Aker Drilling Verneombudskonferanse 1. desember 2010

Transkript

1 Aker Drilling Verneombudskonferanse 1. desember 2010 Halvor Erikstein Sertifisert yrkeshygieniker/ organisasjonssekretær SAFE

2 Australske arbeidstilsynets kampanje

3 Risikovurdering basert på tror på egen ferdighet Eksponering Øyne Luftveier Fordøyelse Hudopptak Annen påvirkning Er det alltid så sikkert det vi holder på med?

4 Risikovurdering basert på forhåpning (Norsok?, outsourcing, nye driftsmodeller, nedbemanning, effektivisering, gjøre ting likt) Hva blir en eksponert for? Hvor mye? Hvor lenge? Eksponering via innånding/ hudkontakt? Gasser ved varmt arbeid? Behov for verneutstyr? Hvor god er beskyttelsesfaktoren? Trykkluftforsynt åndedrettsvern? Kontroll med pusteluften? Kortvarig høy eksponering? Øyeblikkelig fare for liv og helse. (Bruk av IDLH)) Turbinoljer

5 Bruk av belønning og straff. Bonus for skadefrihet? Hvis parkeringsvaktene blir belønnet med en bonus når de klarer å få ned antall registrerte brudd på parkeringsbestemmelsene med 25%. Hva skjer da?

6 Hvor mange har unngått kyndig medisinsk behandling på grunn av denne tavlen?

7 Belønningssystemer Bonus knyttes til målbarhet, og det enkleste er kanskje oppfylling av sikkerhetsstatistikk Kan gi feil fokus, men feitere lønninger Framtvinger mindre fokus på arbeidsmiljøproblemer som ikke så enkelt gir uttelling i penger Foto; Life Laughs Last, 1989 ISBN

8 Det virkelige isfjellet Helseskader forårsaket av arbeidsmiljøet kan være invalidiserende eller nedsette livskvaliteten Belastnings- og slitasjeskader Kjemiske helseskader Astma, allergi og overfølsomhet Skader på sentralnervesystem Kreft og organskader Larmskader Nedsatt hørsel Tinnitus Psykisk belastning Effekter av skiftarbeid og mangel på søvn (fatigue)

9 Yrkessykdom

10 Mange har yrkessykdom, men vanskelig å få den godkjent LES DAGBLADSERIEN Oljemarerittet

11 Dårlig naturlig ventilasjon Ekofisktanken med barriere

12 20 års kamp for rettferdighet

13

14 Side If anker helikopterskade til Høyesterett

15 Epoxyallergi Astma Astma og allergi kan utvikles etter uhyre kort tids eksponering

16 Kjemikalier utvikles og framstilles under trygge kontrollerte forhold, men hvor ender de?

17 Ved vegs ende har kjemikaliene vært gjennom mange ukontrollerte ledd

18

19 Det er fort gjort og bli ufrivillig prøvekanin

20 Det er langt fra mistanke til sikker kunnskap. Forskningen og bevisene er alltid det som kommer sist. Foto; Life Smiles Back, 1987 ISBN

21 Kjemikalieforskriften 6 a-e Arbeidsgiver skal kartlegge og dokumentere forekomsten av kjemikalier og vurdere enhver risiko for arbeidstakernes helse og sikkerhet forbundet med disse. Risikovurderingen skal særlig ta hensyn til: a) kjemikalienes farlige egenskaper b) leverandørens informasjon om risiko for helse, miljø og sikkerhet c) forholdene på arbeidsplassen der kjemikaliene forekommer d) mengden og bruksmåten av kjemikalier e) om arbeidsprosessene og arbeidsutstyret er hensiktsmessig

22 Kjemikalieforskriften 6 f-k f) antall arbeidstakere som antas å bli eksponert g) eksponeringens type, nivå, varighet, hyppighet og eksponeringsveier h) grenseverdier og administrative normer i) effekten av iverksatte og planlagte forebyggende tiltak j) konklusjoner fra gjennomførte helseundersøkelser k) skader, sykdommer, arbeidsulykker og tilløp til slike ulykker. Ytterligere opplysninger som er nødvendig må innhentes. Nye arbeidsaktiviteter som omfatter farlige kjemikalier, skal ikke settes i gang før risiko er vurdert og nødvendige forebyggende tiltak er iverksatt. For midlertidige arbeidsplasser gjelder kravet om risikovurdering for alle nye arbeidssteder.

23 Arbeidsmiljøforurensning hvor mye kjemikalier i luften? Normene for forurensing i arbeidsatmosfæren er adminstrative normer som er satt for bruk ved vurdering av arbeidsmiljøstandarden på arbeidsplassen der luften er forurenset av kjemiske stoffer. Normene er fastsatt utfra 40 timers arbeidsuke med 8 timers arbeidsdag 5 dager i uken. Normenen angis i parts pr. million (ppm) og/eller milligram/kubikkmeter (mg/m 3 ) avhengig av om forbindelsene er i gassform eller som aerosol. Kilde; Administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfære

24 Volumprosent parts pr. million (ppm) 1 m 3 = 1000 liter Administrativ norm oppgis i (ppm) parts pr million 1 ppm er en gassboble på 1 cm 3 (1 milliliter) tynnet ut i 1m 3. 1volum% = ppm Vekten angis i milligram pr. kubikkmeter (mg/m 3 )

25 Prosent% - parts pr. milliom (ppm) Brann og eksplosjon 100deler (% - prosent) Helserisiko deler (parts pr million - ppm)

26 Risikotrappen Konsentrasjon parts pr. million (ppm) Volum% Forbindelse ,1 0,01 0,001 Ref; Adm.norm Bestnr. 361, Eksplosjonsgrenser hentet fra NIOSH Pocket Guide to Chemical Hazards (1990) og Sources of Ingition (J.Bond 1991) ,1 0,01 0,001 0,0001 0, , , UEL, LEL. Upper/Lower Expl. Level Karbonmonoksid (74 UEL) Metanol (36 UEL) Metan (15,0 UEL) Karbonmonoksid (12,5 LEL) Propan (9,5 UEL) Benzen (7,9 UEL) Xylen (7,0 UEL) Metanol (6,0 LEL) Metan (5,0 LEL) Propan (2,1 LEL) Benzen (1,3 LEL) Xylen (1,0 LEL) Administrativ norm Metanol (100 ppm) H Xylen (25 ppm) H Karbonmonoksid (25 ppm) Ammoniakk (25 ppm) Diklormetan (15 ppm) K H 2 S (10 ppm) T Maursyre (5 ppm) Blåsyre (5 ppm) HT Benzen (1,0 ppm) K Hydrogenfluorid (0,8 ppm) Nitrogendioksid (0,6 ppm) Ozon (0,1 ppm) Fosgen (0,05 ppm) T Diisocyanater (0,005 ppm) A

27 Gassmåling nok oksygen, men hva med forurensningen? Måler du 20,0% O 2 har du 0,9% (9000 ppm) av noe annet. Kan vi være sikre på at dette annet ikke er helsefarlig?

28 Kildestyrke

29 Kildestyrke Gasskonsentrasjonene i luft er avhengig av at et stoffs flyktighet, temperatur i stoff og omgivelser, luftbevegelse og avdampningsflatens areal. Areal=0,008 m 2 Overflaten (kildestyrken) økes 1250 ganger 1 liter Areal = 10 m mikrometer

30 Lodden flate. Betyr fordeling av kjemikaliet over et stort areal Hvert fiber gir økt fordampningsoverflate

31 Stor kildestyrke Store overflater som gir kraftig avdampning Foto: Halvor Erikstein

32 Aerosoler og kildestyrke Ved oppsplitting av en dråpe på 1cm 3 til dråper med radius 2 mikrometer øker overflaten ganger Baisbog i teknisk arbejdshygiejne, Thomas Schneider, 1986, side 32

33

34 Luktesansen

35 Luktesansen

36 Normalfordeling (nesten alle er normale) Normal luktesans Overfølsomme til lukt Ute av stand til å kjenne lukt 2% 96% definert som normale Normalområde 2%

37 Kjemikalie (Adm.norm ppm) Eksempler på luktdata Nedre grense Øvre grense Geometrisk middelverdi Diklormetan (15) Styren (25) Hydrogensulfid (H 2 S) 10 1,2 0,017 0, ,9 0, d 0,14 d 0,0094 d Xylen (25) Saltsyre (5) Maursyre (5) Toluen (25) 0,06 0,256 1,6 0, , d Ikke godkjent Ikke godkjent 1,6 Ammoniakk (25) Aceton (125) Toluendiisocyanat TDI (0,005ppm) Benzen (1) 0,04 3, d 62 d 0,2-0,4* 61 d Odor Thresholds for Chemicals with Established Occupational Health Standards. American Industrial Hygiene Association, ISBN X *

38 Lukttrøtthet (odor fatigue) 3 minutter i lukten fører til at en persons oppfatning av lukt redusere med omkring 75%

39

40 Åndedrettsvern

41 Åndedrettsvern bruk og begrensninger Krav ved bruk av filtermasker Kjenne type og konsentrasjon av forurensningen Bruke riktige filter og filterkombinasjoner Kjenne lufttemperatur og luftfuktighet Være glattbarbert Ha helt klare rutiner for filterbytte Gjennomføre tilpasningstester Vedlikeholde utstyret Kjenne luktgrensene for stoffene Bestillingsnummer 539

42 Hva er mye og hva er lite av kjemisk eksponering? Et regneeksempel 20m x 10 m x 5m = 1000m 3 5 m 10 m 20 m Romvolum 1000 m 3

43 Hvilke konsentrasjoner får vi når 1 kg av løsningsmiddelet toluen blir fordampet? 1 kg = 1000 gram = milligram Vekten av 1 ppm = 3,83 mg/m 3 Dersom dette rommet var uten ventilasjon ville det være fordelt 1 gram toluen pr. kubikkmeter (1000 mg/m 3 ). Dette gir en konsentrasjon på 1000 mg/m 3 /3,83 mg/m 3 = 261 ppm Adm.norm toluen 25 ppm)

44 Hvor lenge varer et gassfilter?

45 Bruk av MSA program for beregning av gjennombruddtid for filtrerende åndedrettvern Nødvendige opplysninger: Brukskonsentrasjon Luftfuktighet, Luftforbruk Gjennombruddskonsentrasjon Kilde

46 Gjennombruddstid til 20 ppm ved 261 ppm toluen 40 %RH Gjennombruddstid 377 min

47 60 %RH Gjennombruddstid 303 min

48 80 %RH Gjennombruddstid 200 min

49 Høy luftfuktighet har dramatisk effekt på filterlevetiden. Relativ luftfuktighet % Gjennombrd.tid (min) Vinyltoluen administrativ norm 50 ppm Brukskonsentrasjon 400 ppm Gjennombruddskonsentrasjon 10 ppm (10% av PEL 100 ppm) Temp. 20 C Pustehastighet 60 l/min (halvmaske advantage 200 med GMA filter) Kilde

50 Høy temperatur, høy luftfuktighet. Hvor lenge varer filteret?. Foto: Halvor Erikstein

51 Kjemisk eksponering skal reduseres ved hjelp av tekniske tiltak Foto; Olesen Consult

52

53 Filtermasker og ansiktshår kan IKKE kombineres!

54 Uttesting av maskelekkasje i laboratorium. Resultat av måling av maskelekkasje bruk av skjegg eller være glattbarbert GLATTBARBERTE halvmasker, helmaske. GJENNOMSNITTLIG BESKYTTELSESFAKTOR 2950 > HELSKJEGG Halvmaske Helmaske (Tallene er gjennomsnitt og kunne være betydelig dårligere) Effect of Facial Hair on the Face Seal of Negative-Pressure Respirators. Am. Ind. Hug. Assoc. J. 45(1):63-66 (1984). O.T. Skredtvedt and J.G. Loschiavo

55 Støvfilter er ikke gassfilter gassfilter er ikke støvfilter Partikkelfilter stopper aerosoler mekanisk (gjelder ikke elektrostatiske filtre), mens gassfilter absorberer forurensningen (kjemiske og fysiske mekanismer). Gassfilter gir ikke beskyttelse mot aerosoler (partikler). Støvfilter gir ikke beskyttelse mot gass, Mekanisk partikkelfilter Elektrostatisk partikkelfilter Gassfilter

56 Mekanisk filter

57 Elektrostatisk filter Ladet overflate. Partiklene klistrer seg til overflaten. Ladningen forsvinner fort ved bruk eller pga luftfuktigheten

58 Gassfilter er ikke støvfilter Aktivt kull Gassfilter gir ikke beskyttelse mot aerosoler (partikler, sprøytetåke osv.)

59 Gassfilter Damp slipper igjennom. Dråpene er for store for membranen Gore-Tex

60 Aerosoler (partikler i luft)

61 Aerosoler

62 Aerosoler Asbestfiber

63 Aerosoler Kvartsstøv Glemt??.. men farlig Particle Atlas of World Trade Center Dust

64

65 Omkring

66 Aerosoler 1980

67

68 Eksos

69 Eksos: et arbeidsmiljø- og folkehelseproblem Magne Refsnes -

70 EKSOS Reduksjon av administrativ norm for nitrogendioksid NO 2 fra 2ppm til 0,6ppm og svoveldioksid SO 2 2ppm til 0,8? Arbeidstilsynets grunnlagsdokumenter SO2 og NO2

71 Eksosen består av både gass og partikler Info fra Folkehelseinstituttet: Svevestøv

72 Hjerte-karsykdommer I dyr har eksponering for dieseleksospartikler via lungene gitt effekter som økt levring av blodet og økt hjerterytme. Disse effektene, som også i mennesker er assosiert med eksponering for fine svevestøvspartikler, kan være med å forklare den observerte sammenhengen mellom dødsfall eller sykehusinnleggelser for hjerte-karsykdommer og økte konsentrasjoner av fine svevestøvspartikler. Info fra Folkehelseinstituttet: Dieseleksos

73

74

75 Eksempel på gassmåler

76 Arbeidstilsynet har utarbeidet en Orientering som beskriver hvordan en skal gå fram ved kartlegging av arbeidsmiljøet og hvordan målinger skal vurderes. BE ALLTID OM AT MÅLEDATA FRA ARBEIDSMILJØKART-LEGGINGER BLIR VURDERT ETTER ARBEIDSTILSYNETS STANDARD, OG AT DETTE KOMMER KLART FRAM I RAPPORTEN!!!!!!!

77 Pusteluft

78 Hvem trenger trykkluftforsynt åndedrettsvern? Sveisere Malere Mekanikere Ved arbeid i trange rom Ved arbeid i ukjent atmosfære Ved arbeid i dårlig ventilerte boreslamsområder Agricola, De Re Metallica 1556

79 Anbefaling 09/2003 Samarbeid for sikkerhet har utarbeidet retningslinjer for overvåkning av pustelutfkvalitet. Luftinntak Kompressor Kjøler Forfilter Kullfilter Partikkelfilter Tørker 9 Tank Kobling Slange for pusteluft Pusteluftfilter Online måler 8 Kilde; Samarbeid for sikkerhet. Anbefaling 09/2003 Gjennomgang av pusteluftsystemene Faremoment Anbefalt tiltak

80

81 m Praktisk beskyttelsesfaktor (Assigned Protection Factor) Praktisk beskyttelsesfaktor reflekterer beskyttelsen et åndedrettsvern kan gi når det fungerer og det benyttes av en gruppe hvor det er riktig tilpasset og brukerne er opplært. The assigned protection factor (APF) of a respirator reflects the level of protection that a properly functioning respirator would be expected to provide to a population of properly fitted and trained users. For example, an APF of 10 for a respirator means that a user could expect to inhale no more than one tenth of the airborne contaminant present. Air Purifying Respirator Class and Type OSHA Cadmium Std. Filtering Facepiece Half-Mask Halvmaske Full-Facepiece Helmaske Powered Air Purifying (VIFTE) Half-Mask Full-Facepiece Loose Fitting Facepiece Hood or Helmet Hette eller hjelm Supplied Air (Trykkluftforsynt) Half-Mask-Demand Half-Mask-Continuous NIOSH Half-Mask-Pressure Demand Full-Facepiece Demand Full-Facepiece Continuous Flow Full-Facepiece Pressure Demand Loose Fitting Facepiece Hood or Helmet Hette eller hjelm Self Contained Breathing Apparatus (SCBA) Demand Pressure Demand (Lungeautomat) > ,000

82 Vi har overdreven tror på verneutstyret 1959

83 Hudopptak

84 Hudopptak

85 Eksempel på hudopptak Styren brukes i framstilling av polyester, og er det som gir den karakteristiske plastlukten. Styren på hud fører til et kraftig hudopptak, og vil gi et veldig stort bidrag til den totale kjemiske belastningen. *En teskje (3 milliliter) styren sølt på huden, kan gi samme dose som å puste 8 timer i luft med en forurensing på 50 ppm. Administrativ norm for styren er 25 ppm.... "If you talk to 100 industrial hygienists, 95 percent of them will know what their plant's airborne exposures are," says dermal absorption expert Tom Klingner e/under-your-skin.html - 13k

86 Hudopptak Faktorer som påvirker hudopptak Ren og tørr hud gir mindre hudopptak enn avfettet og tynnskrubbet hud. Svette og varme øker hudopptaket. Kommer det kjemikalier inn i hanskene, kan varmen og fuktigheten femdoble hudopptaket. Bruk aldri hanskene flere ganger om du ikke er absolutt sikker på at hendene er rene.

87 Hudkontakt

88 Lån av noen lysark fra Allan Nyfors innlegg (noe endret layoutmessig) Konferansen Huden - stærk, men følsom Foredrag gitt av professor emeritus Allan Nyfors. SAFE og Norsk Flygerforbunds konferanse Åpent lende Sandnes mai

89 Irritativ kontakteksem Irritativ kontakteksem fremprovoseres av: 1.Vann: macerasjon (oppbløting av det øverste hudlaget) 2. Såper, løsemidler 3. Varme: varmere vann enn 32 o 4. Kontakt (mekanisk) 5. Vind (kald vind veldig uttørrende) Kilde: Allan Nyfors. Foredraget Huden - Sterk, men følsom

90 Irritativ kontakteksem Kilde: Allan Nyfors. Foredraget Huden - Sterk, men følsom

91 Irritativ kontakteksem Den optimale temperaturen på vann til håndvask er: 32 C o Allerede ved 5 C o over denne temperatur begynner varmen å smelte fettstoffene i hudbarrieren (overhuden). Det er litt av en dødssynd mot huden å dusje for varmt!! Kilde: Allan Nyfors. Foredraget Huden - Sterk, men følsom

92 Hudfettstoffenes smelting i dusjen Halvor Kilde: Allan Nyfors. Foredraget Huden - Sterk, men følsom

93 Hudfettstoffenes smelting i dusjen Kilde: Allan Nyfors. Foredraget Huden - Sterk, men følsom

94 Hudfettstoffenes smelting i dusjen Kilde: Allan Nyfors. Foredraget Huden - Sterk, men følsom

95 Krem mye vann, lite fettstoff Kilde: Allan Nyfors. Foredraget Huden - Sterk, men følsom

96 Salve mye fettstoff, lite vann Kilde: Allan Nyfors. Foredraget Huden - Sterk, men følsom

97 Irritativ kontakteksem De viktigste behandlingsprinsipper: 1. Tørr hud: behandles med salve 2. Fuktig hud: behandles med kremer Kremer med høyt innhold av vann: tørker huden. Salver bløtgjør huden: ved å tilføre fettstoff! Salver holder på fuktigheten i overhuden: ved å legge fettstoff over huden og forhindre fordampning Kilde: Allan Nyfors. Foredraget Huden - Sterk, men følsom

98 ALLERGISK KONTAKTEKSEM Definisjon: et kontakteksem, som utløses etter kontakt med stoffer, som personen har vært eksponert for og er blitt overfølsom for eller gjort allergisk overfor - over tid (måneder, oftere år). HUSK: allergi er livsvarigt! Primærefflorescenser: vesikler (småblemmer), finnes på pulpa, siden av fingrene, evnt. i håndflater Kilde: Allan Nyfors. Foredraget Huden - Sterk, men følsom

99 Kortvarig høy eksponering kan gi varig skade

100 Kortvarig høy eksponering kan gi varig skade Brannrøyk og branngass Kortvarig høy eksponering for kjemikalier Maling, sveising, kjemikalieuhelluhell, søl, hudkontakt, ulykker.. unormale driftsforhold, feil verneutstyr

101 Brann kan betraktes som ukontrollerte kjemikalieutslipp Den kjemiske sammensetningen av røyk og gass er avhengig av det som brenner. Kjemiske forbindelser fra termisk dekomponering av polymere materialer - sannsynligvis en av de største helsetruslene i arbeidsmiljøet

102 Hvor store fortynningsvolum til IDLH (1 kg toluen)? IDLH for toluen er 500 ppm 500 ppm x 3,83 = 1915 mg mg/ 1915 mg/m 3 = 522 m

103 Sammenlikning mellom IDLH, Adm.norm, UEL og LEL Immediately Dangerous to Life And Health (IDLH) ppm Administrativ norm ppm Eksplosjonsgrenser UEL/LEL Vol% Metanol Xylen 900 ppm Benzen TOLUEN25 Hydrogensulfid (100) Hydrogencyanid (50) Hydrogenklorid (50) MAURSYRE (30) Nitrogendioksid (20) Formaldehyd (20) Ozon (5) ,5 0,005 Metanol (100 ppm) H Xylen (25 ppm) H Karbonmonoksid (25 ppm) Ammoniakk (25 ppm) H 2 S (10 ppm) T Saltsyre (5 ppm) T Maursyre (5 ppm) Blåsyre (5 ppm) HT Benzen (1 ppm) K2 Hydrogenfluorid (0,8 ppm) Nitrogendioksid (0,6 ppm) Ozon (0,1 ppm) Fosgen (0,05 ppm) T Isocyanater (0,005 ppm) A Metylisocyanat (3) 0,05 Toluendiisocyanat (2,5) Fosgen (2) Karbonmonoksid (74 UEL) Metanol (36 UEL) Metan (15,0 UEL) Karbonmonoksid (12,5 LEL) Propan (9,5 UEL) Benzen (7,9 UEL) Xylen (7,0 UEL) Metanol (6,0 LEL) Metan (5,0 LEL) Propan (2,1 LEL) Benzen (1,3 LEL) Xylen (1,0% - LEL) Ref; Adm.norm Bestnr. 361 (1996), Eksp.grenser NIOSH Pocket Guide to Chemical Hazards (1990) og Sources of Ingition (J.Bond 1991). NIOSH IDLH doc Halvor Erikstein des.1999

104 1300 regelen Enkel tommelfingerregel for bruk av damptrykk til å finne konsentrasjon over en væskeflate Toluen har et damptrykk på 20 mmhg. Hvor stor vil toluenkonsentrasjonen bli i ppm inne i en tank? Eksempel: 20 mmhg x 1300 = ppm

105 Varmt arbeid

106 Mange typer varmt arbeid Bilde; Extreme Ironing.

107 Varmt arbeid som sveising, sliping, brenning, skjæring og kutting utføres over alt, og kan medføre stor helsefare. Pust aldri inn røyken fra maling Les mer; Info fra Arbeidstilsynet; Arbeidstilsynets faktaside om isocyanater Veiledning om sveising, termisk skjæring, termisk sprøyting, kullbuemeisling, lodding og sliping (varmt arbeid) Foto: Halvor Erikstein

108 Termisk dekomponering av maling Present knowledge regarding exposure and possible health effects of hot work in coated metal parts offshore

109 Blyholdig maling. Blykromat er benyttet som pigment i en rekke malinger. Oljeselskapene etablerte policy mot bruk av blyholdig maling etter pålegg fra Oljedirektoratet tidlig 90-tall. Skip og borerigger fortsatte bruken. Blykromatpigmentert toppstrøk (10-30 vektprosent bly)

110 Eksempel på oppbygging av malingssystemer 400 mikrometer Toppstrøk? Mellomstrøk Mellomstrøk Primer Stål Polyuretan, fluoruretan epoxy polyester, vinyl (pvc), akryl, alkyd, 400 mikrometer tilsvarer 0,4 liter på 1m 2

111 EKSEMPEL PÅ LUFTBEHOV VED TERMISK DEKOMPONERING (BRENNING) PÅ MDI-BASERT POLYURETANMALING; 0,10m 0,10m 100 mikro Tykkelse 100 mikrometer Tetthet =1 mg/m 3 0,10m x 0,10m x 0,000001m x1mg/m 3 = 1000 mg = 1 gram Tilbakedanningsgrad 1%. Administrativ norm MDI 0,05mg/m 3. Ved en tilbakedanningsgrad på 1% fra 1gram blir det dannet (1000mgx1%)=10mg. Luftfortynningsbehov blir 10mg/0,05mg/m 3 = 200 m 3

112 Eksempel på farlig og forfeilet substitusjon: Isocyanatbasert maling ble lenge markedsført som miljøvennlig pga lavt innhold av VOC. Isocyanater ble derimot ikke nevnt. 1990

113 Fra varmt til kaldt Safety Tools har utviklet utstyr som gjør varmt arbeid kaldt. Teknologisprang for bedre arbeidsmiljø Side

114

115 SAFE og Norsk Flygerforbunds konferanse Åpent lende. Hotel Residence, Sandnes og 8. mai 2008 Del 1 Kjemisk helsefare eksponering og tiltak Del 2 To sider av samme sak turbin- og hydraulikkoljer innen luftfart og petroleumsindustri Presentasjonene kan lasten ned her:

116 SAFE HMS konferansen mai 2009 Hvor går grensen? En konferanse om helse og sikkerhet ved skiftarbeid, arbeidsbelastning, arbeidstid og arbeidsmiljøeksponering. Presentasjonene kan lastes ned her;

117 Bilder og lenker til presentasjonene NORSK FLYGERFORBUND - Norwegian Airline Pilots Association - Konferansen FARLIG FREKVENS Om støy og vibrasjon i arbeidsmiljøet Sandnes, Hotel Residence 5. og 6. mai Presentasjonene kan lastes ned her;

118 Fravær av bevis, er ikke bevis på fravær