative og trosfriske ideer? Få noen unge mennesker med i gruppen! Uansett er det på tide at DFEF får en strategi som kan løfte bevegelsen ut av nedgangstider og sette fokus på vekst og vekkelse. Dette bildet er tatt på Oven av Karin Onstad (Evangeliekirken Moss) engang fra På bildet ser du: Marta Martinsen, Liv Åse Frosterød, Fru Sandsmark, Alfhild Gulbrandsen, Birgit Bentzen, Reidun Johansen, Ruth Svenberg, Inger Johanne Anthonsen, Kjell Høidebraathen, Øyvind Larsen. To jødiske skriftlærde 105 år siden 15. august reiste til Jerusalem. Da de nærmet seg den hellige stad, så de en rev løpe over Sions høyde. Rabbi Josva brast i gråt, men Rabbi Elieser smilte, da de så dette. Hvorfor gråter du, spurte han. Rabbi Josva svarte: Fordi jeg ser trusselen oppfylt, at Sions berg skal være øde, rever løpe omkring der oppe. Just derfor smilte jeg, sa rabbi Elieser. fordi når jeg med mine øyne ser hvordan Gud oppfyller sine trusler, så er jeg viss på at han heller ikke vil la sine velsignelser, gode løfter oppfylles. Han har mer lyst til barmhjertighet enn til dom. 52 år siden 20. august år siden, 1. og 10. august 1973 Gordon er den yngste evangelisten på heltid i DFEF i Norge. Han er godt kjent av yngre og eldre som har deltatt på Soltrand de senere år, og da han for ett år siden også ble presentert på plate, kan vi vel trygt si: Han har markert seg i vår midte. La oss alle yngre og eldre være i bønn om at Gud må drive flere ut på feltet, høsten er stor, og arbeiderne få. Gordon, når begynte du å reise? - Bror min og jeg hadde reist på fritiden i cirka to år. Spesielt det siste året kjente jeg på kallet til forkynnergjerningen, og det ble så at Herren var meg for sterk og jeg sluttet i mitt arbeid. 1. januar 1973 begynte mitt virke for Herren på heltid, og sammen med Ragnar Mathisen reiste jeg til Nord-Norge. Du vil legge merke til at flere av de faste spaltene er borte i dette nummeret av Det Gode Budskap. I neste nummer er de tilbake, sammen med mye annet spennende stoff. DGB er et tidsskrift for De Frie Evangeliske Forsamlinger, og derfor er det viktig med en fyldig dekning fra sommerstevnet i Drammen. Det mest effektive vekkelsesarbeidet i DFEF for øyeblikket er leirarbeidet, og derfor gir vi et lite innblikk i dette arbeidet. En mann kan stå fram og si en sannhet så utidig og på en så hjerteløs måte at den opphører å være sannhet og blir løgn. Man må ha hjerte i livet før man gir seg til å si folk sannheten. Man må først kunne gråte over Jerusalem før man kan være egnet til å dra inn i byen og refse dens synder.... Hva har du som ny evangelist mest behov av? Og trang etter? - Det som har vært det viktigste siden jeg ble frelst, er bønn og bibellesning. Begge besteforeldrene mine har reist med evangeliet og de har alltid fremhevet sterkt at vil du vokse i nåde og kjennskap, så lese din Bibel og gå bønneveien. Her er mitt behov og trang. (ved Frank Søgaard) 6 7 nr. 7 august 2010

5 Guds altmuligmann - Gunnar Andaas frå Betel Volda Et møte med en sterkt engasjert mann, med hjerte for misjonen, menigheten og hjembygda. Portrettet /Gunnar Andås Tekst og foto: Rose Høiland VOLDA: Når du skal intervjue en opptatt mann som Gunnar Andås, er det aller lettest å henge seg på det han skal være med på. Dette intervjuet strakk seg over et møte på Hareid, biltur tilbake til Volda, tur til nærradioen og åpent hus på Betel natt til søndag. Etter at jeg hadde fått litt innblikk i den hektiske timeplanen, spør jeg om det ikke blir litt mye. Da smiler han bare og sier sove får jeg masse tid til i himmelen En traust menighet Gunnar vokste opp i menigheten Betel i Volda som i følge ham selv nok er en noe traust menighet. Folk er trofaste og arbeidsomme, men kanskje ikke alltid like uttrykksfulle. Menigheten drev et aktivt leirarbeid i Austefjord. Arbeidet startet der i Gunnars foreldre var med som ledere og dermed tilbrakte Gunnar omtrent alle somrene sine på leir fra han var en liten gutt. I en alder av ti år tok han imot Jesus, selvfølgelig på leir. Der ble spørsmålet stilt og etter å ha lurt på dette lenge, lest søndagskoleblader og hørt vitnesbyrd, var det godt å kunne gi respons. Å få ta et standpunkt så tidlig har bevart meg fra mye. Det har vært en velsignelse, slår Gunnar fast. være et kort opphold, men hjemme ble Betty syk og utreisen ble utsatt. Utreisen ble stadig utsatt, og det ble ikke mulig å reise ut igjen. I 1988 reiste Gunnar alene ned et halvt års tid. I lang tid ventet vi på at ting skulle ordne seg. Men det ble vanskelig å engasjere seg eller ta på seg ansvar og oppgaver her. På en måte var vi ingen steder, og til slutt tok vi valget om å være her. Misjonskall er ikke primært geografisk, men mer det å bidra til å formidle evangeliet til flest mulig. Gunnars engasjement for misjonen har vært der hele veien siden. BYGDAS RADIOMANN: Her bak teknikerpulten trives Gunnar, og forkynner trofast evangeliet gjennom lokalradioen. Misjonskall og utreise FLOTT LEIRSTED: Helgatun ligger idyllisk til utenfor Volda. Her ser vi Gunnar i matsalen. MØTE PÅ BETEL: Gunnar er med i musikken samtidig som han sørger for opptak til radioen. Det var kanskje ikke så rart at Gunnar skulle oppleve å bli kalt til misjon allerede i en alder av 15 år. Misjon var noe helt naturlig siden han hadde en tante i Swaziland og en onkel i Japan. Samtidig hadde menigheten et sterkt misjonsengasjement og flere misjonærer var sendt ut fra menigheten. Misjon var det mest naturlige som fantes og på ingen måte skummelt. Etter videregående reiste Gunnar til Japan for å jobbe ett år på trykkeriet hos tante og onkel. Da han kom hjem traff han sin fremtidige kone Betty, og sa: Jeg har et kall til misjon og gifte seg med meg betyr at vi kommer til å forlate Norge. Og slik skulle det gå. De giftet seg, og fikk barn. Etter det gikk turen til Hong Kong. Der ble de i perioden Så reiste de hjem på det som etter planen skulle - Det ble selvfølgelig ikke slik vi hadde tenkt og planlagt og en måtte ta noen runder med hva nå? Hva er egentlig det viktige? Kalt til å være til velsignelse Gud sa til Abraham 1 Mos 12, 2: Jeg vil velsigne deg, å gjøre deg til en velsignelse. Når Gud velsigner oss så er det med en hensikt. Det er noe vi skal formidle til andre. Hvis jeg niholder på det Gud har gitt meg så er ikke mine hender lenger frie til å ta imot det Gud vil gi meg. Dette er nok også bakgrunnen til Gunnars engasjement i det meste som skjer i menigheten, bygda og misjonen. I dag er han daglig leder av bygdas nærradio. Han er styreleder for New Life Litterature på Sri Lanka og med base i Volda har hans bidrag for misjonen vært uvurderlig. Hvert år arrangeres Litteraturstevne på Bjorli og der er Gunnar med. Det går nesten ikke en dag uten at han har kontakt med Sri Lanka. Samtidig eier menigheten et leirsted på Helgatun hvor også Gunnar er med i ledelsen. De siste ti åra har Gunnar stått som ledende eldste i Volda etter at faren gikk av som leder da han fylte 70 år. Altmuligmann for Jesus Du er på mange måter en altmuligmann, utbryter jeg etter å ha blitt litt bedre kjent med Gunnar. På det får jeg følgende til svar: - Jeg hadde et ideal som ung å være en altmuligmann. Jo mer jeg kunne, desto mer kunne jeg bli brukt til, tenkte jeg. Egentlig er det en lite kristen tankegang, erkjenner Gunnar. - Vi er lemmer på et legeme, og vi har alle hver vår oppgave. Det at jeg har blanda meg borte i for mange ting, har kanskje heller hindra andre, sier han ærlig. Det ligger mye ettertanke i den uttalelsen. - Som leder ønsker jeg heller å hjelpe andre å finne ut hva de er gode til og hjelpe de til å utvikle sine gaver. Vi har altfor lenge hatt en slags enmannstjeneste hvor det er en som gjør alt. Pastorvelde er ubibelsk. Det er så viktig å slippe folk til. Gunnar forteller meg dette sent på lørdagskvelden. Vi sitter på Betel imens to av de nyeste medlemmene i menigheten forbereder et mulig inntog av ungdommer etter midnatt, idet klubben stenger rett bort i gata. Vi spiser pølser og Hillsong musikkvideoer spilles på storskjermen. Gunnar er med for å støtte jentene i sitt initiativ. Med stor frimodighet holder de åpent hus for å evangelisere Voldas ungdom. Det Gode Budskaps representant går til køys rett før huset fylles med over 30 ungdommer. Og en gang ut på natta når de drar hjem sitter Gunnar i nærradioen og forbereder morgendagens sending. Han har et budskap som skal formidles, og da nytter det ikke å ligge på latsiden. 8 9 nr. 7 august 2010

6 Aronsen inn i MHU HERLIG EKTEPAR: Evy og Terje Martinsen er positive ja-mennesker som elsker Jesus og derfor ivrig tjener Jesus. Evy Martinsen fra Misjonshuset Moss håper å tilføre noe positivt inn i DFEFs Misjons- og hjemmeutvalg som kvinne. Evy og mennene skal tjene bevegelsen DRAMMEN: Evy Martinsen fra Misjonshuset Moss ble valgt inn som fast medlem i DFEFs Misjons- og hjemmeutvalg under årets landsmøte. - Jeg fikk spørsmålet for noen år siden og takket blankt nei. Når spørsmålet igjen kom opp var jeg fortsatt usikker. Men jeg er nok blant dem som svarer ja når andre sier nei. Som kvinne har jeg noe å tilføre, ikke minst kan vi jenter være med å utfylle guttene i tjenesten. Og det kan jo være en fare at bevegelsen kan bli forgubbet, sier Evy ærlig. Og allerede har hun noen tanker om hva hun kan bidra med. - Jeg ønsker virkelig å gi mitt lille bidrag; være en vei rydder for å legge forholdene tilrette slik at det blir enklere for andre å tjene. Saken om retningslinjer for seksuelle krenkelser som ble tatt opp under landsmøtet, er noe som opptar meg, ikke minst siden jeg har lang erfaring fra sjelesorg. Ellers brenner jeg for mange ting, men skal jeg spisse det litt blir det spesielt kvinnearbeid og sang og musikk som opptar meg. Det er en ekte frivenn som nå engasjerer seg i fellesarbeidet. - Mine foreldre, Ruth og Hans Westgård var aktive på DFEF Ebeneser i Askim. Jeg har alltid trodd på Jesus, men tok et selvstendig standpunkt 10 år gammel. På Oven ble hun kjent med Terje, og i dag har de vært gift i snart 40 år. De har barna Eivind og Grete (døde bare 19 år gammel), og to herlige barnebarn. Hun og Terje er aktive i Misjonshuset, hvor de har mange jern i ilden. - De tre siste årene har vi vært ledere i Tentro, vårt alternativ til kirkelig konfirmasjon. Jeg er aktivt med i sang og musikkarbeidet, en lovsangsgruppe og menighetskoret, og spiller regelmessig piano i møtene. Jeg brenner også for kvinnearbeid og har arrangert weekenddager for kvinner. Vi har også arbeidet mot familier, og ønsker å være med å forløse mennesker, hjelpe dem som strever, sier Evy. Tre måneder i året tar Terje fri fra arbeidet som leder for et arbeidsmarkedstiltak i Moss og reiser til Puero Rico. Her arbeider ekteparet som frivillige medarbeidere i Den Skandinaviske Turistkirken. Evy har tro på DFEF som bevegelse. - Hvis ikke hadde vi jo gått ut for lenge siden! Det har vært perioder hvor jeg har vurdert om vi skulle skifte beite, men så skjer det ting som gjør at du får håp. I dag tror jeg absolutt at bevegelsen har livets rett, men det er nok ikke dumt om det skjer noen endringer. Vi har vært innom flere andre sammenhenger og truffet flotte ressurspersoner, noe som har gitt meg troen på at DFEF også kan bety noe for landet vårt, avslutter Evy. Det er en frisk dame, med sine meningers mot som nå er blitt med i DFEFs Misjons- og hjemmeutvalg. Med seg som kvinne har hun fått misjonær Rose E. Høiland, som ble valgt inn som varamedlem. Husk på jentene i bønn, at de virkelig kan bety noe positivt for utvalget og arbeidet i DFEF. Landsmøtet 2010 valg til DFEFs Misjons- og hjemmeutvalg Tekst: Leif Frode Svendsen DRAMMEN: Haldor Aasebø, leder for valgkomiteen, hadde ikke så mange kandidater å stille med til valg for DFEFs Misjons- og hjemmeutvalg (MHU). Han oppfordret folk som kom med forslag til kandidater, om først å spørre disse om de var villige til å stille til valg. Werner Lidal var eneste kandidat og ble enstemmig valgt som ny leder for MHU. Thore Nilsen (Fløenkirken Bergen) og Ruben Vea (Misjonshuset Moss) tok Fra landsmøtet i Drammen Tekst og foto: Leif Frode Svendsen DFEFs Misjons- og hjemmeutvalg (MHU) har jobbet med flere, krevende saker i Hele 80 saker ble blitt behandlet i fjor. ikke gjenvalg. Også forkynner Øystein Østerhus som døde andre april måtte erstattes. Alle disse har gjennom mange år gjort en stor innsats for bevegelsen og ble takket under misjonsmøtet på lørdagen. Utvalget vil de to neste årene ha følgende sammensetning: Leder: Werner Lidal, Sion Mosterhamn Utvalgsmedlemmer: Kjell Tangen, Askim Frie Misjonsmenighet Pastor Gunnar Standal, Knoffen Drammen (gjenvalgt) Åge Dahl, Klippen Vedavågen DRAMMEN: Leder for DFEFs Misjons- og hjemmeutvalg (MHU), Werner Lidal, ønsket forsamlingen velkommen til landsmøtet, som ble avholdt ved Danvik Folkehøyskole. Tore Stray (Betania Kristiansand) og Ruben Vea (Misjonshuset Moss) fikk deretter ordet som ordstyrere. Thore Nilsen (Fløenkirken Bergen) og Bjørn Tangen (Askim Frie Misjonsmenighet) ble valgt som referenter. Protokollen for 2009 ble godkjent uten kommentarer. Deretter presenterte Bjørn Olsen, Misjonsog hjemmesekretær årsrapporten for MHU. Av hans gode gjennomgang, tar vi kun med bruddstykker. MHU har i 2009 hatt seks samlinger og behandlet 80 saker. Flere saker har utvalget hatt mye arbeid med, og han nevnte et utvalg av saker: Situasjonen i Argentina, DFEFs videre misjonssatsing i landet, og gjenopptagelsen av saken mot tidligere misjonær Elvik. Situasjonen i India og sikring av eiendommer på DFEFs Stiftelse. Salg av lokalet på Vestre Gran. Bygging av nytt menighetssenter i Swaziland. Forkynner Roy Wareberg, Fløenkirken Bergen Forkynner Helge Nupen, Klippen Vedavågen (gjenvalgt) Misjonær Vidar Aronsen, Knoffen Drammen (nytt medlem) Evy Martinsen, Misjonshuset Moss (nytt medlem) Haldor Aasebø, DFEF Skodje (nytt medlem) Varamedlemmer: Misjonær Rose Elisabeth Høiland, Oasen Solvoll Pastor Geir Myra, Betel Svennevik/ Betania Spangereid Sven J. Stray, Betania Kristiansand Drastisk nedgang av antall misjonærer KONSENTRERTE REFERENTER: Bjørn Tangen (til venstre) og Thore Nilsen fulgte godt med i saksgangen. Tiltredelse av nye evangelister. Fremtidig organisering av Det Gode Budskap. Han informerte også litt om Forkynnerog ledergruppens arbeid, som for øyeblikket har følgende medlemmer: Pastor Morten Helland (leder), Morten Østevik (Saron Åkrehamn), Pastor og rektor Reidar Gamst (Oasen Solvoll), evangelist Ole Kristian Iglebæk (Betesda Eiken) og forkynner Roy Wareberg (MHU sin representant). Fra utvalg til råd Mediautvalget har blitt omorganisert til et redaksjonsråd, som har foruten de ansatte følgende medlemmer: Kenneth Fjell Rasmussen og Thore Nilsen (Fløenkirken Bergen) og Misjons- og hjemmesekretær Bjørn Olsen. Det ønskes minst ett medlem til i dette rådet. Olsen gikk også inn på Frikirkelig Studieforbund, som arbeider for at frikirkelige menigheter kan hente ut offentlig støtte til studiearbeid. Kjell Tangen, medlem av MHU, vil arbeide for å gjøre menighetene mer oppmerksom på dette. DFEF er medlem i flere tverrkirkelige nr. 7 august 2010

7 med negative tall. Regnskapet for MHU ble deretter enstemmig vedtatt med et underskudd på cirka kroner. Utgiftene er skjært ned til beinet og det er egentlig lite penger å spare. Allikevel satser Olsen og MHU på et nullbudsjett for 2010, et lite underskudd for 2011 (budsjettene ble vedtatt uten kommentarer). Han pekte også på mulighetene som ligger i testamentariske gaver, hvor DFEF mottar få gaver i forhold til andre. Olsen oppfordret menighetsledere til å oppfordre menighetene om å informere om muligheten til å bygge Guds rike selv etter sin død. FØLGER GODT MED: Pastor Frank Søgaard forbereder seg alltid godt til landsmøtene og hadde denne gangen flere innspill i debattene. I bakgrunnen ser du ordstyrerne Stray og Vea. organisasjoner i Norge, og mange fikk seg nok noen overraskelser over høre om det store engasjementet. Bistandsnemda er en paraplyorganisasjon for kristne bevegelser og organisasjoner og er sterkt knyttet opp mot bistandsprosjekter støttet av penger fra Norad. Blå Kors, hvor DFEF ikke er veldig aktive, men har et medlemsforhold. Hjelp jødene hjem, hvor Gordon Tobiassen er med i representantskapet, og hvor også Øystein Østerhus gjennom mange år var trofast med i arbeidet. KNIF en paraplyorganisasjon som arbeider med å skaffe rimeligere varer og tjenester til kristne organisasjoner og deres ansatte. Mange menigheter kan spare opp til 50 prosent på forsikringer gjennom denne organisasjonen. Menneskeverd som er en organisasjon som arbeider for menneskeverdet, spesielt abortsaken og har hatt flere aktive ansatte og styremedlemmer fra DFEF. NORME, en paraplyorganisasjon i forhold til misjon. Kirkens Nødhjelp, hvor Kjell Ohldeick er DFEFs representant. Trenger nye misjonærer Olsen satte fokus på misjonsarbeidet, og pekte på at antall misjonærer har gått drastisk ned på få år. Fortsatt er det hav av mennesker som ikke kjenner Jesus, behovene er enorme, men DFEF sender dessverre ut veldig få nye misjonærer. Vi har vært ute i misjonen i 100 år, men trenger virkelig å komme oss ut i 100 igjen, sukket Olsen. Han hadde et sterkt ønske om å sende ut folk i misjonens tjeneste. I 2008 var det 30 misjonærer ute i aktiv tjeneste, i 2010 er 16 tilbake. Jeg liker det ikke, kommenterte Olsen og fikk støtte fra salen. Per dags dato er 67 menigheter tilknyttet DFEF, det er 59 forkynnere, hvor to nye ble presentert i En del av menighetene i blant oss har store utfordringer, spesielt i Finnmark. Positivt var det også at Olsen valgte å sette fokus på leirarbeidet, som vinner flest mennesker for Jesus i DFEF. Kan være stolte Han gikk inn på fellesadministrasjonen, som har tre ansatte. DFEF er den sjette største misjonsorganisasjonen av 40 organisasjoner. Som bevegelse har vi grunn til å være stolte over misjonsengasjementet, på samme tid som det er utfordringer. Blant annet er gavene per misjonær i DFEF ikke så høye som flere andre, noe som på en annen side betyr at midlene forvaltes på en bra måte. Rapporten ble enstemmig vedtatt, med to mindre rettelser. Økonomisk sliter fortsatt fellesarbeidet Stiftelsens rapport og regnskap ble også enstemmig godkjent, men det kom noen interessante kommentarer. Pastor Frank Søgaard (M40/Betel Ski): Han reagerte på gjeldspostene som stod på blant annet Solstrand og Kraftskolen SBI og pekte på at disse lånene burde bli omgjort til bevilgninger. Christian Reme (eldste Betel Svennevik): Var positiv til Søgaards forslag, men pekte på at det måtte være en regional likebehandling. Tradisjonen tro ble også nye tilskuddsatser til fellesarbeidet enstemmig vedtatt. Det vil tilsi: 5 prosent av misjonskvitteringene, 10 prosent av testamentariske gaver, 20 prosent av inntekter til misjonskalenderen og 300 kroner per menighetstilhørige. (Det hører med til historien at selv om dette blir enstemmig vedtatt år etter år, er det alt for få menigheter som overholder denne støtten) Det ble informert om at rapport og regnskap for Solbrått Aldershjem i Børselv kom MHU for sendt i hende, og blir sendt ut sammen med referatene. GLIMT AV FORSAMLINGEN: På det meste var cirka 100 av vennene tilstede under landsmøtet. Tiden er overmoden for forandringer i DFEF Fra landsmøtet i Drammen Tekst og foto: Leif Frode Svendsen Landsmøtet under stevnet i Drammen foregikk uten stor dramatikk. Til tross for litt motstand, gikk forslaget om delegatordning i gjennom med nødvendig flertall. LEDER FOR MHU: Werner Lidal takket for tilliten som gjenvalgt leder, og hadde også flere innspill i de forskjellige debattene. DRAMMEN: Flere tunge saker stod på dagsordenen under forhandlingene. Nå er det positivt at det er valg kun annethvert år, men DFEFs Misjons- og hjemmeutvalg (MHU) kan gjerne tenke mer strategisk i forhold til når omfattende saker skal tas opp. Gordon Tobiassen, med et viktig innlegg med fokus på Israel, ble avspist med alt for liten tid. Strukturell gjennomgang Bjørn Olsen hadde innledningen til sak fire: Strukturell gjennomgang av DFEF. Han pekte på at DFEF gjennom vårt engasjement hjemme og innen misjonen møter stadig flere utfordringer som krever en tydeligere struktur. Bevegelsen trenger en helhetlig gjennomgang i forhold til strukturen, på samme tid som vi bevarer vår egenart og lære. Videre spurte han: Hva er Misjons- og hjemmeutvalget? Et tjenende organ? Hvilket mandat skal MHU virkelig ha? I dag blir det stadig spurt om hvilken myndighet utvalget har. Mange frivillige personer stiller opp uten lønn for å gjøre en innsats for fellesskapet. De fortjener å ha et klart mandat, og trenger ikke å høre hvor dårlig jobb de gjør... Hva med mandatet til Forkynnerog ledergruppen? De har gjort en flott innsats spesielt med Forkynnerog lederkonferansene siden I følge vedtektene har MHU mulighet til å opprette en slik gruppe. Hvilket mandat skal FLG ha? Hvordan skal gruppes sammensettes? Hva skal til for å kalles predikant innen DFEF? Hvem er arbeidsgiver? Hva med feriepenger? Skal det differensieres mellom helttidsforkynnere? Hvordan rekruttere nye vitner? Hvordan skal vi behandle forkynnere som kommer i ekteskapelige kriser? Det er 62 menigheter tilknyttet bevegelsen. Bør det være noen forpliktelser for å kalle seg en DFEFmenighet? Skal menighetene være helt fri? Uten tilsyn? Hva skal til for å miste betegnelsen? Bør Stiftelsen ha mandat til å ta over menighetslokaler når det kun er en eller få personer tilbake? Bør omsorgsrådet få et klarere mandat til å gå inn i interne konflikter? Stadig flere oppgaver legges på fellesadministrasjonen, uten at det blir flere ansatte. Hvilke oppgaver skal administrasjonen ha? Olsen ønsket at MHU kunne organisere flere smågrupper som kunne ta for seg en helhetlig gjennomgang av bevegelsens struktur. Han håpte at en til stevnet i nr. 7 august 2010

8 VALGKOMITEENS LEDER: Haldor Aasebø hadde sammen med valgkomiteen store utfordringer med å skaffe medlemmer til MHU. Han oppfordret forsamlingen til å komme med flere forslag til neste valg. SMILENDE: Gunvar Eriksen fra Klippen Vedavågen er glødende interessert i DFEF og fellesarbeidet. kunne ha klar et dokument til vedtak. Etter hans innledning var det flere som ba om ordet. Forkynner Yngvar Pettersen: Han takket Olsen for innlegget. I alle tider, jeg har selv vært med i Misjonsutvalget i 15 år, leder i omsorgrådet, forstander i 45 år og i en periode ble vi kalt mafialedere. Jeg synes det er ille at MHU, som gjør en kjempejobb, skal få så mye negative kommentarer og spørsmål om mandat. Tidligere var det en ære å være med i utvalg i bevegelsen, men dette har forandret seg. Kan vi snakke om en jantelov i DFEF? Hvor vi ikke skal prate positivt om hverandre. Jeg vil være med å gi honnør til MHU, og la oss omslutte dem med forbønn, omsorg og positive ord. Pastor Frank Søgaard: Tiden er overmoden til å gjøre forandringer, og jeg håper MHU setter i gang en prosess og bruker god tid til en strukturell gjennomgang av hele bevegelsen. Haldor Aasebø, Skodje: Han var enig med Søgaard! Det er overmodent å sette i gang dette arbeidet. Men jeg vil advare hverandre mot at det ikke blir en lett prosess, her er nemlig mange brennbare spørsmål. Det må ikke gjøre at vi viker tilbake, men kommer oss videre. Det er nødvendig, helt fra starten, å involvere menigheter og andre organ. Forkynner Olav Fjalestad: Han pekte på egne utfordringer som tidligere misjonssekretær og hvor viktig det er å ha et klart mandat. Jeg vil anbefale at det blir gjort et grundig arbeid, over tid med å skape tydeligere mandater og ansvarsområder. Det vil skape trygghet blant annet for dem som jobber i administrasjonen. Gunvar Eriksen, Vedavågen: Støttet opp om forslaget fra Olsen. Det er på tide vi tar grep i DFEF, så vi ikke forsvinner helt i kirkebildet. Ikke minst skylder vi yngre generasjoner det. Forkynner Magnus Bjerkeng: Han advarte mot faren for at en bevegelsen som en levende organisme ikke måtte bli noen organisasjon. Og støttet arbeidet med en strukturell gjennomgang. Morten Østevik, Saron Karmøy: Berømmet Olsen for gjennomgangen. Og han ønsket at MHU gjorde et skikkelig planleggingsarbeid i forhold til arbeidet videre. Det trengs en godt koordinert plan og en koordinator som kjører dette. Olsen: Han takket for støtten og mandatet til å sette i gang og ønsket at flest mulig ble med i prosessen. Delegatordning på dagsordenen Kjell Tangen hadde innledningen til saken, som var en kopi av forslaget fra Han fikk i etterkant kritikk fra flere om at MHU kunne forberedt denne saken bedre. Det var forøvrig Klippen Vedavågen som satte denne saken på agendaen igjen, mens MHU frontet saken. En delegatordning i DFEF går ut på at menighetene får sende så mange deltakere de vil på landsmøtet, mens bare et begrenset antall har stemmerett. Med en delegatordning mente Tangen at menighetene ville få saksdokumentene tidligere og ha mulighet til å ta dette opp i et menighetsmøte. På den måten ville delegatene fronte menighetens syn på selve sakene, og ikke sin private mening. Selve forslaget krevde flere vedtektsendringer, noe Tangen ønsket gjennomslag for. Mange tok ordet under den påfølgend debatten: Sissel Vagard, Møllergaten 40: Mente at en delegatordning ville skape mindre interesse for landsmøtet og etterlyste at også eldste og tjenere burde ha rett til å stemme. Ønsket at saken burde tenkes nøyere igjennom. Forkynner Terje Gamst, Hammerfest: Som leder i Nord-Norges utvalget pekte han på utfordringene i Finnmark, hvor det er mange mindre menigheter. Han ønsket en ordning hvor representanter fra utvalget kunne representere vår nordligste landsdel. Yngve Eriksen, Saron Karmøy: Visste klar motstand mot forslaget, som han syntes var et dårlig forslag. Han ønsket dagens ordning, og forstod egentlig ikke hva som var problemet med denne. Han ønsket å komme med et motforslag, hvor en med små grep kunne forbedre dagens ordning. David Langeland, Fon: Uten medlemsregister er det vanskelig å POSITIVT ENGASJEMENT: Tonen var god under landsmøtet, som på det meste samlet 100 personer. tallfeste nøyaktig hvor mange som er tilsluttet menigheten, men det dreier seg om cirka 50. Dette vil gi oss og flere en utfordring i forhold til delegatordningen. Gunvar Eriksen, Klippen: Den positive forskjellen fra dagens ordning er at menighetene vil få sakspapirene tidligere og ha mulighet til å ta dette opp i et menighetsmøte før de kommer. Fortsatt er det åpent for alle å delta under landsmøtet, og de vil ha talerett. Vi ser i dag at folk deltar uten å ha lest sakspapirene, men allikevel gir sin stemme. En delegatordning vil gi oss større tyngde i forhold til beslutningene som tas. Misjonær Per Arild Weiby: Han støttet forslaget og mente det ville øke interessen for landsmøtet. I dag kan vi risikere at menigheter, grupperinger kan kalle sammen mye folk for å kuppe enkeltsaker. Ofte er dette folk som du ikke ellers ser i møtene. Og hvordan kan vi vite at alle som sitter i salen i dag er tilknyttet en DFEF-menighet? Tore Stray, Betania Kristiansand: Støtter forslaget, og tror det vil gi større mobilisering, og tror det vil forplikte menighetene på en annen måte. Forkynner Maria Lura: Støttet helt og fullt forslaget, og mente dagens ordning lett kunne oppfattes som useriøs av mange. Hun mente en måtte se på muligheten for å involvere eldstebrødre og barne- og ungdomsledere mer i forhold til stemmeretten. Søgaard: Mente en burde utsette saken i forbindelse med at det framover vil arbeides grundig med en strukturell gjennomgang av DFEF. Leder for MHU, Werner Lidal, Sion Mosterhamn: Pekte på alvoret i at folk som er blant de mest perifere i lokalmenighetene kan dukke opp på landsmøtet og stemme over ting. Ledelsen hjemme har ikke peiling på hva som er bestemt av sine egne. Delegatordningen gjør at menighetene blir mer involvert. Østevik: Ønsket større forpliktelser i forhold til delegatordningen, at menighetene i større grad forpliktet seg til hva som ble bestemt under landsmøtet. Misjonær Rose E. Høiland: Støttet ordningen, som hun så på som en veldig bra ordning. Misjonær Gunnar Standal: Støtte også ordningen, som han mente vil bli en stor styrke for menighetene. Og mente at en måtte være åpen for at det ble noen justeringer i prosessen videre. Aasebø: Mente ordningen ville gi større engasjement og skape større forpliktelse i forhold til de sakene som ble vedtatt. Flere andre, som Christian Reme, Betel Svennevik og Kenneth Dahl, Klippen Vedavågen støttet forslaget. Ved skriftelig avstemning ble ordningen vedtatt: 73 stemte for, 3 stemmer var blanke og 17 stemte imot. I etterkant av vedtaket ble det litt oppstyr rundt et eventuelt motforslag, men dette ble til slutt forkastet. Fokus på Israel Gordon Tobiassen hadde oppe en sak om Israel, som dessverre ble veldig begrenset på grunn av tiden. Håpet er at Tobiassen ka ta opp denne saken opp igjen til neste år. Den korte tiden han hadde til rådighet pekte han blant annet på den forvirringen som råder i tiden i forhold til Israel og jødene. Han mente DFEF trengte å reise seg i åndskampen at DFEF som bevegelse og enkeltmenigheter måtte se viktigheten av å velsigne Israel og be for land og folk. I vår tid må vi ikke være redd for å være tydelige i vårt forhold til Israel. TALSMANN FOR ISRAEL: Pastor Gordon Tobiassen ønsket å stå tydelig og klar opp for Israel under landsmøtet, men tiden strakk dessverre ikke til for hans innlegg. Til orientering: Sommerstevnet i 2011, fra juli (hvis Herren drøyer) blir arrangert i Karmøyhallen på Karmøy nr. 7 august 2010

9 KJEMPEMORO: Ni glass med ukjent innhold: Hvilket lag er det første til å drikke det glasset som inneholder æsj? Det hører med til historien at jentene tapte til slutt med godt humør. Elin Myra var dyktig dommer! HØYDEPUNKTET: Det var bare så utrolig flott! På lørdag formiddag var det folkevandring i Drammen, hvor over 500 stevnedeltakere gikk i samlet tropp til torgplassen i sentrum. Med politiet i front ble dette en utrolig flott markering av at DFEF var i byen. KJEKKE BARNEMØTER: Elin Myra talte i barnemøtene for de mellom 6 og 9 år. Og traff hjertene med ordene sine om Jesus. FAMILIEKONSERT: Med sanggruppa Seven ble vi ført rett inn i heaven. Altfor få, bare rundt 250 barn og voksne fikk med seg konserten på fredagen. Men barna koste seg! BØNNEVANDRING: Nær 100 stevnedeltakere var med på en flott spasertur med innlagte bønnestasjoner. Misjonær Rose Høiland (i midten) hadde hovedansvaret for dette positive tiltaket. Rundt henne ser vi fra venstre: Forkynner Per Bergan (opprinnelig fra Drammen), Finn A. Rygh, nevnte Høiland, misjonær Eva Standal og Hanna Marie Weberg Hushovd (fra Sande). TRAVEL PAPPA: Forkynner Frode Sundhordvik hadde med seg tvillingene til Drammen. Her får han god hjelp til hobby-aktivitetene. TRAKK FULLT HUS: Trubadur for Jesus, Dag Arne Saltnes, gjorde sitt til at salen i Strømsø Menighetshus ble altfor liten. Og folk koste seg gjennom gode historier og mye gladsang. HOBBYAKTIVITET: Her er små kunstnere i gang med sine kunstverk på hobbyrommet. Og de er heldige som får hjelp av to misjonærer; Anne Berdinessen (til høyre, tidligere misjonær i Kongo) og Daina Gundersen (misjonær i Latvia). DYKTIGE DANSERE: Med dyktige tenåringsledere fra Knoffen lærte disse jentene seg en kul dans nr. 7 august 2010

10 VIVE LA FRANCE: I Frankrike regner en med at det er under en prosent gjenfødte kristne. Ungdomskomiteen hadde invitert en lovsangsgruppe fra en liten, men levende menighet i Paris til å være med å lede lovsangen under stevnet. De deltok også med frisk og herlig sang under friluftsmøtet. MULTITALER: Tomas Hofmo fra Fredrikstad, brukte både multimedia og seg selv for å forkynne evangeliet til juniorene. Han er mye brukt som taler til juniorer og ungdom på Østlandet. Det var fargerikt på plattformen under kveldsmøtet på fredagen, hvor Den himmelske mannen talte Guds ord. MISJON I HUNDRE: Åge Dahl (fra venstre) og Ruben Vea ledet jubileumsmøtet for misjonen lørdag formiddag. Her er de i prat med misjonærene May- Lise og Gunnar Standal om deres spennende og fruktbare tid i Brasil. KULE MEDHJELPERE: Elin Myra hadde med seg noen kule tenåringer fra Betania Spangereid og Betania Vigeland, som deltok med dramatiseringer og allsang. Her ser vi Julie og Charlotte Kolstad som to skurker (nesene er ikke ekte). JUNIORER: Glimt av noen engasjerte juniorer på barnemøtet for de eldste. TØFT PROGRAM? Under formiddagsmøtet på lørdagen fikk denne tenåringen fra Moss nok og tok en hvil i ungdomsbenken. Med en tom kollektbøsse som nattlue nr. 7 august 2010

11 Gi hverandre rom til å tjene Jesus Sommerstevnet 2010 Kortfattet referat fra Karlsens preken Tekst og foto: Leif Frode Svendsen Vi må gi hverandre rom for ulike nådegaver og utrustninger, i stedet for å boikotte og kritisere. Heller bør vi veilede og oppmuntre, tale vel om hverandre, velsigne be for hverandre. DRAMMEN: I sin preken tok Raymann Karlsen utgangspunkt i tre overskrifter: 1. Vårt viktigste oppdrag. 2. Guds rammevilkår for å utføre oppdraget. 3. Guds uforanderlighet. Hvorfor kom Jesus til denne verden? La Jesus selv svare: Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt. Dette må også være vårt viktigste oppdrag: Å søke og frelse det som var fortapt. I vår tid finnes det utrolig mange vinklinger å gjøre dette på, ikke minst i vår tid hvor massemedia har skaffet oss mange nye muligheter. Gud vil minne oss, hver enkelt om den måten som passer best for oss personlig. I dag vil jeg minne om en av de enkleste måtene å vinne mennesker på, som vi alle kan praktisere. I Markus 5, 18- blir en besatt mann frelst, og vil reise med Jesus. Men Jesus sier: Gå hjem til dine og fortell alt det Herren har gjort for deg. Han gjorde som Jesus sa, vitnet om hva som hadde skjedd, og mange undret seg. Jeg ønsker å understreke dette i kveld: Vi må gå og fortelle hva Jesus har gjort for oss. Om apostlene kan vi lese at de ikke kunne tie om det de hadde sett og hørt. Har vi glemt å fortelle? Du går på møter, vi driver misjon men hva med folk i nærområdet ditt? Jesus forlanger ikke annet enn at vi forteller hva han har gjort for oss. Selvfølgelig må vi ha noe å fortelle hvis vi skal fortelle. Hele forsamlingen burde jo være fortellere om Guds godhet. Og folket lengter ikke etter teologiske utlegninger, jeg tror de er interessert i hva Jesus har gjort for deg. Og det vil bringe vekkelse til ditt nærområde! Gode rammebetingelser Hvis det å vitne om Jesus er vårt viktigste oppdrag, har Gud gitt oss rammebetingelser, ressurser til å fullføre oppgaven. Innen norsk industri, bøndene de klager på dårlige rammebetingelser, for trange rammer. Men ingen kan forlange bedre vilkår enn Gud har gitt oss. I 2. Petersbrev 1, 3 kan vi lese at Herren har gitt oss alt som tjener til liv og gudsfrykt. Gud har stilt himmelens kraft og ressurser til rådighet for sin menighet. Leser vi i Markus 9, 38- blir vi ufordret til å utvide rammene våre. Fra egen ungdom og oppvekst var rammene noe trange. Det var mange som ikke passet inn i rammene. Du måtte kle deg på en spesiell måte, kunne ikke omgås ufrelste kamerater og venner, musikkstilen var feil, idrett var feil. Rammene var ikke lagt av Gud, men av mennesker. Og alle som ikke passet innenfor rammene falt utenfor. Heldigvis har ting forandret seg! Vi må passe på, så vi ikke mister kontakten med de vi skal vinne for Jesus. Øystein ble utestengt La meg minne om min kjære bror Øystein Østerhus, som nå er hjemme hos Herren. Han dro til USA på en misjonstur og kom hjem med en spesiell nådegaveutrustning fra Herren. Øystein hadde litt spesielle klær, litt langt hår og ble sammen med meg utestengt fra flere av DFEFs menigheter. Heldigvis åpnet Gud dører for oss i Sverige, hvor vi virket i flere år i herlige vekkelsesmøter hvor mange ble frelst, åndsdøpt og helbredet. Jeg er overbevist om at hvis våre menigheter den gangen hadde vært åpen for vår brors utrustning ville situasjonen vært annerledes for bevegelsen. Jeg våger å si det slik! Vi må gi hverandre rom for ulike nådegaver og utrustninger, i stedet for å boikotte og kritisere. Heller bør vi veilede og oppmuntre, tale vel om hverandre, velsigne be for hverandre. Gud har gitt oss kraft til å utføre oppdraget: Jesus sa: Dere skal få kraft... Den Hellige Ånd kommer over dere... og dere skal være mine vitner... Kraft til å være vitner, ikke bare til å føle godt, være glade, men hovedsakelig kraft til å være vitner. Gå og fortell! Kraften trengs ikke for å gå på møter, ikke for synge kanskje litt drøyt sagt, men når vi går ut og forteller om Jesus, da trenger vi kraften. Jeg håper du tar beslutningen om at du vil være med og fortelle om Jesus. Når du åpner munnen, kommer kraften. Du kan regne med at Guds rammebetingelser er stabile! Det er ingen nye retningslinjer, Gud er evighetens Gud. Vi kan lese om Abraham, Isaks og Jakobs Gud... Som mennesker trenger vi forutsigbarhet for å føle oss trygge. Alt er kortsiktig i denne verden, men du kan være trygg: Gud forandrer ikke rammevilkårene. Han frelser fremdeles av nåde, bevarer av nåde og fører deg helt hjem. Evangelist Haakon L. Martinsen på Sommerstevnet Tekst og foto: Leif Frode Svendsen Evangelist Haakon L. Martinsen fikk noen få minutter til å fortelle om vekkelsen i Brummundalen, men endte med å inspirere hele forsamlingen. Dere skal gi dem mat DRAMMEN: Evangelist Martinsen ble utfordret til å fortelle litt om vekkelsen han er med om i Brummundalen på Hedmarken. Etter en flott bibeltime med Terje Rygh fikk den brennende evangelisten ordet. Dette med Kristus i oss er ikke en teoretisk sak. I større grad må vi oppleve og erfare den iboende Kristus Kristuslivet må bli forløst i blant oss til fornyelse og vekkelse. I Brummundal har vi, ved Guds nåde fått oppleve at folk er blitt frelst, frafalne har komme tilbake, helbredelser har skjedd og døpt i Den hellige ånd og ild og døpt i vann. Ærlig vitnet evangelisten om hvordan Gud først stoppet ham selv. Over en periode i fjor reiste jeg rundt og filleristet Guds folk. Men en morgen våknet jeg til Guds tale: Var det ved lovgjerninger du fikk Ånden? Det ble veldig alvorlig for meg; og jeg forstod at Gud stoppet meg og jeg ropte om nåde og hjelp. Han møtte meg og det skjedde noe nytt i livet mitt. Og i dag forkynner jeg om Guds nåde, Kristus. Det glade budskap og jeg lengter etter å se begeistring i blant oss, at Kristi herlighet kan bli åpenbart. Ivrig fortalte han om hvordan flere hadde opplevd Jesu mektige gjerning i sitt liv, og utfordret på samme tid forsamlingen til å leve helhjertet for Jesus. Jeg vil gjerne dele med dere: Kristus i oss det holder. La Herren få rom og plass i ditt liv. Jeg har hørt om hvor herlig det var i DFEF i tidligere tider, men Herren er den samme i går, i dag og forblir det til evig tid. Han er nær, underfullt nær ved sitt ord og ved sin Ånd. Er det liv i dere? Jesus er kommet for at vi skal ha liv, overflod av liv. Gud ønsker å lokke sitt folk ut, kom kom, det er overflod av liv... I Matteus 14 ser vi hvordan disiplene vil sende folkemengden bort, men Jesus sier: Dere skal gi dem mat. Halleluja! Dere er alle innberegnet i dette, dere skal gi dem mat. I Ham ligger det, der har vi løsningen, i Kristus og tenk, det er Guds verk at vi er i ham. I etterkant av Håkons hilsen kom det et tungebudskap og flere søkte Gud. Her er tydningen fra budskapet: For jeg er den jeg sier meg å være begynnelsen og enden. Det jeg har begynt, har jeg makt til å fullføre. Kraftig vil jeg støtte den som har et helt hjerte med meg. Du skal ikke la deg legge under trelldommens åk, for jeg har kjøpt deg fri fra satans makt, ved mitt blod. Frimodig kan du søke inn i helligdommen; finne meg og få trøst og hjelp nettopp i denne tid. Jeg er ikke kommet for å trykke deg ned, men for å løfte deg opp. Til denne dag har jeg tatt hånd om deg, og søker du meg i dag, skal du finne meg. Jeg er ikke langt borte, men nær ved mitt Ord og Ånd, sier Herren. Om du kommer, skal du kjenne at jeg kan gjøre underverk i blant dere. Jeg er som jeg var, den samme til evig tid. Søk meg av hele ditt hjerte, for jeg er den jeg sier meg å være. Jeg vil tenne en brann i deg, slik at du kan gå ut og rope ut det glade budskap nr. 7 august 2010

12 EVIG ARV LOVSANG JESUS: Evig Arv, med flere tenåringer fra Drammen på flere instrumenter, ledet lovsangen i ungdomstreff og flere av møtene. Stor lengsel etter Jesus blant DFEFs ungdom! Igjen og igjen søker ungdommen ivrig Gud i våre stevner. Det gjør stort inntrykk å se nær hele salen søke Jesus i ettermøtene. Sommu 2010 i Drammen Tekst og foto: Leif Frode Svendsen DRAMMEN: Ungdomstreffene på kvelden er ofte selve hjerteslaget i Sommerstevnene, stedet hvor folk blir frelst, helbredet og døpt i Ånden. Nå var det ikke så mange unge som det pleier, KREATIV SETTING: Her har Sølvi Tømmerbakk fått plass i møteledersofaen, sammen med dyktige møteledere i Ida og Patrick. men cirka var tilstede på ungdomstreffene. Øystein Gjerme, pastor fra Bergenskirken, talte i de to første treffene, før Hans Martin Skagestad tok over stafettpinnen på fredagen. Og ungdommene klarte seg bra! Ida Pettersen og Patrick Klöeppel ledet på utmerket måte. På torsdagen fikk de opp Sølvi Tømmerbakk fra Rygge, som kunne fortelle om tiden sin på Kraftskolen SBI og det å tjene Jesus. Evig Arv, en lovsangsgruppe fra Knoffen ledet lovsangen og her var det fiolin, trompet og saksofon i bruk. Ungdommene sang villig med: Stor er du Gud, Jesus opphøyet er du. Ditt navn er over alle navn. Hvert et kne skal bøye seg for deg. Jesus du er Herre over alt. Øystein Gjerme tok så over og talte over viktigheten av å ha drømmer. På sin egen, kreative måte tok han utgangspunkt i Abraham, og livet hans. Gud kan tale til oss gjennom drømmene våre, og Gud legger drømmer, en lidenskap, hjertesak ned i våre liv. Jeg har truffet en del folk som brant for ting i ungdommen, men senere mistet brannen. Derfor vil jeg SØKENDE UNGDOM: I ettermøtet søkte nær hele forsamlingen av unge fram til forbønn. fyre deg, få deg på sporet i kveld. Mike Twain, en kjent skrivetype sa: Du kommer til å angre mer om 20 år på de tingene du ikke gjorde, enn på de tingene du gjorde. Drømmer er en form for framtidsplanlegging og er ment å forme framtiden vår. Uten drømmer, hadde ingen landet på månen. Abraham bodde på stedet Ur i Kaldea en dag hørte han stemmer inni hodet, Gud talte til ham. I lydighet mot drømmen, kallet reiste han avgårde, inn i det ukjente. Gud hadde talt til ham om at han skulle bli et stort folk, og fikk navnet Israel (far til mange folk). Men ikke lenge etter møter vi Abraham full av frykt de drømmene jeg hadde, de ble ikke akkurat som jeg hadde tenkt. Men ut fra 1. Mosebok 12, 1-6 ser vi at Gud igjen kommer til ham: Din egen sønn skal arve deg, og din slekt bli så mange som stjernene, utallige. Kanskje det er slik i ditt liv? Det har ikke blitt akkurat som du hadde tenkt? For å styrke drømmen gav Gjerne noen punkter. Punkt 1: Løft blikket Enkelte vil bare inn i framtiden, uten å ta hensyn til fortiden. For å gå inn i nye ting må vi kanskje rydde opp etter noe i fortiden? Det er ting fra fortiden som kan ødelegge alt for oss, og ikke hjelpe oss videre. Det kristne budskapet handler om tilgivelse. Hvor er ditt liv i dag? I forhold til fortiden? Er det noe grums? Noen du ikke tåler trynet på? Punkt 2: Hold blikket løftet Ofte, som Abraham og de rundt ham, ønsker vi å løse Guds problemer. Ut fra 2. Kor 10, 4-5 står det om å tenke Guds tanker, tenke himmeltanker. Begynner du å tenke det du tenker selv, bygger livet på følelser, vil det ikke skje noe. Kanskje vennene dine har andre interesser, som krasjer totalt med drømmen din. Hold fokuset på den drømmen, det ordet Gud har for ditt liv. Punkt 3: La blikket løfte deg Gud tok Herren med seg ut på marken, ba han se opp mot himmelen og telle alle stjernene. Så tallrik skal ætten din bli! Det var umulig å telle alle, for drømmer skal egentlig ikke være realistiske i drømmer kan vi oppnå alt vi ønsker. Du kan være hvem du vil. Gud forklarte Abraham at det ville gå bra til slutt. Guds løfter holder deg oppe! I avslutningen utfordret Gjerme ungdommen til å søke Gud. De som hadde en lidenskap inn i seg, et himmelfrø, et kall som de bar på søk Gud. Lengter du etter klarhet i det Gud har for ditt liv? Vil du ha en drøm for ditt liv? Flott! Nær hele salen av ungdommer søkte fram til forbønn, flere til frelse. Utrolig spennende egentlig, for i atmosfæren av forbønn ble nok mange kall stadfestet og nye drømmer lagt ned i de unge. Alt i alt: Denne lengselen som finnes blant de unge må inn i kveldsmøtene i stevnet! Iveren og gløden må få lov til å prege DFEF enda mer! Denne lengselen som finnes blant de unge, må få prege oss som bevegelse enda sterkere. STRÅLENDE KOMMUNIKATOR: Øystein Gjerme delte på humoristisk måte Guds ord med de unge nr. 7 august 2010

13 Smittende Jesusbegeistring Misjonær Turid Dahl smittet alle med sin begeistring for Jesus. DRAMMEN: Det var mange som møtte frem før å høre Turid Dahl på avslutningsmøtet under sommerstevnet For uten bevegelsens egne hadde flere menigheter i Drammens områder lagt turen til Drammenshallen og det ble et forfriskende møte med strømmer av regn både inne og ute. Innslag fra Barnas Landsmøte Sommerstevnet 2010 Avslutningsmøte med Turid Dahl Tekst og foto:rose Høiland Heidi og Torkjell Halvorsen hadde med seg barna på flere sanger, også en egenkomponert spesielt rettet mot Sommerstevnets tema: Ut i hundre, og de hadde et budskap til forsamlingen som ble illustrert og forstått av store og små. Heidi fortalte om kroppens funksjon. Vi er alle deler av den samme kroppen, og kroppen kan ikke kjempe mot seg selv. Et lem vil ikke fungere alene utenfor sin egen kropp, og føtter som krangler om hvilken vei de skal gå fører bare til at vi faller. Alle deler er like viktige og vi trenger hverandre for at vi skal fungere sammen. Videre fortalte Torkjell om hvor mye mer vi kan utrette når vi samarbeider og hjelper hverandre. Det gikk ikke spesielt godt for Anton på seks år når han ble plukket ut til å trekke tau imot Torkjell, men da Torkjell spurte om noen ville hjelpe Anton fikk Torkjell store problemer. Store og små trakk i samme retning og Torkjell måtte gi tapt. Vi trenger hverandre, og alle er viktige. Det var budskapet de formidlet. Innslag med Roland Utbult Etter barneinnslaget fikk vi for siste gang lytte til ord og toner fra Roland Utbult med band. Roland sa blant annet at det er fint når folk blomstrer, men bedre når de bærer frukt. Det tar lengre tid å produsere frukt, men det er godt. Og er det noe dette stevnet har minnet oss om så er det dette- vårt kall til å bære frukt. Løserordet er Jesus Noen som liker trange rom? Spør Turid i innledningen til sin tale. Jeg har aldri vært klaustrofobisk forteller hun, men en gang satt vi fast i en heis og det gikk bra. Vi trykket på nødknappen. Folk kom og de fikk hjelp. Etterpå skulle vi reise på en lengre biltur. Jeg satte meg inn i syvseteren på det bakerste setet, og de gamle foran. Etter en liten stund var det som om jeg ikke fikk puste. Stopp! ropte jeg. Ingen forstod vel helt hva som gikk av meg, men de gamle satte seg bak og jeg foran, og siden gikk det fint. Det er godt med friheten, og forferdelig å kjenne at du IVRIGE BARN: Her synger de med hele hjertet. ikke får puste. Også deg lokker han ut av trengselens svelg til en åpen plass hvor det ikke er trangt. Og ditt bord skal være fullt av fete retter. Job 36,16 Jesus har mer for deg. Han vil at du skal få det enda bedre. Det er mange som har ting de sliter med. Etter å ha vært barnearbeider i flere år møtte jeg veggen. Jeg orka ingenting, ikke en gang å åpne Bibelen. Jeg var i kjelleren hos mamma, trakk for gardinene og ville ikke snakke med noen. Der i denne kjelleren i dobbel forstand, lærte jeg noe jeg aldri ville lært ellers. Det var kun et ord jeg kunne si, og det var løserordet - JESUS. Forkynnergleden har aldri vært større. Det er slik en kraft i navnet Jesus. Hvor mange ganger har vi ikke sunget: Navnet Jesus må jeg elske. Det har satt min sjel i brann. Ved det navnet... I det navnet går vi frem. I det navnet blir vi fri. Når Gud kaller tar han ikke kallet tilbake igjen, men kallet kan føre oss inn på en annen vei. Jeg trodde aldri jeg skulle preke igjen, men forkynnergleden har aldri vært større. Han lokker oss til et enda større Kristusliv, til å leve i fornyelsen. Vil vi det? Det er opp til deg om du vil. Jesus sa til kvinnen ved brønnen: Visste du hvem det var som ba deg... Hun ble satt fri og hun ble begeistra. Hun kunne ikke ti stille. Hun tok til palings som vi sier på karmøysk og løp for å fortelle de andre. Det er Messias som kan forandre og forvandle mennesker. En kvinne satte hele byen i bevegelse. Hun møtte Jesus - ble begeistra og slik startet vekkelsen. Jeg liker å være på vinnerlaget Hans plan er at vi skal leve i begeistring over frelsen. Hvordan skal vi være levende vitner om vi ikke har noe vi ønsker å dele? Dette stevnet har gjort meg mer begeistra. Tenk at jeg er på vinnerlaget! Jeg liker å være på vinnerlaget, ikke at jeg er så opptatt av fotball, men det var ikke noe greit at Brasil gikk ut i VM. Det er kjekkest å vinne. Vi kan bare takke. Jesus vant og jeg har vunnet. Vi har del i hans seier. La oss ta tid til det viktigste i sammen. Ja, ta deg tid! La barna bli med og la de oppleve at det finnes hjem med himmelsk varme og himmelsk liv. Vi har en mulighet i dag til å putte Guds ord inn i barnehjertene, og fylle kjærlighetstanken med Guds omsorg. Det er så lett å kjøpe seg ut i dag. Vi trenger noen som har TID. Jeg tror at bønnebarna ved Den Hellige Ånds arbeid skal våkne opp å komme tilbake til farshuset. Det som er sådd skal komme frem. Ordet vender ikke tomt tilbake. Vi har sådd, derfor skal vi høste. Vi kan ikke skape noen atmosfære. Det er kun Den Hellige Ånds verk. På et husmøte i Brasil var det ti personer til stede. To nyfrelste inviterte Turid til å dele med syv andre i familien. Alle som var tilstede tok imot. Etterpå gikk de til faren og bestefaren som var en iherdig motstander av evangeliet, men da han så begeistringen til familiemedlemmene som hadde tatt imot, tok også han imot. I dag er hele 15 i denne familien blitt frelst. Det er det Jesusbegeistring kan gjøre nr. 7 august 2010

14 FORNØYDE DELTAKERE: Tenåringsleiren på Solstrand er kjempefornøyd, og mange møter Gud sommer etter sommer. Folk ba om å bli frelst! DYKTIGE TALERE: Edel Merete og Marte utfyller hverandre helt supert og bør absolutt vurdere å reise rundt som barneevangelister! Fokus på Vestlandsleiren Tekst og foto: Leif Frode Svendsen Edel Merete Dahl (18 år) og Marte Dahl (17 år) var kule superhelt talere under miniorleiren i Liarvåg. GLADE BARN: Her har vi deltakere og ledere samlet utenfor inngangen til leirstedet i Liarvåg. Jesus superhelten! LIARVÅG: Ungdommene kommer! Benedikte Klinkeberg fra Klippen Vedavågen, 17 år gammel, var leirsjef for de cirka 40 barna og 12 lederne. Edel Merete og Marte hadde et sterkt Jesus fokus i sine taler; Jesus vår aller beste superhelt. I forkynnelsen la de vekt på forskjellige superhelter i Bibelen; David og Ester. Tenk så flott; vi kan også være superhelter for Jesus. I et møte pekte de også på superhelten over alle superhelter: Jesus! Foruten møtene var det mange aktiviteter. Populært var det med hoppeslott, gårdsbesøk og bading og krappefiske. Og hva er leir uten kiosk? Å stå i lang kø for å kjøpe smågodt, brus og chips? Leirkvelden var også moro, hvor det kom en ekte, stor superhelt. Alt i alt betyr denne leiren for de minste barna utrolig mye, og verdifulle skatter fra Guds ord blir lagt ned i tillitsfulle hjerter. Ja, jeg tror vi knapt forstår den rike verdien i leirarbeidet vårt. Tenåringsleiren Solstrand Tekst og foto: Leif Frode Svendsen Tenåringene Henrik Govertsen, Thomas Natvig og Kristine Jøstad talte Guds ord til 90 tenåringer på Solstrand. KULE OG UNGE: Terje Govertsen, Kristine Jøstad og Thomas Natvig gav jernet i møtene og traff tenåringene med budskapene Gud hadde gitt dem. SOLSTRAND: Stian Lauvås og Svein Kåre Dahl var leirsjefer under tenåringsleiren, og hadde fått med seg tre unge talere fra Betania Kristiansand. - Jeg har ikke ord. Vi har virkelig fått oppleve Guds raushet, og etter det siste kveldsmøtet gråt jeg av glede. I møte etter møte har vi fått lov til å be med folk, og selv om vi ikke har hatt konkrete frelsesinnbydelser har folk kommet fram og bedt om å bli frelst. Det har kun vært Gud som har arbeidet, og vi, med det bittelille vi har, har fått erfare Guds fylde. Snakk om privilegium, ja jeg har ikke ord over stor Guds godhet er, sier Kristine Jøstad. Hun setter også pris på flere personlige samtaler med folk. - Flere har åpnet seg for meg med ting de sliter med, og jeg har fått lede dem videre til Jesus. Han kan hjelpe dem til å komme videre. Guds nærvær har virkelig vært stort over denne leiren og jeg har blitt rikt velsignet tilbake. Kristine, Terje og Thomas har hatt et enkelt og konkret budskap. - Vi har fokusert på hvem Gud er, som Far, som venn i hverdagen. Og ikke minst har vi lagt vekt på det personlige livet hver enkelt kan ha med Gud. Jesus kan virkelig tale til oss og bruke oss. Underveis i leiren var det flere som opplevde frelse, fornyelse, en fikk tungetale flere ble helbredet. - En jente ble operert i kneet like før leiren, og var litt redd for å skade arret. Hun valgte å bli med på paintball-konkurransen og ble uheldigvis truffet akkurat her. Utover dagen fikk hun store smerter, men noen andre tenåringer på leiren ba for henne og hun ble fullstendig helbredet. Det var utrolig sterkt at deltakerne selv fikk oppleve å bli brukt av Gud. Ikke alltid trenger du en leirprest, for du kan selv bli brukt av Gud, avslutter Kristine. Tenåringsleiren på Solstrand er en utrolig fødselsstue og innhøstingsstasjon for Jesus. Hver sommer er det utrolig mange tenåringer som velger å følge Jesus. Akkurat derfor er det kanskje det er så vanskelig å få voksenledere med på denne leiren? nr. 7 august 2010

15 EN VEI: Bjørn S. Olsen talte engasjert til barna om å ta imot Jesus den eneste veien til himmelen. SPRENGFULLT: I matsalen på Haugetun skulle du lete lenge etter et ledig sete... Livets trafikkskole HØYDEPUNKT: Den kristne rallybilkjøreren Eivind Brynhildsen besøkte leiren noe som var utrolig populært. Juniorleir på Haugetun Tekst: Leif Frode Svendsen Foto: Bjørn S. Olsen Misjons- og hjemmesekretær Bjørn S. Olsen har mange strenger å spille på! Under juniorleiren på Haugetun underviste han kreativt til barna om livets trafikkskole. VENNER: Vennskapsbåndene som knyttes på leir kan gjerne vare livet ut. FREDRIKSTAD: I påvente av at nye Oven skal bli ferdig, ble juniorleiren dette året arrangert på Haugetun Folkehøyskole. På kreativt og enkelt vis forkynte Olsen til barna om livets trafikkskole. Livet er som en enveiskjøring! Livet går mot et mål, og vi må selv definere hvor målet er. Men Jesus sier at Han er veien, sannheten og livet. Han ønsker at vi skal kjøre på den veien som leder til himmelen. Denne veien går bare i en retning oppover. For å illustrere dette brukte han flere eksempler på personer i Bibelen. Høydepunktet var helt klart den kvelden hvor Olsen talte om bompenger. Tenk så flott at Jesus har betalt prisen, slik at vi kan kjøre på veien til himmelen, uten at vi selv behøver å betale. Du får en forhåndsbetalt autopassbrikke av Han. Det er ikke en billig vei, men den er gratis for oss. Jesus døde på korset. Det var gripende å se masse juniorer i avslutningen bestemme seg for å ta imot Jesus. Tenk så flott: Ved Jesu død på korset har vi fått autopass brikke. Det betyr, at selv om vi synder, er vi allikevel Guds barn og på vei til himmelen. Jesus betalte den prisen vi skulle ha betalt for synden. Det hører med til historien at Haugetun var sprengfull av juniorer og ledere. Til neste år satser vi alt på at leirene blir arrangert på Oven. SMILENDE: Vi har det moro på leir og her skal det lages noe... KJEMPET FOR ÆREN: Fotballturneringen er alvor for noen, moro for andre. Her har vi et av lagene som deltok. KJEKK LEIRKVELD: Den siste kvelden er mye kos leker og moro. Hvor disse kom fra vites egentlig ikke, men suksess gjorde de. Brannen på Oven oppklart En 39 år gammel mann har tilstått brannen ved Oven Leirsted. HVA VAR LIVET UTEN VANN: Her ser vi Joakim Martinsen fra Åmli bli dukket i vann, noe det ser ut som han absolutt ikke hadde noe imot. MOSS: I politiavhør har en 39 år gammel mann fra Moss tilstått flere brannstifteler, blant annet ved Oven Leirsted. I avhør har han forklart at han syntes barna som benyttet seg av stedet trengte et nytt hus. Og jeg visste at det ikke var folk i huset, siden det var stengt for sesongen. Han fant en 20 liters kanne med diesel, som han tømte i og utenfor hovedbygningen. Retten fant ut at han hadde tent på denne og andre branner med fortsett og dømte han til 1 års fengsel, hvorav 8 måneder ble gjort betinget med en prøvetid på to år. Han må dessuten betale Moss Kommunale Eiendomsselskap i underkant av kroner i skadeerstatning. (red) nr. 7 august 2010

16 Nytt fra misjons- og hjemmekontoret Misjon: side 30: Nytt fra MHU Misjonskalenderen side 31: Fokus på Brasil side 32: Fokus på Swaziland Takk til årets landsmøtearrangører Årets landsmøte og sommerstevne i Drammen er over og vi vil på denne måten få takke arrangørene for et godt gjennomført arrangement. DFEF sitt sommerstevne har utviklet seg til å bli et stort arrangement med mange parallelle aktiviteter, for både barn, unge og voksne. Arrangørene av årets stevne hadde klart å få lagt alle aktiviteter innenfor et relativt lite og avgrenset område, hvor både overnatting bespisning og møter ble avholdt. Riktignok var ikke området rundt selve stevnehallen representativt for Drammen by eller for sommerstevnet, men arrangørene løste utfordringene rundt dette på en utmerket måte. I forbindelse med planleggingen og avviklingen av sommerstevnet har mellom 150 og 200 personer vært involvert på en eller annen måte. Vi vil takke hver enkelt for at de valgte å bruke tid og krefter til jobbe for fellesskapets beste. Gud velsigne dere alle, vel blåst. Neste års landsmøte og sommerstevne blir i Kopervik på Karmøy i perioden juli, vi gleder oss allerede og ønsker på gjensyn. Nytt misjons og hjemmeutvalg valgt på LM2010 Årets landsmøte var et såkalt forhandlingslandsmøte hvor det ble behandlet mange saker og hvor det ble valgt et nytt MHU. Det nye MHU består av følgende personer: Leder: Werner Lidal Utvalgsmedlemmer Kjell Tangen Gunnar Standal Åge Dahl Roy Wareberg Helge Nupen Vidar Aronsen Evy Martinsen Haldor Aasebø Varamedlemmer: Rose Høyland Geir Myra Sven Stray Mosterhamn Askim Drammen Vedavågen Bergen Vedavågen Drammen Moss Skodje Oasen, Solvoll Spangereid Kristiansand Vi vil oppfordre DGB sine lesere til å huske på MHU medlemmene i deres bønner, da det er en stor og viktig oppgave som disse personer er satt til å forvalte og betjene. Ruben Vea, Thore Nilsen og Astri Verdal avsluttet sine tjenester i MHU etter mange års trofast innsats. Vi takker disse så mye og ønsker Guds rike velsignelse over videre liv og tjeneste. Misjonskalenderen 2. kvartal 2010 Vi har nå lagt halve 2010 bak oss, og utviklingen i inntektene til misjonskalenderen viser en betydelig tilbakegang. Hittil i år er det kommet inn totalt ,- mens det i tilsvarende periode i fjor hadde kommet inn ,- Dette tilsvarer en reduksjon i gaveinntektene fra misjonskalenderen på over 10 %. Når vi i tillegg vet at fjorårets tall lå under tallene for 2008 viser dette en klart negativ trend som vi trenger å snu. Inntektene fra misjonskalenderen går til å dekke deler av de utgiftene som fellesskapet er pålagt i forbindelse med administrasjonen av misjonen og misjonærene. I tillegg blir midlene også fordelt til forskjellige formål etter behov. Som bevegelse har vi i stor grad en desentralisert misjonsorganisasjon hvor den enkelte misjonsvenn gir direkte til den misjonær eller det prosjekt som man selv finner interessant. Vi tror at dette også i dagens situasjon er den mest formålstjenelige måte å drive misjon på, samtidig som vi ser at det stadig pålegges fellesskapet mer ansvar og forpliktelser i forbindelse med den enkeltes misjonstjeneste. For å få disse to ting til å fungere i en enhet, er det viktig at fellesskapet også har nok inntekter. Vi vil med dette oppfordre alle DGB sine lesere til å gjøre seg bruk av de månedlige bankgiroer på misjonskalenderen og gi en gave til fellesskapet. Bruk også misjonskalenderen som en påminning til å be for de enkelte misjonærer og deres arbeid. Det er et stort og viktig arbeid som disse er med på å fullføre. LYKKELIGE BARN: Her ser vi lykkelige barn med like lykkelige faddere og hjelpere fra Norge. Reisebrev fra Cambara, Brasil Tekst og foto: Gerd-Brit og Dag Gunnar Larsen Ved to barnehjem i Cambara, Brasil får 31 barn oppleve omsorg, kjærlighet og trygghet. LEVENDE MENIGHET: Her et glimt fra menigheten, som har sitt lokale ikke langt fra barnehjemmet. Legg merke til alle de unge! Omsorg, kjærlighet og trygghet BRASIL: Etter 36 timer på reisefot kunne vi svinge inn på gårdsplassen til Alice Lar de Caridade. Her finner du et meget pent bygg, rent og velstelt både inne og ute. I gaten nedenfor ligger guttehjemmet, som har samme standard. For øyeblikket er det 21 jenter og 10 gutter som får omsorg, kjærlighet og trygghet ved barnehjemmene, som fungerer som daghjem. Mødrene bringer barna kl og de blir hentet innen kl På den måten har de hele tiden kontakt med mor og det er en stor fordel. Barna får alt de trenger på hjemmet. Kjærlighet, rene klær, mat og lærer seg grunnleggende hygiene. For de som er skoleelever blir det gitt leksehjelp. De minste har et mer lekepreget opplegg, og har det supert! Vi kunne skrevet mye om alle de gode opplevelsene med barna, som gjør dypt inntrykk på oss. Vi er veldig takknemlige som får være med i dette arbeidet. Ved de to hjemmene er det fem ansatte på heltid og en på deltid. Bestyrerfamilien har en liten koselig leilighet i 2. etasje på jentehjemmet. Etter kl er det Caisa, en streng hund, rase rottweiler som passer guttehjemmet. Bestyrerfamilien består av Paulo Batista (34 år), Marcia (36 år) og deres to barn: BESTYRERFAMILIEN: Her ser Marcia og Paulo Baptista med sine barn. Preskilla (15 år) og Bruno (3 år). Paulo er utdannet agronom, men som mange andre i Brasil studerer han på fritiden, og tar offentlig administrasjon. De tilhører en fri menighet som ligger like ved barnehjemmene. Det er et eget styre for arbeidet, hvor Alice Andresen er leder for en gruppe på fem personer. En av styremedlemmene er advokat, så det juridiske blir ivaretatt. For fire år siden ble det bygd to små hus med til sammen fire leiligheter. Dette er et spesielt tilbud til fattige, som har litt arbeid og vilje til å klare seg. Disse kalles Villa Unni, kalt opp etter henne som gav en testamentarisk gave til formålet. Til slutt skal jeg på vegne av Per og Alice Andresen takke alle trofaste givere som med sine gaver og bønner holder arbeidet gående. LEK OG MORO: Her har guttene det moro med en stor togbane nr. 7 august 2010

17 Det var en stor dag i april 2010 når huset sto ferdig å vi kunne reise ned å møblere det. Det er fint å se hvordan Gud legger alt til rette, da Per Arild kunne fortelle at det falleferdige huset de bodde i hadde rast sammen under en storm, akkurat i det det nye huset var innflytningsklart. INNVIELSE: Her ser vi fra venstre Sylvi, Sonja, Kai og høvdingen i området under festmøte. Misjonshilsen fra Swaziland Tekst og foto: Sonja og Kai Jensen Sangalane ble frelst etter et møte med Sonja og Kai Jensen i Nhlangano, Swaziland. Jesus forvandlet hjertet og situasjonen for den unge mannen og hans tre døtre. FLOTT: Det nye huset til jentene er kjempeflott! Og det tåler stormen! Døtrene til Sangalane fikk hjelp i rette tid Hvert hus blir jo gjort av noen, men den som har gjort alt er Gud. Hebreerne 3, 4 SWAZILAND: Vi var igjen tilbake i Swaziland. Vi sto utenfor Betesta i Nhlangano og snakket med noen gutter som hadde bodde på barnehjemmet hos Borgny Viblemo. Det var mange minner og vi sang sangene de hadde lært og hadde det hyggelig. Når alle hadde gått kom Sangalane, en av guttene som nå var voksen og alenepappa til 3 barn. Han kom til oss og fortalte at han hadde fått frykt for fremtiden og var redd for å dø. Sonja tok tak i begge hendene hans og sa, du må bli frelst Sangalane trenger å legge livet ditt i Jesu hender. Han ba en bønn etter Sonja og ble frelst der å da. Når vi gikk hver til oss den dagen hadde Sangalane opplevd at det gamle var borte og alt var blitt nytt. Frykt og angst var borte. Ja, han var blitt en ny skapning. Ære være Gud i det høyeste. Han fikk en ny start, og gikk trofast til møter og bønnemøter. En dag fikk vi møte de tre døtrene til Sangalane og fikk se hjemmet hans, og fikk nød i våre hjerter for jentene og pappaen deres. Gud talte til oss at vi skulle hjelpe dem, og tok oss av dem på en spesiell måte. Det ble flere koselige dager sammen på kafeer, butikker og høydepunktet var dukker og iskrem. Når dagen kom vi skulle reise hjem kjente vi i våre hjerter at vi skulle bygge et nytt hus til dem. Vel hjemme planla vi flere møter for å samle inn penger. Det var vanskelig med tomt, men gjennom Per Arild Weiby fikk vi ordnet med byggetomt og en bygningsmann. Alt så positivt ut, men så kom meldingen om at Sangalane var død av aids. Per Arild hadde hjulpet han til sykehuset hvor han sovnet fredelig inn. Vi hadde gitt et løfte om å sørge for jentene til de var store nok til å klare seg selv og stod ved løftet. Ingen i slekten kunne ta seg av dem, men heldigvis la det seg tilrette at en enke ved navn Ndwandwe kunne ta seg av dem. Hun hadde tidligere arbeidet hos Borgny Viblemo. Men hun bodde i en enkel jordhytte, og vi bestemte oss for å bygge et skikkelig hus til dem. Jentenes navn er Nontokoza (født 1995). Thembelihle (1997) og Lindelwa (1999). Det var en glede å reise rundt å samle inn penger til huset. Mange ivrige søsken har hvert med å gi. Gaver har kommet fra misjonsøstrer som har strikket, fra bursdager, en julemesse og gaver fra en begravelse. Det var spesielt fint å ha med vår egen datter som har vært med å underholde dem fra Det ble en opplevelse hun aldri glemmer da hun fikk møte jentene. Det ble en stor åpningsfest med mange som ønsket å delta. Høvdingen som hadde gitt tomten deltok og var veldig glad for at jentene hadde fått så fint hus. Og nå hadde han også lært at som en kristen måtte vi være villig til å gi til dem som trengte hjelp. Høvdingen skrev også under på kontrakten vi hadde skrevet, at huset tilhørte jentene resten av livet. Ndwandwe som har ansvaret for dem, lærer dem sanger og bibelvers og tar dem med til kirken. De vet at de kan takke Jesus for at han har gitt dem så mye hjelp etter at de mistet sin kjære far. Vi vil med dette takke så hjertelig for alle dere som har vært med å gjort det mulig å gi disse tre jentene et hjem. Da vi nå sammen med vår datter underholder jentene med skoleklær og alt de trenger til livets opphold er vi takknemlig hvis det er noen som har lyst til å gi en gave til arbeidet. Ingen gave er for liten. Vær også med å be om at de må bli bevart fra alt vondt. Eventuelle gaver settes inn på: Misjonsringen Kristi Menighet Brocgt Fredrikstad. Bank: Merk gaven: Swaziland v/ Sonja og Kai Jensen. HJERTEBARNA: Helt siden 2003 har Sylvi, datter av Sonja og Kai, hatt disse tre jentene på sitt hjerte. GLEDE: Med nytt hus og nye klær var smilene og takknemligheten stor i det nye, flotte hjemmet. FOR ALLTID: Her skriver høvdingen i landsbyen under på et papir som gjør at de tre jentene for alltid vil stå som eiere av huset nr. 7 august 2010

18 Minneord Kjell Arve Tolås Minneord / Kjell Arve Tolås Tekst: Morten Helland, pastor Sion Mosterhamn Det er med et stort savn vi vil skrive noen minneord etter Kjell Arve Tolås. Kjell Arve ble forfremmet til herligheten den 1. juli og tar nå del i den himmelske lovsang. Vi som sitter igjen har mistet en kjær venn, bror og medarbeider og kjenner på savnet og sorgen når han nå er borte. Vi sørger ikke som de som ikke har håp, men savnet er der like fullt. Kjell Arve ble født 18. oktober 1949 på Ådland på Stord. Han hadde en trygg og god oppvekst med foreldrene Klara og Anfinn Tolås og søsteren Reidun. Han viste tidlig omsorg for andre, og tok seg gjerne av de som ingen andre ville være sammen med og ville ikke at noen skulle føle seg utenfor. Dette er noe som senere har vært et kjennetegn på Kjell Arves liv. Kjell Arves viktigste og meste avgjørende valg tok han da han var 14 år gammel på en juniorleir. Der tok han i mot Jesus som sin personlige frelser. Fra den dagen ble han grepet av nøden om å nå sjeler med evangeliet, de gode nyhetene. Denne nøden har satt farge på alle andre valg og avgjørelser Kjell Arve senere har tatt. Han ble en Herrens tjener på heltid, i ordets fulle betydning. Enten han tjente som evangelist, forstander, sjelesørger eller i andre ting var Kjell Arve bevisst på at i alt han gjorde var han Herrens tjener, om det var synlig tjeneste eller ikke. Det er mange mennesker som med stor takknemlighet kan fortelle historier om hvordan Kjell Arve på en spesiell måte har vist dem omsorg og tid, samme hvilken tid på døgnet det var. Sammen med sin kone Ruth-Kesia har de fått stå i en rik omsorgstjeneste der mange mennesker har fått stor hjelp og mange har blitt frelst. Kjell Arve har tjent i mange av DFEF sine menigheter rundt omkring i landet. Han har reist mange år som evangelist, men har siden slutten av 70-tallet stått mye som forstander i forskjellige menigheter. Han har vært i Byremo og Åseral og bygdene omkring, senere i Kristiansand, Bergen, Volda, Oslo og til sist Moster og Stord. Overalt hvor Kjell Arve har vært har han hatt en egen evne til å bygge gode vennskap og gode fellesskap. Med sin gode humor, smittende humør og en egen evne til å vise interesse i andres liv og tjenester har han knyttet vennskap med mange forskjellige mennesker på stedene han har vært. Kjell Arve har også vært svært aktiv i fellesarbeidet i DFEF. Han har vært med i DFEFs omsorgsråd i en årrekke, de siste årene som formann. Han har også hatt flere andre forskjellige verv i vårt fellesarbeid. På fellessamlingene, som landsmøte og forkynnersamlinger, har han vist stor glede ved å være tilstede så ofte han bare kunne. Hans livsglede, Jesusbegeistring og pågangsmot har inspirert oss alle. Så seint som under FLK i februar og forkynnersamling på SBI i april gjorde nettopp dette stort inntrykk på mange. Selv da, når sykdommen nok preget han mer enn vi rundt kunne ane, var han førstemann til å prise Herren og gav trøst og oppmuntring til oss andre. Etter at barna til Kjell Arve og Ruth-Kesia ble voksne har Kjell Arve hatt gleden av å ha Ruth-Kesia mer ved sin side i tjenesten. De fikk stå samme både i Oslo og på Moster og Stord. Sammen har de vært et unikt omsorgsteam, både gjennom forbønner, oppmuntringer, påskjønnelser og samtaler. Utover menneskene han betjente der han var forstander, hadde Kjell Arve også ofte telefoner fra personer fra mange steder som han alltid hadde tid til og var til stor hjelp for. I 2005 flyttet Kjell Arve og Ruth-Kesia tilbake til Moster og startet å tjene som forstander i Ebeneser på Stord og Sion på Moster. Kjell Arve så på det som rikt å kunne tjene Herren i menighetene her, på Stord der han var vokst opp, og på Moster som har blitt hans hjemplass. Vi har mistet en nær venn, en sann oppmuntrer og en som kunne vise oss veien gjennom Ordet, både fra talerstolen og kanskje enda mer gjennom eksempel til etterfølgelse. Vi minnes hans gode humør, hans varme hjerte og hans helt spesielle, sanne interesse i hvordan vi hadde det. Han kunne glede seg sammen med andre som svært få andre. Vi vil uttrykke stor takknemlighet til Herren for det Kjell Arve har fått være for oss alle. Han vil bli sårt savnet. Ruth-Kesia har i denne tiden, og fremover, stor plass i våre bønner og hjerter. På samme måte husker vi også på sønnene, svigerdøtrer og barnebarn. Vi kan delvis kjenne på tomrommet etter Kjell Arve, men aldri som de nærmeste gjør det. Midt i alt får vi likevel oppleve at Herren styrker og bærer. Han er vår sjels hyrde og tilsynsmann og ingen som han kan styrke og trøste oss i savnet. Vi ber også om at det må bli en rik innhøstning etter Kjell Arves utrettelige såarbeid. Kjell Arves forbønnsliste var lang og svært ofte brukt. Vi ber at Herren må sende oss ut som arbeidere til også denne høsten, at vi kan få etterfølge den ånd og tro som preget Kjell Arves liv og tjeneste. Vi ber om at mange av de han sådde inn Guds ord i må bli frelst, og at vi uten å miste motet fortsetter i løpet, til vi alle møtes hjemme hos Jesus. For Kjell Arves del har han fullendt løpet, han har stridd den gode strid og bevart troen. Hos oss lever mange og rike minner videre. Vi vil med stor takknemlighet og respekt lyse fred over Kjell Arve sitt gode minne. Minneord over Kjell Arve Tolås Minneord / Kjell Arve Tolås Tekst: John Rusten, Bethel Volda Det er alltid eit vemod å skrive eit minneord over dei som har gått bort. Vi har ei von om att han skulle bli frisk igjen, men Jesus tok han til seg. Ja, då får Kjell Arve alltid vere der som Jesus er, og alle dei hellige som er der. Eg trur for min del, at Jesus hentar brudeskaren heim snart. Så la oss vere rede til å møte brudgommen Jesus. Kjell Arve var i ein periode på seks år forstander i Bethel, Volda. Han hadde ein god og klar Kristus forkynning. Og nådegave til å tyde tungetale. Dessutan var han flink med trekkspelet. Men no får han kvile frå sin gode gjerning. Eg vil også minnas han for dei mange telefonsamtalane vi hadde til glede og trøst for oss begge. Kjell Arve var gift med Ruth Kesia og dei hadde tre kjekke gutar saman. Må Gud styrke dei alle med sin nåde og miskunn etter savnet av sin kjære. Amen Takk Takk for alle blomsterhilsninger, gaver og forbønner i forbindelse med predikant Kjell Arve Tolås sin bortgang. Takker også for gave til misjonen. Ruth Kesia med familie nr. 7 august 2010

19 Misjon i Argentina siden 1910 Tekst: Asbjørn Froholt Foto: Fra arkivet Klassikeren De Frie Evangeliske Forsamlingers misjon 100 år del 5 Bakgrunn: Asbjørn Froholt har vært leder av DFEFs Hjemmeutvalg og vært i DFEFs Stiftelse, hatt ansvar for DFEFs Forlag og er med i Schibbolethkomiteen. Han har skrevet det meste av vår bevegelses historie. (red) Talerstolen har vi måttet flytte ut for å skaffe plass til indianerne. Vi syntes det var bedre å gi rom for levende skapninger, som for døde ting. KLASSIKEREN: Denne artikkelen skal i hovedsak ta for seg de første årene for vår misjon i Argentina. Det var Berger N. Johnsen som var første misjonær i Argentina med tilknytning til Nordquelle og de frie vennene i Norge. Berger ble født på Ekeland ved Staubø i Han ble gift med Hedvig Berg (se gjerne misjonsboka eller til denne internettadressen der boken om Berger ligger: blantindianere.html). Den er skrevet av Gustav Iversen. Berger ble frelst i 1905 og dro deretter til USA. Her ble han til 1910 da han kom tilbake til Norge. Høsten 1910 reiste han til Argentina. De første årene arbeidet han i et kanadisk misjonsselskap, men det gikk ikke lang tid før han opptok eget arbeid og stod fritt. Berger dro til provinsen Salta og utgangspunktet for arbeidet var i Embarcacion og var rettet mot indianerstammene der. Berger reist dypt inn i skogene og måtte bo i telt i over to år og ble prøvet av flere tropesykdommer. De første han ba til frelse med het Fermin og en Parisio og de ble straks vitner om sin tro, men det skulle gå mange år før arbeidet gav resultater. Først i 1930 lysnet det. Vekkelsen kom og spredte seg innen indianerstammene og den pågikk i flere år. I reiste Berger til Grand Chaco i Nord-Argentina helt opp mot Bolivia og Paraguay, men arbeidet gikk tregt og det så ikke ut til å lykkes. På siste møtet brøt vekkelsen løs og ca 500 overgav seg til Gud i dette møtet, skriver han, og blant disse var 50 medisinmenn. Det var særlig indianere fra Mattakkostammen som var berørt av vekkelsen. I 1930-årene fikk han en god lokal medhjelper i Santos Aparicio og han overtok mye av arbeidet ettersom Berger ble sykere. Berger ble aldri helt frisk av tropesykdommene og døde i Berger Johnsen forteller til Gustav Iversen om et av møtene. Han var svært syk, men ville gjennomføre møtet: Møtesalen er ganske fullstappet og på verandaen sitter mange som ikke kom inn. Det er for lite rom. Ute sitter også noen av de gamle trofaste og holder orden på guttene, som undertiden snakker høyt under bønnemøtene. Det kan også være en nyankommen, som plutselig er blitt snakkesyk - noe indianerne slett ikke er i alminnelighet. Vi synger et par sanger og det kjennes fritt i Ånden. Det kan allerede kjennes at Mesteren er her og vandrer iblant indianerne. Om jeg ville oppfordre til å komme frem til «botsbenken», så skulle jeg sikkert få 50 stykker med en gang. Men vi går heller over til bønn som alminnelig. Nu må en smøre seg med tålmodighet, for bønn synes de om. Det forstår de seg på. De har fått smak på bønn. De ber den ene etter den andre. Somme tider to om gangen. Det blir omkring et tyvetall som ber før man kan få reist seg opp. Det er umulig før, for de bare ber. Så skal man predike. Det blir en slags simpel undervisning. Det er jo litt ualminnelig for jeg kryper opp på orglet og setter meg. Jeg har ikke maktet å stå på mange år nå. Jeg blir svimmel og tåler ikke mye. Talerstolen har vi måttet flytte ut for å skaffe plass til indianerne Vi syntes det var bedre å gi rom for levende skapninger, som for døde ting. Disse rødhuder er jo blitt levende steiner i Guds tempel. Vi leser det nye testamente igjennom, bok for bok. Meget godt finner vi der og mange sier: Amen! Noen sier: Halleluja! Gustav Iversen skriver om misjonsarbeidet i dette 35-års jubileumsskriftet. Han startet Misjonsrøsten og havnet dermed i konkurranse med DGB. Han ivret for mer orden i misjonsarbeidet innen DFEF og var aktiv da man dannet det første misjonsutvalget i årene: Det var ikke noe ordnet misjonsarbeide blant de frie venner eller pinsevennene den gang Berger Johnsen opptok arbeidet i Argentina. Han reiste ut helt i tro på at Gud skulle hjelpe ham og har hele tiden stått fritt uten å ha noen utsendermenighet eller annen fast støtte. Berger deltok blant de frie menigheter her i landet når han var hjemme på besøk, noe som vistnok hendte bare et par ganger i hele hans liv som misjonær. Han skrev like før forbindelsen ble avbrutt på grunn av krigen, at når de gamle venner sviktet oppreiste Gud nye. Av de forsamlinger som regelmessig støttet ham i mange år var den frie forsamling i Holmsbu og forsamlingen i «Logen», Moss. Holmsbuvennenes søstermisjon. H. Sønstebø, Otterholt, Bø i Telemarken, var hans kasserer i mange år og deretter var Gustav Iversen kasserer. Sigurd Grønvold het en ung misjonær som reiste til Argentina i Han tok hyre på et skip og arbeidet seg til Argentina. Grønvold hadde ikke skrevet så mye i DGB slik at han fort kom i økonomiske problemer og reiste hjem igjen etter kort tid. I 1930 reiste han ut igjen, men reiste om USA. Han ble gift med en Ester Kihl fra Rygge. Grønvold døde av spanskesyken i I følge DGB var det flere misjonærer som kom til dette arbeidet. Bladet nevner Annina Kjeldstrup i 1913 og i 1914 kom en Niels Sørensen ut. Disse ble senere gift. En Per G. Talaasen omtales i 1917, men vi vet lite om ham ut over at han ble syk om måtte reise hjem året etter. Det fortelles at han i 1959 var på besøk der. Han ble tilknyttet pinsebevegelsens misjonsarbeid. Erling Andresen kom til Argentina i Han ble også tilknyttet pinsebevegelsen og arbeidet der gikk ut for DFEF. Det var først ved at Daniel og Tordis Dahl fra Askim dro til Argentina i 1965 at DFEF igjen fikk et fotfeste der. Daniel hadde vært forkynner i DFEF i mange år da han fikk kall til å reise ut som misjonær. Etter en del år i Argentina fortsatte de som misjonærer i Spania. Et par år senere reiste Reidun og Aage Haaskiold fra henholdsvis Åseral og Volda ut og forsterket derved arbeidet. I 1972 reiste Olaug og Berner Solås ut og i 1975 Marit Moen. Turid Sneve reise ut samme året og hun ble gift der. Svein og Gwen Gill reiste ut i Arbeidet har det meste av tiden vært tilknyttet lokale bevegelser og var ikke så avhengig av norske misjonærer etter hvert, og i de siste årene har det vært. Det er nå to aktive misjonærfamilier i Argentina i tillegg til Olaug og Berner Solås. Det er Irene og Jan André Langåker og Anita og Jan Bjarne Skrøvje. Sistnevnte har valgt å være hjemme for en periode, på grunn av barnas skolegang. Det kan også nevnes i denne sammenhengen at det ble opptatt misjonsarbeid i Chile av venner som hadde tilknytning til Nordquelle. En Marie Berge og N. O. Gunstad hadde allerede i 1903 reist ut dit. De kom muligens fra et amerikansk misjonsselskap og er ikke omtalt i misjonsleksikonet og de ble senere gift. En E. M. Melbostad er nevnt i DGB fordi de hadde skrevet og fortalt om åndsdåp. Også en Jakobsen er omtalt i DGB nr. 7 august 2010

20 INFO FRA BUR BUAK 2010 Årsmøte 2010 Mer informasjon? For mer informasjon og materiell til salgs, se våre hjemmesider: BURs årsmøte blir 24. september i forbindelse med BUAK. Mer informasjon med saksliste og valg framme i DGB. Dessuten får alle grupper tilsendt alle sakspapirer i posten i august. Kontaktinformasjon: DFEFs Barne- og Ungdomsråd Omlandsneset Mandal Tlf: E-post: bur@dfef.no Internet: Husk årets BUAK september på Solstrand. Les mer på våre internettsider. Øvre Vestlia 1, 1580 Rygge Søndag kl (kl juni-august) Møte Fredag kl Møte Tirsdag kl Søstermisjon / kl Musikkøvelse Menighetens kontaktperson: Johannes Wilskog Tlf: Mobil: Epost: wilsko@c2i.net Hobby Det er stort sett alltid ledige plasser for tilfeldig camping. l e ir s ted - ca mpin g - l e i l i g h e te r - hy t te r - r o m ku r s/ kon f er an s e s e l s kap - k i o s k w w w. s o l s t r a n d - c a m p i n g. n o Komplette løsninger Grøfter Tomter Byggefelt Fredags bibelskole Alle fire fredager i september kl i Betania Rygge. David Østbye underviser fra Efeserbrevet. Tema: Bli sterke i Herren 5440 Mosterhamn Mobil Fax , tlf priv: Vil du ha en bank som kjenner deg? DFEF sitt eget leirsted på Sørlandet, har et aktivt leirarbeid gjennom hele sommeren. Utenom leirsesongen leies stedet ut til menighetsweekender, selskaper og konferanser/seminarer. Det er 50 sesongplasser for camping-vogner, men her er det ventelister. Natursteinsmuring Solstrand Camping Postboks 102, 4523 Sør-Audnedal Telefon: Mobil: Faks: Janne Larsen kunderådgiver Tlf EPXZIVOIX 1ERHEP 8PJ *E\ E-post: solstrand@dfef.no Torsdag 19:30: Bønnemøte Fredag 18:30: Junior 20:30: U-møte Søndag 11:00: Søndagskule 18:00: Møte For oppdatert program: Søndag kl 11 Høytidsmøte Kl 19 Sang og musikkmøte Torsdag kl Bibelkveld Velkommen til DFEF i Stavanger Mange kjenner oss som banken for kristne organisasjoner i Norge. Det du kanskje ikke vet, er at vi også kan være din bank. Vi har lang erfaring med oppfølging av personkunder over hele landet. Drammensveien Lierskogen Tlf Ta kontakt på telefon eller for mer informasjon. Det er alltid hyggelig å prate med kjentfolk. Hørmann garasjeporter og portautomatic Aluminiumskanoer fra Kan padles, roes, seiles eller brukes med el. påhengsmotor. Veier lite, svært stabile. Velkommen til SION Postal Address: P. O. Box 23 - N-4291 KOPERVIK Terminal address: Husøyveien N-4262 AVALDSNES Velkommen til Betania, Kristiansand! Redaktør: Leif Frode Svendsen Kvartnesveien Vedavågen Mobil: E-post: dgb@dfef.no lfs68@mac.com DGB på nett: Fløenbakken 57, Bergen ÅKREHAMN Den Frie Evangeliske Forsamling Møter hver fredag og søndag kl Kveldsåpen kafé en fredag i måneden Velkommen til møtene 38 Støtt Gudstjeneste søndager kl Sjekk våre nettsider for nøyaktig møteprogram og nedlasting av møteopptak. Ekspedisjon: Det Gode Budskap Skinneneveien Våle Kontakt: Tina Celand Tlf Fax: E-post: tina.celand@dfef.no Manager/operator for Carten Shipping as med din sannonse her! Kontakt redaktøren eller annonsemedarbeider tlf ! Velkommen til DFEF i Bergen! Kontonr: Trykk: Hegland Trykk Layoutmedarbeider: Johannes Ådnanes Det gode budskap kommer ut 11 ganger i året. Abonnementsprisen er kr. 550,- pr. år. Portotillegg kr. 50,- til utland. Alle henvendelser vedrørende abonnement, betaling og adresseforandring skal rettes til ekspedisjonen. Innsendt stoff til bladet må innkomme den 20. i måneden før utgivelse (ca. den 15. i hver måned) DFEF i Norge Tirsdag kl : Bønn Fredag kl : Ungdomsmøte Søndag kl og 19:00: Møte Den Frie Evangeliske Forsamling Misjons- og Hjemmeutvalget Skinneneveien Våle Tlf Fax: E-post: mhu@dfef.no Konto: Misjonskalenderen: Konto: Hollundsdalen, 5430 Bremnes Tlf post@innvar.no Kontorsekretær: Tina Celand Skinneneveien 236, 3178 VÅLE Mobil: E-post: tina.celand@dfef.no Misjons- og Hjemmesekretær: Bjørn Olsen Grimsrødhøgda Tistedal Telefon: Mobil: E-post: olsen@dfef.no 39 Direkte import fra Canada Kontakt: Asbjørn Egeland tlf Misjons- og Hjemmeutvalgets leder: Werner Lidal 5440 Mosterhamn Telefon: Mobil: E-post: werner@aasenchar.com nr. 7 august 2010