Kapittel 4 Gyproc Teknikk

Transkript

1

2 Kapittel 4 Gyproc Teknikk

3 Kapittel 4 Gyproc Teknikk Innhold 4.1 Bygningsakustikk Begreper Lydkrav Lydegenskaper for vegger med gipsplater Veiledende råd Tekniske rom og påbygninger Tilslutninger mot tunge konstruksjoner Brannbeskyttelse Begreper Krav til bygningsdeler Brannteknisk klassifisering for materialer Anbefalinger Statikk Vindavstiving med gipsplater Dimensjonering av ikkebærende innervegger Dimensjonering av frittbærende himling Frittbærende himling Varmeisolering Gyproc THERMOnomic Fukt Fukt Fukt i materialer Fukttransportmekanismer Overflatekondens Dimensjonering mot kondens inne i konstruksjoner Dimensjonering mot kondens i konstruksjoner Materialegenskaper Produktegenskaper plater Egenskaper for Gyproc gipsplater Produktegenskaper plater Produktegenskaper Gyproc Stålprofiler Bærekraftig lettbyggeteknikk

4 4.1 Bygningsakustikk

5 Bygningsakustikk Begreper I dette avsnittet finnes forklaringer til de viktigste begrepene innen bygningsakustikken. Lyd Lyd, slik vi normalt oppfatter det, er varisjoner i lufttrykket. Støy er et uttrykk for ikke ønsket eller skadelig lyd. Desibel Lydtrykksnivå måles i desibel (db) som er en logaritmisk enhet. Dette innebærer dels at enheten tilsvarer opplevelsen, dels at den gir en smidig måte å håndtere såvel små som store tall. Det siste er viktig da den menneskelige hørselen spenner over et stort omfang lydtrykket ved smertegrensen er cirka 10 millioner ganger høyere enn lydtrykket ved høreterskelen (ved 1 khz). Et fordoblet lydtrykk innebærer alltid 3 db økning av lydtrykksnivået uansett hvilket nivå man utgår fra. 3 db er den minste økning eller minskning av lyden som har praktisk betydelse. En økning eller minskning av støynivået med 10 db tilsvarer tilnærmet en fordobling eller halvering av høreinntrykket. Lydnivåer angis ofte delvis som det ekvivalente (gjennomsnittlige) nivået og delvis som det maksimale nivået under måleperioden. Oppmålt ekvivalent trafikkstøynivå skal normalt justeres til en årsmiddeldøgnsverdi for å bli jevnførbare med normer og krav. Luftlyd og luftlydisolasjon Luftlyd er lydbølger som forplanter seg i luften, eksempelvis fra en høyttaler eller en person som prater. Luftlydisolasjon er reduksjon av luftlyd fra et rom til et annet rom. A og Cveiing For å ta hensyn til hvordan hørselen oppfatter lyd ved ulike frekvenser finnes såkalte frekvensveiekurver. A, B og Cfrekvensveiekurver utgjør enkle tilpasninger til ørets følsomhet ved 45 db, 55 db og 65 db. Bkurven anvendes normalt ikke. En Aveiing av lydtrykksnivået forkortes ofte db(a) og innebærer en kraftig minskning av basstonenes innvirkning på den oppmålte verdien. C veiet lydnivå db(c) har tilnærmet ingen undertrykking av basstonene. En stor forskjell mellom C og Aveiet lydnivå markerer at lyden har kraftig lavfrekvensinnhold. Med en kombinasjon av krav til A og Cveiet lydnivå oppnås ofte en god avveiing mellom lyd ved ulike frekvenser S M 2 S = Senderrom M = Mottakerrom 1 = Direkte lydtransmisjon 2 = Flanketransmisjon 3 = Overhøring 4 = Lekkasje 388 Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk

6 Bygningsakustikk Begreper Reduksjonstall Reduksjonstall er et mål for hvor god luftlydisolasjon en gitt konstruksjon har ved en viss frekvens og betegnes R når den måles i laboratorium. Når man måler i felt, finner normalt lyden flere alternative lydveier enn bare gjennom den aktuelle skillekonstruksjonen og reduksjonstallet blir derfor mindre. Reduksjonstall målt i felt har betegnelsen R'. En konstruksjons reduksjonstall fremkommer gjennom målinger i et antall ulike frekvenser. Reduksjonstallene anvises ofte i en kurve og i en tabell. For å forenkle håndteringen av reduksjonstallene ved ulike frekvenser er det utviklet etttallsverdi for luftlydisolasjon hos ulike konstruksjoner. Den mest brukte sammenfatningsverdien er R w (henholdsvis R' w i felt). Denne gir en vekting av lydisolasjonen for ulike frekvenser mellom 100 Hz og 3150 Hz. Omgjøringstall for spektrum for utvidet frekvensområde (Ckorreksjoner) C og C tr Andre måter å veie reduksjonstallene ved ulike frekvenser betegnes bl.a. R w + C og R w + C tr. Med C korreksjon ivaretas lydisolasjonen også ved frekvenser under 100 Hz. Korreksjonstallet kan beregnes som differensen mellom R w + C og R w. Oppmålt i felt betegnes disse R' w + C etc. R' w + C anvendes normalt ved kravsetting for boliger og musikklokaler i klassene A og B i Norge. I Sverige og Danmark benyttes R' w + C på tilsvarende måte. Definisjonen gir et krav uttrykt i R' w + C som normalt tilsvarer 1 db lavere krav uttrykt i R' w + C (for eksempel R' w + C = 43 db tilsvarende for R' w + C = 42 db). Opplevd lydisolasjon I følgende tabell gis det eksempler på opplevd lydisolasjon for normale rom ved ulike lydklasser for skillekonstruksjonene. Noter at lydopplevelsen i mottakerrommet også er avhengig av rommets størrelse og etterklangstid. Konstruksjonslyd og lydisolasjon Konstruksjonslyd er lydbølger som i form av vibrasjoner som forplanter seg i en bygningskonstruksjon. Dette kan eksempelvis oppstå på grunn av vibrasjoner fra ventilasjonsanlegg eller når mennesker går på et gulv. Ofte menes konstruksjonslydskapt luftlyd når man sier konstruksjonslyd, dvs. at vibrasjoner i konstruksjonen stråler ut i luften. Konstruksjonslydisolasjon er isolasjon av konstruksjonslyd eller konstruksjonslydskapt luftlyd et sted mellom støykilden og mottakeren, ofte gjennom vibrasjonsisolasjon av støykilden, men i visse tilfeller gjennom påbygging av vegg/tak hos mottakeren. Flanketransmisjon er en type av konstruksjonlyd, se eget avsnitt om flanketransmisjon. R' w for Vanlig Normal Høyrøstet Skrik Tv, radio, Diskotek bygnings kontor samtale samtale stereo del 25 db (middelsstyrke) db HØRES HØRES 35 db 40 db KAN HØRES KAN HØRES HØRES 44 db KAN HØRES HØRES 48 db HØRES 52 db KAN HØRES 56 db KAN HØRES 60 db FORSTYRRER OPPFATTES OPPFATTES HØRES IKKE HØRES IKKE HØRES IKKE IKKE IKKE Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk 389

7 Bygningsakustikk Begreper 4.1 Trinnlydsnivå Den vanligste typen av konstruksjonslydforstyrrelser er trinnlyd. Det er derfor utarbeidet en standardisert metode, med et såkalt hammerapparat, for å måle hvor godt et etasjeskille isolerer mot denne type av kontruksjonslydskapt luftlyd. I prinsippet kalles det lydnivået som måles oppunder et etasjeskille montert i laboratorium, L n. Oppmålt i bygning kalles verdien L' n. Sammenfatningsverdien, L n,w henholdsvis L' n,w veier sammen trinnlydsnivået ved ulike frekvenser mellom 100 Hz og 3150 Hz. Terminologien med henblikk på trinnlyd er ikke konsekvent, trinnlydsnivå og trinnlydsisolasjon forveksles ofte. Et høyt trinnlydsnivå er et dårlig resultat (= lite trinnlydisolasjon). Omgjøringstall for spektrum (Ckorreksjon) C I, En annen måte å veie trinnlydsnivået ved ulike frekvenser på er L n,w + C I, henholdsvis L' n,w + C I, , som også tar hensyn til trinnlydsnivået ved frekvenser under 100 Hz. Ckorreksjonen er differansen mellom disse verdiene og L n,w hhv. L' n,w. For lydklasser A og B i NS 8175 skal trinnlydsnivået oppfylle verdi gitt som L' n,w + C I, utover verdi gitt som L' n,w iht. lydklasse C, da L' n,w undervurderer støyen fra lavfrekvent trinnlyd. Krav angitt kun i L' n,w + C I, undervurderer istedet støyen fra gange med harde sko på etasjeskillere av betong uten trinnlydsisolasjon, hvilket gjør at en kombinasjon av kravene er nødvendig. Flanketransmisjon Når en del av lydtransmisjonen mellom to rom utgjøres av konstruksjonslyd som formidles via andre bygningsdeler eller installsjoner enn den direkte skillekonstruksjonen, så skjer dette gjennom såkalt flanketransmisjon. Flanketransmisjon kan eksempelvis oppstå via radiatorer, tak, gulv eller tilsluttende vegger. I bygninger med lette konstruksjoner og lydisolerende himling er det ekstra viktig å ta hensyn til flanketransmisjonen da direktetransmisjonen gjennom etasjeskilleren kraftig reduseres av himlingen og medfører at lydenergien søker seg andre veier. Med vel utformede knutepunkter kan flanketransmisjonen minimeres. Overhøring Overhøring kalles den del av den indirekte lydtransmisjonen mellom to rom, som utgjøres av luftlydstransmisjon. Eksempel på overhøring er lydtransmisjon via hulrom over himling eller via ventilasjonskanaler. Lekkasje Når tilslutningen mellom den direkte skillende konstruksjonen og omgivende konstruksjoner er utett, oppstår lekkasje som kan være ødeleggende for lydisolasjonen. Lekkasje kan også oppstå ved ulike typer av installasjoner. Se også avsnitt og angående Gyproc Acounomic og veier for lydoverføring. Romakustikk For romakustikk benyttes ofte begrepene etterklangstid og lydabsorpsjonsklasse. Etterklangstid, T 60, er et uttrykk for hvor lenge en lyd klinger i rommet og bestemmes blant annet av rommets volum og form samt lydabsopsjonsevnen til alle overflater i rommet inklusive innredning og de personer som oppholder seg i rommet. Etterklangstiden varierer med lydens frekvens (tonehøyde) ettersom lydabsorpsjonen ikke er den samme ved alle frekvenser. Lydabsorpsjonsklassen defineres på bakgrunn av NSEN ISO og gir sammenfatningsverdien for absorbentens evne å absorbere lyd. Klasse A innebærer meget høy lydabsorpsjon, Klasse E innebærer en lav lydabsorpsjon. Uklassifisert innebærer en, ved visse frekvenser, reflekterende overflate. Samme lydabsorbent kan oppfylle ulike absorpsjonsklasser avhengig av avstanden til bakenforliggende overflate. Ulike absorbenter som oppfyller samme absorbentklasse kan også ha ulike egenskaper. Gyproc viser derfor lydabsorpsjonen ved ulike frekvenser for ulike absorbenttyper og monteringsalternativer, isteden for å bare angi absorbentklasse (se separat bok om Gyptone Himlinger). Denne informasjonen er nødvendig for den som vil lage løsninger med godt avstemt romakustikk. Godt romakustisk miljø bør være et selvklart krav i alle lokaler. For personer med nedsatt hørsel er dette spesielt viktig. Synshemmede har behov av god romakustikk slik at de hører hvor lyden kommer fra uten villedende lydreflekser. Et rommiljø der uønsket lyd effektivt dempes og ønsket lyd klart kommer fram, gir den 390 Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk

8 Bygningsakustikk Begreper handikappede bedre forutsetninger til å fungere normalt og underletter også for personer med normal hørsel. I offentlige lokaler bør god romakustikk være ivaretatt. Det bør poengteres at høyeste absorpsjon langt fra alltid er det beste valget fra en akustisk synsvinkel. En jevn og vel avstemt etterklangstid er i mange tilfeller viktigere enn kort etterklang. En god tale eller musikkakustikk forutsetter normalt at den som taler eller spiller får respons fra lokalet. Demping eller isolasjon Med lyddemping menes nivåsenkende tiltak i samme rom som lydkilden. Takabsorbenter er et eksempel på demping. Luftlyden (energien i lydbølgen) omdannes gjennom friksjon til varmeenergi i absorbenten. Lydisolasjon derimot innebærer at energien i form av lydbølger forhindres fra å transporteres fra et rom til et annet. En vegg bestående av gipsplater og stendere er et eksempel på lydisolerende skillekonstruksjon. Resonans Et sentralt begrep innen all akustikk er resonans. Resonans betyr at lyden eller vibrasjonen ved visse frekvenser pga reflekser forsterker seg selv (opp til et nivå som bestemmes av systemets demping). I mange tilfeller er forsterkningen ved resonans kraftig. Derfor skal kraftige støy eller vibrasjonskilder ved resonansefrekvensen unngås. Ved frekvenser lik resonansfrekvensen (dobbeltveggsresonans) svekkes lydisolasjonen, mens den for frekvenser over resonansefrekvensen gradvis forbedres ved økende frekvens. Vegger med gipsplater og stendere har en resonansfrekvens mellom cirka 40 Hz (70/70x2 33 M140) og 110 Hz (45/45 11 M0). Støy ligger normalt i det område der luften i veggen fungerer som en fjær, hvilket gir veggen en forbedret lydisolasjon. Det er viktig å påse at en veggs resonansefrekvens ikke sammenfaller med kraftig lyd hos aktuelle støykilder. Eksempel på referansekurver (vedr. koinsidens, se nedenfor). Reduksjonstall, R (db) Koinsidens Dobbelveggsresonans 31, XR 95/95 22 M45 Over resonans Enkelvegg = ingen dobbelveggsresonans Frekvens (Hz) 70/70 30 M0 XR 70/70 11 M0 Koinsidens Resonansebegrepet som er beskrevet over kan kalles resonans i tid, at lydbølgen, etter å ha blitt reflektert, etter en tid er i fase med seg selv i et og samme medium. Koinsidens (fra engelsk coincide; sammenfalle, være i fase med) derimot beskriver i stedet at lydbølgen i et medium ved en viss frekvens og i en viss vinkel er i fase med lydbølgen i et annet medium. Ved 2500 Hz har lydbølgene i en 12,5 mm gipsplate samme bølgelengde som lydbølgene i luften parallelt med veggen, og da kan lydenergien i veggen med liten motstand stråle ut i luften. Ved høyere frekvenser gjelder samme sak for lydbølger i luften med ulike vinkler ut fra veggen. Vi får en svekket lydisolasjon ved frekvenser med koinsidens, og størst svekkelse fås ved den laveste frekvensen som har koinsidens, den såkalte koinsidensgrensefrekvensen. Som nevnt over skal resonanser unnvikes ved frekvenser der god lydisolasjon ønskes. I bygningakustisk sammenheng bør konstruksjonene utformes slik at koinsidensgrensefrekvenser mellom cirka 125 Hz og 2 khz unngås. 4.1 Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk 391

9 Bygningsakustikk Begreper Like romproblemet Dersom rommene på begge sider av en skilleveg er identiske vil resonansfrekvensen i begge rommene sammenfalle. I normale rom er dette ikke aktuelt annet enn ved lave frekvenser ettersom det alltid finnes små forskjeller mellom tilsynelatende identiske rom. Når resonansefrekvensene i begge rommene sammenfaller så kommer disse til å kobles til hverandre som betyr at lyden får det enklere å passere forbi skilleveggen. Dette kan bli et problem når skilleveggens grunnresonansfrekvens sammenfaller med rommenes resonansefrekvenser. Dette er eksempelvis tilfellet ved en dobbel skillekonstruksjon av type 70/70x2 23 M140 med cirka 200 mm total veggtykkelse, og rom som har en dimensjon på 3,4 m ±0,1 m eller 6,8 m ±0,2 m. Aktuelle tiltak kan være enten å øke avstanden mellom bindingsverkene (med ca. 50 mm) slik at luftfjærens stivhet minsker, eller å øke massen til 3 x 12,5 mm gipsplater på hver side. Laboratorieverdier Laboratorieverdier er verdier målt under ideelle forhold. Likevel kan måleresultatene i et begrenset omfang variere mellom ulike laboratorier avhengig av testlaboratorienes egenskaper. Lydisolasjon i felt blir ofte minst 3 4 db lavere enn lydisolasjonen i laboratorium (om flanken er optimalt utformet). I Gyproc Håndbok angis de feltverdier som kan forventes når konstruksjoner, flanker, installasjoner m.m. utføres iht. Gyprocs anvisninger. Forskjellen er ikke en sikkerhetsmargin for dårlig utførelse! For å gi underlag til akustisk dimensjonering kan laboratorieverdien i en viss utstrekning distribueres av Gyproc Teknisk Service.. Lydklasse Begrepet lydklasse anvendes for å gruppere lydegenskaper. Vi finner det både som eksempelvis lydklasse B og C for boliger og skoler, og som eksempelvis lydklasse 35 db iht. NS 3150 for dører og andre konstruksjonselementer. Tanken er at det skal bli lettere å velge rett produkt og å stille rett krav. I denne håndboken har vi valgt å sortere veggene i ulike lydisolasjonsklasser for på den måten å forenkle det for brukerne Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk

10 Bygningsakustikk Lydkrav Generelt Veiledning om tekniske krav til byggverk 136. Generelle krav om lyd og vibrasjoner, angir at bygningsmyndighetenes minstekrav til tilfredstillende lydforhold dokumenteres ved å legge til grunn grenseverdiene i lydklasse C angitt i NS8175. Boliger I NS 8175 er det gitt grenseverdier for lydklassene AD der A har de strengeste grenseverdiene og D de svakeste. For å oppfylle lydklasse C i NS 8175 skal leilighetsskillende konstruksjoner oppfylle R' w 55 db hhv. L' n,w 53 db. For ikke å risikere at en stor del av beboerne skal bli forstyrret av støy vil Gyproc på det sterkeste anbefale, i tråd med merknaden i NS 8175, at det for luftlyd også i lydklasse C gjøres vurderinger med omgjøringstallet for spektrum Hz. Ved prosjektering av boliger med spesielt høy markedsprofil anbefaler Gyproc videre at det på lik linje med det estetiske også gjøres en særskilt vurdering av det lydtekniske miljøet og at lydklasse B velges. Lydklasse B innebærer klart forbedret lydkvalitet. Leilighetsskillende konstruksjoner skal i lydklasse B oppfylle R' w + C db hhv. L' n,w + C I, db. Øvrige bygninger Omgjøringstall for spektrum (Ckorreksjon) vektlegges ikke i samme grad for øvrige bygninger som for boliger, med unntak av spesialrom i skoler og andre bygninger for undervisning. 4.1 Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk 393

11 Bygningsakustikk Lydegenskaper for vegger med gipsplater Konstruksjonene som er anvist i Gyproc Håndbok oppfyller angitte lydegenskaper kun under forutsetning av at de anviste produktene monteres iht. Gyprocs anvisninger. Eksempel på effekt av endringer fra anviste konstruksjoner angis nedenfor. Endring av platemateriale Stivere platemateriale gir redusert lydisolasjon da den såkalte koinsidensen forskyves nedover og påvirker en større del av frekvensområdet. Videre øker lydutstrålingen kraftig hvis ikke stenderavstanden øker forholsvis minst like mye som stivheten (gjelder ikke vegger med dobbelt bindingsverk eller vegger med Gyproc XR stendere). Eksempel på stivere platemateriale er: Sammenlimte gipsplater (gjelder ikke med dempelim) eller 12 mm kryssfiner montert innenfor gipsplatene. Med kryssfiner montert innenfor ett lag gipsplater på ene siden av veggen blir svekkelsen liten, cirka 1 db, og med kryssfiner montert innenfor ett lag gipsplater på begge sider av veggen beregnes reduksjonen å bli cirka 3 db. Brannsikkerheten kan også påvirkes negativt. Tyngre platemateriale gir forbedret lydisolasjon, forutsatt at stivheten ikke øker. Eksempelvis gir en 22oppbygning komplettert med 1 henholdsvis 2 mm stålplate på ene veggsiden (innbruddbeskyttelse) ca 2 henholdsvis 3 db høyere R' w. Gyproc Robust gir minst like god lydisolasjon som Gyproc Normal. Liming av gipsplater Liming av gipsplater på eksisterende konstruksjoner gir normalt ingen forbedring av luftlydisolasjonen, uansett om man limer mot en tung vegg eller en vegg med gipsplater og stendere. Unntaket er dersom det benyttes et egnet dempelim (Swedac DGA2 eller tilsvarende) ved liming av gipsplater på vegg henholdsvis platelim Gyproc G 46 ved liming av gulvgipsplater. Når gipsplater monteres ved liming med gipsbruk Gyproc G 66 for eksempel ved oppretting av en eksisterende ujevn overflate, bør det hellimes (ikke streng eller punktliming) for å unngå at en tynn luftspalte dannes. En tynn luftspalte mellom flatene gir redusert lydisolasjon (ved middels høye frekvenser, eksempelvis Hz) på grunn av den resonansen som dannes i spalten. Problemet med resonans gjelder også ved skruing mot for eksempel 25 mm lekt montert utenpå en eksisterende gipsplate eller murt vegg. Der lydisolasjonen ikke må svekkes bør kledningen utføres som tilleggsisolasjon med gipsplater på stendere iht. avsnitt Veiledende råd Tekniske rom og påbygninger. For å minske flanketransmisjonen gjennom en korridorvegg der gipsplatene inn mot rommene ikke er delt, kan en ekstra gipsplate limes med egnet dempelim mot tidligere monterte gipsplater i det ene rommet Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk

12 Bygningsakustikk Lydegenskaper for vegger med gipsplater Bindingsverk Avstanden mellom veggstenderne er, på samme måte som stendernes stivhet, avgjørende for lydisolasjonen hos gipsplatekledde vegger med enkelt bindingsverk. Ved senteravstand under 600 mm reduseres lydisolasjonen dersom ikke stenderne særskilt er konstruert for å håndtere dette. Med Gyproc XR kan en senteravstand ned til 450 mm velges uten at lydisolasjonen reduseres. Stivere stendere i vegger med enkelt bindingsverk reduserer veggens lydklasse. Dette kan tydelig sees ved å sammenligne lydklassifiseringen for Gyproc XR, Gyproc GS c 450 og Gyproc Duronomic. Antall lag gipsplater Ved å montere et ekstra lag gipsplater på ene siden av vegger med 11 henholdsvis 22oppbygning oppnås en forbedring av lydisolasjonen. 12oppbygning gir normalt ca 4 db høyere R' w verdi enn 11oppbygning, og 23oppbygning gir normalt 12 db høyere R' w verdi enn 22oppbygning. Endring av mineralullstykkelse Mineralullen inne i en vegg med gipsplater øker lydisolasjonen indirekte gjennom å skape et dempet rom inne i veggen. Det er ikke nødvendig å gjøre en nøyaktig tilpassing av mineralullen i veggen, som er tilfellet når veggen skal være varmeisolerende. Ved plassering av 45 mm mineralull kun i den nedre delen av veggen (eksempelvis en plate, 120 cm høy, lengst ner i stenderfeltet) kan følgende forandring av R' w verdien påregnes: ca 3 db lavere R' w verdi enn med 45 mm mineralull hele veien opp. Full utfylling av hulrommet med mineralull (økt tykkelse) gir betydelig forbedring ved dobbelt bindingsverk. Akustisk tetting Akustisk tetting er det samme som å skape en lufttett konstruksjon. Ved akustisk tetting mellom vegg og tilstøtende konstruksjon kreves følgende tiltak for gitte lydklasser: Lydklasse R' w og R' w + C = db; Gyproc Acounomic evt. polyetenduk Gyproc GPD med akustisk fugemasse Gyproc G 55 på begge veggsidene. Lydklasse R' w og R' w + C = db; Gyproc Acounomic eller polyetenduk Gyproc GPD med akustisk fugemasse Gyproc G 55 på ene veggsiden. Lydklasse R' w = 37 db; 4 mm polyetenduk. Gyproc GPD Lydklasse R' w 30 db; ingen særskilt tetting nødvendig. Vegg med annet delelement I tabellen 4.1.3:01 vises resulterende lydklasse (feltreduksjonstall) når veggene inneholder annet delelement (dør, glassparti etc). Den resulterende lydklasseverdien bestemmes dels av veggens og delelementets lydklasse, og dels av delelementets andel av den totale veggflaten. Ta hensyn til at veggen nærmest døren får lavere lydisolasjon hvis for eksempel Gyproc XRstender erstattes med en trestender eller forsterkningsstender. Tabell 4.1.3: Veggens lydklasse (db) Delelementets lydklasse R' w db Delelementets andel av hele veggens overflate 50% % % Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk 395

13 Bygningsakustikk Veiledende råd Tekniske rom og påbygninger Tekniske rom uten kjølemaskin Rundt vifterom og lignende tekniske rom kreves iblant en tung vegg for å få en tilstrekkelig lydisolasjon. Om utstyret likevel er valgt slik at den sammenlagte lydeffekten fra agregatene i 63 Hz oktavband (til vifterommet) understiger L W,63Hz = 60 db, hvis agregatene bare har tilslutning av runde kanaler og hvis avstanden fra plan flate på vifteagregatet til nærmeste vegg er minst 15 cm, kan kravet til maksimalt lydnivå fra installasjoner i boliger oppfylles med lette vegger rundt vifterom. Veggen skal da utføres med dobbelt bindingsverk, tre lag gipsplater per veggside og fullt utfylt med mineralull, f.eks. Gyproc XR 70/70x2 (450) NNNNNN M140. Dersom ovenstående kriterier ikke er oppfylt må en akustikker vurdere vifteromet. I offentlig miljø kan mindre og ganske støysvake vifterom normalt utføres med denne typen vegg. Ved større vifterom eller i følsomt lydmiljø bør en akustiker angi riktig løsning. Vegger rundt sjakt i boliger bør være utført med tre lag gipsplater på utsiden av bindingsverket, f.eks. Gyproc XR 70/70 (450) NNN0 M0, for å oppnå tilstrekkelig lavfrekvent lydisolasjon. I kontormiljøer kan normalt doble lag gipsplater være tilstrekkelig rundt sjaktvegg. I visse tilfeller er det mulig å velge færre lag med plater, kontakt en akustiker for å få en vurdering. Hvis kanalene i sjakter ikke er isolert med mineralull, kan det være hensiktsmessig å komplettere bindingsverket med 70 mm mineralull (særskilt ved åpne sjakter som forbinder flere leiligheter). For valg av konstruksjoner rundt tekniske rom med store vifteagregat eller med kjølemaskiner, kontakt alltid akustikker da slike installasjoner er vanskelige kilder til såvel luftlyd som konstruksjonslyd. minst doble lag Gyproc gipsplater monteres på 25 mm Gyproc APprofil (c 400 mm), som i sin tur monteres på en minst 48 mm tykk nedforing (c 600 mm) mot taket. Mellom lektene fylles det med mineralull. I små rom kan nedforingen dimensjoneres med stålstendere som spenner fritt mellom veggene (uten kontakt med etasjeskillet over) og gipsplatene monteres direkte mot disse. Disse påbyggingene gir normalt db forbedring dersom flanketransmisjonen gjennom tilsluttende konstruksjoner ikke er for stor. Tiltak for å begrense flanketransmisjonen kan bli nødvendig. Påbygging av en tung konstruksjon med gipsplater på stender, montert fast i veggen, kan ikke anbefales som en generell løsning, men kan i visse tilfeller være tilstrekkelig. En slik løsning gir cirka 5 10 db forbedring av mellom og høyfrekvente lydkilder. Påbygging av tung konstruksjon for økt 4.1 lydisolasjon Ved påbygging av en tung vegg (massiv vegg med flatevekt 80 kg/m 2 ) med den hensikt å forbedre lydisolasjonen, bør dette skje ved en tilleggsisolasjon av minst doble lag gipsplater, minst 45 mm mineralull og et 70 mm bindingsverk som monteres med en avstand på minst 10 mm fra veggen (stenderen monteres frittstående og uten kontakt med den eksisterende veggen). Ønsker man å forbedre lydisolasjonen for en tung etasjeskiller (massivt med flatevekt 80 kg/m 2 ) gjennom en påbygging på undersiden bør dette skje ved at a) Forbedring av tung vegg b) Forbedring av tung etasjeskiller 396 Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk

14 Bygningsakustikk Veiledende råd Tekniske rom og påbygninger Påbygging på undersiden av gamle etasjeskillere av tre Gamle etasjeskillere med underside av spaltepanel og cirka 30 mm puss har dårlig lavfrekvent lydisolasjon og gjør at en større luftspalte eller flere lag gipsplater er nødvendig. En ny nedhengt himling (c 600 mm) med min. 150 mm avstand mellom ny og gammel himling, min. 50 mm mineralull og Gyproc APprofil (c 400 mm) anbefales ved 2 lag gipsplater. Dette tiltaket gir cirka db økt lydisolering, som normalt er tilstrekkelig for å klare kravene til luftlydsisolasjon for leilighetsskillende etasjeskille eksempelvis ved innredning av loftetasje. Dersom undersiden av etasjeskillet over er rehabilitert med gipsplater på lekter, skal gipsplatene demonteres før tiltak som beskrevet over foretas da man ellers får en kraftig svekket lavfrekvent lydisolasjon. For gamle etasjeskiller med underside av trepanel kan ikke generelle råd gis. Kontakt akustikker for måling av eksisterende lydegenskaper og dimensjonering av tiltak. Eksemplet nedenfor viser en vegg som etter ombygging bør klare minst R' w = 52 db dersom tilslutningene er akustisk tettet. Figur b) viser en løsning der f.eks. utskårne plater flyttes inn i eksisterende vegg og limes med egnet elastisk lim (Swedac DGA2 eller tilsvarende). Kan man komme til fra begge sider skapes muligheten for akustisk tetting med fugemasse. Vegghalvdelen som ikke rives kompletteres i såfall med ytterligere en plate som skrus til bindingsverket i stedet for å limes på innsiden (brannkravet sikres også gjennom skrumontering). Påbygging av lett vegg Dersom en eksisterende vegg med plater på stendere med enkelt bindingsverk er utilstrekkelig, skal man ikke påbygge den med ytterligere stendere og gipsplater. Riv i stedet den ene siden av den eksisterende veggen og bygg en ny vegg på separat bindingsverk, med 10 mm spalte til den gamle veggen. Fyll veggen med mineralull. I stedet for å rive den ene vegghalvdelen kan platen perforeres tilsvarende minst 40 % jevn fordelt på overflaten. Perforeringen må inkludere alle stenderfeltene og hullene må ha diameter minst 10 cm. Unngå å bygge vegger med plater montert i luftspalten inne i veggen da disse får resonanser i følsomme frekvensområder og reduserer veggens lydisoleringsevne. a) Eksisterende lett vegg 4.1 b) Forbedret lett vegg Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk 397

15 Bygningsakustikk Tilslutninger mot tunge konstruksjoner Forutsetninger for tilslutninger mot tunge konstruksjoner anvist i Gyproc Håndbok: Angitte verdier på tykkelser hos tilsluttende betongvegger og etasjeskillere av betong bygger på beregninger utført iht. referansene [1][4]. Beregningene bygger på statistisk energianalyse og er validert gjennom sammenligninger med verdier målt i felt. Minstetykkelser for massive betongdekker er beregnet under forutsetningen av at lydreduksjonen via betongkonstruksjonen oppnår lydklassen pluss 5 db. Referanser, tilslutninger til tunge konstruksjoner: [1] S Ljunggren: Sound Insulation of Buildings with Large Slabs. Acustica, 1986 (60), s [2] S Ljunggren: Airborne Sound Insulation of Thin Walls. Journal of the Acoustical Society of America, 1991 (89), s [3] S Ljunggren og B Ottosson: Sound Insulation in Buildings of Concrete. Comparisons of Calculated and Measured Values. ACTA ACUSTICA 1995 (3), s [4] S Ljunggren: A New Quiet House in Stockholm. ACTA ACUSTICA 1995 (3) s Påkrevd type etasjeskiller, hulldekke med eller uten overgulv, er beregnet under forutsetningen av at lydreduksjonen via betongkonstruksjonen oppnår lydklassen pluss 5 db ved lydkrav høyere enn R' w = 52 db. Ved lydkrav R' w = 4852 db forutsettes det at ett av etasjeskillene har én lydklasse bedre lydisolasjon. Ved lydkrav lavere enn 48 db forutsettes samme betongkonstruksjoner som ved krav R' w = 48 db. Minstetykkelser for massive betongvegger er beregnet under forutsetning av at lydreduksjonen via veggen oppnår lydklassen pluss 10 db. Vegger har 10 db margin for ikke å innvirke på den totale lydtransmisjonen Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk

16 Bygningsakustikk Tilslutninger mot tunge konstruksjoner Tilslutning mot betongplate Lydreduksjonen for typedetaljene 3.1.1:207 og :209 er angitt under følgende forutsetninger: 5 m R' w Yttervegg Romdybde 4, 6 eller 10 m Den skillende veggen er 2,5 m høy og 5 m lang. Veggen skiller 2 like store rom enten med et gulvareal: A = 20 m 2 (romdybde 4 m), B = 30 m 2 (romdybde 6 m) eller C = 50 m 2 (romdybde 10 m). Plan Skillende lettvegg Sammenhengende betongdekke (min. t 400 m²) Tabellen nedenfor viser at økt andel av gulvareal øker kravet til betongplatens tykkelse. Det betyr altså at et økt romvolum forringer lydreduksjonen. Dersom kravet til betongplatens minimumtykkelse ikke kan oppfylles, kan det være en løsning å velge en skillende vegg med høyere lydreduksjon eller å forbedre gjennomgående betongdekker med en lydisolerende nedforet himling og/eller et lydisolerende overgulv. Verdien i tabellen gjelder for et min. 400 m 2 søylebåret betongdekke samt for flytende betongdekke utlagt på varmeisolering (terrengdekke). Tabell for påkrevd betongtykkelse Eksempel A Gulvareal 20 m 2 Eksempel B Gulvareal 30 m 2 Eksempel C Gulvareal 50 m 2 Lydklasse R' w R' w + C Betongtykkelse [mm] Betongtykkelse [mm] Betongtykkelse [mm] 40 db 44 db 48 db 52 db 55 db 53 db Merknad Bygningens yttervegg utformes slik at flanketransmisjon forhindres: Ved tung yttervegg etableres gjennomgående lydfuge. Ved lett yttervegg utføres tilslutning i h.t. Gyprocs anvisninger. Generelt gjelder følgende retningslinjer ved romgeometriens betydning for lydreduksjonen: Ved større vegghøyder på skillende vegg økes lydreduksjonen (ved 5 m ca. 1 db). Ved større vegglengder på skillende vegg reduseres lydreduksjonen (ved 10 m ca. 1 db) Ved større romdybder på adskilte rom (økt romlengde på tvers av den skillende veggen) reduseres lydreduksjonen. Ved forskjellige romdybder i 2 adskilte rom, økes lydreduksjonen. Dersom romdybdene f.eks er 8 og 4 m, anvendes middelromdybden (4+8)/2 = 6 m og betongtykkelse velges på den sikre siden i h.t. tabellens eksempel B. 4.1 Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk 399

17 Bygningsakustikk Tilslutninger mot tunge konstruksjoner Det bærende systems betydning for lydreduksjonen Ved større sammenhengende søylebårne betongdekker (min. 400 m 2 ) kan det oppnås en bedre lydreduksjon mellom 2 rom enn ved et tilsvarende betongdekke båret av betongvegger. Årsaken er at lydenergien fra senderrommet fordeles jevnt over hele betongdekket og mottakerrommet får dermed en mindre andel av lydenergien. Bredde, betongdekke, min. 12 m 5 m R' w Romdybde 4 m Skillende lettvegg Yttervegg I bygninger med bærende betongvegger, som forhindrer lydenergiens spredning i betongdekket, vil det derfor være krav til økt betongtykkelse for å oppfylle lydkravet. Plan Bærende betongvegger Den tunge konstruksjonens reduserte yteevne kan i noen grad kompenseres ved å bruke skillende lettvegger med høyere lydreduksjon enn kravet tilsier, eller ved å forbedre gjennomgående betongdekker med en lydisolerende nedforet himling og/eller et lydisolerende overgulv. Ved tvilstilfeller er det best å rådføre seg med en akustiker. Betongdekkets bredde er min. 12 m. Skillende vegg er 2,5 m høy og 5 m lang. Veggen skiller 2 like store rom med et gulvareal A = 20 m 2 (romdybde 4 m). Betongdekkets minimumstykkelse angitt i tabellen under gjelder søylebåret betongdekke eller betongvegger (bærende betongvegger er plassert tverrgående fra yttervegg til yttervegg, se planskisse). Verdiene gjelder også for flytende betongdekke utlagt på varmeisolering (terrengdekke). Tabell for påkrevd betongtykkelse 4.1 Lydklasse R' w R' w + C 40 db 44 db 48 db 52 db 55 db 53 db Betongdekke for bærende bjelker/ søyler Min. tykkelse [mm] Betongdekke for bærende betongvegger Min. tykkelse [mm] Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk

18 Bygningsakustikk Tilslutninger mot tunge konstruksjoner Tilslutning mot hulldekke av betong Lydreduksjonen for typedetaljene 3.1.1:208 og :210 er angitt under følgende forutsetninger: Lettveggen forutsettes å være 2,5 m høy og 5 m lang, og den skiller to omtrent like store rom. En økning av romlengden senker lydisoleringen noe, mens en økning av vegghøyden forbedrer lydisoleringen noe. 5 m Skillende lettvegg R' w Yttervegg Romdybde 4 eller 6 m Sammenhengende betongdekke (min. 400 m²) Forutsetninger Søyle/bjelkekonstruksjon med et sammenhengende etasjeskille i betong på min. 400 m 2. Betongvegger bare i trappehus og eventuelt bygningens gavler. Standard hulldekker fra Contiga, Kynningsrud Prefab eller lignende. Vekt fuget hulldekke: HD/F 120/27 min 360 kg/m 2, HD/F 120/20 min 290 kg/m 2, HD/F 120/18,5 min 290 kg/m 2. Bygningens yttervegg utformes slik at flanketransmisjon unngås: Ved tung yttervegg gjennom lydfuge. Ved lett yttervegg utføres tilslutningen i h.t. Gyprocs anvisninger. Plan Legg merke til planløsning, størrelse på rom (to typer) og vegghøyde. Nedenforstående anbefalinger for tilslutning B (hulldekke med påstøp) gjelder ved limte gulvbelegg. Flytende montert plategulv som f.eks parkett, gir jevnt over en kraftig forringelse av luftlydisoleringen. Minimum en halv lydklasse bedre tunge tilslutninger bør velges. I lydklasse R' w = 4048 db og med romlengde på tvers av lettvegg maks 4 m, kan HD/F 120/20 med vekt 255 kg/m 2 velges. Tabell for påkrevd betongtykkelse Krav til tilslutning med hensyn til type hulldekke og romstørrelse A = overgulv B = påstøp For hulldekke HD/F 120/27 For hulldekke HD/F 120/18,5 og HD/F 120/20 Lydklasse R' w R' w + C Romdybde 4 m Romdybde 6 m Romdybde 4 m Romdybde 6 m 40 db 44 db 48 db 52 db 56 db 53 db 1) 57 db 1) A, B A, B A, B A, B A, B A, B A, B A, B A, B A, B A, B A, B A, B A, B 2) A, B A, B A, B A, B 4.1 Merknad 1) Lydklasse 57 hhv 53 db referer til gjennomsnittsverdien. 2) Tilslutning A (hulldekke med overgulv) kan benyttes ved lydklasse R' w = 56 db. I lydklasse R' w + C = 57 db er marginen lav, 3 db i stedet for 5 db. HD/F 120/27 anbefales. Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk 401

19 Bygningsakustikk Tilslutninger mot tunge konstruksjoner Tilslutning mot massiv betongvegg Lydreduksjonen for typedetaljene 3.1.1:209 og :211 er angitt under følgende forutsetninger: Maks. 4 m Min. 5 m R' w Romdybde maks. 4 m Flankerende betongvegg, min. lengde 10 m Lettvegg Min. 5 m R' w Flankerende betongvegg mot trappehus Plan A Skillende lettvegg Plan B Skillende lettvegg Skillende vegg er 5 m lang. Veggen skiller 2 like store rom med et gulvareal på 20 m 2 (romdybde 4 m). Flankerende betongvegg er enten gjennomgående med en lengde på min. 10 m (Plan A) eller delvis gjennomgående som trappehusvegg (Plan B). Ved tilslutning mot trappesjaktvegg i betong skal rommet dessuten være adskilt med lettvegger plassert i trappehusveggens forlengelse. Minimumstykkelse på flankerende betongvegger Lydklasse R' w R' w + C Gjennomgående betongvegg min. 10 m lang (Plan A) Min. tykkelse [mm] Delvis gjennomgående betongvegg mot trappehus (Plan B) Min. tykkelse [mm] db 48 db 52 db 55 db 60 db 53 db Dersom angitt minimumstykkelse på betongvegg ikke kan overholdes, kan det være en løsning å montere en lydisolerende forskutt lettvegg foran den flankerende betongveggen. 402 Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk

20 4.2 Brannbeskyttelse

21 Brannbeskyttelse Begreper Følgende avsnitt viser bl.a. vanlige begreper iht. Byggeforskriften, nye Euroklasser samt gipsplatens brannbeskyttende egenskaper. Utover dette se respektive konstruksjoners egenskaper og klassifiseringer i kapittel 2 og 3. Nåværende byggeforskrifter tillater brennbart materiale også i de bærende konstruksjoner i fleretasjeshus (brannklasse 1 og 2). Reglene er funksjonsbaserte og materialnøytrale. Derfor kan bindingsverk av både tre og stål anvendes i bygging av hus i flere etasjer basert på lett byggeteknikk. Gipsplatens brannbeskyttende egenskaper muliggjør en effektiv byggeprosess uansett valg av materiale i de bærende konstruksjoner. Brannteknisk klassifisering av bygninger Bygninger, bygningsdeler og materialer deles inn i et antall branntekniske klasser. Under forklares et antall branntekniske klassifiseringer og hva de enkelte innebærer. BKL 2 Generelt bygninger i inntil 4 etasjer (inntil 2 etasjer for risikoklasse 5 og 5 eller flere etasjer for risikoklasse 1) og hvor konsekvensen av en brann betegnes som middels. Bygningers brannklasse På bakgrunn av risikoklasse og antall etasjer bestemmes bygningens brannklasse (BKL). BKL danner igjen underlag for bestemmelse av krav til de enkelte bygningsdeler. Under gis eksempler på klasseinndeling av noen vanlige typer av bygninger. 4.2 BKL 3 Generelt bygninger i 5 eller flere etasjer og hvor konsekvensen av en brann kan bli stor. BKL 4 Spesielle byggverk der konsekvensene av en brann kan bli meget store for miljøet eller samfunnet generelt. BKL 1 Generelt bygninger i inntil 2 etasjer (1 etasje for risikoklasse 5 og 6) og hvor brann får liten konsekvens. Se Veiledning om tekniske krav til byggverk (VTEK10) 113 for detaljer. 404 Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk

22 Brannbeskyttelse Begreper Bygningsdelers branntekniske egenskaper Brannmotstanden i bygningsdeler kan deles inn i to ulike funksjoner, bærende og skillende. Etasjeskillere, vegger, søyler, bjelker, trapper, tak, etc., må oppfylle en lastbærende funksjon. Bygningsdelene (i første hånd vegger og etasjeskillere) må som oftest også oppfylle en skillende funksjon. Bygningsdelenes avskillende funksjon forhindrer brannspredning mellom ulike brannceller. Brannmotstanden hos bygningsdeler skal oppfylles med hensyn til følgende tre funksjonskrav: Den bærende bygningsdelen skal være utformet og dimensjonert slik at materialbrudd og instabilitet (knekking, vipping, bukling o.l.) unngås i brannforløpet. Funksjonskravene kan kombineres på ulike måter f.eks. R, RE, E, EI og REI etterfulgt av et tidskrav: 15, 30, 45, 60, 90, 120, 180, 240 eller 360 minutter. Klassifiseringen kan også kombineres med betegnelsene: M når særskilt hensyn til mekanisk påvirkning tas med. C for dører med automatisk lukkemekaniskme. Bygningsdelen skal opprettholde sin integritet under brannforløpet. Dette innebærer at ingen varme røykgasser eller flammer tillates å trenge gjennom bygningsdelen via sprekker, hull eller andre åpninger. 4.2 Temperaturen på den ueksponerte siden av bygningsdelen må ikke overskride gjeldende krav til temperaturgrenser. Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk 405

23 Brannbeskyttelse Krav til bygningsdeler Bokstavkombinasjonen EI betyr krav til skillende og REI betyr krav til bærende og skillende. En Rklassifisert vegg er en bærende vegg inne i en branncelle, noe som gjør at den kan komme til å bli utsatt for dobbeltsidig brann. Rklasse er derfor det vanskeligste kravet for veggens bærende konstruksjon. Hvis bygningsdelen har forskjellige krav til motstandstid for skillende (EI) og bærende (R) gjelder den høyeste motstandstiden i den samlede klassen bærende og skillende (REI). Eksempel: For en yttervegg som bærer et leilighetskillende etasjeskille der kravet til veggen er EI 30, men R 60 for etasjeskilleren, betyr det at veggen skal bygges med en brannmotstand minst lik REI 60. Figuren til høyre viser et eksempel på krav til brannmotstand bærende og skillende samt kun bærende bygningsdeler for et fire etasjer høyt boligbygg Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk

24 Brannbeskyttelse Brannteknisk klassifisering for materialer I veiledningen til TEK10 er de felles europeiske klassebetegnelsene innført på områder hvor de europeiske standardene foreligger. For å skille mellom de enkelte produktenes innflytelse på brannforløpet, er det nødvendig å vite hvor raskt og i hvilken grad produkter bidrar i en brann og hvilken røykproduksjonen de gir. Vi nytter Euroklassene for å fastsette kravene til overflater som nyttes på vegger og tak. Med overflate menes her det ytterste laget av en bygningsdel (det du kan ta på), herunder overflatesjikt som dannes av maling, tapet og tilsvarende. Overflaten må ses i sammenheng med underlaget som overflaten er på. Klassifiseringen gjelder derfor det endelige produktet, dvs. overflate på aktuelt underlag. Hovedklassene er A1, A2, B, C, D, E og F. Produkter i klasse A1 vil ikke bidra i noe stadium av brannen, mens det for produkter i klasse F ikke er bestemt noen ytelse når det gjelder egenskaper ved brannpåvirkning. Underklassene er s1, s2 og s3 for røykproduksjon og d0, d1 og d2 for brennende dråper. Klasse s1 betyr at produktet gir liten røykproduksjon. Klasse d0 betyr at det ikke oppstår flammende dråper eller partikler. For klassene s3 og d2 er det ingen begrensning for hhv. røykproduksjon og flammende dråper eller partikler. Kriteriene som legges til grunn ved klassifisering er de branntekniske egenskapene til materialene som inngår i kledningen og dens evne til å beskytte bakenforliggende materiale og sin egen bakside mot antennelse. Kledningen som tilfredsstiller en av de angitte klasser vil beskytte mot antennelse av bakenforliggende materiale i minst 10 minutter. Overflater på vegger og i tak Overflaten til en bygningskonstruksjon er den delen som blir eksponert tidlig i branntilløpet. Overflaten kan bestå av f.eks. ett lag Gyproc gipsplater. Også maling og tapet inngår i overflaten. Overflater har tilfredsstillende egenskaper m.h.t. antennelse, brann og røykspredning når det benyttes produkter med følgende branntekniske egenskaper: A2s1,d0 Bs1,d0 Cs2,d0 Ds2,d0 Gyproc gipsplater er klassifisert A2s1,d0 med unntak av Gyproc GG 13 Gulvgips, som er klassifisert Bs1,d0. Kledning på vegger og i tak Med kledningsklasse K 2 10/Bs1,d0 (brannhemmende kledning) menes forsvarlig festet kledning som ved branntest i h.t. fastlagt metode i min. 10 minutter, hindrer at bakenforliggende materiale antennes. Gyproc gipsplater er klassifisert som brannhemmende kledning fra 6 mm tykkelse. Gipsplatens brannbeskyttende egenskaper Gipsplaten får sine gode brannbeskyttende egenskaper i hovedsak fra gipskjernen. Kartongsjiktet på hver side av kjernen er underlag for overflatebehandling og gir platen de nødvendige holdfasthetsegenskapene. Gipsplatens kjerne består i hovedsak av gipskrystaller (Kalsiumsulfat med krystallisk bundet vann). Ved oppvarming av gipsen frigjøres krystallvannet og dette avgis som vanndamp. Denne prosessen kalles kalsinering og krever store mengder energi. Kalsineringsprosessen som langsomt går gjennom gipsplaten medfører at temperaturen på den ueksponerte siden er relativt lav (<100 C) så lenge kalsineringen pågår. Det er altså det innebygde vannet som gir gipsplaten dens meget gode brannbeskyttende egenskaper. I den tidlige delen av brannforløpet medvirker gipsplatene ikke til brannspredning. Ved en fullt utviklet brann beskytter gipsplatene bakenforliggende bærende bygningsdeler samtidig som de motvirker brannspredning til tilstøtende brannceller. 4.2 Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk 407

25 Brannbeskyttelse Anbefalinger Brannstopp Brannstopp har som oppgave å forhindre brannspredning gjennom krypbranner i de åpninger som finnes i lette konstruksjoner, f.eks. vegger med gipsplater og trestendere. Brannstopp plasseres i bygningsdeler og knutepunkter slik at brannspredning til andre brannceller forhindres. I vegger fungerer ofte sviller og spikerslag som branstopp og i etasjeskillere med bjelkelag av tre oppfyller en kantbjelke ved opplegget samme funksjon. Der dette ikke er tilfellet utgjøres normalt brannstopp i vegger, etasjeskillere og trapper av steinullisolasjon med høy densitet eller av gipsplater. Gjennomføringer Når installasjoner bryter branncellebegrensende bygningsdeler er det viktig at gjennomføringen utføres slik at brannmotstanden ikke svekkes. Det branntettingssystemet som velges skal være tilpasset den skillende konstruksjonen Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk

26 4.3 Statikk

27 Statikk Vindavstiving med gipsplater Bygninger oppført med lett byggeteknikk stabiliseres vanligvis mot horisontale laster, vind eller skjevstillingskrefter ved å utnytte vegger og bjelkelag som lastopptagende, stive skiver. Kapitlet behandler de spesifikke egenskaper som gjelder for vindavstiving med Gyproc gipsplater. Både inner og yttervegger, samt gipsplater i indre og ytre platelag kan medregnes som lastopptagende i henhold til henviste dimensjoneringsmetode. For detaljer om selve beregningsmodellen og tekniske data på produkter utenfor Gyprocsortimentet henvises til annen litteratur, f.eks. O. Carlings Dimensionering av träkonstruktioner, 1992, samt produktinformasjon fra leverandører av bygningsbeslag. 1 Overbyggende beregningsgang Nedenfor vises et flytskjema for beregningsgangen ved stabilisering av et hus med flere etasjer bygget i lett byggeteknikk. Studer planløsningen og fasadetegninger og velg ut hensiktsmessige vegger som skal medvirke ved vindavstivingen. Vegger som er hensiktsmessig å ta med: Bærende vegger, med tanke på egentyngde ved forankring Lange vegger uten åpninger, gir mindre forankringskrefeter Vegger med plater på begge sider, gir større kraftopptak Vegger som står over hverandre, helst i samtlige etasjer Kontroller: Taktype: Saltak, flatt tak Om det finnes loftsbjelkelag og hvordan det skal stabiliseres Hvilken bjelkelagstype som skal brukes Ta fram vindlast og skråkrefter og gjør overslagsberegninger på bjelkelag og vegger. Eksempel på forsterkningstiltak: Endre planløsninger Addere vegger Gipsplater med høyere forbandsholdfasthet f.eks. Gyproc Robust Ergo Tettere mellom innfestingene Omfordele/ta bort åpninger IKKE OK! OK! Kontrollere at tak og bjelkelag kan fungere som stiv skive og overføre lastene til de stabiliserende veggene. Velg et bjelkelag som fungerer som stiv skive. IKKE OK! OK! 4.3 Dimensjoner de stabiliserende veggene for aktuell vindlast, i henhold til trinn 1. Er kraftresultanten fra de stabiliserende veggene eksentrisk i forhold til vindlasten? Bygget påvirkes da av et moment som tas opp av restkapasitet i de stabiliserende veggene, alternativt et veggpar vinkelrett på vindretningen. JA! NEI! Forankring av vegger: Laster, skyvkrefter, strekk og trykk fra stabiliserende vegger skal føres ned etasje for etasje og forankres til grunnen. 410 Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk

28 Statikk Vindavstiving med gipsplater 2 Forutsetninger For å kunne utnytte beregningsmodellen for gipsplater som stabiliserende element, beskrevet i dette kapittel, gjelder følgende forutsetninger: 1. Bjelkelag og tak må gjennom skivevirkning kunne overføre horisontalkreftene til de vegger som er vindavstivende. Eksempel på konstruksjoner som fungerer som stiv skive er i tak: Panel og takplate og i bjelkelag: Gipsplater på spaltepanel og sponplater. 2. Horisontalkreftene må overføres fra skiven i bjelkelaget til veggen. Dette innebærer at kreftene må kunne overføres fra skiven til trebjelkene, eventuelt via spaltepanel, som deretter overfører kreftene til veggen via toppsvill. 3. Hvis toppsvillen skjøtes skal skjøten konstrueres slik at kraften kan overføres i lengderetningen. 4. De vertikale stenderne ved åpninger og veggtilslutninger skal kontrolleres for vertikal normalkraft, knekking, samt for oppløft. Ved oppløft skal stenderne forankres slik det er vist i pkt 7 Kontroll av bindingsverk. 5. Trykket vinkelrett på fibrene i tresvillen skal kontrolleres for det ugunstigste lasttilfellet. 6. Minste innfestingsavstand i samtlige platelag får ikke overstige de grenseverdier som er angitt i pkt 6 Minste tillatte skrueavstand. 3 Antall kraftopptagende platelag Figur 1: Veggens totale lastopptagende evne. Når en vegg består av to platelag på samme siden av stenderkonstruksjonen skal lasten fordeles på de respektive platelag. Det er da oftest gunstig å la indre platelag ta opp mer last enn ytre platelag da innfestinger i indre platelag har større lastkapasitet enn de i det ytre. Ved ulike typer gipsplater i indre og ytre platelag bør platen med størst forbandskraft benyttes til å ta opp størst last gjennom en tettere innfesting. En annen måte å fordele lasten på er å regne ut den dimensjonerende kapasiteten for den ytre platen med innfesting c 225 mm, alt. c 200 mm avhengig av platebredde, og siden la den indre platen ta resten. 4 Beregningsmodeller Q tot Symmetrisk vegg = Usymmetriske vegger = = En vegg kan ta opp last i maks to platelag pr bindingsverksside. Det innebærer at veggens totale horisontale lastopptagende evne er: H d, tot = H d, lag1,side1 + H d, lag2,side1 + H d, lag1,side2 + H d, lag2,side2 N d N d Stålkonstruksjon med Gyproc XR eller Gyproc ER (tynnplatestendere) skal utformes symmetrisk slik at lasten fordeles likt på de respektive veggsider for å unngå kraftig vridning av stenderne. På øvrige stenderkonstruksjoner kan platelag monteres usymmetrisk. Figur 2: Kraftbildet i veggen når den belastes av en ytre horisontalkraft i veggens plan. 4.3 Den maksimale horisontalkraften per veggenhet som veggen kan ta opp vises på neste side. Beregningsformlene baseres på en elastisk beregningsmodell utarbeidet av Bo Källsner, Trätek. Modellen er vist i sin helhet i Olle Carlings Dimensionering av träkonstruktioner. Beregningsformlene under gjelder for ett platelag per veggenhet. Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk 411

29 Statikk Vindavstiving med gipsplater Stående plater, stående stendere 1 veggenhet = 1 plate + 3 stendere H d,i = dimensjonerende H d,i horisontalkraft per veggenhet og platelag b = platens bredde s = skrueavstand langs platens kanter F d = dimensjonerende forbandsverdi i henhold s til avsnitt: Dimensjoneringsverdier pr. forband. b Figur 3. En veggenhet ved montering av stående plater på stående stendere plater, stender c 600 mm Dimensjonerende horisontalkraft (H d ) per veggenhet og platelag (i) med skrueavstand c 300 mm i platemidte er: H d,i = F d. b/s hvis b = 1200 mm H d,i = 0,25 F d b/s hvis 600 < b < 1200 mm H d,i = 0 hvis b < 600 mm 900 plater, stender c 450 mm Dimensjonerende horisontalkraft (H d ) per veggenhet og platelag (i) med skrueavstand c 300 mm i platemidte er: H d,i = F d b/s hvis b = 900 mm H d,i = 0,25 F d b/s hvis 450 < b < 900 mm H d,i = 0 om b < 450 mm Figur 4. Veggenhet 2 klarer bare 25% av den kraft som veggenhet 1 tar opp. Øvrige veggdeler (veggenhet 3 og 4) ikke kan regnes som kraftopptagende Gyproc Tskjøtebånd 4.3 Figur 5. Med Gyproc Tskjøtebånd kan 900 mm brede plater montert på stendere c 600 mm ta opp horisontallast. 900 plater, stender c 600 mm Hvis vegger bestående av 900 mm plater montert på stender c 600 mm skal være stabiliserende, må samtlige langkantskjøter som ikke er understøttet av stender være sammenskrudd ved hjelp av Gyproc Tskjøtebånd. Dette gjelder skjøter i begge platelag, se figur. Deretter kan veggen behandles som vegg med 1200 mm veggenheter og F d velges etter type stender. 412 Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk

30 Statikk Vindavstiving med gipsplater Skjøting av plater i høyden Platene kan skjøtes i høyden om kortkantskjøtene skrues sammen ved hjelp av Gyproc Tskjøtebånd. Med trestendere skal kubbingen være minimum 48x73 (73 mm mot gipsplaten). Skjøten skrues/spikres med samme skrueavstand som øvrige kortkanter. Stående plater, liggende stendere 1 veggenhet = 1 stående plate (2400 mm høy) + 3 liggende stendere c 600. H d,i = horisontalkraft per veggenhet og platelag b = platens bredde s = skrueavstand på platens kanter F = dimensjonerende forbandsverdi i henhold til avsnitt: Dimensjoneringsverdier per forband. Figur 6: En veggenhet ved montering av stående plate på liggende bindingsverk c 600 mm H d,i = 0,34. F d. b/s hvis b = 900 og b = 1200 mm 4.3 Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk 413

31 Statikk Vindavstiving med gipsplater 5 Dimensjoneringsverdier for forbindelse F d i Tabellene nedenfor angir dimensjonerende forbindelsekraft i henhold til tidligere gjeldende NS 3470 for Gyproc gipsplater 1), Gyproc Quick skrue sortiment og Gyproc veggstendere i bruddstadiet, last type C og klimaklasse 1 om ikke annet oppgis. NB! Verdiene (materialkoeffisienter og faktorer) må kontrolleres mot NSEN Eurocode 5 Prosjektering av trekonstruksjoner. ytre lag = lag 2 indre lag = lag 1 F d = k r F k γ m F k = karakteristisk innfestingskraft = i henhold til Tabell k r = fasthetsfaktor, for vindlast =1,0 γ m = materialkoeffisient = γ 1 γ 2 = 1,1 1,0 = 1,1 Gyproc XR, Gyproc ER og Gyproc THR, t = 0,7 mm XR/ER=innerveggstender, THR=ytterveggstender Platetype Platelag Skrue F k (N) F d (N) GN 13 indre S ytre S GR 13 indre STR ytre STR GF 15 indre S ytre S Gyproc THR og Gyproc GFR, t = 1,2 mm THR=ytterveggstender, GFR=forsterkningsstender Platetype Platelag Skrue F k (N) F d (N) GN 13 indre SB ytre SB GR 13 indre SBR ytre SBR GF 15 indre SB ytre SB GU 9 indre / Klimaklasse 2 QUB Gyproc THR, t = 1,0 mm (ytterveggstender) Platetype Platelag Skrue F k (N) F d (N) GN 13 indre SB ytre SB GR 13 indre SBR ytre SBR GF 15 indre SB ytre SB GU 9 indre / QUB Klimaklasse 2 1) Gyproc gipsplater GN 13 = 12,5 mm Gyproc Normal GR 13 = 12,5 mm Gyproc Robust (hard gipsplate) GF 15 = 15,4 mm Gyproc Protect F (branngipsplate) GU 9 = 9,5 mm Gyproc GU (vindtettingsplate) Trestender Platetype Platelag Skrue F k (N) F d (N) GN 13 indre T ytre T GR 13 indre STR ytre STR GF 15 indre T ytre T GU 9 indre QU indre / Pappspiker 35x2, Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk

32 Statikk Vindavstiving med gipsplater 6 Minste tillatte skrueavstand Antall innfestinger er avgjørende for vindavstivningen. Det er derfor hensiktsmessig å angi både innfestingsavstand og antall innfestinger for platens kort og langkanter på konstruksjonstegningene. Det er viktig å ikke skru eller spikre tettere enn den minste tillatte avstanden for hver platetype da dette gir grunnlag for sprekkdannelser ved belastning og som vil medføre redusert vindavstivingskapasitet. Minste skrueavstand med to platelag Med to platelag på samme siden av veggstenderne vil skruene i det ytre laget også perforere det indre platelaget. Minste skrueavstand i begge lag blir derfor avhengig av hverandre. Merk at det er platebredden som bestemmer skrueavstanden. 900 mm brede plater Minste skrueavstand ved ett platelag Normal skrueavstand er c 300 mm i platemidte og c 200 mm rundt kanten på 1200 mm plater. Tilsvarende skrueavstander for 900 mm plater er c 300 mm i platemidte, c 225 mm langs kortkant og c 200 mm langs langkant. Verdiene nedenfor gjelder som minimumsavstand for begge platebredder. Gipsplate Minste tillatte avstand mm Tilsvarende antall skruer i platens kortkant (1200/ 900 mm plate) Skrueavstand indre platelag Antall skruer i kortkant, indre platelag Antall skruer i kortkant, ytre platelag Minste skrueavstand, ytre platelag * * GN 13/GNE /13 GU 9/GUE 9, spiker 70 18/13 GU 9/GUE 9, skrue 80 16/12 GR 13/GRE /12 *Innfestning av 900 mm plater utføres c 225 mm langs kortkanter og c 200 mm langs langkanter mm brede plater GF 15/GFE /12 Skrueavstand indre platelag Antall skruer i kortkant, indre platelag Antall skruer i kortkant, ytre platelag Minste skrueavstand, ytre platelag Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk 415

33 Statikk Vindavstiving med gipsplater Minste skrueavstand med tre platelag For å klare visse lydkrav bygges en del vegger med tre platelag på samme siden av bindingsverket. Hvis disse veggene også skal benyttes som vindavstivende kan bare indre og midterste plate benyttes som lastopptagende. Da skruene i ytterste laget også perforerer de de indre lagene blir samtlige skrueavstander avhengig av hverandre. Merk at det er platebredden som avgjør skrueavstanden. 900 mm brede plater 1200 mm brede plater Plater i ytre platelag (lag 3) skal ikke festes med større avstand enn c 200 mm langs ytterkant og c 300 mm langs platemidte. Minste tillatte skrueavstand forøvrig angis nedenfor. Skrueavstand indre platelag Antall skruer i kortkant, indre platelag Antall skruer i kortkant, midterste platelag Minste skrueavstand, midterste platelag Skrueavstand indre platelag Antall skruer i kortkant, indre platelag Antall skruer i kortkant, midterste platelag Minste skrueavstand, midterste platelag * 225* *Innfesting av 900 mm brede plater utføres med c 225 mm langs kortkant og c 200 mm langs langkant Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk

34 Statikk Vindavstiving med gipsplater 7 Kontroll av bindingsverk Løftekraft/forankring De vertikale stenderne må kontrolleres for oppløft ved åpninger og ender av vegger. Dimensjoneringsverdier for løftekraft fåes i henhold til nedenstående formler: Hd1 Hd2 Hd max b1 b2 Vd1 Vd1 Vd2 Vd2 V d,1 = (H d1 h) / b 1 h Trykkraft De vertikale stenderne må kontrolleres for vertikallaster, samt trykkraft mot svill påvirket av H d,tot ved åpninger og veggender. Ved kontroll av knekking kan stendere i stendervegger kledt med gipsplater på en eller to sider anses å være avstivet i svak retning. Som retningslinje bør 3 4 meter høye vegger bestå av minst Gyproc GFR 70 mm stendere alt. trestender med dimensjon 48 x 123 mm med hensyn til risiko for utknekking av den påtrykte stenderen ved åpninger og veggender. For Gyproc XR 70 og Gyproc ER 70 tillates en dimensjonerende trykkraft på 10,0 kn når begge flensene er avstivet ved hjelp av gipsplater for vegghøyder opp til 3,0 m. Ved høyere vegger skal Gyproc GFR stender anvendes. Kontakt Gyproc Teknisk avdeling for beregning av trykk og momentpåkjente GFRstendere. V d,2 = (H d2 h) / b 2 H d tot = H d1 + H d2 Forankringer til fundament eller betongplater kan utføres med vinkelbeslag og ekspansjonsbolter i henhold til leverandørens anvisninger. a b c d 4.3 Figur 7: Noen forankringsløsninger fra BMF. Vinkel 6090 (a), betonganker (b), festevinkel (c) og draanker HTT(d). Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk 417

35 Statikk Dimensjonering av ikkebærende innervegger Når en gipsvegg belastes av horisontal vindlast, vil det oppstå utbøying i stenderne. Ved å utnytte gipsplatenes styrke, kan man medregne samspillet mellom de monterte gipsplatene og stålstenderne, i det dette gir konstruksjonen økt styrke og stivhet. Samspillet forutsetter at montasjen utføres korrekt og at det ikke senere foretas gjennombrytninger i konstruksjonen. Tabellene i dette kapitlet angir maksimale vegghøyder ved forskjellige belastinger for forskjellige veggtyper. Veggene er beregnet i lav sikkerhetsklasse. Før man benytter vegghøydene, skal man være oppmerksom på følgende forhold: Veggtyper Tabellene omfatter alle vanlige forekommende veggtyper med kledning av 1, 2 eller 3 lag gipsplater på hhv. begge eller bare den ene siden av stålstenderne. For vegger med forskutte stendere eller dobbelt bindingsverk, skal man alltid benytte Tabellene for vegger med gipsplater montert på bare den ene siden. Stenderavstander Man skal velge den stenderavstanden som passer til den aktuelle platebredden. Lydisolasjon Vær oppmerksom på at en tettere stenderavstand gir redusert lydisolering. Det betyr at verdiene som er angitt i funksjonsnøklene i avsnitt 2.1 må forventes å bli redusert opp til én lydklasse (45 db). En økning av stenderavstanden fra 450 mm til 600 mm vil omvent forbedre lydisoleringen med 12 db. For vegger med dobbelt bindingsverk (kun gipsplater montert på den ene flensen) reduseres ikke lydisolasjonsevnen som følge av tettere stenderavstand. Gipsplatetyper Tabellene inneholder verdier for gipsplatetypene Gyproc Normal, Gyproc Robust og Gyproc Protect F. For vegger med Gyproc Robust er det alltid beregnet Gyproc Robust kun i det ytterste laget og Gyproc Normal i innerste lag. Det kan benyttes 900 mm eller 1200 mm brede plater Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk

36 Statikk Dimensjonering av ikkebærende innervegger Vegghøyder og belastninger I Tabellene leses 4 forskjellige vegghøyder: Maksimal vegghøyde for en ubelastet vegg bestemmes utfra oppfyllelse av følgende utbøyningskriterier: u 10 mm for H 3 m og 1/300 x H for H > 3 m når veggen belastes av en horisontal linjelast på 0,5 kn/m på midten. for vegger i lastkategori 1 Maksimal vegghøyde for en vegg utsatt for vindlast tilsvarende lastkategori 1 Maksimal vegghøyde for en vegg utsatt for vindlast tilsvarende lastkategori 2 Maksimal vegghøyde for en vegg utsatt for vindlast tilsvarende lastkategori 3 Forutsetninger for, H og H : 2 3 Maksimal utbøyning er satt til u 1/200 x H for karakteristisk vindlast. Vindlasten er fastlagt iht. dansk laststandard DS/EN , idet bygningen beregnes plassert i terrengkategori III. Bygningshøyde er satt til z = 8,0 m, som tilsvarer et karakteristisk peakhastighetstrykk q p = 0,56 kn/m 2. Formfaktoren på veggen velges tilsvarende de utettheter som opptrer i bygningens fasader, se figurene. Vegger i bygninger med små fasadehull for vegger i lastkategori 2 NB! Verdiene som er lagt til grunn nedenfor er i h.t. dansk regelverk og må kontrolleres mot verdier for det aktuelle lasttilfellet beregnet etter den norske NS/ EN Vegger i bygninger med store fasadehull mot veggens ene siden H1, H2 og H3 bestemmes utfra at veggens styrke og stivhet er i orden, når veggen belastes med innvendig vindlast tilsvarende nedenfor beskrevne lastkategorier. Jf. DS/EN199114, punkt kan formfaktorer C bestemmes som: Lastkategori 1: C = 0,5 Lastkategori 2: C = 1,02 Lastkategori 3: C = 1,17 for vegger i lastkategori Dette tilsvarer følgende karakteristiske vindlast: Lastkategori 1: 0,420 kn/m 2 Lastkategori 2: 0,857 kn/m 2 Lastkategori 3: 0,983 kn/m 2 Vegger i bygninger med store fasadehull på begge sider av vegg Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk 419

37 Statikk Dimensjonering av ikkebærende innervegger Tabell 1 Maksimale vegghøyder Vegger med XRstendere (lydstendere) og to lag gips på den ene siden Veggtype GN+GN XRstender GR+GN XRstender GF+GF XRstender Stenderavstand [mm] c 600 c 450 c 400 c 300 c 600 c 450 c 400 c 300 c 600 c 450 c 400 c 300 XR 70 3,10 3,65 3,90 5,45 3,25 3,85 4,10 4,75 3,25 4,05 4,75 XR 95 4,55 4,80 4,75 XR XR Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk

38 Statikk Dimensjonering av ikkebærende innervegger Tabell 2 Maksimale vegghøyder Vegger med XRstendere (lydstendere) og tre lag gips på den ene siden Veggtype GN+GN+GN XRstender GR+GN+GN XRstender Stenderavstand [mm] c 600 c 450 c 400 c 300 c 600 c 450 c 400 c 300 XR 70 3,35 3,90 4,15 4,85 3,55 4,15 4,45 XR 95 4,80 XR 120 XR 160 2) 2) 4.3 Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk 421

39 Statikk Dimensjonering av ikkebærende innervegger Tabell 3 Maksimale vegghøyder Vegger med XRstendere (lydstendere) og ett lag gips på hver side Veggtype GN XRstender GN GR XRstender GR GF XRstender GF Stenderavstand [mm] c 600 c 450 c 400 c 300 c 600 c 450 c 400 c 300 c 600 c 450 c 400 c 300 XR 70 3,40 2,75 4, ,50 3,30 5,35 3,85 2,75 2,60 3,90 3,15 4,85 3,65 5,30 3,90 2,75 2,45 4,65 3,15 2,95 3,65 3,30 4,45 4,85 4,05 2,80 2,45 3,75 3,25 XR 95 5,50 3,25 3,70 3,95 2,80 2,45 4,70 3,30 3,10 3,70 4,40 4,70 2,80 2,45 5,75 3,75 3,25 5,95 4,55 4,90 2,80 2,45 5,95 3,75 3,25 XR 120 3,70 4,30 4,60 2,80 2,45 5,55 3,75 3,25 5,10 5,55 2,80 2,45 3,75 3,25 5,10 5,75 2,80 2,45 3,75 3,25 XR 160 5,10 5,55 2,80 2,45 3,75 3,25 5,10 5,75 2,80 2,45 3,75 3,25 5,10 5,70 2,80 2,45 3,75 3, Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk

40 Statikk Dimensjonering av ikkebærende innervegger Tabell 4 Maksimale vegghøyder Vegger med XRstendere (lydstendere) to lag gips på hver side Veggtype GN+GN XRstender GN+GN GR+GN XRstender GR+GN GF+GF XRstender GF+GF Stenderavstand [mm] c 600 c 450 c 400 c 300 c 600 c 450 c 400 c 300 c 600 c 450 c 400 c 300 XR 70 3,75 2,90 4,50 3,30 4,85 3,55 5,60 4,25 2,90 2,75 4,30 2,95 5,15 3,45 5,50 3,70 2,55 6,25 4,45 2,95 2,75 4,20 3,35 2,45 5,05 3,95 2,75 2,60 5,40 4,20 2,90 2,75 6,25 5,10 3,40 3,15 XR 95 5,80 3,40 6,80 4,00 2,85 2,65 4,30 3,00 2,80 5,25 3,50 3,30 6,70 3,50 4,15 2,85 2,65 4,50 3,05 2,85 5,60 3,60 3,35 6,50 4,00 2,85 2,65 4,70 3,25 3,05 5,10 3,45 3,25 6,35 4,10 XR 120 3,95 2,85 2,65 4,65 3,25 3,05 5,05 3,45 3,25 6,25 4,10 3,85 4,05 2,85 2,65 4,85 3,30 3,10 5,30 3,50 3,30 6,75 4,25 3,90 4,60 3,25 2,90 5,55 3,75 3,50 4,00 3,75 4,80 4,45 XR 160 4,70 3,35 2,90 5,65 3,85 3,65 6,20 4,15 3,85 4,65 4,85 3,35 2,90 5,95 3,95 3,65 6,55 4,25 3,95 5,25 4,80 5,50 3,35 2,90 6,75 4,45 3,90 4,80 4,35 5,90 5, Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk 423

41 Statikk Dimensjonering av ikkebærende innervegger Tabell 5 Maksimale vegghøyder Vegger med XRstendere (lydstendere) og tre lag gips på hver side Veggtype GN+GN+GN XRstender GN+GN+GN GR+GN+GN XRstender GR+GN+GN Stenderavstand [mm] c 600 c 450 c 400 c 300 c 600 c 450 c 400 c 300 XR 70 4,40 2,95 5,25 3,35 5,60 3,60 2,55 6,45 4,25 2,90 2,70 5,20 3,30 6,10 3,85 2,65 2,45 6,45 4,15 2,80 2,60 5,10 3,30 3,05 XR 95 6,60 3,40 4,00 2,80 2,65 4,25 3,00 2,80 5,20 3,45 3,25 3,85 2,70 2,55 4,65 3,10 2,90 5,05 3,30 3,10 6,35 3,95 3,65 XR 120 3,90 2,80 2,65 4,60 3,20 3,00 3,40 3,20 6,15 4,05 3,75 4,45 3,05 2,85 5,40 3,55 3,35 5,95 3,85 3,55 4,65 4,30 XR 160 2) 2) 4,65 3,30 3,10 5,60 3,55 6,05 4,10 4,90 4,55 5,35 3,60 3,35 6,65 4,30 3,95 4,65 4,30 5,75 5, Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk

42 Statikk Dimensjonering av ikkebærende innervegger Tabell 6 Maksimale vegghøyder Vegger med R/ERstendere (standardstendere) og to lag gips på den ene siden Veggtype GN+GN R/ERstendere GR+GN R/ERstendere GF+GF R/ERstendere Stenderavstand [mm] c 600 c 450 c 400 c 300 c 600 c 450 c 400 c 300 c 600 c 450 c 400 c 300 R 45 2,30 2,60 2,85 2,35 2,60 2,70 2,95 2,35 2,60 2,70 3,00 ER 70 2,95 3,40 3,65 4,25 3,05 3,60 3,85 4,45 3,05 3,55 4,45 ER 95 4,20 4,95 4,45 4,40 ER 120 R Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk 425

43 Statikk Dimensjonering av ikkebærende innervegger Tabell 7 Maksimale vegghøyder Vegger med R/ERstendere (standardstendere) og tre lag gips på den ene siden Veggtype GN+GN+GN R/ERstendere GR+GN+GN R/ERstendere Stenderavstand [mm] c 600 c 450 c 400 c 300 c 600 c 450 c 400 c 300 R 45 2,45 2,65 2,75 3,05 2,55 2,80 2,90 3,30 ER 70 3,15 3,65 3,90 4,55 3,35 3,90 4,15 4,80 ER 95 4,50 4,75 ER R 160 2) 2) 426 Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk

44 Statikk Dimensjonering av ikkebærende innervegger Tabell 8 Maksimale vegghøyder Vegger med R/ERstendere (standardstendere) og ett lag gips på hver side Veggtype GN R/ERstendere GN GR R/ERstendere GR GF R/ERstendere GF Stenderavstand [mm] c 600 c 450 c 400 c 300 c 600 c 450 c 400 c 300 c 600 c 450 c 400 c 300 R 45 2,35 2,60 2,55 2,70 2,70 3,00 3,05 2,45 2,55 2,75 2,90 2,85 3,10 3,35 3,60 2,55 2,40 2,70 2,70 3,05 2,80 3,25 3,20 3,65 2,65 ER 70 3,20 2,60 3,90 3,00 4,25 3,15 5,10 3,70 2,65 3,65 3,00 4,60 3,50 2,45 3,75 2,60 2,45 4,45 3,00 2,80 3,40 3,15 4,20 3,65 4,60 3,90 2,75 2,45 5,55 4,60 3,15 2,95 ER 95 5,15 3,05 3,55 3,75 2,70 2,45 4,45 3,10 2,95 3,55 4,20 4,50 2,80 2,45 5,50 3,60 3,25 5,60 3,70 4,35 4,65 2,80 2,45 5,65 3,75 3,25 ER 120 3,50 4,05 4,35 2,80 2,45 5,20 3,55 3,25 4,85 5,25 2,80 2,45 3,75 3,25 5,05 5,40 2,80 2,45 3,75 3,25 R 160 4,85 5,20 2,80 2,45 3,75 3,25 5,10 5,75 2,80 2,45 3,75 3,25 5,10 5,75 2,80 2,45 3,75 3, Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk 427

45 Statikk Dimensjonering av ikkebærende innervegger Tabell 9 Maksimale vegghøyder Vegger med R/ERstendere (standardstendere) og to lag gips på hver side Veggtype GN+GN R/ERstendere GN+GN GR+GN R/ERstendere GR+GN GF+GF R/ERstendere GF+GF Stenderavstand [mm] c 600 c 450 c 400 c 300 c 600 c 450 c 400 c 300 c 600 c 450 c 400 c 300 R 45 2,80 2,70 2,90 2,85 3,35 3,30 2,70 2,45 3,00 2,75 3,20 2,95 3,50 2,70 2,85 3,00 3,20 3,20 3,40 4,00 2,75 2,55 ER 70 3,55 2,75 4,25 3,20 4,60 3,40 5,35 4,05 2,80 2,60 4,10 2,80 4,95 3,30 5,30 3,55 2,45 6,05 4,30 2,85 2,65 3,95 3,25 4,80 2,65 5,20 4,05 2,80 2,60 6,05 4,90 3,25 3,00 ER 95 5,50 3,25 6,45 2,70 2,55 6,85 4,05 2,85 2,70 4,95 3,35 3,10 6,40 3,35 3,95 2,70 2,55 4,25 2,90 2,70 5,30 3,40 3,15 6,15 2,70 2,55 4,50 3,10 2,90 4,90 3,30 3,10 6,05 3,90 3,60 ER 120 3,70 2,65 4,40 3,05 2,90 4,75 3,25 3,05 5,85 3,85 3,60 2,70 4,60 3,10 2,90 3,30 3,10 6,35 4,00 3,70 4,35 3,05 2,85 5,25 3,55 3,30 5,70 3,50 4,55 4, R 160 4,45 3,15 2,90 5,35 3,65 3,40 5,80 3,90 3,65 4,70 4,35 4,60 3,15 2,90 5,65 3,70 3,45 6,20 4,00 3,70 4,90 4,50 5,25 3,35 2,90 6,40 4,25 3,90 4,55 4,20 5,55 5, Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk

46 Statikk Dimensjonering av ikkebærende innervegger Tabell 10 Maksimale vegghøyder Vegger med R/ERstendere (standardstendere) og tre lag gips på hver side Veggtype GN+GN+GN R/ERstendere GN+GN+GN GR+GN+GN R/ERstendere GR+GN+GN Stenderavstand [mm] c 600 c 450 c 400 c 300 c 600 c 450 c 400 c 300 R 45 2,85 3,20 2,80 3,45 2,95 4,05 3,40 3,15 2,80 3,75 3,20 4,05 3,40 4,70 4,05 2,65 ER 70 4,20 2,85 5,05 3,25 5,40 3,45 2,45 6,25 4,10 2,80 2,60 3,20 5,90 3,75 2,55 6,25 4,05 2,70 4,95 3,15 2,95 ER 95 6,35 3,25 2,70 4,10 2,85 2,65 4,95 3,30 3,10 3,70 2,60 4,45 2,95 2,75 4,80 3,15 2,95 6,05 3,50 ER 120 3,70 2,65 4,35 3,05 2,85 4,70 3,25 3,05 5,80 3,55 4,25 2,90 2,70 5,15 3,40 3,15 5,65 3,65 3,35 4,40 4,05 R 160 2) 2) 4,40 3,10 2,95 5,30 3,60 3,40 5,75 3,85 3,60 4,60 4,25 5,10 3,45 3,20 6,35 4,05 3,75 4,40 4,05 5,45 4, Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk 429

47 Statikk Dimensjonering av ikkebærende innervegger Tabell 11 Maksimale vegghøyder Vegger med GFRstendere (forsterkningsstendere) og to lag gips på den ene siden Veggtype GN+GN GFRstender GR+GN GFRstender GF+GF GFRstender Stenderavstand [mm] c 600 c 450 c 400 c 300 c 600 c 450 c 400 c 300 c 600 c 450 c 400 c 300 GFR 45 3,00 2,95 3,45 3,35 3,70 3,55 2,65 4,25 4,15 3,00 2,85 3,05 2,90 3,60 3,35 3,55 2,65 4,40 4,20 3,00 2,85 3,10 3,25 2,45 3,60 3,75 2,75 2,60 3,95 2,90 2,75 4,45 4,70 3,35 3,15 GFR 70 2,85 2,70 5,80 4,40 3,20 3,05 4,70 3,40 3,20 5,75 4,00 3,75 5,15 2,85 2,70 4,40 3,20 3,05 4,75 3,40 3,20 5,85 4,00 3,75 5,15 4,20 3,10 2,95 5,95 4,95 3,55 3,35 5,30 3,55 4,45 4,15 GFR 95 4,55 3,35 3,20 5,40 3,85 3,65 5,85 4,10 3,85 4,90 4,60 4,55 3,35 3,20 5,40 3,85 3,65 5,90 4,10 3,85 4,95 4,60 5,10 3,70 3,50 4,30 4,05 4,60 4,30 5,55 5,15 GFR 120 5,25 3,85 3,65 4,45 4,20 4,80 4,50 5,85 5,45 5,25 3,85 3,65 4,45 4,20 4,80 4,50 5,90 5,45 5,95 4,25 4,00 4,70 5, Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk

48 Statikk Dimensjonering av ikkebærende innervegger Tabell 12 Maksimale vegghøyder Vegger med GFRstendere (forsterkningsstendere) og tre lag gips på den ene siden Veggtype GN+GN+GN GFRstender GR+GN+GN GFRstender Stenderavstand [mm] c 600 c 450 c 400 c 300 c 600 c 450 c 400 c 300 GFR 45 3,15 2,85 3,70 3,20 2,85 2,70 3,90 3,40 3,05 2,90 4,55 3,95 3,45 3,25 3,30 3,05 2,60 2,45 3,85 3,50 3,00 2,85 4,10 3,70 3,20 3,05 4,75 4,40 3,50 3,35 GFR 70 5,20 3,65 3,20 3,05 4,20 3,75 3,55 4,50 4,05 5,40 4,70 4,50 5,45 3,90 3,35 3,15 4,60 4,00 3,75 4,35 4,10 4,80 4,60 GFR 95 4,40 3,90 3,65 5,15 4,65 4,35 5,55 4,70 5,90 5,65 4,75 4,10 3,85 5,70 4,65 5,50 5,10 5,75 GFR 120 5,05 4,50 4,25 5,45 5,10 5,95 5,55 5,55 4,80 4,50 5, Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk 431

49 Statikk Dimensjonering av ikkebærende innervegger Tabell 13 Maksimale vegghøyder Vegger med GFRstendere (forsterkningsstendere) og ett lag gips på hver side Veggtype GN GFRstender GN GR GFRstender GR GF GFRstender GF Stenderavstand [mm] c 600 c 450 c 400 c 300 c 600 c 450 c 400 c 300 c 600 c 450 c 400 c 300 GFR 45 3,05 3,00 3,60 3,40 2,55 3,85 3,60 2,65 2,55 4,55 4,15 3,05 2,85 3,25 3,35 3,85 2,80 2,65 4,15 4,05 2,95 2,80 4,90 4,65 3,40 3,20 3,15 3,50 2,65 3,75 3,95 2,95 2,80 4,00 4,15 3,10 2,95 4,75 4,55 3,45 3,30 GFR 70 5,40 3,75 2,85 2,70 6,40 4,35 3,20 3,05 6,80 4,60 3,40 3,20 5,50 3,90 3,65 5,95 4,20 3,10 2,95 4,95 3,55 3,35 5,30 3,75 3,55 6,45 4,40 4,10 5,65 4,45 3,30 3,10 6,70 5,20 3,75 3,55 5,55 3,95 3,75 6,45 4,60 4,35 GFR 95 4,45 3,30 3,15 5,20 3,55 5,55 4,00 6,80 4,70 4,40 5,05 3,65 3,45 5,95 4,20 3,95 6,45 4,45 4,20 5,30 4,95 5,30 3,85 3,65 6,25 4,45 4,20 6,75 4,75 4,45 5,60 5,25 GFR 120 5,10 3,75 3,55 4,30 4,05 6,50 4,60 4,30 5,45 5,10 5,80 4,15 3,90 4,80 4,50 5,15 4,85 6,25 5,80 6,10 4,40 4,15 5,10 4,80 5,45 5,10 6,60 6, Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk

50 Statikk Dimensjonering av ikkebærende innervegger Tabell 14 Maksimale vegghøyder Vegger med GFRstendere (forsterkningsstendere) og to lag gips på hver side Veggtype GN+GN GFRstender GN+GN GR+GN GFRstender GR+GN GF+GF GFRstender GF+GF Stenderavstand [mm] c 600 c 450 c 400 c 300 c 600 c 450 c 400 c 300 c 600 c 450 c 400 c 300 GFR 45 3,30 3,10 3,85 3,50 2,60 2,45 4,10 3,75 2,75 2,60 4,80 4,45 3,15 2,95 3,55 3,10 4,20 3,55 2,55 4,45 2,70 2,55 5,15 4,60 3,15 2,95 3,55 3,50 2,60 2,45 4,20 4,05 2,90 2,75 4,45 4,35 3,10 2,90 5,20 4,85 3,55 3,35 GFR 70 5,65 3,95 2,90 2,75 6,55 4,60 3,30 3,15 6,95 4,95 3,50 3,30 7,90 6,10 4,15 3,85 6,15 3,95 2,85 2,70 7,10 4,70 3,30 3,10 7,45 5,05 3,50 3,30 6,35 4,20 3,90 6,05 4,50 3,25 3,05 7,05 5,30 3,75 3,50 7,45 5,75 3,95 3,70 6,60 4,70 4,40 GFR 95 4,70 3,45 3,25 5,65 3,95 3,75 6,10 4,25 4,00 7,80 5,10 4,75 4,75 3,40 3,20 5,75 3,95 3,70 6,30 4,25 3,95 5,20 4,80 5,40 3,85 3,65 6,50 4,50 4,20 7,10 4,80 4,50 5,85 5,40 GFR 120 5,45 3,95 3,70 6,65 4,60 4,30 7,30 4,95 4,60 6,10 5,65 5,55 3,90 3,65 6,85 4,60 4,30 7,60 4,95 4,65 6,20 5,70 6,25 4,40 4,15 7,75 5,20 4,85 5,60 5,25 6, Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk 433

51 Statikk Dimensjonering av ikkebærende innervegger Tabell 15 Maksimale vegghøyder Vegger med GFRstendere (forsterkningsstendere) og tre lag gips på hver side Veggtype GN+GN+GN GFRstender GN+GN+GN GR+GN+GN GFRstender GR+GN+GN Stenderavstand [mm] c 600 c 450 c 400 c 300 c 600 c 450 c 400 c 300 GFR 45 3,75 3,10 4,40 3,50 2,55 4,65 3,70 2,70 2,55 5,40 4,35 3,05 2,90 4,15 3,40 2,45 4,85 3,90 2,75 2,60 5,15 4,20 2,90 2,75 5,90 5,10 3,40 3,15 GFR 70 6,20 3,85 2,85 2,70 7,20 4,50 3,25 3,05 7,60 4,80 3,40 3,20 5,90 4,00 3,75 6,85 4,25 3,05 2,85 7,80 5,10 3,50 3,30 5,50 3,75 3,50 6,90 4,45 4,15 GFR 95 4,60 3,35 3,15 5,45 3,85 3,65 5,90 4,10 3,85 7,45 4,90 4,55 5,10 3,60 3,40 6,25 4,20 3,95 6,85 4,55 4,20 5,55 5,15 GFR 120 5,35 3,85 3,60 6,40 4,45 4,20 4,75 4,45 5,80 5,40 4,15 3,90 7,45 4,90 4,55 5,30 4,95 6,70 6, Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk

52 Statikk Dimensjonering av frittbærende himling Maksimal spennvidde (m) for standard eller forsterkningsstendere c 300/400/600 mm Himlingstype Fri overflens Fri overflens Fri overflens 1 lag Gyproc Normal 2 lag Gyproc Normal 3 lag Gyproc Normal Stenderavstand [mm] Stendertype c 300 c 400 c 300 c 400 c 600 c 300 c 400 c 600 R 45 ER 70 / XR 70 ER 95 / XR 95 ER 120 / XR 120 GFR 45 GFR 70 GFR 95 GFR 120 2,20 2,70 3,30 3,40 3,50 4,90 6,10 7,20 2,00 2,90 2,90 3,10 4,40 5,50 6,50 2,30 2,60 2,60 3,00 4,20 5,20 6,20 2,10 2,20 2,20 2,70 4,80 5,60 2,40 3,30 4,20 4,90 2,00 2,10 2,20 2,70 4,70 5,60 3,40 4,30 5,10 2,10 3,00 4,40 Himlingstype Fri overflens "Boks" 2) 1 lag Gyproc Normal Fri overflens "Boks" 2) 2 lag Gyproc Normal Fri overflens "Boks" 2) 3 lag Gyproc Normal Stenderavstand [mm] Stendertype c 300 c 400 c 300 c 400 c 600 c 300 c 400 c 600 R 45 ER 70 / XR 70 ER 95 / XR 95 ER 120 / XR 120 2,80 3,40 4,20 4,90 2,60 3,10 4,50 3,00 3,60 4,20 2,20 2,70 3,30 2,30 2,90 3,40 2,00 2,40 3,00 3,50 2,40 3,00 3,50 2,10 2,60 3,00 Himlingstype Avstivet overflens 1) 1 lag Gyproc Normal Avstivet overflens 1) 2 lag Gyproc Normal Avstivet overflens 1) 3 lag Gyproc Normal Stenderavstand [mm] Stendertype c 300 c 400 c 300 c 400 c 600 c 300 c 400 c 600 R 45 ER 70 / XR 70 ER 95 / XR 95 ER 120 2,20 2,70 3,30 3,90 2,00 3,00 3,50 2,30 2,90 3,40 2,10 2,60 3,00 2,30 2,70 1) For avstiving av bærende stenderes overflens monteres S25/850,56 pr. 800 mm. 2,10 2,60 3,00 2,40 2,70 2,00 2, ) "Boks" angir at stender er koblet sammen i full lengde. Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk 435

53 Statikk Dimensjonering av frittbærende himling Maksimal spennvidde (m) for forsterkningsstendere c 1200/1800 mm Himlingstype Fri overflens Fri overflens Fri overflens 1 lag Gyproc Normal 2 lag Gyproc Normal 3 lag Gyproc Normal Stenderavstand [mm] Stendertype c ) c ) c ) c ) GFR 45 GFR 70 GFR 95 GFR 120 2,20 3, ,60 3,30 3,90 2,30 2,90 3,40 2,40 3,00 3,50 Himlingstype Fri overflens "Boks" 2) 1 lag Gyproc Normal Fri overflens "Boks" 2) 2 lag Gyproc Normal Fri overflens "Boks" 2) 3 lag Gyproc Normal Stenderavstand [mm] Stendertype c ) c ) c ) c ) GFR 45 GFR 70 GFR 95 GFR 120 2,70 4,80 5,70 2,40 3,30 4,20 4,80 2,10 2,90 3,60 4,30 2,10 3,00 4,40 Himlingstype Avstivet overflens 1) 1 lag Gyproc Normal Avstivet overflens 1) 2 lag Gyproc Normal Avstivet overflens 1) 3 lag Gyproc Normal Stenderavstand [mm] Stendertype c ) c ) c ) c ) GFR 45 GFR 70 GFR 95 GFR 120 2,20 3,00 4,50 2,00 2,60 3,30 3,90 2,30 2,90 3,40 2,40 3,00 3, ) For avstiving av bærende stenderes overflens monteres S25/850,56 pr. 800 mm. 2) "Boks" angir at stender er koblet sammen i full lengde. 3) Mellom primærbjelke og gipsplatekledning monteres S25/850,56 pr. 400 mm. 4) Mellom primærbjelke og gipsplatekledning monteres S25/850,56 pr. 600 mm. 5) Mellom primærbjelke og gipsplatekledning monteres S45/800,56 pr. 600 mm. 436 Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk

54 Statikk Frittbærende himling Nedhengte himlinger utføres ofte som en frittbærende konstruksjon. Dermed unngår man å feste den nedhengte himlingen i den eksisterende etasje/takkonstruksjon. Dette er spesielt interessant: I forbindelse med høye krav til lydisolering. Ved stor nedpendlingshøyde. Når ovenforliggende konstruksjon har stor nedbøyning på grunn av belastning eller bevegelse (f.eks. ved snølast). Hvis stropper til nedpendlet himling ikke får plass på grunn av installasjoner i hulrommet over himlingen. Avstiving av overflens Avstiving av overflens kan utføres med sekundærprofiler S25/850,56, som monteres på c 800 mm og festes i stenderne i hvert krysspunkt. For å unngå vridning av bærende stendere skal sekundærprofilene skrus i hver flens. De avstivende profilene skal festes i tilsluttende konstruksjoner. Avstivingsprofil Bærende stender Kledning Frittbærende himlinger kan bygges opp med bærende profiler av Gyproc XR, R/ER og GFR stendere. Dimensjoner er valgt slik at stenderne kan bære himlingens egenvekt og at konstruksjonens nedbøyning ikke overstiger 1/400 av spennvidden. Tabellene i avsnittet omfatter bærende profiler med fri overflens og profiler der overflensen er avstivet med sekundærprofiler. Himling med belastning Frittbærende himlinger må ikke utsettes for nyttelast. Dersom det er behov for å belaste konstruksjonen, bør det i stedet velges en oppbygning med kraftigere Cprofiler. Kontakt Gyproc Teknisk Service for mer informasjon. 800 mm Boksede stendere trenger ingen avstiving på oversiden ettersom stenderne avstiver hverandre. De frie overflensene skal av praktiske grunner sammenføyes med skruer på c 600 mm. Avstivingsprofil Bærende stender Kledning Tilslutning til vegg De bærende stenderne festes til veggene via skinner av type og dimensjon som passer til den valgte stendertypen. Stenderen skrus fast i veggskinnen med plateskruer 2 x 1 stk. i hver profilende (én i hver flens). Skinner må forankres i bærende vegger med egnet innfesting c 400 mm med hensyn til underlaget. Det må vurderes om veggen kan bære belastningen fra den frittbærende himlingen. 4.3 Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk 437

55

56 4.4 Varmeisolering

57 Varmeisolering Gyproc THERMOnomic TEK 10 I teknisk forskrift til plan og bygningsloven (TEK 10) stilles det krav til dokumentasjon av bygningers energieffektivitet. På hjemmesiden til Direktoratet for byggkvalitet ( kan temaveileder HO1/2997 Energi lastes ned. Gjennomsnittlig varmegjennomgangskoeffisient U m For å kunne beregne en bygnings totale energiforbruk, i h.t. TEK 10, må bl.a U m den gjennomsnittlige varmegjennomgangskoeffisienten beregnes. En komplett beregning av U m inneholder både varmegjennomgangskoeffisientene for bygningsdelene (U i ) og varmegjennomgangskoeffisientene for lineære og punktformede kuldebroer (ψ k resp χ j ). Uverdier i Gyproc Håndbok Komplette U i verdier for ulike Gyproc Thermonomic veggtyper finnes i oversikt over systemegenskaper, avsnitt U i verdien representerer varmegjennomgangskoeffisienten for en ideell kvadratmeter vegg (inklusive effekten av slissede stålstendere Gyproc THR Thermonomic, c 600 mm). Tabellene i avsnitt inkluderer ikke varmetapet av lineære kuldebroer som oppstår ved konstruksjonstilslutninger (tilslutninger mellom vegger, dekkeforkanter osv). I h.t. TEK 10 må effekten av lineære kuldebroer, ψ k tas med i beregningen av bygningens totale varmetap. Tabellene på de neste sidene presenterer varmegjennomgangskoeffisienter, ψ (W/mK) for lineære kuldebroer av noen konstruksjonstilslutninger som er vanlige for Gyproc Thermonomic yttervegger Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk

58 Varmeisolering Gyproc THERMOnomic Varmegjennomgangskoeffisienter for lineære kuldebroer, ψ Varmegjennomgangskoeffisientene bestemmes i h.t. NSEN ISO 13789:2007 og er beregnet ved hjelp av programmet HEAT2. Disse verdiene skal multipliseres med tilhørende omkrets eller lengde og inngå i beregningen av bygningens gjennomsnittlige varmegjennomgangskoeffisient, U m. 1. Kantbjelke ved plate på mark Godstykkelse veggstendere og skinner: 1.0 mm. Polyetenremse 4 mm Gyproc THP Thermonomic inngår i ψverdien. λ mineralull, celleplast = 0,037 (W/mK). Verdiene i tabell 2.1 er angitt for godstykkelse 1,0 mm, men kan med tilstrekkelig nøyaktighet også brukes for 0,7 mm og 1,2 mm godstykkelse. Tabell 2.1 Veggtykkelse, t 1 (mm) t 1 Varmegjennomgangskoeffisient, ψ (W/mK) 145 0, , , , Varmegjennomgangskoeffisient for Gyproc Thermonomic yttervegg med krysslagte Zprofiler ved fasadekledning av tre Trekarm med en dybde på 100 mm. Dytting: 20 mm. λ mineralull, dytting = 0,037 (W/mK), λ glass =1 (W/mK). t 1 Verdiene i tabell 1.1 refererer til vertikale stendere. Tabellen kan også brukes ved krysslagt bindingsverk med Zprofiler, som vil medføre en forbedring av angitte verdier nedenfor. Tabell 1.1 Profilbredde (mm) Varmegjennomgangskoeffisient ψ (W/mK) 145 0, , , ,06 2. Vindus og dørtilslutninger 2.1 Varmegjennomgangskoeffisienten for Gyproc Thermonomic yttervegg ved fasadekledning av tre Trekarm med en dybde på 100 mm. Dytting: 20 mm. λ mineralull, dytting = 0,037 (W/mK), λ glass =1 (W/mK). Verdiene i tabell 2.2 er angitt for godstykkelse 1,0 mm, men kan med tilstrekkelig nøyaktighet også brukes for 0,7 mm og 1,2 mm godstykkelse. Tabell 2.2 t 2 (mm) Varmegjennomgangskoeffisient, ψ W/mK) t 2 (mm) ,054 0,057 0,061 0, ,058 0,061 0,064 0, ,072 Varmegjennomgangskoeffisienten for den lineære kuldebroen ved vindu for fasadekledning av tre kan med tilstrekkelig nøyaktighet brukes for yttervegger med fasadekledning av tegl. t Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk 441

59 Varmeisolering Gyproc THERMOnomic 3. Yttervegg og skillevegg eller etasjeskille 3.1 Skillevegg eller etasjeskille av betong Veggtykkelse: 195 mm, godstykkelse veggstendere og skinner: 1,0 mm. Polyetenremse 4 mm Gyproc THP Thermonomic inngår i ψverdien. λ mineralull = 0,037 (W/mK). Tabell 3.2 Bjelke/ søylehøyde, d (mm) Varmegjennomgangskoeffisient, ψ (W/mK) Isolasjonstykkelse, t 1 (mm) ,220 0,164 0,129 0, ,243 0,185 0,141 0, ,264 0,193 0,145 0,088 t 1 d 4. Ytterveggshjørne Veggtykkelse: 195 mm, godstykkelse veggstendere: 1,0 mm. Ytterste THRstender samt hjørneprofil inngår i ψverdien. Øvrige THRstendere inngår i veggens Uverdi. λ mineralull = 0,037 (W/mK). Varmegjennomgangskoeffisient, ψ = 0,028 (W/mK). Vær oppmerksom på at ved en ekstra gjennomgående THRstender som er plassert ved et hjørne, bør varmegjennomgangskoeffisienten øke med minimum 0,1 (W/ mk). Tabell 3.1 Etasjeskille tykkelse, d (mm) Varmegjennomgangskoeffisient, ψ (W/mK) Isolasjonstykkelse, t 1 (mm) ,219 0,176 0,146 0, ,233 0,186 0,154 0, ,260 0,206 0,170 0, Stålbjelke eller stålsøyle Veggtykkelse: 195 mm, godstykkelse veggstendere og skinner: 1,0 mm. λ mineralull = 0,037 (W/mK). 4.4 t 1 d 442 Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk

60 4.5 Fukt

61 Fukt Fukt 4.5 Innledning Mange byggskader forårsakes av fukt. Det er derfor viktig at den prosjekterende treffer tiltakt som minimerer mulighetene for slike skader. I Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK 10) 1314 står det at Grunnvann, overflatevann, nedbør, bruksvann og luftfuktighet skal ikke trenge inn og gi fuktskader, mugg og soppdannelser eller andre hygieniske problemer. Utdrag fra Veiledning om tekniske krav til byggverk: «Veiledning Til bestemmelsen Høy relativ fuktighet kan forårsake soppvekst, bakterieangrep, dårlig lukt og uheldige kjemiske reaksjoner i bygningsmaterialer, samt skader og kortere levetid på byggverk og komponenter. Avgassing fra et materiale vil også øke med økende fuktinnhold. Fukt er trolig den enkeltfaktor som bidrar mest til dårlig innemiljø og dermed helseplager som allergi og overfølsomhet. Endringer i klima medfører behov for en kontinuerlig klimatilpasning for å unngå fuktrelaterte skader på bygninger, konstruksjoner og anlegg i fremtiden. Viktige klimaendringer som økt årsnedbør og flere lokale intense nedbørsperioder innebærer økt fokus på kritiske detaljer i forhold til fuktsikring. Byggverk må plasseres og utformes slik at klimapåkjenningene på byggverket og utearealene blir så små som mulig. Blant annet vil økte nedbørsmengder stille større krav til utforming og oppbygging av yttervegger. Yttervegg bør derfor utføres etter prinsippet om totrinnstetting som gir god beskyttelse av indre deler av veggen. I tillegg sørger ventilasjon av luftspalten for rask uttørking av kledningen når den er blitt fuktet opp. Pre aksepterte ytelser 1. Bygningsmaterialer må holdes tilstrekkelig tørre og rene både under lagring, transport og montering på byggeplassen for å unngå fuktproblemer. 2. Materialer må kunne tåle den fuktpåkjenning de kan forventes å bli utsatt for. Det må foreligge tilfredsstillende materialdokumentasjon som angir kritiske verdier for fukt i forhold til mikrobiologisk vekst, avgassing og andre vesentlige egenskaper ved produktet. 3. Konstruksjonene (tak, fasader etc.) må prosjekteres og utføres slik at de i størst mulig grad er robuste mot fuktpåvirkninger i bygge og bruksfasen. Anbefalinger Robusthet mot fuktpåvirkninger innebærer blant annet at det benyttes materialer som tåler fremtidige fuktpåkjenninger, at konstruksjonene gis god uttørkingsevne (spesielt hvis det benyttes fuktfølsomme materialer) og at tetthet mot nedbør og luftlekkasjer fra innelufta tilpasses lokale klimaforhold og forventet inneklima. For ensartede naturmaterialer og uorganiske materialer med langtids erfaring vil generiske data være tilstrekkelig. I prosjekteringsfasen bør det verifiseres at kravene i forskriften blir oppfylt ved å gjennomføre en fuktsikkerhetsprosjektering. Det innebærer blant annet å gjennomføre en særskilt vurdering av alle forhold vedrørende valg av materialer, konstruksjoner og bygningsdetaljer som kan medføre en risiko for fremtidige fuktskader.» Gyproc anbefaler at anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk legges til grunn for prosjektering av fuktsikkerhet i bygninger. Fukt innenfra kan være vanskelig å styre og kontrollere. En konstruksjon som bygges med tørre materialer og som holdes tørr i byggeperioden, er en forutsetning for å unngå at det oppstår skader tidlig i bruksfasen. For å minimere påvirkninger etter at bygget tas i bruk, sikrer man konstruksjonens tetthet med dampsperre og i våtrom med vann og fuktsperrer. Skadene fra luft som trenger inn i konstruksjonene og kondenserer, resulterer ofte i alvorligere og dyrere følgeskader, f.eks. råte og muggangrep. Lette gipsplatekledde konstruksjoner gir gode forutsetninger for å bygge inn en funksjonell dampsperre. 444 Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk

62 Fukt Fukt Fukt i luft I normalt oppvarmede bygninger foregår fukttransporten gjennom byggematerialene til uteluften. Fuktinnholdet og partialtrykket i inneluften og uteluften er derfor avgjørende for fukttransporten. Luft er i prinsippet en blanding av gasser der vanndamp utgjør én av gassene. Tabellen på siden viser det absolutte fuktinnhold og partialtrykket for mettet luft avhengig av temperaturen. Temperatur [ C] Absolutt fuktinnhold og partialtrykk i luft mettet med vanndamp Absolutt fuktinnhold [g/m 3 ] 0,87 0,96 1,05 1,16 1,26 1,38 1,51 1,65 1,80 1,96 2,14 2,31 2,52 2,74 2,98 3,24 3,52 3,81 4,13 4,48 4,84 5,19 5,55 5,94 6,36 6,79 7,25 7,74 8,26 8,81 9,40 10,00 10,66 11,34 12,06 12,82 13,62 14,47 15,36 16,30 17,28 18,32 19,41 20,56 21,76 23,03 Partialtrykk [N/m 2 ] 101,5 112,5 123,5 137,0 149,4 164,2 180,4 197,9 216,7 236,9 259,6 281,3 308,1 336,2 367,1 400,6 436,8 474,6 516,4 562,2 609,6 656,1 704,2 756,4 812,8 870,9 933,2 999,9 1070,9 1146,3 1227,4 1310,3 1401,7 1496,4 1597,0 1703,5 1816,1 1936,1 2065,1 2196,0 2336,0 2485,1 2641,9 2807,9 2981,8 3166,5 4.5 Luftens innhold av vanndamp kan karakteriseres på flere måter, men det skjer normalt ved det absolutte fuktinnhold i g/m 3 luft og ved partialtrykket i [N/m 2 ]. Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk 445

63 Fukt Fukt Vanndampdiagram Forholdet mellom temperatur, absolutt fuktinnhold i luften og den relative fuktighet beskrives best ved et vanndampdiagram som vist nedenfor. Figur 4.5.1:01 Gram vann pr. m 3 luft % 80 % Relativ fuktighet(rf) 100 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 5 20 % 10 % Luftens temperatur, C 4.5 Luft som ikke er mettet med vanndamp beskrives ved den relativ fuktighet, RF, som måles i %. Den relative fuktigheten angir hvor mange prosent fuktinnholdet utgjør i forhold til mettet luft. Inneluften består i prinsippet av uteluft som er varmet opp og tilført ekstra fukt fra aktivitetene i rommet. I normalt inneklima er det absolutte fuktinnholdet i inneluften ca. 2 4 g/m3 høyere enn i uteluften. 446 Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk

64 Fukt Fukt i materialer De fleste byggematerialer, unntatt glass og metall, innstiller seg i fuktteknisk likevekt med den omgivende luften. Sammenhengen mellom materialets fuktinnhold i vektprosent og den omgivende luftens relative fuktighet uttrykkes ved en sorpsjonskurve. Gips påvirkes lite av den omgivende luftens relative fuktighet og reagerer først for alvor ved luftfuktighet over 90 %. På grunn av risiko for mugg og soppdannelser bør gipskartongplater ikke utsettes for relativ luftfuktighet over 80 % ved normal romtemperatur. Glasrocplatene, som er gipsbaserte komposittplater, bør ikke utsettes for relativ luftfuktighet over 95 %. Grenseverdiene gjelder for plater som ikke utsettes for tilsmussing. Normalt er fuktinnholdet i gipsplater så lavt at det ikke har noen betydning for den praktiske bruken. Ved konstant relativ luftfuktighet over 90 % opptar gipsplaten fukt i et slikt omfang at dens styrke og stivhetsegenskaper svekkes. Gipsplater bør derfor ikke benyttes i rom med en luftfuktighet som overstiger 90 %. De fleste byggematerialer som f.eks. tre og lettbetong vil endre dimensjoner ved endringer i omgivelsenes relative luftfuktighet. Et unntak er gipsplater, hvor man for praktiske forhold i boligbygging kan regne med at det ikke skjer dimensjonsendringer. En gipsplates engdeøkning ved en fuktighetsendring fra 45 % til 90 % (RF) er maksimalt 0,4 mm/m i både lengde og tverretning. Tre og trebaserte plater er langt mer følsomme overfor fukt, som framgår av figur 4.5.2:02. Sorpsjonskurve en gipsplate Sorpsjonskurve for furu Figur 4.5.2:01 Figur 4.5.2:02 Materialets fuktinnhold Vekt % Luftens relative fuktighet [%] Materialets fuktinnhold Vekt % Luftens relative fuktighet [%] 4.5 Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk 447

65 Fukt Fukttransportmekanismer Fukttransport i bygningskonstruksjoner foregår etter tre prinsipper: Diffusjon Konveksjon Kapillærsuging Kapillærsuging Ved kapillærsuging transporteres fukten i væskeform opp gjennom materialets kapillærstruktur. Fukttransport ved kapillærsuging skjer i konstruksjoner i forbindelse med terreng. Diffusjon Ved diffusjon transporteres fukt inn i konstruksjonen ved at vanndampmolekyler diffunderer inn gjennom materiallagene i konstruksjonen. Det drivende trykk i fuktdiffusjon er foskjellen i vanndampens partialtrykk (i luften) på de to sidene av konstruksjonen. Fuktdiffusjonen reduseres ved hjelp at en dampsperre som med sin forholdsvis høye diffusjonsmotstand bremser fukttransporten. Vannholdig materiale i grunn Kapillærsuging fra et fuktig materiale til et tørt materiale kan hindres ved å legge en fuktsperre mellom materialene. Fuktsperre Vanndamp Vannholdig materiale i grunn Konveksjon 4.5 Ved konveksjon transporteres fukten inn i konstruksjonen sammen med en luftstrøm av inneluft. Det drivende trykk for fuktkonveksjon er forskjellen mellom lufttrykket på de to sidene av konstruksjonen. Fuktkonveksjonen reduseres ved hjelp av et lufttett lag i konstruksjonen, kalt konveksjonssperre. I mange konstruksjonsoppbygninger kombineres dampsperren og konveksjonssperren i ett lag i form av en plastfolie eller tilsvarende. Da en dampsperre ikke sperrer fukttransporten, kalles en dampsperre også en dampbrems. Revne eller hull Merknad Fuktmengden som transporteres inn i en bygningsdel ved diffusjon kan måles i gram, mes mengden av konveksjon kan måles i kilo. Det betyr at de meget små fuktmengdene som ledes inn i en konstruksjon ved diffusjon bare sjelden vil gi anledning til fukttekniske problemer, med de meget store fuktmengdene som ledes inn via konveksjon (utettheter) ved kondensering vil kunne forårsake alvorlige fuktskader. Vanndamp i inneluft 448 Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk

66 Fukt Overflatekondens Kalde overflater på kuldebroer og dårlig isolerte klimaskjermskonstruksjoner kan bli utsatt for overflatekondens. Overflatekondens opptrer når temperaturen på overflaten kommer under romluftens duggpunkt. Romluftens duggpunkt kan for kjent temperatur og relativ fuktighet finnes ved hjelp av et vanndampdiagram. En romluft på 20 C og 50 % relativ fuktighet har en duggpunktstemperatur på ca. 9,5 C. Dersom denne luften møter en overflate med temperatur lavere enn 9,5 C, vil det oppstå overflatekondens. Overflatetemperaturen på en konstruksjon kan beregnes dersom konstruksjonens isoleringsevne er kjent. Eksempel: En 45 mm trekarm til takvindu har en varmemotstand på ca: R = d/λ ber = 0,38 (m 2 K/W). Temperaturen innendørs er 20 C og temperaturen utendørs er 5 C 0,13 T = (20 (5)) = 5,9 C ; T overflate = 20 5,9 = 14,1 C (0,04 + 0,38 + 0,13) Med en relativ fuktighet på 50 % er duggpunktstemperaturen 9,5 C. Det er dermed ingen risiko for kondens på karmens innside. I et baderom med 20 C og 80% relativ fuktighet er luftens duggpunktstemperatur 16,5 C og det vil oppstå kondens. 4.5 Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk 449

67 Fukt Dimensjonering mot kondens inne i konstruksjoner Fukttransport ved konveksjon For fukttransport ved konveksjon er det forskjeller i lufttrykket som er drivkraften. Over en yttervegg med et høyere damptrykk på innsiden enn på utsiden, innhentes trykkdifferansen, p = p vi p vu. Totaltrykkdifferanser kan oppstå av forskjellige grunner Vindtrykk Temperaturdifferanser Ventilasjonssystemer, vifter For å unngå skader på grunn av fuktkonvensjon bør bygningens klimaseparerende deler ha så god lufttetthet som mulig. Luftstrømmen, Q, kan beregnes ved hjelp av strømningslæren. Luftstrømmen gjennom en spalte kan med rimelig sikkerhet beregnes som: Q = 0,8 A p (m 3 /s) Hvor: 0,8 er en empirisk konstant for små spalter og A er spaltens areal (m 2 ). Trykkdifferansen kan ved termiske drivkrafter karakteriseres som: p = 0,043 T h (Pa) Hvor: T er temperaturforskjellen ( C) mellom luften innendørs og luften i hullrommet dit luftstrømmen går. h = romhøyden. 0,043 er en konstant. Som regel er man interessert i hvor mye fukt som blir igjen i en konstruksjon. Den fuktmengden som per tidsenhet agvis til en konstruksjon på grunn av konveksjon kan karakteriseres: 4.5 G = (v in v ut ) Q (kg/s) Hvor: v in = dampinnhold i luften ved inngang. V ut = dampinnhold i luften ved utgang. Utover dette kan det oppstå trykkforskjeller på grunn av vindens påvirkning på bygningen, disse trykkforskjeller er normalt av samme størrelsesorden som trykkforskjeller forårsaket av termiske drivkrefter. Selv små skader i dampsperren kan i ventilerte konstruksjoner forårsake transport av fuktmengder som langt overskrider de fuktmengder som transporteres ved diffusjon. Derfor er tettheten viktig for bygningens fuktbalanse. 450 Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk

68 Fukt Dimensjonering mot kondens i konstruksjoner Diffusjon Diffusjonen gjennom et homogent materiale kan beregnes etter Ficks lov: g = p / Z hvor p er partialtrykkforskjellen mellom de to sidene av materialet målt i Pa [N/m 2 ]. Z er diffusjonsmotstanden [GPa s m 2 /kg]. GPa står for GigaPascal eller 10 9 Pa. Zverdien beregnes ut fra gjennomtrengelighet på følgende måte: Z = e / d hvor e er materialtykkelsen. d er vanndampgjennomtrengeligheten (diffusjonstallet) [kg/m s GPa]. Typiske verdier for Z og d for relevante materialer finnes i etterfølgende tabeller. For enkelte lag i en konstruksjon, f.eks. en dampsperre, oppgis motstanden ved Zverdier, mens det for lag med en viss tykkelse, f.eks. mineralull, er vanlig å oppgi vanndampgjennomtrengeligheten, d, også kalt diffusjonstallet. Diffusjonstall og motstand for 100 mm av utvalgte byggematerialer Materialer Diffusjonstall [kg/m s GPa] Diffusjonsmotstand Zverdi for 100 mm [GPa s m 2 /kg] Betong Lettbetong Lecablokk Fasadetegl Mineralull, lett Ekspandert polystyren (20 g/m 3 ) Ekstrudert polystyren (32 kg/m 3 ) Skumglass 0, , , , , , , , , , , ,0 55,0 1,5 1,0 5,0 0,6 25,0 33,0 65,0 140,0 850,0 4.5 Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk 451

69 Fukt Dimensjonering mot kondens i konstruksjoner Fukttransport ved diffusjon For de fleste materialer faller diffusjonsmotstanden med stigende relativ luftfuktighet. Dette gjelder ikke trebaserte plater hvor det er markant forskjell på tørre forhold (Dry Cup) og fuktige forhold (Wet Cup). Dry Cup tilsvarer transporten gjennom et materiale fra 50 % RF til 0 % RF, mens Wet Cup tilsvarer transport fra 100 % RF til 50 % RF. Diffusjonsmotstander for typiske platematerialer Materialer Diffusjonsmotstand, Zverdi [GPa s m 2 /kg] 12,5 mm kryssfiner 1) 12 mm sponplate 1) 10 mm trefiberplate 10 mm fibersementplate 9,5 mm Gyproc GU 12,5 mm Gyproc Normal 15,4 mm Gyproc Protect F 12,5 mm Glasroc H Ocean Dry Cup 20,0 8,0 1,5 7,3 0,4 0,6 0,7 0,5 Wet Cup 4,0 4,0 0,5 0,8 0,3 0,4 0,5 0,4 Diffusjonsmotstand for dampsperrer og malingsmaterialer Materialer Dampsperre 0,15 mm PEfolie Takpapp/membran med alufolie Alufolie, alukraft m.fl. Hygrodiode Takpapp/membran 24 mm Malingstyper Kalking, silikatmaling m.v. Plastmaling Alkydoljemaling Polyurethanmaling Diffusjonsmotstand, Zverdi [GPa s m 2 /kg] 375,0 5000,0 5000,0 100,0 500,0 0,5 2,5 15,0 50, Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk

70 Fukt Dimensjonering mot kondens i konstruksjoner Fuktdiffusjon i sammensatte konstruksjoner Damptrykkforhold i en lett yttervegg Beregning av fukttransporten ved diffusjon i sammensatte konstruksjoner kan utføres som en statisk beregning hvor det regnes med konstante forhold ute og inne. Denne beregningsmetoden kalles Glasermetoden og kan utføres i et beregningsskjema. Konstruksjonen er som vist i figuren og damptrykk er i h.t. diagram på neste side. Eksempel viser beregningen for en lett yttervegg med vindsperre av 9,5 mm Gyproc GU og innvendig kledning av 12,5 mm Gyproc Normal. Dampsperren er plassert 50 mm inn i veggen. Damptrykk Pa Ventilert klimaskjerm Gyproc GU 150 mm mineralull 0,15 mm PEfolie 50 mm mineralull Gyproc Normal, GN 13 + plastmaling pmaks p Uteklima Inneklima 0 C, 90 % RF 20 C, 60 % RF 4.5 Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk 453

71 Fukt Dimensjonering mot kondens i konstruksjoner Fuktdiffusjon i sammensatte konstruksjoner Beregning av damptrykk og damptrykkforhold i lettvegg Lag d λ [R T T P maks Z p P [W/mK] [m 2 K/W] [ C] [ C] [N/m 2 ] [GPa s m 2 /kg] [N/m 2 ] [N/m 2 ] 0, Utvendig overgangsmotstand 0,04 0,2 0, Gyproc GU 0,009 0,045 0,2 0,3 1 0, Mineralull 0,150 0,039 3,846 14,2 0,9 2 14, Dampsperre , Mineralull 0,050 0,039 1,282 4,7 0,3 1 19, Gipsplater 0,013 0,065 0,2 0,6 1 19, Maling 5 19, Innvendig overgangsmotstand 0,13 0,5 20, Total 5,41 379, Det framgår av beregningen at det aktuelle damptrykket, P, hele veien gjennom konstruksjonen ligger under metningstrykket P maks. Med gitte forutsetninger for ute og inneklima foreligger dermed ingen risiko for kondens i konstruksjonen, selv om dampsperren er plassert 50 mm inn i konstruksjonen. Plasseringen gir plass til elektriske installasjoner og minimerer risikoen for perforering av dampsperren. 454 Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk

72 Fukt Dimensjonering mot kondens i konstruksjoner Fuktdiffusjon i sammensatte konstruksjoner Kompakt ytterveggskonstruksjon Det finnes dataprogram som kan regne dynamisk og som tar hensyn til variasjon i både ute og inneklima. Programmet tar også hensyn til kappilærsuging, konstruksjonens orientering, solinnstråling m.v. Diagrammet nedenfor viser resultat av beregning på en kompakt ytterveggskonstruksjon. Fuktakkumuleringen er beregnet i ytterste cm av mineralull, rett bak den utvendige gipsplaten Ventilert klimaskjerm 2. 9,5 mm Gyproc GU mm mineralull klasse ,1 mm PE folie 5. 12,5 mm Gyproc Normal Fuktinnhold i ytterste lag mineralull 0,005 0,004 Fuktinnhold [kg/m 2 ] 0,003 0,002 0,001 0,000 jan01 apr01 jul01 okt01 des01 apr02 jul02 sep02 des02 mar03 jun03 sep Kurven viser at fuktinnholdet ligger konstant på ca. 1 g/m 2, som ikke gir opphav til problemer. Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk 455

73 Fukt Dimensjonering mot kondens i konstruksjoner Fukt i gulvkonstruksjoner Fuktproblemer i gulv skyldes nesten alltid fukt nedenfra som fukt fra underliggende grunn eller fra uttørking av betongdekke. Det er derfor viktig med en fuktsperre mellom terreng/betong og fuktfølsomme materialer. I gulv på grunn skal minst halvdelen av gulvisolasjonen ligge under fuktsperren for å hindre kondens på toppen av fuktsperren som følge av diffusjon fra rommet ned mot kald grunn. Etasjeskillere i betong 2 lag Gyproc GG 13 Gulvgips Mineralull/EPS Fuktsperre Gulv på grunn 2 lag Gyproc GG 13 Gulvgips Mineralull/EPS Fuktsperre Betongdekke Fuktsperren kan bestå av asfaltpapp med limte skjøter eller en 0,2 mm PEfolie med minimum 200 mm overlapp i skjøtene. Skjøtene bør også teipes dersom underliggende konstruksjon er fuktig. Varmerør, gulvvarme eller lignende skal alltid ligge over fuktsperren for å unngå økt fordampning fra underliggende konstruksjon eller terreng. Kapillærbrytende lag Mineralull/EPS Betongdekke Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk

74 Fukt Dimensjonering mot kondens i konstruksjoner Ventilasjon av konstruksjoner Ventilasjon av konstruksjoner har som mål å lede bort de fuktmengdene som kan komme inn i en konstruksjon ved diffusjon samt å akselrere uttørking av klimaskjermer av f.eks tre etter nedbørspåvirkning. Det kan ikke forventes at fuktproblemer som oppstår som følge av konveksjon, kan løses ved bedre ventilasjon. Disse problemene løses mer effektivt med en lufttett dampsperre. I en yttervegg er en kompakt konstruksjon med ventilert klimaskjerm en meget sikker løsning. Den diffusjonsåpne vindsperren av Glasroc H Storm fungerer også som konveksjonssperre. Ventilert yttervegg uten vindsperre Klimaskjerm Ventilert hulrom Mineralull Dampsperre Innvendig kledning Ventilert yttervegg med vindsperre Klimaskjerm Ventilert hulrom Glasroc H Storm Mineralull Ventilerte ytterveggskonstruksjoner uten vindsperre har økt varmetap. Det kan blåse luft gjennom utettheter i konstruksjonen, eller man får en gjennomblåsing i ytterste del av isolasjonen. Uventilert yttervegg med klimaskjerm direkte mot isolasjon Dampsperre Innvendig kledning En vindtett forsegling med Glasroc H Storm beskytter også mot vind og fukt under byggeperioden og fører til at konstruksjonen holdes tørr og intakt inntil klimaskjermen er montert. Klimaskjerm Mineralull Dampsperre Innvendig kledning Helt kompakte, uventilerte konstruksjoner med klimaskjermen direkte mot isolasjonen, kan ofte gi problemer med kondens bak klimaskjermen og inntrenging av slagregn i skjøtene. Den kompakte ytterveggen med vindsperre av Glasroc H Storm er derfor både en sikker og energiøkonomisk konstruksjon. 4.5 Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk 457

75

76 4.6 Materialegenskaper

77 Materialegenskaper Produktegenskaper plater 1. Gyproc Gipsplater Toleranser og styrker Produkter Gyproc GN 13 Normal Gyproc GNE 13 Normal Ergo Gyproc GSE 6 Tynnplate Ergo Gyproc GR 13 ROBUST Gyproc GRE 13 ROBUST Ergo Gyproc GF 15 PROTECT F Gyproc GFE 15 PROTECT F Ergo Tykkelse Toleranse (mm) 12,5 ±0,3 12,5 ±0,3 6,5 ±0,3 12,5 ±0,3 12,5 ±0,3 15,4 ±0,4 15,4 ±0,4 Bredde Toleranse (mm) Lengde Toleranse (mm) Avvik i mm fra rett vinkel pr. 600 mm platebredde 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 Vekt 9,0 9,0 5,6 11,7 11,7 12,7 12,7 Toleranse +0,5 +0,5 +0,3 +0,3 +0,3 +0,3 +0,3 (kg/m 2 ) 0,2 0,2 0,1 0,3 0,3 0,2 0,2 Holdfasthetsegenskaper Elastisitetsmodul 4.6 På langs På tvers (GPa) Bøyestrekkfasthet 2,5 2,0 2,5 2,0 4,5 3,5 4,5 3,5 2,5 2,0 2,5 2,0 På langs På tvers (MPa) 6,2 2,4 6,2 2,4 9,9 3,2 9,0 3,4 9,0 3,4 6,2 2,4 6,2 2,4 460 Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk

78 Gyproc GFE 15 PROTECT F Kortplank Gyproc GPL 13 Planum Gyproc GPLE 13 Planum Ergo Gyproc GG 13 Gulvgips Gyproc GU 9 Vindtett Gyproc GUE 9 Vindtett Ergo Gyproc GVV 6 Villa Vindtett Gyproc GP 13 Plank Gyproc GKP 13 Kortplank Spesialformat 15,4 12,5 12,5 12,5 9,5 9,5 6,5 12,5 12,5 ±0,4 ±0,3 ±0,3 ±0,3 ±0,4 ±0,4 ±0,3 ±0,3 ±0, ,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 0,5 0,5 12,7 9,2 9,2 14,0 7,2 7,2 5,5 9,0 9,0 +0,3 +0,2 +0,2 +0,3 +0,2 +0,2 +0,3 +0,5 +0,5 0,2 0,2 0,2 0,3 0,2 0,2 0,1 0,2 0,2 2,5 2,5 2,5 5,2 3,0 3,0 3,0 2,5 2,5 2,0 2,0 2,0 4,7 2,4 2,4 2,4 2,0 2, ,2 6,2 6,2 11,2 7,8 7,8 9,9 6,2 6,2 2,4 2,4 2,4 4,6 3,4 3,4 3,2 2,4 2,4 Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk 461

79 Materialegenskaper Produktegenskaper plater Brannhemmende Gipsplater inneholder ca. 20% krystallisk bundet vann. Dersom platen utsettes for brann, frigjøres det bundne vannet som vanndamp, og brannspredningen forsinkes/ forhindres. Se forøvrig avsnitt 4.2 Brannbeskyttelse. Virkningen av luftfuktighet Ved en relativ luftfuktighet på mer enn 90% svekkes gipsplatens holdfasthets og stivhetsegenskaper. Gipsplater skal derfor ikke anvendes i lokaler der den relative luftfuktigheten alltid ligger over 90%. På grunn av risiko for muggdannelse bør luftfuktigheten begrenses til maks. 80%. Perforerte og slissede plater (Gyptone, Rigitone) må kun anvendes i normalt romklima med en relativ luftfuktighet lavere enn 70%. Virkningen av temperaturer Gipsplatene må ikke kontinuerlig utsettes for temperaturer over ca. 50 C, da dette bryter ned gipskjernen. Ta hensyn til dette ved installering av panelovner, lysarmaturer mv. Platene påvirkes i liten grad av lave tempereaturer. Formstabil I forhold til andre platematerialer påvirkes gipsplatenes dimensjoner minimalt av variasjoner i fuktighet og temperatur. Dette sikrer optimale betingelser for at sparklede skjøter ikke sprekker opp og at konstruksjonene blir lyd og lufttette. Fysiske egenskaper Produkter Gyproc GN 13 Normal Gyproc GNE 13 Normal Ergo Gyproc GSE 6 Tynnplate Ergo Gyproc GR 13 ROBUST Gyproc GRE 13 ROBUST Ergo Branntekniske klasser Brannhemmende kledning X X X X X Euroklasse A2s1,d0 X X X X X Euroklasse Bs1,d0 Fuktpåvirkning Diffusjonsmotstand (s/m) 3,0 4,5 x 10 3 Lengdeendring mellom RF 40 90% mm/m (Påvirkning av fukt, se tekstavsnitt) 0,4 4.6 Termiske egenskaper Varmemotstand (m 2 C/W) Temperaturpåvirkning: Lengdeutvid. koeffisient (mm/k) (Temp. >50 C, se tekstavsnitt) Tetthet Luftgjennomslipp (m/s Pa) 0,06 0,06 0,03 0,06 0,06 25 x ,2 x Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk

80 Materialegenskaper Produktegenskaper plater Virkningen av biologiske angrep Gipsplater består av en gipskjerne med overflater av kartong. Kartongen er et organisk materiale og kan derfor angripes av mugg under fuktige forhold. Fukt i gipsplater unngås ved å følge Gyprocs anvisninger for håndtering av platene, ved valg av riktige konstruksjonsløsninger samt ved å velge passende bruksområder for gipsplatene. Av helsemessige grunner skal gipsplater som er angrepet av mugg byttes ut snarest. Glasroc H Storm og Glasroc H Ocean er gipsbaserte komposittplater spesielt utviklet for fuktutsatte konstruksjoner. Akustiske egenskaper Ettersom gipsplater er relativt tunge og samtidig bøyelastiske, har de lav resonansfrekvens og høy koinsidensfrekvens. De egner seg derfor godt til bruk i lydisolerende vegg og takkonstruksjoner. Lydisoleringen avhenger av veggens oppbygning, for eksempel avstanden mellom stenderne og mellom gipsplatene (veggtykkelse) samt lydabsorpsjon i hulrommet mellom platene. Motstand mot røntgenstråling Blyekvivalens: 4 x 12,5 mm Gyproc Gipsplater tilsvarer 0,25 mm bly. Vindavstiving Gipsplatens stivhet og motstandsstyrke spiller en viktig rolle for både vindavstiving og stabilisering av bindingsverk. Gyproc GF 15 PROTECT F Gyproc GFE 15 PROTECT F Ergo Gyproc GFKP 15 PROTECT F Kortplank Gyproc GPL 13 Planum Gyproc GPLE 13 Planum Ergo Gyproc GG 13 Gulvgips Gyproc GU 9 Vindtett Gyproc GUE 9 Vindtett Ergo Gyproc GVV 6 Villa Vindtett Gyproc GP 13 Plank Gyproc GKP 13 Kortplank X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X 3,0 4,5 x ,4 0,07 0,07 0,07 0,06 0,06 0,06 0,04 0,04 0,03 0,06 0,06 25 x ,2 x 10 6 Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk 463

81 Materialegenskaper Produktegenskaper plater Fuktmekaniske egenskaper Gipskjernen har et stort porevolum og relativt høy kapillærsugingshastighet. For en vannmettet gipsplate er fuktinnhold (vektprosent) min. 50 %. Kapillærsuging kortkant Eksempel 1. Hvis en gipsplate står med kortkanten i kontakt med vann, får den 50 % fuktinnhold 100 mm opp i platen etter 4 timer. Største kapillærstigningshøyde hvis platen ikke kan tørke er minst 1 m. Kapillærsuging på tvers av gipsplatens plan Kapillærsuging gjennom kartongen går betydelig langsommere. Eksempel mm på 100 timer ved oppsuging gjennom gipsplater liggende på hverandre. Uttørking Enkle lag gipsplater kan tørke ut meget hurtig. Det er hovedsaklig avdunstingen fra overflaten som avgjør tørketiden. Varmt tørt klima og stor lufthastighet over overflaten gir rask uttørking. Eksempel 3. Ved enkeltsidig uttørking av enkelt lag plater under gunstige forhold blir tørkehastigheten min. 1 % per time. Enkeltsidig tørking av flere lag plater eller tørking av plater i bunt går mye langsommere. Sorpsjon* Ved normal luftfuktighet har gipsplater meget lav likevektsfuktighet, se diagram. * Sammenhengen mellom luftens relative fuktighet og materialets fuktmasse. Sorpsjonskurve for Gyproc Normal Fuktinnhold, vektprosent Luftens relative fuktighet, RF (%) 464 Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk

82 Materialegenskaper Egenskaper for Gyproc gipsplater Innhold i Gyproc gipsplater Gyproc oppretter kontinuerlig produktdatablader og byggevaredeklarasjoner (se Under følger utdrag av byggevaredeklarasjonen med kommentarer. En gipsplate består av en gipskjerne og overflater av kartong. Gipskjernen inneholder gips samt tilsetninger som skummiddel, stivelse, dispergeringsmiddel og glassfiber. Gyproc Protect F inneholder også kaolin og vermikulit. Gipsen kommer fra 3 kilder: 1. Naturgips fra brudd eller gruver 2. Industrigips 3. Returgips Retarder og Akselerator Fin malt gips < 0,3 % + akselerat. Trinatriumsitrat < 0,1 % og kaliumsulfat < 0,2 % tilsettes for å styre gipsmassens herdningstid. Dispergeringsmiddel < 0,3 % Kalsiumsalt eller natriumsalt av lignosulfonat alt. polynaftaleinmetansulfonat oppløst i vann. Tilsettes for at gipsmassen lettere kan flyte ut. Forbrukes i fremstillingsprosessen. PVAlim < 0,1 % Polyvinylacetatlim. Tilsettes for å lime for og baksidekartongen sammen. Gyproc gipsplater består av 95 % gips (CaSO 4. 2H2 O) og 5 % kartong. Kartong fremstilles i hovedsak av gjenbrukspapir. I Gyproc GU og GVV tilsettes som vannavvisende beskyttelse: Silikon < 0,3 % polymetylhydrogensiloxaner. Voksemulsjon < 3 % Hydrokarboner av parafinvoks. Branngipsplaten består av 82 % gips (CaSO. 2H2 4 O), 15 % leire og vermikulit og 3 % kartong. Kaolin (porselensleire) og vermikulit er mineraler som tas ut i brudd og gruver. Tilsetningsstoffer: Den samlede mengde av tilsetningsstoffer i en standard gipsplate utgjør mindre enn 1 vektprosent. Unntaket er branngipsplaten Gyproc Protect F som inneholder ca. 15 % leire og vermikulit. Skummiddel < 0,1 % Tensider, tilsettes for å blande luft i gipskjernen. Brukes i fremstillingsprosessen. Stivelse 0,3 % Maismel oppløst i vann. Tilsettes for å gi en god heft mellom gipskjernen og kartongen. Glassfiber < 0,3 % 12,5 mm lange og 0,01 mm tykke fibre tilsettes som armering i gipskjernen for ekstra slagfasthet og styrke. Arbeidsmiljø Gipsplatene kan håndteres og bearbeides uten noen helserisiko. Av ergonomiske hensyn bør man bruke gipsplater med 900 mm platebredde. Ergonomi og montering Ordene "Se, nå, orke" oppsummerer ergonomien ved håndtering av gipsplater. Byrden skal ikke hindre sikten for den som bærer Montøren skal kunne ta tak i platen på en enkel måte Byrden må ikke være for tung. 900 mm brede plater oppfyller målene "Se, Nå, Orke". De kan håndteres med armene i stedet for med ryggen. Dette gir en rekke fordeler: Tid for håndtering og montering avtar Lettere å håndtere i trange rom Risiko for arbeidsulykker og belastningsskader reduseres Redusert avfall 4.6 Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk 465

83 Materialegenskaper Produktegenskaper plater 2. Glasroc plater Toleranser og styrker Produkter Glasroc H GHOE 13 Ocean Ergo / Glasroc H GHO 13 Ocean Glasroc H GHSE 9 Storm Ergo / Glasroc H GHS 9 Storm Glasroc F GFF 15 FireCase Glasroc F GFF 20 FireCase Glasroc F GFF 25 FireCase Glasroc F GFF 30 FireCase Tykkelse toleranse (mm) Bredde toleranse (mm) Lengde toleranse (mm) Avvik fra rett vinkel per 600 mm bredde toleranse (mm) Vekt toleranse (kg/m 2 ) Bøyestrekkfasthet På langs På tvers (MPa) Fysiske egenskaper 12,5 ±0,4 9,5 ±0,4 15,0 ±0,7 20,0 ±0,8 25,0 ±1,0 30,0 ±1,2 900/ / / 3 +0 / 3 +0 / 4 +0 / 4 +0 / 4 +0 / 4 +0 / 4 +0 / 4 +0 / 5 +0 / 5 +0 / 5 +0 / 5 1,0 1,0 1,5 1,5 1,5 1,5 10,0 7,6 12,8 17,0 21,3 25,5 +0,5 / 0,2 +0,6 / 0,2 +1,4/1,0 +1,7/1,2 +2,1/1,4 +2,3/1,6 6,0 7,9 5,0 3,8 3,0 2,5 4,0 3,1 2,0 1,5 1,2 1,0 4.6 Brannteknisk Brannhemmende kledning X X X X X X Euroklasse A2s1,d0 X X Euroklasse A1 X X X X Fuktpåvirkning Diffusjonsmotstand (s/m) Lengdeendring mellom RF % ca ,2 ca ,2 ca ,2 ca ,2 ca ,2 ca ,2 (mm/m) Termiske egenskaper Varmemotstand (m 2 C /W) Lengdeutvidelseskoeffisient 0, , , , , , (mm/k) Tetthet Luftgjennomslipp (m/s Pa) 0, , Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk

84 Materialegenskaper Produktegenskaper plater Glasroc gipsbaserte komposittplater er forskjellige fra tradisjonelle gipsplater på spesielt én måte Glasrocplatene har ikke et overflatebelegg av kartong. Platene framstilles i henhold til den patenterte Glasrocteknologien og har glassfibermatter innstøpt i overflatene og en kjerne av impregnert gips. Dette gjør platene svært godt egnet for bruk i fuktutsatte konstruksjoner. Platene er enkle å montere og bearbeides med samme verktøy og hjelpemidler som tradisjonelle gipsplater. Se Glasroc håndteringsanvisning på for mer informasjon om hvordan du håndterer platene på beste måte. Overflate Glasroc H Storm vindtettingsplate har et overflatebelegg på framsiden, og skal ikke overflatebehandles eller suppleres med andre produkter. Glasroc H Ocean Våtromsplate har en belagt overflate som fungerer utmerket som underlag for tettesjikt. Glasroc F FireCase har en jevn og robust overflate som kan sparkles og males på samme tradisjonelle måte som gipsplater. Platen kan også fint stå uten etterbehandling. Egenskaper Glasrocplatene har samme gode egenskaper som tradisjonelle gipsplater når det gjelder: Brannmotstand Temperaturpåvirkning Formstabilitet Akustiske egenskaper Statiske egenskaper Glasrocplatene har utmerkede egenskaper som Lav vannabsorpsjon (klasse H1) Muggresistens Ettersom platene ikke består av organiske materialer er de mer motstandsdyktige i fuktige miljøer enn tradisjonelle gipsplater. 3. Gyptone Himlingsplater Med Gyptone himlingsprodukter følger en rekke innebygde egenskaper. Kombinasjonen av solide tekniske egenskaper og mange designmuligheter er grunnlaget for flotte, bærekraftige og sikre løsninger. Brann Alle Gyptone himlingsplater er CEmerket i henhold til EN "Gypsum plasterboard products from reprocessing". Det betyr at produktene blant annet er branntestet og oppfyller europeiske krav til brannmotstand. Alle standardprodukter, med eller uten malerbehandling, er testet og klassifisert som A2s1,d0. Belastninger I motsetning til mange andre himlingsprodukter tåler Gyptoneplater en høyere belastning uavhengig om platene er perforete eller ikke. Dette gir stor fleksibilitet når det arbeides med lamper, høyttalere eller ventilasjon. Heller ikke normale utsparinger til komponenter påvirker bruddgrensen i større grad. Ved større belastning skal innfesting gjøres direkte i opphengssystemet for Gyptoneplatene. Alternativt skal store belastninger festes direkte i overliggende dekkekonstruksjon og pendles ned til ønsket høyde. Belastning Gyptoneplater Platene kan punktbelastes midt på platen med maks. 3 kg/plate. Denne belastningen gir 2 mm nedbøyning. Komponenter med høyere vekt skal utveksles eller henges opp i separate opphengspendler. Gyptoneplater med kant D1 Gyptoneplater med kant D1utførelse skal ikke belastes med mer enn 1 kg. Nedbøyning Platenes risiko for nedbøyning påvirkes av rommets luftfuktighet. Høy luftfuktighet kan på sikt gi synlig nedbøyning forårsaket av platens egenvekt eller av opphengte gjenstander som belaster platen. Gyptone bør monteres og anvendes i rom der den relative fuktigheten kontinuerlig ikke overstiger 70 % for en perforert, ubelastet plate og 90 % for en uperforert plate. Temperaturpåvirkning Gyptoneplatene må ikke kontinuerlig utsettes for temperaturer over ca 50 C, da dette bryter ned gipskjernen. Varmeledende komponenter skal derfor plasseres slik at direkte varmeoverføring til himlingsplatene 4.6 Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk 467

85 Materialegenskaper Produktegenskaper plater forhindres. Dette må tas hensyn til ved installasjoner av elektriske ovner og lysrør. Gyptoneplatene påvirkes ikke negativt av lave temperaturer. Vekt Gyptone gipsplater i tykkelse 12,5 mm uten perforering veier ca 9 kg/m 2. En perforert gipsplates vekt avtar i forhold til økning av perforering. For eksempel veier en Gyptone Quattro 41 med totalt hullareal på 16 % ca 7,6 kg/m 2. Lysrefleksjon En overflates lysrefleksjon avhenger av hvithet, overflatens jevnhet og forekomst av hull/perforeringer. Lysrefleksjonen måles oftest i henhold til ISO 7724 hvor lysets refleksjon måles ved varierende vinkler. De retningsgivende verdiene for Gyptoneplatene er målt på fabrikkmalte plater med standardfarge NCS For uperforerte plater resulterer dette i en lysrefleksjon på 82 %. Verdien reduseres med perforeringsgraden, men likevel ikke hele verdien, siden hullkantens hvithet bidrar til refleksjonen. Den angitte målingsmetoden passer dårlig til perforerte plater som Gyptone, da de oppnådde verdiene har for stor spredning avhengig av hvor på platen det måles. Gyproc har derfor gjort en kvalifisert bedømmelse av lysrefleksjonen, basert på målte verdier, for mønstrene Line, Point og Quattro. Bedømmelsen viser at lysrefleksjonen på f.eks. Gyptone Quattro 20 er 7375 %. Romakustikk Gjennom en kombinasjon av absorpsjon (hullene) og refleksjon (de plane overflatene) gir Gyptone perforerte gipsplater i mange tilfeller en utmerket taletydelighet. Alle perforerte Gyptone akustikkhimlinger har akustikkfilt på baksiden av platen for å sikre effektiv lydabsorpsjon Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk

86 Materialegenskaper Produktegenskaper Gyproc Stålprofiler Gyproc leverer stålprofiler satt i system, dvs. hele konstruksjoner som kan brukes på en rekke forskjellige områder. Stålprofilene er utviklet spesielt med tanke på ulike egenskaper og fordeler: Stabilt materiale Brenner ikke Lav vekt Enkel montering Liten lagringsplass Resirkulerbart Polyetencelleplast 0 10 % Tetningslister for lyd og lufttetting. Emulsjon < 0,1 % Består av > 95 % vann og < 5 % vegetabilsk microemulsjon. Påføres for å lette valseformingen. Lim 0 0,1 % Lim brukes for å feste EPDMcellegummi og Polyetencelleplast, 00,1 % av totalvekten. Plastbasert lim. Gyproc ERGO Stål Gyproc ERGO Stål er en ny teknologi som innebærer optimaliserte profiler med ergonomiske og montasjemessige fordeler. Ergostålprofilene er utført i 0,46 mm stål og med mønsterpreget overflate. Denne kombinasjonen gjør at stålprofilene er lette å transportere, lette å tilpasse og mer ergonomiske å fiksere og skru i. Den mønsterpregede overflaten gir ekstra styrke til de tynne profilene. En oversikt over Gyproc stålprofiler og deres bruksområder finnes i kapittel 6, avsnitt 6.2 Gyproc Stålprofiler. Innhold i Gyproc stålprofiler Varmforsinket stålplate % Gyproc stålprofiler består av 0,46 3,0 mm varmforsinket kaldvalset stål. Profiler med platetykkelse 0,46 mm er det vanligste. Kaldvalset stål produseres i hht. NSEN samt EN gjennom en prosess med jernmalm (62 %), kull (18 %) og gjenvunnet stål (20 %). Sinkvekten er optimalisert for hvert enkelt bruksområde og er mellom g/m 2 (total belegging på begge sider) som tilsvarer 1 7 % av platens vekt. Sinktykkelsen pr. side er μm. Nominell platetykkelse er inklusiv sinktykkelsen. EPDMcellegummi 0 15 % Tetningslister for lyd og lufttetting. 4.6 Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk 469

87 Materialegenskaper Bærekraftig lettbyggeteknikk 4.6 Gips et naturlig byggemateriale med et bærekraftig perspektiv Gyproc AS har gjennom flere år arbeidet intensivt med å skape gipsbaserte byggesystemer og akustikkhimlinger som ikke bare innfrir markedets og myndighetenes krav, men også framtidens utfordringer med hensyn til ressursforbruk, klima og bærekraft. I dag er dette en viktig del av vårt grunnlag og et viktig område i hele vår forretningsutvikling. Naturlig materiale Våre produkter er basert på gips som er et naturlig forekommende materiale på jorden. Gips inneholder ikke miljøskadelige eller giftige stoffer og avgir ingen emisjoner til luften innendørs. Slike egenskaper er vesentlige for et bærekraftig byggemateriale. Lettbyggeteknikk reduserer ressurser og byggetid Vi har i mange år foredlet våre systemer som alle oppfyller krav til design, funksjon, inneklima, akustikk, lyd og brannisolasjon parallelt har vi også arbeidet med de miljømessige aspektene. Lettbyggeteknikk med våre systemer er optimalisert for å redusere materialforbruk og byggetid og er derfor en av de byggeformene som best tilfredsstiller kravene i bærekraftig bygging. Fokus på livssyklus Ved bærekraftig prosjektering bør man alltid vurdere hele livssyklusforløpet og sikre at byggematerialer som f.eks. umiddelbart virker rimelige i anskaffelse, ikke gir problemer når det gjelder energiforbruk ved framstilling eller ved fjerning etter endt bruk. Kort sagt: Hva er de totale miljøpåvirkningene gjennom byggematerialets hele levetid? Livssyklussens faser består av: Råvarer og produktframstilling Distribusjon, transport og påvirkninger i prosjekterings og byggeprosessen Påvirkninger i bruksfasen i hele bygningens levetid inkl. forbruk og vedlikehold Resirkulering og fjerning av materialer ved renovering eller riving. I alle faser utmerker gips seg gjennom å være et velegnet byggemateriale som har alle forutsetninger for å leve opp til framtidige skjerpede krav til bærekraft. Nye produkter basert på resirkulert materiale Gips som Gyproc benytter i sin produksjon kommer fra tre kilder: Resirkulert gips som er samlet inn fra byggeplasser og gjenvinningsanlegg, industrigips som er et restprodukt fra industrien og naturgips fra brudd. Dessuten omsluttes gipskjernen av kartong som består av resirkulert papir. En stor del av anvendte råmaterialer er resirkulerte materialer eller restprodukter. Dette bidrar til en vesentlig reduksjon av energiforbruk til framstilling av nye råmaterialer. Effektiv innsamling og resirkulering Sammen med andre i gipsbransjen har vi vært banebrytere innen gjenbruk av gipsprodukter. Et effektivt innsamlings og resirkuleringssystem har redusert behovet for nye råmaterialer og har samtidig redusert behovet for deponi. Miljødeklarasjoner er grunnlaget for å kunne vudere bærekraft Gyproc har siden 1999 frivillig utarbeidet miljødeklarasjoner på alle gipsprodukter for å gjøre det mulig for prosjekterende å vurdere våre byggematerialer i et miljømessig perspektiv. Miljødeklarasjonene beskriver hva produktene er framstilt av og hvordan de påvirker omgivelsene i de forskjellige fasene når det gjelder energiforbruk, utslipp til luft og vann samt ved fjerning. Utover dette beskrives også eventuelle påvirkninger på inneklimaet. Miljødeklarasjonene dokumenterer hele prosessen fra råvare til avfallshåndtering og gjenbruk. Les mer på EPD EPD er en fellesstandard som sammenligner produkter og tjenester på tvers av bransjer. Selve miljødeklarasjonen er et kortfattet dokument som oppsummerer miljøprofilen til produktet på en standardisert og objektiv måte. EPD står for Environmental Product Declaration og forkortelsen EPD brukes både i norsk og internasjonal sammenheng. EPD er delt inn i kategorier, og Gyproc hører inn under kategorien bygningsplater. En EPD tildeles på grunnlag av en livsløpsanalyse som analyserer produktet fra råvarestadiet via produksjon og forbruk til gjenvinning. Hensikten er at kunden skal kunne sammenligne miljøprofiler og ta et valg basert på miljødeklarasjonene. Gyproc AS har foreløpig 5 EPDer på platetypene GN 13, GSE 6, GU 9, GF 15 og GR 13. Disse kan lastes ned fra Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk

88 4.6