DERES REF. ARK.ForvattningsarkivetVÅR 23 FEB Kopl

Transkript

1 SAKSBEHANDLER Ingrid Melgård Inger Johanne Rystad VÅR REF. 11/ DERES REF. INNVALGSTELEFON DERES DATO TELEFAKS ÅR ARK.ForvattningsarkivetVÅR DATO Adresseliste y Kvinnhemd kommune 23 FEB Saksnr U off. Saksb Kopl Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer - Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan - Vedtak etter krnt 22a Riksantikvaren viser til forslag om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer kapittel 2, fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan i høringsbrev av 17. mars Vi oversender med dette forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer kapittel 2, fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan fastsatt av Riksantikvaren 16. februar Fredningen skjer med hjemmel i lov om kulturminner 9. juni 1978 nr. 50 (kulturminneloven) 22 a, jf. lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) 10. februar 1967 kap. VII og forskrift 9. februar 1979 nr om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven 12 nr Bakgrunn for fredningssaken Fredningssaken har bakgrunn i landsverneplanen for helsesektoren som ble utarbeidet i samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet, de regionale helseforetakene, Forsvarsbygg og Riksantikvaren. Landsverneplanprosjektet for helsesektoren startet i Prosjektet hadde blant annet som formål å finne fram til og velge ut for vern et representativt utvalg av helsesektorens byggverk og anlegg. Landsverneplanen for helsesektoren omfatter kulturminner knyttet til hele bredden av sektorens virksomhet i hele landet. Helse- og omsorgsdepartementet oversendte sin landsverneplan til Riksantikvaren den 8. mars 2010 for endelig behandling. I kongelig resolusjon 1. september 2006 "Om overordna føresegner om forvaltning av statlege kulturhistoriske eigedommar" er fagdepartementene pålagt å utarbeide landsverneplaner for kulturhistoriske eiendommer i sine sektorer. Med grunnlag i landsverneplanene skal departementene/sektorene i samråd med Riksantikvaren, finne fram til og velge ut for fredning eller annet vern et representativt utvalg av statens eiendommer og bygninger. Riksantikvaren - Direktoratet tor kulturminnetorvaltning A: Dronningensgate 13 Pb Dep Osto Tlf:

2 2 2. SKE-forskriften Fredningen av statlige eiendommer skjer ved en felles forskrift: forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer (SKE-forskriften). Forskrift nr om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer kapittel 1 - generelle bestemmelser ble vedtatt av Riksantikvaren 9. november SKE-forskriften kapittel 1 inneholder generelle bestemmelser som gjelder for helsesektorens eiendommer som nå fredes i kapittel 2. Vedlagt i dette brev er: kapittel 1 generelle bestemmelser kapittel 2 fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan Til SKE-forskriften 2-1 følger 42 vedlegg. Disse er elektronisk tilgjengelig på Lovdata og på Riksantikvarens hjemmesider. Fredningens omfang Fredningen omfatter en eller flere byggverk på 42 eiendommer. Oversikt over eiendommene som omfattes av fredningen finnes i SKE-forskriften 2-1. For ytterligere redegjørelse for fredningens omfang, formål og begrunnelse vises det til vedlegg 1-42 knyttet til SKE-forskriften 2-1. Vedleggene til 2-1 er en del av forskriften og inneholder omfang, kartfesting, formål og begrunnelse for fredningen for det enkelte byggverk eller utomhusområde. Der hvor bare deler av interiøret omfattes av fredningen vil omfanget i tillegg være markert på plantegning. Saksgang for SKE-forskriften kapittel 2 Riksantikvaren har gjennomgått eiendommene foreslått til fredning i Helse- og omsorgsdepartementets oversendte landsverneplan. Riksantikvaren sendte forslag til forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer kapittel 2 på høring 17. mars 2011 med frist på 8 uker til å avgi uttalelse. Vi har mottatt 41 uttalelser til fredningsforslaget. Etter høringen har det vært flere møter og korrespondanse vedrørende enkelte eiendommer. Gjennomførte møter og korrespondanse omtales under punkt 5.4 under den respektive eiendom. Det har gjennom hele perioden vært kontinuerlig dialog og prosess mellom Helse- og omsorgsdepartementet, de regionale helseforetakene, Forsvarsbygg og Riksantikvaren. Riksantikvaren har også deltatt på flere av Nettverkssamlingene for LVP Helse, som arrangeres jevnlig av helsesektoren. Riksantikvaren har ved flere anledninger også informert om fredningssaken på disse nettverkssamlingene.

3 3 5. Høringsuttalelser 5.1. Generelle merknader til høringsforslaget Akershus f lkeskommune Ber en kommune F lkesmannen i Sør-Trøndela Fornyings-, administras'ons- o kirkede artementet Helse Midt-Nor e RHF Helse Vest RHF, Landsor anisas'onen i Nor e Nedre Eiker kommune Nord-Trøndela f Ikeskommune og S kehuset Vestfold HF har ingen merknader til fredningsforslaget. Helse Sør-Øst RHF anser at helseforetakenes høringsuttalelser er de viktige innspillene, i det helseforetakene har førstehånds kjennskap til hvilke utfordringer og konsekvenser forskriften vil kunne få. Verneomfanget synes i hovedsak balansert, men for enkelte helseforetak for omfattende. Ytterligere avklaringer knyttet til konsekvensvurderinger av fredning bør ikke utelukkes, der spesielle forhold tilsier det. Det pekes særlig på Oslo universitetssykehus HF og den utviklings- og planleggingsprosess som pågår. Buskerud f lkeskommune er positive til at et representativt utvalg eiendommer knyttet til landsverneplanen fredes og det omfattende forarbeidet som ligger til grunn for utvelgelsen av disse. De forutsetter at omfanget av fredningene i forhold til de kulturhistoriske miljøene enkeltobjektene står i, har vært vurdert. S kehuset Innlandet HF mener det er viktig å dokumentere helsesektorens historie og utvikling. bifaller det arbeid som er gjort med landsverneplan for helsebygg og er positiv til at et utvalg bygninger og anlegg fredes og at kulturhistoriske og arkitektoniske verdier knyttet til disse sikres. Nordland f lkeskommune er tilfreds med den grundige prosess som har ført fram til fredningsforslagene, og slutter seg til dette. De er godt fornøyd med utvalget av objekter som er gjort i Nordland fylke. Statsbygg ber om møte med Riksantikvaren for å få anledning til å utdype generelle synspunkter fremsatt i høringsbrevet. Møtet ble avholdt den 24. august Fortidsminneforenin en Oslo o Akershus avdelin uttrykker anerkjennelse for det arbeid som er gjort med landsverneplan og glade for det tilskudd som den fredete bygningsmasse nå får Utvikling, bruk og forvaltning Bærum kommune Helse Sør-Øst RHF Nordland f lkeskommune, Sogn og Fordane f lkeskommune St. Olavs Hos ital HF S kehuset Innlandet HF og Trondheim kommune mener det er sentralt at fredningsbestemmelsene ikke skal være til hinder for framtidig drift, teknisk eller medisinsk utvikling, eventuell videreutvikling eller endret bruk. Det er også kommet innspill om at en ser fram til en konstruktiv dialog med Riksantikvaren for å finne funksjonelle og effektive løsninger. Helse Sør-Øst RHF legger til grunn at helseforetakenes ansvar og rolle presiseres gjennom de forskrifter som endelig godkjennes. Videre pekes det på kostnadsmessige konsekvenser ved å Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

4 4 forvalte en så stor mengde vernede bygg, og at det er helseforetakenes ansvar å ta hensyn til dette i sine langtidsbudsjetter. Fortidsminneforenin en tar opp et prinsipielt spørsmål om fredning av interiør i og med at dette berører det daglige liv og drift så sterkt. Det forutsetter egne retningslinjer, mener de. Fortidsminneforenin en avdelin Aust-A der mener det burde være bestemmelser om utforming og materialbruk ved nybygg i tilknytning /i nærheten av fredete bygg. So o Fordane f lkeskommune støtter fredningen av Psykiatrisk klinikk avd. Tronvik og Førde sentralsjukehus med merknad om at økonomiske ekstrakostnader som dette medfører for Helse Førde forutsettes kompensert. Riksantikvaren ønsker at fredete objekter blir brukt. Riksantikvaren har ikke myndighet til å bestemme hva slags type bruk byggverkene og anleggene skal ha. Endringer på de fredete objektene som følge av bruk og utvikling må behandles konkret i hvert enkelt tilfelle. Vi mener det er tatt tilstrekkelig hensyn til bruk og utvikling av fredete byggverk og anlegg i de generelle bestemmelsene i SKE-forskriften kapittel 1. Det er også tilføyd en ny bestemmelse som omhandler mulighet for tiltak i fredet utomhusområde for to av eiendommene i SKE-forskriften kapittel 2. Riksantikvaren ønsker en god dialog om de fredete eiendommene. Det er vesentlig at kulturminnemyndigheten kontaktes tidlig i prosessen ved planlegging av tiltak. Fredning av interiører har vært mulig siden bygningsfredningsloven av 1920 og ble videreført i kulturminneloven av Det finnes egne bestemmelser for dette som er godt innarbeidet Merknader til SKE-forskriften kapittel 2 med vedlegg Vedr. il o man ler Finnmark f lkeskommune Helse Ber en HF Helse Fonna HF, Oslo Universitetss kehus HF Sametinget, Statsbygg, St. Olavs Hos ital HF S kehuset i Telemark HF S kehuset Vestfold HF og S kehuset Østfold HF har alle kommentert feil eller mangler i de foreslåtte kulturminnenes navn, gnr./bnr., bygningsnummer, kart eller plantegning. Riksantikvaren har tatt til følge alle kommentarer til feil eller mangler for fredningsvedleggene: Navn, gnr./bnr. og bygningsnummer er oppdatert. Plantegninger med skravur som gjengir fredningsomfanget er lagt til eller supplert for de byggverk der deler av interiøret fredes. Alle kart er oppdatert slik at bare byggverk, objekter og utomhusområder som skal fredes (verneklasse 1) er markert på kartene. Vedr. utomhus S kehuset Østfold HF påpeker at teksten "Fredning bygning" bør endres til "Fredning utomhus" i vedlegg for utomhus.

5 5 Oslo universitetss kehus HF ønsker at det for fredete utomhusareal legges til "med blå skravur" i tekstlinjen "Fredningens avgrensning er markert på kart". Helse Fonna HF påpeker at referansen til landsverneplan ikke er korrekt for utomhus. Statsbygg mener utomhusobjektene kan sies å være nye elementer opprettet i forbindelse med formelle høringen av SKE-forskriften kapittel 2, men ser samtidig at verdien av utomhus er omtalt også tidligere, da knyttet til bygninger. Statsbygg stiller spørsmål om hva som er mest hensiktsmessig. Universitetet for o Biovitenska Institutt for landska s lanle anser at de grønne kulturhistoriske verdiene ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til eller at det er tatt tilstrekkelig hensyn til deres betydning i helheten. Det foreligger for lite dokumentasjon om parkene og deres verdier som mulige grunnlag for fredning. Oslo Universitetss kehus HF og S kehuset Østfold HF tar opp spørsmål rundt hensynssonene (områder avmerket med grønn stiplet linje) på kartene, og om disse skal ha blå skravur. De utomhusområdene som nå fredes er ikke nye elementer. De har vært angitt i verneklasse 1 i landsverneplanen i tilknytning til de aktuelle kompleks. Forskjellen er at i forbindelse med høringen av kapittel 2 har Riksantikvaren skilt utomhusområdene ut som egne objekt under de aktuelle kompleksene i vedleggene. Dette for å synliggjøre deres faktiske betydning som fredningsobjekter, samt for å tydeliggjøre omfang, formål og begrunnelse. Vi oppfatter også at det er mest hensiktsmessig i den videre forvaltningen. Når det gjelder dokumentasjon, så er det dokumentasjonen vedrørende omfang og formål som er vesentlig for forskriften. Ytterligere dokumentasjon kan og bør framskaffes gjennom videre forvaltning og gjennom arbeidet med forvaltningsplan slik at dokumentasjonsgrunnlaget forbedres. Hensynssonene omfattes ikke av fredningen. Hensynssonen (grønn stiplet linje) er fjernet fra fredningskartene. Andre kommentarer til innhold S kehuset i Telemark HF og Helse Fonna HF bemerker at underlaget for alle bygninger med eksteriørvern bør kompletteres med fasadetegninger. Fasadetegninger finnes i landsverneplanen for helsesektoren fra 2008 i den utstrekning det har vært å oppdrive Merknader til SKE-forskriften 2-1 omfang, de enkelte kompleks Riksantikvaren har på bakgrunn av innkomne høringsuttalelser og avveiing mot andre samfunnsmessige formål gjort endringer med hensyn til fredningsomfang. I tillegg er det gjort enkelte mindre justeringer av omfang. Alle endringene i omfang kommenteres på det enkelte kompleks. Drormingensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

6 Halden sykehus, vedlegg nr. 1 til SKE-forskriften 2-1 S kehuset Østfold HF ber om at interiørvernet på Halden sykehus reduseres. Dette gjelder hovedtrapperom (med unntak av hovedtrapperommet i første etasje og i første underetasje) og korridor tilstøtende vestibyle (med unntak av opprinnelige søyler). Det foreslås videre å unnta skilting fra fredningsomfanget. Korridoren i forbindelse med vestibyle i første etasje er tatt ut. Fredningen av korridor er avgrenset til søylene og veggen til tidligere lysgård. Hovedtrapperommet og skiltingen tas ikke ut av fredningsomfanget, da dette er vesentlig for den arkitektoniske verdien ved bygningen Dikemark sykehus, vedlegg nr. 6 til SKE-forskriften 2-1 I henhold til Riksantikvarens brev av 12. januar 2009 er det lagt til en ny paragraf som omhandler mulighet for tiltak i fredet utomhusområde ( 2-2 i SKE-forskriften) Nedre Vardåsen, vedlegg nr. 7 til SKE-forskriften 2-1 Riksantikvaren har i brev av 25. november 2011 besluttet å ta utomhus ut av fredningen Ullvin, Sognsveien 9A og Storgata 36C, vedlegg nr. 9 og 10 til SKE-forskriften 2-1 Det tidligere komplekset Klinikk rus og avhengighet er blitt delt i to komplekser. De nye kompleksene er: Ullvin, Sognsveien 9A og Storgata 36C Gaustad sykehus, vedlegg nr. 12 til SKE-forskriften 2-1 Oslo Universitetss kehus HF OUS peker på at i et års perspektiv vil det naturlige videreutviklingsområdet for Rikshospitalet være i området nord for hovedkomplekset på Gaustad sykehus. OUS viser til at dette primært vil komme i konflikt med byggene 15, 16 og 17, dernest også byggene 11, 12, 20 og 26. De ber også om at bygg 21 tas ut. Dette begrunnes i en gjennomført mulighetsstudie for planlagt sammenslåing av virksomheter på Gaustad, og som viser at bygg 21 er til hinder for plassering av et nybygg. De ønsker videre egen plantegning for inngangspartiet i bygg 10 som viser vindfang som del av fredningen. I et møte med OUS 8. september 2011 ble problemstillingene vedrørende bygg 21 diskutert. Omfanget av fredningen ble klargjort og det ble tydeliggjort at fredningen kun gjelder bygningen og ikke områdene rundt. Bygg 15, 16 og 17 er tatt ut av forskriften. I samråd med OUS er en endringene knyttet til vindfang i bygg 10 gjort. Når det gjelder bygg 11, 12, 20 og 26 er problemstillingene knyttet til disse så langt frem i tid at det ikke kan vektlegges her.

7 7 For bygg 23 var interiøromfang ikke endelig avgrenset ved høringen. Riksantikvaren var på befaring i bygg 23 den 13. oktober 2011 sammen med OUS for å avgrense interiøromfang SSBU Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri, vedlegg nr. 13 til SKE-forskriften 2-1 Oslo Universitetss kehus HF bemerker at dersom Barne- og ungdomspsykiatrien på lengre sikt skal kunne fortsette å drive sin virksomhet i Sognsvannsveien, lar dette seg ikke kombinere med de omfattende vernebestemmelsene som er foreslått. Riksantikvaren har på bakgrunn av innkomne uttalelser og møte med OUS 8. september 2011 lagt til en ny paragraf som omhandler mulighet for tiltak i fredet utomhusområde ( 2-2 i SKE-forskriften) Josefinesgate 30 og Geitmyrsveien 67, vedlegg nr. 14 og 15 til SKE-forskriften 2-1 Det tidligere komplekset DPS Josefinesgater blitt delt i to komplekser. De nye kompleksene er: Josefinesgate 30 og Geitmyrsveien Ullevål sykehus, vedlegg nr. 16 til SKE-forskriften 2-1 Oslo Universitetss kehus HF OUS peker på at i et års perspektiv vil området nord-øst for midtblokken være aktuelt for videreutvikling. Der er det et begrenset utbyggingsområde før man kommer i konflikt med området der det er foreslått vern. Det pekes på muligheten for at det kan etableres en sammenhengende akse i nord-østlig retning der det kan legges bygningsmasse som igjen knytter sør- og norddelen av tomta sammen. De ber om at byggene 32 og 35 ikke ilegges vern. OUS ber videre om at for bygg 47 strykes utomhus fra omfang da dette ikke er i samsvar med omfang i landsverneplanen og at omfang for fire frittstående miasmetårn endres fra utomhus til eksteriør. For bygg 25 bes det at tekniske installasjoner tas ut av fredningen på grunn av utviklingskrav. Videre bes det at interiør fjernes fra omfang for bygg 47 da dette ikke er i samsvar med omfanget i landsverneplanen, og likeledes må interiør fjernes fra formålet med fredningen. mener det er viktig at fredningen av Ullevål sykehus ikke blir så omfattende at nye funksjoner og ny bruk vanskeliggjøres dersom en, i henhoid tii mulige fremtidige planer, samler ulike sykehusfunksjoner til et større integrert Rikshospital. støtter av den grunn ikke den foreslåtte fredningen av interiørene på Ullevål. Videre anbefaler at fredningen utsettes og integreres i en prosess hvor også fremtidig bruk av bygningsmassen og tomtearealene avklares. Riksantikvaren har på bakgrunn av innkomne uttalelser og møte med OUS 8. september 2011 endret omfang på følgende punkter: To frittstående miasmetårn er tatt ut. Interiør i

8 8 bygg 25 (laboratorieblokken) er tatt ut. Når det gjelder den langsiktige utviklingen av OUS - Ullevål, ønsker Riksantikvaren å være en konstruktiv medspiller. Det betyr blant annet at Riksantikvaren nå er inne i prosessen rundt «Strategisk utviklingsplan 2025». Konkrete problemstillinger knyttet til utvikling vil derfor vær naturlig å ta i denne prosessen og senere prosesser knyttet til saksbehandling etter plan- og bygningsloven. Interiørfredning på Ullevål er knyttet til enkelte mindre områder i enkelte av byggene: apotekrommet i bygg 1 (administrasjonsbygget), utvalgte områder i bygg 2 (tidligere søsterhjem) samt interiør i bygg 24 (sykehusmuseum). s kommentar er ikke tatt til følge med hensyn til disse områdene. For bygg 47 (Soria Moria barnehage) er interiør tatt ut av teksten da dette ved en inkurie hadde kommet med i fredningsforslaget. Bygg 32 og 35 omfattes ikke av forskriften da de er i verneklasse 2 (sektorinternt vern) Folkehelseinstituttet, Oslo, vedlegg nr. 17 til SKE-forskriften 2-1 ~g. g ber om skravur av utomhusarealet på kartet og mener videre opplistingen av omfanget for fredningen av utomusområdene må konkretiseres og knyttes til det aktuelle anlegget da flere av de opplistede elementene ikke er relevante i dette tilfellet. Helse- o omsor sde artementet HOD (ved folkehelseavdelingen) viser til svar fra Statsbygg og slutter seg til denne. Riksantikvaren gjennomførte befaring den 2. september 2011 og avgrensning er foretatt. Avgrensning av utomhusområde er synliggjort på kart Fysikalsk medisin og rehabilitering, Ottestad, vedlegg nr. 18 til SKE-forskriften 2-1 S kehuset Innlandet HF bemerker at omfang interiør for Ottestad ikke er endelig definert i landsverneplanen. Omfang er nå avklart og definert Hovedkompleks somatikk - Drammen, vedlegg nr. 21 til SKE-forskriften 2-1 Vestre Viken HF viser til at Regjeringen har vedtatt at det skal utredes en stor utbygging i Drammen. Vestre Viken HF foreslår at Bergstien 24 på Drammen sykehus tas ut av fredningen. Bergstien 24 er et godt eksempel på overlegevilla med flott arkitektur fra tidlig 1900-tall og med høy materialkvalitet. Da utredningen er i en tidlig fase anser Riksantikvaren at fredningen av Bergstien 24 bør være mulig og hensyntas i den videre utredningen. Forslaget er ikke tatt til følge. Riksantikvaren - Direktoratet for kulturnainneforvaltning A: 30759

9 BUPA Fjellbrott Vestre Viken HF foreslår at vernet for hovedbygningen verneklasse 2. endres til utvendig vern i Hovedbygningen på Fjellbrott er endret til verneklasse 2 (sektorinternt vern). Forslaget er tatt til følge Psykiatrisk avdeling - Lier Vestre Viken HF gjør oppmerksom på at kapellet på Lier sykehus ikke er i Vestre Viken HF sitt eie. Da bygningen er i privat eie, tas den ikke med videre i prosessen knyttet til denne forskriften Faret, vedlegg nr. 25 til SKE-forskriften 2-1 S kehuset i Telemark HF mener hovedbygningen (Ulefossveien 52 bygg 25) på Faret ikke har eldre overflater, materialbruk, detaljer mv. slik det er beskrevet i verneforslaget. Videre kan de ikke se at bygningen er et viktig eksempel på en svært godt bevart barneinstitusjon, da planløsningen senere er vesentlig endret. Sykehuset i Telemark foreslår på denne bakgrunn at fredningen endres til kun å omfatte eksteriør. Interiør i bygg 25 og bygg 11 er tatt ut av fredningen. Forslaget er tatt til følge SSHF - Sorlandet sykehus avd. Arendal (SSA), vedlegg nr. 26 til SKE-forskriften 2-1 Arendal kommune og Aust-A der f lkeskommune går mot Riksantikvarens forslag om fredning av Sørlandet sykehus avd. Arendal. Dette begrunnes i at eiendommen ikke kan ses å være av en slik særegen karakter som en fredning burde tilsi og med bekymring for at eksteriørfredning av sykehuset vil komme i konflikt med videre utviklingsmuligheter ved sykehuset. Arendal sykehus er et svært viktig arkitektur- og helsehistorisk eksempel på sykehuskompleks, tegnet av en av landets ledende arkitekter. Det er helhetlig planlagt og bygget ut etappevis gjennom 50 år. Materialbruk og formspråk er bevisst valgt med sikte på å oppnå et arkitektonisk helhetlig preg og samtidig legge til rette for endringer og utvidelser. Materialbehandling og utførelse vitner om høy kvalitet og bevisst formgivning i eksteriør, interiør og uteområde. Forslaget om å ta Sørlandet sykehus avd. Arendal ut av forskriften tas ikke til følge. Riksantikvaren ønsker å være en konstruktiv medspiller, og fortsette den gode dialogen vi har hatt med Sørlandet sykehus. En eventuell mulig utbygging av sykehuset mot øst vil dersom dette løses på en god måte sannsynligvis være mulig. Dette vil måtte

10 10 vurderes gjennom prosess etter plan- og bygningsloven og eventuelt dispensasjon knyttet til fredningen vedrørende tilkobling på eksisterende bygningskompleks Haukeland universitetssjukehus, vedlegg nr. 28 til SKE-forskriften 2-1 Helse Bergen HF ber om at fredningen av H-bygget på Haukeland Universitetssykehus endres slik at det gis åpning for at bygget kan flyttes. Dersom flytting blir aktuelt må eier kontakte kulturminneforvaltningen som da vil vurdere muligheten for eventuell flytting innenfor de rammer som fredningsvedtaket gir Stord sjukehus, vedlegg nr. 29 til SKE-forskriften 2-1 Helse Fonna HF ber om enkelte endringer i interiøromfang på Stord sjukehus. Helse Fonna foreslår å flytte fredningen av avdelingssykepleierkontoret i tredje etasje til tilsvarende rom i fjerde etasje da dette vil gi en bedre helhet i interiørfredningen. I fjerde etasje er det foreslått fredning av et pauserom, men dette menes allerede å være avklart og ikke skulle være en del av fredningen da rommet opprinnelig er et sengerom og da det allerede er lagt vern på flere sengerom i etasjen. Helse Fonna foreslår også at rom 0429 tas ut av fredningen da dette rommet er vesentlig endret. Innspill er tatt til følge Valen sjukehus, vedlegg nr. 30 til SKE-forskriften 2-1 Helse Fonna HF ønsker redusert interiørvern i hovedbygning. Hovedbygningen på Valen sjukehus er av de første bygninger i psykiatrien med mannsog kvinneavdeling under samme tak. Interiøret er godt bevart med mange verdifulle detaljer og som viser stor tidsdybde. Forslaget er ikke tatt til følge Jonatunet, vedlegg nr. 31 til SKE-forskriften 2-1 Helse Fonna HF og ondal kommune ber om en begrensning av interiørvern for hovedbygningen på Jonatunet. Fredning av interiør er tatt ut av forskriften og endret til verneklasse 2. Forslaget er tatt til følge Kysthospitalet i Hagevik (KiH), vedlegg nr. 33 til SKE-forskriften 2-1 Helse Bergen HF viser til at det planlegges ny sengeheis i utvendig heissjakt og at det vil bli satt opp et tilbygg for MR-maskin.

11 11 Dette er tiltak det må søkes dispensasjon for dersom de blir aktuelle St. Olavs Hospital psykisk helsevern avd. Brøset, vedlegg nr. 37 til SKE-forskriften 2-1 Trondheim kommune tilråder at sykeavdelingen ved Brøset tas ut av fredningsomfanget og i stedet gis vernestatus. Dette begrunnes i at båndleggingen av denne bygningen med interiører vil være meget krevende, både fordi det innebærer rådighetsinnskrenkninger for et betydelig og strategisk plassert areal, og fordi det vil kreve store ressurser å skulle sette bygningen inn i en helsehistorisk museal sammenheng. De mener fredning bare kan være tilrådelig dersom det foreligger et fullfinansiert museumsprosjekt der også driften er permanent sikret. Riksantikvaren ønsker at bygningen er i bruk, slik vi har kommentert i punkt St. Olavs Hospital psykisk helsevern avd. Østmarka, vedlegg nr. 38 til SKE-forskriften 2-1 Den trønderske avdelin av Fortidsminneforenin en har levert en omfattende uttalelse der de er kritiske til prosessen knyttet til landsverneplanarbeidet og til utvalget som er gjort for Østmarka. De ønsker et mer omfattende vern. De er også bekymret for nedbygging av Ladeområdet generelt. Omfanget av fredning på Østmarka korresponderer med reguleringsplanen for området. Denne var nylig vedtatt før forslag om landsverneplan ble gjennomarbeidet. I reguleringsplanen er store områder regulert til bevaring etter plan- og bygningsloven. Dette var en prosess der kulturminnemyndighetene hadde vært inne. Dette ble da lagt til grunn for omfanget for St. Olavs Hospital spyskisk helsevern avd. Østmarka Sykehuset Levanger Helse Nord-Trøndela entydig. HF mener omfanget av interiør i bygg V, Halsanv. 22 ikke er Riksantikvaren har i brev av 25. november 2011 besluttet å endre vernestatus for Levanger sykehus fra verneklasse 1 (fredning) til verneklasse 2 (sektorinternt vern) Universitetssykehuset Nord-Norge Åsgård, vedlegg nr. 41 til SKE-forskriften 2-1 Helse Nord RHF og Universitetss kehuset Nord-Nor e HF ber om at fredning av interiør i bygning 7 frafalles. Dette begrunnes med at interiøret i stor grad er endret. Universitetssykehuset Nord-Norge ettersendte den 6. oktober 2011 notat med redegjørelse for opprinnelige interiører. Fredning av interiør i bygg 7 er tatt ut av forskriften. Forslaget er tatt til følge.

12 DPS - Distriktspsykiatrisk senter Midt-Finnmark Helse Nord RHF ber om at vernet for SANKS Karasjok reduseres fra verneklasse 1 til verneklasse 2 med begrunnelse i at det er foretatt vesentlige endringer etter tidspunktet for verneutvalget. Sametinget antar at forvaltningen av fredningsbestemmelsene senter Midt-Finnmark vil bli tillagt Sametinget. for Distriktspsykiatrisk SANKS Karasjok endres fra verneklasse 1 til verneklasse 2. Forslaget er tatt til følge. Riksantikvaren skal ved skal ved vedtakelsen av forskriften ikke lenger behandle saker for anlegg i verneklasse 2 (sektorinternt vern). Sektor skal utarbeide forvaltningsplan for byggverk i verneklasse 2. Vi forutsetter at sektoren sørger for at Sametinget blir tatt med i prosesser som angår Sametingets ansvarsområder Helse Finnmark Kirkenes, vedlegg nr. 42 til SKE-forskriften 2-1 Riksantikvaren har i overenstemmelse med Helse Finnmark HF foretatt ny avgrensning av interiøromfang for elevhjemmet i Kirkenes i epost av 12. desember Tidligere Mandal sykehus Riksantikvaren har i brev av 25. november 2011 besluttet å ta tidligere Mandal sykehus ut av fredningen Prestegårdstien 6, tidligere Namdal helseheim Riksantikvaren har i brev av 25. november 2011 besluttet å ta tidligere Prestegårdstien 6 ut av fredningen Andre merknader til omfang Fortidsminneforenin en Oslo o Akershus avdelin ber om at Montebelloveien 11 i Oslo tas med i verneplanen. La B en Vår Leve! anbefaler at Amtmand Bangs gate 8 i Drammen, tas med i verneplanen. Denne forskriften omhandler fredning av eiendommer som er i statlig eie, eller som var i statlig eie da forskriftsprosessen startet. Montebelloveien 11 i Oslo og Amtmand Bangs gate 8 i Drammen er ikke i statlig eie og vil derfor ikke omfattes av forskriften Merknader til SKE-forskriften 2-3 Frist for forvaltningsplan Helse Nord RHF har ingen merknad til frist for forvaltningsplaner, men poengterer at det er vesentlig at Riksantikvarens saksbehandlingstid ved oppfølging og godkjennelse av forvaltningsplaner skjer innen rimelig tid.

13 13 Oslo Universitetss kehus HF og S kehuset Østfold HF forutsetter at fristen for forvaltningsplaner gitt i 2-2 skal forstås som innen utgangen av Helse Sør-Øst RHF anser det som vesentlig at forvaltningsplaner knyttet til kulturminnevern og vernede bygg gis en form som er vel tilrettelagt for sektorens samlede opplegg for forvaltning, drift og vedlikehold. Helse Vest RHF forutsetter at det blir utviklet effektive og gode samarbeidsrutiner mellom helseforetakene og Riksantikvaren med hensyn til godkjenning av forvaltningsplaner og enkelttiltak på de fredete eiendommene. Sametinget regner med at de får forvaltningsplanene på høring før de vedtas. Det bes også om at den samiske helsehistorien knyttet til de forskjellige anleggene behandles i disse planene. ondal kommune ber om å bli orienterte om arbeidet med forvaltningsplanen for Jonatunet. Universitetet for Mil ø- o Biovitenska Institutt for landska s lanle påpeker at parkanleggene ved helseinstitusjoner har blitt utformet på måter som bidrar til forståelsen av ulike historiske epoker. Det er derfor viktig at forvaltningsplanen tar dette opp i seg, og ikke bare har biologisk mangfold som hovedmålsetning. Frist for forvaltningsplan skal forstås som «innen utgangen av». De øvrige kommentarene er knyttet opp til utarbeidelse og en eventuell høring av forvaltningsplan. Dette er ikke spørsmål som Riksantikvaren kan svare for, men tilligger sektoren. 6. Forhold knyttet til naturmangfoldloven Prinsippene i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 8-12 skal legges til grunn ved offentlig myndighetsutøvelse som berører naturmangfoldet. Riksantikvaren har gjort søk i Artsdatabankens Artskart og Naturbasen til Direktoratet for Naturforvaltning for å fremskaffe nødvendig kunnskap for beslutningsgrunnlaget. Det er søkt på hver eiendom som er berørt av SKE-forskriften kapittel 2. Riksantikvarens sammenstilling av funn som registrert i Artskart eller Naturbasen ble lagt ved høringsbrevet av 12. mars 2011 til uttalelse. Det kom ikke inn merknader til dette eller informasjon om andre kjente funn til høringen. Etter vurdering av fredningsforslagets konsekvenser for naturmangfoldet i tråd med bestemmelsene i naturmangfoldloven kan ikke Riksantikvaren se at fredningen vil påvirke naturmangfoldet i negativ retning på noen av eiendommene.

14 14 Økonomiske og administrative konsekvenser I henhold til utredningsinstruksen fastsatt ved kgl.res. 18. februar 2000 og revidert ved kgl.res. 24. juni 2005 skal økonomiske og administrative konsekvenser av fredningen utredes. I samsvar med kravene i forvaltningsloven er følgene av fredningen godt opplyst, både gjennom det arbeidet sektorene har gjort i prosessen med utvelgelsen av de objekter som skal fredes, og gjennom høringen. Ved at eierne ved fagdepartementene med underliggende virksomheter selv har deltatt i denne prosessen, har de underveis også vurdert konsekvensene ved ulike former for vern, i dette tilfelle fredning. Alle eiere og en rekke organisasjoner har også hatt anledning til å uttale seg i forbindelse med høringen. I samråd med sektorene har Riksantikvaren lagt vekt på å komme frem til forslag som ivaretar de nasjonale verdiene av statens eiendommer, og som samtidig legger til rette for utnyttelse av eiendommene. Fredningen griper ikke inn i eksisterende bruk. Vi vil også påpeke at staten allerede i dag har et ansvar for å ivareta og sikre sine eiendommer og de verdier disse representerer. Fornyings- og adn-tinistrasjonsdepartementets sin rettledning "Forvaltning av statens kulturhistoriske eigedommar - Overordna føresegner gitt i kongeleg resolusjon, med utfyllande rettleiing"er de økonomiske konsekvensene ved bl.a. fredning vurdert. I kapittel 1.4 "Finansiering"fremgår det at det er innført husleiesystem i store deler av statlig sektor. Det heter i kapitte11.4: "[...lat ved balanseføring og verdisetjing av kulturhistoriske eigedommar i statens eigne husleigesystem, bør det opnast for at det kan takast omsyn til at husleige pr. arbeidsplasskal vere tilnærma lik det som er tilfellet i meir moderne bygg til same formål. Dette for å korrigere for lågare arealeftktivitet og høgare vedlikehaldskostnader i mange kulturhistoriske bygningar. Formålet er at leigetakarane ikkje skal lide økonomisk for at dei held til i eit kulturhistorisk bygg, og at staten legg til rette for aktiv bruk av desse eigedommane. Det er det beste vernet. Løyvingar til forvaltning, drift og vedlikehald av dei kulturhistoriske eigedommane som ikkje har brukarar/leigetakarar, eller av andre årsaker ikkje vert innlemma i ei husleigeordning, bør i størst mogleg grad synleggjerast i statsbudsjettet under det departementet som er ansvarleg for eigedommen. Dermed får løyvande styresmakt betre oversikt over kva eigedommar dette dreier seg om, og ein sterkare og meir direkte innverknad på løyvingane til viktige kulturhistoriske eigedommar i statens eige. Elles kan midlane som vert avsette til dette formålet vere vanskelege å identifisere i statsbudsjettet." En fredning vil i de tilfeller det ved dispensasjon settes vilkår som fordyrer arbeidet innebære økte kostnader for eier. Dette forutsettes håndtert gjennom statens eget husleiesystem og innenfor de til enhver tid gjeldende budsjetter. Forvaltningsansvaret når det gjelder dispensasjonsmyndigheten ligger hos Riksantikvaren eller den Riksantikvaren gir myndighet. Ressursbehovet vil avhenge av omfanget av dispensasjonsbehandlinger. Riksantikvaren vil håndtere arbeidet med forskriften og kapittel 2 flg. innenfor de til enhver tid tilgjengelige ressurser. Forvaltningsplan Det skal utarbeides forvaltningsplan for byggverk og utomhusområder som fredes etter denne forskrift, jf. SKE-forskriften 1-5. Forvaltningsplanene skal forelegges Riksantikvaren.

15 15 Riksantikvaren er positiv til videre prosess vedrørende dette, og kan gjerne bidra til å finne gode rutiner sammen med sektoren. Frist for forvaltningsplan er gitt i SKE-forskriften Vedtakelse, kunngjøring, tinglysing og salg Kapittel 2 fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan er ved vedtakelsen gjort til en del av forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer av 9. november 2011 nr ved en endringsforskrift. Forskriften kunngjøres i Norsk Lovtidend avd. I. Vedtak om fredning ved forskrift er ikke et enkeltvedtak etter forvaltningsloven og kan ikke påklages. Ved salg av fredete objekter ut av statlig eie, vil henvisning til forskriften og dato for kunngjøringen i Norsk Lovtidend bli tinglyst som en heftelse på eiendommen. Orientering om avhending, kopi av skjøte og opplysning om navn og adresse til nye eiere må sendes til Riksantikvaren umiddelbart etter at salg er gjennomført. Jørn *g h..\ &&Åk1 Ingrid Djupedal prosjektleder Vedlegg: 1

16 Adresseliste Mottakere Helse- og omsorgsdepartementet Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF HSØ Sykehuset Østfold HF HSØ Oslo Universitetssykehus HF HSØ Sykehuset Innlandet HF I-ISØ Vestre Viken HF HSØ Sykehuset i Vestfold HF FISØ Psykiatrien i Vestfold HF HSØ Sykehuset Telemark HF HSØ Sørlandet sykehus HF HV Helse Bergen HF HV Helse Fonna HF HV Helse Førde HF HM St Olavs Hospital HF HN Nordlandssykehuset HF HN Helgelandssykehuset HF HN Universitetssykehuset Nord-Norge HF HN Helse Finnmark HF Statsbygg Opplysningsvesenets fond Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Postboks HAMAR Postboks 303 Forus 4066 STAVANGER Postboks STJØRDAL 8038 BODØ 1603 FREDRIKSTAD Trondheimsveien OSLO Postboks BRUMUNDDAL 3004 DRAMMEN. r Postboks ' TØNSBERG Postboks TØNSBERG 3710, SKIEN, Serviceboks KRISTIANSAND Jonas Lies vei BERGEN Postboks HAUGESUND Postboks FØRDE Postboks 3250 Sluppen7006 TRONDHEIM Postboks BODØ 8607 MO I RANA Postboks TROMSØ Sykehusveien HAMMERFEST Postboks 8106 Dep0032 OSLO Postboks 535 Sentrum0105 OSLO Kopi Østfold fylkeskommune, Regionalavdelingen, Kulturminneseksjonen Akershus fylkeskommune, Avdeling for regional utvikling - Byantikvaren i Oslo Hedmark fylkeskommune Samferdsel, miljø og plan Kulturvernseksjonen Buskerud fylkeskommune Kulturavdelingen Vestfold fylkeskommune Planavdelingen Telemark fylkeskommune Kulturseksjonen Aust-Agder fylkeskornmune Regionalavdelingen, Kulturseksjonen Vest-Agder fylkeskommune Næring, samferdsel og kulturavdelingen Hordaland fylkeskommune Kultur- og idrettsavdelinga, Seksjon for kulturminnevern og museum Sogn og Fjordane fylkeskommune Postboks SARPSBORG Postboks 1200 Sentrum 0107 OSLO Postboks 2094, 0505 OSLO Grünerløkka Postboks HAMAR Bedriftssenteret Fylkeshuset 3020 DRAMMEN Svend Foynsgt TØNSBERG Postboks SKIEN Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Postboks 517 Lund 4605 KRISTIANSAND Postboks BERGEN Postboks FØRDE

17 Kulturavdelinga, utviklingsseksjonen Sør-Trøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune Regional utviklingsavdeling Nordland fylkeskommune Kulturetaten Troms fylkeskommune Kulturvernavdelingen Finnmark fylkeskommune Areal- og kulturvernavdelinga Sametinget, Avdeling for rettigheter, næring og miljø Sarpsborg kommune ' Halden kommune Bærum kommune Asker kommune Stange kommune Elverum kommune Drammen kommune Kongsberg kommune Larvik kommune Tønsberg kommune Skien kommune Arendal kommune Kristiansand kommune Bergen kommune Os kommune Stord kommune Jondal kommune Kvinnherad kommune Førde kommune Høyanger kommune Trondheim kommune Alstahaug kommune Bodø kommune Tromsø kommune Sør-Varanger kommune Miljøverndepartementet Fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartementet Forsvarsbygg Fortidsminneforeningen Fortidsminneforeningen Oslo og Akershus avdeling Fortidsminneforeningen Aust-Agder Fortidsminneforeninga Den trønderske avdeling (Fortidsminneforeningen i Sør-Trøndelag) Universitetet for Miljø- og Biovitenskap v/institutt for landskapsplanlegging LA BYEN VÅR LEVE! v/ Tone Bing Larsen Postboks 2350 Sluppen Fylkets Hus 7735 Fylkeshuset 8048 Postboks Postboks postboks Postboks Postboks R-ådhuset 0037 Postboks Postboks Engene Postboks Postboks ' Postboks Postboks Postboks _ 780 Stoa ' 4809 Postboks 417 Lund 4604 Postboks Postboks Postboks Rådhuset 5470 Postboks Postboks Postboks 2300, Sluppen 7004 Rådhuset 8805 Postboks Postboks Postboks Postboks 8013 Dep 0030 Postboks 8004 Dep 0030 Postboks 405 Sentrum 0103 Dronningens gate Vøienvolden gård, 0461 Maridalsveien 120 Postboks Postboks Kjøpmannsgata Postboks Amtmand Bangs Gate TRONDHEIM STEINKJER BODØ TR^MSØ VADSØ VARANGERBOTN SARPSBORG HALDEN SANDVIKA ASKER OSLO STANGE ELVERUM DRAMMEN KONGSBERG LARVIK TØNSBERG SKIEN ARENDAL, KRISTIANSAND BERGEN OS STORD - JONDAL ROSENDAL FØRDE HØYANGER TRONDHEIM SANDNESSJØEN BODØ TROMSØ KIRKENES OSLO OSLO OSLO OSLO OSLO ARENDAL SOGNDAL TRONDHEIM ÅS Drammen

18 Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer Fastsatt av Riksantikvaren 9. november 2011 med hjemmel i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner 22a og forskrift 9. februar 1979 nr om faglig ansvarsfordeling mv etter kulturminneloven 12 nr.l. Kapittel 1 Generelle bestemmelser 1-1 Formålet med fredning Fredning etter forskriften har som formål å sikre og bevare et representativt utvalg kulturminner i form av byggverk og anlegg knyttet til statens virksomhet. Fredningen skal bidra til å sikre at arkitektoniske eller kulturhistoriske verdier ved byggverkene og anleggene bevares vise statlige sektorers historiske utvikling og deres betydning, for eksempel for samfunnsutviklingen, oppbyggingen av Norge som velferdsstat og forholdet til urfolk og minoriteter sikre at representative eksempler fra ulike perioder av en utvikling bevares formidle forståelse for de sektorer og tidsepoker de representerer bevare byggverkene og anleggene som historiske referanser og kilde til kunnskap bevare opprinnelige elementer og senere tilføyelser dersom disse vurderes å ha en selvstendig verdi som representant for en historisk utvikling sikre at byggverkenes og anleggenes innbyrdes sammenheng ivaretas sikre at uteområdene bevares og at den funksjonelle og visuelle sammenhengen med de fredete kompleksene opprettholdes. 1-2 Omfang Fredningen omfatter byggverk og anlegg etter kapittel 2 flg. Nærmere informasjon om byggverkene og anleggene fremgår av landsverneplanene for hver sektor og er tilgjengelig på Riksantikvarens nettside. 1-3 Fredningsbestemmelser Byggverk og anlegg som er fredet etter forskriften skal forvaltes på en slik måte at de kulturhistoriske og arkitektoniske verdier de representerer, blir ivaretatt. Det er ikke tillatt å foreta inngrep i fredete byggverk og anlegg så langt de er fredet. Med inngrep menes å rive, skade, bygge om eller flytte å skifte ut bygningselementer eller materialer, forandre overflater eller foreta andre endringer som går lenger enn vanlig vedlikehold å skade eller permanent fjerne løst inventar som inngår i fredningen. Med vanlig vedlikehold menes å ta vare på og reparere de eksisterende bygningselementer og detaljer som for eksempel dører, vinduer, listverk, gerikter og overflatebehandlingen. Vanlig vedlikehold skal skje i samsvar med opprinnelig eller eksisterende teknikk, utførelse og materialbruk og på en måte som ikke reduserer arkitektoniske og kulturhistoriske verdier. Annet ledd er ikke til hinder for ordinær skjøtsel i hage- og parkanlegg og annet grøntanlegg.

19 1-4 Dispensasjon Forvaltningsmyndigheten jf. 1-7 kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra fredningen og fredningsbestemmelsene for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i kulturminnet. Ved avgjørelsen av hva som utgjør særlige tilfelle skal det legges vekt på i hvilken grad tiltaket er nødvendig av hensyn til formålet med fredningen, herunder istandsetting og restaurering utskiftning av ødelagt materiale og eller vegetasjon tilbakeføringer til opprinnelig eller tidligere utseende og konstruksjoner under forutsetning av at tiltaket kan gjøres på et sikkert dokumentert grunnlag og i tråd med tradisjonelle metoder og materialbruk brannsikringstiltak andre tiltak som skal beskytte kulturminnet. I vurderingen av hva som utgjør særlige tilfelle kan det også legges vekt på tiltak av vesentlig samfunnsmessig betydning, som for eksempel hensyn til sikkerhet og andre forhold av vesentlig betydning. 1-5 Forvaltningsplan Vedkommende departement er ansvarlig for at det utarbeides forvaltningsplaner for fredete byggverk og anlegg det er ansvarlig for. Forvaltningsplaner skal forelegges Riksantikvaren eller den Riksantikvaren gir fullmakt, for å sikre at innholdet ivaretar formålet med fredningen. 1-6 Avhending Forskriften gjelder selv om deler av eller hele byggverk og anlegg som er fredet, går ut av statlig eie. Eier er ansvarlig for at Riksantikvaren i god tid før overdragelsen underrettes om denne. 1-7 Myndighet For byggverk og anlegg i statlig eie er forvaltning av fredningsforskriften lagt til Riksantikvaren eller den Riksantikvaren gir fullmakt. For byggverk og anlegg som er gått ut av statlig eie er forvaltning av fredningsforskriften lagt til regional kulturminneforvaltning. 1-8 Brudd på bestemmelsene Overtredelse av 1-3 for fredete byggverk og anlegg etter kapittel 2 flg. straffes etter kulturminneloven 27. x-1 Ikraftsetting Forskriften trer i kraft straks. Kapittel X Ikraftsetting For nærmere informasjon om de fredete byggverkene og anleggene vises det til landsverneplanene og vedtaksbrevet av 9. november 2011 som er tilgjengelig på Riksantikvarens hjemmeside: litt ://wwwriksantikvaren.no. Landsverneplanene er ikke en del av forskriften.

20 Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan 2-1 Omfang Fredningen omfatter følgende eiendommer: gnr./bnr. 66/811 gnr./bnr. 2057/4 gnr./bnr. 5/1 gnr./bnr. 59/10 gnr./bnr. 84/241 gnr./bnr. 89/1 gnr./bnr. 89/1 gnr./bnr. 42/130 Halden sykehus Kolstad SSE Nevroklinikken Sandvika Bjerketun Bærum sykehus Dikemark sykehus Nedre Vardåsen Diakonhjemmet avd. Vindern psykiatriske klinikk Ullvin, Sognsveien 9A Storgata 36C gnr./bnr. 47/342 gnr./bnr. 208/934 Halden kommune Sarpsborg kommune Bærum kommune Bærum kommune Bærum kommune Asker kommune Asker kommune Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Vedlegg 4 Vedlegg 5 Vedlegg 6 Vedlegg 7 Vedlegg 8 Vedlegg 9 Vedlegg 10 Aker sykehus Gaustad sykehus SSBU Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri Josefinesgate 30 Geitmyrsveien 67 Ullevål sykehus Folkehelseinstituttet, Oslo Fysikalsk medisin og rehabilitering Elverum - Heimen Habiliteringsavdelingen, Valbrottveien Hovedkompleks somatikk - Drammen Kongsberg sykehus SiV - Sykehuset i Vestfold - Tønsberg SiV Sykehuset i Vestfold Kysthospitalet i Stavern Faret SSHF - Sørlandet sykehus avd. Arendal (SSA) SSHF - Sørlandet sykehus avd. Kristiansand (SSK) Haukeland universitetssjukehus Stord sjukehus Valen sjukehus Jonatunet Askviknes Voksenpsykiatrisk Senter gnr./bnr. 85/265, 85/280, 85/281, 85/282 gnr./bnr. 42/175, 42/176, 42/179, 42/181, 42/185, 42/188, 42/189, 42/190 gnr./bnr. 42/132 gnr./bnr. 214/176 gnr./bnr. 220/44 gnr./bnr. 47/330, 47/349, 47/350, 47/351, 47/352, 47/354, 47/355 gnr./bnr. 220/49 gnr./bnr. 6/3 gnr./bnr. 30/102 gnr./bnr. 116/637 gnr./bnr. 114/1500 gnr./bnr. 8443/8 gnr./bnr. 1009/202 gnr./bnr. 4040/5 gnr./bnr. 217/31, 217/73, 218/1 gnr./bnr. 503/8, 503/10, 503/66, 503/84, 503/110, 503/209, 503/210, 501/ i/2"V7 gnr./bnr. 150/1768 gnr./bnr. 162/913 gnr./bnr. 27/86, 27/506, 27/526, 27/586, 27/588 gnr./bnr. 185/182, 185/185 gnr./bnr. 31/13 gnr./bnr. 24/6 Stange kommune Elverum kommune Drammen kommune Drammen kommune Kongsberg kommune Tønsberg kommune Larvik kommune Kristiansand kommune Bergen kommune Stord kommune Kvinnherad kommune Jondal kommune Os kommune Vedlegg 11 Vedlegg 12 Vedlegg 13 Vedlegg 14 Vedlegg 15 Vedlegg 16 Vedlegg 17 Vedlegg 18 Vedlegg 19 Vedlegg 20 Vedlegg 21 Vedlegg 22 Vedlegg 23 Vedlegg 24 Skien kommune Vedlegg 25 Arendal kommune Vedlegg 26 Vedlegg 27 Vedlegg 28 Vedlegg 29 Vedlegg 30 Vedlegg 31 Vedlegg 32

21 Kysthospitalet i Hagevik (KiH) Psykiatrisk klinikk avd. Tronvik Førde sentralsjukehus (FSS) St. Olavs Hospital St. Olavs Hospital psykisk helsevern avd. Brøset St. Olavs Hospital psykisk helsevern avd. Østmarka Nordlandssykehuset Rønvik Helgelandssykehuset Sandnessjøen Universitetssykehuset Nord-Norge Åsgård Helse Finnmark Kirkenes gnr./bnr. 33/138 gnr./bnr. 48/23 gnr.lbnr. 43/85 gnr./bnr. 404/333 gnr./bnr. 51/3, 51/7 gnr./bnr. 413/122, 413/124 gnr./bnr. 38/659, 38/697, 38/286, 38/287 gnr./bnr. 37/1072 gnr./bnr. 118/1561 gnr./bnr. 27/9, gnr./bnr./fnr. 27/9/16 Os kommune Høyanger kommune Førde kommune Trondheim kommune Trondheim kommune Alstahaug kommune Tromsø kommune Sør-Varanger kommune Vedlegg 33 Vedlegg 34 Vedlegg 35 Vedlegg 36 Vedlegg 37 Trondheim kommune Vedlegg 38 Bodø kommune Vedlegg 39 Vedlegg 40 Vedlegg 41 Vedlegg Tiltak ifredet utomhusområde For følgende eiendommer kan det tillates oppført mindre frittliggende bygninger innenfor fredet utomhusområde: Dikemark sykehus, gnr/bnr 89/1, Asker kommune SSBU Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri, gnr/bnr 42/132, Ny bebyggelse skal tilpasses i utforming og volum til eksisterende bebyggelse på eiendommen. Tiltak skal på forhånd godkjennes av forva1tningsmyndigheten jf Frist for forvaltningsplan Forvaltningsplanene skal være utarbeidet innen utgangen av år x-1 Ikraftsetting Forskriften trer i kraft straks. Kapittel X Ikraftsetting