.Norwegian Instltute of Wood Technology. Vurdering av norske treslag til bruk som fasadematerialer. ~T Norsk Treteknisk Institutt

Transkript

1 ", NR Vurdering av norske treslag til bruk som fasadematerialer utendørs r Når trevirke brukes til ubehandlede fasadeelementer utendørs, tilsier erfaring og tilgjengelighet at man bruker de treslag som tradisjonelt har vært anvendt til dette formål i Norge, nemlig: Furu, fortrinnsvis ren kjerneved. Gran, helst tettvokst og med stor sommervedandel. Osp, der lokale erfaringer er gode. Vil man ha enda bedre råtebeskyttelse, kan man bruke trykkimpregnert furu (og trykkimpregnert gran ved tynne dimensjoner). (' Ved riktig konstruksjon kan man regne alle disse som vedlikeholdsfrie. Uansett treslag, så vil man etter hvert få tilnærmet den samme "værgrå" fargen på overflatene. ('\ Ved kledning eller andre fasadeelementer som beises, dekkbeises eller males, står man noe mer fritt. Det er imidlertid sikrest å holde seg til de nevnte treslagene da også, med mindre man lokalt har gode erfaringer med andre treslag. Klar behandling frarådes. Øverste felt: Ubehandlet trefasade. Værgråfarge. Nederste felt: Klar behandling. Den har stått bra nederst der den er beskyttet mot regn. øverst, der både sol og regn kommer til, er den klare behandlingen stedvis ødelagt og treet er blitt grått. ("Flygelet", Lillehammer) ~T Norsk Treteknisk nstitutt.norwegian nstltute of Wood Technology

2 Forekomst og utnyttelse Gran Furu Løvtre Stående tømmervolum, inkl. massevirke Årlig tilvekst Årlig avvirkning av sag- og spesialtømmer Vi ser at gran og furu dominerer totalt når det gjelder kommersiell utnyttelse av våre skogressurser til sag- og spesialtømmer. Av alle våre løvtreslag, som er målt gjennom tømmermålingen, er det registrert bare ca m3 til dette formål, mot tilsammen ca m3 for gran og furu. Selv om det nok brukes en del løvtre som ikke er registrert, tilsier forekomst og tilvekst at våre løvtreressurser bør kunne utnyttes langt bedre enn nå. Vårt tredje bartreslag, lerk, avvirkes det så lite av at det ikke er nevnt. Figuren nedenfor viser fordelingen på treslag for våre løvtrær. (Skogstatistikk , alle tall i 1000 m') "Andre" omfatter bl.a. alm, ask, lind, lønn, rogn og selje. Av disse er det vel bare ask som forekommer i slike mengder og kvaliteter at den er aktuell til sagtømmer. Når det gjelder tilgjengelighet, så selges gran og furu til bruk på fasader over hele landet. Norsk løvtre kan skaffes aven rekke småsagbruk, særlig i Agder. ngen av disse angir, såvidt vi kan se, ytterkledning eller andre fasadematerialer som bruksområde. Vil man bruke norsk løvtre til fasader, må man derfor regne med å spesialbestille det. For våre løvtreressurser er fordelingen på treslag om lag slik: (Bjørk, Osp, Or. nst. for skogskjøtsel, NLH 1985.) Or Osp- Bøk A Eik / ndr. ---'" Påkjenninger på tre som brukes ubeskyttet utendørs er føl- De viktigste påkjenninger gende: Angrep av råtesopper Råtesopper er mikroorganismer som "spiser" trevirket, slik at det etter hvert mister styrken sin. Soppene formerer seg v.hj.a. sporer som vi må regne med finnes mer eller mindre overalt. For at slike sopper skal kunne etablere og utvikle seg i trevirke, må følgende betingelser være oppfylt: Temperatur i området +5 til +40 C. Sopper tåler som regel frost, og noen av dem tåler opptil C. Ved temperatur under + 10 C er veksten svært langsom. Trefuktighet over ca. 30 % for at sporer skal spire. Det vil si at fritt vann må være til stede. Trefuktighet i området ca % for at soppene skal kunne vokse og utvikle seg. Oksygen. Det har man nok av når trefuktigheten er lavere enn ca. 120 %. Et treslag som soppen klarer å bryte ned. For å unngå råte angrep på trevirket har vi flere metoder til disposisjon: Velge et treslag som har god naturlig holdbarhet på det aktuelle bruksområdet. Gjøre trevirket uegnet som "soppmat" ved å impregnere det med kjemikalier som soppene ikke tåler. Dette forutsetter at trevirket lar seg impregnere. () "'" Beskytte trevirket konstruktivt og/eller med overflatebehandling, slik at soppenes miljø- (' krav ikke lenger er oppfylt. Norsk Treteknisk nstitutt

3 FOKUS f"" Lysnedbryting Norge-klima. ekstraværharde Erfaringer med norske strøk, f.eks. enkelte kyststrøk i og erosjon Nord-Norge, for ikke å snakke treslag brukt Selv om man greier å unngå råte- om på Svalbard, går erosjonen ubehandlet utendørs angrep på tre utendørs, så vil raskere, og her kan utskifting bli Trevirke har vært det dominetrevirket brytes ned likevel med nødvendig allerede etter rende byggematerialet i Norge så tiden. Det som skjer kan opp- år. Helt ubehandlet kledning langt historien går tilbake. summeres slik: kan altså holde meget lenge rent Tretjære ble sannsynligvis brukt teknisk i normalt klima dersom En ubeskyttet treoverflate vil et- som beskyttelse i en viss utstrekter hvert brytes ned av sollyset ning, men stort sett har nok hu- konstruksjonen er riktig, slik at man ikke får råte. Men man kan utendørs. Den ultrafiolette delen sene stått ubehandlet. som nevnt få misfarging p.g.a. av lyset ("UV") har størst virk- overflatesopp. Varigheten under slike forhold ning, men også den synlige de- vil avhenge bl.a. av treets naturlen gir nedbrytning. Av dette følger at dersom man lige holdbarhet. Selv om denne vil danne seg et inntrykk av Nedbrytningen gir seg utslag i at kan være dårlig i jordkontakt hvordan utseendet blir når ubeligninet, som binder vedcellene f.eks., kan den være tilstrekkelig handlet panel brukes utendørs, til bruk over bakken. sammen, blir ødelagt og etter så må man bedømme panel som hvert vasket ut. Etter en tid vil har stått noen år, ellers vil man Råtesopper trenger nemlig høy overflaten bestå av mer eller få et fullstendig feilaktig inn- fuktighet og passende temperabre, og den har da fått den kjente kelig i gang, selv ved tre som mindre løst bundne cellullosefi- trykk. tur i lang tid for å komme skik- værgrå fargen. Dette værgrå sjik- Dersom man vil ha fram den ikke er særlig holdbart. Det gjør tet vil beskytte treet under mot "værgrå" fargen på gran og furu derfor ikke noe om trevirket blir videre lysnedbrytning. med en gang, kan man beise tremeget vått av og til, bare det tøret med en løsning av jern-l-sulker raskt ut igjen. Dette vil av- Man får sjelden en jevn værgrå fat (jernvitriol) i vann. farge. Dette kommer dels av at henge både av konstruksjon, diflatene blir mer eller mindre mensjoner og klimaet på stedet, Styrke: 1-3 %. Dette gir for- holdsvis raskt en sølvgrå farge samt av treets tendens til å trekgrep av overflatesopper. Alt det- gråbrun farge på kjerneved. skitne, og dels av at man får an- på gran og furu yteved, og ke vann. te gjør at utseendet ofte blir Behandlingen betyr neppe noe Tre i store dimensjoner, f.eks. skjoldet. Regnvær vil også kunne fra eller til for holdbarheten. laftetømmer, vil trenge lang tid gjøre at panelen virker skjoldet, på å tørke dersom det først er da den trekker vann ujevnt. Fargen blir ikke helt som den blitt fuktet opp. små dimensjonaturlige gråfargen. Den har et Den "værslitte" fargen vil etter ner og med god lufting på alle mer grønnlig skjær, som blir bor- kanter, f.eks. ved utlektet kledalle treslag, uansett hvordan de ning, vil man få langt raskere noen år bli omlag den samme for te etter år. Beiser man et helt hus med jern vitriol, spiller så ut før eksponeringen. Enkelte opptørking. neppe dette noen rolle, men bei- tropiske treslag som teak og ma- ser man nyinnsatte deler på hus Klimaet (Norge varierer, og byghogny vil imidlertid holde far- med naturlig gråfarge, vil man se geskikkem har tilpasset seg dette. gen lengre og være lettere å be- forskjell i lang tid, lengre enn strøk med lite nedbør er det skytte enn f.eks. gran og furu. om man lar det gråne naturlig. tradisjonelt brukt mye laftehus Klimaet har også betydning for (Riksantikvaren lar det gråne na- uten kledning. Dette er særlig utseendet: meget tørt klima vil turlig ved utskifting på antikva- vanlig i de tørre strøkene på kjerneveden av harpiksrike tre- riske bygg.) Østlandet. strøk med mer nedslag som furu og lerk få en lys- bør satte man på kledning for å Vi kan unngå lysnedbryting og nedbrytning av overflaten, men beskytte tømmeret. Da var det erosjon av treet ved å behandle ikke noe særlig utvasking. ogsålett å skifte ut enkeltbord det med maling eller beis som dersom de råtnet. Fargen blir derfor gylden og har så mye pigment at lyset hin- "solsvidd". dres i å nå treoverflaten. Råte i kledning oppstår gjerne Det skjer en viss mekanisk slita- Malingen/beisen vil imidlertid nederst på veggen, og da er utsje (erosjon) fra overflaten og selv brytes ned, og danner altså skifting enklest når man har liginnover p.g.a. vind og vær, men et "offersjikt" som må fornyes gende kledning. På Vestlandet, denne går sent, bare noen milli- før det blir så slitt at vi kommer der det regner aller mest, er denmeter på 100 år i normalt Syd- nedpå treet. ne typen den vanligste. Norsk Treteknisk nstitutt

4 Når det gjelder valg av treslag, så ninger om de forskjellige treslag eventuelt i kombinasjon med bygde man før på den lokal- ut fra lokale erfaringer. uheldig overflatebehandling, rekunnskap som hadde samlet seg sulterer i at treet holdes konstant opp vedrørende de (lokalt) tilkunnskap om lokale byggeskik- Norge er det samlet opp mye fuktig, så må vi regne med at gjengelige tres lags egnethet til holdbarheten blir nesten like ker og valg av treslag og trekvali- forskjellige formål. Virket ble tet. Vi har flere institusjoner som dårlig som i jordkontakt. også valgt ut i samsvar med nedprøver å ta vare på og formidle For det andre, så er holdbarhet i arvede kunnskaper. På denne videre denne kunnskapen, bla. jordkontakt forholdsvis enkelt å måten kunne man nytte ut de 10- Håndverksregisteret på kae ressurser på best mulig undersøke i forsøk, og de holdmåte. Maihaugen, Lillehammer, og barhetsdata man finner i littera- Riksantikvaren, Oslo. Der tar turen, gjelder stort sett jordkon- De enkelte treslags holdbarhet man gjerne mot henvendelser og takt. varierer både med hensyn til tre- gir råd om disse spørsmål. kvalitet og utvelgelse av virket, De forskjellige treslags holdbar- vår tid er det vanskelig å ta med klima og sted i landet, og het i jordkontakt, samt impregmed byggemåten. Valg av treslag hensyn til lokale erfaringer, i nerbarhet, er angitt i en hvert fall når det gjelder større Europastandard, EN 350-2, og trekvalitet bør derfor egentlig byggeprosjekter. Der er man stort gjøres ut fra en vurdering av alt "Guide to natural durability and dette. sett henvist til å bruke de treslag treatability of selected wood '""' som er på markedet, og vurdere species of importance in Gamle bygg kan fortelle oss mye dem ut fra den "gjennomsnittli- Europe". om hvilke treslag som er holdba- ge" erfaring som finnes når det Når det gjelder våre norske trere under de forskjellige forhold. gjelder disse treslagene. slag, angir EN følgende: Fra Riksantikvaren får vi opplyst at norske trehus eldre enn ca. Eik kjerneved er holdbar, furu og 150 år nesten alltid er av furu. lerk kjerneved har middels til li- Treet ble valgt ut slik at man ten holdbarhet (avhengig av trehadde mest mulig kjerneved der Holdbarhet for norske kvaliteten), mens alm kjerne og det var fafefare. Det ble sikkert treslag brukt gran kjerne (som ikke kan skilles brukt andre treslag også lokalt, ubehandlet utendørs fra yteveden i tørr tilstand) er men de byggene er for det aller lite holdbare. Ellers kommer alle meste råtnet bort. Med holdbarhet menes naturlig i kategorien "ikke holdbare". Gran ble tatt i bruk etter hvert evne til å motstå angrep av råtesopper. Kunnskap om holdbarsom den ble tilgjengelig, noe Når det gjelder bartrærne våre, heten under forskjellige forhold så kan furu yteved gjøres holdsom varierte fra landsdel til får man dels ved erfaring, dels bar i jordkontakt ved impregnelandsdel. Enkelte steder, f.eks. i ved å utføre kontrollerte forsøk ring, og furu trykkimpregnert til Trøndelag og Nord-Norge, finner under de aktuelle klimaforhold. klasse A etter NS-NSTA 140 har man derfor trehus eldre enn 150 n god holdbarhet i jordkontakt. år også av gran. Den har vist god Den lille inntrengningen man får holdbarhet, og best ved tettvokst i kjerneveden er tilstrekkelig, virke med stor sommervedandel. forutsatt at virket ikke bearbei- Osp har også vært brukt en god Holdbarhet des etter impregneringen. del, og osp av egnet kvalitet sies i jordkontakt Ved løvtrærne kan impregnering å stå bra. Selv bjørk har vært teoretisk være aktuelt for: brukt til laftehus lokalt, der man Her vil alle råtesoppenes miljø- ikke hadde noe annet. kalde krav være oppfylt hele tiden, Alm (yteved), bjørk, bøk uten strøk med lite nedbør har hold- unntatt når det er for kaldt. Det rødkjerne, lind, lønn, or og ytebarheten l vært brukbar, selv om som gjør utslaget er altså treets veden av osp. (Den lar seg imid- bjørk generelt må sies å være lite naturlige evne til å motstå råte- lertid ikke skille fra kjerneveden egnet til bruk utendørs. Bruk av soppangrep under de verst ten- i tørr tilstand.) For ask ansees lerk ser ut til å ha vært ubetyde- kelige forhold. Dette kan synes impregnering for lite aktuelt. lig. lite relevant når det gjelder bruk Eik yteved lar seg også impregav tre på fasader, men vi tar det "Holdbarhet" for treslag uten- nere, men den er så smal at den med likevel, av to grunner: dørs er altså ikke et entydig be- normalt skjæres bort, slik at grep, og i litteraturen kan man For det første, så kan vi si at der- impregnering er lite aktuelt. finne nokså sprikende opp lys- som feilaktig konstruksjon, f1 Norsk Treteknisk nstitutt

5 Ved impregnering av disse løvtrærne får man stort opptak i de langsgående karcellene, men inntrengningen i celleveggene kan være tvilsom. For enkelte løvtreslag får man derfor ikke øket holdbarhet i jordkontakt selv ved stort opptak. Lerk yteved kan også impregneres, men den er så smal at den kan skjæres bort, så der er impregnering lite aktuelt. De eneste som med sikkerhet kan anbefales til bruk i jordkontakt er derfor følgende: Eik kjerneved. Furu (og muligens lerk) trykkimpregnert til klasse A etter NS-NSTA 140. Urnes er Norges eldste gjenværende stavkirke fra Litografi etter skisse-av-. C. Dahl, Holdbarhet som fasademateriale uten overflatebehandling Dette er vanskelig å undersøke eksperimentelt: Bruker man for drastiske påkjenninger blir resultatene urealistiske, og bruker man for milde, får man ikke noe råte, uansett treslag. Her må vi derfor bygge på den erfaringen vi har med de mest brukte treslag, og sammenlikne "nye" med disse i forsøk som gir råte i løpet av rimelig tid. Ut fra erfaringer, naturlig holdbarhet og tilgjengelighet, og forutsatt riktig konstruksjon, er følgende aktuelle til bruk over bakken: (Best holdbarhet øverst, dårligst nederst.) Trykkimpregnert furu, klasse AB, NS-NSTA 140. Midler: Kopper - krom - arsen-salt (CCA).Kan kombineres med tilsetting av vannavvisende stoffer. ngen fargetilsetting. Den vannavvisende evnen avtar med tiden. Royal-impregnering. Dette er en kombinasjon av salt- og oljeimpregnering. Den vannavvisende oljen kan inneholde pigment, og behandlingen kan da sies å tilsvare saltimpregnering + oljebeis. Den vannavvisende evnen avtar med tiden dersom oljen ikke fornyes, men treet er likevel beskyttet mot råte. Furu kjerneved. Gran, evt. trykkimpregnert med CCA-salt. Gran er litt spesiell. Den er ikke holdbar i jordkontakt, men trekker lite vann, derfor er den bra holdbar over bakken. Ved trykkimpregnering får man liten inntrengning, men den kommer der hvor vann lettest!.. Norsk Treteknisk nstitutt

6 trenger inn. Ved tynne dimensjoner vil trykkimpregnering derfor gi en bedret holdbarhet, forutsatt at man ikke bearbeider treet etter impregneringen. Osp har tradisjonelt også vært en del brukt til ytterkledning, og kan etter amerikanske erfaringer sammenliknes med gran når det gjelder holdbarhet. Den vil imidlertid slå seg mer ved fuktendringer. Alle disse er i prinsippet vedlikeholdsfrie ved riktig konstruksjon. Av de uimpregnerte må furu kjerneved ansees som den sikreste, og osp som den mest tvilsomme. Rent teknisk må også følgende ansees for godt egnet: Eik kjerne. Holdbar, men for dyr til kledning 0.1. Begrenset tilgang på norsk eik i passende kvaliteter og dimensjoner. Lerk kjerne. Holdbar omlag som furu kjerne, men for liten tilgang i Norge på virke med bful<darkvalitet annet enn muligens lokalt. (Til malerisamlingen på Lillehammer, "Flygelet", vurderte man norsk lerk, men ga opp og valgte sibirsk. Den har god holdbarhet, og fåes med utmerket tre kvalitet. Spikring og bearbeiding kan være vanskelig.) Alm kjerne er muligens også brukbar, men tilgangen synes å være så liten at den bare er aktuell lokalt. Konstruktiv beskyttelse Når det gjelder konstruksjonen, må den være slik at vi unngår vannfeller og kapillaroppsuging i endeved. Treet må være luftet og drenert, slik at fuktig tre får tørke raskt ut igjen. Det er en fordel at bordene har margsiden ut. Vertikale bord med margsiden ut bør ha toppenden ned. Har de margsiden inn bør rotenden vende ned. Årsak: Bordene er litt skråfibret, fordi fiberretningen er parallell med trestammens overflate, mens sagsnittene er parallelle med margen. Bruk av overflatebehandlet tre utendørs Naturfarget tre. Svært mange ønsker at kledning og andre fasadeelementer av tre skal beholde sitt naturlige utseende. Det kan man tilnærmet oppnå ved å bruke klare oljer eller lakker. Disse slipper imidlertid sollyset igjennom, og dermed blir treoverflaten under olje/lakk-filmen nedbrutt. Dette gjør at man får korte vedlikeholdsintervaller: Oljer: Lakker: 1/2-1 år. Moderat arbeidsinnsats. Transparent behandling. Til slik behandling brukes olje/alkyd-beiser eller tjærebeiser som har såpass lavt innhold av fargestoffer at fargeforskjeller i treet synes igjennom. Aktuelle treslag er de samme som egner seg til bruk ubehandlet: Trykkimpregnert Furu kjerneved, lite yteved. Gran. Osp (se foran). furu og gran. og furu med Ved furu vil man få harpiksutslag fra kvister som "blør" gjennom beisen. (Brukes lerk, vil det store harpiksinnholdet kunne gjøre overflatebehandling vanskelig.) Vedlikeholdsintervaller: 1-4 år, alt etter pigmentinnhold, dersom man vil beholde en vannavvisende overflate. Man må regne med hyppigere vedlikehold på syd- og vestvegg enn på nord- og østvegg. Utseendet holder seg brukbart noe lenger, særlig ved mørk behandling. Venter man for lenge med vedlikehold, kan dette bli ganske arbeidskrevende. 2-5 år. Mer arbeidskrevende vedlikehold jo bedre holdbarhet, vanligvis., t ~ De andre løvtreslagene, ask, bjørk, bøk, lind, lønn og or tør vi ikke å anbefale, selv ikke om de er impregnert, før holdbarheten er dokumentert med forsøkseller erfaringsdata. Merk at uansett treslag, så vil man etter noen år få tilnærmet den samme, "vær grå " fargen på overflatene. Klare behandlinger gir så hyppig og/eller arbeidskrevende vedli kehold dersom utseendet skal holde seg, at de ikke er aktuelle på annet enn små flater som ytterdører og vinduer. Bortsett fra dette vil derfor det naturlige utseendet til trevirket ikke kunne bevares utendørs med dagens teknikk. Dekkende behandling Til slik behandling brukes dekkbeiser og maling er. Begge dekker fargeforskjeller i treet, men for saget tre viser dekkbeisen treets overflatestruktur bedre enn maling. For høvlet tre blir utseendet omlag likt. l Norsk Treteknisk nstitutt

7 "Trestamme" med fiberretning (skrå) og sagsnitt (vertikale). Margside inn: Topp opp. Margside ut: Topp ned. Vannopptaket blir minst når vannet som renner nedover har retning "med hårene". Det samme gjelder slitasje, f. eks. ved isgang på tretak. Når det gjelder treslag, så kan man - i teorien - si at dersom malingen greier å holde treet Produktene kan være organisk løst olje/alkyd, eller vannbasert akryllateks, evt. alkyd-akryl. De vannbaserte bør alltid ha en oljegrunning under. Vedlikeholdsintervaller: 5-10 år. Råtefaren ved uheldige konstruksjoner er større enn for beisbehandling, særlig om det brukes vannbaserte produkter. tørt, så kan man bruke hva som helst, uansett virkets holdbarhet. praksis må man imidlertid regne med at det kan finnes uheldige konstruksjonsdetaljer der vann kommer seg inn i treet "bak" malingen, og denne vil da bidra til å stenge vannet inne. Dermed får man fare for råte, og mer jo mindre holdbart trevirket er, og jo lettere det suger vann. Man bør derfor også her holde seg til de treslagene som er best egnet (se foran). Maling/ dekkbeis vil skjule treets egenfarge og mønster, så utseendemessig spiller det ingen rolle hvilket treslag man velger, bortsett fra furu, der man vil kunne få harpiksblødning fra kvister også med maling/dekkbeis. (Lerk vil kunne gi problemer også.) Eneste motivasjon for å bruke noe annet enn de kurante treslag må derfor være en lavere pris, eller at man har noe annet for hånden som har gitt gode resultater lokalt. Norsk Treteknisk nstitutt

8 FOKUS Sammendrag Når det gjelder bruk av trevirke som ubehandlede fasadeelementer utendørs, tilsier erfaring og tilgjengelighet at man bruker de treslag som tradisjonelt har vært anvendt til dette formål i Norge, nemlig Furu, fortrinnsvis ren kjerneved. Gran, helst tettvokst og med stor sommervedandel..1. ; j Osp, der lokale erfaringer er gode. Vil man ha enda bedre råtebeskytteise, kan man bruke trykkimpregnert furu (eller trykkimpregnert gran ved tynne dimensjoner). Ved riktig konstruksjon kan man regne alle disse som vedlikeholdsfrie. Rent teknisk er også eik kjerneved og lerk kjerneved godt egnet, dersom brukbare kvaliteter kan skaffes. Uansett treslag, så vil man etter hvert få tilnærmet den samme "værgrå" fargen på overflatene. Ved kledning eller andre fasadeelementer som beises, dekkbeises eller males, står man noe mer fritt. Det er imidlertid sikrest å holde seg til de nevnte treslagene der også, med mindre man lokalt har gode erfaringer med andre treslag... Ubehandlet granpanel j Skafså, Telemark. Klar behandling utendørs for å beholde treets naturlige utseende, krever så hyppig og omfattende vedlikehold at det bare er aktuelt for mindre gjenstander som vinduer og ytterdører. Konstruksjonen må alltid være slik at man unngår vannfeller, og treet må være luftet og drenert,... l '" i, '! slik at tre som er blitt fuktet opp får mulighet til rask uttørking. Ved bruk av ubehandlet og uimpregnert tre utendørs, må en ta i betraktning at råte kan oppstå på særlig utsatte deler, uansett treslag. En bør derfor tenke over hvordan utskifting av råtne deler skal foretas. li Prosjekt. fakta Bakgrunnen for utgivelsen er stadig flere henvendelser til instituttet angående bruk av norske treslag, og spesielt andre treslag enn gran og furu. Prosjektleder Siv. ing. Eirik Raknes, NT i Oppdragsgiver Norsk Treteknisk nstitutt. N~T Norsk Treteknisk nstitutt ~~ Norwegian nstitute of Wood Technology TELEFON Forskningsveien 3 B, Postboks 113 Blindern, 0314 Oslo firmapost@treteknisk.no TELEFAX