Innledning side 4. Førstelagmannen har ordet side 5. Organisasjon og bemanning side 6. Saksavvikling side 7. Krekarsaken side 8

Transkript

1 B o r g a rt i n g L ag m a n n sr e t t Å r sm e l d i n g 2012

2 B o r g a rt i n g L ag m a n n sr e t t Å r sm e l d i n g

3 Borgarting Lagmannsrett Årsmelding 2012 Innhold: Innledning side 4 Førstelagmannen har ordet side 5 Organisasjon og bemanning side 6 Saksavvikling side 7 Krekarsaken side 8 Terrorfinansieringssaken side 9 Kompetansearbeid side 10 Effektivisering og kvalitet side 12 En nestor takker av side 13 3

4 Borgarting Lagmannsrett Årsmelding 2012 Innledning Borgarting lagmannsrett legger med dette fram sin årsmelding for Dette er den ellevte i rekken. Vi ønsker å synliggjøre vår virksomhet både overfor våre brukere og de som ikke kjenner domstolens arbeid like godt. Årsmeldingen er også lagt ut på vår hjemmeside Borgarting lagmannsrett er landets største ankedomstol. Lagdømmet er delt inn i tre lagsogn: Oslo (Oslo og Akershus fylker, unntatt Romerike), Østfold (Østfold fylke) og Buskerud (Buskerud fylke, Jevnaker i Oppland og Svelvik og Sande i Vestfold). Beliggenheten i Oslo og landets tettest befolkede områder gjør at sakstilfanget er stort og at sakene er store og komplekse. 4

5 Borgarting Lagmannsrett Årsmelding 2012 Førstelagmannen har ordet Borgarting lagmannsrett har i løpet av året behandlet opp mot saker, og det er i samsvar med de ambisiøse målene vi satte oss for avvikling av saker. Inngangen av saker ble noe lavere enn forventet, og det har medført at beholdningen av saker for første gang på flere år ikke har økt. På bakgrunn av den sterke befolkningsveksten i store deler av vårt lagdømme, må vi imidlertid forvente at saksinngangen vil øke jevnt i årene fremover. For å kunne møte den økte saksinnkomsten, samt nedarbeide restansene, er vi avhengig av at det bevilges mer penger. Vi bruker derfor mye energi på å tydeliggjøre våre behov overfor bevilgende myndigheter. Det er da særlig tungt og uforståelig at domstolene i 2013 har fått en reduksjon i sine driftsmidler som for Borgarting har medført at vi har fått inndratt en dommerstilling. Vi kan likevel love at vi fortsatt vil ha fokus på kvalitet og effektive og gode arbeidsprosesser. Med den økte oppmerksomhet som har vært på vår lange saksbehandlingstid og behovet for økte ressurser, er jeg optimistisk med tanke på fremtiden. Selv om tingrettens dom i 22. juli-saken ikke ble anket, er det ingen tvil om at denne saken berørte oss merkbart første halvår i En ting var en rekke anker over tingrettens avgjørelser under saksforberedelsen, men den store utfordringen var arbeidet med å forberede en eventuell ankesak. I samarbeid med DA og Oslo tingrett nedla vi betydelig arbeid for å etablere et administrativt apparat som kunne gjøre oss i stand til å håndtere alle tekniske og praktiske forhold, og det enorme informasjonsbehovet og medietrykket som kunne forventes. Dette var en lærerik prosess. Selv om 22. juli-saken ikke kan sammenlignes med noe, gir den deg likevel tanker om hvor grensen bør gå når det gjelder bruk av ressurser for å oppfylle ulike krav og forventninger i saker der pressen ønsker å sette dagsorden. Førstelagmann Ola Dahl 22. juli-saken og særlig rapporten fra 22. juli-kommisjonen har satt søkelyset på sikkerheten i domstolene. For Borgarting har det medført at det er satt i gang et arbeid med sikte på å etablerer sikkerhetsog adgangskontroll. Domstolenes åpenhet i forhold til samfunnet er helt grunnleggende for domstolenes tillitt og omdømme, og det vil utvilsomt bli en stor utfordring å opprettholde denne åpenheten i forening med økte krav til sikkerhetstiltak. 5

6 B o r g a rt i n g L ag m a n n sr e t t Å r sm e l d i n g Organisasjon og bemanning Sluttet i 2012 Dommere: Lagdommer Ragnhild Dæhlin Lagdommer Egil Jensen Lagdommer Magne Spilde Lagdommer Regine Ramm Bjerke Borgarting lagmannsrett er delt inn i fem avdelinger. Tre avdelinger forbereder og avvikler ankeforhandling i straffesaker og sivile saker. Den fjerde avdelingen behandler blant annet anker over fengslingskjennelser, foretar ankesiling og behandler særskilte anker over prosessledende kjennelser for begge sakstyper. I sistnevnte avdeling går dommerne i turnus. Borgarting lagmannsrett har i tillegg en administrasjonsavdeling. Borgarting lagmannsrett hadde pr totalt 105,5 faste årsverk, fordelt på 63 dommerårsverk, 39,5 saksbehandlerårsverk, 2 utredere og direktør. Av de faste dommerne var 45 % kvinner. Det var ved utgangen av året 3 konstituerte dommere. I tillegg var det 10 ekstraordinære dommere, samt at det i 2012 ble benyttet tilkalte dommere fra tingrettene tilsvarende til sammen ca. 10 dommerårsverk. Saksbehandlere/administrativt ansatte: Førstekonsulent Grethe Frankrig Lagmann Berit Fosheim døde 16. september etter lang tids sykdom. Ved hennes bortgang mistet Borgarting lagmannsrett en dyktig medarbeider og god kollega. Permisjoner i 2012 Lagdommer Jan Fredrik Wilhelmsen Lagdommer Peter Lauritz Bernhard Utreder Caroline Lindblad Førstekonsulent Stine Hansen Nye ansatte i 2012 Dommere: Lagdommer Eyvin Sivertsen Lagdommer Tine Kari Nordengen Konstituerte dommere i 2012 Børre Lyngstad Tine Kari Nordengen Eyvin Sivertsen Joachim Bakke-Nielsen Halvor Aas Ekstraordinære dommere: Ekstraordinær dommer Egil Jensen Ekstraordinær dommer Magne Spilde Ekstraordinær dommer Egil Folke Moe Ekstraordinær dommer Ragnhild Dæhlin Saksbehandlere/administrativt ansatte: Konsulent Kristine Bielke Djupvik Konsulent André Kvalheim 6

7 Borgarting Lagmannsrett Årsmelding 2012 Saksavvikling Som nevnt i årsmeldingen for 2010 var beholdningen av saker ved årsskifte 2009/2010 historisk lav, og så lav at vi nærmet oss måltallene for saksbehandlingstid for alle sakstyper. Dette skyldes et godt gjennomført nedarbeidelsesprosjekt som det ble bevilget ekstra ressurser til og en dugnadsinnsats fra våre medarbeidere. Innkomsten av sivile anker over dom økte med ca. 25 % fra 2009 til 2011, og det stramme budsjettet for domstolene har gjort at vi ikke har fått midler til å kunne avvikle en slik dramatisk innkomstsøkning. I 2012 har innkomsten av både sivile saker og straffesaker til ankeforhandling gått noe ned sammenlignet med inngangen i Den reduserte inngangen er hovedårsaken til at vi løpet av 2012 har behandlet omtrent like mange saker som vi har mottatt. Sivil anke over dom og førsteinstanssaker saker. De øvrige sakene var begrensete anker, dvs. anker over saksbehandlingen, lovanvendelsen og straffutmålingen. Vi har avviklet flere saker enn i fjor, og beholdningen, særlig av lagrettesaker, er redusert merkbart. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden var ved årsskifte for lagrettesaker 5,9 måneder, for meddomsrett bevisanke 8,5 måneder, for meddomsrett begrenset anke 3,8 måneder og for fagdommersaker 6,3 måneder. Måltallet for saksbehandlingstid er 3 måneder. Anke over kjennelse og beslutning straff I 2012 mottok vi 768 anker over dom og 24 førsteinstanssaker, til sammen 792 saker. Det er en liten nedgang siden i fjor. Vi avviklet 56 saker flere enn i fjor, men beholdningen har likevel økt noe. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden var ved årsskifte på 9,3 måneder, men nye uprioriterte saker berammes i dag ca. ett og et halvt år frem i tid. Måltallet for saksbehandlingstid er 6 måneder. Straffesaker til hovedforhandling Innkomsten av anker over kjennelser og beslutninger i straffesaker har de siste fem år ligget stabilt på mellom og saker. I 2012 mottok vi saker. De fleste av disse sakene er anker i saker om varetektsfengsling. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid var ved årsskifte 0,2 måneder. Anke over kjennelse og beslutning sivilt I 2012 mottok vi anker over dom i straffesaker. Det er som forventet når en ser på den gjennomsnittlige innkomsten de siste fem år. I alle saker med en strafferamme som kan gi fengsel i mer enn seks år, er det automatisk ankerett. De andre ankene kan bli nektet fremmet til ankeforhandling når det er klart at anken ikke vil føre frem. I 2012 ble 36,0 % av ankene henvist til ankeforhandling, dvs. en litt lavere henvisningsprosent sammenlignet med de siste fem år. Ved årsskifte var beholdningen av straffesaker som er fremmet til ankeforhandling 196. Av disse var det 148 saker hvor anken gjaldt skyldspørsmålet; 43 lagrettesaker og 66 meddomsretts- Innkomsten av anker over kjennelser og beslutninger i sivile saker har vært økende de senere år fra 438 saker i 2007 til 605 saker i I 2012 har vi hatt en liten nedgang med en innkomst på 576 saker. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid var ved årsskifte 2,2 måneder. 7

8 B o r g a rt i n g L ag m a n n sr e t t Å r sm e l d i n g Krekarsaken Den såkalte Krekarsaken var en av de større saker som ble behandlet i Dom i saken ble avsagt 6. desember (LB ). Einar Kaspersen Nils Ihlen Ramm Mulla Krekar ble ved to dommer av Oslo tingrett avsagt henholdsvis i mars og august 2012 dømt for trussel om terrorhandling, jf. strl. 147 a; for ved trussel å ha søkt å hindre Statsrådet eller Stortinget eller dets medlemmer i sin virksomhet, jf. strl. 99; for oppfordring til terror, strl. 147 c; for trusler under særdeles skjerpende omstendigheter, strl. 227 og for motarbeiding av rettsvesenet, strl. 132 a. I lagmannsretten ble Mulla Krekar frifunnet for tiltalepostene som gjaldt trussel om terror og oppfordring til terror, for overtredelse av straffeloven 99 samt for ett tilfelle av motarbeiding av rettsvesenet. For de øvrige forhold fire tilfeller av trusler under særdeles skjerpende omstendigheter og ett tilfelle av grov uaktsom motarbeiding av rettsvesenet ble han dømt til fengsel i to år og ti måneder. Han ble videre dømt til å betale kroner i oppreisningserstatning til hver av de tre fornærmede som hadde fremmet slikt krav. Dommen ble avsagt med dissens på flere punkter. Mulla Krekars anke over dommene ble forent til felles behandling i lagmannsretten. På grunn av at saken omfattet overtredelse av 99 var saken satt med meddommere og ikke med lagrette. Ankeforhandlingen ble holdt over tolv rettsdager. Dr. philos Brynjar Lia ved Forsvarets forskningsinstitutt var oppnevnt som sakkyndig. Fire fornærmede og sju øvrige vitner avga forklaring. I dommen er det drøftelse av hvordan kravet om terrorforsett i straffeloven 147 a er å forstå, samt om det får noen betydning for tolkning av gjeldende bestemmelse at det i tilsvarende bestemmelse i straffeloven 2005 er innført krav om terrorhensikt. 8

9 Borgarting Lagmannsrett Årsmelding 2012 Terrorplanleggingssaken Mikael Davud, Shawan Bujak og David Jakobsen var tiltalt for å ha inngått terrorforbund, jf. straffeloven 147a tredje ledd, jf. første ledd bokstav b, og for å ha anskaffet eller oppbevart særlig utstyr til å tilvirke sprengstoff, jf. straffeloven 161 første ledd bokstav b. Påtalemyndigheten mente at Davud hadde inngått forbund med personer i Al-Qaida om å gjennomføre et bombeangrep mot Jyllandsposten i Danmark, og at han deretter inngikk forbund med Bujak og Jakobsen om at han skulle medvirke ved å oppbevare ingredienser Davud skulle bruke til å lage bomben. I tingretten ble Jakobsen frifunnet for tiltaleposten om terrorforbund. For øvrig ble alle dømt etter tiltalen. For lagmannsretten gikk saken med lagrette. Dom falt 15. oktober 2012 (sak ). Saken reiste flere interessante lovanvendelsesspørsmål som ikke tidligere har vært prøvd for domstolene. For det første innholdet av begrepet forbund, herunder hvor konkret avtalen må være for at det i lovens forstand skal foreligge et terrorforbund og hva vilkåret om terrorforsett (det subjektive overskudd) innebærer for medvirkeren. For det andre ordlyden i straffeloven 161 ( særlig utstyr ). Lagmannsretten fant at i 161 ikke rammet anskaffelse og oppbevaring av stoffer som rett nok kan brukes til å fremstille bomber, men som var lovlig ervervet, og som også har helt ordinære og legale bruksområder. Lagmannsretten frifant derfor Davud for forbrytelse mot 161. Han hadde ikke overtrådt den nedre grense for forsøk på tilvirkning. Medvirkerne derimot hadde gjort sitt ved å anskaffe og å oppbevare stoffet. Lagretten ble derfor spurt om de to var skyldige i forsøk på medvirkning til tilvirkning av sprengstoff, jf. 161 tredje ledd, jf. første ledd bokstav 4, jf. 49. Lagretten svarte ja på at alle tre hadde inngått terrorforbund og at Bujak og Jakobsen hadde forsøkt å medvirke til å tilvirke sprengstoff. Ut fra bevisbildet satte retten lagrettens kjennelse til side for tiltalte Jakobsen for tiltaleposten om terrorforbund. Lagmannsretten la til grunn at normalstraffenivået for inngåelse av terrorforbund var det samme som for forsøk på overlagt drap, dvs. fengsel i ni år, jf. Rt side For hovedmannen ble straffen satt til fengsel i åtte år. Forberedelsene var ikke kommet svært langt, planen virket lite realistisk og var reelt skrinlagt. Politiet ville uansett ha avverget at planen ble gjennomført. For den ene medvirkeren ble straffen satt til fengsel i tre år. Han hadde tilstått på et tidlig tidspunkt, og hans forklaring hadde stor bevismessig betydning. Elin Holmedahl Saken reiste også en rekke prosessuelle spørsmål underveis, noe som illustreres av lengden på rettsboken. Underveis tok retten stilling til slike ting som administrators habilitet, opphevelse av bostedsforbehold, godkjenning av tolker, anonyme vitneforklaringer, lukkede dører, formulering av spørsmålsskriv og fremleggelse av juridisk utdrag for lagretten. Saken er anket. Med unntak for et spørsmål om saksbehandlingsfeil er den fremmet for Høyesterett. 9

10 B o r g a rt i n g L ag m a n n sr e t t Å r sm e l d i n g Kompetansearbeid Borgarting lagmannsrett har fokus på kompetansearbeid for alle medarbeidere. Det oppfordres til å følge eksterne kurs og de kurs og seminarer som arrangeres i regi av Domstoladministrasjonen. I tillegg gjennomføres kontinuerlige interne kurs og seminarer. Etterutdanningsutvalget besto i 2012 av Cecilie Østensen (leder), Per Racin Fosmark, Mette Jenssen og Harald Nyhus. For saksbehandlere ble det gjennomført et todagers seminar til Kiel hvor blant annet telefonrutiner, lokal lønnspolitikk og elektronisk samhandling var tema. Kompetansearbeidet i domstolene er i stadig utvikling. Medarbeidere fra Borgarting lagmannsrett deltar i utvalg og i utredningsarbeid for Domstoladministrasjonen med tanke på ytterligere forbedring i alle ledd av domstolenes arbeid, og dommere og saksbehandlere brukes hyppig som foredragsholdere og kursledere. Mange medarbeidere bruker også betydelig tid på ajourføring og nyutgivelse av faglitteratur. Borgarting lagmannsrett er representert i det sentrale faglitteraturutvalget som har hånd om domstolenes innkjøp av juridisk og annen relevant litteratur. Etterutdanningsutvalgets leder Cecilie Østensen. 10

11 Borgarting Lagmannsrett Årsmelding 2012 Etterutdanningsutvalget gjennomførte følgende kurs/foredrag i 2012: Mandag 2. januar Bristolseminaret: Høyesterettsdommer Hilde Indreberg: Grunnloven og menneskerettighetene. Om menneskerettighetsutvalgets arbeid Prosjektleder, religionshistoriker Lena Larsen: Sharia og ekteskap. et innblikk gjennom kvinnerelaterte fatwaer regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs: Norge eller Europa? Hva skjer? advokat/konst. lagdommer Eyvin Sivertsen: Fire friheter på fem kvarter Mandag 30. januar fagmøte: Straffeprosessgruppa i lagmannsretten: Juryutvalgets innstilling NOU 2011: 13 Mandag 27. februar fagmøte: Mandag 26. mars lunsjmøte: Mandag 7. mai fagmøte: Mandag 6. juni fagmøte: Mandag 4. juni fagmøte: Professor Dag Wiese Schartum: Personopplysningsrett og elektroniske spor Bibliotekar Frøydis Brænd og lagdommer Fredrik Charlo Borchsenius: elektroniske rettskilder Førsteamanuensis Ragna Aarli: DNA-reformen i domstolene: I hvilken grad kan sikre identitetsbevis med uklar bevisverdi gi oss et tryggere samfunn? Professor Lasse Simonsen: Kvantifisering av jussen avhendingsloven som eksempel lagmann Espen Bergh: Bevisavskjæring i sivile saker oktober fagmøte: Lagmann Erik Melander og lagmann Espen Bergh: Rettsbelæring, skikk og uskikk. Mandag 3. desember lunsjmøte: Nemndsleder Rune Nordby fra Fylkesnemnda i Oslo og Akershus: Fylkesnemnda i barnevernssaker 11

12 B o r g a rt i n g L ag m a n n sr e t t Å r sm e l d i n g Effektivisering og kvalitet Rutinegjennomganger og effektiviseringstiltak er løpende på dagsorden. I 2012 ble det lagt ned et betydelig arbeid i å gjennomgå og utarbeide detaljerte rutinebeskrivelser for saksbehandleroppgaver ved behandling av anker over dom i sivile saker. Videre ble alle trinn i saksbehandlingen, både i sivile saker og straffesaker, gjennomgått for å se på hvor det var mulig å effektivisere. annet rettskildemateriale av særlig betydning for fagfeltet. Videre har Borgarting lagmannsrett egne grupper for sivilprosess og straffeprosess. Disse gruppene består av dommere som har særlig kompetanse eller interesse for fagfeltet, og har blant annet ansvar for å utarbeide høringsuttalelser i forslag til lov- eller forskriftsendringer på fagområdet. Borgarting lagmannsrett har ingen spesialisering av dommere etter saksområde, men har utpekt ressurspersoner på en rekke fagområder. Disse dommerne har et særlig ansvar for å holde seg oppdatert på området og informere kollegaer om avgjørelser eller Det ble i 2012 gjennomført seminarer for ledere med personalansvar, der det blant annet ble lagt vekt på lederatferd, arbeidsmiljø, tilrettelegging og oppfølging av sykefravær. 12

13 B o r g a rt i n g L ag m a n n sr e t t Å r sm e l d i n g En nestor takker av Wilhelm Omsted I 2012 avsluttet Wilhelm Omsted sin dommerkarriere. Siden 1988 har han vært i Borgarting, de siste tre årene som ekstraordinær lagdommer. Wilhelm Omsted er kjent for sin elskverdige autoritet. Han deler gjerne noen av sine tanker om framtiden basert på egne erfaringer. - Rettskildene er i en rivende utvikling. Fra slutten av 1980-årene er det skjedd en betydelig vektlegging av rettssikkerhetsgarantier og borgerrettigheter, ikke minst gjennom internasjonal rett. Og i løpet av min tid i lagmannsretten er blant annet toinstansordningen innført for straffesaker, og ny tvistelov er implementert. Hvilke utfordringer gir slike nyskapninger for domstolene? - Dommerne må kunne prosessreglene. Her må vi være i forkant. Det ble for øvrig gjort et svært bra forarbeid både i lagmannsretten og ellers ved innføringen av den nye tvisteloven. Prosessreglene gir oss og partene det nødvendige redskap for å gjennomføre sakene optimalt opplyst og med riktig resultat. God kunnskap gir også trygghet i prosessledelsen, noe som igjen gir grunnlag for autoritet. Kombineres kunnskap og evner vil vi lettere få partenes forståelse for at det vi bestemmer må være slik. Og i sivile saker må partene akseptere vår prosessorden når de en gang har valgt oss som tvisteløsere. Hvordan ser du på internasjonaliseringen av rettskildene? - I dag er det knapt en sak hvor ikke internasjonale regler er en del av det juridiske kildematerialet, ikke minst har Den Europeiske Menneskerettskonvensjon fått en betydelig plass, noe som åpenbart har vært gunstig for utviklingen av rettssikkerhetsgarantier særlig i straffeprosessen. Men jeg er etter hvert blitt nokså bekymret over detaljeringsnivået. Kanskje har rettssikkerhetspendelen svingt så langt nå at vi får en motreaksjon hvor vi i større grad søker å hegne om våre egenutviklede regler. Og i lagmannsretten må vi ikke glemme at det er Høyesterett som skal trekke 13

14 Borgarting Lagmannsrett Årsmelding 2012 retningslinjene og veie tyngden av de internasjonale rettskilder. Underrettene skal anvende retten, ikke skape ny rett, i alle fall ikke på det området. For egen del har jeg alltid fremholdt at vi som utgangspunkt først skal fastlegge det som følger av norsk rett, for deretter å vurdere om denne er i tråd med de internasjonale retningslinjer. Din elskverdighet formoder vi er konstitusjonell, men hva med autoriteten? - Takk for spørsmålet, - det er kanskje ikke alle som vil underskrive på forutsetningen. Men det har nok vært en fordel for meg at jeg hadde lang fartstid som advokat før jeg ble dommer. Det har gitt kunnskap om de utfordringer som ligger i samspillet mellom advokat og klient. Dette må dommeren forstå og respektere. Dommeren kan da reservere sine tilrettevisninger til situasjoner der advokaten i for stor grad identifiserer seg med klienten. Den forstandige advokat vil forstå dette. Myndighet må også vises i forhold til de advokater som stikker ukritisk i alle retninger, det jeg litt uærbødig kaller kråkebolleadvokater. Advokatene må tåle tilrettevisning i åpen rett, men dommerens bruk av sin myndighet må være saklig og korrekt. Men vi er alle mennesker med vårt individuelle temperament, og noen ganger vil det gå galt. Hvis man tråkker over, må man være rask til å beklage, - ikke nødvendigvis innholdet, men eventuelt formen. Tydelig, saklig, bestemt og målrettet prosessledelse er stikkord som det er min erfaring at inngir respekt, både hos partene og deres representanter. Du nevnte toinstansordningen. Hva er ditt syn på juryordningen? - Som forsvarer gledet jeg meg over å prosedere for en jury. Det var utfordrende og spennende. Som dommer har jeg sett klare ulemper ved ordningen. Tiltalte får ingen fyllestgjørende begrunnelse for en domfellelse, og det er en svært haltende kontakt mellom fagdommere og jury. Alternativet bør derfor være meddomsrett med tre fagdommere og fire legdommere slik vi allerede har ved enklere bevisanker. Den mellomløsning som juryutvalgets flertall legger opp til, er temmelig upraktisk og gjenspeiler vel bare et nokså krampaktig ønske om å holde på jurysystemet, i alle fall i navnet. Men vil ikke dette gi fagdommerne for stor makt og innflytelse? - I min tid i lagmannsretten har jeg aldri opplevd at legdommerne har blitt overkjørt av fagdommerne. Vi har en høy bevissthet om at legdommerne skal få komme til orde, og vi har gode rutiner for domskonferanser. Erfaringen er også at legdommerne er kloke mennesker som vurderer og dømmer etter egen overbevisning. Hvilke tanker gjør du deg om domstolenes forhold til media? - Media er garantisten for offentlighet og åpenhet. Min erfaring med pressen har vært meget god, og basert på stor grad av tillit og gjensidig respekt for hverandres roller. Jeg liker imidlertid ikke tendensen til at media får innflytelse på prosessen og vurderingen av bevis i den enkelte sak. Media bør avstå fra å tolke bevis før dom er avsagt, og aktørene i straffesaker bør la være å prosedere saken i det offentlige rom. Hva med ressurssituasjonen? - Jeg forstår at Domstoladministrasjonen må prioritere strengt innenfor trange rammer. Det er det politiske miljø som bør være seg sitt ansvar bevisst og øke bevilgningene til domstolene. I alle mine år i Borgarting har jeg opplevd at det jobbes mye og intenst i alle ledd. Det er da uforståelig at vi ikke tilføres tilstrekkelige midler til å møte den stadige og forutsigbare økning av saker hvorav mange er store og komplekse. Dette gir restanser som kun kan møtes med økte ressurser. Hurtig saksavvikling er jo nettopp en av de viktige rettssikkerhetsgarantier. Wilhelm Omsted har underskrevet sin siste dom som lagdommer. I det han passerer anegalleriet i Borgarting registrerer han at nærmere hundre lagdommere er utnevnt etter han. Med sin velkjente balanserte humor beskriver han generasjonsskiftet slik: Nå forsvinner en av de siste som bruker tiltaleformen De i retten 14

15 Borgarting Lagmannsrett Årsmelding 2012

16 Borgarting Lagmannsrett Borgarting lagmannsrett Keysersgate 13, Oslo Telefon