Namsos Oppvekst, omsorg og kultur

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Namsos Oppvekst, omsorg og kultur Møtested: Formannskapssalen, Namsos samfunnshus Dato: Tidspunkt: 08:30 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på telefon / , eller epost [email protected]. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Namsos, Sakliste Utvalgssaksnr PS 35/14 Innhold Rullering av kommunal plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv PS 36/14 Prioritering av spillemidler for 2015 PS 37/14 Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten - justering av a- konto beløp med virkning fra og med august 2014 PS 38/14 RS 20/14 RS 21/14 RS 22/14 RS 23/14 Forprosjekt - Ny sentrumsbarnehage Åpent og rettferdig - prioriteringer i helsetjenesten Høring - utkast til IS-2211 Nasjonal faglig retningslinje for avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler Høringsnotat om ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS Akuttutvalgets delrapport - høring Hilmar Klingen Leder Kristin N. Grindberg sekretær

2

3 Sakliste Utvalgssaksnr PS 35/14 Innhold Rullering av kommunal plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv PS 36/14 Prioritering av spillemidler for 2015 PS 37/14 Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten - justering av a- konto beløp med virkning fra og med august 2014 PS 38/14 RS 20/14 RS 21/14 RS 22/14 RS 23/14 Forprosjekt - Ny sentrumsbarnehage Åpent og rettferdig - prioriteringer i helsetjenesten Høring - utkast til IS-2211 Nasjonal faglig retningslinje for avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler Høringsnotat om ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS Akuttutvalgets delrapport - høring Lukket

4 Namsos kommune Namsos bydrift Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Ove Sæternes Saksframlegg Rullering av kommunal plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Plan, byggesak og teknisk drift 81/ Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 35/ Namsos formannskap Namsos kommunestyre Rådmannens innstilling Kapittel 10 i Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv vedtas slik: 10.0 Anleggsplan for Namsos kommune Det skal foretas en årlig rullering av planen. Rullering innebærer mindre vesentlige endringer av planen, at anlegg som har fått tildelt spillemidler tas ut av planen, at andre anlegg i planen rykker fram i køen samt nye tas inn. Rekkefølgen fra tidligere år kan også forandres Ordinære anlegg Tabellen viser planlagte anlegg, forventet tilskudd av spillemidler og hvilket år tilskudd kan forventes. Når et anlegg er godkjent av kommunens godkjenningsutvalg kan bygging starte. Større bygg som haller o.l. bør imidlertid godkjennes av Departementet. Anlegg som står med tall i 2015 er de som sannsynlig vil bli prioritert i år. De som står under 2016 er de som her levert godkjent søknad, men som sannsynligvis ikke blir prioritert i De som står under 2017 er de som her levert godkjent søknad, men som sannsynligvis ikke blir prioritert i De som står under 2018 er de som har meldt inn behov og kostnadsoverslag, men ikke blitt godkjent. De som står under Uprioritert gruppe har meldt om behov, men ikke levert kostnadsoverslag og ikke blitt forhåndsgodkjent.

5 Prioritert gruppe perioden Anlegg Total kostnad Kleppen Idrettspark. Friidrettsanlegg Namsos kommune Kunstgressbane 7 er, Lissmoen Rehabilitering av lysanlegg, Bråten skisenter Anleggsstart, finansiering (i kr) Kunstgressbane 7 er, Spillum idrettspark Snøproduksjon, Spillum skisenter Snøproduksjon, Bråten skisenter Kunstgress grusbanen Kleppen Idrettspark Namsos kommune Nye startpaller og baneskillere, Oasen svømmeanlegg Rehabilitering av idrettsgulv, Namsoshallen O-kart Engan Namsos O-klubb Bangsund turkart Flyhangar, Namdal flyklubb Turnhall, Namsos turnforening Kunstgressbane 7 er, Sørenget skole,vemundvik Rehabilitering 200m bane, Klinga skytebaneanlegg Rehabilitering av 100m-bane, Klinga skytebaneanlegg Løpende elgbane, Klinga skytebaneanlegg Plast K15. Namsos skisenter, NIL-hopp Ordinære anlegg, uprioritert gruppe for planperioden Kostnad Tilskudd Namsoshallen, rehabilitering Namsos kommune BMX-bane Tiendeholmen velforening/namsos kommune Oppgradering av Brurunden, strandpromenade Tiendeholmen- Angelskjæret. Namsos kommune Rehab. Lysløype Bangsund IL skigruppa Oppgradering av skog/kultursti på Bangsund Bangsund IL Kleppen Idrettspark, Hovedbanen lagerbygg/servicebygg m/sanitæranlegg Namsos kommune Rehabilitering av K25, Namsos skisenter Namsos kommune Rehabilitering av K45, Namsos skisenter Namsos kommune Rehabilitering av K65, Namsos skisenter Namsos kommune Restaurering/tilbygg av klubbhus/garasje, alpinanlegg i Bråten Bråten skisenter/namsos kommune

6 10.2 Nærmiljøanlegg Tabellen viser planlagte anlegg, forventet tilskudd av spillemidler og hvilket år tilskudd kan forventes. Når et anlegg er godkjent av kommunens godkjenningsutvalg kan bygging starte. Anlegg som står med tall i 2014 er de som sannsynlig vil bli prioritert i år. De som står under 2015 er de som her levert godkjent søknad, men som sannsynligvis ikke blir prioritert i De som står under 2016 er de som her levert godkjent søknad, men som sannsynligvis ikke blir prioritert i De som står under 2017 er de som har meldt inn behov og kostnadsoverslag, men ikke blitt godkjent. De som står under Uprioritert gruppe har meldt om behov, men ikke levert kostnadsoverslag og ikke blitt forhåndsgodkjent. Prioritert gruppe perioden Anlegg Total kostnad Namsos barneskole, utendørs basketballbane Anleggsstart, finansiering (i kr) Namsos barneskole, leikeplass, løpebane og lengdegrop Bråten sykkelcross-løype N.Kommune Ski- og akelekbakke, Knuthaugen Sprintkart. Kleppen-Fossbrenna- Prestgårsmarka Sprintkart. Sentrum-Seterdalen-Vika- Gullholmstranda. Namsos O-klubb Omgjøring av handballbane i asfalt til kunstgress, Namsos u.skole - Namsos kommune Ballbinge/multisportarena, Sørenget Vemundvik IL Uteområde, Namsos u.skole Namsos kommune Nærmiljøanlegg Høknes barneskole Kunstgress 5-er bane. Kleppen Idrettspark Nærmiljøanlegg, uprioriterte gruppe for planperioden Kart: Kalvøya. Ny. Nærmiljøanlegg Kart: Bangsund skole/bangsund. Rehabilitering. Nærmiljøanlegg Oppgradering av Luddeplassen lekeplass, Spillum - Sommerfryd Velforening Rehabilitering av Brurunden, Namsos kommune Vanningsanlegg for skøyteis. Namsos kommune

7 10.3 Friluftsanlegg Friluftsanlegg vil i noen tilfelle komme inn under ordningen for spillemidler, mens andre prosjekter kan søke tilskudd gjennom friluftsmidler som fordeles av fylket. For Namsos kommune er administrasjon av disse midler lagt inn under MNS. Det er pr. sept ikke kommet inn noen søknader. Prioritert gruppe perioden Anleggsprosjekt Total kostnad Anleggsstart Uprioritert gruppe for planperioden : ingen 10.4 Kulturbygg Har senere søknadsfrist enn ovenstående søknader, vanligvis midten i januar hvert år. De som står under 2015 er de som har meldt behov, men ikke levert kostnadsoverslag og/eller ikke blitt forhåndsgodkjent. Tilskuddene skal bidra til egnede lokaler og bygninger som gir rom for ulik kulturell virksomhet. Bygningene skal fungere som kulturelle møtesteder for lokalmiljø og/eller regioner. Det er pr. sept ikke kommet inn noen søknader. Prioritert gruppe Anleggsprosjekt Total kostnad Anleggsstart Uprioritert gruppe for planperioden : ingen Hjemmel for vedtaket er:

8 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Rullering av kommunal plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Saksopplysninger Staten har som mål å bidra til bygging og rehabilitering av infrastruktur slik at flest mulig kan drive idrett og fysisk aktivitet, både egenorganisert aktivitet, og aktivitet i regi av den frivillige medlemsbaserte idretten. Det offentlige har imidlertid ikke ansvar for å etablere anlegg for alle typer særidretter og ferdighetsnivå i alle lokale sammenhenger. Det er viktig og nødvendig at det foretas behovsvurderinger på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. I den forbindelse er det viktig for staten å fremheve at de viktigste målgruppene for bruk av spillemidler til idrettsformål er barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år). Anlegg i lokalmiljøet som stimulerer og tilfredsstiller barns behov for fysisk aktivitet i organiserte eller egenorganiserte former, prioriteres særskilt. Når det gjelder ungdom, er det et mål å utvikle anlegg som tilfredsstiller ungdommens behov for utfordringer og variasjon. Ungdom må gis mulighet til å medvirke i utformingen av anlegg. Anleggene bør fungere som gode sosiale møteplasser i lokalsamfunnene. Spillemidler til bygging og rehabilitering av anlegg for idrett og fysisk aktivitet med stort brukspotensial, samt nærmiljøanlegg, er sentrale virkemidler for å innfri de statlige målene på anleggsfeltet. Kommunal Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv ble vedtatt av Namsos kommunestyre Planen er således retningsgivende for kommunens arbeid innenfor området idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv når det gjelder inneværende års søknader. Det er ellers en forutsetning fra Kultur- og kirkedepartementet at anlegg som det skal søkes spillemidler til, står oppført i den vedtatte kommunale planen. Planen skal revideres på samme måte som en vanlig kommuneplan, i hver valgperiode (hvert 4. år). Det skal i tillegg foretas en årlig rullering av planen. Denne saken er å betrakte som årlig rullering, og har følgelig fokus på registrering og prioritering av spillemiddelprosjekter. Rullering innebærer mindre vesentlige endringer av planen, at anlegg som har fått tildelt spillemidler tas ut av planen, og at prioritering av andre anlegg i planen justeres. Det foreslås for 2014 bare endringer i planens kapittel 10: Anleggsplan Rekkefølgen av anlegg som har søkt om spillemidler inneværende år er nødvendigvis ikke oppført i en prioritert rekkefølge. Dette behandles i egen sak av kommunestyret. Det presiseres at årstallet som er ført på de enkelte år i anleggsplanen er anslag for når spillemidler kan tildeles, og det er ikke nødvendigvis det samme som utbyggingsår. Anlegg kan bygges før de får tilført spillemidler, og det vil da være nødvendig med mellomfinansiering. For oversiktens del kan det tas med planlagte anlegg som ikke er berettiget til spillemidler også. Grunnen kan være manglende dokumentasjon av finansiering, leieavtaler, reguleringsplaner osv. Vurdering Det har i det siste ti-året vært flere store rehabiliteringer og utbygginger av idrettsanlegg i Namsos kommune og kunstgressbaner har vært en gjenganger. De siste årene har anlegg

9 innenfor Friluftsliv blitt prioritert. Dette er på grunn av Fylkets satsning på å legge til rette for fysisk aktivitet, spesielt i nærmiljøet. Namsos kommune har mottatt en mengde spillemidler, men samtidig er det søkere som ikke har fornyet sine søknader. I fjor fikk 4 av i alt 20 søkere tilskudd i Namsos, 2 ordinære anlegg og 2 nærmiljøanlegg. Det var ingen søkere på Kulturbygg. Totale midler til Namsos ble dermed kr ,-. Dette viser hvor viktig det er med en slik ordning og at kommunen bør legge til rette for dette, for jo flere søknader jo større sjanse er det for at tildelingen blir større. Kommunen har mange anlegg som trenger rehabilitering fremover, og vi er nå i en periode der anlegg som er år gamle kan søke om spillemidler til rehabilitering. Samtidig er det behov for nye anlegg som gjør at det totale tilskuddsbehovet er stort. Utfordringen er at en del søkere må forvente å stå i kø i flere år før det gis tilskudd, noen opptil 5 år. En kan derfor ikke regne med at alle anlegg som er ført opp på prioritert liste i 2014 vil få tildelt spillemidler i dette året. Det er også viktig at lag og foreninger blir påmint om ordningen, men det viktigste er at de starter prosessen i god tid før søknadsfristen. Det er nemlig mye arbeid med søknaden. Det vises til innstillingen. Miljømessig vurdering Saken har ingen miljømessige negative konsekvenser.

10 Namsos kommune Namsos bydrift Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Ove Sæternes Saksframlegg Prioritering av spillemidler for 2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Plan, byggesak og teknisk drift 82/ Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 36/ Namsos formannskap Namsos kommunestyre Rådmannens innstilling Namsos kommune prioriterer følgende søknader til spillemidler i 2015: Søknader, ordinære anlegg Søker Ansiennitet Søknadssum Total kostnad 1. Kleppen stadion. Kunststoffdekke friidrett Namsos kommune 5. år Kunstgressbane, 7'er. Lissmoen Gullvikmoen IL 3. år Rehabilitering av lysanlegg, Namsos Bråten kommune 3. år Kunstgressbane og lysanlegg ved Spillum Idrettspark Spillum IL 4 år Snøproduksjon, Spillum skistadion Spillum IL NY Snøproduksjon, Bråten Namsos kommune NY Kleppen Idrettspark. Legging av kunstgress på grusbane Namsos kommune 4. år Nye startpaller og baneskillere, Namsos Oasen svømmeanlegg 9. Rehabilitering av idrettsgulv, Namsoshallen kommune 3. år Namsos kommune 3. år Engan- Meosen. Orienteringskart Namsos OK 2. år Bangsund turkart Namsos OK NY

11 Søknader, nærmiljøanlegg Søker Ansiennitet Søknadssum Total kostnad 1. Namsos barneskole, utendørs Namsos basketballbane kommune 2. år Namsos barneskole, leikeplass, løpebane og lengdegrop Namsos kommune 2. år Bråten sykkelcross-løype Namsos kommune 2. år Ski- og akelekbakke, Knuthaugen (Namsos skisenter) Namsos kommune NY Kleppen Fossbrenna Prestegårdsmarka. Sprintkart Namsos OK NY Sentrum Seterdalen Vika- Gullh.stranda. Sprintkart Namsos OK NY Hjemmel for vedtaket er:

12 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om spillemidler til Namsos OK idrettsanlegg - Engan-Meosen orienteringskart I Søknad om spillemidler til Namsos OK idrettsanlegg - Namsos orienteringsklubb I Søknad om spillemidler til Namsos OK idrettsanlegg - Namsos orienteringsklubb I Søknad om spillemidler til Namsos orienteringsklubb idrettsanlegg - Namsos orienteringsklubb I Søknad om spillemidler til Gullvikmoen idrettslag idrettsanlegg - Gullvikmoen IL I Innsendt søknad om spillemidler - Spillum IL Spillum IL I Søknad om spillemidler til Spillum IL Langrenn idrettsanlegg - Spillum IL Langrenn I Søknad om spillemidler til Namsos kommune idrettsanlegg - Namsoshallen I Søknad om spillemidler til Namsos kommune idrettsanlegg - Oasen svømmehall I Søknad om spillemidler til Namsos kommune idrettsanlegg - Kleppen idrettspark kunstgress I Søknad om spillemidler til Namsos kommune idrettsanlegg - Kleppen stadion kunststoffdekke friidrett I Søknad om spillemidler til Namsos kommune idrettsanlegg - Bråten sykkelcrossløype I Søknad spillemidler til idrettsanlegg Namsos barneskole - Namsos barneskole, leikeplass, løpebane og lengdegrop I Søknad spillemidler til idrettsanlegg Namsos barneskole - Namsos barneskole, basketballbane I Regnskap for Namsen Golfklubb - Nord-Trøndelag fylkeskommune Sævik golfbane oppgradering til 9- hullsbane Sluttutbetaling I Spillum IL - Spillum lysløype Nord-Trøndelag fylkeskommune garasje Sluttutbetaling I Søknad om spillemidler til Namsos kommune idrettsanlegg - akebakke Knuthaugen U Uttalelse fra spillemiddelutvalget Spillemiddelutvalget og Idrettsrådet m.fl.

13 I Vedrørende spillemiddel-prosessen 2015 S Prioritering av spillemidler 2015 I Søknad om spillemidler til idrettsanlegg - rehabilitering av lysanlegg, storheisen Bråten I Søknad om spillemidler - rehabilitering av anlegg for idrett og fysisk aktivitet Idrettsrådet Namsos kommune Namsos kommune Saksopplysninger Spillemidler til idrett og fysisk aktivitet er hjemlet i lov om pengespill m.v. av 28.august 1992 nr 103 med senere endringer der det i 10 blant annet står: Overskuddet fra spillevirksomheten i selskapet og datterselskap fordeles med 56 % til idrettsformål, 26 % til kulturformål og 18% til samfunnsnyttige eller humanitære organisasjoner som ikke er tilknyttet Norges Idrettsforbund og Norges Olympiske Komite. Det er forventet at prosentandelen til idrettsformål skal økes til 64 % i I 2014 var det totale beløpet til idrettsformål som skulle fordeles til fylkene på 1859,7 millioner kroner. Rammebeløpet til Nord- Trøndelag fordelte seg med kr til ordinære anlegg som utgjorde totalt ca 37 % av alle godkjente søknader, og kr (ca 48 % av godkjente søknader) til nærmiljøanlegg. Totalt ble det altså bevilget kr ,-. I kategorien ordinære anlegg inngikk også rehabilitering av eldre anlegg Kriteriene for fordeling av fylkenes rammebeløp til gruppen ordinære anlegg er pr i dag basert på samlet godkjent søknadssum (50%), antall innbyggere (25%) og anleggsfordeling (25%). Det må også legges til at Namdal får et ekstra tilskudd på 20 % p.g.a. geografisk beliggenhet. I fjor fikk 2 ordinære anlegg spillemidler i Namsos kommune med til sammen kr ,- 1. Oppgradering til 9-hulls bane. Namsos Golfklubb: kr ,- (restutbet.) 2. Ny garasje og sanitæranlegg, Spillum IL: kr ,- To søknader i kategorien nærmiljøanlegg fikk midler, til sammen: kr ,- 1. Restutbetaling for tursti Kleppadalen Fuglmyra: kr ,- 2. Tursti Svartfjellet, Bymarka: kr ,- Totale midler til Namsos ble dermed på kr ,- som er en nedgang på kr ,- fra forrige år. Dette viser hvor viktig det er med en slik ordning og at frivillige lag og foreninger samt kommunen bør søke, for jo flere søknader jo større sjanse er det for at tildelingen blir større. Retningslinjer for prioritering: For å bestemme rekkefølgen på prioritering av søknader henstilles det å bruke Fylkeskommunens prinsipper, men kommunen selv kan velge å bruke egne prinsipper. Fylkeskommunen kan imidlertid forandre på rekkefølgen til kommunen hvis de ser at det er lite av anlegg som er innenfor deres satsningsområde. Fylkeskommunen legger også Departementets sine prinsipper til grunn ifbm behandlingen av søknadene. Disse er: 1. Søknader som har fått tildeling tidligere skal få dekket restbeløpet (gjentatte søknader).

14 2. Det resterende beløp nyttes til andre godkjente søknader. 3. Anlegg spesielt tilrettelagt for funksjonshemmede prioriteres. 4. Anlegg som får tilskudd lik eller mindre enn normalsatsen, kr (eks særlige tilskuddssatser og Nord- Norgestillegg) skal ikke deles. 5. Anlegg som får tildeling større enn normalsatsen, kan få tilskuddet fordelt over 2 år med en halvdel hvert år. 6. Anlegg med tilskuddsbeløp over kr kan få tilskuddet fordelt over 3 år med en tredjedel hvert år. I tillegg til departementets retningslinjer, har Nord-Trøndelag fylkeskommune utarbeidet egne retningslinjer som brukes til å prioritere spillemiddelsøknadene. I Nord-Trøndelag er spesielt tre områder prioritert: Tiltak knyttet til universell utforming Tiltak knyttet til energisparing Tiltak knyttet til turstier/turløyper Det er også regionale politiske strategier for Nord-Trøndelag Fylkeskommune i arbeidet med idrettsanlegg, disse er: Spillemiddelsøknader for nærmiljøanlegg (flerbruksanlegg) i tilknytting til skoler skal prioriteres før andre nærmiljøanleggsøknader. Utvikle en felles strategi mellom idretten, kommunene og fylke for bygging av kostnadskrevende anlegg, og gjennom dette å stimulere til flere interkommunale anleggsløsninger. I denne sammenheng vil NTFK søke å utjevne regionale forskjeller. Støtte aktører som arbeider for å få flere store arrangement/mesterskap til Nord- Trøndelag. Det vil si de som skal arrangere store mesterskap og som må utbedre anlegget til dette, blir normalt prioritert. For å unngå at enkelte søkere blir skjøvet uforholdsmessig langt ut i tid med hensyn til tilskudd brukes en sikringsregel som tilsier at søknader som har vært i formell orden i 5 år eller mer og hvor anlegget er ferdig, bør tilgodeses med tilskudd selv om kommunal prioritering ikke tilsier dette. Godkjenning av søknader: Planene for anlegg det søkes tilskudd til må på forhånd være godkjent av Kultur- og kirkedepartementet eller den det bemyndiger. I Namsos kommune er det Godkjenningsutvalget som godkjenner planene. Forhåndsgodkjenningen gjelder behovsriktige og idrettsfunksjonelle løsninger, samt estetikk og miljø. I Namsos er det Spillemiddelkonsulenten og en valgt ingeniør fra Teknisk etat i kommunen som sitter i utvalget. Når det gjelder større anlegg som for eksempel idrettshaller kan imidlertid planene sendes over til fylkesidrettskonsulenten før de sendes videre til KKD som til slutt forhåndsgodkjenner anlegget. Det kan ikke søkes om spillemidler til anlegg der bygging er igangsatt eller ferdigstilt uten forhåndsgodkjenning av Kultur- og kirkedepartementet eller den det bemyndiger. Forhåndsgodkjenning har kun gyldighet i to år fra godkjenningsdato. Innen denne tid må byggearbeidene være igangsatt. Forhåndsgodkjenning av planer kan fornyes. Vedrørende saksbehandlingen i Namsos kommune, er det kommunens Spillemiddelkonsulent som er saksbehandler for spillemiddelsøknader. Som rådgiver benyttes Fylkeskommunens personer som er ansatt til dette formål. Beregning av tilskuddsbeløp: Spillemidler tildeles prinsipielt med 1/3 av godkjent kostnad opp til kr ,- i tilskudd til ordinære anlegg. Store anlegg som flerbrukshaller, fotballhaller stadionanlegg mfl. har imidlertid en høyere maksimal stønad. Som nevnt i innledningen kan kommuner i Namdalen få et tillegg på 20 % av dette tilskuddet etter 1/3-regelen (tilskuddsprosenten utgjør da ca 40 % for Namsos kommune). Det er også spesielle anlegg som kan få 50% tilskudd. For nærmiljøanlegg

15 er tilskuddet inntil 50% (maks ). Et anlegg kan ikke motta samlet statstilskudd fra ulike tilskuddsordninger som overskrider maks tilskuddsprosenten. Søknadsprosedyre: Alle må levere søknadene elektronisk. Søknadsskjema ligger på Lagene gis anledning til å ettersende manglende dokumentasjon, og prioritering er gjort under forutsetning av at dokumentasjonen kommer på plass. Søknader med prioriteringsliste skal oversendes fylkesidrettskonsulenten innen 15. januar Fristen for søknad om spillemidler var i år satt til 10.oktober for Namsos kommune. Søknadsfrist er annonsert i Namdalsavisa, kommunens hjemmeside samt sendt på epost til lag og foreninger. I tillegg er det lagt en veileder på kommunens hjemmeside og det er avholdt møter mellom en del av søkerne og kommunens spillemiddelkonsulent. Det er i søknadsperioden mottatt 17 søknader. 11 søknader gjelder ordinære anlegg og 6 søknader gjelder nærmiljøanlegg. Det er foreløpig ingen søknader om tilskudd til kulturhus. Fristen for disse er satt til 15.januar til kommunen og 15.mars til Fylket og blir annonsert i november. Tilskudd til kulturhus blir ikke behandlet av Nord-Trøndelag fylkeskommune før våren Etter behandling i avd. Park, idrett og friluft sendes søknadene på høring til Spillemiddelutvalget, som består av leder i utvalg Plan byggesak og teknisk drift (PBT), leder i utvalg Oppvekst, omsorg og kultur (OOK), en representant fra Namsos Idrettsråd samt spillemiddelkonsulenten. Deretter går de til Namsos Idrettsråd, så til utvalgene PBT og OOK, før de til slutt ender opp til Formannskapet og Kommunestyret. Etter et politisk vedtak sendes de til Fylkeskommunen innen 15.januar, som ut i fra fylkets tildelte midler foretar en fordeling til alle kommunene i Nord Trøndelag. NB! Generelt for alle tiltak der Namsos kommune står som anleggseier og søker, tas det forbehold om kommunestyrets realitetsbehandling og godkjenning av hvert enkelt tiltak ved behandling av budsjett og økonomiplan. For mindre tiltak, kan også kommunestyret godkjenne tiltak som del av en større plan. Bakgrunn for dette er at alle tiltak skal være vurdert i forhold til kommunens økonomiske situasjon. Vurdering Namsos kommune har i de senere årene fått tildelt spillemidler for 2-3 anlegg i de to kategoriene, ordinære- og nærmiljøanlegg. Både spillemiddelutvalget og idrettsrådet har derfor lagt vekt på hvilke 3 anlegg som bør stå øverst. Det må også påpekes at rekkefølgen ikke har noe å si for neste års prioritering. Opplysninger søknader, Ordinære anlegg 2015: 1. Kleppen stadion. Kunststoffdekke friidrett. Namsos kommune. 5. året. Friidrettsbanen har vært i dårlig forfatning i mange år og trengte en oppgradering. Arbeidet er nå ferdigstilt. Namsen FIF som største bruker ytret ønske om rehabilitering av banen og har gått inn med midler og dugnad i prosjektet. Søkte første gang Er med i sitt 5.år og bør derfor prioriteres. Maks tilskudd for friidrettsdelen på et stadionanlegg er 1,5 mill., men med Namdalstillegget på 20% blir tilskuddet 1,8 mill.

16 2. Kunstgressbane 7 er, Lissmoen. Gullvikmoen IL. 3. året. Totalt er ca. 200 barn med på å spille fotball gjennom Gullvikmoen IL. Av disse barna er det ca 180 barn som går på Vestbyen skole. Gullvikmoen startet søknadsprosessen allerede i 2008, men på grunn av at leieavtalen for bruk av grunnen ikke var i orden, ble søknaden ikke godkjent. Banen er nå ferdigstilt og bør derfor prioriteres. Den er i dag flittig brukt hele dagen når skolen er åpen, i tillegg til at den brukes hver eneste ettermiddag/kveld til treninger eller kamper. Banen kan også brukes til flere andre aktiviteter i skolesammenheng også, ikke bare til fotball. Gullvikmoen har en gressbane i Bråten, men den kan knapt brukes til å trene på da den er ødelagt pga dårlige grunnforhold. Idrettslaget vurderte en stund om de skulle rehabilitere denne banen, men fant ut at det ville bli veldig omfattende og dyrt. En bane på Lissmoen ved Vestbyen skole har vist seg å gi en mye større gevinst i mye mere aktivitet. 3. Rehabilitering av lysanlegg i storbakken, Bråten skisenter. Namsos kommune. 3.året Alpinanlegget i Gullvikbråten har siden det ble anlagt heis der på 70-tallet vært en kjærkommen aktivitetsarena for barn og ungdom. Det er også flittig brukt av både skoler og barnehager, samt andre brukere. I dag er armaturene hengt opp i trær samt gamle stolper som er preget av råte. Å få skiftet pærer som ikke virker er derfor ikke sikkerhetsmessig forsvarlig. Stormene siste vinter har også medført skader. I tillegg er armaturene av en sånn kvalitet at de krever mye energi. Behovet for rehabilitering er dermed stort i forhold til miljøhensyn. 4. Kunstgressbane 11 er, Spillum Idrettspark. Spillum IL. 4. året. Spillum IL fotball er en breddefotballklubb med både deltagelse i «Bydelsserien» og deltagelse i kretsserien. I tillegg har Spillum fotball arrangert Tine fotballskole hver sommer i en årrekke. Behovet for kunstgress og lysanlegg er klart til stede, da gressbanen har begrenset brukstid på vår og høst, samt at lyssetting ikke finnes for hverken dagens grusbane eller gressbane. De har nå bestemt seg for å bygge en 11 er bane (7 er bane tidligere.) Anlegg med tilskuddsbeløp over kr kan få tilskuddet fordelt over 3 år med en tredjedel hvert år. 5. Snøproduksjon, Spillum skistadion, Spillum IL. NY. Spillum IL er med i et samarbeidsprosjekt med Bråten skisenter og NIL Hopp om etablering av snøproduksjon på grunn av snøfattige vintre. Initiativtaker er Hans Olav Aagesen som er en ildsjel på sin hals og er prosjektleder. Spillum IL er de som sannsynligvis kommer til å ha alt klart for snøproduksjon til kommende vinter. Med produksjon av snø ønsker Spillum IL og lage ei ca 2km lang løype ved skistadion som gjør det blant annet mulig å arrangere barneskirenn. 6. Snøproduksjon, Bråten skisenter. Namsos kommune. NY Det vises til søknaden fra Spillum IL som viser til et samarbeidsprosjekt mellom Spillum IL, Bråten skisenter og NIL Hopp om etablering av snøproduksjon. Med produksjon av snø vil man kunne snølegge barnebakken som vil gi mange barn muligheter for skileik i bakken. Søknaden kom inn etter søknadsfristen og er derfor ikke prioritert så høyt. 7. Kleppen Idrettspark. Kunstgress på grusbane. Namsos kommune. 4. året. Planen om å legge kunstgress på grusbanen dukket opp da NIL Fotball fikk tilslaget på kjøp av kunstgress fra Abrahallen i Trondheim. NIL Fotball tilbød derfor gresset til Namsos kommune for legging på grusbanen. Grusbaner er avleggs mens kunstgress gjør det mer attraktivt å bruke anlegget. Er bygd ferdig og er et flott supplement til fotballaktiviteten i Namsos.

17 8. Nye startpaller og baneskillere, Oasen svømmeanlegg. Namsos kommune. 3. året. Namsos svømmeklubb har fått forespørsel om de kan påta seg et nytt Norgesmesterskap, noe som bekrefter at Oasen er populær. Det viser seg imidlertid at startpallene samt baneskillerene i svømmebassenget ikke er godkjent for å kunne arrangere et NM. Baneskillere ble imidlertid skiftet i Det stilles nye krav for utformingen av startpallene, og pallene i Oasen tilfredsstiller ikke dette da de er de samme som ble montert når Oasen ble bygget i I tillegg er de preget av slitasje og korrosjon. 9. Rehabilitering av idrettsgulv. Namsoshallen. Namsos kommune. 3. året. Ble ordnet i 2013 etter at det ble foretatt en tilstandsrapport over den gamle Namsoshallen som viste behovet for rehabilitering på en rekke områder. Gulvet var utslitt etter 36 års bruk og er det som er viktigst å få rehabilitert først. På enkelte områder var det hull som førte til overtråkk og snubling under trening og kamper. 10. Engan-Meosen, Orienteringskart. 2. året. Dette er en rehabilitering av et kart på samme område. Har vært med siden i 1971 og har vært et populært område for både orienteringsløp og turorientering. Namsos orienteringsklubb står som søker. 11. Bangsund turkart. Ny søknad Turkartet er et samarbeid mellom Namsos Orienteringsklubb, Bangsund/Klinga historielag og Bangsund Velforening, og er kommet i gang etter et ønsker fra Bangsundområdet. Kartet vil dekke turområdene nært Bangsund og Namdalseid, og er områder som brukes mye til turgåing, bærplukking, jakt og fiske m.m. av folk både i Namsos og Namdalseid kommune. Innenfor området er det mange hytter og Namsos kommunes leirskole. Kartet vil være en fortsettelse videre vestover fra turkartet Namsos Sør, som Namsos Orienteringsklubb ga ut sommeren Kartet vil bli laget etter samme standard som Namsos Nord og Namsos Sør, og her vil det bl.a. bli lagt inn stier, turveier, skiløyper, fiskeplasser, severdigheter, utsiktpunkt o.s.v. Større stup vil også bli lagt inn, for å vise framkommeligheten. Dette gjør kartet svært detaljert og det vil bli foretatt synfaring i terrenget. I samarbeid med historielag og velforening vil det bli samlet inn lokale navn, info om bosetting, skogsdrift, tømmerfløtning og setring. Dette vil bl.a. bli samlet på tekstrubrikkene på baksiden av kartet. Her vil det også bli gitt INFO om jakt og fiskemuligheter i området. Fjellområdet Hemna vil også bli med på kartet, et turmål som har blitt mer og mer besøkt de siste årene. Opplysninger søknader, Nærmiljøanlegg 2015: 1. Namsos barneskole, utendørs basketballbane. 2. året Uteområdet på skolen har et eget idrettsområde som er sterkt preget av slitasje og dårlig dreneringsforhold. Planen er derfor å oppgradere dette området og bygge en basketballbane der, samt oppdatere løpebane og lengdegrop. Da kostnadene for alt dette overstiger kravet til nærmiljøanlegg, som dette jo er, så var det nødvendig å dele søknaden i to. Skolen har ikke midler selv for å finansiere dette, men har søkt og fått midler fra Sparebankstiftelsen (DNB) slik at prosjektet kan realiseres såfremt de får spillemidler. Vil være et flott tilskudd til nærmiljøet i området. I følge fylkets retningslinjer skal nærmiljøanlegg (flerbruksanlegg) i tilknytting til skoler prioriteres før andre nærmiljøanleggsøknader.

18 2. Namsos barneskole, leikeplass, løpebane og lengdegrop. 2. året Se søknad for basketballbane. Disse to søknadene bør/må derfor prioriteres sammen for å kunne iverksettes. 3. Bråten sykkelcross-løype. 2. året Dette er etterspurt av en del ungdommer. Det ble sagt ved befaring sammen med anleggskonsulenten fra Skiforbundet at det burde generelt vært noen hopp i området fra damestarten og over snarveien til Bigjumpen og kuleløypa i barnebakken. Dette vil gjøre den mer attraktiv både på sommer- og vinterstid. Å kombinere en alpinbakke og en sykkelcrossløype i Bråten skisenter må derfor sees på som veldig ideelt og vil skape aktivitet året rundt. 4. Ski- og akelekebakke, Knuthaugen. Ny søknad Det har kommet ønsker både fra hoppgruppa, barnehagen og andre på om det er mulig å få til en akebakke på Knuthaugen, da den har en passe bratt bakke i sørvendt retning. I tillegg er det en gapahuk og bålplass der. Hoppgruppa har dessuten vært plaget med at det har vært aking i skibakkene, noe som ikke er gunstig med tanke på preparering osv. Så det å få lagd en akebakke der all aking kan foregå, hadde derfor vært fint. 5. Sprintkart, Kleppen Fossbrenna Prestegårdsmarka. Ny søknad Namsos Orienteringsklubb ønsker å lage et nærkart/sprintkart på ca 2,8 kvkm over ovennevnte områder. De har tidligere lagd kart over de samme områdene, men disse er nå svært utdatert p.g.a. av at det har skjedd store endringer i området, bl.a. på idrettsanlegg og boligområder. Kartene i området er svært mye brukt, bl.a. av 2 barneskoler, 2 ungdomsskoler,og av Idrettslinja ved Olav Duun VG. skole. O-klubben ser også på utarbeiding av kartene som en del av arbeidet med å gjøre Kleppen-området til et komplett idrettsanlegg. Kartene vil inngå som en del av et sprintkart, som vil dekke hele Namsos by. Til nå har O-klubben ferdigstilt 3 områder (Museet- Svenskbyen, Bjørum og Vestbyen). Målet er å sammenstille alle sprintkartene til et helt bykart, som skal brukes til turorientering i sentrumsområdene (også kalt stolpejakt ). Dette vil være et lavterskeltilbud som vil fange alle aldersgrupper og funksjonsnivå. 6. Sprintkart, Sentrum Seterdalen Vika Gullholmstranda. Ny søknad Namsos o-klubb har tidligere bare lagd kart for Gullholmstranda, men dette er nå utdatert bl.a. p.g.a. av utbygging av boligområder. De andre områdene har O-klubben ikke hatt sprintkart over. O-klubben har behov for kart etter den internasjonale sprintnormen, både for eget bruk og for arrangement av løp for hele orienteringskretsen. I tillegg vil O-klubben kunne tilby skolene i området gode kart til opplæring i bruken av kart og til kroppsøvings-aktiviteter. Kartene vil inngå som en del av et sprintkart, som vil dekke hele Namsos by. Til nå har O- klubben ferdigstilt 3 områder (Museet-Svenskbyen, Bjørum og Vestbyen). Målet er å sammenstille alle sprintkartene til et helt bykart, som skal brukes til turorientering i sentrumsområdene (også kalt stolpejakt ). Dette vil være et lavterskeltilbud som vil fange alle aldersgrupper og funksjonsnivå. Målet er å starte opp et forsøk våren Gjennom disse kartene vil O-klubben dekke et behov både for skolene, for Namsos Orienteringsklubb og for trim-aktiviteter for alle. Miljømessig vurdering Saken har ingen miljømessige negative konsekvenser. Den helsemessige gevinsten ved at man får flere og nye muligheter til å bedrive fysikk aktivitet i kommunen, er store.

19 Namsos kommune Helse- og omsorgssjef i Namsos Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Morten Sommer Saksframlegg Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten - justering av a- konto beløp med virkning fra og med august 2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 37/ Rådmannens innstilling 1. OOK tar sak om justering av a konto beløp for kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten til orientering. 2. OOK vedtar at merkostnader som følger av økt kommunal medfinansiering må inndekkes innen vedtatte budsjettrammer for helse og omsorg. Hjemmel for vedtaket er:

20 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten - Informasjon om årsavregning 2012 I Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten - Informasjon om beste kostnadsestimat for 2013 og årsavregning I Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten - justering av a konto-beløp med virkning fra og med august 2014 N Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten - justering av a-konto-beløp Helsedirektoratet Helsedirektoratet Helsedirektoratet Tore Flosand Saksopplysninger Helsedirektoratet har oversendt kommunen brev om justering av a konto beløp for kommunal medfinansiering (KMF) av spesialisthelsetjenesten, med virkning fra og med august Vurdering I sammenheng med implementering av samhandlingsreformen i 2012, ble det innført kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. Kommunen betaler en del av regningen når innbyggerne legges inn på sykehus, og styresmaktene mente at når kommunene er med på å betale for innleggelser, vil det føre til at de blir mer bevisst på viktigheten av å fremme helse, forebygge sykdom og bygge opp lokale tilbud. Formålet med dette tiltaket var å legge til rette for bedre arbeidsfordeling mellom tjenestenivåene i helse- og omsorgstjenestene, skape gode pasientforløp og kostnadseffektive løsninger som kan gi pasienter et like godt eller bedre tilbud i kommunens helse- og omsorgstjeneste som i spesialisthelsetjenesten, jfr. forskrift om kommunal medfinansiering. Konkret så skal kommunen medfinansiere behandlingen av kommunens pasienter i spesialisthelsetjenesten etter systemet for diagnoserelaterte grupper (DRG-systemet). Medfinansieringsplikten gjelder ikke for innleggelser og polikliniske konsultasjoner gruppert til diagnoserelaterte grupper med følgende hovedinnhold a) kirurgiske inngrep b) fødsler c) behandling av nyfødte barn d) behandling med nærmere bestemte kostbare legemidler.

21 Medfinansieringsandelen er 20 prosent av prisen for ett DRG-poeng. Medfinansieringsandelen skal likevel ikke overstige mer enn 20 prosent av inntil fire DRG-poeng for ett enkeltopphold. Prisen for ett DRG-poeng i kommunal medfinansiering fastsettes i statsbudsjettet. Departementet fastsetter den konkrete DRG-baserte avgrensningen av hvilke somatiske tjenestetyper som omfattes av kommunal medfinansiering gjennom regelverket for innsatsstyrt finansiering. Kommunal medfinansiering i egen kommune For å illustrere hvordan ordningen med kommunal medfinansiering har utviklet seg i vår kommune, er følgende oppsett gjort: År Budsjett KMF Justering 1 Justering 2 årsoppgjør * *estimat Kommunens økning i rammetilskuddet i 2012 var med utgangspunkt i budsjettert KMF, altså vel 15 millioner kroner. Rådmannen har ikke til hensikt i denne saken å framlegge en vurdering av forbruk av sykehustjenester blant befolkningen i kommunen, utover å konkludere med at denne ordningen har medført at kommunens økte utgifter utover det som staten overfører til kommunen for å dekke kostnadene til medfinansiering. Avslutningsvis kan vises til at regjeringen foreslår i kommuneproposisjon 2015 å avvikle kommunal medfinansiering fra og med Rådmannen framlegger saken som orientering til utvalg OOK, og viser samtidig til at det inneværende år ikke er avsatt inndekking av merkostnader til kommunal medfinansiering i budsjett for 2014, og det må således forutsettes at dette dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer. Miljømessig vurdering

22

23 Namsos kommune Eiendomsavdelingen Namsos Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Bente Aglen Saksframlegg Forprosjekt - Ny sentrumsbarnehage Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos arbeidsmiljøutvalg 4/ Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 38/ Namsos formannskap Namsos kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Namsos kommune vedtar å iverksette bygging av ny sentrumsbarnehage på «Solvangtomta» i henhold til framlagte forprosjekt av og med en kostnadsramme på kr 38 millioner kroner. 2. Rådmannen gis fullmakt til å gjennomføre bygging av barnehagen innenfor vedtatte ramme. Hjemmel for vedtaket er: Namsos kommunestyre: Vedtak, sak 33/14,

24 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Møtereferat nr. 1 - Ny barnehage i Arcon Prosjekt AS Namsos - Solvangtomta U Klima- og energiplan Arcon prosjekt AS U Fremdriftsplan Arcon prosjekt AS U Plankomitemøte - ny barnehage Arcon Prosjekt AS m.fl. U Møtereferat nr. 1 - Ny barnehage i Arcon prosjekt AS Namsos - Solvangtomta U Solvang - eksisterende bygg Arcon prosjekt AS m.fl. I Forslag møtereferat nr. 2 for "Ny Arcon prosjekt AS barnehage i Namsos - Solvangtomta" I Ny barnehage i Namsos - Arcon Prosjekt AS Solvangtomta, Ideskisser U Konkurransegrunnlag Arcon Prosjekt AS m.fl. U Status prosjekt - Ny barnehage i Arcon Prosjekt AS Namsos - "Solvangtomta" I Annonse - kunngjøring planoppstart Arcon prosjekt as for ny barnehage - Solvangtomta i Namsos kommune I Ny barnehage i Namsos - Arcon Prosjekt AS Solvangtomta N Ang. ny barnehage i Namsos Bente Aglen I Møtereferat nr. 3 for "Ny barnehage Arcon Prosjekt AS i Namsos - Solvangtomta" U Ny barnehage - avløpstrase Torbjørn Høyen ([email protected]) m.fl. U SV: Møtereferat nr. 1 - Namsos 'Torbjørn Høyen' barnehage - Solvangtomta I Revidert framdrift - reguleringsplan Arcon Prosjekt AS U VS: 65/ Referat fra oppstartsmøte - Reguleringsplan Torbjørn Høyen ([email protected]) Namsos Barnehage (deler av reg.plan Østre byområde) X SV: Namsos Barnehage, Solvang - Carl Danielsen koordinater I Forslag møtereferat nr. 4 for Arcon Prosjekt AS "Namsos barnehage Solvangtomta" I Namsos barnehage Solvang - Arcon Prosjekt AS plantegninger N Ang. Namsos barnehage Solvang - Bente Aglen plantegninger U Søknad om disponering av deler av Jernbaneverket jernbaneverkets areal i Namsos til barnehageformål I Ny barnehage Solvangtomta - referat Arcon Prosjekt AS fra prosjekteringsmøte I Svar - Ny barnehage Solvangtomta - referat fra prosjekteringsmøte Arcon Prosjekt AS

25 I Svar - Ny barnehage Solvangtomta - Norconsult AS referat fra prosjekteringsmøte U Ny sentrumsbarnehage Namsos Arcon Prosjekt AS v/ Elif Myren m.fl. I SV: Ny sentrumsbarnehage Namsos Eilif Myren S Forprosjekt - Ny sentrumsbarnehage N Innspill forslag til trafikkløsning - Bente Aglen Ny barnehage Solvangtomta N Innspill forslag til trafikkløsning - Bente Aglen Ny barnehage Solvangtomta U Vedlegg K - HMS dokumentasjon Arbeidstilsynet I Namsos Sentrumsbarnehage - Arcon Prosjekt AS situasjonesplan I Sentrum barnehage Namsos - Arcon Prosjekt AS Forprosjektrapport I Namsos Sentrumsbarnehage - Dagfinn Wagnild situasjonsplan I Namsos Sentrumsbarnehage - Per Erik Arnø situasjonsplan I Namsos Sentrumsbarnehage - Arcon Prosjekt AS situasjonsplan N Innspill forslag til trafikkløsning - Bente Aglen Ny barnehage Solvangtomta U Møte - plankomite ny Plankomite m.fl. sentrumsbarnehage I Vedørende søknad om leie av hus med tomt i Namsos til barnehageformål - Nødvendig avklaring av dagens bruk I Forprosjektrapport av Eilif Myren Namsos Kommune - Bente Aglen Vedlegg 1 Vedlegg K - HMS dokumentasjon 2 Forprosjektrapport - Ny sentrum barnehage Saksopplysninger Namsos kommunestyre har vedtatt i sak 33/2014 den følgende: 1. Kommunestyret i Namsos tar Rapport fra forprosjekt for etablering av to nye barnehager i Namsos, fase 1; Sentrumsnær barnehage til etterretning og godkjenner rapporten som utgangspunkt for rådmannens videre arbeid med realisering av en sentrumsnær barnehage for ca barn (1-5 år) i Namsos. Samlet kostnadsramme skal holdes innenfor en bevilgning på 38 mill. kroner inkl. moms.

26 2. Kommunestyret vedtar at den sentrumsnære barnehagen med et totalt arealbehov på ca. 6,5 dekar skal legges til Solvangtomta og vedtar å ta opp tomta til regulering til barnehageformål med senere bygging av barnehage som beskrevet i saken. 3. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å gjennomføre prosjektet som et kommunalt prosjekt med en totalentreprise. De samlede kostnader ved prosjektet; herunder forprosjekter, reguleringer, infrastrukturtiltak og ferdigstilling av uteområder, inventar og utstyr i bygg mm., skal holdes innenfor de gitte økonomiske rammer jf. dette vedtakets pkt I tråd med klima- og energiplanen skal det tas sikte på at bygget skal bygges som et lavenergi- eller passivhusbygg og med evt. påkobling til fjernvarme iht. gjeldende regler. 5. Kommunestyret vedtar at formannskapet som styringsgruppe for prosjektet skal holdes løpende orientert og skal ha seg forelagt saken med tegninger, tomteskisser mm. til godkjenning før prosessen med anbudsinnhenting starter. 6. Kommunestyret tar den foreløpige framdriftsplanen, datert jfr. vedlegg, til etterretning. 7. Ved anbudsinnhenting skal det tas forbehold om kommunestyrets godkjenning og vedtatt finansiering av prosjektet før gjennomføring. 7. Etter anbudsinnhenting skal prosjektet med de samlede kostnader legges fram for kommunestyret for godkjenning og vedtak om finansiering før igangsetting av bygging. --- Til å gjennomføre arbeidet oppnevnte rådmannen følgende plankomite: Bente Aglen, prosjektleder Marthe Hatland, barnehagesjef Inger Flåt, barnehagestyrer Kjersti Hovd, barnehagestyrer Astrid Smevik, tillitsvalgt Margrete Trebostad, deltar som ansatt. Vara Ellen Hepsø Arne B. Moe, verneombud Ole Johan Hugås, IT Per Erik Arnø, kommuneoverlegen Tone Aglen Jensen, foreldrerepresentant Plankomiteens mandat er å fremme og forberede reguleringssak til behandling, foreslå detaljutforming av prosjektløsning (bygg og uteområder) samt utarbeide nødvendig dokumentasjon (konkurransegrunnlag) for innhenting av anbud på gjennomføring av oppdraget. Prosjektet skal gjennomføres som totalentreprise. Knytte til seg nødvendig kompetanse internt og eksternt for å sikre kvalitet på plan for utforming og konkurransegrunnlaget. Brukermedvirkning skal ivaretas. I tillegg til deltagelse i plankomiteen beslutter komiteen selv evt. opprettelse av utvidet brukerutvalg.

27 Innhente og dokumentere arbeidsmiljøutvalgets og arbeidstilsynets godkjenning av planlagt prosjekt. Utarbeide saksframlegg til politisk behandling og godkjenning av løsningsforslag før anbudsinnhenting. Økonomi: Den økonomiske rammen for prosjektet er samlet kroner 38 mill.. Bevilgningen skal dekke alle kostnader ved prosjektet, herunder forprosjekter, reguleringer, avgifter, infrastrukturtiltak og ferdigstilling av uteområder, inventar og utstyr i bygg med mer. Det skal opprettes eget prosjektnummer. Ansvarlig prosjektleder. Styringsgruppe: Formannskapet er styringsgruppe. Prosjekteier: På vegne av rådmannen ivaretar oppvekstsjefen rollen som prosjekteier. Prosjektleder: Til prosjektleder oppnevnes avd.ing. Bente Aglen. Framdriftsplan: Plankomiteen utarbeider framdriftsplan for reguleringsprosessen som legges fram for prosjekteier tidlig i arbeidet. Plankomiteens forslag til detaljutforming av prosjektløsning (bygg og uteområder) samt utarbeidet nødvendig dokumentasjon (konkurransegrunnlag) for innhenting av anbud på gjennomføring av oppdraget skal behandles i formannskapet den 18. november Rapportering: Prosjekteier utarbeider løpende på vegne av rådmannen rapporter til styringsgruppen for prosjektet. Plankomiteen rapporterer til prosjekteier etter nærmere angivelse. Etter vedtak 33/14 ble det avholdt konkurranse med forhandling i ett trinn på kjøp av rådgiver/arkitekttjenester for utarbeidelse av forprosjekt/konkurransegrunnlag for barnehage samt utarbeidelse av reguleringsplan. I konkurransen var det fra barnehagesjefen beskrevet at følgende føringer skulle hensyntas i planprosessen: «Barnehagen skal ha plass til ca 85 barn, 2 storbarnsavdelinger, 2-3 småbarnsavdelinger. I tillegg til avdelings/baserommene vil det være behov for funksjonelle aktivitets- og fellesrom. Barnehagen vil ha ca ansatte, ca 8 faste arbeidsstasjoner, et stort møterom, ett mindre møterom, to-fire kontorer, 1-2 dekar parkeringsplass, vognplasser til ca 50 barn, separate inngangspartier for barn/foreldre og hovedinngang barnehage. Det vil være viktig med fokus på utarbeidelse av funksjonelt uteområde på lik linje som inneareal.

28 Barnehagen skal bygges ut ifra et helsefremmende aspekt både med tanke på de ansatte og brukernes behov, jfr. AML og forskrift om miljørettet helsevern. Det er ønskelig med barnehagedrift i første etasje, og administrasjon og teknisk rom i 2. etasje. Det kan også være aktuelt be om å få benytte eksisterende og relevante planer (som f.eks funksjons- og arealplan) fra Trondheim kommune eller andre kommuner som grunnlag i den videre prosessen.» Det opplyses at barnehagepersonell har vært i Trondheim på befaring og det er en oppfatning at det er 2 barnehager der som kan benyttes som et utgangspunkt for vår planlegging. Disse er Nedre Flatåsen barnehage og Grillstadfjæra barnehage. Etter avholdt konkurranse, ble firma Arcon Prosjekt AS Namsos engasjert. Plankomiteen og representanter fra Arcon Prosjekt AS har vært på befaring og sett på de 2 nevnte barnehagene i Trondheim før planleggingen ble igangsatt. Plankomiteen har hatt 4 møter med rådgiver/arkitekt hvor ulike planløsninger og situasjonsplaner er blitt drøftet. Plankomiteen har kommet fram til løsningen som presenteres i vedlagte forprosjekt. Funksjons- og arealplan fra Trondheim kommune er blitt vektlagt i dette forprosjektet. I det videre arbeidet vil det bli utarbeidet et konkurransegrunnlag på totalentreprise og innhentet priser. Reguleringsplan: Planbeskrivelse, reguleringsbestemmelser og plankart er under utarbeidelse og planlegges behandlet første gang i planutvalget januar/februar Det er søkt Jernbaneverket om å få disponere ca. 300 kvm av Jernbaneverkets eiendom med påstående bygning (bod) til barnehageformål. Framdrift Forutsatt vedtak om utarbeidelse av konkurransegrunnlag for totalentreprise basert på framlagte forprosjekt og videre gjennomføring av prosjektet, er det planlagt at barnehagen skal være ferdig til mars/april Vurdering Plankomiteen mener at en med vedlagte forprosjekt av har fått planlagt en barnehage med uteområde/situasjonsplan hvor både de ansattes og brukernes behov er blitt ivaretatt i hht. AML og Forskrift om miljørettet helsevern. Det tilrås at vedlagte forprosjekt/planer godkjennes og at det vedtas at barnehagen realiseres i tråd med dette. Økonomi Kommunestyret har vedtatt en bevilgning på totalt 53millioner kr. til etablering av to nye

29 barnehager. Flertallskonstellasjonen viste i vedtaket til at Trondheim kommune i sitt siste prosjekt bygde ny barnehage til kroner(inkl. mva) per kvm. På denne bakgrunnen vurderes det at Namsos kommune kan få bygget en ny og tidsriktig barnehage til 38 millioner kroner (tomteområde Solvangområdet). Det er tidligere gjort beregninger som viser driftsmessige innsparinger med ny barnehage. Det vises til parallell behandling av budsjett og økonomiplanen for perioden Bruttoareal på barnehage i vedlagte forprosjekt er 1235 kvm. Kommunens beregnede årskostnad er estimert til kroner for det nye bygget. Dette beløpet samsvarer med tidligere antagelser i modell utarbeidet av Agenda Kaupang høsten 2013 hvor det vises til total innsparingseffekt på 5 millioner på drift ved bygging av to nye barnehager. Det er i regnskapet 2013 bokført i bygningsmessige kostnader ved Barnas Hus og Ludvik barnehage (også i tråd med tall fra Agenda Kaupang). Økningen fra kostnadsnivå på bygningsmessig drift dekkes gjennom innsparing på følgende områder: Nytt og moderne barnehagebygg gir muligheter for mer effektiv drift. Økt bemanningsnorm gir lavere driftskostnader per barn for kommunale barnehager. Full barnehage med ca 80 barn og 1 styrer med endret bemanningsnorm til 1:6,5 vil innebære en lønnsinnsparing tilsvarende 1,4 millioner på kommunale barnehager. Lavere gjennomsnittskostnader i kommunale barnehager totalt sett gir lavere tilskuddssatser som gir ytterligere innsparing ihht ovennevnte. Rådmannen vurderer at forutsetninger for kostnads- og innsparingsmodell foretatt av Agenda Kaupang i 2013 er ivaretatt gjennom forprosjekt for sentrumsbarnehage. Miljømessig vurdering Beliggenheten til barnehagen er sentrumsnær. Behov for transport til og fra vil dermed kunne bli redusert. Barnehagen planlegges med vannbåren fjernvarme fra fjernvarmenettet. Forprosjektet er planlagt slik at det teoretisk vil få et energiforbruk på ca. 100 kwh/m2. For å oppnå lavenergi- eller passivhus standard på dette bygget, er det blitt vurdert at investeringskostnadene må økes med 1,5 2,0 mill. kroner.

30

31

32

33

34 Namsos kommune SENTRUM BARNEHAGE NAMSOS FORPROSJEKT UTARBEIDET AV: Arkitekt: Rådgivende ingeniør byggeteknikk: Rådgivende ingeniør i VVS-teknikk: Rådgivende ingeniør i elektroteknikk: Arcon Prosjekt AS Arcon Prosjekt AS Norconsult AS Ryjord Nord AS

35 NAMSOS KOMMUNE Side 2 av 38 FORPROSJEKT Sentrum barnehage Namsos Dato: INNHOLDSFORTEGNELSE 0. GENERELT Innledning Oppbygging av forprosjektet 3 A. GENERELL PROSJEKTINFO... 4 A.0 Generelt 4 A.1 Organisering 4 A.2 Politiske vedtak 5 A.3 Økonomi 5 A.4 Byggeprogrammet 5 A.5 Fremdrift 6 B. RAMMEBETINGELSER... 7 B.0 Generelt 7 B.1 Offentlige bestemmelser 7 B.2 Tomt 7 B.3 Bygning 8 B.4 Barnehageantall og personale 8 B.5 Offentlige søknader 8 B.6 Entreprisemodell 8 C. BRUKERFUNKSJONER... 9 C.0 Generelt 9 C.1 Retningslinjer 9 C.2 Funksjonsbeskrivelse 10 D. BYGNINGSFUNKSJONER D.0 Generelt 13 D.1 Romsystem 13 D.2 Transportsystem 13 D.3 Klimasystem 14 D.4 Sikrings og miljøsystem 15 D.5 Brannvern 15 D.6 Tilfluktsrom 16 E. FYSISKE LØSNINGER E.0 Generelt 17 E.1 Rigg og drift 17 E.2 Bygning 17 E.3 VVS 19 E.4 Elektrotekniske anlegg 23 E.5 Utomhus 27 F. ANALYSER / KOMMENTARER F.0 Generelt 28 F.1 Brannvurdering 28 F.2 Lyd/ akustikk 29 F.3 HMS 29 F.4 LCC - beregninger 30 F.5 Energiklasse 32 F.6 Kostnadsoverslag 33 G. VEDLEGG G.1 Romprogram 35 G.2 Inventar og utstyrsliste 37 G.3 Tegningsliste 38 2

36 NAMSOS KOMMUNE Side 3 av 38 FORPROSJEKT Sentrum barnehage Namsos Dato: GENERELT 0.1 Innledning Dette dokumentet er rapport for forprosjektfasen for ny barnehage i Namsos ved «Solvang tomta». Etablering av to nye barnehager ble vedtatt i Namsos kommunestyre den Dette forprosjektet omhandler etableringen av en ny sentrumsnær barnehage på Solvang tomta. Barnehagen skal erstatte de eksisterende Barnas hus og Ludvik barnehage. Barnehagen er planlagt ferdigstilt til den mars Forprosjektet er basert på de forutsetninger og rammer som er beskrevet i konkurransegrunnlaget den , planleggingsmøter, Klima- og energiplan Namsos, m.m. 0.2 Oppbygging av forprosjektet Forprosjektet er inndelt med utgangspunkt i NS 3455 Bygningsfunksjonstabell, og redigert med underpunkter som følger: A Generell prosjektinfo B Rammebetingelser Brukskrav C Brukerfunksjoner D Bygningsfunksjoner 0. Generelt 0. Generelt 0. Generelt 0. Generelt 1. Organisasjon 1. Offentlige bestemmelser 1. Retningslinjer 1. Rom 2. Politiske vedtak 2. Tomt 2. Funksjonsbeskrivelse 2. Transport 3. Økonomi 3. Bygning Klima 4. Byggeprogrammet 4. Ansatte Sikkerhet 5. Fremdrift 5. Offentlige søknader Brannvern Entreprisemodell Tilfluktsrom E Fysiske løsninger F Analyser/ beskrivelser G Vedlegg 0. Generelt 0. Generelt Rigg og drift 1. Brannvurdering 1. Romprogram 2. Bygning 2. Lyd/Akustikk 2. Inventar og utstyr 3. VVS 3. HMS 3. Tegningsliste 4. Elkraft 4. LCC beregninger 4. Tegninger 5. Tele og automatisering 5. Energiklasse Utendørs 6. Kostnadsoverslag

37 NAMSOS KOMMUNE Side 4 av 38 FORPROSJEKT Sentrum barnehage Namsos Dato: A. GENERELL PROSJEKTINFO A.0 Generelt A.1 Organisering 0.1 PROSJEKTORGANISASJON Byggherre Namsos kommune Prosjektansvarlig Namsos kommune v/ Bente Aglen Prosjekteringsgruppe Prosjektansvarlig kontrakt Arcon prosjekt AS Saksbehandler: Alf Rune Strømhylden Prosjekteringsleder Arcon prosjekt AS Saksbehandler: Torbjørn Høyen Arkitekt Arcon prosjekt AS Saksbehandler: Eilif Myren Rådgivende ingeniør i VVS - teknikk Norconsult AS Saksbehandler: Torbjørn Landsem Rådgivende ingeniør i brannvern Arcon prosjekt AS Saksbehandler: Åge Nilsen Rådgivende ingeniør i geoteknikk Multiconsult AS Saksbehandler: Arne Vik Rådgivende ingeniør i byggeteknikk Arcon prosjekt AS Saksbehandler: Åge Nilsen Plankomitégruppe Eilif Myren, Arcon Prosjekt AS Torbjørn Høyen, Arcon Prosjekt AS Bente Aglen, Namsos kommune, Prosjektleder Marthe Hatland, Namsos kommune, Barnehagesjef Inger Flåt Namsos kommune, Styrer Barnas Hus Kjersti Hovd Namsos kommune, Styrer Ludvik barnehage Astrid Smevik Namsos kommune, Hovedtillitsvalgt UDF Margrete Trebostad, Namsos kommune Barnas Hus, ansatterepresentant Arne B. Moe, Namsos kommune, Hovedvernombud 4

38 NAMSOS KOMMUNE Side 5 av 38 FORPROSJEKT Sentrum barnehage Namsos Dato: Ole Johan Hugås, Namsos kommune, IT/kvalitet Per Erik Arnø, Midtre- Namdal samkommune, konsulent miljørettet helsevern Guro Kjølstad Grande, vara foreldrerepresentant Tone Aglen Jensen, foreldrerepresentant A.2 Politiske vedtak Namsos kommunestyret vedtar i møte den , etableringen av to nye kommunale barnehager med plass til barn per barnehage. I Kommunestyremøte den , tas rapport fra forprosjekt for etablering av to nye barnehager, til etterretning og godkjennes som utgangspunkt for Rådmannens videre arbeid med realisering av en sentrumsnær barnehage i Namsos. Den sentrumsnære barnehagen ble vedtatt lagt til Solvangtomta. Forprosjektet for to nye kommunale barnehager i Namsos inneholder retningslinjer/rammer i forhold til utforming og størrelse for den fremtidige barnehagen ved Solvangtomta. Retningslinjene dannet grunnlaget for konkurransegrunnlaget utlyst den : Barnehagen skal ha plass til 85 barn, 2 storbarnsavdelinger, 2-3 småbarnsavdelinger 25 barnehageansatte med ca. 8 faste arbeidsstasjoner Barnehagedrift i 1. etasje og administrasjon og teknisk rom i 2. etasje 1 stort og 1 mindre møterom 2 4 kontorer Vognplasser til ca. 50 barn Separate inngangspartier for barn/foreldre og hovedinngang barnehage 1 2 dekar med parkeringsplass A.3 Økonomi For dette prosjektet er det bevilget en økonomisk ramme på 38 millioner kroner inkl. moms. Det forutsettes at alle kostnader ved etableringen og frem til driftsstart skal inngå innenfor denne rammen. Dette innebærer riving og flytting av de eksisterende bygninger på tomta. A.4 Byggeprogrammet Grunnlag Forprosjektet for barnehage på Solvang tomta er utarbeidet på grunnlag av: - Prosjektmøter med plankomiteen (brukergruppa) - Prosjekteringsmøter - Befaring av 2 barnehager i Trondheim den Konkurransegrunnlag datert den Byggeprogrammet Bruttoareal for ny bygningsmasse barnehage er tilnærmet 1235 m2 (brutto). Ute-/leikeareal på ca. 4,5 dekar og parkerings- og kjøreareal på ca. 2,0 dekar. Byggeprogrammet er spesifisert nærmere under pkt. G 1. 5

39 NAMSOS KOMMUNE Side 6 av 38 FORPROSJEKT Sentrum barnehage Namsos Dato: A.5 Fremdrift Følgende hovedplan for fremdrift er planlagt: Forprosjekt: uke Behandling i kommunestyremøte: Totalentreprise: Annonsering: uke Anbud ut: uke Anbud inn: Innstilling og kontrahering: uke Offentlige søknader: Medio desember 2014 Byggeperiode: mars 2015 til mars 2016 Overtakelse: April

40 NAMSOS KOMMUNE Side 7 av 38 FORPROSJEKT Sentrum barnehage Namsos Dato: B. RAMMEBETINGELSER B.0 Generelt Tomt «Solvang- tomta» er ved eksisterende situasjon bebygd. Eksisterende bygninger på tomta skal enten rives eller flyttes. En av disse bygningene huser barnehagen Ludvik. Denne barnehagen skal bli en del av den nye barnehagen. Tomta er flat og lett å legge til rette for bygning og utomhusarealer.for barn. Grunnforhold Atkomst og parkering Hovedadkomsten for ansatte til barnehagen er fra Finn Christiansens vei på nordsiden av tomten. Her anlegges 26 p-plasser med fast dekke for ansatte og besøk. Det avsettes areal for 2 hcparkeringer. Egen enveiskjørt vei planlegges med avkjørsel fra Solvanggata i sør for korttidsparkering for henting og bringing av barnehagebarna. Naboforhold Tomten ligger i overgangen mellom boligområde i nord og øst, og sentrumsnære kjøpesenter og offentlig bebyggelse (skolebygg/brannstasjon) mot vest. I sør ligger Klingaveien og det er planlagt boligblokkbebyggelse i 4-5 etasjer på tilsluttende tomt på motsatt side. Avstanden til blokkbebyggelsen anslås til å være så stor at det i praksis vil bli liten sjenanse for barnehagen mht skygge og utsikt. B.1 Offentlige bestemmelser Diverse offentlige bestemmelser (ikke uttømmende): PBL 2010 TEK 10 Arbeidsmiljøloven + forskrifter og publikasjoner Forskrifter om internkontroll Byggherreforskriften Kommunale vedtekter Planbestemmelser Planløsningsblad fra NBI (veiledende) Diverse normer og standarder Forskrift mv. om Tilfluktsrom utg B.2 Tomt Regulering. Tomt for ny barnehage er i gjeldende arealplan disponert til bolig/offentlig formål (asylmottak). Det er stilt krav om reguleringsplan. Med planleggingen av ny barnehage, i tillegg til omregulering av bygningen Lokstallen på nabotomta, vil det bli utarbeidet en reguleringsplan som har et parallelt løp med den videre detaljplanprosessen for å imøtekomme en ferdigstillelse omkring april Eierforhold Prosjektets tomt omfatter arealer som eies av Namsos kommune. Topografi Tomta ligger på Østre byområde nært Namsos bykjerne. Tomta består av flate arealer, bortsett fra en jordvoll mot eksisterende parkeringsanlegg for HINT. Det er gode sol og lysforhold på tomta. 7

41 NAMSOS KOMMUNE Side 8 av 38 FORPROSJEKT Sentrum barnehage Namsos Dato: Grunnforhold Multiconsult har utarbeidet en geoteknisk vurdering for barnehagetomta, datert Rapporten baserer seg ikke på grunnundersøkelser utført på selve tomta, men på tidligere grunnundersøkelser i nærområdet. På bakgrunn av grunnlagsmaterialet antas grunnen å bestå av oppfylte masser på bløt leire. Multiconsult tilrår at på dette planstadiet tas det utgangspunkt i at den planlagte bygningen fundamenteres på spissbærende peler til berg. En slik løsning vil gi en stabil og setningsfri fundamentering. Det vil da også være akseptabelt med noe oppfylling på tomta i forbindelse med opparbeidelse av arealene utomhus. Det konkludere videre med at det bør utføres grunnundersøkelser (for å optimalisere fundamenteringsløsningene) på tomta for å kartlegge løsmassene og bergoverflata, før en geoteknisk prosjektering kan settes i gang. Atkomst og parkering Hovedatkomsten til barnehagen vil være fra rundkjøring Klingavegen og fv 769 og videre til Finn Christiansens veg. Det er også mulig å komme med bil fra Sven Oftedals veg og til barnehagen, men det vil i all hovedsak være beboere fra boligområdet «Svenskbyen», og vil derfor være mindre brukt. Det er planlagt egen veg med avkjørsel fra Solvanggata i sør, for henting og bringing av barn inne på selve tomten foran barnehagens hovedinngangen. Veien blir enveiskjørt fra sør mot nord. Naboforhold Barnehagen vil få HINT (Sykepleierhøgskolen), boliger og Lokstallen som nærmeste naboer. Lokstallen er en del av reguleringsplanen for dette planområdet. Det er ønske om å regulere om Lokstallen fra industri til byggeområde forretning/bolig/kontor slik at en kan unngå transportskapende virksomhet lokalisert der i fremtiden. B.3 Bygning Arealrammer Det er i kravspesifikasjonen ikke fastsatt noen ramme for barnehagebyggets størrelse. Arealer i forprosjektet: Nytt barnehagebygg skal inneholde administrasjon, basearealer og verksteder Arealtype barnehage (inkl. teknisk rom loft) Bruksareal 1155m2 Bruttoarealer 1234m2 B.4 Barnehageantall og personale Barnehagen dimensjoneres for 85 unger fordelt på 2 avdelinger, det vil si småbarns- og storbarnsavdeling. Småbarnsavdeling er fra 1 til ca. 3 år og storbarnsavdelingen er fra ca. 3 til 6 år. Det er planlagt ca. 25 ansatte til den nye barnehagen. Antall ansatte vil variere i forhold til stillingsprosenten for de ansatte ved barnehagen, men det vil gjennomsnittlig være rundt 25 ansatte ved barnehagen. B.5 Offentlige søknader Dette avklares etter kommunestyrets behandling. B.6 Entreprisemodell Prosjektet er planlagt gjennomført som totalentreprise. 8

42 NAMSOS KOMMUNE Side 9 av 38 FORPROSJEKT Sentrum barnehage Namsos Dato: C. BRUKERFUNKSJONER C.0 Generelt C.1 Retningslinjer I arbeidet med prosjektering av barnehagen har plankomiteen (brukergruppa) utarbeidet retningslinjer for bygningsmessig planlegging. Innemiljø -gode akustiske forhold, tilstrebe gode lydmessige løsninger -godt inneklima -gode dagslysforhold -gode estetisk visuelle løsninger -gode romløsninger med ulike bruksmuligheter Generell arealdisponering -god arealøkonomi, sambruk av arealer og funksjoner -tilrettelagte utearealer for barnelek Driftsmessig tilrettelegging: -sentral driftsstyring -tilrettelegging for rasjonelt renhold/ vedlikehold Solavskjerming For å sikre god innvendig temperaturkontroll etableres utvendig solavskjerming. Utvendige solskjerming av typen screen (rullegardin med «glidelås» innfesting til skinner og vinduer med solreflekterende/varmeavvisende egenskaper planlegges for fasade sør, øst og vest, med unntak for vinduer i gangarealer. Miljøriktig bygg På bakgrunn av de senere årenes stadig fokusering på dårlig inneklima, og med bakgrunn i en generelt økt miljøbevissthet, søkes bygget tilrettelagt som et miljøriktig bygg mht. valg av materialer, teknisk infrastruktur, varmesystem oa. Prosjektet skal ivareta kommunens mål om redusert energibruk i henhold til vedtatt Energi og Klimaplan. Rent bygg Prosjektet gjennomføres iht. RENT BYGG-modellen basert på RENT BYGG-håndboken fra RIF. Det vil i byggeperioden legges særlig vekt på å forhindre nedstøving av bygget og innebygging av skitt og fuktighet. Egne retningslinjer for utførelsen beskrives i HMS-plan 9

43 NAMSOS KOMMUNE Side 10 av 38 FORPROSJEKT Sentrum barnehage Namsos Dato: C.2 Funksjonsbeskrivelse BARNEHAGE Generelt Funksjonsbeskrivelsen skal utdype virksomheten som skal foregå i barnehagen. Funksjonsbeskrivelsen og romprogrammet er inndelt i arealkategorier som gjenspeiler bruken. -Baserom -Verksted storbarn/småbarn -Fellesrom inkludert Kjøkken -Stellerom/toalett -Grovgarderobe/fingarderobe -Vognlager -Personal- og administrasjonsrom -Tekniske anlegg, renhold -Trafikkareal -Uteareal Baserom Baserommet er avdelingens kjerneareal hvor det enkelte barn hører hjemme og hvor foresatte henter og leverer barna. Rommet skal fungere som det store lekearealet i hver avdeling og vil bli tilrettelagt for den enkelte aldersgruppe. Hver base har et lite lagerrom som er forbeholdt basen. Basen tilknyttes nærliggende grovgarderobe med inngang fra uteleikearealet. Verksted Verkstedene er felles grupperom tilegnet en bestemt type aktivitet. Her kan barna f.eks. jobbe med rammeplanens 7 fagområder. Et verksted kan være tilpasset aktiviteter knyttet til kommunikasjon, språk og tekst (et lite bibliotek),eller kropp, bevegelse og helse (gymnastikkrom i 2. etasje) osv. I minimum ett verksted i hver stor- og småbarnsavdeling gjøres det litt ekstra bygningsmessige tiltak mot støy fra tilliggende rom slik at dette romme blir spesielt egnet for hvile. Dette rommet tenkes også benyttet som et uformelt, men diskre kortmøte-/samtalerom mellom personal og foreldre/foresatte. Et verksted er spesielt tilpasset for bruk også utenifra med egen inngang fra utelekearealet. Fellesrom inkludert Kjøkken Både småbarnsadvelingen og storbarnsavdelingen har et større fellesrom. Dette rommet tenkes benyttet ved større samlinger og som møteplass for alle i avdelingen. Rommet skal også fungere som spiserom og må derfor utstyres med eget kjøkken. Kjøkkenene ønskes åpne som en del av fellesrommet, men i småbarnsavdelingen vil kjøkkenet være avskjermet med en lav brystningsvegg og dør slik at man får ekstra kontroll med adgangen. Kjøkkenet i storbarsavdelingen utstyres med et trinn på utsiden av benken slik at barna gis en mulighet til deltagelse i aktivitetene på kjøkkenet som bl.a. kan være anretning og servering. Et tredje fellesrom ment for hele barnehagen plasseres i direkte tilknytning til avdelingenes fellesrom. Rommet er en utvidelse av avdelingenes fellesrom, men skal være mer tilpasset opptredener og samlinger hvor alle i barnehagen kan være til stede. Rommet er også selve inngangshallen til barnehagen og skal fungere som mottaksarena for besøkende og gjester. Rommet møbleres med en liten scene for opptredener og framføringer. Et eget grupperom/verksted tilknyttes fellesrommet og er lett tilgjengelig for begge avdelingene. Grupperommet møbleres som et lite og forenklet sanserom. Stellerom/toalett 10

44 NAMSOS KOMMUNE Side 11 av 38 FORPROSJEKT Sentrum barnehage Namsos Dato: Hver avdeling har eget stellerom. Rommet bygges som et våtrom med sluk for eventuelt vannsøl. Rommet utstyres med høyderegulerbar stellebenk og små trapper som gir barna anledning til å klatre opp på benken ved egne hjelp. Hvert stellerom får fire avlukker med toalett hvorav det ene gjøres litt romsligere for barn med spesielle behov. Grovgarderobe/fingarderobe Ved hver av de desentraliserte inngangene planlegges det en grovgarderobe. Grovgarderoben skal fungere som av/påkledningsområde og lagring av ytterklær og sko. Her er den enkelte opphengsplass for barna gjort ekstra bred slik at man oppnår bedre tørk av våte klær. Gulvet får et spesiallaget teppe (Renholdssoner) som samler opp smuss og fukt. Fingarderobene er plassert innenfor grovgarderobene og i nærheten av Basene. Dette er halvhøye skap for oppbevaring av skifteklær og andre ting barna ønsker å ha tilgjengelig på barnehagen. Vognlager Vognlagret er et takoverbygd uterom som skal fungere som soveplass for de minste barna. Her tilrettelegges det for trygg lagring og kontaktuttak til el-rullestol. Lagret får skjermvegger bestående av spiler med åpning mellom slik at rommet blir luftig. Spileveggene skal hindre at fugler, katter og andre dyr ikke kommer inn. Lagret får store dobbeldører med panikkbeslag for rask evakuering av barna i tilfelle brann. I fingarderoben ved siden av er det direkte adkomst med egne dør inn til vognlageret. Det er vinduer i både dør og vegg slik at man innenfra har god oversikt over alle vognene. Personal- og administrasjonsrom Personalrommene er lagt til andre etasje med adkomst via egen trapp og heis. Det er planlagt 5 enkeltkontor hvorav ett er et åpent kontorlandskap med 5 arbeidsstasjoner. I avdelingen er det også et stort og et lite møterom. Det store møterommet er dimensjonert for å kunne romme alle ansatte i fellessamlinger. Det lille møterommet er plassert nært adkomsten ved trappen slik at det blir lett tilgjengelig for møter med foreldre. Møterom vil også fungere som spiserom for ansatte når det store møterommet er opptatt. Egen kjøkkenkrok er plassert i gangen inn mot det store møterommet og vil være tilgjengelig om møterommet er opptatt. I 2. etasje ligger også de ansattes personalgarderober. I tillegg til en garderobe for hvert kjønn er det også plassert en frittliggende hcwc med dusjmulighet her. Tekniske anlegg, renhold Teknisk rom for ventilasjonsaggregater er plassert i andre etasje. Det bygges eget snøfellerom/trykkfallkammer med fall og sluk for luftinntak. Begge etasjer utstyres med bøttekott. Bøttekottet i første etasje gjøres stort nok til å fungere som vaskesentral med vaskemaskin, moppekjøleskap lagerhyller osv. Renholdssentralen skal også innredes som varmesentral for fjernvarme. Trafikkareal Adkomst Hovedinngang planlegges mot nord i bygget. Innganger planlegges med trinnfri adkomst og tilrettelegges for rullestolbrukere. Gangareal Barnehagen er planlagt med minimal bruk av dedikerte gangareal. Sammenhengende romforløp fungerer som forbindelsesganger mellom rommene sentralt i bygget, mens gangsystemer fra grovgarderober inn til baserom, verksted og fellesrom benyttes til fellesgarderobe og oppholds- /lekesoner. Fra hovedinngangen er det trapp og heis opp til administarsjonsavdelingen som har et sentralt oppholds- og vrimlerom som fungerer som internt gangareal. 11

45 NAMSOS KOMMUNE Side 12 av 38 FORPROSJEKT Sentrum barnehage Namsos Dato: Uteareal Kjøreareal Utearealet opparbeides med avkjørsel og parkering for ansatte og foresatte. Det er avsatt parkering for 26 biler inkludert 2 hc-parkeringsplasser. Videre er det anlagt egen vei med korttidsparkering til henting og bringing av barn. Denne veien går tett inntil hovedinngangen og vil også fungere som vareleveringsparkering og eventuell taxiparkering eller parkering for utrykkningskjøretøy. Det er avsatt egne områder for snøopplag til brøyting vinterstid. Innenfor selve leikearealet til barna holdes en sone fri for fastmontert utstyr slik at brøytetraktor kan rydde en gangvei rundt bygget. Avfallsbod Ved parkeringsplassen oppsettes en avfalsbod med mulighet for avlåsing. Leikeareal Det budsjetteres for innkjøp og montering av fastmonterte leikeapparater med gummiert fallunderlag. Mengde og type avklares senere. Noen apparater medbringes fra eksisterende barnehager. Løst utstyr og leiker lagres i utplasserte boder. Det etableres et gjerde rundt hele uteleikearealet. Gjerdet utformes slik at klatring unngås, og med en høyde som gjør at gjerdet fungerer som hinder også når det er mye snø (H = 1,2m). Vegetasjon Planting av nye trær og busker skal utføres i regi av kommunen utenfor entreprenørens oppdrag og skal planlegges i samråd med bygartneren i Namsos kommune. Entreprenørens ansvar blir å klargjøre tomten til ferdig overflate. Trær er så langt planlagt mot randsonene av tomten spesielt mot sørvest og vest for å skape noe skyggeområder og samtidig skjerme mot den mest framtredende vindretningen. Eksisterende trær beholdes så langt dette er praktisk mulig. 12

46 NAMSOS KOMMUNE Side 13 av 38 FORPROSJEKT Sentrum barnehage Namsos Dato: D. BYGNINGSFUNKSJONER D.0 Generelt Tilpasning til handikappede Iht. TEK/REN Bæresystem Ihht. Norsk Standard. Fleksibilitet, elastisitet og generalitet Fleksibilitet: Nytt bygg utføres slik at bygget blir fleksibelt og arealene relativt enkelt kan tilpasses nye behov/ bruksområder. Elastisitet: Generalitet: Barnehagebygget kan relativt enkelt utvides med hensyn til eventuelt økt barneantall Bygget utformes slik at de enkelte rom har en generell anvendelighet, også til annen fremtidig bruk. D.1 Romsystem Gangareal Bygningen organiseres med sammenhengende fellesrom sentralt hvor det ikke er behov for gangareal. Korte ganger forgrener seg videre t fra fellesrommene ut til baser hvor gangene benyttes til fingarderobe og små oppholdssoner/lesekroker. Gangene ender i grovgarderobene med desentralisert utgang. Garderober Desentraliserte garderober for hhv småbarn og storbarn. Tilrettelegging for inneskoløsning. Arealbehov Se del G Romprogram. D.2 Transportsystem Personer Felles hovedinngang for publikum og personal til hele anlegget. Egne innganger for storbarnsavdelingene og for småbarnsavdelingene. Ved inspeksjon ute benytter barnehagepersonellet inngangene for de ulike avdelingene, hvor små personalgarderober for uteklær er lokalisert ved siden av grovgarderoben for barnehageungene. Varer Varer leveres via hovedinngang. Lagring Hver base får hvert sitt lager. Eget lager/kopirom i administrasjonslokaler. Utvendig lagerbod for vedlikeholdsutstyr. 13

47 NAMSOS KOMMUNE Side 14 av 38 FORPROSJEKT Sentrum barnehage Namsos Dato: D.3 Klimasystem Klimabeskyttelse Luftforurensing Anses ikke å være et problem her. Trafikkstøy Anses ikke å være et problem her. Vindtetthet Iht. REN. Isolering Barnehage: 250 mm i yttervegg, 350 mm i tak, 200 mm i gulv 1. etasje. Avvanning Bygget planlegges med kaldt luftet tak med slakt fall og utvendig nedløp/alternativt kompakt varmt tak med utvendige nedløp og varmekabel i renne/nedløp. Solavskjerming Utvendig screening og vinduer med solreflekterende/varmeavstøtende egenskaper planlegges for fasade sør,øst og vest, med unntak for vinduer i gangarealer. Klimakontroll Luft Luftbehandlingssystem Kjølebehov på grunn av interne varmelaster samt solvarme ivaretas maksimalt gjennom ventilasjonsanleggene ved at uteluftens kjølekapasitet (frikjøling) utnyttes. I den varmeste perioden vår og høst (sommer) kan anleggene også kjøres om natten da det er få netter hvor en har utetemperaturer over ønskede temperaturer innendørs og en vil dermed oppnå en viss kjøleeffekt for hele byggekomplekset. Kjøling Det er ikke aktuelt å installere kjøleanlegg, da en påregner at i størsteparten av året, vil ventilasjonsanlegget via frikjøling sikre forsvarlige innetemperaturer. Fuktregulering Befuktingsanlegg vil ikke bli installert. Lys El. belysning Se del E fysiske løsninger, bygningsdel 44. Dagslys Alle oppholdsrom skal ha dagslys. Vindusareal 10% av gulvareal. Mørklegging Ikke aktuelt utover vanlige gardiner. Spesialbelysning Ingen 14

48 NAMSOS KOMMUNE Side 15 av 38 FORPROSJEKT Sentrum barnehage Namsos Dato: Lyd Luftlyd Lydforhold prosjekteres iht. TEK10/NS8175 Trinnlyd Lydforhold prosjekteres iht. TEK10/NS8175 Etterklangstid Lydforhold prosjekteres iht. TEK10/NS8175 Renhold Det velges materialer med renholdsvennlige overflater. (Fortrinnsvis glatt og vannbestandig overflate) D.4 Sikrings og miljøsystem Ulykkesforebygging Alle glass med høyde under FG mm utføres som sikkerhetsglass F1. Ved valg av gulvbelegg tas det spesielt hensyn til sklisikkerhet. Farlige maskiner, kjemikalier og lignende sikres i låsbare rom. D.5 Brannvern Risikoklasse og brannklasse Bruksformål: Barnehage Etasjeantall i TEK10 6-1: 2 Risikoklasse iht. TEK tabell 1: 3 Brannklasse iht. TEK tabell 1 1 Seksjonering og bygningsbrannklasse Seksjoneringsareal iht. TEK tabell 1: 600 m2 m/brannalarmanlegg. Rømningsveger Alle rom skal ha forskriftsmessige rømningsveger. Lokal batteribackup på utvalgte armaturer i rømningsveg. Branncelleinndeling Branncelleinndeling iht. Brannteknisk analyse og brannplaner. Slokkingsredskap Brannskap monteres i tilstrekkelig antall slik at alle rom kan nås med brannslanger. Brannalarm Overordnet systemarkitektur Det skal velges et sentralisert adresserbart system med eget betjeningspanel. Anlegget utføres med direkte overføring til brannvesenet. Lover og forskrifter - Plan og bygningsloven - Tekniske forskrifter av juli 2010 TEK 10 - Brannalarm temaveileding, melding HO-2/98 fra DBE og BI. - Forskrifter fra Elektronisk Bygningsinstallasjon NEK Regler for automatiske brannanlegg (FG) - Lokale vedtekter for bruker. - Brannteknisk analyse. Andre føringer Brannalarmanleggets viktigste funksjon skal være å ivareta personsikkerheten. Brannalarmanleggets andre hovedoppgave vil være å sikre at branntilløp takles så tidlig at brannskader begrenses, og hindre at vitalt utstyr eller tekniske anlegg skades. 15

49 NAMSOS KOMMUNE Side 16 av 38 FORPROSJEKT Sentrum barnehage Namsos Dato: Pålitelighet. Dersom automatiske brannalarmanlegg skal kunne betegnes som pålitelig, er det ikke tilstrekelig at de detekterer raskt. Det er viktig at alarm går når det er reelt grunnlag for den, men forøvrig helst aldri. D.6 Tilfluktsrom Ved oppførelse av bygg med mer enn 1000 m2 bruksareal utløses generelt krav etter Forskrift om tilfluktsrom av 15. mars 1995 nr. 254 om bygging av private og offentlige tilfluktsrom. Justisdepartementet fastsetter etter samme forskrift i hvilke kommuner det skal være plikt til å bygge tilfluktsrom. Namsos kommune inngår i fortegnelsen over kommuner med plikt til å bygge tilfluktsrom, og tiltaket utløser søknad om dispensasjon fra forskrift om tilfluktsrom. 16

50 NAMSOS KOMMUNE Side 17 av 38 FORPROSJEKT Sentrum barnehage Namsos Dato: E. FYSISKE LØSNINGER E.0 Generelt Konseptuell løsning Nytt Barnehagebygg er langstrakt bygning i øst-vestlig retning med baseinnganger inn til basearealene i hver ende av bygningen. Anlegget får en sentralt beliggende hovedinngang i delingen mellom småbarn- og storbarnsavdelingene. Fellesarealene i bygget sentraliseres nært hovedinngangen. Administrasjonsarealene er plassert i andre etasje med trapp og heisforbindelse til hovedinngangen. Avdelingsplanene organiseres rundt et sentralt stellerom som har kort avstand fra alle baser og innganger. Basene plasseres ut mot yttervegg for størst mulig kontakt til utearealene og dagslyset. Det samme gjelder de ulike verkstedene med unntak for sanserommet hvor lyset skal være kontrollert. Et av verkstedene får i tillegg direkte inngang utenfra og bygges med grovere overflater og innredning og vil dermed fungere som et ute-/innerom. For å gi avdelingenes fellesrom størst mulig fleksibel bruk er de plassert sammen og sentralt i bygget. Her er det en liten scene i det midterste rommet hvor det også er åpent over to etasjer slik at man i 2. etasje også kan følge med på forestillinger og lignende. Administrasjonsarealene er lagt til 2. etasje og kan nås direkte utenfra uten å måtte gå gjennom barneavdelingene. Lokalene er plassert i andre etasje for å få litt avstand til barnas aktive verden slik at det blir en litt roligere atmosfære for forberedelser og planlegging. Bygningsdelsbeskrivelse Underdelingen nedenfor følger NS3451 Bygningsdelstabell på 2-siffer nivå. E.1 Rigg og drift 11 RIGGING Riggområde vil bli etablert på tomt for Sentrumsbarnehagen. 12 DRIFT Arbeidene gjennomføres etter Rent bygg -prinsippet. Tilrigging og drift av riggen tilpasses dette. 13 ENTREPRISEADMINISTRASJON: Riggingen tilpasses totalentreprise. 18 HJELPEARBEIDER FOR TEKNISKE INSTALLASJONER Disse funksjoner tilpasses totalentrepriseformen. E.2 Bygning 21 GRUNN OG FUNDAMENTER Spissbærende peler i betong til fjell med grunndragere i armert betong og frittspent dekke over kryprom 22 BÆRESYSTEM Luftet tretak /alternativt Lett-tak - 350mm isolasjon, på trevegger samt limtre og ståldragere/søyler. 17

51 NAMSOS KOMMUNE Side 18 av 38 FORPROSJEKT Sentrum barnehage Namsos Dato: YTTERVEGGER 23.1 Primærkonstruksjoner : Barnehagens yttervegger bygges i tre, innvendig platekledd, 250 mm isolasjon, vindtetting Vinduer, dører etc.: Vinduer i tre med aluminiumskledning. Åpningsvinduer i opphioldsrom. U-verdi = 0,7. Dører i aluminium Utvendig kledning m.m.: Hovedsakelig platekledning. Innslag av trekledning kan vurderes Utstyr: Solavskjerming med utvendige persienner (screen i skinner.) som monteres for oppholdsrom i sør-, øst og vestfasaden. 24 INNERVEGGER 24.1 Primærkonstruksjoner: Vegger oppbygges med stålstender, isolasjon, robustgipsplater/osb-plater, normalgips og maling/strie. Noe trepanel. Flis på toaletter og i garderober. Flis legges også over kjøkkenbenker. For enkelte innervegger bør det vurderes innfelt elkanal mht. møblering Vinduer, dører etc.: Noe bruk av innvendige glassvegger. Dører generelt vil bli utført som kompaktdører med nødvendige brann- og lydkrav (laminert overflate). Dører som benyttes av barn utstyres med løsninger for redusert klemfare (gummilist i hengselside). 25 DEKKER 25.4 Golv: Gulv på selvbærende dekke med 250mm isolasjon. Utlufting av kryperom fjerner eventuelle krav til radonsperre. Generelt belegges arealer med linoleum med oppbrett. Våtromsbelegg på gulv stellerom og rom med dusjmulighet, samt i teknisk rom. I grovgarderober og hovedinngang legges renholdsteppe. Dekke over første etasje som hulldekker i betong med trinnlyddempende sjikt og påstøp for vannbåren varme 25.5 Himling: Fasthimling og T-profil himling. Akustiske himlinger i alle oppholdsrom og elles etter behov. 26 YTTERTAK Yttertak oppbygges av takstoler og taksperrer isolert med 350 mm isolasjon og papptekking. Taket får krysslufting med lufting ved takkasse og møne. Utvendig nedløp. Alternativt kan det vurderes kompakte takelementer som Lett-tak el., også med utvendig renne og nedløp. En slik løsning nødvendiggjør montering av varmekabel i renne og nedløp. Selvbærende elementer i tak dimensjoneres slik at nedbøyningen ved stor snøtyngde blir minimal og ikke overfører laster av betydning til innvendige delevegger. Over åpning i dekke i 2. etasje monteres vinduer i tak som overlys i bygningens kjernearealer. 28 TRAPPER m.m. Trapp i stål eller betong med flis i trinn. Utføres med tette opptrinn. 29 DIVERSE Teknisk rom ivaretar ventilasjonsbehovet for bygget. 18

52 NAMSOS KOMMUNE Side 19 av 38 FORPROSJEKT Sentrum barnehage Namsos Dato: E.3 VVS 30 GENERELT. Forprosjektet for de VVS-tekniske anlegg inngår som en del av det tverrfaglige. Alle prinsipielle valg med hensyn til bygningsmessige tilpasninger skal være ivaretatt. Det forutsettes at alle utførte anlegg overleveres med komplett FDV-dokumentasjon Overordnede premisser. De VVS tekniske anlegg skal utføres i h.h.t. en rekke krav fra myndighetene. De viktigste krav, lover og forskrifter er som følgende: Tek 10 Gjeldende Byggeforskrifter. Gjeldende Arbeidsmiljølov. Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen. Veiledning til Arbeidsmiljøloven nr.444. Normalreglement for sanitæranlegg, 4.utgave av 1998, utgitt av Kommunenes Sentralforbund Dokumentasjon. Forprosjekt med systemløsninger er basert på følgende: Arkitekttegninger datert , fra Arcon Prosjekt AS. Prosjekteringsmøter med referater. Brukeruttalelser. Samtaler med teknisk etat, Namsos kommune ved Kristian Foss Dimensjonerende uteforhold. Som dimensjonerende utetilstand sommer legges til grunn den tilstand som normalt ikke overskrider mer enn 50 timer i året. Maksimal temperatur: +26 C Relativ fuktighet ved maksimal temperatur, RH: 60 %. Som dimensjonerende utetilstand vinter regnes 3-døgnsmiddeltemperatur: Minimumstemperatur: -20 C. (DUT) VVS-tekniske rom og føringsveier. Varmesentral og inntak av hovedvannledning er plassert i 1. etg. ved heis/vaskesentral. Ventilasjonsrom er plassert i 2.etasje. I ventilasjonsrom 2.etasje installeres følgende system/anlegg. - System Ventilasjonsanlegg. Fellesanlegg for hele barnehagen. Føringsveier for tekniske anlegg vil skje over himlinger, både i 1. og 2. etg.. 31 SANITÆRANLEGG 31.1 Generelt. Generelt omfatter sanitæranlegget systemene tappevann, spillvann, overvann, sanitærutstyr samt utvendig ledningsplan Spillvann. Avløpssystemet utføres som separatsystem og selvfallsanlegg. For bunnledninger benyttes PP-grunnavløpsrør, mens det for rør over gulv benyttes MA-rør på grunn av brann- og lydkrav Overvann. For avvanning av flate tak benyttes utvendige taknedløp. Avløpssystemet utføres som separatsystem og selvfallsanlegg. 19

53 NAMSOS KOMMUNE Side 20 av 38 FORPROSJEKT Sentrum barnehage Namsos Dato: For bunnledninger benyttes PP- grunnavløpsrør, mens det for rør over gulv benyttes MA-rør Vannledninger. For forbruksvann til bygget legges det fra kommunal vannledning inn 50 mm PE ledning. Vannledningen føres inn i teknisk rom, 1. etg. og forsynes med stengeventiler, filter, by-pass samt vannmåler som tilkobles byggets SD-anlegg for digital avlesning. Behovet for varmt forbruksvann dekkes via varmeveksler fra fjernvarmeanlegget. Etter varmeveksleren installeres blandeventil slik at skolding ved tapping ikke er mulig. Anlegget skal kunne gjennomspyles med hettvann for å sikre at legionellavekst skjer. Fra teknisk rom føres varmt- og kaldtvannsledninger samt sirkulasjonsledning ut til de respektive rom/etasjer over himling og fram til fordelerskap. Samtlige hovedledninger utføres av rustfrie rør, alt. kobber, mens skjulte ledninger fram til utstyr utføres med rør i rør fra sentralt plasserte sanitærskap. Både varmt- og kaldtvannsledninger isoleres mot kondens og varmetap. I spesielle tilfeller hvor rørene må legges synlig på grunn av bygningsmessige forhold, skal disse være forkrommede. Det skal monteres utvendig spylekraner ved hovedinngang, innganger for barna og utenfor fellesrom Utstyr. Det er medregnet sanitærutstyr som vist på arkitektens tegninger. Sanitærutstyret skal generelt installeres av hvit porselen for klosetter og servanter, mens utslagsvasker, vaskerenner og vaskekar leveres av rustfritt stål. Hvor det er praktisk mulig vil det bli montert veggklosett for å lette renholdet. I sanitærskapene installeres det avstengningsventiler til hvert enkelt utstyr. Vaskemaskin for mopper installeres i rengjøringsrom. Brannskap installeres i hver etasje i nødvendig antall i hht forskriftskrav. I tillegg monteres håndslukkeapparater i begge tekniske rom i hht krav fra brannvesenet. 32 VARMEANLEGG Generelt. Bygget forsynes med vannbåren fjernvarme fra byens fjernvarmeanlegg. Utbygger leverer og monterer egen varmesentral i bygget som består av en varmeveksler for oppvarming og en varmeveksler for varmt forbruksvann. Rørlegger tilknytter varmesentralen på sekundærsiden Termisk energiforsyning. Energiforbruket til de VVS tekniske anlegg er på dette stadiet anslått til å ligge i størrelsesorden kwh/år. Tabell 1 angir foreløpig beregnet effekt- og energiforbruk for varme. Varme Effekt Energiforbruk Oppvarming 35 kw kwh Ventilasjonsvarme 35 kw kwh Varmtvann 10 kw kwh Sum varme 80 kw kwh Følgende U-verdier er lagt til grunn for beregningene: Yttervegg: 0,13 W/m2K Tak: 0,13 W/m2K Gulv: 0,13 W/m2K Vindu: 0,80 W/m2K 32.3 Fordelingsnett. Ledningsnett fra teknisk rom føres over himlinger i 1. og 2. etg. og det benyttes stålrør. 20

54 NAMSOS KOMMUNE Side 21 av 38 FORPROSJEKT Sentrum barnehage Namsos Dato: Forsyningsanlegg. All oppvarming av barnehagen skjer via vannbåren gulvvarme både i 1. og 2. etg. Gulvvarmerør legges av plastrør fra sentrale rørfordelere som også forsynes med avstengningsventiler. I prinsippet blir hvert enkelt rom styrt via egen romføler med muligheter for individuelle romtemperaturer. Varmebatteri for ventilasjon vil bli dimensjonert for temperatur på ca. 60/40 C, mens gulvvarme vil få en maksimums turtemperatur på ca. 35 C. Det er ikke inkludert snøsmelteanlegg i utvendige arealer i barnehagen Kjelsentral. Fjernvarme og varmevekslere for oppvarming av bygget samt ventilasjonsluft og varmt tappevann. 33 SLOKKEANLEGG Det skal ikke installeres sprinkleranlegg i barnehagen. 36 LUFTBEHANDLINGSANLEGG Generelt Det er vurdert følgende alternativer for å holde klimakravene i barnehagen: 1. Balansert ventilasjonsanlegg uten mekanisk kjøling. Det benyttes vannbåren varme for å opprettholde tilfredsstillende minimumstemperaturer. Termisk klima. Basert på et forventet aktivitetsnivå og normal bekledning for arbeidssituasjon og årstid skal de fleste arealer ha et inneklima som gir tilfredsstillende varmekomfort og trivsel. For å tilfredsstille dette utnyttes uteluftas kjølekapasitet maksimalt vår og høst. Dette kan skje ved at ventilasjonsanleggene kjøres om natten når det er lavere utetemperaturer og en kan i løpet av natten oppnå å senke romtemperaturene noe som vil gi seg utslag positivt også utover neste dag. På dagtid må ventilasjonsanlegget utekompenseres slik at en kan utnytte eventuell kjølekapasitet maksimalt Luftbehandlingssystemer. Brukerfunksjonene til de enkelte rom/soner stiller ulike krav til luftbehandlingsanleggenes funksjon og kapasitet. Ingen av anleggene skal ha oppvarmingsfunksjon, men benyttes kun som friskluftsanlegg. Anlegget skal ha varmegjenvinner, filter med filterklasse EU7 på både tilluftssiden og avtrekkssiden. Det er viktig at en får riktig trykkforhold ved gjenvinneren slik at lekkasjen skjer til avtrekkssiden. Alle viftemotorer skal være frekvensstyrte slik at luftmengden kan reguleres etter behov. For øvrig skal luftinntak og luftavkast plasseres slik at kortslutning mellom inntak og avkast unngås. Det skal installeres ett nytt balanserte ventilasjonsanlegg. Ved gjennomgang i brannseksjoneringsvegg, EI 90, skal kanalanlegget sikres med brannspjeld med oppkobling mot brannvarslingsanlegget. For å ivareta dette er det forutsatt installasjon/benyttelse av følgende anlegg: System Systemnavn Luftmengde m3/h SFP-faktor Varm.gjvinner Barnehage ca <2,0 Roterende 21

55 NAMSOS KOMMUNE Side 22 av 38 FORPROSJEKT Sentrum barnehage Namsos Dato: System : Barnehage: Det installeres eget ventilasjonsanlegg med mulighet for installasjon av kjøleenhet for barnehagen hvor ventilasjonsaggregatet plasseres i teknisk rom 2.etasje. Balansert ventilasjonsanlegg med mekanisk tilluft og avtrekk. Aggregatet består av spjeld, filtre, varmegjenvinner, varmebatteri, vifter. - Kapasitet ca m3/h. - Fordelingskanaler for tilluft og avtrekk legges skjult over himling. - Gjennom seksjoneringsvegg monteres brannspjeld på tilluft- og avtrekk. I tillegg til ovennevnte hovedanlegg vil bygget få en del mindre separate anlegg: - Tekniske rom - Kjøkkenavtrekk - Tørkeskap - Heistopp 36.3 Ventilasjonsprinsipp. For hele bygget gjelder at det vil bli benyttet omrøringsventilasjon, med tilførsel fra tak/vegg og avtrekk i tak/vegg. Fukt/uttørking fra klær i grovgarderobe vil bli ivaretatt av RIV. 73. UTOMHUSANLEGG/VA ANLEGG Generelt. Det vil bli etablert separate ledninger for henholdsvis spillvann- og overvann. For de utvendige VA anlegg er følgende inkludert på området Spillvannsavløp. Det er inkludert ny spillvannsledning fra bygget til kommunal ledning. I tilkoblingspunktet monteres en rennekum. Nødvendige inspeksjonskummer vil bli installert på ledningsstrekket. Rørkvalitet: PP rør Overvannsavløp. Gjennom tomta ligger det en ø1000 mm kommunal overvannsledning. Denne ledningen forblir liggende under det nye utbygget for barnevognparkering og skal ikke berøres. Det medtas 6 nye overvannskummer på tomta, og avløpene fra disse kummene samt avløpene fra utvendig takvann tilknyttes eksisterende overvannsledning. Rørkvalitet: PP rør Vannforsyning. Vannledning for forbruksvann forutsettes tilknyttet eksisterende ledning. Det nedsettes en utvendig kum med utvendig hovedstoppekran. Rørkvalitet: PE trykkrør, NT Grøftearbeider. Nødvendige grøftearbeider for alle utvendige ledninger er inkludert. 38 BYGNINGSMESSIGE HJELPEARBEIDER VVS Generelt. Her inngår nødvendige arbeider i forbindelse med utsparinger i vegger, gulv, tak, fundamenter, innvendige grøftearbeider m.m. som er nødvendig for installasjon av de VVS tekniske anlegg. 37 SD-ANLEGG 37.1 Generelt. For automatiseringsanleggene er det inkludert anlegg som følgende: 22

56 NAMSOS KOMMUNE Side 23 av 38 FORPROSJEKT Sentrum barnehage Namsos Dato: Alle tekniske anlegg som varme-, ventilasjon, lysanlegg m.m. skal kunne styres og programmers fra et sentralt SD anlegg. Med hensyn til varmeanlegget vil ønsket romtemperatur for hvert enkelt rom kunne programmeres individuelt. I tekniske rom leveres og monteres stålplateskap med utstyr for drift av varme og ventilasjonsanlegg. Tavleleveransen inngår i sin helhet i egen entreprise for automasjonsanlegg. E.4 Elektrotekniske anlegg 40 GRUNNLAG Forprosjektet med kostnadsoverslag er utarbeidet med grunnlag i denne beskrivelsen, tegninger fra Arcon prosjekt AS, møtereferater og våre erfaringstall fra tilsvarende prosjekt. 41 GENERELLE ELANLEGG Føringsveier for de elektrotekniske anlegg forlegges på kabelbro, i montasjekanaler og som skjult rør og boks anlegg i vegger. Større forsyningskabler til underfordelinger og tekniske installasjoner legges i horisontale rørføringer under gulv og i vertikale føringer gjennom bygningsmessig nisjer for fordelingsstativ. For fleksible løsninger på kontor, møterom etc. benyttes montasjekanaler som føringsveier på yttervegger og på innervegger etter behov. Viktig med koordinering mellom kanaler og møblering. Samtlige gjennomføringer i brannskiller og lydvegger tettes med brannherdig masse, eller lyddempende materiale i henhold til byggets branncelleoppdeling. De elektrotekniske anlegg installeres i henhold til NEK400/2014 krav for elektriske lavspenningsinstallasjoner. 42 HØYSPENTFORSYNING Det er etablert eget transformatorarrangement i frittstående transformatorkiosk på tomten. Anlegget eies og drives av kraftleverandøren NTE Nett AS. Kostnader i forbindelse med strømtilførsel og mulig omlegging av høyspentkabler må dekkes av byggherren som et anleggstilskudd til kraftleverandøren. Fra ny transformator som skal forsyne bygget legges lavspentkabler til hovedfordeling i teknisk rom. Endelig løsning på strømforsyning fra NTE Nett er enda ikke avklart. Dagens strømforsyning er 230 volt og ønskes endret til 400 volt. 43 LAVSPENTFORSYNING Hovedfordeling Det anbefales plassert inntak og hovedfordeling i underordnet rom/teknisk rom i plan 1. Hovedfordelingen utføres som frittstående stålplateskap med modulær oppbygging. Fordelingen utstyres med strøm måler, overstrømsvern, effektbrytere og kurssikringer. Det monteres overspenningsavleder på inntaket foran hovedbryteren. Det monteres plugg for tilkobling av transportabelt nødstrømsaggregat på utsiden av bygget. Dette kan dekke behovet for drift av varmeanlegget, ventilasjonsanlegget, lys og noen stikkontakter. Det er medtatt kostnader for UPS for dørautomatikk som plasseres ved hovedfordelingen. Samtlige tavler utføres i henhold til gjeldende tavlenorm og forskriftskrav. Fordelingene skal deles og tilpasses for sakkyndig betjening og usakkyndig betjening. Underfordelinger 23

57 NAMSOS KOMMUNE Side 24 av 38 FORPROSJEKT Sentrum barnehage Namsos Dato: Det monteres 2 stk. underfordelingene som plasseres i bygningsmessige nisjer, fordelingene dimensjoneres for en ledig kapasitet på 30 % etter ferdig montert anlegg. Bygningsmessige sjakter skal være i brannklassifisert utførelse med adkomst fra fellesareal. Alle spenningsførende deler tildekkes mot tilfeldig berøring. For interne ledningsforbindelser benyttes plastkanaler med lokk. Det benyttes sikringsautomater 2, 3 og 4-polt opp til og med 32 ampere. Større avganger er effektbrytere i justerbar utførelse. Kabler opp til 16mm² tilkobles med rekkeklemmer. Større kabler tilkobles direkte på sikringsavgangen. Fordelingene skal tilpasses for usakkyndig betjening. Fordelinger for drift I tekniske rom leveres og monteres stålplateskap med utstyr for drift av varme og ventilasjonsanlegg. Tavleleveransen inngår i sin helhet i egen entreprise for automasjonsanlegg. Driftstekniskanlegg Det er tatt med elektrisk forsyningsanlegg med nødvendig kabling for 1 stk. ventilasjonsanlegg med VAV- og brannspjeld, varmesentral, varmeanlegg med kabelanlegg for varmeshunter, romtermostater, CO 2 følere, energimålere og splitt kjøleaggregat for kjølerom. Forøvrig inngår generelle anlegg med stikkontakter i korridorer, oppholdsrom etc. I renholdsentral skal det medtas opplegg for vaskemaskin og moppevaskmaskin. For kjøkkeninnredninger skal det medtas opplegg for koketopper, stekeovner, oppvaskmaskin, stikkontakter over benkplater og ventilatorer med separat vifte plassert på loft eller tak. På stellerom skal det monteres strømuttak for hev/senke bord. Utvendig medtas stikkontakter med låsbart lokk på alle sider av bygningen. Det er tatt med elektrisk installasjoner for solavskjerming på sør og vest fasaden med utvendig sol og vindføler. Samtlige installasjoner utføres i henhold til gjeldende forskrifter og beregnes ved detaljprosjektering. 44 LYSANLEGG Generelt Byggets lysanlegget planlegges i henhold til anbefalinger gitt av "Selskapet for Lyskultur" hva angår forhold som lysnivå, kontrastvurderinger etc. Anlegget skal tilpasses spesielt for barnehager og universell utforming. Det benyttes lysarmaturer med god virkningsgrad, energiriktig lyskilde og av arkitektonisk utførelse. Fortrinnsvis benyttes lavenergi lyskilder med elektronisk forkoblingsutstyr og fullfargerør. Det benyttes bevegelsesdetektorer på alle rom. I tillegg monteres brytere ved dør for mulighet til tenning og slukking av deler av belysningen i rommet. I korridor kan det vurderes andre løsninger. Alle lysarmaturer skal utstyres med avdekning/skjerm, også i rom som ikke er spesielt beskrevet. I kravspesifikasjon skal det gis opsjonspris på bruk av LED-belysning i alle rom. For utvendige boder er det medtatt el-opplegg for stikk og lys. Baser På baser benyttes takmontert lysrørarmaturer med trinnløs dimming. I tillegg er det planlagt noe spotbelysning mot vegger og LED-stripper i tak som tilpasses utforming av himling. Korridorer/fellesareal I korridorer benyttes innfelte lysarmaturer montert i demonterbar systemhimling i tak. Armaturene i korridorer styres av byggets bevegelsesdetektor i tillegg til automatiseringsanlegg. I fellesareal monteres i tillegg trinnløs dimming for regulering av lysstyrken. Kontorer I kontorer benyttes nedhengte armaturer med lysfordeling ca. 20% opplys og 80 % nedlys. Lysarmaturene har separat snorbryter for opplys og nedlys funksjon. Møterom, pauserom, personalrom, bibliotek/sanse og motorikk/gymsal På møterom/pauserom benyttes dekorativ belysningsarmaturer med trinnløs dimming. Belysningen baseres på kombinasjonsløsninger hvor plassorientert allmennbelysning suppleres noe med effektbelysning. Bryterfunksjon tilpasses for bruk av projektor der det ønskes. 24

58 NAMSOS KOMMUNE Side 25 av 38 FORPROSJEKT Sentrum barnehage Namsos Dato: Garderober I garderober benyttes innfelte lysarmaturer med opal avdekning montert i himling. Ledelyssystemer I rømningsveier, større oppholdsrom samt HWC benyttes LED-lyskilder for ledelyssystem med markerings- og ledelysarmaturer i henhold til gjeldende forskrifter. Det benyttes desentralisert anlegg og fortrinnsvis separate innfelte armaturer. 45 ELVARMEANLEGG Til å dekke transmisjonstap og oppvarming av ventilasjonsluften benyttes vannbåren energi. Det er ikke tatt med elektrisk varmekabler for snøsmelting foran innganger. I forkammer for luftinntak til ventilasjonsaggregatet monteres varmekabel for snøsmelting. Det medtas samtlige kabelforbindelser for de VVS- tekniske anlegg, se driftstekniske anlegg. 46 RESERVEKRAFT Det er kun tatt med en utvendig kontakt for tilkobling av et transportabelt nødstrømsaggregat som kan forsyne deler av effektbehovet til bygget. Viser til punkt 43 lavspentforsyning. Det er medtatt kostnader for å dekke UPS for strømtilførsel for dørautomatikk. E.5 Tele og automatisering 51 GENERELLE ANLEGG Det etableres tele/datarack som dekker samtlige installasjoner for de datatekniske anlegg. Det benyttes føringsveier for teletekniske installasjoner som for sterkstrømsanleggene med kabelbro over korridorhimlinger, montasjekanaler og som skjult rør og boks anlegg i vegger. Samtlige telekabler tilstrebes forlagt med god avstand til byggets krafttekniske installasjoner og skal være adskilt med fysisk skille for å ivareta krav til elektromagnetisk skille. De tele/datatekniske installasjoner kan tilknyttes fiberkabel fra kommunens forsyningsanlegg. 52 DATAKOMMUNIKASJON Det monteres 19 rack med nødvendig RJ45 patchepanel, fiberlist og strømlist i bygningsmessig nisje/teknisk rom. Det er kun tatt med den passive delen i nettet. Det er ikke tatt med utstyr som switcher, rutere etc. For spredenettet benyttes 4 par cat. 6E kabel. Alle uttak skal være doble, 2xRJ-45 uttak. I bygget monteres strukturert dataspredenett som stjerneparkabelnett til de ulike uttak i kontor, møterom, personalrom, baser, garderober, verksted, fellesrom, gymnastikkrom etc. For møterom, fellesrom og gymnastikkrom medtas opplegg for prosjektor/smartboard. På sanserom medtas opplegg for noe interaktivt utstyr. 53 TELEFONANLEGG Det er ikke tatt med kostnader for telefonsentral for bygget eller annet telefoni utstyr. 54 ALARM OG SIGNAL Brannalarmanlegg Det monteres et heldekkende brannvarslingsanlegg med brannsentral plassert i teknisk rom og brannmannstablå ved hovedinngang. Det benyttes multikriterie eller optiske røykmeldere i samtlige oppholdsrom og rømningsveier. Ved sentrale utgangsdører og i rømningsveier medtas manuelle meldere. Det benyttes alarmklokker og flash i fellesareal, korridorer og større oppholdsrom. Det monteres også alarmklokker utvendig. Safetel eller tilsvarende med GSM-sender monteres for direktevarsling av brannalarm til 110 sentral. 25

59 NAMSOS KOMMUNE Side 26 av 38 FORPROSJEKT Sentrum barnehage Namsos Dato: Adgangskontroll og innbruddsalarm Det er medtatt nødvendig utstyr, kabelopplegg og tilkoblinger i forbindelse med montering av adgangskontrollanlegg for alle ytterdører. Det er kun ytterdør ved hovedinngang som utstyres med kortleser med tastatur og værskydd. De øvrige dørene skal kun være overvåket med åpen/lukket funksjon. Adgangskontrollanlegget prosjekteres i nært samarbeide med arkitekt og brannrådgiver i forbindelse med lås og beslagsliste for opprettholde rømningsfunksjon på dørene. Innbruddsalarmanlegg Det skal ikke monteres innbruddsalarmanlegg. 55 LYD- OG BILDEANLEGG Fellesantenneanlegg Det er ikke tatt med opplegg til antenneuttak over felles antenneanlegg. Høreslyngeanlegg I baser og møterom monteres røranlegg forberedt for høreslynge. Installasjonen avsluttes i veggboks forberedt for uttak til høreslyngeforsterker. Lydanlegg Det er ikke tatt med røropplegg for høyttalere. 56 AUTOMATISERINGSANLEGG Alle tekniske anlegg som varme- og ventilasjonsanlegg vil kunne styres og programmeres fra et sentralt SD-anlegg. Det er medtatt kostnader for kabelopplegg og tilkoblinger av utstyr for SD-anlegget. Utstyr og komponenter leveres av automatikkleverandør og er beskrevet av VVS-rådgiver. 62 HEIS Båreheis Det er tatt med en båreheis som er en stillegående med beltedrift. Heiskupe har bredde på ca mm x dybde 2100 mm. Dørene har lysmål på 900 x 2000 mm og har automatisk døråpning. Det er ikke krav til brannklassifisering av dørene. Samtlige betjeningsfunksjoner tilpasses TEK 10, universell utforming, HC-krav. Heisalarm med GSM-sender for direktevarsling til 110-sentral. 74 UTENDØRS EL - KRAFTANLEGG Utendørs belysning Det er tatt med 18 stk. lysmaster for montering ved parkering, vei og lekeareal. Ved hovedinngang og biinganger monteres belysning på bygget. Anlegget styres med felles fotocelleautomatikk med reguleringsfunksjoner plassert i hovedfordeling. 26

60 NAMSOS KOMMUNE Side 27 av 38 FORPROSJEKT Sentrum barnehage Namsos Dato: E.5 Utomhus 50 GENERELT Det vises til vedlagt situasjonsplan. Eksisterende terreng er å regne som relativt flatt og for det meste oppgruset som kjørbar flate. På deler av tomten bygges en lav terrengforhøyning for å gi muligheter for terrengrutsjebane og liten akebakke. Sår i terrenget etter riving av eksisterende bygg utbedres og planeres i hht ny utomhusplan. 51 UTENDØRS KONSTRUKSJONER Det planlegges utplassering av utebod på tomten. Boder skal funger som lagerarealer for utendørsleker. Avhengig av tilstand vurderes eksisterende lagerhus ved jernbanelinjen disponert som lager for uteleker og snekkerbod for barna, og som lager for utstyr til vedlikehold (vaktmesterbod). Hvis tilstanden er for dårlig rives saneres lagerhus og ny utebod bygges. En annen bod sammenbygges med huset og skal fungere som barnevognlager (50 stk) og soveplass for barna. Denne boden bygges med god gjennomlufting (spilevegger). Det sikres at fugler, katter og andre dyr som kan være til forstyrrelse og fare for sovende barn ikke kan ta seg inn i boden. Her planlegges det også lademulighet for el-rullestol. I tillegg planlegges et grillhus i litt avstand fra hovedbygget (oppdagelsesferd). 52 UTENDØRS VA 522 Spillvannsavløp. Rent spillvann er avløp fra standard sanitærutstyr i bygget. Ledningene samles i bunnledningsnivå og føres til kommunalt nett. Bunnledninger: PP-rør. Ledninger over grunnen: MA-kvalitet med unntak av mindre avløp fra servanter i 1. etg. hvor PP-rør kan benyttes. 523 Overvannsavløp. Avløpsledningene fra takrenner samles i bunnledningsnivå og føres til kommunalt nett. 524 Vannforsyning. Vannforsyning vil skje fra etablert anlegg. 525 Grøftearbeider. Nødvendige grøftearbeider for alle utvendige ledninger er inkludert. 53 VEIER OG PLASSER Utvendige veier og arealer belegges delvis med asfalt, grus(subbus) og grøntområder i henhold til utomhusplan. Uteområder planeres med fall min. 1:50 fra byggene. 54 PARK OG HAGE Utomhusanlegget opparbeides i hht. utomhusplanen. Det er ikke planlagt plenarealer som har behov for klipping. Derimot ønskes frittvoksende eng som omslutter anlegget i randsoner. Noen treklynger og enkelttrær beholdes så langt dette er mulig,mens nye plantes i samråd med den kommunale bygarnteren. 55 DIVERSE UTSTYR Det er avsatt midler til nytt utendørs lekeutstyr, men type og mengde avklares senere. I tillegg medtas noen lekeapparater fra eksisterende barnehager. 27

61 NAMSOS KOMMUNE Side 28 av 38 FORPROSJEKT Sentrum barnehage Namsos Dato: F. ANALYSER / KOMMENTARER F.0 Generelt Forutsetninger for de ulike analyser er angitt i det etterfølgende. F.1 Brannvurdering 1 Risikoklasse. Barnehage 1.etasje :Ut fra TEK tabell 1 - Risikoklasse 3 Kontor 2. etasje: Ut fra TEK tabell 1 - Risikoklasse 2 Gymnastikkrom i 2. etasje - Risikoklasse 3 2 Etasjer Hovedfunksjoner i to etasjer. Bygget defineres som 2 etasjes. 3 Brannklasse Jfr. TEK Tabell 1 Brannklasse 1 4 Bæreevne og stabilitet Jfr. TEK Tabell 1 kolonne 1 Bærende i 30 minutter (R30). 5 Brannseksjoner Største bruttoareal pr. etasje for barnehager uten seksjonering er 600 m2. Seksjoneringsveggen skal tilfredsstille REI120M. 6 Brannceller Jfr. TEK Tabell 1 kolonne 1 Branncellebegrensende konstruksjoner skal holde i 30 minutter. Branncelleinndeling jfr. Brannplanskisse. Der det er brannceller med kaldt loft over skal disse gå helt opp til yttertak eventuelt ha branncellebegrensende konstruksjon 30 min i himling der ingen av branncellene i takstolsjiktet skal være over 400 m2. 7 Kledninger og overflater Jfr. TEK tabell 1A kolonne 1. 8 Brannalarmanlegg Jfr. TEK Tabell 3 Brannlarmkategori 2 9 Utgang fra branncelle Minimum bredde på dører til rømningsvei er 9 M. (Fri åpning) Trapperom skal være Tr2. Fra gymnastikkrom i 2. etasje er det direkte rømning til utvendig trapp. 28

62 NAMSOS KOMMUNE Side 29 av 38 FORPROSJEKT Sentrum barnehage Namsos Dato: Rømningsvei Det skal enten være to uavhengige rømningsveier eller direkte rømning til det fri. Vindu kan nyttes som rømningsvei dersom vindu ikke er høyere over terreng enn 2 meter. Maksimal rømningslengde fra branncelle til nærmeste utgang 30 meter. Automatiske dører i rømningsvei skal gå i åpen stilling ved brannalarm. Åpning skal være minimum 1,2 m. 11 Slokkeutstyr. På bygg i risikoklasse 3 skal det være innvendige brannslanger for forbredende manuell slokking. Dette kan kombineres med handslokkere der det er mest egnet.slokkeutstyr skal være godt merket. Jfr. Brannplaner 12 Tilrettelegging for redninge og slokkemannskap. - Nøkkelboks ved hovedangrepsvei avtales med Namsos kommune. - Opplysningstablå over brannteknisk utstyr. Utendørs vannforskyning: Det skal være uttak fra brannhydrant / brannkum mellom 25 og 50 meter fra hovedangrepsvei. - Kapasitet på minimum 50 l/s fordelt på to uttak. Eksakte plasseringer av disse i samråd med lokalt brannvesen. F.2 Lyd/ akustikk Generelt Bygget vil utføres i hht. Standard NS 8175, kolonne B. Dokumentasjon for akustiske forhold som etterklangstid, luftlyd, trinnlyd osv. vil bli utarbeidet i detaljprosjektet. F.3 HMS Generelt Prosjektet er basert på og skal følge preaksepterte løsninger, hovedsakelig som angitt i Veiledning til forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk, Arbeidstilsynets forskrifter og Husbankens krav. 29

63 NAMSOS KOMMUNE Side 30 av 38 FORPROSJEKT Sentrum barnehage Namsos Dato: F.4 LCC - beregninger Husleieberegning, Årskostnader beregnet etter "NS 3454 Livssykluskostnader for byggverk" Prosjekt: Prosjektnr: Saksbehandler: NAMSOS BARNEHAGE: SOLVANGTOMTA R Investering Rente: 4,0 % Priser eksl. mva. Inngangsdata: Enhet Verdi Investering (kr) kr Avskrivningstid (år) år 40 Rente % 4,0 % Restverdi etter avskrivningstid kr Bruttoareal (m2) m FDV-kostnad(kr/år) kr/år NB! Investeringskostand ekskl mva Nr Beregnet årskostnad Beskrivelse FDV kostnader: Faktor (kr/m2) Husleie sum beløp (kr/år) Brukers Driftskostnader sum beløp (kr/år) Investeringer 11 Prosjekt kostnad (avskrivning) Forvaltningskostnader 21 Skatt/avgift Forsikring Administrasjon Sum forvaltningskostnader Driftskostnader 31 Løpende drift Renhold Energi Vann- og avløp Avfallshåndtering Vakt og sikring Utendørs Snørydding Sum driftskostnader Vedlikeholdskostnader 41/42 Planlagt vedlikehold/utskiftinger Utviklingskostnader Forvaltningsstyrt utvikling

64 NAMSOS KOMMUNE Side 31 av 38 FORPROSJEKT Sentrum barnehage Namsos Dato: Sum Beregnet årskostnad Beregnede verdier Enhet Verdi Investering kr Nåverdi av FDV-kostnad kr Nåverdi av restverdi kr Levetidskostnader kr Årskostnad kr Årskostnad i kr / m2: Eiendom Bruker Årskostnad i kr / m2 i sum for kommune: Årskostnad i sum for kommune: Husleie pr m2: Kap kost av linje rut D 55 med tid og rente fra D13 og D14 31

65 NAMSOS KOMMUNE Side 32 av 38 FORPROSJEKT Sentrum barnehage Namsos Dato: F.5 Energiklasse Ihht Kravspesifikasjonen skal prosjektet ivareta kommunens mål om redusert energibruk i henhold til vedtatt Energi og Klimaplan. Videre skal det vurderes om bygget bør tilfredsstille kravene til passivhus eller lavenergihus. Mye av kommunens målsetting tilfredsstilles gjennom at det i barnehagen etableres vannbåren varme fra fjernvarmeanlegget som oppvarmingskilde i bygget. I Tek-10 er det definert en del energiklasser for energibruk i et bygg. Klasse A: Inntil 75 kwh/m2 Klasse B: Inntil 95 kwh/m2 Klasse C: Inntil 110 kwh/m2 Klasse D: Inntil 136 kwh/m2 Vi har stipulert et energiforbruk i størrelsesorden kwh/år noe vi tror er "fornuftige" verdier, mens de teoretiske verdiene ligger i størrelsesorden kwh/år - med et energiforbruk på ca. 100 kwh/m2. Passivhusstandard oppnås gjennom passive tiltak som ekstra varmeisolasjon, ekstra god tetthet, gode vinduer, utnytting av solenergi og varmegjenvinning. Det er ikke innført en egen sertifiseringsordning for passivhus i Norge, men det er satt minstekrav til bygningsdeler og komponenter, samt lekkasjetall. Kravene til passivhus er også nedfelt i Norsk Standard 3700:2010. Der middeltemperaturen er høyere eller lik 6,3 C skal beregnet energibehov til oppvarming ikke overstige 15 W/m²/år. Der middeltemperaturen er lavere enn 6,3 C skal energibehovet ikke overstige 15W + 2,1 x (6,3 årsmiddeltemperaturen) - Videre er det et krav at passivhus har et varmesystem som i vesentlig grad kan benytte andre energibærere enn elektrisitet og fossile brensler. Det er uenighet om hvorvidt passivhusmodellen er en god måte å redusere energibruk i bygninger på. Tilhengere av passivhus ønsker å gjøre dette konseptet til lovpålagt standard, mens motstandere mener dette kan føre til et for stivbent regelverk utformet av byggebransjen, og som ikke gir fleksibilitet for andre byggemåter og materialbruk. Energiberegningene tar heller ikke for seg energibruken til produksjon eller frakt av byggematerialene. Lavenergihus er bygninger med et lavere behov for energi til oppvarming enn en standard bygg. For å oppnå lavenergistandard brukes gjerne cm isolasjon i yttervegg (u-verdi 0,20 inkludert kuldebruer), cm mot yttertak (u-verdi 0,09) og cm i golv på grunn (u-verdi 0,10). Det brukes trelags superisolerte vinduer. Belysning og elektrisk utstyr bør være av lavenergiutførelse. Huset har gjerne store vindusfelt mot sør og minst mulig vinduer mot nord. Økt investeringskostnaden for å oppnå lavenergi- eller passivhusstandard vurderes for dette bygget til å være 1,5-2,0 mill kroner. Mye av trivselen i en barnehage baseres på gode dagslysforhold og god visuell kontakt med utearealet. Dette krever vindusarealer. Store vindusareal er ikke gunstig med tanke på isoleringsevnen til bygget, men er svært ønsket av brukerne. Personalet ved barnehagen ønsker også å ha muligheten for å kunne åpne vinduer i rommene og «lufte ut», og samtidig kunne kommunisere med de ute uten at «alarmen går» og bygningens energibrukforutsetninger ødelegges. Vi vet også av erfaring at det er mye trafikk inn og ut gjennom ytterdørene i en barnehage og at rutiner knyttet til en effektiv og rask trafikk for å unngå gjennomtrekk kan være vanskelig å gjennomføre i praksis. Det er ennå ikke bygd mange passivhus eller lavenergihus i vårt distrikt og vi har ingen eller svært mangelfulle erfaringstall som viser om det lønner seg med en slik investering her. Et eksempel på lavenergibygg er Nardo skole og barnehage i Trondheim som ble oppført som lavenergibygg i 2008 og hadde en prislapp på 155 millioner kroner. Ønsket om å bygge et lavenergibygg hadde økt investeringskostnadene med 10 millioner kroner noe som tilsvarer en økt byggekostnad på ca 7%. Temaet vil bli nærmere behandlet i samråd med kommunens prosjektledelse i utformingen av kravspesifikasjonen til totalentreprisen. 32

66 NAMSOS KOMMUNE Side 33 av 38 FORPROSJEKT Sentrum barnehage Namsos Dato: F.6 Kostnadsoverslag 0 Generelt Generelt gjelder at det er regnet kostnadsnivå pr. juli Som grunnlag for kalkylen er benyttet kontoplan i følge NS3453 Spesifikasjon av kostnader i byggeprosjekter. Kostnadskalkylen bygger på kostnadstall i Kalkulasjonsnøkkel fra HolteProsjekt AS, erfaringstall og skjønn. 1 Rigg og drift Posten omfatter tilrigging og drift av brakker, kraner, utstyr, avfallanlegg, telesikring/oppvarming, provisorisk vann og avløp, inngjerding av byggeplass etc, men også rydding, renhold, snørydding. I tillegg kommer entreprenørens kostnader i forbindelse med administrasjon av byggeplassen, forsikringer, bankgarantier osv. 2 Bygning Posten omfatter alle bygningsmessige fag dvs. grunn- og betongarbeider, stålarbeider, mur-, pussog flisarbeider, tømmer- og snekkerarbeider, taktekking, blikkenslager, maler- og byggtapetsererarbeider. 3 VVS Omfatter sanitæranlegg, luftbehandlingsanlegg og automatikk samt bygningsmessige hjelpearbeider. Kostnader for varmeanlegg til barnehagen beregnes ut fra en tilkobling til fjernvarmeanlegget i Namsos. 4 Elkraft Omfatter generelle elkraftanlegg, fordelingsanlegg, belysning, elvarme, driftstekniske anlegg og bygningsmessige hjelpearbeider. 5 Tele og automatisering Omfatter telefordelinger, datakommunikasjon, telefonanlegg, alarmanlegg, automatisering samt tilknytningskostnader for tele. Denne post inngår under hovedpostpost 4. 6 Andre installasjoner Omfatter kostnader i forbindelse med bygging av heis. Denne post inngår under hovedpostpost 4. 7 Utendørs Kostnader for opparbeidelse av utomhusanlegget er beregnet ut fra en plan og vedlagt kostnadsoppsettet som egen post. Dette omfatter nødvendig opparbeidelse av nye parkeringsarealer (asfaltert), oppgruset og delvis hellelagt gårdsrom/uteleikeområde, grøntarealer, gangveger, beplantning, støttemurer, lekeapparater (med gummiheller som fallunderlag), uteboder og vognskur. Lysmaster og belysning montert på vegg og under tak er medtatt i kostnadsoppsettet under elkraftinstallasjoner. 8 Generelle kostnader Denne post omfatter honorarer for arkitekt, rådgivende ingeniører bygg, VVS, elektro, geoteknikk og brann. Posten omfatter også byggeledelse, egenadministrasjon, offentlige gebyrer og kopiering. 9 Spesielle kostnader Spesielle kostnader omfatter fast inventar og utstyr, finanskostnader og merverdiavgift. Løst inventar er normalt med i posten, men er i dette oppsetttet avsatt under post 10 som skal vurderes i samråd med byggherren. 10 Margin. Reserver. Posten utgjør løpende lønns- og prisstigning og diverse uforutsette kostnader. 33

67 NAMSOS KOMMUNE Side 34 av 38 FORPROSJEKT Sentrum barnehage Namsos Dato: Kostnadsoversikt SUM PR. M2 % % 1. RIGG OG DRIFT BYGNING VVS-INSTALLASJONER ELKRAFTINSTALLASJONER INKL SVAKSTRØM - inkl post HEIS - inkl post HUSKOSTNAD UTENDØRS ARBEID veier - plasser asfalt Lekeområder - utstyr Gjerde ENTREPRISEKOSTNAD GENERELLE KOSTNADER BYGGEKOSTNAD SPESIELLE KOSTNADER mva PROSJEKTKOSTNAD MARGIN, RESERVER sum eks mva Størrelsesfaktor 1, Kostnader som vurderes i samråd med byggherren 10.0 Prisstigning inngår ikke 10.2 Kjøp av tomt inngår ikke 10.3 Finanskostnader inngår Inventar og utstyr Riving og fjerning av eks bygg TOTALKOSTNAD inkl mva Kostnader knyttet til fjerning av eksisterende byggninger forutsetter at byggene flyttes som moduler og kan settes opp et annet sted og fortsatt ha en plussverdi for ny eier/entreprenør. Flytting/fjerning inngår som en del av konkurransegrunnlaget og bygningene vil være entreprenørens eiendom etter kontrahering av prosjektet. Kostnadsoverslaget er utarbeidet i hht statistikk i Holte prosjekt og lokalt kostnadsnivå. 34

68 NAMSOS KOMMUNE Side 35 av 38 FORPROSJEKT Sentrum barnehage Namsos Dato: G. VEDLEGG G.1 Romprogram SKOLE Rom Areal (m2 netto) Merknad 1 Fellesarealer 101 Hall 28,5 102 Heis 4,3 103 Vaskesentral 13,9 104 Wc 2,2 105 Fellesrom 37,8 126 Sanserom 7,3 201 Trapperom 18,5 202 Heis 4,3 203 Gymnastikkrom 54,7 2 Avdeling storbarn 106 Fellesrom storbarn 66,2 107 El 1,6 108 Kjøkken 11,3 109 Kjølerom Fingarderobe 45,8 111 Base storbarb avd. 2 28,9 112 Lager 2,8 113 Verksted 10,2 114 Verksted 14,5 115 Grovgarderobe 19,9 116 P.Gard. 4,7 117 WC P. 1,9 118 Grovgarderobe 16,3 119 WC 1,9 120 Ute /innerom/verksted 18,6 121 Verksted 9,9 122 Base storbarn avd Lager 2,2 124 Stellerom 14,4 125 Wc 5,2 3 Avdeling Småbarn 130 Fellesrom småbarn 69,3 131 Kjøkken 11,2 132 Kjølerom 1,9 133 Fingarderobe 46,3 134 Base småbarn avd. 2 26,3 135 Lager 2,2 35

69 NAMSOS KOMMUNE Side 36 av 38 FORPROSJEKT Sentrum barnehage Namsos Dato: Verksted 11,6 137 Verksted 9,3 138 Base småbarn avd. 1 26,6 139 Lager 2,2 140 Grovgarderobe 16,1 141 P. Gard. 4,6 142 Wc 1,9 143 Grovgarderobe 18,3 144 Wc 1,9 145 Fingarderobe/V akt Hcwc 5,7 147 Wc P El 0,5 149 Base småbarn avd ,5 150 Lager 1,8 151 Verksted 12,2 152 Stellerom 17,1 153 Wc 3,5 154 Barnevognparkering 45,8 4 Administrasjon 204 Lager 1,6 205 Teknisk 40,2 206 Snøfelle 3,1 207 Gang 7,7 208 Korridor 45,9 209 Hcwc/dusj 6,6 210 Gard. H 4,2 211 Wc 1,7 212 Kopi 4,2 213 Gard. D 11,9 214 Wc Bk 2,1 216 Møterom 32,7 217 Kontor styrer Kontor 9,6 219 Kontor 9,6 220 Kontor 9,6 221 Arbeidstasjoner 22,1 222 Møtrom 14,6 Arealsammenstilling Sum pkt ,5 36

70 NAMSOS KOMMUNE Side 37 av 38 FORPROSJEKT Sentrum barnehage Namsos Dato: Sum pkt ,9 Sum pkt ,8 Sum pkt ,4 Sum nettoareal Barnehage 1095,6 Målt bruttoareal 1234 m2 Inkl. innervegger, ytterrvegger osv. G.2 Inventar og utstyrsliste Inventar og utstyrsliste vil bli utarbeidet senere i hht. avtalt framdriftsplan. 37

71 NAMSOS KOMMUNE Side 38 av 38 FORPROSJEKT Sentrum barnehage Namsos Dato: G.3 Tegningsliste Tegn. Tittel: Tegn.dato: Mål: Format Tegnings- og distribusjonsliste 0 OVERSIKTSPLANER 1 SITUASJONSPLANER A11-01 Situasjonsplan :500 A3 2 ETASJEPLANER A20-01 Planskisse 1. etasje :200 A3 A20-02 Planskisse 2. etasje :200 A3 F20-01 Brannplan 1. etasje :200 A3 F20-02 Brannplan 2. etasje :200 A3 3 FASADER, OPPRISS A31-01 Perspektiv A3 A32-01 Fasader :300 A3 4 SNITT A40-01 Hovedsnitt :200 A3 5 HIMLINGSPLANER 6 TRAPPER, REKKVERK etc. 7 DETALJER 8 SKJEMA 9 DIVERSE 38

72

73 B A40-01 A A40-01 Fjernvarme Spylepunkt Skraperist 102 Heis 4.3 m² 103 Vaskesentral 14 m² 1 A40-01 Slukrist 154 Barnevognparkering m² Skraperist 146 Hcwc 5.7 m² 143 Grovgarderobe Automaticdør 18.3 m² 141 P. Gard. 4.6 m² Skraperist Spylepunkt Barnevogner 50 plasser (22 hyller b=40 cm) Automaticdør 145 Fingarderobe/Vakt 14 m² (20 hyller b=40 cm) 140 Grovgarderobe 16.1 m² 138 Base småbarn avd m² (14 barn) (12 skap) 144 Wc 1.9 Barnewc m² 139 Lager 2.2 m² Barnewc 142 Wc 1.9 m² 147 Wc P 2 m² 148 El 0.5 m² 150 Lager 1.8 m² 133 Fingarderobe 46.3 m² (14 skap) 137 Verksted 9.3 m² 136 Verksted 11.6 m² 149 Base småbarn avd m² Lesekrok (12 barn) Barnewc 152 Stellerom 17.1 m² (14) skap 135 Lager 2.2 m² 151 Verksted 12.2 m² Barnewc 153 Wc 3.5 m² 132 Kjølerom 1.9 m² 134 Base småbarn avd m² (14 barn) 131 Kjøkken 11.2 m² 130 Fellesrom Småbarn 69.3 m² Automaticdør 126 Sanserom 7.3 m² Automaticdør Brannseksjoneringsvegg Automaticdør C. A40-01 Scene 5 m2 Spylepunkt 101 Hall 28.3 m² Automaticdør 105 Fellesrom 73.2 m² Automaticdør Åpent opp B A Wc 2.2 m² 1 A Fellesrom Storbarn 66.2 m² 107 El 1.6 m² 108 Kjøkken 11.3 m² Forprosjekt 111 Base storbarn avd m² 109 Kjølerom 2 m² 125 Wc 5.2 m² Barnewc 124 Stellerom 14.1 m² Barnewc 122 Base storbarn avd m² 112 Lager 2.8 m² 123 Lager 2.2 m² 113 Verksted 10.2 m² 110 Fingarderobe 45.8 m² (46 skap) 121 Verksted 9.9 m² 117 WC P. 1.9 m² Barnewc 119 WC 1.9 m² 114 Verksted 14.5 m² Smartboard (20 hyller b=30 cm) 115 Grovgarderobe Automaticdør 19.9 m² (26 hyller b=40 cm) 118 Grovgarderobe 16.3 m² (20 hyller b=40 cm) 120 Ute-/innerom/ Verksted 18.6 m² 116 P.Gard. 4.7 m² Automaticdør A A40-01 Skraperist Skraperist Spylepunkt C. A40-01 Revisjon: Retting: Dato: Sign.: Ktr.: Oppdragsgiver: Prosj.ansv: ARCON prosjekt as ARKITEKTER OG RÅDGIVENDE INGENIØRER Adresse: Telefon: Telefaks: E-post: Verftsgata 11, Namsos [email protected] Prosjekt: Tegningstittel: Tegn: Kontr: Dato: Prosjektnr: Tegn.nr: Rev: Format: Målestokk: :05:23 Namsos kommune Sentrum barnehage Namsos Planskisse 1. etasje A20-01 A3 EM EM Godkj: : 200 TEGNINGEN TILHØRER ARCON PROSJEKT AS OG MÅ IKKE BENYTTES UTEN TILATELSE

74 B A40-01 A A Lager 1.6 m² 202 Heis 4.3 m² 203 Gymnastikkrom 54.7 m² C. A Møterom 14.6 m² 1 A Trapperom 18.5 m² Automaticdør 207 Gang 7.7 m² Åpent ned Automaticdør 208 Korridor 45.9 m² 210 Gard. H 4.2 m² 6 dobbelskap) 212 Kopi 4.2 m² 211 Wc 1.7 m² 214 Wc 2 m² 209 Hcwc/Dusj 6.6 m² 213 Gard D 11.9 m² (26 dobbelskap) 206 Snøfelle 3.1 m² 205 Teknisk 40.2 m² C. A Arbeidsstasjoner 22.1 m² Kjøkken 215 Bk 2.1 m² 220 Kontor 9.6 m² 219 Kontor 9.6 m² 218 Kontor/Hvilerom 9.6 m² 217 Kontor styrer 14 m² 216 Møterom 32.7 m² 1 A40-01 Balkong B A40-01 Forprosjekt A A40-01 Revisjon: Retting: Dato: Sign.: Ktr.: Oppdragsgiver: Prosj.ansv: ARCON prosjekt as ARKITEKTER OG RÅDGIVENDE INGENIØRER Adresse: Telefon: Telefaks: E-post: Verftsgata 11, Namsos [email protected] Prosjekt: Tegningstittel: Tegn: Kontr: Dato: Prosjektnr: Tegn.nr: Rev: Format: Målestokk: :55:57 Namsos kommune Sentrum barnehage Namsos Planskisse 2. etasje A20-02 A3 EM EM Godkj: : 200 TEGNINGEN TILHØRER ARCON PROSJEKT AS OG MÅ IKKE BENYTTES UTEN TILATELSE

75 REI 120M EI 30 Rømningsvei Forprosjekt Revisjon: Retting: Dato: Sign.: Ktr.: Oppdragsgiver: Prosj.ansv: ARCON prosjekt as ARKITEKTER OG RÅDGIVENDE INGENIØRER Adresse: Telefon: Telefaks: E-post: Verftsgata 11, Namsos Prosjekt: Tegningstittel: Tegn: Kontr: Dato: Prosjektnr: Tegn.nr: Rev: Format: Målestokk: :05:50 Namsos kommune Sentrum barnehage Namsos Brannplan 1. etasje F20-01 A3 EM KO Godkj: : 200 TEGNINGEN TILHØRER ARCON PROSJEKT AS OG MÅ IKKE BENYTTES UTEN TILATELSE

76 REI 120M EI 30 Rømningsvei Forprosjekt Revisjon: Retting: Dato: Sign.: Ktr.: Oppdragsgiver: Prosj.ansv: ARCON prosjekt as ARKITEKTER OG RÅDGIVENDE INGENIØRER Adresse: Telefon: Telefaks: E-post: Verftsgata 11, Namsos Prosjekt: Tegningstittel: Tegn: Kontr: Dato: Prosjektnr: Tegn.nr: Rev: Format: Målestokk: :00:30 Namsos kommune Sentrum barnehage Namsos Brannplan 2. etasje F20-02 A3 EM KO Godkj: : 200 TEGNINGEN TILHØRER ARCON PROSJEKT AS OG MÅ IKKE BENYTTES UTEN TILATELSE

77 Forprosjekt Revisjon: Retting: Dato: Sign.: Ktr.: Oppdragsgiver: Prosj.ansv: ARCON prosjekt as ARKITEKTER OG RÅDGIVENDE INGENIØRER Adresse: Telefon: Telefaks: E-post: Verftsgata 11, Namsos Prosjekt: Tegningstittel: Tegn: Kontr: Dato: Prosjektnr: Tegn.nr: Rev: Format: Målestokk: :56:51 Namsos kommune Sentrum barnehage Namsos Perspektiv A31-01 A3 EM KO Godkj: TEGNINGEN TILHØRER ARCON PROSJEKT AS OG MÅ IKKE BENYTTES UTEN TILATELSE

78 Forprosjekt Revisjon: Retting: Dato: Sign.: Ktr.: Oppdragsgiver: Prosj.ansv: ARCON prosjekt as ARKITEKTER OG RÅDGIVENDE INGENIØRER Adresse: Telefon: Telefaks: E-post: Verftsgata 11, Namsos Prosjekt: Tegningstittel: Tegn: Kontr: Dato: Prosjektnr: Tegn.nr: Rev: Format: Målestokk: :57:36 Namsos kommune Sentrum barnehage Namsos Planløsning 3D A31-02 A3 EM KO Godkj: TEGNINGEN TILHØRER ARCON PROSJEKT AS OG MÅ IKKE BENYTTES UTEN TILATELSE

79 Fasade Nord Fasade Vest Fasade Øst Fasade Sør Forprosjekt Revisjon: Retting: Dato: Sign.: Ktr.: Oppdragsgiver: Prosj.ansv: ARCON prosjekt as ARKITEKTER OG RÅDGIVENDE INGENIØRER Adresse: Telefon: Telefaks: E-post: Verftsgata 11, Namsos Prosjekt: Tegningstittel: Tegn: Kontr: Dato: Prosjektnr: Tegn.nr: Rev: Format: Målestokk: :58:29 Namsos kommune Sentrum barnehage Namsos Fasader A32-01 A3 EM KO Godkj: : 300 TEGNINGEN TILHØRER ARCON PROSJEKT AS OG MÅ IKKE BENYTTES UTEN TILATELSE

80 Forprosjekt Revisjon: Retting: Dato: Sign.: Ktr.: Oppdragsgiver: Prosj.ansv: ARCON prosjekt as ARKITEKTER OG RÅDGIVENDE INGENIØRER Adresse: Telefon: Telefaks: E-post: Verftsgata 11, Namsos Prosjekt: Tegningstittel: Tegn: Kontr: Dato: Prosjektnr: Tegn.nr: Rev: Format: Målestokk: :59:08 Namsos kommune Sentrum barnehage Namsos Hovedsnitt A40-01 A3 EM EM Godkj: : 200 TEGNINGEN TILHØRER ARCON PROSJEKT AS OG MÅ IKKE BENYTTES UTEN TILATELSE

81 RS20/14Åpentogrettferdig-prioriteringerihelsetjenesten RS21/14Høring-utkasttilIS-2211Nasjonalfagligretningslinjeforavrusning frarusmidlerogvanedannendelegemidler RS22/14Høringsnotatomnyautorisasjonsordningforhelsepersonellutdannet utenforeøs RS23/14Akuttutvalgetsdelrapport-høring