JENTER I UNGDOMSFOTBALLEN

Transkript

1 JENTER I UNGDOMSFOTBALLEN Våren 2019 gjennomførte NFF Indre Østland sammen med en gruppe praksisstudenter fra Høgskolen i Innlandet avd. Lillehammer en spørreundersøkelse blant jenter i ungdomsfotballen. Jenter som spiller i klassene J13, J14, J15 og J17 var målgruppen for undersøkelsen. De jentene som spilte seniorfotball eller som spilte for guttelag i disse årsklassene, hadde denne gangen ikke mulighet til å svare på undersøkelsen. Undersøkelsen ble reklamert for gjennom kretsens Instagram og Facebook konto, i tillegg til at det ble sendt invitasjon til og informasjon om undersøkelsen til alle klubber med jentelag i ungdomsfotballen og alle aktuelle lag sine kontaktpersoner. Den var tilgjengelig gjennom en link til et spørreskjema i Formstack i en uke i mai Målet med undersøkelsen var å gi jentene en mulighet til å kunne si noe om hva som er viktig i deres fotballhverdag og på denne måten bedre kunne målrette våre tiltak og tilbud, samt følge opp jentene våre bedre. Både på lags-, klubb- og kretsnivå. Utvalg og bakgrunn I FIKS var det pr registrert 2041 jenter for lagene som var påmeldt i seriesystemet for J13-J17 i 2019 i NFF Indre Østland. Erfaringsmessig er en andel av dette spillere som ikke lenger er aktive, men som fremdeles er registrert for sin klubb i FIKS. Imidlertid er dette tallet det nærmeste vi kommer et tall på hvor mange potensielle jenter denne undersøkelsen hadde. 555 jenter svarte på undersøkelsen i den uken den lå tilgjengelig et gledelig høyt tall. Dette utgjør 27.2% av alle jenter i ungdomsfotballen i NFF Indre Østland. De høyeste tallene hadde vi imidlertid i J15 hvor 34% av alle spillerne svarte og i J17 hvor 33% av alle spillerne svarte altså kan vi her si noe om ca. 1/3 del av alle jenter som spiller fotball i disse årsklassene. Det høye antallet svar er et tydelig tegn på at jentene har hatt behov for å få si noe om sin fotballhverdag og å være med å påvirke hvordan fotballen blir tilrettelagt for de. På en del av spørsmålene er antallet som har besvart lavere enn de 555 som startet undersøkelsen. På spørsmål hvor det kun var mulig å krysse av på ett svarsalternativ har vi derfor benyttet det reelle antall besvarelser pr. spørsmål til beregningene. Dette er angitt med n=antall. På spørsmål hvor det var mulig å krysse av på flere svaralternativer er det maksimale antallet på 555 jenter benyttet i beregningene.

2 Jenter fra disse 48 klubbene besvarte undersøkelsen: Brumunddal Fotball FK Gjøvik-Lyn Kongsvinger Raufoss IL Storhamar Biri IL FK Toten Koppang IL Reinsvoll IL Torpa IL Brane Fron IL LKFK Rendalen IL Trysil FK Bøverbru IL Furnes IL Lom IL Ringebu-Fåvang Vallset IL Eidsskog IL Gausdal IL Lunner Fotball Ringsaker IL Vardal IF Eina IL Grue IL Moelven IL Rena IL Vind IL Elverum Fotball Hadeland KFK Nordbygda IL Romedal IL Vågå IL Faaberg Fotball Harestua IL Nordre Land IL Roterud IL Øyer-Tretten Follebu IL Kolbu IL Otta IL Stange IL Ådalsbruk IL Fagernes IL Ottestad IL Åsmarka IL Av disse spilte 114 jenter i J13, 117 jenter i J14, 171 jenter i J15 og 153 jenter i J17. 36% av disse er også med på flere idretter, et antall som er sterkt fallende utfra hvilken aldersklasse jentene spiller i. HVOR GAMMEL VAR DU NÅR DU BEGYNTE Å SPILLE FOTBALL? (N=521) Antall jenter år eller yngre 8-11 år 12 år eller eldre Som diagrammet ovenfor viser begynte en stor andel av jentene å spille fotball tidlig i barndomsårene og hele 77% hadde begynt når de var 7 år. De resterende 23% startet når de var 8 år eller eldre. Det kan med dette synes å være viktig at jentene gis et fotballtilbud tidlig og at det jobbes aktivt med rekruttering av de minste jentene. Dette synes å være med å øke muligheten for at de også er en del av fotballfamilien når de blir eldre. Videre viser diagrammet under at de fleste av jentene begynte å spille fotball på et jentelag, dette kan også synes å være et viktig parameter for å fortsatt spille fotball i ungdomsårene.

3 HVA SLAGS LAG BEGYNTE DU Å SPILLE FOTBALL PÅ? (N=502) Jentelag Guttelag/ mixlag 28 % 72 % Jentene ble spurt om de følte klubbene deres ga et likestilt tilbud til jenter og gutter. 58% svarte at de syntes det og det bør jobbes for at flere jenter føler det samme. Imidlertid hadde vi ingen oppfølgingsspørsmål til hvorfor de jentene som svarte at de ikke følte at jentene og guttene fikk et likestilt tilbud følte det sånn. For en senere anledning kunne det vært spennende å sett på. GIR KLUBBEN DIN ET LIKESTILT TILBUD TIL JENTER OG GUTTER? (N=497) Ja Nei, guttene bedre Nei, jentene bedre Vet ikke 1% 19 % 22 % 58 % I vår vidstrakte krets opplever vi utfordringer forbundet med reisevei både til trening og kamp, og 40% av jentene oppgir å bruke mye tid på reisevei. Imidlertid oppgir kun 16% av jentene at denne reiseveien påvirker motivasjonen deres til å spille fotball. Laget viktigere enn venninnene? I diagrammet under er de svaralternativene som scoret høyest plukket ut. Og på topp finner vi det å ha det gøy med fotball. Så hva gjør at vi har det gøy er det når vi vinner kamper, er med venninne våre, er det på turneringer eller når vi lykkes med en finte vi har øvd på i lang tid? Her vil de individuelle forskjellene være store og vi hadde dessverre ikke spørsmål som fulgte opp dette gledes perspektivet. Samtidig er det på mange måter også en selvfølge at det skal score høyest hvem vil vel lenger holde på noe i det øyeblikket det ikke lenger er gøy? Det er allikevel

4 viktig at vi er det bevisst i treningshverdagen hva gjør vi for at det skal være gøy å spille fotball? Og hvor går terskelen for at det ikke er lenger er gøy? HVA GJØR AT DU LIKER Å SPILLE FOTBALL? Antall jenter Være en del av et lag 415 Ha det gøy 283 Holde meg i form 237 Gir utfordringer 182 Vennene mine spiller Spille kamper Være med på turneringer Det å være en del av et lag var det svaralternativet som fulgte nærmest og i dette tenker jeg det ligger et stort potensial. I mange år har venninneperspektivet blant jenter i fotballen blitt snakket om som en stor årsak både til rekruttering og frafall. Det sies at vi begynner i flokk og slutter i flokk, men er det egentlig sånn? Og hvem sin sannhet er dette jentenes eller de voksenes? På spørsmålet om hva som gjør at du liker å spille fotball i denne undersøkelsen skal det sies at «Vennene mine gjør det» scorer høyt og således også er en viktig faktor, samtidig får det over 100 færre svar enn det å være en del av et lag og over 50 færre svar enn det å få utfordringer. I det laget er bygget sterkt nok både sosialt og sportslig er det kanskje ikke så farlig lenger om venninnen din fra skolen er med på laget eller ikke. Denne utfordringen eller myten (?) er fulgt opp med et senere spørsmål i undersøkelsen. «Ville du sluttet å spille fotball dersom en god venninne gjorde det?». Kun 50 jenter eller 12% svarer ja på dette. Av disse spiller 78% J15 fotball. Det kan dermed virke som om dette er en spesielt viktig alder å vektlegge kvalitet på treninger, lagbygging, turneringer og andre sosiale aktiviteter som synes viktig for å fortsette lengst mulig og som kanskje gjør at det å være en del av laget blir viktigere enn om også venninnen din er med på det.

5 VILLE DU SLUTTET Å SPILLE FOTBALL HVIS EI GOD VENNINNE GJORDE DET? (N=421) Ja Nei Vet ikke 21 % 12 % 67 % Det sosiale aspektet ble tatt for seg i to spørsmål og 66% oppgir at de finner på sosiale aktiviteter, mens 34% oppgir at de ikke gjør det (n=489). En omtrent tilsvarende andel (37%) som de som ikke finner på noen sosiale aktiviteter oppgir at de savner dette. Og jentene kommer med forslag som for eksempel å se fotballkamper sammen både live og på TV, quiz, bowling, bading, biljardturnering, teambuilding, jentekvelder, treningsleir, flere turneringer, kamp mot foreldrene og overnattingsturer. Jeg vil bli så god som mulig! Mange av de samme momentene som ved hva som gjør at de liker å spille fotball kommer igjen i spørsmålet om hva målene med å spille fotball er. Det å ha det gøy og det å holde seg i god form scorer høyest. Nærmest følger imidlertid det å bli så god som mulig. Noe som bringer en ny myte på banen - «Jenter spiller kun fotball for å ha det gøy!». Som tidligere nevnt tror jeg det er sjelden man velger å holde på med noe lenger i det øyeblikket man ikke lenger finner det gøy. Samtidig er det ikke nødvendigvis en link mellom det å ha det gøy og det å leke eller kun ha fokus på det sosiale. Og om tiden hvor det var slik noen gang har vært der tror jeg definitivt den er forbi nå. Og det stiller ytterligere krav til oss i form av faglig sterke trenere for våre jentelag og gode planer for deres utvikling. Det fratar oss imidlertid ikke den sosiale og lagbyggingsmessige rollen, men det fordrer at vi faktisk fyller flere roller. Den komplette treneren for et jentelag og for et hvilket som helst lag i barne- og ungdomsfotballen for den del, mener jeg både skal være faglig dyktig og en god lagbygger. På banen, men også utenfor - for å bygge et sosialt og trygt lagmiljø.

6 HVA ER DITT MÅL MED Å SPILLE FOTBALL? Antall jenter Bli så god som mulig Ha det gøy Holde meg i form Det sosiale Bli trener Bli dommer Jobbe med fotball Komme på sone-/ kretslag Komme på landslag Bli best i verden Interessant er det også å se at 65 jenter har svart at de har som mål å jobbe med fotball i fremtiden, i tillegg har 26 jenter mål om å bli trenere og 31 mål om å bli dommere. Her har vi et uforløst potensialt og dette er noe vi må ta tak i for å gi våre jenter reelle muligheter til å kunne realisere disse målene. Trenerens rolle 72% av jentene trenes av en av foreldrene på laget, mens 28% trenes av en frittstående trener fra klubben (n=429). Av disse trenerne er 92% menn og 8% kvinner. Gledelige er det å se at 82% er veldig godt eller godt fornøyd med treneren, mens 12% er greit fornøyd og 6% er dårlig eller veldig dårlig fornøyd med treneren (n=433). Jentene ble spurt om hva de synes er de viktigste egenskapene til en trener og det er flere alternativer som scorer høyt. De følger av diagrammet nedenfor. På topp finner vi det å se hver enkelt spiller her tenker jeg differensiering kommer inn. Vi bør strebe tilrettelegging på en slik måte at alle føler seg sett og at alle har en mulighet til å utvikle seg videre. Med et antall på 353 og 356 scorer det å ha gode fotballkunnskaper og det å bry seg om alle tilnærmet likt, og dette underbygger på mange måter mine tidligere tanker om at en god trener både skal være faglig dyktig og en god lagbygger. I motsatt ende skiller det å gjøre alt for å vinne kamper seg ut, hvor 167 eller 30% mener dette er viktige egenskaper.

7 HVILKE EGENSKAPER SYNES DU ER VIKTIG HOS EN TRENER? Antall jenter Ser hver enkelt Gode Bryr seg om alle fotballkunnskaper 321 Tydelige beskjeder 339 Er rettferdig 167 Gjør alt for å vinne kamper Hvilket bringer oss over på neste tema, spilletid. 55% av jentene oppgir at lagene deres har regler i forhold til spilletid, mens 12% oppgir å ha det, men at de beste får spille uavhengig av dette. Deres egne tanker om hvordan de ønsker at spilletid skal fordeles følger av diagrammet nedenfor. HVORDAN MENER DU SPILLETID BØR FORDELES? (N=487) Trent mest - spille mest De beste bør spille mest Alle bør spille like mye 35 % 47 % 18 % Sammenslåing av lag eller samarbeid med andre klubber - en sårbar situasjon I en krets som vår med mange klubber, små grender og tidvis store avstander, vil det flere steder være nødvendig å slå sammen årsklasser eller samarbeide med andre klubber for å kunne gi et fotballtilbud. Dette kan være en utfordrende prosess som må tas på alvor med tanke på å beholde flest mulig videre. 58% av jentene oppgir at de hadde blitt med videre dersom laget deres måtte slås sammen med et annet årskull eller samarbeide med en annen klubb. Det

8 bekymringsverdige er derimot den andre delen hvor 42% oppgir at de enten hadde sluttet eller ikke vet om de hadde fortsatt dersom de kom i denne situasjonen. Dette sier to ting på den ene siden bør man så langt det er mulig etterstrebe å opprettholde lag i egen klubb og årskull og dersom dette på et tidspunkt ikke lenger er mulig må man ta situasjonen på alvor for å beholde flest mulig. Potensielle tiltak kan være å tidlig begynne prosesser omkring det sosiale og lagbygging med de man tenkes å måtte samarbeide med på et senere tidspunkt. Da vil jentene allerede kjenne de andre når dagen hvor man skal samarbeide kommer. Klima på tvers av klubber og innad i klubber er også avgjørende. Det kunne for senere vært interessant å sett nærmere på denne problemstillingen og hørt hva jentene selv mener er viktige og riktige tiltak for at de skal velge å fortsette også etter en sammenslåing. HVA HADDE DU GJORT HVIS LAGET DITT BLE FOR FÅ OG DERE MÅTTE SLÅS SAMMEN MED ET ANNET ÅRSKULL ELLER SAMARBEIDE MED EN ANNEN KLUBB? (N=408) Blitt med videre Sluttet Vet ikke 20 % 22 % 58 % Oppsummering Her følger de viktigste funnene i undersøkelsen: Det er større mulighet for at jentene spiller fotball i ungdomsårene dersom de begynner når de er 7 år eller yngre. Det er større mulighet for at jentene spiller fotball i ungdomsårene dersom de startet å spille fotball på et rent jentelag. Jentene oppgir det å bli så god som mulig som en av de tre viktigste målene med å spille fotball. Påstanden om at «Jenter spiller kun fotball for å ha det gøy» stilles med det under sterk tvil. Det å være en del av et lag og det å få utfordringer er vesentlig viktigere enn om venninne spiller fotball. Og jentene ville ikke sluttet å spille fotball selv om venninnene gjorde det. Så påstanden om at jenter slutter hvis venninnen gjør det blir også satt under sterk tvil. Jentene synes de viktigste egenskapene til en trener er å være sterk fotballfaglig og å se alle spillerne på laget. 40% av jentene ville sluttet eller vet ikke om de ville fortsatt å spille fotball dersom laget deres måtte slås sammen med et annet lag eller samarbeide med lag i en annen klubb. 58% av jentene oppgir at de har et likestilt tilbud i klubben sin.

9 Kommentarer Undersøkelsen var svært omfattende, og besto av over 40 spørsmål. I et første forsøk på å samle inn data fra jenter i ungdomsfotballen har vi kanskje blitt litt for grådige. Det var fristende å forsøke å innhente så mye data som mulig, når muligheten først var der. Dette har nok vært med å påvirke at enkelte ikke har gjennomført undersøkelsen og at andre ikke har besvart samtlige spørsmål. For senere er det trolig en fordel at undersøkelsen kuttes betraktelig og isteden konsentrerer seg om de viktigste spørsmålene. Slik at de som velger å svare på undersøkelsen prioriterer å gjennomføre hele. Undersøkelsen lå kun tilgjengelig i en uke, at 555 jenter satt av tid på så kort varsel må sies å være et høyt tall. For senere vil det nok imidlertid være en fordel om undersøkelsen er tilgjengelig over lenger tid slik at flere får mulighet til å gjennomføre den. Det er ønskelig å gjøre denne undersøkelsen til en årlig tradisjon. Det er da viktig at vi standardiserer spørsmålene og prioriterer hva det er viktig for jentene å si noe om og hva det er viktig for klubbene og kretsen å finne ut av. På sikt vil vi da kunne få tydeligere tilbakemeldinger fra jentene på hva som var viktig for at jentene i NFF Indre Østland begynte å spille fotball og hva som er viktig for at de skal spille fotball også i årene som kommer. Ta kontakt dersom du har spørsmål eller dersom klubben din ønsker tilbakemeldinger på hva jentene i nettopp din klubb synes er viktig! Jeanette Kristiansen Ringstad NFF Indre Østland Klubbutvikler Jenter tlf: jeanettekristiansen.ringstad@fotball.no