NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Noreg 2017
|
|
- Ingvild Espeland
- 4 år siden
- Visninger:
Transkript
1 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Noreg 217
2
3 NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Østfold fylke 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Østfold fylke Antall narkotikautløste dødsfall (bostedsfylke)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 2/14 5/1 7/8 under/over 3 år 3/13 1/14 2/13 Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) 12 (58-166) 96 (54-158) Antall narkotikautløste dødsfall (dødsfylke)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer (62-183) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf folkehelseinstituttet@fhi.no Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer Narkotikautløste dødsfall Dødsfall per Norge Østfold
4 Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 2
5 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Akershus fylke 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Akershus fylke Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadfylke)* med opioid som årsak kvinner/menn 11/8 8/16 8/23 under/over 3 år 7/17 6/18 4/27 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) 74 (48-11) 73 (47-19) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødsfylke)* (75-156) Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Kvalitetsindikatorar 217 Kommune Fylke Norge Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf postmottak@helsedir.no Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf folkehelseinstituttet@fhi.no Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* Dødsfall per Noreg Akershus
6 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 4
7 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Oslo fylke/kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Oslo kommune Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadfylke)* med opioid som årsak 52 ** 4 kvinner/menn 15/43 12/41 13/3 under/over 3 år 11/47 4/49 6/37 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) 144 (11-187) 135 (11-177) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødsfylke)* (9-168) Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar 217 Kommune Fylke Norge Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf postmottak@helsedir.no Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf folkehelseinstituttet@fhi.no Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* Dødsfall per Noreg Oslo
8 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 6
9 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Oslo fylke/kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal dødskommune Oslo, anna bukommune Tal narkotikautløyste dødsfall* med opioid som årsak ** 9 5 kvinner/menn 4/12 4/7 1/6 under/over 3 år 6/1 2/9 2/5 ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Bustad Akershus 13 Østfold, Hedmark, Oppland, Buskerud, 1 Vestfold eller Telemark Landet elles 11 Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf folkehelseinstituttet@fhi.no 7
10 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 8
11 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Hedmark fylke 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Hedmark fylke Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadfylke)* med opioid som årsak 7 ** 4 kvinner/menn 3/6 1/5 3/4 under/over 3 år /9 1/5 1/6 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) 86 (39-164) 58 (21-126) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødsfylke)* (31-161) Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar 217 Kommune Fylke Norge Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf postmottak@helsedir.no Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf folkehelseinstituttet@fhi.no Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* Dødsfall per Noreg Hedmark
12 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 1
13 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Oppland fylke 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Oppland fylke Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadfylke)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 2/4 /1 3/5 under/over 3 år 1/5 /1 2/6 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) 59 (22-129) 1 (-56) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødsfylke)* (4-183) Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar 217 Kommune Fylke Norge Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf postmottak@helsedir.no Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf folkehelseinstituttet@fhi.no Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* Dødsfall per Noreg Oppland
14 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 12
15 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Buskerud fylke 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Buskerud fylke Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadfylke)* med opioid som årsak 19 ** 11 kvinner/menn 6/16 1/11 3/11 under/over 3 år 11/11 3/18 3/11 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) 144 (91-219) 138 (86-212) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødsfylke)* (59-18) Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar 217 Kommune Fylke Norge Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf postmottak@helsedir.no Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf folkehelseinstituttet@fhi.no Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* Dødsfall per Noreg Buskerud
16 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 14
17 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Vestfold fylke 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Vestfold fylke Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadfylke)* med opioid som årsak kvinner/menn 4/13 3/13 4/11 under/over 3 år 2/15 2/14 1/14 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) 128 (75-25) 121 (69-197) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødsfylke)* (73-217) Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Kvalitetsindikatorar 217 Kommune Fylke Norge Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf postmottak@helsedir.no Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf folkehelseinstituttet@fhi.no Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* Dødsfall per Noreg Vestfold
18 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 16
19 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Telemark fylke 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Telemark fylke Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadfylke)* med opioid som årsak 9 ** ** kvinner/menn 6/6 /7 2/3 under/over 3 år /12 1/6 /5 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) 129 (66-225) 76 (31-157) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødsfylke)* (2-147) Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar 217 Kommune Fylke Norge Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf postmottak@helsedir.no Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf folkehelseinstituttet@fhi.no Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* Dødsfall per Noreg Telemark
20 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 18
21 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Aust-Agder fylke 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Aust-Agder fylke Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadfylke)* med opioid som årsak 6 2 ** kvinner/menn 2/6 5/2 /2 under/over 3 år /8 1/6 /2 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) 128 (55-253) 114 (46-235) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødsfylke)* (5-136) Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar 217 Kommune Fylke Norge Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf postmottak@helsedir.no Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf folkehelseinstituttet@fhi.no Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* Dødsfall per Noreg Aust-Agder
22 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 2
23 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Vest-Agder fylke 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Vest-Agder fylke Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadfylke)* med opioid som årsak kvinner/menn 3/5 2/4 1/1 under/over 3 år 1/7 /6 2/9 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) 81 (35-16) 62 (23-135) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødsfylke)* (65-233) Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Kvalitetsindikatorar 217 Kommune Fylke Norge Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf postmottak@helsedir.no Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf folkehelseinstituttet@fhi.no Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* Dødsfall per Noreg Vest-Agder
24 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 22
25 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Rogaland fylke 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Rogaland fylke Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadfylke)* med opioid som årsak kvinner/menn 1/15 1/15 6/18 under/over 3 år 5/2 3/22 2/22 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) 96 (62-142) 98 (64-145) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødsfylke)* (7-162) Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Kvalitetsindikatorar 217 Kommune Fylke Norge Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf postmottak@helsedir.no Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf folkehelseinstituttet@fhi.no Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* Dødsfall per Noreg Rogaland
26 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 24
27 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Hordaland fylke 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Hordaland fylke Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadfylke)* med opioid som årsak kvinner/menn 9/2 14/36 1/3 under/over 3 år 7/22 6/44 13/27 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) 12 (68-146) 179 ( ) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødsfylke)* ( ) Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Kvalitetsindikatorar 217 Kommune Fylke Norge Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf postmottak@helsedir.no Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf folkehelseinstituttet@fhi.no Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* Dødsfall per Noreg Hordaland
28 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 26
29 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Sogn og Fjordane fylke 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Sogn og Fjordane fylke Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadfylke)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn /4 /1 /1 under/over 3 år /4 /1 1/ Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) 7 (19-179) 18 (-99) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødsfylke)* (1-114) Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar 217 Kommune Fylke Norge Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf postmottak@helsedir.no Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf folkehelseinstituttet@fhi.no Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* Dødsfall per Noreg Sogn og Fjordane
30 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 28
31 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Møre og Romsdal fylke 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Møre og Romsdal fylke Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadfylke)* med opioid som årsak 8 ** 3 kvinner/menn /11 2/7 3/2 under/over 3 år 3/8 1/8 2/3 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) 78 (39-139) 64 (29-122) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødsfylke)* (13-96) Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar 217 Kommune Fylke Norge Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf postmottak@helsedir.no Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf folkehelseinstituttet@fhi.no Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* Dødsfall per Noreg Møre og Romsdal
32 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 3
33 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Sør-Trøndelag fylke 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Sør-Trøndelag fylke Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadfylke)* med opioid som årsak 16 ** ** kvinner/menn 4/14 5/14 1/9 under/over 3 år 7/11 5/14 2/8 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) 13 (61-162) 111 (67-174) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødsfylke)* (32-122) Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar 217 Kommune Fylke Norge Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf postmottak@helsedir.no Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf folkehelseinstituttet@fhi.no Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* Dødsfall per Noreg Sør-Trøndelag
34 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 32
35 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Nord-Trøndelag fylke 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Nord-Trøndelag fylke Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadfylke)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn /3 3/1 2/2 under/over 3 år 1/2 /4 1/3 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) 42 (9-123) 57 (16-146) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødsfylke)* (18-168) Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar 217 Kommune Fylke Norge Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf postmottak@helsedir.no Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf folkehelseinstituttet@fhi.no Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* Dødsfall per Noreg Nord-Trøndelag
36 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 34
37 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Nordland fylke 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Nordland fylke Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadfylke)* med opioid som årsak kvinner/menn 1/1 2/6 3/4 under/over 3 år 2/9 1/7 1/6 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) 85 (42-152) 63 (27-124) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødsfylke)* (25-131) Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Kvalitetsindikatorar 217 Kommune Fylke Norge Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf postmottak@helsedir.no Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf folkehelseinstituttet@fhi.no Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* Dødsfall per Noreg Nordland
38 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 36
39 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Troms fylke 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Troms fylke Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadfylke)* med opioid som årsak ** 5 ** kvinner/menn 4/2 2/6 2/1 under/over 3 år 2/4 1/7 /3 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) 66 (24-143) 9 (39-178) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødsfylke)* (8-113) Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar 217 Kommune Fylke Norge Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf postmottak@helsedir.no Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf folkehelseinstituttet@fhi.no Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* Dødsfall per Noreg Troms
40 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 38
41 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Finnmark fylke 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Finnmark fylke Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadfylke)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 1/ 2/2 /2 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) 24 (1-133) 98 (27-252) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødsfylke)* 1 2 ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar (7-23) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn - ** 4 - ** 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf folkehelseinstituttet@fhi.no Dødsfall per Noreg Finnmark
42 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 4
43 41
44 42
45 NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Halden kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Halden kommune Antall narkotikautløste dødsfall (bostedskommune)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 1/5 /2 /1 Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) Antall narkotikautløste dødsfall (dødskommune)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer ( ) 122 (15-442) (2-393) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn ** 3 4 ** 7 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf folkehelseinstituttet@fhi.no Narkotikautløste dødsfall Dødsfall per Norge Østfold
46 Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 44
47 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Moss kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Moss kommune Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadkommune)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn /1 / /3 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødskommune)* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar (1-319) (-211) (41-585) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 3 4 ** 7 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf folkehelseinstituttet@fhi.no Dødsfall per Noreg Østfold
48 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 46
49 NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Sarpsborg kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Sarpsborg kommune Antall narkotikautløste dødsfall (bostedskommune)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 1/4 3/5 3/1 Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) Antall narkotikautløste dødsfall (dødskommune)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer (55-395) 271 ( ) (43-43) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn ** 3 4 ** 7 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf folkehelseinstituttet@fhi.no Narkotikautløste dødsfall Dødsfall per Norge Østfold
50 Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 48
51 NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Fredrikstad kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Fredrikstad kommune Antall narkotikautløste dødsfall (bostedskommune)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn /1 2/2 4/1 Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) Antall narkotikautløste dødsfall (dødskommune)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer (1-13) 93 (25-239) (44-313) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn ** 3 4 ** 7 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf folkehelseinstituttet@fhi.no Narkotikautløste dødsfall Dødsfall per Norge Østfold
52 Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 5
53 NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Nesodden kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Nesodden kommune Antall narkotikautløste dødsfall (bostedskommune)* med opioid som årsak ** kvinner/menn 1/1 / / Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) Antall narkotikautløste dødsfall (dødskommune)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer (24-718) (-364) 1 1 (-421) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn ** 4 4 ** 1 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf folkehelseinstituttet@fhi.no Narkotikautløste dødsfall Dødsfall per Norge Akershus
54 Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 52
55 NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Oppegård kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Oppegård kommune Antall narkotikautløste dødsfall (bostedskommune)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 1/ 1/2 /3 Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) Antall narkotikautløste dødsfall (dødskommune)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer (2-392) 21 (43-613) (51-722) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn ** 4 4 ** 1 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf folkehelseinstituttet@fhi.no Narkotikautløste dødsfall Dødsfall per Norge Akershus
56 Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 54
57 NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Bærum kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Bærum kommune Antall narkotikautløste dødsfall (bostedskommune)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 1/4 1/2 2/3 under/over 3 år 1/4 /3 /5 Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) Antall narkotikautløste dødsfall (dødskommune)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer (25-178) 45 (9-132) (28-24) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf folkehelseinstituttet@fhi.no Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* 1 7 * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer Narkotikautløste dødsfall Dødsfall per Norge Akershus
58 Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 56
59 NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Asker kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Asker kommune Antall narkotikautløste dødsfall (bostedskommune)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 2/1 /1 /1 Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) Antall narkotikautløste dødsfall (dødskommune)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer (19-273) 31 (1-172) (1-21) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn ** 4 4 ** 1 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf folkehelseinstituttet@fhi.no Narkotikautløste dødsfall Dødsfall per Norge Akershus
60 Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 58
61 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Lørenskog kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Lørenskog kommune Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadkommune)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 1/1 /2 1/3 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødskommune)* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar (12-364) 98 (12-356) (61-57) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 4 4 ** 1 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf folkehelseinstituttet@fhi.no Dødsfall per Noreg Akershus
62 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 6
63 NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Skedsmo kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Skedsmo kommune Antall narkotikautløste dødsfall (bostedskommune)* med opioid som årsak ** 4 kvinner/menn 2/3 / /6 Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) Antall narkotikautløste dødsfall (dødskommune)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer (56-41) (-126) (87-515) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn ** 4 4 ** 1 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf folkehelseinstituttet@fhi.no Narkotikautløste dødsfall Dødsfall per Norge Akershus
64 Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 62
65 NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Ullensaker kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Ullensaker kommune Antall narkotikautløste dødsfall (bostedskommune)* med opioid som årsak ** 1 ** kvinner/menn 1/ /3 3/1 Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) Antall narkotikautløste dødsfall (dødskommune)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer (1-294) 156 (32-457) (64-63) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn ** 4 4 ** 1 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf folkehelseinstituttet@fhi.no Narkotikautløste dødsfall Dødsfall per Norge Akershus
66 Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 64
67 NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Eidsvoll kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Eidsvoll kommune Antall narkotikautløste dødsfall (bostedskommune)* med opioid som årsak ** kvinner/menn 1/ /3 3/1 Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) Antall narkotikautløste dødsfall (dødskommune)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer (2-424) (-277) 2 (-318) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn ** 4 4 ** 1 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf folkehelseinstituttet@fhi.no Narkotikautløste dødsfall Dødsfall per Norge Akershus
68 Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 66
69 NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Kongsvinger kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Kongsvinger kommune Antall narkotikautløste dødsfall (bostedskommune)* med opioid som årsak ** kvinner/menn /1 / / Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) Antall narkotikautløste dødsfall (dødskommune)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer (3-584) (-394) 1 1 (-458) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn ** 1 4 ** 29 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf folkehelseinstituttet@fhi.no Narkotikautløste dødsfall Dødsfall per Norge Hedmark
70 Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 68
71 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Hamar kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Hamar kommune Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadkommune)* med opioid som årsak ** ** kvinner/menn / 1/1 1/1 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødskommune)* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar 217 (-229) 124 (15-45) (17-514) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 1 4 ** 29 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf folkehelseinstituttet@fhi.no Dødsfall per Noreg Hedmark
72 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 7
73 NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Lillehammer kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Lillehammer kommune Antall narkotikautløste dødsfall (bostedskommune)* med opioid som årsak ** ** kvinner/menn /1 / /2 Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) Antall narkotikautløste dødsfall (dødskommune)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer 217 XXX (YYY-ZZZ) XXX (YYY-ZZZ) 2 1 XXX (YYY-ZZZ) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn ** 2 4 ** 13 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf folkehelseinstituttet@fhi.no Narkotikautløste dødsfall Dødsfall per Norge Oppland
74 Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 72
75 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Drammen kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Drammen kommune Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadkommune)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 1/2 5/2 1/3 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødskommune)* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar (16-232) 187 (75-385) (34-317) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 4 4 ** 7 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf folkehelseinstituttet@fhi.no Dødsfall per Noreg Buskerud
76 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 74
77 NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Kongsberg kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Kongsberg kommune Antall narkotikautløste dødsfall (bostedskommune)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 1/ 1/2 1/1 Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) Antall narkotikautløste dødsfall (dødskommune)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer (2-375) 24 (42-595) (19-569) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn ** 4 4 ** 7 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf folkehelseinstituttet@fhi.no Narkotikautløste dødsfall Dødsfall per Norge Buskerud
78 Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 76
79 NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Modum kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Modum kommune Antall narkotikautløste dødsfall (bostedskommune)* med opioid som årsak ** ** kvinner/menn /1 / /2 Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) Antall narkotikautløste dødsfall (dødskommune)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer (3-739) (-496) ( ) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn ** 4 4 ** 7 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf folkehelseinstituttet@fhi.no Narkotikautløste dødsfall Dødsfall per Norge Buskerud
80 Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 78
81 NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Øvre Eiker kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Øvre Eiker kommune Antall narkotikautløste dødsfall (bostedskommune)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 2/5 /1 /2 Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) Antall narkotikautløste dødsfall (dødskommune)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer ( ) 1 (3-558) (28-827) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn ** 4 4 ** 7 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf folkehelseinstituttet@fhi.no Narkotikautløste dødsfall Dødsfall per Norge Buskerud
82 Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 8
83 NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Nedre Eiker kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Nedre Eiker kommune Antall narkotikautløste dødsfall (bostedskommune)* med opioid som årsak ** ** kvinner/menn 1/1 / 1/1 Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) Antall narkotikautløste dødsfall (dødskommune)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer (18-537) (-274) (21-621) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn ** 4 4 ** 7 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf folkehelseinstituttet@fhi.no Narkotikautløste dødsfall Dødsfall per Norge Buskerud
84 Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 82
85 NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Lier kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Lier kommune Antall narkotikautløste dødsfall (bostedskommune)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn /5 3/1 /1 Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) Antall narkotikautløste dødsfall (dødskommune)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer ( ) 283 (77-724) (2-464) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn ** 4 4 ** 7 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf folkehelseinstituttet@fhi.no Narkotikautløste dødsfall Dødsfall per Norge Buskerud
86 Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 84
87 NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Horten kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Horten kommune Antall narkotikautløste dødsfall (bostedskommune)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 1/2 /1 /1 Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) Antall narkotikautløste dødsfall (dødskommune)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer (42-598) 69 (2-385) (2-447) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn ** 5 4 ** 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf folkehelseinstituttet@fhi.no Narkotikautløste dødsfall Dødsfall per Norge Vestfold
88 Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 86
89 NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Tønsberg kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Tønsberg kommune Antall narkotikautløste dødsfall (bostedskommune)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 1/6 /2 1/2 Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) Antall narkotikautløste dødsfall (dødskommune)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer ( ) 84 (1-34) (29-414) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn ** 5 4 ** 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf folkehelseinstituttet@fhi.no Narkotikautløste dødsfall Dødsfall per Norge Vestfold
90 Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 88
91 NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Larvik kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Larvik kommune Antall narkotikautløste dødsfall (bostedskommune)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 1/1 2/5 /3 Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) Antall narkotikautløste dødsfall (dødskommune)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer (1-36) 299 (12-616) (3-421) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn ** 5 4 ** 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf folkehelseinstituttet@fhi.no Narkotikautløste dødsfall Dødsfall per Norge Vestfold
92 Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 9
93 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Porsgrunn kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Porsgrunn kommune Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadkommune)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 2/ /1 /1 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødskommune)* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar (12-367) 51 (1-286) (1-333) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 5 4 ** 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf folkehelseinstituttet@fhi.no Dødsfall per Noreg Telemark
94 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 92
95 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Skien kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Skien kommune Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadkommune)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 2/3 /2 /2 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødskommune)* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar (55-396) 69 (8-249) (1-288) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 5 4 ** 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf folkehelseinstituttet@fhi.no Dødsfall per Noreg Telemark
96 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 94
97 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Notodden kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Notodden kommune Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadkommune)* med opioid som årsak ** kvinner/menn / /1 / Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødskommune)* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar 217 (-543) 149 (4-83) 1 (-639) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 5 4 ** 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf folkehelseinstituttet@fhi.no Dødsfall per Noreg Telemark
98 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 96
99 NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Arendal kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Arendal kommune Antall narkotikautløste dødsfall (bostedskommune)* med opioid som årsak ** 2 ** kvinner/menn 1/2 5/2 /2 Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) Antall narkotikautløste dødsfall (dødskommune)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer (26-361) 294 (118-65) (12-352) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn ** 2 4 ** 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf folkehelseinstituttet@fhi.no Narkotikautløste dødsfall Dødsfall per Norge Aust-Agder
100 Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 98
101 NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Kristiansand kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Kristiansand kommune Antall narkotikautløste dødsfall (bostedskommune)* med opioid som årsak 3 1 ** kvinner/menn 3/2 1/2 1/2 Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) Antall narkotikautløste dødsfall (dødskommune)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer (33-239) 63 (13-184) (15-28) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn ** 2 4 ** 9 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf folkehelseinstituttet@fhi.no Narkotikautløste dødsfall Dødsfall per Norge Vest-Agder
102 Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 1
103 NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Søgne kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Søgne kommune Antall narkotikautløste dødsfall (bostedskommune)* med opioid som årsak 2 kvinner/menn / / /4 Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) Antall narkotikautløste dødsfall (dødskommune)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer 217 (-612) (-622) 4 78 ( ) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn ** 2 4 ** 9 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf folkehelseinstituttet@fhi.no Narkotikautløste dødsfall Dødsfall per Norge Vest-Agder
104 Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 12
105 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Sandnes kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Sandnes kommune Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadkommune)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 1/2 1/ 1/1 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødskommune)* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar (15-21) 24 (1-135) (7-21) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 7 4 ** 4 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf folkehelseinstituttet@fhi.no Dødsfall per Noreg Rogaland
106 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 14
107 NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Stavanger kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Stavanger kommune Antall narkotikautløste dødsfall (bostedskommune)* med opioid som årsak 9 ** ** kvinner/menn 4/7 5/8 2/3 under/over 3 år 3/8 2/11 1/4 Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) Antall narkotikautløste dødsfall (dødskommune)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer (72-257) 175 (93-299) (25-182) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf folkehelseinstituttet@fhi.no Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer 4 7 Narkotikautløste dødsfall Dødsfall per Norge Rogaland
108 Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 16
109 NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Haugesund kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Haugesund kommune Antall narkotikautløste dødsfall (bostedskommune)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 1/1 1/3 1/5 Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) Antall narkotikautløste dødsfall (dødskommune)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer (12-349) 196 (53-51) ( ) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn ** 7 4 ** 4 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf folkehelseinstituttet@fhi.no Narkotikautløste dødsfall Dødsfall per Norge Rogaland
110 Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 18
111 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Bergen kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Bergen kommune Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadkommune)* med opioid som årsak kvinner/menn 5/12 11/23 6/21 under/over 3 år 4/13 5/29 1/17 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødskommune)* Kvalitetsindikatorar (62-171) 22 (153-38) ( ) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf folkehelseinstituttet@fhi.no Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* Dødsfall per Noreg Hordaland
112 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 11
113 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Bergen kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal dødskommune Bergen, anna bukommune Tal narkotikautløyste dødsfall* med opioid som årsak 4 * * kvinner/menn 2/4 /5 /2 under/over 3 år 3/3 /5 1/1 ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Bustad Hordaland (utanom Bergen) 1 Landet elles 3 Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf folkehelseinstituttet@fhi.no 111
114 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 112
115 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Fjell kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Fjell kommune Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadkommune)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 1/1 2/6 1/3 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødskommune)* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar (18-535) 597 ( ) (93-871) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 8 4 ** 8 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf folkehelseinstituttet@fhi.no Dødsfall per Noreg Hordaland
116 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 114
117 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Askøy kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Askøy kommune Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadkommune)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 1/ 1/3 1/1 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødskommune)* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar (2-369) 264 (72-675) (18-551) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 8 4 ** 8 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf folkehelseinstituttet@fhi.no Dødsfall per Noreg Hordaland
118 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 116
119 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Kristiansund kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Kristiansund kommune Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadkommune)* med opioid som årsak ** ** kvinner/menn /4 /1 / Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødskommune)* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar (81-756) 76 (2-424) 3 (-325) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 3 4 ** 2 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf folkehelseinstituttet@fhi.no Dødsfall per Noreg Møre og Romsdal
120 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 118
121 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Trondheim kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Trondheim kommune Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadkommune)* med opioid som årsak 15 ** ** kvinner/menn 4/13 4/12 1/7 under/over 3 år 7/1 5/11 2/6 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødskommune)* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar (91-251) 153 (88-249) (37-169) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf folkehelseinstituttet@fhi.no Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* Dødsfall per Noreg Sør-Trøndelag
122 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 12
123 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Steinkjer kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Steinkjer kommune Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadkommune)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn /1 1/ 2/1 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødskommune)* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar (2-49) 89 (2-498) (63-898) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 5 4 ** 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf folkehelseinstituttet@fhi.no Dødsfall per Noreg Nord-Trøndelag
124 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 122
125 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Bodø kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Bodø kommune Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadkommune)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn /2 1/1 1/ Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødskommune)* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar (9-255) 73 (9-262) (1-23) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 2 4 ** 29 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf folkehelseinstituttet@fhi.no Dødsfall per Noreg Nordland
126 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 124
127 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Tromsø kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Tromsø kommune Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadkommune)* med opioid som årsak ** 3 ** kvinner/menn 4/ 1/4 1/1 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødskommune)* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar (25-238) 12 (39-281) (7-196) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 1 4 ** 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf folkehelseinstituttet@fhi.no Dødsfall per Noreg Troms
128 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 126
129 NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Alta kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Alta kommune Antall narkotikautløste dødsfall (bostedskommune)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 1/ 2/ /1 Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) Antall narkotikautløste dødsfall (dødskommune)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer (2-58) 189 (23-684) 1 16 (3-59) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn ** ** 4 ** ** 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf folkehelseinstituttet@fhi.no Narkotikautløste dødsfall Dødsfall per Norge Finnmark
130 Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 128
131 129
132 13
133 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Gamle Oslo bydel 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Gamle Oslo bydel Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadbydel 1.1)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 3/4 1/5 2/6 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar (81-413) 174 (64-379) 257 (111-56) Bydel Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 8 4 ** 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf folkehelseinstituttet@fhi.no Dødsfall per Noreg Oslo
134 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 132
135 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Grünerløkka bydel 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Grünerløkka bydel Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadbydel 1.1)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 2/3 /5 /1 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar (41-292) 132 (43-38) 29 (1-16) Bydel Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 8 4 ** 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf folkehelseinstituttet@fhi.no Dødsfall per Noreg Oslo
136 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 134
137 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Sagene bydel 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Sagene bydel Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadbydel 1.1)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 2/7 /5 /2 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar ( ) 181 (59-422) 79 (1-286) Bydel Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 8 4 ** 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf folkehelseinstituttet@fhi.no Dødsfall per Noreg Oslo
138 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 136
139 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL St. Hanshaugen bydel 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal St. Hanshaugen bydel Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadbydel 1.1)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 1/2 3/3 1/2 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar (23-33) 245 (9-533) 134 (28-391) Bydel Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 8 4 ** 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf folkehelseinstituttet@fhi.no Dødsfall per Noreg Oslo
140 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 138
141 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Frogner bydel 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Frogner bydel Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadbydel 1.1)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 2/3 2/3 1/4 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar (42-35) 14 (45-327) 155 (5-363) Bydel Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 8 4 ** 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf folkehelseinstituttet@fhi.no Dødsfall per Noreg Oslo
142 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 14
143 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Ullern bydel 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Ullern bydel Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadbydel 1.1)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn /3 /1 /2 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar (35-492) 55 (1-37) 129 (16-467) Bydel Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 8 4 ** 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf folkehelseinstituttet@fhi.no Dødsfall per Noreg Oslo
144 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 142
145 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Vestre Aker bydel 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Vestre Aker bydel Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadbydel 1.1)* med opioid som årsak kvinner/menn / / / Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar 217 (-143) (-142) (-167) Bydel Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 8 4 ** 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf folkehelseinstituttet@fhi.no Dødsfall per Noreg Oslo
146 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 144
147 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Nordre Aker bydel 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Nordre Aker bydel Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadbydel 1.1)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 1/1 /2 1/ Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar (9-254) 72 (9-262) 42 (1-231) Bydel Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 8 4 ** 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf folkehelseinstituttet@fhi.no Dødsfall per Noreg Oslo
148 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 146
149 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Bjerke bydel 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Bjerke bydel Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadbydel 1.1)* med opioid som årsak ** ** kvinner/menn /3 1/1 / Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar (35-49) 111 (13-41) (-235) Bydel Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 8 4 ** 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf folkehelseinstituttet@fhi.no Dødsfall per Noreg Oslo
150 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 148
151 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Grorud bydel 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Grorud bydel Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadbydel 1.1)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 1/2 1/2 /1 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar (4-562) 192 (4-561) 74 (2-414) Bydel Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 8 4 ** 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf folkehelseinstituttet@fhi.no Dødsfall per Noreg Oslo
152 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 15
153 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Stovner bydel 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Stovner bydel Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadbydel 1.1)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 1/ 2/5 /2 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar (1-322) 43 ( ) 134 (16-482) Bydel Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 8 4 ** 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf folkehelseinstituttet@fhi.no Dødsfall per Noreg Oslo
154 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 152
155 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Alna bydel 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Alna bydel Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadbydel 1.1)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn /3 /2 3/1 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar (22-313) 72 (9-261) 167 (46-428) Bydel Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 8 4 ** 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf folkehelseinstituttet@fhi.no Dødsfall per Noreg Oslo
156 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 154
157 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Østensjø bydel 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Østensjø bydel Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadbydel 1.1)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn /2 /4 1/1 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar (9-261) 142 (39-363) 84 (1-32) Bydel Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 8 4 ** 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf folkehelseinstituttet@fhi.no Dødsfall per Noreg Oslo
158 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 156
159 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Nordstrand bydel 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Nordstrand bydel Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadbydel 1.1)* med opioid som årsak ** ** kvinner/menn 1/2 1/ / Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar (22-318) 36 (1-2) (-154) Bydel Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 8 4 ** 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf folkehelseinstituttet@fhi.no Dødsfall per Noreg Oslo
160 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 158
161 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Søndre Nordstrand bydel 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Søndre Nordstrand bydel Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadbydel 1.1)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn /4 1/2 3/4 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar (51-479) 143 (3-419) 383 ( ) Bydel Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 8 4 ** 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf folkehelseinstituttet@fhi.no Dødsfall per Noreg Oslo
162 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 16
Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte Dødsårsaksregisteret
2016 Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2015 Dødsårsaksregisteret Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2015 Dødsårsaksregisteret 2 Utgitt av Folkehelseinstituttet Område for helsedata og digitalisering
DetaljerRAPPORT. Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2016
RAPPORT 2018 Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2016 Dødsårsaksregisteret Dødsfall i Norge blant ikke bosatte 2016 Christian Lycke Ellingsen Grethe Westby 2 3 Utgitt av Folkehelseinstituttet Område for
DetaljerRAPPORT DØDSÅRSAKSREGISTERET. Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2017
RAPPORT 2019 DØDSÅRSAKSREGISTERET Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2017 Dødsårsaksregisteret Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2017 Marianne Sørlie Strøm Gunhild Forland Grethe Westby 2 Utgitt av
DetaljerDelprosjekt «DÅR: Kvalitetsdokumentasjon årgang 2015» Rapport
Delprosjekt «DÅR: Kvalitetsdokumentasjon årgang 2015» Rapport 20.2.2017 Dokumentplassering: Forfattere: F:\_EP\EPMO\DÅR\Kvalitetsdokumenter Christian Lycke Ellingsen, Marta Ebbing Godkjent av/dato: Marta
DetaljerDødsfall i Norge blant ikke-bosatte 15. juni 31. desember 2012. Dødsårsaksregisteret
2013 Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 15. juni 31. desember 2012 Dødsårsaksregisteret Dødsfall i Norge blant ikke- bosatte 15. juni 31. desember 2012 Dødsårsaksregisteret 2 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt
DetaljerVedleggstabeller til Folkehelseinstituttets rapport Narkotika i Norge
Vedleggstabeller til Folkehelseinstituttets rapport Narkotika i Norge Vedleggstabellene er tallgrunnlag for figurer i rapporten Narkotika i Norge (www.fhi.no/nettpub/narkotikainorge) Tabellene ble sist
DetaljerNye muligheter med Dødsårsaksregisteret
Nye muligheter med Dødsårsaksregisteret Christian Lycke Ellingsen 20.03.2018 Nye muligheter med Dødsårsaksregisteret Er det behov for nye muligheter med Dødsårsaksregisteret? Vil det komme nye muligheter
DetaljerDødsårsaksregisteret (DÅR) I dag og planer fremover
Dødsårsaksregisteret (DÅR) I dag og planer fremover T o r M o l d e n, P r o s j e k t l e d e r D ø d s å r s a k s r e g i s t e r e t Lysebu 7. november 2011 Tor Molden, Prosjektleder Dødsårsaksregisteret
DetaljerSelvmord etter kjønn og årstall. Utvalgte år Antall. Selvmord etter kjønn og årstall Antall
1969 Selvmord etter kjønn og årstall. Utvalgte år -. Antall Hvert 5. år er valgt ut for å vise tallene over en lengre periode I var det totalt 593 selvmord, som inkluderte 403 selvmord blant menn og 190
DetaljerEr obduksjonen død? Er obduksjoner aktuelt i primærhelsetjenesten? Jan Kristian Godøy Overlege, seksjon for patologi SØ
Er obduksjonen død? Er obduksjoner aktuelt i primærhelsetjenesten? Jan Kristian Godøy Overlege, seksjon for patologi SØ Er obduksjon fortsatt aktuelt? Obduksjonens betydning for registrering av dødsårsak
DetaljerVidaregåandeelevar i Førde kommune. Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det?
Vidaregåandeelevar i Førde kommune Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det? Ungdataundersøkelsen Ungdata blir gjennomført ved at skuleelevar over heile landet svarer på eit elektronisk spørjeskjema
DetaljerVidaregåandeelevar i Gloppen kommune. Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det?
Vidaregåandeelevar i Gloppen kommune Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det? Ungdataundersøkelsen Ungdata blir gjennomført ved at skuleelevar over heile landet svarer på eit elektronisk spørjeskjema
DetaljerVegtrafikkindeksen oktober 2016
Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen oktober 2016 Det var 0,3 % mindre trafikk i oktober 2016 enn i oktober 2015. Utviklinga hittil i år har vore på 0,4 %. Det var 0,5 % mindre trafikk med lette kjøretøy
DetaljerVegtrafikkindeksen oktober 2018
Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen oktober 2018 Foto: Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen oktober 2018 Det var 0,9 % meir trafikk i oktober
DetaljerNarkotikautløste dødsfall
IRUS SIRUS RAPPORT 2/2015 Ellen J. Amundsen Narkotikautløste dødsfall Statens institutt for rusmiddelforskning Oslo 2015 Ellen J. Amundsen Narkotikautløste dødsfall SIRUS-rapport nr. 2/2015 Statens institutt
DetaljerVidaregåandeelevar i Sogn og Fjordane. Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det?
Vidaregåandeelevar i Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det? Ungdataundersøkinga Ungdata blir gjennomført ved at skuleelevar over heile landet svarer på eit elektronisk spørjeskjema som omfattar
DetaljerVegtrafikkindeksen januar 2018
Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen januar 2018 Foto: Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen januar 2018 Det var 0,1 % mindre trafikk i januar
DetaljerVegtrafikkindeksen februar 2018
Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen februar 2018 Foto: Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen februar 2018 Det var 0,7 % mindre trafikk i februar
DetaljerSelvmord etter kjønn og årstall. Utvalgte år Antall. Selvmord etter kjønn og årstall Antall
1969 Selvmord etter kjønn og årstall. Utvalgte år -. Antall Hvert 5. år er valgt ut for å vise tallene over en lengre periode I var det totalt 614 selvmord, som inkluderte 418 selvmord blant menn og 196
DetaljerVegtrafikkindeksen august 2018
Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen august 2018 Foto: Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen august 2018 Det var 0,7 meir trafikk i august 2018
DetaljerVegtrafikkindeksen juni 2018
Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen juni 2018 Foto: Steinar Svensbakken Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen juni 2018 Det var 0,5 meir trafikk i juni 2018
DetaljerVegtrafikkindeksen februar 2017
Vegdirektoratet Vegtrafikkindeksen februar 2017 Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen februar 2017 Det var 1,0 % meir trafikk i februar 2017 enn i februar 2016. Utviklinga hittil i år har vore
DetaljerVegtrafikkindeksen januar 2017
Vegdirektoratet Vegtrafikkindeksen januar 2017 Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen januar 2017 Det var 5,1 % meir trafikk i januar 2017 enn i januar 2016. Det var 4,4 % meir trafikk med lette
DetaljerUngdomsskuleelevar i Granvin kommune. Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det?
Ungdomsskuleelevar i Granvin kommune Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det? Ungdataundersøkinga Ungdata er eit spørjeskjemabasert verktøy som gir eit breitt bilete av korleis ungdom har det og kva
DetaljerVegtrafikkindeksen 2018
Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen 2018 Foto: Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen 2018 Det var 0,2 % meir trafikk i 2018 enn i 2017. Trafikken
DetaljerOm tabellene. Januar - februar 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2018
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerVegtrafikkindeksen august 2017
Vegdirektoratet Transportavdelingen ITS-seksjonen Vegtrafikkindeksen august 2017 Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen august 2017 Det var 1,5 % meir trafikk i august 2017 enn i august 2016.
DetaljerVegtrafikkindeksen juni 2017
Vegdirektoratet Transportavdelingen ITS-seksjonen Vegtrafikkindeksen juni 2017 Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen juni 2017 Det var 0,7 % meir trafikk i juni 2017 enn i juni 2016. Utviklinga
DetaljerVegtrafikkindeksen mars 2017
Vegdirektoratet Transportavdelingen ITS-seksjonen Vegtrafikkindeksen mars 2017 Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen mars 2017 Det var 7,2 % meir trafikk i mars 2017 enn i mars 2016. Utviklinga
DetaljerKjelde: alle figurar PANDA/SSB
Kort om føresetnader for befolkningsprognosen Befolkningsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisontar
DetaljerOm tabellene. Januar - desember 2018
Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer
DetaljerVegtrafikkindeksen mars 2018
Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen mars 2018 Foto: Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen mars 2018 Det var 4,7 mindre trafikk i mars 2018 enn
DetaljerVegtrafikkindeksen september 2018
Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen september 2018 Foto: Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen september 2018 Det var 1,3 mindre trafikk i september
Detaljer12. Færre besøk ved norske kinoar
Kulturstatistikk 004. Færre besøk ved norske kinoar I 004 rapporterte kinoane om millionar besøkjande. Dette er ein nedgang på litt over million eller om lag 8 prosent. Nedgangen kom sjølv om kinoane hadde
DetaljerTrender og kjennetegn ved avdøde med narkotikarelatert dødsfall: demografi, geografi og sosioøkonomisk status
Trender og kjennetegn ved avdøde med narkotikarelatert dødsfall: demografi, geografi og sosioøkonomisk status Lavterskelkonferansen 8-9 juni 2015 Ellen J. Amundsen, Sirus eja@sirus.no www.sirus.no Innhold
DetaljerDødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2014. Dødsårsaksregisteret
2015 Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2014 Dødsårsaksregisteret Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2014 Dødsårsaksregisteret 2 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt Område 3, Avdeling for helseregistre
DetaljerVerdens overdosedag 31. august
Verdens overdosedag 31. august Fredag 31. august er Verdens overdosedag. Dagen vil bli markert ca. 30 steder i Norge, for å minnes de døde og for å skape bevissthet om at overdoser kan forebygges. Overdosedagen
Detaljer13. Sendetida på TV aukar
Kulturstatistikk 2004 Radio og TV 3. Sendetida på TV aukar Dei siste fire åra ser det ut til at folk brukte mindre tid på radiolytting og fjernsynssjåing. Samstundes har sendetida i TV auka, medan sendetida
DetaljerDødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2013. Dødsårsaksregisteret
2015 Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2013 Dødsårsaksregisteret Dødsfall i Norge blant ikke- bosatte 2013 Dødsårsaksregisteret 2 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for helseregistre Dødsårsaksregisteret
DetaljerR A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker
Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 21.06.2012 Deres ref: Vår ref: Fredrik Solvi Hoen Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen gjennomføres
DetaljerVegtrafikkindeksen november 2017
Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen november 2017 Foto: Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen november 2017 Det var 1,5 % meir trafikk i november
DetaljerVegtrafikkindeksen april 2017
Vegdirektoratet Transportavdelingen ITS-seksjonen Vegtrafikkindeksen april 2017 Kjell Wold Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen april 2017 Det var 5,0 % mindre trafikk i april 2017 enn i april 2016. Utviklinga
DetaljerFolkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012
Folkehelseprofiler Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt Molde, 01.06.2012 Disposisjon 1. Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI Folkehelseprofiler og statistikkbank 2. Datagrunnlag
DetaljerUtfordringsdokument 2015
Hjelmeland Kommune Utfordringsdokument 2015 Folkehelseutfordringar i Hjelmeland kommune Folkehelseutfordringar i Hjelmeland 2015 Mestringsnivå i skulane Hjelmeland kommune kjem dårlegare ut på mestringsnivå
DetaljerArbeid og inntekt i jordbruket i Aust-Agder
Arbeid og inntekt i jordbruket i Aust-Agder Fylkesmannen i Aust-Agder, landbruksavdelinga. Kjelde: Statistisk Sentralbyrå. Arbeidsinnsats og årsverk: Jordbruksteljinga 1999 og Landbruksteljinga 2010. Jordbruksareal:
DetaljerVegtrafikkindeksen. februar
Vegtrafikkindeksen 2012 februar Vegtrafikkindeksen februar 2012 Det var 2,7 meir trafikk i februar 2012 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,8. Det var 2,7 meir trafikk
DetaljerOm tabellene. Periode:
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerMottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerOm tabellene. Periode:
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerMottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerIkke-opioide overdoser og øvrige rusmiddelrelaterte dødsfall
Rapport 1/2015 SERAF - Senter for rus- og avhengighetsforskning Ikke-opioide overdoser og øvrige rusmiddelrelaterte dødsfall Av Jørgen G. Bramness, SERAF Thomas Clausen, SERAF Torill Tverborgvik, FHI Vigdis
DetaljerVegtrafikkindeksen september 2017
Vegdirektoratet Transportavdelingen ITS-seksjonen Vegtrafikkindeksen september 2017 Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen september 2017 Det var 0,3 % mindre trafikk i september 2017 enn i september
DetaljerKort om forutsetninger for boligbehovsprognosene
Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar
DetaljerHvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli
Hvor trygg er du? Totalt: Januar - Juni 100 100 Tidsserie: Januar - Juni 75 75 Kriminalitet 66 68 70 Sykehustilbudet Trygghetsindeksen 50 59 50 Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet
DetaljerHvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai
Hvor trygg er du? Totalt: Januar - April 100 100 Tidsserie: Januar - April 75 50 66 67 71 59 75 50 Kriminalitet Sykehustilbudet Trygghetsindeksen Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet
DetaljerFØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat 05.02.2015 ABK) Statistikk for 2014
Helsedirektoratet FØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat 05.02.2015 ABK) Statistikk for 2014 Innledning. For å få førerkort for motorkjøretøy stiller førerkortforskriften opp visse helsekrav Dersom disse
DetaljerFørste opplæring Sted: Dato:
ID # Første opplæring Sted: Dato: Fødselsdato: / / Kjønn: Mann Kvinne Har du fått naloksontrening før?: o Ja ( påfyllskjema) o Nei 1. Opioid bruk: Opioid bruk- daglig/ nesten daglig Opioid bruk- ikke daglig/
DetaljerFolkemengd etter kjønn, alder og sivilstand. 1. januar 1999
3. mai 999 Aktuelle befolkningstall Folkemengd etter kjønn, alder og sivilstand.. januar 999 Statistisk sentralbyrå ber om å bli oppgitt som kilde når oppgaver fra dette heftet blir gjengitt. 7 99 Aktuelle
DetaljerHandlingsplan mot overdoser 1
Handlingsplan mot overdoser 1 Ja visst kan du bli rusfri - men først må du overleve Arendal kommune, enhet levekår Innhold Innledning... 3 Overdoser... 4 Definisjoner... 4 Risikofaktorer... 4 Kartlegging...
DetaljerDefinisjon narkotikadødsfall
Martin Blindheim, Helsedirektoratet, avdeling psykisk helsevern og rus Brå dødsfall i Norge Selvmord 2012: 515 døde (svakt fallende) Alkoholdødsfall («alkoholforgiftninger») 2012: 331 døde (fallende)
DetaljerVegtrafikkindeksen 2017
Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen 2017 Foto: Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen 2017 Det var 1,1 % meir trafikk i 2017 enn i 2016. Trafikken
DetaljerStigande utdanningsnivå i Møre og Romsdal
UTDANNINGSNIVÅET Stigande utdanningsnivå i Møre og Romsdal Stigande utdanningsnivå Utdanningsnivået i den norske befolkninga er stadig stigande og andelen med ei utdanning på universitets og høgskolenivå
DetaljerGHB-, fentanyl- og oksykodonrelaterte dødsfall
GHB-, fentanyl- og oksykodonrelaterte dødsfall Avdeling for rettsmedisinske fag 2 Utgitt av Oslo universitetssykehus, Avdeling for rettsmedisinske fag i samarbeid med Universitetet i Oslo, Senter for rus-
DetaljerModernisering av folkeregisteret i helse- og omsorgssektoren. Melding om dødsfall og dødsårsak Opplæringspresentasjon
Modernisering av folkeregisteret i helse- og omsorgssektoren Melding om dødsfall og dødsårsak Opplæringspresentasjon Helse er bare en bit av moderniseringen Produsenter: Sender inn opplysninger Konsumenter:
Detaljer7. Sterk auke i enkeltbesøka ved musea
Kulturstatistikk 2004 Museum 7. Sterk auke i enkeltbesøka ved musea I 2004 blei det registrert 8,6 millionar besøkjande ved dei 234 norske musea som statistikken omfattar 1. Dette er ein liten auke sett
DetaljerMortalitet av forgiftninger i Norge
Fag Toksikologi Mortalitet av forgiftninger i Norge 1969 2004 en toksikoepidemiologisk undersøkelse Dødeligheten av forgiftninger har økt betydelig i Norge i løpet av siste 40-årsperiode. Det har skjedd
Detaljer// Notat 1 // tapte årsverk i 2013
// Notat 1 // 214 656 tapte årsverk i 213 656 tapte årsverk i 213 Av Jorunn Furuberg og Ola Thune Samandrag I 213 gjekk 656 årsverk tapt på grunn av dårleg helse eller mangel på ordinært arbeid. Dei tapte
DetaljerMelding om dødsfall og dødsårsak Brukermanual, utprøving høsten MF Helse versjon 1.1. september 2018
Melding om dødsfall og dødsårsak Brukermanual, utprøving høsten 2018 MF Helse versjon 1.1. september 2018 Brukermanual for melding om dødsfall og dødsårsak Når melding av dødsfall og dødsårsak digitaliseres,
DetaljerI landet er det heilt ledige. Dette er 3,1 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 7,3 prosent samanlikna med same periode i fjor.
Nr.: 8/ 2015 28. august 2015 Vi er nå inne i ei utfordrande tid der arbeidsløysa stig raskt samtidig som delar av næringane i Møre og Romsdal har store utfordingar med å fylle ordrebøkene. Det gjer at
DetaljerStyringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud
Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12 31.12
DetaljerSammenlikning av data fra Dødsårsaksregisteret og Norsk pasientregister
Sammenlikning av data fra Dødsårsaksregisteret og Norsk pasientregister Inger Johanne Bakken 1, Christian Lycke Ellingsen 1, Anne Gro Pedersen 1, Lilian Leistad 2, Jonas Minet Kinge 1, Marta Ebbing 1,
DetaljerUtviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus
Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus Analyse av nøkkeltal for kommunane Selje, Vågsøy, Eid, Hornindal, Stryn, Gloppen og Bremanger Deloitte AS Føresetnader og informasjon om datagrunnlaget i analysen
DetaljerSmå kommunar små tal. Kva gjer vi? Hans Johan Breidablik Seniorrådgjevar Samhandlingsbarometeret
Små kommunar små tal. Kva gjer vi? Hans Johan Breidablik Seniorrådgjevar Samhandlingsbarometeret Folkehelse svært multifaktorielt. Korleis då måle? Folkehelsearbeid Godt folkehelsearbeid forutsetter
DetaljerObduksjonslova og dødsattester. Stine Kristoffersen
Obduksjonslova og dødsattester Stine Kristoffersen 16.12.2016 Lov om obduksjon og avgjeving av lik til undervisning og forsking (obduksjonslova) 3 Definisjonar, I denne lova meines med: a) obduksjon: ei
DetaljerKlamydia i Norge 2012
Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller
DetaljerTabell F-k viser kriteriedata som ligg til grunn for berekninga av indeksverdiane i tabell E-k.
Tabell F-k Kriteriedata. Kommunane. Tabell F-k viser kriteriedata som ligg til grunn for berekninga av indeksverdiane i tabell E-k. Kolonne 1 Innbyggjartal per 1. januar 2015 Statistikk frå Statistisk
DetaljerForslag. Her er to bilde av gutar og jenter som har det fint saman.
Introduksjon av økta Bilda: er dei vener, kva er bra og korleis er det forskjellar? Fakta-ark med tilbakemeldingar Gruppe: Kan alkohol styrkja og svekkja venskap? Gruppe: Kva gjer me for at det skal halda
DetaljerKlinisk versus rettsmedisinsk obduksjon når er dette aktuelt? Åshild Vege prof dr med UiO/FHI
Klinisk versus rettsmedisinsk obduksjon når er dette aktuelt? Åshild Vege prof dr med UiO/FHI Medisinsk obduksjon versus rettsmedisinsk obduksjon Hva sier loven? Lov av 9. februar 1973 om transplantasjon,
DetaljerFransk Spansk Tysk Andre fs. I alt Østfold 13,1 % 30,2 % 27,0 % -
Framandspråk i ungdomsskulen: Er fransk i fare? Nasjonalt senter for framandspråk i opplæringa Notat 1/2014 1 Utdanningsdirektoratet har publisert elevtal frå ungdomsskulen for skuleåret 2013 2014, sjå
DetaljerHelse- og omsorgsdepartementet. Høring: Forslag til endringer i helsepersonelloven 36 og dødsårsaksregisterforskriften mv. (elektronisk dødsmelding)
Helse- og omsorgsdepartementet Høring: Forslag til endringer i helsepersonelloven 36 og dødsårsaksregisterforskriften mv. (elektronisk dødsmelding) Høringsfrist 27. september 2018 Innhold 1 Høringsnotatets
DetaljerNye a rtikler som publiseres 26.1 1.201 5 i forbindelse med publisering av nye nasjonale kvalitetsindikatorer
Nye a rtikler som publiseres 26.1 1.201 5 i forbindelse med publisering av nye nasjonale kvalitetsindikatorer Innhold Beboe re på sykehjem vurdert av lege siste 12 måneder...... 2 Beboere på sykehjem vurdert
Detaljer4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000
og menn i Norge 2 4. Kapittel 1 viser at nordmenn lever lenger nå enn før. Både kvinner og menn har hatt en positiv utvikling i forventet levealder. I de siste årene gjelder det mest for menn. Likevel
DetaljerPlanlegging for mangfald. Fylkesplansjef Ole Helge Haugen. Gardermoen
Planlegging for mangfald Fylkesplansjef Ole Helge Haugen. Gardermoen. 03.06.13. Innhald Mangfald i Møre og Romsdal statistikk Korleis formidlar vi kunnskapen vår? Korleis nyttar vi kunnskapen vår i eige
Detaljer1Vaksne i grunnskoleopplæring
VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Vaksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 vaksne fekk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gjekk på ordinær grunnskoleopplæring, medan 40 prosent
DetaljerStatistikk uførepensjon per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Statistikk uførepensjon per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 15.4.2011. // NOTAT I dette notatet omtaler vi statistikk
DetaljerRapport om målbruk i offentleg teneste 2017
Rapport om målbruk i offentleg teneste 17 1 Innhald Om rapporten... 3 Forklaring til statistikken... 3 Resultat frå underliggjande organ... 3 Nettsider... 4 Korte tekstar (1 sider) og lengre tekstar (over
DetaljerStyringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2009 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud
Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2009 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12 31.12
DetaljerUtviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2011 Notatet er skrevet av
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2011 Notatet er skrevet av Marianne.Lindbøl@nav.no, 26.09.2012. // NOTAT Diagnosen angir den medisinske
DetaljerUNGDATA Korleis har ungdommen i Hordaland det?
Korleis har ungdommen i Hordaland det? Eva Vinjevoll Utgangspunkt Spørjeskjema til ungdom 17 kommunar var med i 2017 Omfattar tema som > Åtferdsproblem > Foreldre og lokalmiljø > Framtid > Helse og trivsel
DetaljerEksamen MED2002 Mediedesign og medieuttrykk. Programområde: Media og kommunikasjon. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 29.05.2017 MED2002 Mediedesign og medieuttrykk Programområde: Media og kommunikasjon Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Eksamen varer i 4 timar.
DetaljerStyringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2015 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud
Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2015 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12.
DetaljerJa visst kan du bli rusfri men først må du overleve
Ja visst kan du bli rusfri men først må du overleve Bakgrunn Stortingsmeldinga om narkotikapolitikken i 2012, Se meg!, foreslo at det skulle utvikles en overdosestrategi Strategien ble formelt igangsatt
DetaljerInnbyggarhøyring i Nesse skulekrins
Innbyggarhøyring i Nesse skulekrins Knytt til spørsmålet om grensejustering ved endring i kommunestrukturen i området BENT A. BRANDTZÆG OG AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 1/2018 Tittel: Innbyggarhøyring
Detaljer