NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Noreg 2017

Transkript

1 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Noreg 217

2

3 NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Østfold fylke 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Østfold fylke Antall narkotikautløste dødsfall (bostedsfylke)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 2/14 5/1 7/8 under/over 3 år 3/13 1/14 2/13 Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) 12 (58-166) 96 (54-158) Antall narkotikautløste dødsfall (dødsfylke)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer (62-183) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf [email protected] Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf [email protected] Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer Narkotikautløste dødsfall Dødsfall per Norge Østfold

4 Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 2

5 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Akershus fylke 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Akershus fylke Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadfylke)* med opioid som årsak kvinner/menn 11/8 8/16 8/23 under/over 3 år 7/17 6/18 4/27 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) 74 (48-11) 73 (47-19) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødsfylke)* (75-156) Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Kvalitetsindikatorar 217 Kommune Fylke Norge Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf [email protected] Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf [email protected] Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* Dødsfall per Noreg Akershus

6 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 4

7 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Oslo fylke/kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Oslo kommune Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadfylke)* med opioid som årsak 52 ** 4 kvinner/menn 15/43 12/41 13/3 under/over 3 år 11/47 4/49 6/37 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) 144 (11-187) 135 (11-177) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødsfylke)* (9-168) Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar 217 Kommune Fylke Norge Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf [email protected] Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf [email protected] Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* Dødsfall per Noreg Oslo

8 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 6

9 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Oslo fylke/kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal dødskommune Oslo, anna bukommune Tal narkotikautløyste dødsfall* med opioid som årsak ** 9 5 kvinner/menn 4/12 4/7 1/6 under/over 3 år 6/1 2/9 2/5 ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Bustad Akershus 13 Østfold, Hedmark, Oppland, Buskerud, 1 Vestfold eller Telemark Landet elles 11 Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf [email protected] Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf [email protected] 7

10 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 8

11 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Hedmark fylke 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Hedmark fylke Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadfylke)* med opioid som årsak 7 ** 4 kvinner/menn 3/6 1/5 3/4 under/over 3 år /9 1/5 1/6 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) 86 (39-164) 58 (21-126) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødsfylke)* (31-161) Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar 217 Kommune Fylke Norge Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf [email protected] Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf [email protected] Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* Dødsfall per Noreg Hedmark

12 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 1

13 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Oppland fylke 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Oppland fylke Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadfylke)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 2/4 /1 3/5 under/over 3 år 1/5 /1 2/6 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) 59 (22-129) 1 (-56) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødsfylke)* (4-183) Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar 217 Kommune Fylke Norge Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf [email protected] Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf [email protected] Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* Dødsfall per Noreg Oppland

14 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 12

15 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Buskerud fylke 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Buskerud fylke Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadfylke)* med opioid som årsak 19 ** 11 kvinner/menn 6/16 1/11 3/11 under/over 3 år 11/11 3/18 3/11 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) 144 (91-219) 138 (86-212) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødsfylke)* (59-18) Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar 217 Kommune Fylke Norge Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf [email protected] Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf [email protected] Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* Dødsfall per Noreg Buskerud

16 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 14

17 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Vestfold fylke 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Vestfold fylke Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadfylke)* med opioid som årsak kvinner/menn 4/13 3/13 4/11 under/over 3 år 2/15 2/14 1/14 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) 128 (75-25) 121 (69-197) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødsfylke)* (73-217) Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Kvalitetsindikatorar 217 Kommune Fylke Norge Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf [email protected] Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf [email protected] Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* Dødsfall per Noreg Vestfold

18 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 16

19 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Telemark fylke 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Telemark fylke Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadfylke)* med opioid som årsak 9 ** ** kvinner/menn 6/6 /7 2/3 under/over 3 år /12 1/6 /5 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) 129 (66-225) 76 (31-157) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødsfylke)* (2-147) Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar 217 Kommune Fylke Norge Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf [email protected] Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf [email protected] Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* Dødsfall per Noreg Telemark

20 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 18

21 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Aust-Agder fylke 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Aust-Agder fylke Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadfylke)* med opioid som årsak 6 2 ** kvinner/menn 2/6 5/2 /2 under/over 3 år /8 1/6 /2 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) 128 (55-253) 114 (46-235) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødsfylke)* (5-136) Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar 217 Kommune Fylke Norge Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf [email protected] Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf [email protected] Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* Dødsfall per Noreg Aust-Agder

22 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 2

23 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Vest-Agder fylke 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Vest-Agder fylke Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadfylke)* med opioid som årsak kvinner/menn 3/5 2/4 1/1 under/over 3 år 1/7 /6 2/9 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) 81 (35-16) 62 (23-135) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødsfylke)* (65-233) Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Kvalitetsindikatorar 217 Kommune Fylke Norge Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf [email protected] Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf [email protected] Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* Dødsfall per Noreg Vest-Agder

24 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 22

25 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Rogaland fylke 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Rogaland fylke Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadfylke)* med opioid som årsak kvinner/menn 1/15 1/15 6/18 under/over 3 år 5/2 3/22 2/22 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) 96 (62-142) 98 (64-145) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødsfylke)* (7-162) Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Kvalitetsindikatorar 217 Kommune Fylke Norge Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf [email protected] Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf [email protected] Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* Dødsfall per Noreg Rogaland

26 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 24

27 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Hordaland fylke 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Hordaland fylke Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadfylke)* med opioid som årsak kvinner/menn 9/2 14/36 1/3 under/over 3 år 7/22 6/44 13/27 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) 12 (68-146) 179 ( ) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødsfylke)* ( ) Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Kvalitetsindikatorar 217 Kommune Fylke Norge Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf [email protected] Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf [email protected] Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* Dødsfall per Noreg Hordaland

28 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 26

29 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Sogn og Fjordane fylke 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Sogn og Fjordane fylke Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadfylke)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn /4 /1 /1 under/over 3 år /4 /1 1/ Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) 7 (19-179) 18 (-99) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødsfylke)* (1-114) Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar 217 Kommune Fylke Norge Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf [email protected] Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf [email protected] Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* Dødsfall per Noreg Sogn og Fjordane

30 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 28

31 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Møre og Romsdal fylke 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Møre og Romsdal fylke Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadfylke)* med opioid som årsak 8 ** 3 kvinner/menn /11 2/7 3/2 under/over 3 år 3/8 1/8 2/3 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) 78 (39-139) 64 (29-122) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødsfylke)* (13-96) Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar 217 Kommune Fylke Norge Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf [email protected] Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf [email protected] Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* Dødsfall per Noreg Møre og Romsdal

32 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 3

33 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Sør-Trøndelag fylke 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Sør-Trøndelag fylke Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadfylke)* med opioid som årsak 16 ** ** kvinner/menn 4/14 5/14 1/9 under/over 3 år 7/11 5/14 2/8 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) 13 (61-162) 111 (67-174) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødsfylke)* (32-122) Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar 217 Kommune Fylke Norge Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf [email protected] Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf [email protected] Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* Dødsfall per Noreg Sør-Trøndelag

34 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 32

35 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Nord-Trøndelag fylke 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Nord-Trøndelag fylke Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadfylke)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn /3 3/1 2/2 under/over 3 år 1/2 /4 1/3 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) 42 (9-123) 57 (16-146) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødsfylke)* (18-168) Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar 217 Kommune Fylke Norge Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf [email protected] Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf [email protected] Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* Dødsfall per Noreg Nord-Trøndelag

36 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 34

37 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Nordland fylke 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Nordland fylke Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadfylke)* med opioid som årsak kvinner/menn 1/1 2/6 3/4 under/over 3 år 2/9 1/7 1/6 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) 85 (42-152) 63 (27-124) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødsfylke)* (25-131) Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Kvalitetsindikatorar 217 Kommune Fylke Norge Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf [email protected] Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf [email protected] Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* Dødsfall per Noreg Nordland

38 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 36

39 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Troms fylke 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Troms fylke Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadfylke)* med opioid som årsak ** 5 ** kvinner/menn 4/2 2/6 2/1 under/over 3 år 2/4 1/7 /3 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) 66 (24-143) 9 (39-178) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødsfylke)* (8-113) Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar 217 Kommune Fylke Norge Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf [email protected] Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf [email protected] Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* Dødsfall per Noreg Troms

40 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 38

41 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Finnmark fylke 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Finnmark fylke Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadfylke)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 1/ 2/2 /2 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) 24 (1-133) 98 (27-252) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødsfylke)* 1 2 ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar (7-23) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn - ** 4 - ** 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf [email protected] Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf [email protected] Dødsfall per Noreg Finnmark

42 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 4

43 41

44 42

45 NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Halden kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Halden kommune Antall narkotikautløste dødsfall (bostedskommune)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 1/5 /2 /1 Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) Antall narkotikautløste dødsfall (dødskommune)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer ( ) 122 (15-442) (2-393) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn ** 3 4 ** 7 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf [email protected] Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf [email protected] Narkotikautløste dødsfall Dødsfall per Norge Østfold

46 Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 44

47 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Moss kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Moss kommune Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadkommune)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn /1 / /3 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødskommune)* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar (1-319) (-211) (41-585) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 3 4 ** 7 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf [email protected] Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf [email protected] Dødsfall per Noreg Østfold

48 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 46

49 NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Sarpsborg kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Sarpsborg kommune Antall narkotikautløste dødsfall (bostedskommune)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 1/4 3/5 3/1 Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) Antall narkotikautløste dødsfall (dødskommune)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer (55-395) 271 ( ) (43-43) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn ** 3 4 ** 7 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf [email protected] Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf [email protected] Narkotikautløste dødsfall Dødsfall per Norge Østfold

50 Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 48

51 NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Fredrikstad kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Fredrikstad kommune Antall narkotikautløste dødsfall (bostedskommune)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn /1 2/2 4/1 Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) Antall narkotikautløste dødsfall (dødskommune)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer (1-13) 93 (25-239) (44-313) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn ** 3 4 ** 7 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf [email protected] Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf [email protected] Narkotikautløste dødsfall Dødsfall per Norge Østfold

52 Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 5

53 NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Nesodden kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Nesodden kommune Antall narkotikautløste dødsfall (bostedskommune)* med opioid som årsak ** kvinner/menn 1/1 / / Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) Antall narkotikautløste dødsfall (dødskommune)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer (24-718) (-364) 1 1 (-421) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn ** 4 4 ** 1 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf [email protected] Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf [email protected] Narkotikautløste dødsfall Dødsfall per Norge Akershus

54 Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 52

55 NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Oppegård kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Oppegård kommune Antall narkotikautløste dødsfall (bostedskommune)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 1/ 1/2 /3 Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) Antall narkotikautløste dødsfall (dødskommune)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer (2-392) 21 (43-613) (51-722) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn ** 4 4 ** 1 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf [email protected] Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf [email protected] Narkotikautløste dødsfall Dødsfall per Norge Akershus

56 Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 54

57 NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Bærum kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Bærum kommune Antall narkotikautløste dødsfall (bostedskommune)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 1/4 1/2 2/3 under/over 3 år 1/4 /3 /5 Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) Antall narkotikautløste dødsfall (dødskommune)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer (25-178) 45 (9-132) (28-24) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf [email protected] Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf [email protected] Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* 1 7 * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer Narkotikautløste dødsfall Dødsfall per Norge Akershus

58 Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 56

59 NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Asker kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Asker kommune Antall narkotikautløste dødsfall (bostedskommune)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 2/1 /1 /1 Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) Antall narkotikautløste dødsfall (dødskommune)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer (19-273) 31 (1-172) (1-21) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn ** 4 4 ** 1 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf [email protected] Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf [email protected] Narkotikautløste dødsfall Dødsfall per Norge Akershus

60 Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 58

61 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Lørenskog kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Lørenskog kommune Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadkommune)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 1/1 /2 1/3 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødskommune)* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar (12-364) 98 (12-356) (61-57) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 4 4 ** 1 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf [email protected] Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf [email protected] Dødsfall per Noreg Akershus

62 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 6

63 NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Skedsmo kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Skedsmo kommune Antall narkotikautløste dødsfall (bostedskommune)* med opioid som årsak ** 4 kvinner/menn 2/3 / /6 Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) Antall narkotikautløste dødsfall (dødskommune)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer (56-41) (-126) (87-515) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn ** 4 4 ** 1 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf [email protected] Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf [email protected] Narkotikautløste dødsfall Dødsfall per Norge Akershus

64 Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 62

65 NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Ullensaker kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Ullensaker kommune Antall narkotikautløste dødsfall (bostedskommune)* med opioid som årsak ** 1 ** kvinner/menn 1/ /3 3/1 Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) Antall narkotikautløste dødsfall (dødskommune)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer (1-294) 156 (32-457) (64-63) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn ** 4 4 ** 1 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf [email protected] Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf [email protected] Narkotikautløste dødsfall Dødsfall per Norge Akershus

66 Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 64

67 NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Eidsvoll kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Eidsvoll kommune Antall narkotikautløste dødsfall (bostedskommune)* med opioid som årsak ** kvinner/menn 1/ /3 3/1 Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) Antall narkotikautløste dødsfall (dødskommune)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer (2-424) (-277) 2 (-318) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn ** 4 4 ** 1 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf [email protected] Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf [email protected] Narkotikautløste dødsfall Dødsfall per Norge Akershus

68 Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 66

69 NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Kongsvinger kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Kongsvinger kommune Antall narkotikautløste dødsfall (bostedskommune)* med opioid som årsak ** kvinner/menn /1 / / Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) Antall narkotikautløste dødsfall (dødskommune)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer (3-584) (-394) 1 1 (-458) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn ** 1 4 ** 29 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf [email protected] Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf [email protected] Narkotikautløste dødsfall Dødsfall per Norge Hedmark

70 Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 68

71 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Hamar kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Hamar kommune Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadkommune)* med opioid som årsak ** ** kvinner/menn / 1/1 1/1 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødskommune)* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar 217 (-229) 124 (15-45) (17-514) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 1 4 ** 29 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf [email protected] Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf [email protected] Dødsfall per Noreg Hedmark

72 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 7

73 NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Lillehammer kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Lillehammer kommune Antall narkotikautløste dødsfall (bostedskommune)* med opioid som årsak ** ** kvinner/menn /1 / /2 Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) Antall narkotikautløste dødsfall (dødskommune)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer 217 XXX (YYY-ZZZ) XXX (YYY-ZZZ) 2 1 XXX (YYY-ZZZ) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn ** 2 4 ** 13 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf [email protected] Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf [email protected] Narkotikautløste dødsfall Dødsfall per Norge Oppland

74 Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 72

75 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Drammen kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Drammen kommune Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadkommune)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 1/2 5/2 1/3 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødskommune)* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar (16-232) 187 (75-385) (34-317) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 4 4 ** 7 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf [email protected] Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf [email protected] Dødsfall per Noreg Buskerud

76 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 74

77 NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Kongsberg kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Kongsberg kommune Antall narkotikautløste dødsfall (bostedskommune)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 1/ 1/2 1/1 Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) Antall narkotikautløste dødsfall (dødskommune)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer (2-375) 24 (42-595) (19-569) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn ** 4 4 ** 7 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf [email protected] Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf [email protected] Narkotikautløste dødsfall Dødsfall per Norge Buskerud

78 Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 76

79 NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Modum kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Modum kommune Antall narkotikautløste dødsfall (bostedskommune)* med opioid som årsak ** ** kvinner/menn /1 / /2 Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) Antall narkotikautløste dødsfall (dødskommune)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer (3-739) (-496) ( ) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn ** 4 4 ** 7 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf [email protected] Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf [email protected] Narkotikautløste dødsfall Dødsfall per Norge Buskerud

80 Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 78

81 NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Øvre Eiker kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Øvre Eiker kommune Antall narkotikautløste dødsfall (bostedskommune)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 2/5 /1 /2 Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) Antall narkotikautløste dødsfall (dødskommune)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer ( ) 1 (3-558) (28-827) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn ** 4 4 ** 7 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf [email protected] Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf [email protected] Narkotikautløste dødsfall Dødsfall per Norge Buskerud

82 Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 8

83 NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Nedre Eiker kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Nedre Eiker kommune Antall narkotikautløste dødsfall (bostedskommune)* med opioid som årsak ** ** kvinner/menn 1/1 / 1/1 Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) Antall narkotikautløste dødsfall (dødskommune)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer (18-537) (-274) (21-621) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn ** 4 4 ** 7 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf [email protected] Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf [email protected] Narkotikautløste dødsfall Dødsfall per Norge Buskerud

84 Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 82

85 NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Lier kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Lier kommune Antall narkotikautløste dødsfall (bostedskommune)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn /5 3/1 /1 Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) Antall narkotikautløste dødsfall (dødskommune)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer ( ) 283 (77-724) (2-464) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn ** 4 4 ** 7 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf [email protected] Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf [email protected] Narkotikautløste dødsfall Dødsfall per Norge Buskerud

86 Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 84

87 NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Horten kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Horten kommune Antall narkotikautløste dødsfall (bostedskommune)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 1/2 /1 /1 Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) Antall narkotikautløste dødsfall (dødskommune)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer (42-598) 69 (2-385) (2-447) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn ** 5 4 ** 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf [email protected] Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf [email protected] Narkotikautløste dødsfall Dødsfall per Norge Vestfold

88 Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 86

89 NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Tønsberg kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Tønsberg kommune Antall narkotikautløste dødsfall (bostedskommune)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 1/6 /2 1/2 Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) Antall narkotikautløste dødsfall (dødskommune)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer ( ) 84 (1-34) (29-414) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn ** 5 4 ** 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf [email protected] Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf [email protected] Narkotikautløste dødsfall Dødsfall per Norge Vestfold

90 Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 88

91 NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Larvik kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Larvik kommune Antall narkotikautløste dødsfall (bostedskommune)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 1/1 2/5 /3 Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) Antall narkotikautløste dødsfall (dødskommune)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer (1-36) 299 (12-616) (3-421) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn ** 5 4 ** 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf [email protected] Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf [email protected] Narkotikautløste dødsfall Dødsfall per Norge Vestfold

92 Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 9

93 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Porsgrunn kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Porsgrunn kommune Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadkommune)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 2/ /1 /1 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødskommune)* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar (12-367) 51 (1-286) (1-333) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 5 4 ** 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf [email protected] Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf [email protected] Dødsfall per Noreg Telemark

94 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 92

95 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Skien kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Skien kommune Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadkommune)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 2/3 /2 /2 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødskommune)* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar (55-396) 69 (8-249) (1-288) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 5 4 ** 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf [email protected] Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf [email protected] Dødsfall per Noreg Telemark

96 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 94

97 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Notodden kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Notodden kommune Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadkommune)* med opioid som årsak ** kvinner/menn / /1 / Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødskommune)* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar 217 (-543) 149 (4-83) 1 (-639) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 5 4 ** 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf [email protected] Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf [email protected] Dødsfall per Noreg Telemark

98 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 96

99 NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Arendal kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Arendal kommune Antall narkotikautløste dødsfall (bostedskommune)* med opioid som årsak ** 2 ** kvinner/menn 1/2 5/2 /2 Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) Antall narkotikautløste dødsfall (dødskommune)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer (26-361) 294 (118-65) (12-352) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn ** 2 4 ** 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf [email protected] Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf [email protected] Narkotikautløste dødsfall Dødsfall per Norge Aust-Agder

100 Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 98

101 NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Kristiansand kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Kristiansand kommune Antall narkotikautløste dødsfall (bostedskommune)* med opioid som årsak 3 1 ** kvinner/menn 3/2 1/2 1/2 Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) Antall narkotikautløste dødsfall (dødskommune)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer (33-239) 63 (13-184) (15-28) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn ** 2 4 ** 9 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf [email protected] Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf [email protected] Narkotikautløste dødsfall Dødsfall per Norge Vest-Agder

102 Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 1

103 NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Søgne kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Søgne kommune Antall narkotikautløste dødsfall (bostedskommune)* med opioid som årsak 2 kvinner/menn / / /4 Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) Antall narkotikautløste dødsfall (dødskommune)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer 217 (-612) (-622) 4 78 ( ) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn ** 2 4 ** 9 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf [email protected] Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf [email protected] Narkotikautløste dødsfall Dødsfall per Norge Vest-Agder

104 Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 12

105 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Sandnes kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Sandnes kommune Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadkommune)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 1/2 1/ 1/1 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødskommune)* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar (15-21) 24 (1-135) (7-21) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 7 4 ** 4 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf [email protected] Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf [email protected] Dødsfall per Noreg Rogaland

106 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 14

107 NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Stavanger kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Stavanger kommune Antall narkotikautløste dødsfall (bostedskommune)* med opioid som årsak 9 ** ** kvinner/menn 4/7 5/8 2/3 under/over 3 år 3/8 2/11 1/4 Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) Antall narkotikautløste dødsfall (dødskommune)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer (72-257) 175 (93-299) (25-182) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf [email protected] Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf [email protected] Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer 4 7 Narkotikautløste dødsfall Dødsfall per Norge Rogaland

108 Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 16

109 NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Haugesund kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Haugesund kommune Antall narkotikautløste dødsfall (bostedskommune)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 1/1 1/3 1/5 Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) Antall narkotikautløste dødsfall (dødskommune)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer (12-349) 196 (53-51) ( ) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn ** 7 4 ** 4 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf [email protected] Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf [email protected] Narkotikautløste dødsfall Dødsfall per Norge Rogaland

110 Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 18

111 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Bergen kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Bergen kommune Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadkommune)* med opioid som årsak kvinner/menn 5/12 11/23 6/21 under/over 3 år 4/13 5/29 1/17 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødskommune)* Kvalitetsindikatorar (62-171) 22 (153-38) ( ) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf [email protected] Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf [email protected] Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* Dødsfall per Noreg Hordaland

112 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 11

113 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Bergen kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal dødskommune Bergen, anna bukommune Tal narkotikautløyste dødsfall* med opioid som årsak 4 * * kvinner/menn 2/4 /5 /2 under/over 3 år 3/3 /5 1/1 ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Bustad Hordaland (utanom Bergen) 1 Landet elles 3 Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf [email protected] Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf [email protected] 111

114 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 112

115 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Fjell kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Fjell kommune Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadkommune)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 1/1 2/6 1/3 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødskommune)* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar (18-535) 597 ( ) (93-871) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 8 4 ** 8 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf [email protected] Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf [email protected] Dødsfall per Noreg Hordaland

116 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 114

117 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Askøy kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Askøy kommune Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadkommune)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 1/ 1/3 1/1 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødskommune)* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar (2-369) 264 (72-675) (18-551) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 8 4 ** 8 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf [email protected] Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf [email protected] Dødsfall per Noreg Hordaland

118 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 116

119 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Kristiansund kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Kristiansund kommune Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadkommune)* med opioid som årsak ** ** kvinner/menn /4 /1 / Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødskommune)* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar (81-756) 76 (2-424) 3 (-325) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 3 4 ** 2 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf [email protected] Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf [email protected] Dødsfall per Noreg Møre og Romsdal

120 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 118

121 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Trondheim kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Trondheim kommune Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadkommune)* med opioid som årsak 15 ** ** kvinner/menn 4/13 4/12 1/7 under/over 3 år 7/1 5/11 2/6 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødskommune)* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar (91-251) 153 (88-249) (37-169) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf [email protected] Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf [email protected] Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* Dødsfall per Noreg Sør-Trøndelag

122 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 12

123 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Steinkjer kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Steinkjer kommune Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadkommune)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn /1 1/ 2/1 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødskommune)* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar (2-49) 89 (2-498) (63-898) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 5 4 ** 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf [email protected] Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf [email protected] Dødsfall per Noreg Nord-Trøndelag

124 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 122

125 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Bodø kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Bodø kommune Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadkommune)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn /2 1/1 1/ Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødskommune)* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar (9-255) 73 (9-262) (1-23) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 2 4 ** 29 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf [email protected] Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf [email protected] Dødsfall per Noreg Nordland

126 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 124

127 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Tromsø kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Tromsø kommune Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadkommune)* med opioid som årsak ** 3 ** kvinner/menn 4/ 1/4 1/1 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødskommune)* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar (25-238) 12 (39-281) (7-196) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 1 4 ** 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf [email protected] Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf [email protected] Dødsfall per Noreg Troms

128 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 126

129 NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Alta kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Alta kommune Antall narkotikautløste dødsfall (bostedskommune)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 1/ 2/ /1 Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) Antall narkotikautløste dødsfall (dødskommune)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer (2-58) 189 (23-684) 1 16 (3-59) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn ** ** 4 ** ** 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf [email protected] Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf [email protected] Narkotikautløste dødsfall Dødsfall per Norge Finnmark

130 Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 128

131 129

132 13

133 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Gamle Oslo bydel 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Gamle Oslo bydel Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadbydel 1.1)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 3/4 1/5 2/6 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar (81-413) 174 (64-379) 257 (111-56) Bydel Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 8 4 ** 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf [email protected] Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf [email protected] Dødsfall per Noreg Oslo

134 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 132

135 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Grünerløkka bydel 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Grünerløkka bydel Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadbydel 1.1)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 2/3 /5 /1 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar (41-292) 132 (43-38) 29 (1-16) Bydel Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 8 4 ** 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf [email protected] Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf [email protected] Dødsfall per Noreg Oslo

136 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 134

137 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Sagene bydel 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Sagene bydel Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadbydel 1.1)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 2/7 /5 /2 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar ( ) 181 (59-422) 79 (1-286) Bydel Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 8 4 ** 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf [email protected] Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf [email protected] Dødsfall per Noreg Oslo

138 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 136

139 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL St. Hanshaugen bydel 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal St. Hanshaugen bydel Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadbydel 1.1)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 1/2 3/3 1/2 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar (23-33) 245 (9-533) 134 (28-391) Bydel Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 8 4 ** 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf [email protected] Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf [email protected] Dødsfall per Noreg Oslo

140 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 138

141 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Frogner bydel 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Frogner bydel Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadbydel 1.1)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 2/3 2/3 1/4 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar (42-35) 14 (45-327) 155 (5-363) Bydel Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 8 4 ** 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf [email protected] Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf [email protected] Dødsfall per Noreg Oslo

142 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 14

143 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Ullern bydel 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Ullern bydel Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadbydel 1.1)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn /3 /1 /2 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar (35-492) 55 (1-37) 129 (16-467) Bydel Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 8 4 ** 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf [email protected] Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf [email protected] Dødsfall per Noreg Oslo

144 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 142

145 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Vestre Aker bydel 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Vestre Aker bydel Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadbydel 1.1)* med opioid som årsak kvinner/menn / / / Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar 217 (-143) (-142) (-167) Bydel Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 8 4 ** 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf [email protected] Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf [email protected] Dødsfall per Noreg Oslo

146 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 144

147 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Nordre Aker bydel 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Nordre Aker bydel Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadbydel 1.1)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 1/1 /2 1/ Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar (9-254) 72 (9-262) 42 (1-231) Bydel Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 8 4 ** 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf [email protected] Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf [email protected] Dødsfall per Noreg Oslo

148 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 146

149 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Bjerke bydel 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Bjerke bydel Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadbydel 1.1)* med opioid som årsak ** ** kvinner/menn /3 1/1 / Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar (35-49) 111 (13-41) (-235) Bydel Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 8 4 ** 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf [email protected] Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf [email protected] Dødsfall per Noreg Oslo

150 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 148

151 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Grorud bydel 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Grorud bydel Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadbydel 1.1)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 1/2 1/2 /1 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar (4-562) 192 (4-561) 74 (2-414) Bydel Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 8 4 ** 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf [email protected] Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf [email protected] Dødsfall per Noreg Oslo

152 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 15

153 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Stovner bydel 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Stovner bydel Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadbydel 1.1)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 1/ 2/5 /2 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar (1-322) 43 ( ) 134 (16-482) Bydel Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 8 4 ** 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf [email protected] Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf [email protected] Dødsfall per Noreg Oslo

154 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 152

155 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Alna bydel 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Alna bydel Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadbydel 1.1)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn /3 /2 3/1 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar (22-313) 72 (9-261) 167 (46-428) Bydel Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 8 4 ** 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf [email protected] Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf [email protected] Dødsfall per Noreg Oslo

156 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 154

157 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Østensjø bydel 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Østensjø bydel Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadbydel 1.1)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn /2 /4 1/1 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar (9-261) 142 (39-363) 84 (1-32) Bydel Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 8 4 ** 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf [email protected] Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf [email protected] Dødsfall per Noreg Oslo

158 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 156

159 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Nordstrand bydel 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Nordstrand bydel Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadbydel 1.1)* med opioid som årsak ** ** kvinner/menn 1/2 1/ / Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar (22-318) 36 (1-2) (-154) Bydel Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 8 4 ** 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf [email protected] Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf [email protected] Dødsfall per Noreg Oslo

160 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 158

161 NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Søndre Nordstrand bydel 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Søndre Nordstrand bydel Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadbydel 1.1)* med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn /4 1/2 3/4 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar (51-479) 143 (3-419) 383 ( ) Bydel Fylke Norge Dekningsgrad (%)* Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 8 4 ** 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. dodsarsaksregisteret/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf [email protected] Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf [email protected] Dødsfall per Noreg Oslo

162 DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction ( brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 16

163

164