RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN AVERØY KOMMUNE

Transkript

1 RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN AVERØY KOMMUNE Planutkast på høring Vedtatt i Averøy kommunestyre..

2 Innhold 1. Innledning s 1 2. Beskrivelse og vurdering av rusmiddelsituasjonen s Beskrivelse og vurdering av rusmiddelsituasjonen i Norge s Beskrivelse og vurdering av rusmiddelsituasjonen i kommunen s Ungdata s Rapportering fra barnevernstjenesten s Brukerplan - rapportering fra NAV s Satsingsområde Eldre & Rus s Politiets tall på rusrelaterte problemer i Averøy 2015 s Omsetning av alkohol i kommunen 2014 og 2015 s Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) s Behandling og institusjoner s Rus og arbeidsliv s Boligsituasjonen for vanskeligstilte i Averøy s Individuell plan s Koordinering, samhandling og kontinuitet s 8 3. Ruspolitiske mål og strategier s Nasjonale mål og strategier s Kommunale mål s Bevillingsreglement s 14 Innledning s 14 Lovens bestemmelser s 14 Om bevillingsreglementet s 14 Alkohollovens målsetting s 14 Kommunal målsetting s 15 Generelt om bevilling for salg og skjenking s 15 Salgsbevillinger s 16 Skjenkebevillinger s 16 Salg og skjenketider s 17 Kontroll av bevillinger s 18 Brudd på alkoholloven s 19 Rullering s 20

3 1.Innledning Etter alkoholloven 1-7d er kommunen pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. 1 Forskning viser at bruk av alkohol og narkotika bør sees i sammenheng, blant annet fordi tidlig alkoholdebut øker risikoen for bruk av narkotika. Undersøkelser viser dessuten at blandingsmisbruk av flere rusmidler samtidig er mest utbredt blant rusmiddelmisbrukere i Norge. Det er derfor viktig at kommunen fører en enhetlig ruspolitikk ved at en ser bevillingsordninger og øvrig forebygging i sammenheng med behov for innsats på rehabiliteringsområdet. Ruspolitisk handlingsplan ble vedtatt i Averøy kommunestyre Planen skal rulleres hver fjerde år når nytt kommunestyre er konstituert. Kommunens arbeid med planen Med utgangspunkt i kommunestyrets vedtak utpekte rådmannen ei arbeidsgruppe til å lage planutkast. Arbeidsgruppa fikk slik sammensetning: Asbjørg Betten leder NAV leder av planarbeidet Morten Sivertsen ruskonsulent Gun Towe Andersson leder hjemmebaserte tjenester Britt Eva Ressem helsesøster Astri Bævre Istad serviceleder - sekretær. Arbeidsgruppa har i store trekk fulgt disposisjonen i den ruspolitiske veilederen og tatt hensyn til problemstillingene lagt fram av rådmannen. Kommunale målsettinger i planperioden har i vesentlig grad blitt endret i henhold til nasjonale føringer i forslag til opptrappingsplanen for rusfeltet Arbeidsgruppa har innhentet oppdatert informasjon fra politiet og barneverntjenesten.

4 2. Beskrivelse og vurdering av rusmiddelsituasjonen 2.1 Beskrivelse og vurdering av rusmiddelsituasjonen i Norge Alkohol Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) rapporterer om en jevn økning av alkoholkonsumering i befolkningen. Tar en utgangspunkt i den totale omsetningen per innbygger, viser tall fra 2010 at det i snitt ble konsumert 6,7 liter alkohol per innbygger over 15 år. Dette er en økning på 1,1 liter per person sammenlignet med tallene fra år Når det gjelder uregistrert alkoholkonsum, kjennetegnes utviklingen av en reduksjon av hjemmelaget sprit, mens grensehandelen har opplevd en økning 2 Problemet med en slik tilnærming er at den ikke framstiller skjevheten i konsumet i befolkningen. Kvantitative undersøkelser viser at om lag 90 prosent av befolkningen bruker alkohol som rusmiddel. Av disse står 10 prosent for over halvparten av den totale omsetningen. Dette kan derfor være en indikator på at en liten andel av befolkningen har et relativt stort inntak av alkohol. Det norske drikkemønsteret har endret seg de siste tiårene gjennom at det konsumeres mindre brennevin, samtidig som det har vært en økning i salg av øl, vin og rusbrus. I Norge har tradisjonen knyttet til alkohol vært preget av at ølbryggingen har hatt et sterkt rotfeste i kulturen, i motsetning til sørlige deler av Europa, hvor vin har hatt en sterkere rolle. Dette har satt sitt preg på det kulturelle drikkemønsteret, noe som kjennetegnes av et høyere konsum hvor tydelig beruselse konsentrert til helgene vektlegges framfor hyppige, men mindre mengder alkohol ved ulike sosiale settinger. Narkotika Fokus på narkotikapolitikken i Norge startet med en allianse bestående av justis-, helse- og sosialsektoren. Formålet var å kunne formidle rasjonell kunnskap om temaet, samt gjennom forbud å forsøke å sette grenser for bruken av narkotiske stoffer. En betydelig økning av antall misbrukere de siste tiårene har ført til en politisk holdningsendring på området. Kort sagt kjennetegnes utviklingen ved at det tidligere idealet som bygger på en narkotikafri livsstil, nå i stor grad har blitt nedtonet gjennom en tankegang som i større grad dreier seg om skaderedusering og en lavere terskel for å tilby hjelp. Dette kommer tydelig til uttrykk ved å gi de tyngste misbrukerne legemiddelassistert behandling som metadon, subutex og kanskje i framtiden også reseptbelagt heroin. Trenden det siste tiåret kjennetegnes av at bruken av heroin har blitt redusert som følge av legemiddelassistert behandling. Bruk av stoffer som hasj, amfetamin og ecstasy har derimot økt betraktelig. I forhold til andre land har Norge fram til midten av 90- tallet vært preget av at en mindre andel av befolkningen har problemer knyttet til stoffmisbruk. Trenden den senere tiden har derimot vært preget av en betraktelig økning av problemer som følge av rusmisbruk. Dette skyldes i stor grad at tilgjengeligheten har blitt mye større enn tidligere. Dette kobles igjen opp mot globale utviklingstrekk hvor produksjon og smugling øker flyten over landegrensene. Behandlingsapparatene på sin side kan rapportere om hele inntak av rusmiddelavhengige i 2007, hvor alkohol og narkotiske stoffer sto for en like stor andel av årsaken til behandling. Av

5 disse inntakene falt hele 40 prosent fra behandlingen før den var avsluttet. I tillegg til dette er det en stor andel av de ferdigbehandlede som faller tilbake til rusen også etter at de er utskrevet. 2.2 Beskrivelse og vurdering av rusmiddelsituasjonen i kommunen Ungdata Averøy Kommune gjennomførte Ungdataundersøkelse ved Averøy Ungdomsskole i uke (2015). 3 Andelen av elevene som oppgir at de røyker er på 4 prosent, mens andelen som bruker snus er på hele 9 prosent («minst ukentlig»). Det er flere ungdommer i Averøy, sammenlignet med landsgjennomsnittet, som oppgir at de får lov å drikke alkohol av foreldrene. Dette kan være årsaken til at vi får en større andel som oppgir at de har drukket seg beruset i løpet av de siste 12 mnd. (Tall: Averøy 25 prosent, Møre & Romsdal 11 prosent, Norge 14 prosent). Som i tidligere undersøkelser ved ungdomsskolen, øker bruken av alkohol i overgangen fra 9 til 10 trinn. 15 prosent av elevene, sammenlignet med et landsgjennomsnitt på 10 prosent, oppgir at de har blitt tilbudt hasj/marihuana. 5 prosent av elevene oppgir at de har brukt hasj eller marihuana Rapportering fra barnevernstjenesten For perioden til og med mottok barnevernstjenesten 73 bekymringsmeldinger i saker knyttet til Averøy. Av disse sakene var 20 av bekymringsmeldingene knyttet til rusproblematikk, hvorav 16 gjaldt misbruk hos foreldrene, mens 4 omhandlet misbruk hos barnet. Den ene meldingen som omhandlet rusmisbruk hos barnet ble henlagt etter undersøkelse av saken på grunnlag av at barnet fylte 18 år. Den andre meldingen som omhandlet misbruk hos barn er per dags dato fortsatt under undersøkelse. De to siste bekymringsmeldingene som gjaldt barnets rusmisbruk har etter undersøkelse blitt konkludert med iverksettelse av tiltak i henhold til lov om barneverntjenester 4-4, blant annet med rusmiddelkontroll av barnet. Barnevernstjenesten har mottatt flere bekymringsmeldinger som omhandler barnets atferd, der det i tillegg også varsles om mistanke om alkoholbruk hos barnet. Barneverntjenesten kommer derfor av og til kontakt med barn som misbruker rusmidler gjennom bekymringer som hovedsakelig gjelder andre forhold hos barnet. I hovedsak omhandler problemene misbruk hos foreldrene. Likevel er det et faresignal knyttet til foreldrenes misbruk, da økt eksponering for barna over tid kan resultere i at de utvikler egne rusproblemer. Fortsatt blir enkelte av henvendelsene til barnevernet henlagt med bakgrunn i at barnet ikke er under daglig omsorg hos den forelderen bekymringen gjelder. Flere saker er i dag aktive saker med tiltak som rusmiddelkontroll og tiltak om råd og veiledning av forelderen som ruser seg. Videre er det i denne perioden også blitt iverksatt en plassering i

6 fosterhjem i henhold til lov om barneverntjenester 4-12 som følge av rusmisbruk hos foreldrene Brukerplan - Rapportering fra NAV Kommunen har siden 2013 registrert brukere i kartleggingssystemet «Brukerplan». I tillegg til NAV, har også hjemmetjenesten og psykisk helse registrert sine brukere. Personer som er innregistrert har erkjent rusproblemene overfor de aktuelle tjenestene, og har samtidig oppfølging fra disse. 4 Tall fra 2015 viser et antall på 25 personer som er registrert med rusproblemer. 60 prosent a disse hadde samtidig psykiske helseproblemer, såkalt ROP - brukere. 44 prosent av de kartlagte var kvinner, mens 16 prosent av de kartlagte var i alderen år. 20 prosent av de registrerte har barn, mens 85,7 prosent av barna har samvær med den registrerte forelderen. I 2015 var det 3 registrerte LAR brukere. Om lag 13 prosent av brukerne er registrert med alvorlige psykiske helseproblemer. Ingen av de registrerte har fullført høyere utdanning, og kun 8 prosent har vært i arbeid i løpet av de siste 6 månedene. 12 prosent er innlagt til rusbehandling på registreringstidspunktet, mens 8 prosent er utskrevet i løpet av det siste året Satsingsområde - «Eldre og rus» Hjemmetjenesten og NAV har i løpet av deltatt i et prosjekt sammen med Kompetansesenter rus Midt-Norge og kommunene Molde, Misund og Ålesund. Gjennom perioden har vi valgt å utvikle informasjonsmateriell til brukere av hjemmetjenesten. Videre er det utarbeidet samhandlingsrutiner mellom hjemmebaserte tjenester, fastlege og NAV. Det er et viktig mål med dette arbeidet at vi skal kunne fange opp flere personer eldre enn 65 år med rusproblemer Politiets tall på rusrelaterte problemer i Averøy 2015: Sone Averøy Antall saker i 2015 Antall anmeldte voldstilfeller der rus er involvert 6 Tilfeller av ruspåvirket kjøring 16 Anmeldte skadeverk 10 Narkotikasaker 43 Sammenlignet med tilsvarende tall fra 2010 har det vært en vesentlig økning i antall narkotikasaker fra 15 til 43. Også tilfeller av ruspåvirket kjøring har økt fra 10 til 16.

7 2.2.6 Omsetning av alkohol i kommunen 2014 og 2015: I kommunen er det 9 salgssteder for øl og 6 skjenkesteder. Salg av øl fra utsalgssteder: Årstall Antall liter Kontroll med salg og skjenking Livsløpsutvalget er delegert myndighet til å foreta salgs- og skjenkekontroller. Et vaktselskap er leid inn for å gjennomføre kontrollene. Både salgs- og skjenkesteder kontrolleres tre ganger pr. år. De siste to årene er det få merknader knyttet til kontrollene. Kommunen har egne bestemmelser for reaksjoner for brudd på alkoholloven. Kommunens bevillingsreglement er tatt inn som kap. 4 i planforslaget Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) LAR betegnes som legemiddelassistert rehabilitering av rusmiddelavhengige. Behandlingen innebærer at opiatavhengige (heroin, morfin, opium o. a.) får utskrevet legemidler under tilsyn, hvor formålet er å dempe abstinensene og dermed trangen til å bruke opiater. En viktig målsetting er redusering av overdosedødsfall. Videre skal behandlingen ha som formål å øke livskvaliteten for de tyngste rusmiddelmisbrukerne, samt bidra til økt motivasjon for endring. Det skilles mellom LAR pasienter som mottar legemidler med et skadereduserende formål, og de som benytter det aktivt i et rehabiliteringsforløp. Det er derfor viktig at legemiddelbehandlingen suppleres med andre behandlingsrettede tiltak i kommunen og eventuelt spesialisthelsetjenesten. For den skadereduserende gruppen er det derfor ikke samme krav til rusfrihet, da disse grunnet sidemisbruk ikke vil motta oppfølging på lik linje med de som benytter det med et rehabiliterende formål. Utdeling og oppfølging av LAR pasienter stiller strenge krav til kommunene. Dette innebærer blant annet kontrolltiltak som urinprøvetaking og vurdering ved utdeling av medikamenter. Kommunen følger utarbeidede rutiner fra spesialisthelsetjenesten knyttet til utdeling av legemiddel og kontroll. Retningslinjer og forskrifter for legemiddelassistert rehabilitering trådde i kraft 1.januar I Averøy er det i 2016 tre personer som mottar legemiddelassistert behandling.

8 2.2.8 Behandling og institusjoner Oversikt over institusjoner Institusjoner som tilbyr behandling: Ålesund Behandlingssenter Molde Behandlingssenter Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin (Trondheimsklinikken) 6 Private rusinstitusjoner som tilbyr behandling etter avtale med Helse- Midt Norge: - Lade Behandlingssenter (også tilbud til gravide og småbarnsforeldre) - Tyrilistiftelsen - NKS Kvamsgrindkollektivet Innsøkingsrutiner: NAV/sosialtjeneste, fastlege og andre med henvisningsrett kan henvise til behandling gjennom spesialisthelsetjenesten. Henvisningen sendes Ålesund Behandlingssenter som er oppnevnt som vurderingsinstans for Midt Norge. Ventetidsgaranti Fra 1.september 2008 ble det innført ventetidsgaranti for barn og unge under 23 år med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer. Dette innebærer en garanti om at de har krav på å få vurdert rett til nødvendig helsehjelp innen 10 dager. Dersom slik rett blir gitt, skal oppstart i behandling startes opp innen 65 virkedager. Kommunen opplever utfordringer knyttet til ventetid og motivasjon for personer som henvises til spesialisthelsetjenesten for rusmiddelmisbruk. Personer som søker tverrfaglig spesialisert rusbehandling har ofte klare ønsker om hvor de ønsker behandling. Dette fører ofte til lengre ventetid, da de som benytter seg av retten til fritt sykehusvalg følgelig faller utenom helseforetakets (Helse-Midt) ventelister. Dette gjelder også personer som henvises til andre helseforetak, da de er lovpålagt å prioritere søkere innenfor deres geografiske område. Ansatte i kommunen bruker ofte lang tid på motivering og bevisstgjøring av skadelig rusmiddelmisbruk. Videre opplever vi at motivasjonen endrer seg fra henvisningspunktet frem til dato for inntak i behandling, og at de derfor kan takke nei når tilbudet kommer. Motivasjonsendring og ekstra ventetid knyttet til ønsket behandlingsinstitusjon er derfor utfordringer vi kan møte når det skal søkes om nødvendig helsehjelp for rusmiddelavhengige. Tilbakehold i institusjon uten eget samtykke NAV Averøy mottar årlig flere bekymringsmeldinger knyttet til alvorlig rusmiddelmisbruk. Kommunen er pålagt etter Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 10-1 å vurdere bruk av tvang overfor rusmiddelmisbrukere etter melding fra pårørende. Tilbakehold i institusjon uten eget samtykke kan fattes etter Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 10-2 og NAV kontoret har ved flere anledninger benyttet hjemmel etter HOL 10-2 de senere årene.

9 Rus og arbeidsliv Arbeidsmiljøloven og internkontrollforskriften gir arbeidsgivere og arbeidstakere en plikt til å arbeide systematisk for å sikre og forbedre helse, miljø og sikkerhet i sin tjeneste. Arbeidet som dreier seg om rusmiddelrelaterte problemstillinger er en del av dette arbeidet. Det er viktig for bedriftene å arbeide systematisk i forhold til rusmiddelkultur for å kunne forebygge og begrense skadene av rusmiddelmisbruk. Nesten 90% av den voksne befolkning er fra tid til annen brukere av alkohol. De aller fleste er i arbeidslivet. Arbeidsplassene er derfor en svært viktig arena for å skape gode holdninger til bruk av alkohol. Det er også viktig at arbeidsplassene har gode systemer for å fange opp de som har fått et problematisk forhold til alkohol og som har behov for bistand for å skape endring Boligsituasjonen for vanskeligstilte i Averøy Rusavhengige møter ofte vanskeligheter på det private utleiemarkedet. Manglende boevne og betalingsudyktighet kan føre til ekskludering og bostedsløshet. Sentralt i den nasjonale opptrappingsplanen for rusfeltet ligger et mål om at den rusmiddelavhengige skal kunne gis mulighet til arbeid og sosial (re)integrering i samfunnet. Som et viktig ledd i dette heter det seg at alle skal kunne bo trygt og godt. Å kunne sikre tilfredsstillende boforhold for vanskeligstilte på boligmarkedet er et viktig mål for rusarbeidet i kommunen. NAV Averøy er kjent med at det per i dag er flere personer med rusmiddelavhengighet som har behov for kommunal bolig og/eller tilrettelagte boforhold med oppfølging. NAV Averøy har i dag adgang til 11 kommunale utleieboliger som primært kan benyttes til utleie til vanskeligstilte på boligmarkedet. To av disse kan betraktes som gjennomgangsboliger hvor husleiekontraktene begrenser seg til kortere perioder. Det er et varierende antall som har behov for bistand fra kommunen til å skaffe seg bolig. Vanskeligstilte på boligmarkedet kan deles inn i slike grupper: - Personer som bor i utilfredsstillende kommunale utleieenheter - Personer som mangler bolig - Personer som trenger tilrettelagt bolig/boligfellesskap omsorgsleilighet med oppfølging i hjemmet - Personer som har behov for omsorgsbolig/bofellesskap med bemanning - Personer som bor hjemme hos pårørende under påvente av bolig Noen av de kommunale utleieboligene bærer preg av betydelig slitasje, og det foreligger ikke per i dag konkrete planer om å bygge nye boenheter. Et viktig problem er at selv om hensikten er kortsiktig utleie, blir flere boende over lengre tid grunnet vanskeligheter med å kunne etablere private leieforhold. Utleiemarkedet i Averøy skaper problemer for vanskeligstilte, spesielt rusmiddelavhengige, som opplever å bli stigmatisert i boligjakten. Dette har resultert i flere episoder hvor de har vært nødt til å flytte til andre kommuner.

10 Lovgrunnlag Kommunens ansvar for vanskeligstilte på boligmarkedet er regulert i Lov om sosiale tjenester. Det er særlig to bestemmelser som er aktuelle: 8 15 Boliger til vanskeligstilte Sosialtjenesten skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpassing og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker. 27 Midlertidig husvære Sosialtjenesten er forpliktet til å finne midlertidig husvære for dem som ikke klarer det selv. Averøy Kommune fikk i 2011 innvilget midler fra Fylkesmannen til å ansette en prosjektleder i forbindelse med boligsosialt arbeid i Averøy. Prosjektleder ble ansatt fra januar 2012 har i tilskuddsperioden jobbet med å utvikle og iverksette tiltak i henhold til Boligsosial Handlingsplan ( ) for kommunen Individuell plan Retten til å få utarbeidet individuell plan (IP) er forankret i en rekke lover og forskrifter. Her kan nevnes Lov om sosiale tjenester 4-3, Lov om pasient- og brukerrettigheter 2-5, Helse- og omsorgstjenesteloven 7-1. Felles for bestemmelsene er at pasienter med behov for langvarige og koordinerte tjenester skal få tilbud om, og har rett på å få utarbeidet individuell plan. For Averøy Kommune sendes søknad til tildelingsenheten som vurderer og fatter vedtak. Personer som har problemer med rusmiddelmisbruk har rett til å få utarbeidet individuell plan. Det er viktig gjennom rusarbeidet i kommunen at det gis tilbud om individuell plan, og at det etableres ansvarsgruppe og lages målsettinger gjennom planperioden Koordinering, samhandling og kontinuitet En av flere målgrupper i ruspolitisk handlingsplan er barn og unge i risikosonen. Med risikosone menes blant annet barn i familier med ulike problemer knyttet til økonomi og/eller rus- og psykiske lidelser hos de voksne. Barn som selv har psykiske lidelser og som står i fare for å utvikle alvorlige atferdsvansker eller som er på vei inn i rus- og kriminelle miljø, er også i risikosonen. Det er flere instanser som arbeider overfor disse barna. Både barnevern, psykiatri, skole, PPT og helsesøstertjenesten kan ha tiltak i gang. Tverrfaglig team er etablert som et lavterskeltilbud.

11 Kommunen har laget en forebyggende strategi for barn og unge med risiko for negativ psykososial utvikling. Utfordringen er å skaffe oversikt over hvilke tiltak som er i gang og hvilke tiltak en bør sette i gang. 9 I forbindelse med Ungdata - undersøkelsen ble det opprettet ei arbeidsgruppe bestående av representanter fra NAV, psykisk helse, barneverntjenesten, politiet og ungdomsskolen. Det ble samtidig besluttet å delta i et satsingsområde i regi av Kompetansesenter rus Midt Norge. Dette gjelder utviklingsarbeid i kommunen knyttet til tidlig intervensjon og forebyggende strategier for ungdom i risikosonen for å utvikle rusproblemer.

12 3. Ruspolitiske mål og strategier 3.1 Nasjonale mål og strategier Regjeringen lanserte i 2006 en opptrappingsplan for rusfeltet Planen inneholder tiltak innen forebygging, behandling, rehabilitering og oppfølging av rusmiddelavhengige. Som et resultat av opptrappingsplanen stilles det strengere krav til kommunene i forhold til rusarbeidet. Planen har som et overordnet mål å redusere de negative konsekvensene som rusmiddelmisbruk har for enkeltpersoner og for samfunnet. 10 Helse- og omsorgsdepartementet har utarbeidet forslag til ny opptrappingsplan for rusfeltet for perioden Planen skal behandles i Stortinget, våren Kommunale mål Kommunens mål i planperioden tar utgangspunkt i nasjonale mål og strategier samtidig som de vektlegger kommunens behov og situasjon på rusfeltet. Mål 1 - Styrke informasjonsarbeidet i kommunen Resultatmål Styrke informasjonsarbeidet overfor ungdom og foreldre ang. holdninger og skadevirkninger av rusmidler Styrke informasjonsarbeidet om hvilke tiltak kommunen har innen rusområdet, både overfor befolkningen og samarbeidspartnere Strategier Bruke kommunens hjemmesider, skole, helsestasjon, FAU som arenaer for informasjonsarbeidet Bruke direkte kontaktinformasjon overfor samarbeidspartnere Tiltak Oppdatere kommunens hjemmesider EN gang pr. år Informere på foreldremøter/fau Helsestasjonen informerer alle gravide og nye mødre/fedre om rusrelaterte skader Lage skriftlig informasjon ang. rutiner og prosedyrer overfor samarbeidspartnere Informere på personalmøter Ansvar NAV NAV, helsestasjonen Helsestasjonen NAV, helsestasjonen, leger NAV, hjemmetjenesten

13 Mål 2 - Sikre at personer som står i fare for å utvikle et rusproblem skal fanges opp og hjelpes tidlig Resultatmål Å hindre tidlig alkohol/rusdebut Å hindre at flere utvikler rusproblem Å komme tidlig til med hjelp. 11 Strategier Samarbeide med grunnskolen, politiet, barneverntjenesten, NAV, psykisk helse, helsestasjonen, leger, videregående skole Tiltak Gjenopprette og drive MOT Videre arbeid og fokus på «eldre og rus» Hjem for en 50-lapp er i gang Videreføre forebyggende arbeidsgruppe i forbindelse med Ungdata og satsingsområde: Korus «Tidlig intervensjon på rusområdet» Gjennomføre ny Ungdataundersøkelse ved Averøy Ungdomsskole Samarbeide med oppfølgingstjenesten (vg-skole) faste møter Arbeidsmarkedstiltak Samarbeid med barneverntjenesten Tverrfaglig team Familieveileder Kompetanse risikoutsatte barn Informasjon om tilbud om hjelp Forebyggende arbeid i barnehage og skole Ansvar Rådmannen NAV, hjemmetjenesten Fylkesmannen Ungdomsskolen, NAV, barneverntjenesten, psykisk helse, politiet Ungdomsskolen, NAV NAV, videregående skole NAV Barneverntjenesten Helsesøster Se forebyggende strategi Se forebyggende strategi NAV/psykisk helse Barnehage og skole

14 Mål 3 Alle skal ha en aktiv og meningsfylt tilværelse Resultatmål Sikre at flere brukere med rusproblemer kan øke deltakelsen i arbeidslivet og/eller andre meningsfylte aktiviteter. 12 Tiltak Øke bruken av tiltak for målgruppen Jobbe aktivt for at flere kan ta del i arbeidsrettede tiltak Dagsenter for psykisk helse Styrke bruken og innholdet i Kvalifiseringsprogram Ansvar NAV NAV Psykisk helse, dagsenteret NAV Mål 4 Bedre koordinering og kontinuitet i tjenestene Resultatmål Få maksimalt utbytte av de ressursene en har og heve kvaliteten på tjenestene Strategier Å etablere faste arenaer og rutiner for samhandling Tiltak Øke bruken av felles elektronisk system for tilgang og oppdatering av individuell plan Tverrfaglig team Ansvar NAV Helsestasjonen Kartlegging i Brukerplan - oversikt over brukere og bruk av tjenesteapparatet Videreføre ordning med at ruskonsulent er stasjonert hos psykisk helse en dag per uke. NAV, psykisk helse, hjemmetjenesten NAV, psykisk helse

15 Mål 5 Alle skal møte et tilgjengelig, variert og helhetlig tjenesteapparat Resultatmål Å lage helhetlige tiltak og oppfølging av rusmiddelbrukere i kommunen Tiltak Råd og veiledning til rusmisbrukere og familie Ansvar NAV/barnevern/helsestasjon/ lege, familieveileder 13 Tiltak for LAR-brukere Tiltak for gravide rusmisbrukere frivillig/ufrivillig behandling Individuell plan NAV/lege/psykisk helse NAV/helsesøster/lege Tildelingsenheten Styrke oppfølgingsarbeidet kommunale utleieboliger NAV

16 4. BEVILLINGSREGLEMENTET INNLEDNING 14 Lovens bestemmelse I alkohollovens 1-7 d er det lovfestet at kommunen skal utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Planen angir rammene for kommunens alkoholpolitikk, og skal være et styringsverktøy for blant annet tildeling av salgs- og skjenkebevillinger. Loven gir ingen direkte anvisninger for innholdet i planen, men den bør angi de hovedmål og delmål som kommunen legger til grunn for sin alkoholpolitikk, og de virkemidler som tas i bruk for å nå målene. Kommunene kan hvis de ønsker det utarbeide en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan, som tar for seg både legale og illegale rusmidler. Den alkoholpolitiske handlingsplanen er tatt inn som bevillingsreglement i den ruspolitiske handlingsplanen. Om bevillingsreglementet Alkohol er en vare som i utgangspunktet er lovlig både å drikke og omsette. En har derfor valgt å ha fokus på kommunens alkohol- og bevillingspolitikk, retningslinjer for bevillingsmønsteret, kontroll av salgs- og skjenkebevillinger og reaksjonsmønster ved brudd på alkoholloven. Dette fordi en ønsker å skille mellom bruk av alkohol som en lovlig vare, og illegale rusmidler. Bevillingsreglementet som del av den ruspolitiske handlingsplanen bør behandles i hver kommunestyreperiode og skal være retningsgivende for kommunens alkoholpolitikk i perioden. Det er derfor viktig at det foreligger vedtatte retningsgivende prinsipper for salgs- og skjenkepolitikk innen kommunestyret behandler søknader om nye bevillinger. ALKOHOLLOVENS MÅLSETTING Utgangspunktet for den statlige og kommunale bevillingspolitikken er forankret i lovens formålsparagraf 1.1: Reguleringen av innførsel og omsetning av alkoholholdig drikk etter denne lov har som mål å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Som et ledd i dette sikter loven på å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer. Alkohollovens utgangspunkt er at bruk av alkohol medfører både samfunnsmessige og individuelle skadevirkninger. Loven skal bidra til at skadevirkningene av alkoholbruk blir så små som mulig. Dette gjøres dels ved å begrense tilgjengeligheten og dels ved at omsetningsformene er betryggende. Det gis derfor ikke skjenkebevilling ved: Arrangement som er beregnet på barn og unge under 18 år

17 Arrangement som foregår på skoler, barnehager, ungdomsklubber eller ved idrettsarrangement i idrettshall Der målgruppen ved arrangement er både barn, unge og voksne sammen, må det gjøres tiltak som gjør kontrollen med overholdelse av aldersbestemmelsene for skjenking best mulig gjennom for eksempel avgrensning av skjenkeområdet. KOMMUNAL MÅLSETTING 15 I tråd med alkohollovens målsetting er hovedmålene for alkoholpolitikken i Averøy kommune som følger: Bidra til at salg og skjenking av alkohol foregår i kontrollerte former. Redusere omfanget av alkoholskader gjennom begrenset tilgjengelighet av alkohol. Ivareta handels- og servicenæringens behov. GENERELT OM BEVILLING FOR SALG OG SKJENKING Bevillingsperioden Neste bevillingsperiode gjelder fra 1. oktober 2016 til 30. september Enkeltsøknader som behandles i bevillingsperioden kan gis bevilling for en periode som varer fram til ny bevillingsperiode begynner. Antall salgs- og skjenkebevillinger Kommunen har mulighet til å innføre tak på antall bevillinger innenfor hele eller avgrensede deler av kommunen. Kommunen kan også la være å sette slike begrensninger. Et tak på antall bevillinger kan være aktuelt dersom man mener at tettheten, eller mengden av bevillinger har nådd et metningspunkt. Bevillinger i Averøy kommune behandles individuelt etter søknad. Våren 2016 er det 9 salgsbevillinger og 6 skjenkebevillinger i bruk i kommunen. Kriterier til vurdering ved saksbehandlingen Det må påregnes å bli vanskelig å få salgs- og skjenkebevilling dersom Politiets uttalelse ikke er positiv Det foreligger negative uttalelser fra andre offentlige organer som kommunen kan eller skal innhente opplysninger fra Vandelskravene i alkohollovens 1-7 b ikke er oppfylt Omsetningsoppgaver ikke blir levert og/eller bevillingsgebyr ikke blir betalt til rett tid

18 Bevillingssøker har overtrådt alkoholloven og /eller andre bestemmelser som har sammenheng med alkohollovens formål i slikt omgang at det kan stilles spørsmål ved søkers egnethet Styrer, stedfortreder og kontrollør må ha dokumentert kunnskap om alkoholloven og bestemmelser gitt i medhold av den. Dette kravet er oppfylt ved bestått kunnskapsprøve etter bestemmelsene i alkoholforskriften. SALGSBEVILLINGER 16 Salgsbevilling for øl, rusbrus og svakvin kan bare gis til dagligvareforretninger som har et fullverdig, variert og tilfredsstillende tilbud av dagligvarer. Det gis ikke salgsbevilling til bensinstasjoner, kiosker, gatekjøkken etc. SKJENKEBEVILLINGER Følgende typer virksomhet kan tildeles skjenkebevilling slik det er spesifisert i punktene nedenfor: a) Spiserestauranter Med spiserestaurant menes spisested med eget kjøkken som tilbereder egen mat, som har et variert og tilfredsstillende mattilbud, og hvor servering foregår ved bordene. Øl, vin og brennevinsbevilling kan gis. Nyetableringer skal presentere et reelt konsept som viser hvordan virksomheten skal markedsføres og drives. Det gis ikke alminnelig bevilling til driftskonsept som gatekjøkken, kiosker eller virksomheter som drives og markedsføres som annet enn serveringssted. b) Puber, barer og diskotek Dette er skjenkesteder hvor alkoholservering vil utgjøre hovedtilbudet i virksomheten. Øl, vin og brennevinsbevilling kan gis. Forutsetning for bevilling er at aldersgrensen for adgang settes til 18 år. c) Utendørs servering Utendørs servering av øl og vin kan gis til steder med skjenkebevilling for tilliggende areal. Definisjoner Alkoholholdig drikk gruppe 1: drikk som inneholder over 2,5 og høyst 4,7 volumprosent alkohol.

19 Alkoholholdig drikk gruppe 2: drikk som inneholder over 4,7 og mindre enn 22 volumprosent alkohol. Alkoholholdig drikk gruppe 3: drikk som inneholder fra og med 22 til og med 60 volumprosent alkohol. Med salg forstås overdragelse av alkoholholdig drikk til forbruker mot vederlag for drikking utenfor salgsstedet. 17 Med skjenking forstås salg for drikking på stedet. SALG OG SKJENKETIDER Salgstider for salgssteder (alkoholholdig drikk gruppe 1) Normaltiden for salg og utlevering av øl er fra kl til kl i følge alkoholloven. Kommunestyret kan utvide tiden for salg generelt for kommunen eller for det enkelte salgssted, men dog kan det ikke selges eller utleveres alkohol etter kl på hverdager og kl på dager før søn- og helligdager unntatt dagen før Kristi Himmelfartsdag For salgstider i Averøy kommune legges følgende prinsipp til grunn: Hverdager fra kl til kl Dager før søn- og helgedager fra kl til kl Salg og utlevering av øl skal ikke skje på søn- og helligdager, 1. og 17. mai. Det tillates salg av alkoholholdig drikk på valgdagen. Skjenketiden for skjenkesteder Skjenking av brennevin etter kommunal bevilling kan skje fra kl til kl , og skjenking av øl og vin kan skje fra kl til kl i følge alkoholloven. Kommunestyret kan utvide tiden for skjenking generelt for kommunen eller for det enkelte salgssted, men dog ikke utover lovens maksimaltid. Maksimaltiden for skjenking av brennevin er fra kl til kl , og fra kl til kl for øl og vin. For salgs- og skjenketider i Averøy kommune legges følgende prinsipp til grunn: Søndag torsdag Brennevin fra kl til kl Øl og vin fra kl til kl Fredag-lørdag

20 Brennevin fra kl til kl Øl og vin fra kl til kl Opphør av konsum/lukketidspunkt Konsum av utskjenket alkoholholdig drikk må opphøre senest 30 minutter etter skjenketidens utløp. Lukketidspunkt for bevertningsstedene settes som hovedregel 30 minutter etter skjenketidens utløp. 18 Ambulerende skjenkebevilling, jfr. alkoholloven 4-5 Hjemles av alkohollovens 4-5. Ambulerende bevillinger kan gis for alkoholgruppe 1, 2 og 3. Ambulerende bevilling gis bare til sluttede selskap. Med «sluttede selskap» menes at det allerede, og før skjenkingen begynner, er dannet en sluttet krets av personer som samles for et bestemt formål, i et bestemt lokale. F.eks bryllup og jubileum. Det må betales et gebyr på kr. 340,-. (Gebyr reguleres i henhold til alkoholforskriften). Skjenkebevilling for enkeltanledning jfr. alkoholloven 1-6, 3. ledd Hjemles av alkohollovens 1-6. Bevilling for en enkelt bestemt anledning/ en bestemt del av året gjelder for åpne arrangement som f.eks festivaler, konserter og dansetilstelninger. Mindre arrangement som quizkvelder kan også få skjenkebevilling for en enkelt bestemt anledning. Det må betales et gebyr på kr. 340,-. (Gebyr reguleres i henhold til alkoholforskriften). KONTROLL AV SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER Kommunens kontroll med salgs- og skjenkebevillinger er av avgjørende betydning for en god alkoholpolitikk. Kontroll med utøvelsen av bevillingen vil svært ofte være et effektivt virkemiddel for å bekjempe de vanligste problemene rundt alkoholomsetning, slik som overskjenking, vold og fyll på offentlig sted. Alkoholloven 1-9, 1.ledd sier følgende om kontroll av salgs- og skjenkebevillinger: Kontroll med utøvelsen av kommunal bevilling, og statlig bevilling etter 5-3 første ledd, tilligger kommunen. Kontrollen skal særlig omfatte salgs- og skjenketidene, aldersgrensebestemmelsene, og at det ikke selges eller skjenkes til personer som er åpenbart påvirket av rusmidler. Kommunen skal

21 sikre at kontrollen til enhver tid er rettet mot de forhold som synes hensiktsmessig etter en vurdering av de lokale forhold. Til å utføre kontrollen av salgs og skjenkesteder har Averøy kommune leid inn et privat selskap. Det blir da gjennomført både anonyme og åpne kontroller, og kommunen får rapporter etter hvert besøk. Det blir foretatt kontroller med alle utsalgs- og skjenkesteder tre ganger per år. 19 Kontrollarbeidet skal utføres på en slik måte at det ikke innebærer unødvendig konfrontasjon med bevillingshaverne. En bør være opptatt av å få til et konstruktivt samarbeid med bransjen, for å sikre at omsetning av alkohol skjer i samsvar med alkohollovens bestemmelser og kommunen sin alkoholpolitikk. BRUDD PÅ ALKOHOLLOVEN Fra og med 1. januar 2016 er det innført nasjonale bestemmelser om standardiserte reaksjoner for ulike typer overtredelser. Alkoholforskriftens 10-1 til 10-6 innebærer et system for prikktildeling ved brudd på bevillingshavers alkoholrettslige forpliktelser. Reglene innebærer at ulike brudd blir tildelt et visst antall prikker og hvor 12 prikker i løpet av 2 år vil føre til en standardreaksjon på inndragning av bevillingen i én uke. Ordningen er obligatorisk, og kommunen er forpliktet til å følge de anvisninger som følger av forskriften. Forskriften finner du her: Alkoholforskriften DELEGASJON Kommunestyret Ansvar for utarbeidelse av alkoholpolitisk handlingsplan (bevillingsreglement). Avgjøre søknader om permanente salgs- og skjenkebevillinger. Inndragning av salgs- og skjenkebevillinger i forbindelse med brudd på alkohollovens bestemmelser. Fastsette tiden for salg og skjenking. Livsløpsutvalget Kontrollutvalg etter alkohollovens 1-9. Skal gi råd og veiledning til bevillingshavere. Har ansvar for utøvelsen av kontroll med kommunale salgs- og skjenkebevillinger. Avgi uttalelse i forbindelse med inndragning av bevilling.

22 Avgi uttalelse i bevillingssaker. Rådmannen Avgjøre søknader om skjenkebevilling for enkeltanledning, jfr. alkohollovens 1-7 c. Avgjøre søknader om ambulerende bevilling, jfr. alkohollovens 4-5. Avgjøre søknader om utvidelse av skjenketid for enkeltanledning, jfr. alkohollovens Avgjøre søknader om utvidelse av skjenkelokale for enkeltanledning, jfr. alkohollovens 4-2. Myndighet til å godkjenne skifte av bevillingshaver og skjenkestyrer med stedfortreder i bevillingsperioden. Fastsette bevillingsgebyr i samsvar med alkohollovens satser, jfr. alkohollovens 7-1. Ilegge advarsel for brudd på alkoholloven i samsvar med retningslinjene i alkoholpolitisk handlingsplan, med orientering til livsløpsutvalget. Inndragning av bevillinger som følge av at bevillingen ikke er benyttet siste år. BEVILLINGSAVGIFT VED LAVT SALG Bevillingsgebyrer for salg og skjenking er fastsatt i forskrift. Det er satser for hver omsatt vareliter, men også et minimumsgebyr for de som har lav omsetning. Noen utsalgssteder har så lav omsetning at minimumsgebyret kan oppleves som urimelig. Kommunen kan, i følge forskrift, bestemme at gebyr kan settes lavere. For utsalgssteder med omsetning under 1000 liter i klasse 1 betales derfor halv minimumssats. KLAGE Kommunens enkeltvedtak etter 1-8 og kap. 3,4 og 7 kan påklages til Fylkesmannen. Fylkesmannen kan prøve om vedtaket er innholdsmessig lovlig, er truffet av rette organ og om det er blitt til på lovlig måte. RULLERING AV RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN Den ruspolitiske handlingsplanen bør rulleres innen utgangen av hver bevillingsperiode. Neste rullering foreslås våren Rådmannen har ansvar for å gjennomføre dette.