Fagerbakken kraftverk

Transkript

1 Fagerbakken kraftverk Landskaps- og miljøplan Siso Energi AS OKTOBER 2011

2

3 Kunde: Siso Energi AS Dato: Rapport nr.: Prosjekt nr.: Prosjektnavn: Emneord: Vannkraft, småkraft, landskaps- og miljøplan, arealbruksplan Sammendrag: Rapporten presenterer plan for arealbruk og landskaps- og miljøtilpasning ved bygging av Fagerbakken kraftverk i Sørfold kommune, Nordland. Rapporten illustrerer og beskriver inngrepene som blir gjort i forbindelse med etablering av inntak, rørgate, kraftstasjon, adkomstveier, massedeponi og nettilknytning. Rev. Dato Utarbeidet av: Katrine Lone Bjørnstad Kontrollert av: Oline Kleppe Ansvarlig: Ask Rådgivning Prosjektleder: Einar Berg E-post: askrad@askradgivning.no ASK RÅDGIVNING AS, Arbins gate 4, 0253 Oslo

4

5 FORORD Rapporten presenterer plan for arealbruk og landskaps- og miljøtilpasning ved bygging av Fagerbakken kraftverk i Sørfold kommune, Nordland. Utformingen av planen er basert på planene som er presentert i konsesjonssøknaden, kravene i Vassdragskonsesjonen gitt av NVE med tilhørende bakgrunnsdokumenter, befaring og tekniske planer utarbeidet av Norconsult AS. Arealbruksplanen angir de fysiske rammene og avgrensningene for de planlagte arbeidene, men forutsetter godkjenning av NVEs Miljøtilsyn. Landskap- og miljøplanen angir prinsippene for tilpassing av inngrep og sluttutforming av anlegget slik at det ivaretar hensyn til landskap og miljø. Planen er utarbeidet av landskapsarkitekt Katrine Lone Bjørnstad i samarbeid med naturforvalter Oline Kleppe, begge Ask Rådgivning AS. Oppdragsleder i Norconsult har vært Jonas Jessen Ruud. Katrine Lone Bjørnstad Oslo, Siso Energi AS 5 Fagerbakken Kraftverk Landskap- og miljøplan

6

7 INNHOLD 1. Innledning Om anleggseier Andre forhold Fremdriftsplan Beskrivelse av tiltaket Inntaksområde Vannvei Vannslipp og vannuttak Kraftstasjon Terrenginngrep og istandsetting Nettilknytning Flom og erosjon Problemområder og avbøtende tiltak Rutiner for avvikshåndtering og myndighetskontakt Vedleggsliste Oversikt over figurer Figur 1: Oversiktskart, prosjektets beliggenhet Figur 2: Dam og inntakssted på oversiden av Fagerbakkforsen. Overkant av dammen er antydet i bildet. Inntaket ligger på høyre side av dammen og adkomstveien vil komme inn fra høyre Figur 3: Dam og inntak, snitt Figur 4: Visualisering av inntaksområdet etter bygging av dammen Figur 5: Prinsipp for minstevannføringsmåler Figur 6: Kraftstasjonens innganger Figur 7: Adkomstveien til stasjonen. Begynnelse og slutt på adkomstvegen er markert med rødt Figur 8: 3D-modell som viser området slik det er i dag Figur 9: 3D-modell med visualiseringer av tippen. Vist størrelse på tipp er her m Figur 10: Dagens reintrekk og området som vil tilrettelegges for reintrekket. Området som skal tilrettelegges er også vist i arealbruksplanen, vedlegg Oversikt over tabeller Tabell 1-1 Firmapresentasjon... 8 Tabell 1-2 Fremdriftsplan for bygging av Fagerbakken kraftverk... 9 Siso Energi AS 7 Fagerbakken Kraftverk Landskap- og miljøplan

8 1. INNLEDNING Fagerbakken kraftverk kommer til å utnytte fallet i Fagerbakkelva mellom kote 500 og kote 74, en brutto fallhøyde på 426 meter, som gir en installert effekt på 4,9 MW og en årsproduksjon på ca 15,8 GWh. Figur 1: Oversiktskart, prosjektets beliggenhet. 1.1 Om anleggseier Anleggseier for Fagerbakken kraftverk er Siso Energi AS. Selskapet driver med vannkraftproduksjon. Kontaktinformasjonen til selskapet er vist i Tabell 1-1. Tabell 1-1 Firmapresentasjon Organisasjonsnummer Besøksadresse Valjord, 8226 Straumen Telefon Kontaktperson E-post Morten Mikalsen mm@sisoenergi.no Rapportnr

9 1.2 Andre forhold Prosjektet berører ingen områder som er vernet etter naturvernloven/naturmangfoldloven, eller annet lovverk. I kommuneplanens arealdel er området avsatt som landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF-A område). Det må søkes om dispensasjon fra kommuneplanen. Undersøkelser i forhold til Kulturminnelovens 9 er oppfylt. Under befaring foretatt av Sametinget i 2009 ble det registrert tre kulturminnelokaliteter, bestående av til sammen fire teltboplasser, knyttet til reindriftssamisk kulturlandskap. Kulturminnene regnes som automatisk fredet etter Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kulturminneloven) 4 annet ledd. Tilleggsbefaring ble utført september 2011 på den delen av vegtraseen som ikke tidligere var befart. Det ble ikke oppdaget nye kulturminner ved denne befaringen. Undersøkelsesplikten etter kulturminneloven 9 ansees dermed som oppfylt. Tiltaket ligger innenfor Duokta reinbeitedistrikt. Det berørte området har hovedsakelig funksjon som vinterbeite 1 (stor verdi) og høstvinterbeite (middels verdi). Det går ei flyttlei (stor verdi) mellom planlagt kraftstasjon og Tjønna og en trekklei ved planlagt inntak. Det er tatt hensyn til reinens trekkmuligheter ved planlegging av adkomstveger og dam. Se avsnitt Fremdriftsplan Tabell 1-2 Fremdriftsplan for bygging av Fagerbakken kraftverk Tiltak Tidspunkt/periode Byggestart Vår 2012 Byggeperiode Vår høst 2013 Ferdigstilling Høst 2013 Opprydning Høst 2013 Ferdigrapport til NVE Vinter 2013 Siso Energi AS 9 Fagerbakken Kraftverk Landskap- og miljøplan

10 2. BESKRIVELSE AV TILTAKET 2.1 Inntaksområde Kraftverket får ingen reguleringsmagasin. Dam med inntak er planlagt bygget som massiv betongdam med damlengde 35 m, overløpslengde ca. 28 m og største høyde 3-4 m. Damkrona er på 500 m.o.h. og det er ikke planlagt muligheter for regulering. Slipping av minstevannføring (Sommer/vinter hhv. 70/15 l/s) sikres ved hjelp av et minstevannføringsarrangement. Figur 2: Dam og inntakssted på oversiden av Fagerbakkforsen. Overkant av dammen er antydet i bildet. Inntaket ligger på høyre side av dammen og adkomstveien vil komme inn fra høyre. Figur 3: Dam og inntak, snitt. Rapportnr

11 Figur 4: Visualisering av inntaksområdet etter bygging av dammen. 2.2 Vannvei Fra området ved kraftstasjonen etableres det tunnelpåhugg med portalbygg. Herfra drives det ca m 16 m² tunnel, først horisontalt, deretter på stigning ca. 1:7 (Figur 10). Fra inntaket bores det ca. 470 m pilot 45º ned til den uforede trykktunnelen, og pilothullet rømmes deretter opp til diameter Ф1060 mm. Det etableres betongpropp ca. 630 m inne i tunnelen for overgang til duktile støpejernsrør. Traseen for tunnelene er vist i oversiktsplanen i vedlegg Vannslipp og vannuttak I perioden 1. mai til 30. september skal det slippes en minstevannføring på 70 l/s. Resten av året slippes 15 l/s. Dersom tilsiget er mindre enn minstevannføringskravet, skal hele tilsiget slippes forbi. Slipping av minstevannføring sikres ved hjelp av et minstevannføringsarrangement. Ved inntaksdammen monteres vannstandsmåler som styrer turbineffekten. Videre måles minstevannføringen, denne registreres og vannmengde gjennom rørene kan etterprøves. Figur 5: Prinsipp for minstevannføringsmåler. Siso Energi AS 11 Fagerbakken Kraftverk Landskap- og miljøplan

12 2.4 Kraftstasjon Kraftstasjonen vil bli bygget i fjell, med to portaler. Disse vil ligge midt i det store flået som vist på visualiseringer, se Figur 6. Med stasjonen lagt inne i fjell vil det ikke være støy fra stasjonen. Figur 6: Kraftstasjonens innganger. 2.5 Terrenginngrep og istandsetting Naturlig revegetering Alle områder som skal settes i stand etter anleggsfasen skal settes i stand etter prinsippet om naturlig revegetering. Toppmasser skal tas vare på og benyttes ved istandsetting av berørte arealer. Toppmassene inneholder den stedegne frøbanken fra traseen, og ved å fylle tilbake de opprinnelige toppmassene vil en oppnå en naturlig revegetering av stedegne arter uten å måtte så. Massene som avdekkes mellomlagres fortrinnsvis nær de områdene de er tatt fra, i ranker eller hauger som ikke overstiger 2 meter i høyde. Dette for å unngå kompaktering. Mellomlagring av masser skal ikke skje nærmere enn 5 meter fra overflatevann uten tiltak for å kontrollere avrenning. Ved istandsetting av arealer legges disse massene tilbake, og bør ha samme tykkelse som det naturlig har i området. Dersom det er for lite toppmasser til å dekke over alle berørte områder, vil et tynt lag overalt være bedre enn noen tykke flekker. Toppmassene må legges løst tilbake, ikke komprimeres og glattes, for å få et optimalt resultat. Med denne metoden vil revegetering ta noe lenger tid enn ved såing, men fordelen er at bare de artene som opprinnelig vokser på stedet vil spire, slik at vegetasjonen vil bli den samme som den omkringliggende vegetasjonen. Metoden vil også medføre raskere revegetering enn om de tilbakeførte massene er undergrunnsmasser eller en blanding av toppmasser og undergrunnsmasser, da disse vil være avhengig av å få tilført frø fra omkringliggende planter. Rapportnr

13 Det skal sikres at ikke anleggsmaskiner sprer svartlistede arter inn i området, ved for eksempel å spyle vekk jord- og planterester fra maskinene Veibygging og riggområder Vegen frem til kraftstasjonen vil bli utført som permanent, grusa veg med 3 meters bredde. Der det er behov for rekkverk vil vegbredden utvides til 3,5 meter. Det må tas høyde for at det kan bli nødvendig med noe breddeutvidelse i kurvene. Ved plassering av vegen er det tatt hensyn til flere faktorer. Det er søkt å legge vegen skånsomt i landskapet og å ta hensyn til at reinen skal kunne krysse vegen, samtidig som vegen skal kunne løses teknisk. Det er også søkt å oppnå en viss grad av massebalanse i prosjektet. Vegen vil derfor få flere fjellskjæringer som vil være på 5-10 meter og enkelte svært bratte fyllinger (1:1,25) som også vil overstige 10 meter i høyde. Det vil være behov for mellomlagring av sprengte masser på fjellryggen ved begynnelsen av vegen. Totalt inngrepsareal for veg vil være m 2 og området vil fremgå av arealbruksplanen, vedlegg 2. Stikkrenner skal etableres og dimensjoneres for å minimalisere endringer i hydrologiske forhold. Riggområdene er markert på arealbruksplanen, se vedlegg 3 og 4. Riggområdet, sidearealer og områder for mellomlagring av masser istandsettes som beskrevet i avsnittet over. Figur 7: Adkomstveien til stasjonen. Begynnelse og slutt på adkomstvegen er markert med rødt. Siso Energi AS 13 Fagerbakken Kraftverk Landskap- og miljøplan

14 2.5.3 Masseuttak, deponi og tipp Det vil ikke være nødvendig å åpne masseuttak i området. Eventuelt massebehov før tunneldriften starter, vil baseres på tilkjørte masser. Masser fra tunneldriften vil bli deponert i området sørvest for tunnelpåhugget, se arealbruksplanen, vedlegg 2. Det vil anslagsvis være snakk om m 3 som plasseres i deponi på størrelse 4500 m 2. Massene vil arronderes for å oppnå en så god landskapstilpasning som mulig og for å muliggjøre naturlig revegetering. Noe av massene vil kunne brukes til grusing og oppgradering av adkomstvegen. Figur 8: 3D-modell som viser området slik det er i dag. Figur 9: 3D-modell med visualiseringer av tippen. Vist størrelse på tipp er her m 3. Rapportnr

15 2.6 Nettilknytning Det bygges ny 22 kv kraftlinje fra stasjonen til Lemmen koblingsstasjon. Linjen legges som kabel langs adkomstveien det første strekket frem til veien krysser den eksisterende 420 kvledningen og 132 kv-ledningen som passerer rett vest for stasjonen. Her går linjen over i luftledning og følger parallelt med de eksiterende ledningene inn til Lemmen koblingsstasjon. Horisontal linjelengde vil bli ca 1350m. Linjen vil bli bygget med 11 master av impregnerte trestolper og planoppheng. Det er ikke tatt stilling til hvilke type travers som skal anvendes tre, stål eller aluminium samt hvilke type isolatorer som skal anvendes glass eller kompositt. Dette må avklares senere. Det antas at dette vil kreve et ryddebelte på 15 meter. Det planlegges transport med helikopter og mellomlagring av master og annet materiell kan gjøres på riggplass, se vedlegg 2. Traseen vises i oversiktsplanen og arealbruksplanen, vedlegg 1 og Flom og erosjon Det er meget bratt på utbyggingsstrekningen, med blokkmark og ur på bart fjell, så utbyggingen er ventet å få neglisjerbare konsekvenser på nivået på grunnvannet langs utbyggingsstrekningen. Selv om vårflommen er årviss i utbyggingsfeltet på grunn av betydelige snømengder, er det høstflommene som er de største. Dette henger sammen med at høsten kan gi en kombinasjon av både regn- og snøsmelteflommer i hele feltet. Store flommer i feltet er av størrelse m 3 /s ved inntaket, med en midlere flom på om lag 6 m 3 /s. I tillegg kan overløp ved bekkeinntakene og på Sisovatnet bidra til å forsterke flomtoppen, selv om dette forekommer sjelden, da kapasiteten i bekkeinntakene er stor, og siden det svært sjelden er flomoverløp på Sisovatnet. På grunn av muligheten for jøkullaup fra Messingmalmvatn holdes det til tider en viss dempning i Sisovatnet for å forhindre storflom nedover i vassdraget. Erosjonsforholdene er ikke ventet å bli endret i nevneverdig grad, selv om det kan bli noe økt utvasking av finsedimenter langs strandsonen i inntaksbassenget. 2.8 Problemområder og avbøtende tiltak Kulturminner Undersøkelser etter Kulturminnelovens 9 er oppfylt etter befaring gjort av Sametinget i 2009 og Det er registrert tre kulturminnelokaliteter, bestående av til sammen fire teltboplasser, knyttet til reindriftssamisk kulturlandskap. Kulturminnene regnes som automatisk fredet etter Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kulturminneloven) 4 annet ledd. Kulturminnene er markert på arealbruksplanen, se vedlegg 4. Adkomstveien er lagt i god avstand til kulturminnene. Lokalitetene sikres under anleggsperiodene med sperrebånd. Inngrep skal ikke forekomme innenfor buffersonen på 5 meter rundt kulturminnet. Ved eventuelt funn av nye kulturminner under anleggsarbeidet, skal arbeidet stanses umiddelbart, og byggherren varsles. Siso Energi AS 15 Fagerbakken Kraftverk Landskap- og miljøplan

16 2.8.2 Reindrift Tiltaket ligger innenfor Duokta reinbeitedistrikt. Det berørte området har hovedsakelig funksjon som vinterbeite 1 (stor verdi) og høstvinterbeite (middels verdi). Det går ei flyttlei (stor verdi) mellom planlagt kraftstasjon og Tjønna og en trekklei ved planlagt inntak. Det har vært dialog med reinbeitedistriktet underveis i planleggingen for å sikre løsninger som ikke hindrer reinens trekkmuligheter. For å ivareta dette er adkomstvegen til kraftstasjonen befart sammen med representanter fra reinbeitedistriktet for å legge vegen slik at den er til minst mulig hinder for reinen, og på en slik måte at reinen skal kunne krysse vegen. Dette innebærer at det ikke er for lange sammenhengende skjæringer, og fyllingene er gjort mindre bratte på utvalgte steder. I tillegg er inntaksområdet befart sammen med representanter fra reinbeitedistriktet. Ved den planlagte dammen er det i dag et krysningspunkt for rein over elva. Dammen og inntaksbassenget vil vanskeliggjøre krysning for reinen, men som et avbøtende tiltak vil det tilrettelegges i inntaksområdet slik at reinen skal kunne krysse elva nedstrøms dammen og komme opp på den nordre siden av lukehuset. Her vil terrenget arronderes slik at det ikke blir for bratt for reinen å komme opp. Det er også viktig for reinen å kunne krysse elva oppstrøms den eksisterende brua. For å ivareta dette vil det derfor være viktig å ikke demme opp vannspeilet noe særlig høyere i dette området enn det er i dag. Figur 10: Dagens reintrekk og området som vil tilrettelegges for reintrekket. Området som skal tilrettelegges er også vist i arealbruksplanen, vedlegg 2. Rapportnr

17 2.8.3 Vilt Det er registrert en liten bestand av storfugl i Fagerbakken (Kristensen pers. medd.), men det foreligger ikke informasjon om spillplasser. Kongeørn og jaktfalk (NT) hekker i området, men hekkelokalitetene ligger ca. 4 km fra tiltaksområdet og vil dermed ikke bli påvirket av tiltaket. Det foreligger en registrering av hønsehauk (NT) i Lembakken fra 2001, men i følge Kristensen (pers.medd.) er det trolig ikke hønsehauk i Lembakken i dag. Lokaliteten ville uansett ikke ha blitt direkte berørt av tiltaket. Fagerbakken er et viktig område for våtmarksfugl, men dette gjelder områdene rundt Tjønna, Øvervatnet og Andkjelvatnet som ikke vil bli påvirket av tiltaket siden kraftverket bare vil produsere på tilsiget. Det er avmerket trekkområde for elg i Fagerbakken, og elgen kan bli noe forstyrret i den perioden anleggsarbeidene pågår, men det er ikke forventet at dette vil medføre varige endringer på elgens bruk av området. Jerv (EN) og gaupe (VU) som streifer gjennom området vil også trolig holde seg borte i anleggsperioden, men dette vil være av forbigående karakter. Det kan bli noe økt trafikk i området som følge av trafikk til anlegget i driftsfasen og som følge av økt friluftslivferdsel i forbindelse med at det blir vei til Fagerbakken. Det er ikke forventet at dette vil ha et omfang som vil medføre vesentlig konsekvens for viltet i området Kontroll av forurensing og avfallshåndtering I anleggsfasen vil alt drivstoff, olje og kjemikalier lagres slik at hele volumet til enhver tid kan samles opp ved lekkasje. Påfylling av anleggsmaskiner vil ikke bli foretatt nærmere enn 10 meter fra vann og vassdrag for å unngå avrenning ved søl og lekkasjer som kan medføre forurensing. Olje eller andre stoffer som potensielt kan medføre forurensing vil bli lagret mer enn 10 meter fra vann og vassdrag. Det vil bli utarbeidet en avfallsplan for anleggsperioden som legger til grunn forsvarlig håndtering og sortering av avfallet. Entreprenør må sikre at det ikke vil være partikkelavrenning og eventuelt avrenning av rester fra sprengstoff fra massedeponiet. Siso Energi AS 17 Fagerbakken Kraftverk Landskap- og miljøplan

18 3. RUTINER FOR AVVIKSHÅNDTERING OG MYNDIGHETSKONTAKT Utbyggingen vil skje i tråd med teknisk detaljplan og landskaps- og miljøplan som bygger på og tilfredsstiller kravene i konsesjonen. Entreprenørens arbeid i terrenget vil bli fulgt opp under byggeprosessen for å sikre at godkjente detaljplaner blir fulgt. Så snart entreprenør er bestemt vil det bli utarbeidet en prosjekttilpasset kontrollplan som inkluderer entreprenørens og byggeleders kvalifikasjoner og entreprenørens internkontrollsystem. Eventuelle avvik fra detaljplaner som vil kunne oppstå i byggeperioden vil bli oversendt NVE for godkjenning før iverksettelse. Det vil bli gjennomført sluttbefaring med NVEs miljøtilsyn mens anleggsmaskinene fremdeles er i området for å kunne rette opp eventuelle uregelmessigheter. Rapportnr

19 VEDLEGGSLISTE 1. Oversiktsplan 2. Arealbruksplan adkomstveg og stasjon 3. Arealbruksplan inntaksområdet 4. Arealbruksplan stasjonsområdet 5. Visualisering av adkomstveg til stasjonsområdet Siso Energi AS 19 Fagerbakken Kraftverk Landskap- og miljøplan

20