Bondelia Gartneri. Miljøteknisk grunnundersøkelse - Bondelia Gartneri. Oppdrag: RAPPORT MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE OG TILTAKSPLAN

Transkript

1 RAPPORT Boelia Gartneri MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE OG TILTAKSPLAN Kuenavn: Oppdrag: Boelia AS Oppdragsnummer: Miljøteknisk grunnuersøkelse - Boelia Gartneri Dokumentnummer: Rev.:

2 Sammerag: Sweco Hamar har utført en miljøteknisk grunnuersøkelse på gnr/bnr 57/55 i Gjøvik kommune. Eieommen skal benyttes til boliger. Den har vært gartneri på området i flere tiår, og det er funnet miljøgifter kjent fra plantevernmidler i form av DDT tilsvaree tilstasklasse 2. For øvrig er det påvist arsen og sink i tilstasklasse 2 i enkelte punkter, samt konsentrasjoner av PAH-forbielser over normverdi i enkelte partier. Disse massene kan ligge igjen på området, men må leveres godkjent deponi ved utkjøring. Det er avgrenset en omtrentlig mengde på omtrentlig 900 m 3 i øverste meter som må levere godkjent deponi dersom de ikke kan gjenbrukes på eieommen. Videre er det avgrenset en omtrentlig mengde på 75 m 3 i dypere lag som må leveres godkjent deponi dersom det ikke kan gjenbrukes på eieommen Det er tatt ut prøver av toppjord og jord i dypere sjikt i 27 prøvepunkter. Prøvetaking av et gjenståee prøvepunkt (26) vil utføres når rivingsarbeidene på tomta er ferdige og gravearbeider for bygging igangsettes. Når resultater av denne prøvetakingen foreligger, vil tiltaksplanen oppdateres. Løsmasser på deler av eieommen er infiserte av fremmede arter, og det er funnet avfall i masser på store deler av områdene. Disse massene må håteres spesielt. Rapportstatus: Eelig Overseelse for kommentarer Utkast/internt Utarbeidet av: Julie Kollstrøm Nguyen Kontrollert av: Sign.: Sign.: Morten R. Martinsen Oppdragsleder: Morten R. Martinsen Oppdragsansvarlig: Yvonne C. Johansen Revisjonshistorikk: Supplert med prøvepunkt 25 NOMOMA NOYVON Rev. Dato Beskrivelse Utarbeidet av Kontrollert av S w e co Vangsvegen 143 NO-2321 Hamar, Telefonnummer S we c o No r g e A S Org.nr: Hovedkontor: Oslo J ul i e Kol l s tr ø m N gu ye n Vann og miljø Sweco Innlaet Mobil julie.kollstrom@sweco.no

3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Bakgrunn og beliggenhet Tidligere uersøkelser Kjemisk forurensing Syredannee bergarter Biologisk forurensning Utførte arbeider Feltuersøkelser Beskrivelse av massene Kjemiske analyser Vurderingsgrunnlag Stoffer som har normverdi, men ikke tilstasklasser Naturlig bakgrunnsnivå for metaller Geologiske og hydrogeologiske forhold Forurensningssituasjonen Beskrivelse Vurdering av forurensning i forhold til tiltak og arealbruk Vurdering av biologisk forurensning Tiltaksplan Miljømål Håtering av masser ved gjennomføring av tiltaket Håtering av forurenset masse Risiko for spredning av forurensede masser uer gravearbeider Helse, miljø og sikkerhet uer graving i forurensede masser Håtering av anleggsvann ved gjennomføring av tiltak Metoder for håtering av anleggsvann Beredskap ved akuttutslipp Kontroll og overvåking ved gjennomføring av tiltak Rapportering Referanser Vedlegg RAPPORT SIDE 3 AV 27

4 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og beliggenhet Sweco Norge AS har på oppdrag fra Boelia AS, gjennomført en miljøteknisk grunnuersøkelse ved tidligere Boelia gartneri, gnr/bnr 57/55 i Gjøvik kommune. Eieommens beliggenhet i Gjøvik er vist i Figur 1-1. Figur 1-1. Kart over tiltaksområdet. Området ligger i en skråning, omtrent 80 meter i luftlinje fra Mjøsa. I perioder med mye vann/nedbør renner en bekk langs sørlig del av eieommen og ut i Mjøsa. Eieommen er på ca m 2, og har vært benyttet til gartnerivirksomhet i minst 50 år. Nå skal den benyttes til boligformål. Den miljøtekniske grunnuersøkelsen er utført i forbielse med at det gamle gartneriet rives. RAPPORT SIDE 4 AV 27

5 dfdfdddddddddddddddd Figur 1-2 Løfgren Gartneri i 1951 Foto: Mjøsmuseet Eieomsdata Gnr. Bnr. Festenr. Seksj.nr. Kommune Gjøvik Bygn.nr. Bruksenhetsnr. Aelsnr. Aksjenr. Adresse Postnr. Poststed Sommerrovegen Gjøvik Eieomsstørrelse Tiltaksareal Arealformål ,3 Bolig RAPPORT SIDE 5 AV 27

6 dfdfdddddddddddddddd RIM RIM Tidspunkt for gjennomføring Befaringsdato(er) 16. og 17.juli, 22.august og 21. september 2018 Rapportdato / rev. dato 10. oktober 2018 Oppdragsgiver Navn Firma Funksjon Jan Viggo Eidissen Boelia AS Daglig leder E-post Telefon jveidis@gmail.com Rådgivere Navn Firma Kompetanse Morten Martinsen Sweco Norge AS MSc. E-post Telefon morten.martinsen@sweco.no Navn Firma Kompetanse Julie Kollstrøm Nguyen Sweco Norge AS MSc. E-post Telefon julie.kollstrom@sweco.no Involverte Navn Firma Rolle Vegar Krekvik AF Gruppen Anleggsleder Carl Ivar Schjøll Schjøll AS Entreprenør 1.2 Tidligere uersøkelser Kjemisk forurensing Lokaliteten er ikke registrert i Miljødirektoratets grunnforurensningsdatabase. Det er heller ingen registrerte lokaliteter i tiltaksområdets umiddelbare nærhet Syredannee bergarter Bergarten i området er ordovicisk sastein og skifer. I følge NGUs alunskiferkart er det alunskifer i Gjøvikområdet, men ikke i området der gartneriet ligger. I NGUs grunnvannsdatabase opplyses det om at skifer som trolig var alunskifer ble påtruffet ved boring av energibrønn på naboeieommen (gnr/bnr 57/3). Da det er en dybde til fjell på 50 meter anses likevel ikke syredannee bergarter å være noe som må tas hensyn til ved løsmassehåtering for det aktuelle tiltaket Biologisk forurensning Det ble observert hagelupin (Lupinus polyphyllus) og kanadagullris (Solidago canadensis) nordvest på eieommen. Begge er fremmede arter med svært høy økologisk risiko, som er forbudte å importere, omsette og sette ut i Norge. Det må vises aktsomhet ved håtering av infiserte masser for å unngå spredning av artene, jfr. Forskrift om fremmede organismer, 24. RAPPORT SIDE 6 AV 27

7 dfdfdddddddddddddddd 2 Utførte arbeider 2.1 Feltuersøkelser Sweco Norge AS gjennomførte en miljøteknisk grunnuersøkelse ved Boelia gartneri den 16. og 17. juli Det ble gjort en oppfølgee prøvetaking i forbielse med fjerning av drensrør 22. august En oversikt over tiltaksområdet, samt Sweco sine prøvepunkter er gitt i Figur 2-1. Figur 2-1 Oversikt over prøvepunkt ved Boelia gartneri. Lilla punkter ble prøvetatt i juli, gule punkter (med unntak av 26) ble prøvetatt i august og september. Eieommen ble prøvetatt i henhold til NS [1] og TA 2553/2009 [2]. Prøvepunktene ble valgt ut med tanke på å oppnå en representativ oversikt over forurensning på området. Det ble gravd til sammen 26 sjakter. Totalt ble 52 prøver tatt ut og set til analyse. Det ble gravd ned til 2 meter uer terreng. Gravingen ble gjennomført av AF Gruppen og Schjøll AS. RAPPORT SIDE 7 AV 27

8 dfdfdddddddddddddddd Det gjenstår fortsatt å ta ut jordprøver fra punkt 26. Dette gjøres når gravearbeider for bygging igangsettes Beskrivelse av massene Sjaktprotokoll er gitt i vedlegg 3. Massene på området er typiske morenemasser; sa/silt iblaet større og mire stein. På 1,5 til 2 meters dyp påtreffes et sjikt med leire på store deler av området. De øverste centimetrene på områder der det har vært drivhus består av finstoff, ofte iblaet glass. På grøntarealer består øverste halvmeter av jord. Det ble funnet avfall som plast, metall og drensrør i øvre sjikt i flere prøvepunkter. Figur 2-2 Prøvepunkt 6. Saige, siltige morenemasser med innslag av plastavfall. RAPPORT SIDE 8 AV 27

9 dfdfdddddddddddddddd Figur 2-3 Prøvepunkt 14. Finstoff øverst, leiresjikt med grunnvann over på 1,5 meters dyp. 2.2 Kjemiske analyser Samtlige prøver ble analysert for åtte metaller (arsen, bly, kadmium, kobber, krom, kvikksølv, nikkel og sink), samt de organiske forbielsene olje (alifater), monosykliske aromatiske hydrokarboner (BTEX), 16 polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og syv polyklorerte bifenyler (PCB). Dette er de vanligste forekommee miljøgiftene i forurenset grunn. Utvalgte prøver ble også analysert for pesticider og dioksiner/furaner (bestadeler i eldre plantevernmidler), miljøgifter som kan ligge i grunnen etter gartnerivirksomhet. Prøvene ble analysert av Eurofins Environment Testing Norway AS, som er akkreditert for disse analysene. RAPPORT SIDE 9 AV 27

10 dfdfdddddddddddddddd 3 Vurderingsgrunnlag Analyseresultatene er vurdert i henhold til Miljødirektoratets veileder for helsebaserte tilstasklasser for forurenset grunn (TA 2553/2009). Tilstasklassene er gjengitt i Tabell 3-1. Masser hvor det påvises konsentrasjoner innenfor tilstasklasse 1 anses som rene. Forurensningsforskriften legger ingen begrensninger på disponering av rene masser. Masser som er påvirket av menneskelige aktiviteter, som fyllmasser, gravemasser fra byområder og liknee, bør likevel ikke brukes i hager, barnehager og are følsomme områder uten en nærmere vurdering. Masser med konsentrasjoner av ulike forbielser over tilstasklasse 1 anses som forurenset, og ved transport ut av eieommen må slike masser leveres godkjent deponi. Hvis konsentrasjonene skyldes naturlige, geologiske forhold, regnes massene likevel som rene, og kan i prinsippet disponeres fritt. Men omdisponering av masser fra områder med naturlig høye bakgrunnsverdier til områder med lavere verdier representere en forurensning som medfører nevneverdige skader eller ulemper og som derfor ikke er lovlig etter forurensningsloven 8 tredje ledd, jf. 7. Tabell 3-1. Miljødirektoratets tilstasklasser for forurenset grunn, med vurderingsgrad oppgitt i mg/kg TS. Tilstasklasse Beskrivelse av tilsta Meget god God Moderat Dårlig Svært dårlig Øvre grense styres av Normverdi Helsebaserte akseptkriterier Helsebaserte akseptkriterier Helsebaserte akseptkriterier Nivå som anses å være farlig avfall Arsen (As) < Bly (Pb) < Kadmium (Cd) < 1,5 1, Krom, total (Cr) < Krom, (Cr 6+ ) < Kobber (Cu) < Kvikksølv (Hg) < Nikkel (Ni) < Sink (Zn) < Alifater, C8-C10 < Alifater, C10-C12 < Alifater, C12-C35 < Benzo(pyren < 0,1 0,1 0,5 0, Sum 16 PAH < Benzen <0,01 0,01 0,015 0,015 0,04 0,04 0,05 0, Sum 7 PCB < 0,01 0,01 0,5 0, DDT < 0,04 0, Dioksiner/furaner < 0, , , , ,0001 0,0001-0, , ,015 Ved gjenbruk av forurensede masser på egen eieom må konsentrasjonene vurderes i henhold til arealbruk, se Tabell 3-2. Det aktuelle området har en framtidig arealbruk tilsvaree «Boligområder, barnehager og skoler» i Tabell 3-2. Det vil si at alle masser med konsentrasjoner innenfor tilstasklasse 2 er akseptert til gjenbruk på eieommen i sjiktet 0 1 meter. I masser dypere enn 1 meter uer terreng kan tilstasklasse 3 eller lavere aksepteres. Forurensning i tilstasklasse 4 kan aksepteres i masser RAPPORT SIDE 10 AV 27

11 dfdfdddddddddddddddd dypere enn 1 meter dersom det etter en risikovurdering med tanke på spredning av forurensningen til nærliggee resipienter kan dokumenteres at risikoen er akseptabel. Forurensning i tilstasklasse 5 kan ikke aksepteres i masser på noen dybder for arealbruk som omfatter boligområder, barnehager og skoler. Tabell 3-2. Aksepterte tilstasklasser i henhold til arealbruk (s = spredning, h= helse). Arealbruk Toppjord (< 1 m) Dypere jord (> 1 m) Boligområder, barnehager og skoler 2 eller lavere 3 eller lavere 4 etter risikovurdering (s) Sentrumsområder, kontorer og parkeringsarealer 3 eller lavere 3 eller lavere 4 etter risikovurdering (s) 5 etter risikovurdering (h og s) Iustri og trafikk 3 eller lavere 4 etter risikovurdering (s) 3 eller lavere 4 etter risikovurdering (s) 5 etter risikovurdering (h og s) RAPPORT SIDE 11 AV 27

12 dfdfdddddddddddddddd 3.2 Stoffer som har normverdi, men ikke tilstasklasser En rekke PAH-forbielser har normverdier, men ikke tilstasklasser. I denne grunnuersøkelsen ble det i flere prøver av overflatejord funnet overskridelser av normverdier for PAH-forbielsen benzo(b)fluoranten (samt ieno(1,2,3-cd)pyren i prøvepunkt 23). Disse massene er altså forurensede. En innledee stedsspesifikk risikovurdering for disse forbielsene viser at verdiene ikke overstiger grenseverdier for helserisiko. Risikovurderingen med akseptkriterier for helse er gitt i vedlegg 2. Summen av PAH-forbielser ligger uer samlet normverdi for samtlige prøver. 3.3 Naturlig bakgrunnsnivå for metaller Mørk leirskifer kan inneholde høye konsentrasjoner av metaller som arsen, krom og nikkel, noe som vil kunne gjenspeiles i løsmassene. Der overskridelser normverdier av naturlig forekommee metaller i uerliggee bergart gir forhøyede verdier i løsmassene, vil massene ikke klassifiseres som forurensede av disse metallene. Dette er ikke et område hvor det er kjent at det er forhøyde bakgrunsverdier av arsen, krom eller nikkel og påvist forurensning av arsen tilsvaree tilstasklasse 3 i et punkt er ikke å regne som naturlig forhøyet. 4 Geologiske og hydrogeologiske forhold I enkelte prøvesjakter ble grunnvann påtruffet 1.5 meter uer terreng. Det bemerkes at uersøkelsen ble utført i en svært nedbørsfattig periode, med tilnærmet ingen nedbør i to forutgåee måneder. Berggrunnen i området består av sastein og leirskifer, og de naturlige løsmassene er morenemasser med middels infiltrasjonsevne. Brønnboringer på naboeieommer viser et dyp til fjell på rut 50 meter. Det ble observert et bekkefar på området, med utløp i Mjøsa. Figur 4-1 Blå linje viser bekkefar. Kilde: Gjøvik kommune RAPPORT SIDE 12 AV 27

13 5 Forurensningssituasjonen 5.1 Beskrivelse Det er påvist DDT over normverdi i ett prøvepunkt (P13). Det er også påvist arsen (P7) og sink (P13) tilsvaree tilstasklasse 2. I tillegg er det påvist overskridelser av enkeltforbielser av PAH i enkelte prøvepunkt. Forurensningen lar seg ikke avgrense til visse typer masser, men det er rimelig å anta at leire og masser dypere enn leirelag er frie for forurensning. Resultatene fra de kjemiske analysene er gitt i Tabell 5-1 til Tabell 5-5. Resultatene er vurdert med farge i henhold til Miljødirektoratets tilstasklasser (Tabell 3-1). Analyserapport fra Eurofins Environment Testing Norway AS er gitt i Vedlegg 1. RAPPORT SIDE 13 AV 27

14 dfdfdddddddddddddddd Stoff Tabell 5-1. Analyseresultater, alle enheter i mg/kg. n.d. = uer deteksjonsgrense og NA=ikke analysert. Normverdi (mg/kg) Farlig avfall (mg/kg) P1-1 P1-2 P2-1 P2-2 P3-1 P3-2 P4-1 P4-2 P5-1 P5-2 P6-1 P6-2 Arsen (As) Bly (Pb) Kadmium (Cd) Kvikksølv (Hg) Kobber (Cu) Sink (Zn) 200 B Krom (Cr) Nikkel (Ni) Sum 7 PCB Dioksiner/furaner E-08 NA NA NA NA NA 1.73E-07 NA NA NA NA NA DDT < 0,01 NA NA NA NA NA < 0,01 NA NA NA NA NA Sum PAH(16) EPA Naftalen < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 Acenaftylen < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 Acenaften < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 Fenantren < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0, < 0,010 < 0,010 < 0,010 Antracen < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 Fluoren < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 Fluoranten < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0, < 0, < 0, < 0,010 Pyren < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0, < 0, < 0, < 0,010 Benzo[a]antracen < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0, < 0,010 Krysen/Trifenylen < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0, < 0, < 0, < 0,010 Benzo[b]fluoranten < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0, < 0, < 0, < 0,010 Benzo[k]fluoranten < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0, < 0,010 Benzo[a]pyren < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0, < 0,010 < 0,010 < 0, < 0,010 Ieno[1,2,3-cd]pyren < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0, < 0, < 0, < 0,010 Dibenzo[a,h]antracen < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 Benzo[ghi]perylen < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0, < 0,010 < 0,010 < 0, < 0,010 Benzen < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 Toluen < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 Etylbenzen < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 Xylener (sum) < 0,020 < 0,020 < 0,020 < 0,020 < 0,020 < 0,020 < 0,020 < 0,020 < 0,020 < 0,020 < 0,020 < 0,020 Alifater C5-C < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 Alifater >C6-C < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 Alifater >C8-C < 3,0 < 3,0 < 3,0 < 3,0 < 3,0 < 3,0 < 3,0 < 3,0 < 3,0 < 3,0 < 3,0 < 3,0 Alifater >C10-C < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 Alifater >C12-C RAPPORT SIDE 14 AV 27

15 dfdfdddddddddddddddd Tabell 5-2. Analyseresultater, alle enheter i mg/kg. n.d. = uer deteksjonsgrense og NA=ikke analysert Stoff Normverdi (mg/kg) Farlig avfall (mg/kg) P7-1 P7-2 P8-1 P8-2 P9-1 P9-2 P11-1 P11-2 P12-1 P12-2 P13-1 P13-2 Arsen (As) Bly (Pb) Kadmium (Cd) Kvikksølv (Hg) Kobber (Cu) Sink (Zn) 200 B Krom (Cr) Nikkel (Ni) Sum 7 PCB Dioksiner/furaner NA NA 1.57E-08 NA NA NA NA NA ND NA 1.79E-07 NA DDT NA NA 0.02 NA NA NA NA NA < 0,01 NA 0.08 NA Sum PAH(16) EPA Naftalen < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 Acenaftylen < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 Acenaften < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 Fenantren < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0, < 0,010 Antracen < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 Fluoren < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 Fluoranten < 0,010 < 0, < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0, < 0,010 Pyren < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0, < 0,010 Benzo[a]antracen < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0, < 0,010 Krysen/Trifenylen < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0, < 0,010 Benzo[b]fluoranten < 0, < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0, < 0,010 Benzo[k]fluoranten < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 Benzo[a]pyren < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0, < 0,010 Ieno[1,2,3-cd]pyren < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0, < 0,010 Dibenzo[a,h]antracen < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 Benzo[ghi]perylen < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0, < 0,010 Benzen < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 Toluen < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 Etylbenzen < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 Xylener (sum) < 0,020 < 0,020 < 0,020 < 0,020 < 0,020 < 0,020 < 0,020 < 0,020 < 0,020 < 0,020 < 0,020 < 0,020 Alifater C5-C < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 Alifater >C6-C < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 Alifater >C8-C < 3,0 < 3,0 < 3,0 < 3,0 < 3,0 < 3,0 < 3,0 < 3,0 < 3,0 < 3,0 < 3,0 < 3,0 Alifater >C10-C < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 Alifater >C12-C RAPPORT SIDE 15 AV 27

16 dfdfdddddddddddddddd Tabell 5-3. Analyseresultater, alle enheter i mg/kg. n.d. = uer deteksjonsgrense og NA=ikke analysert Stoff Normverdi (mg/kg) Farlig avfall (mg/kg) P14-1 P14-2 P15-1 P15-2 P17-1 P17-2 P18-1 P18-2 P19-1 P19-2 P20-1 P20-2 Arsen (As) Bly (Pb) Kadmium (Cd) Kvikksølv (Hg) Kobber (Cu) Sink (Zn) 200 B Krom (Cr) Nikkel (Ni) Sum 7 PCB Dioksiner/furaner NA NA 2.94E-07 NA 4.75E-08 NA NA NA NA NA ND NA DDT NA NA 0.03 NA 0.03 NA NA NA NA NA < 0,01 NA Sum PAH(16) EPA Naftalen < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 Acenaftylen < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 Acenaften < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 Fenantren < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 Antracen < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 Fluoren < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 Fluoranten < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 Pyren < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 Benzo[a]antracen < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 Krysen/Trifenylen < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 Benzo[b]fluoranten < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 Benzo[k]fluoranten < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 Benzo[a]pyren < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 Ieno[1,2,3-cd]pyren < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 Dibenzo[a,h]antracen < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 Benzo[ghi]perylen < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 Benzen < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 Toluen < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 Etylbenzen < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 Xylener (sum) < 0,020 < 0,020 < 0,020 < 0,020 < 0,020 < 0,020 < 0,020 < 0,020 < 0,020 < 0,020 < 0,020 < 0,020 Alifater C5-C < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 Alifater >C6-C < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 Alifater >C8-C < 3,0 < 3,0 < 3,0 < 3,0 < 3,0 < 3,0 < 3,0 < 3,0 < 3,0 < 3,0 < 3,0 < 3,0 Alifater >C10-C < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 Alifater >C12-C RAPPORT SIDE 16 AV 27

17 dfdfdddddddddddddddd Tabell 5-4. Analyseresultater, alle enheter i mg/kg. n.d. = uer deteksjonsgrense og NA=ikke analysert Stoff Normverdi (mg/kg) Farlig avfall (mg/kg) P21-1 P21-2 P23-1 P23-2 P24-1 P24-2 P27-1 P27-2 P28-1 P10-1 P10-2 P16-1 Arsen (As) Bly (Pb) Kadmium (Cd) Kvikksølv (Hg) Kobber (Cu) Sink (Zn) 200 B Krom (Cr) Nikkel (Ni) Sum 7 PCB Dioksiner/furaner NA NA NA NA 1.73E-07 NA 4.47E-08 NA NA 2.95E-08 NA ND DDT NA NA NA NA 0.02 NA < 0,01 NA NA < 0,01 NA < 0,01 Sum PAH(16) EPA Naftalen < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 Acenaftylen < 0,010 < 0, < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 Acenaften < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 Fenantren < 0,010 < 0, < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 Antracen < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 Fluoren < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 Fluoranten < 0,010 < 0, < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 Pyren < 0,010 < 0, < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 Benzo[a]antracen < 0,010 < 0, < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 Krysen/Trifenylen < 0,010 < 0, < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 Benzo[b]fluoranten < 0,010 < 0, < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0, < 0,010 < 0,010 < 0,010 Benzo[k]fluoranten < 0,010 < 0, < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 Benzo[a]pyren < 0,010 < 0, < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 Ieno[1,2,3-cd]pyren < 0,010 < 0, < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 Dibenzo[a,h]antracen < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 Benzo[ghi]perylen < 0,010 < 0, < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 Benzen < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 Toluen < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 Etylbenzen < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 Xylener (sum) < 0,020 < 0,020 < 0,020 < 0,020 < 0,020 < 0,020 < 0,020 < 0,020 < 0,020 < 0,020 < 0,020 < 0,020 Alifater C5-C < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 Alifater >C6-C < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 Alifater >C8-C < 3,0 < 3,0 < 3,0 < 3,0 < 3,0 < 3,0 < 3,0 < 3,0 < 3,0 < 3,0 < 3,0 < 3,0 Alifater >C10-C < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 Alifater >C12-C RAPPORT SIDE 17 AV 27

18 dfdfdddddddddddddddd Tabell 5-5. Analyseresultater, alle enheter i mg/kg. n.d. = uer deteksjonsgrense og NA=ikke analysert Stoff Normverdi (mg/kg) Farlig avfall (mg/kg) P16-2 P22-1 P22-2 P25-1 P25-2 Arsen (As) Bly (Pb) Kadmium (Cd) Kvikksølv (Hg) Kobber (Cu) Sink (Zn) 200 B Krom (Cr) Nikkel (Ni) Sum 7 PCB Dioksiner/furaner NA ND NA NA NA DDT NA < 0,01 NA NA NA Sum PAH(16) EPA Naftalen < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 Acenaftylen < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 Acenaften < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 Fenantren < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 Antracen < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 Fluoren < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 Fluoranten < 0,010 < 0, < 0,010 Pyren < 0,010 < 0, < 0,010 Benzo[a]antracen < 0,010 < 0, < 0,010 < 0,010 Krysen/Trifenylen < 0,010 < 0, < 0,010 < 0,010 Benzo[b]fluoranten < 0,010 < 0, < 0,010 Benzo[k]fluoranten < 0,010 < 0, < 0,010 < 0,010 Benzo[a]pyren < 0,010 < 0, < 0,010 Ieno[1,2,3-cd]pyren < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 Dibenzo[a,h]antracen < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 Benzo[ghi]perylen < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 Benzen < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 Toluen < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 Etylbenzen < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 < 0,010 Xylener (sum) < 0,020 < 0,020 < 0,020 < 0,020 < 0,020 Alifater C5-C < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 Alifater >C6-C < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 < 7,0 Alifater >C8-C < 3,0 < 3,0 < 3,0 < 3,0 < 3,0 Alifater >C10-C < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 < 5,0 Alifater >C12-C RAPPORT SIDE 18 AV 27

19 5.2 Vurdering av forurensning i forhold til tiltak og arealbruk Påvist forurensning ved Boelia gartneri er vist i Figur 5-1. Prøvepunktene er markert med farge etter høyeste tilstasklasse av forbielsene funnet i massene i henhold til Miljødirektoratets veileder for forurenset grunn, Tabell 3-1. Figur 5-1 Påvist forurensning ved Boelia gartneri. Prøvepunktene er markert med farge etter tabell 3-2 i henhold til påvist tilstasklasse. Grått iikerer enkeltforbielser av PAH over normverdi, hvitt der det må foretas suppleree prøvetaking når bygg er revet. Ytterste sirkel viser dypere sjikt. Det ble påvist sink i tilstasklasse 2 i toppjord ved prøvepunkt 13, og arsen i dypere sjikt i prøvepunkt 7. Det ble påvist enkeltforbielser av PAH i konsentrasjoner over normverdi i toppjord i prøvepunktene 4, 5, 6, 7, 8, 13, 23, 25 og 28, samt i dypere sjikt i prøvepunkt 22. Blant de 10 prøvene av overflatejord som ble analysert for DDT (plantevernmiddel), ble det funnet forurensning i tilstasklasse 2 i punkt 13. RAPPORT SIDE 19 AV 27

20 dfdfdddddddddddddddd Toppjord ved punkt 1, 2, 3, 9, 10, 11, 12, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 24 og 27 har ingen overskridelser av normverdier for forurenset grunn, og er derfor rene masser. I henhold til planlagt arealbruk kan alle masser ligge igjen eller omdisponeres på eieommen Stedsspesifikk helserisikovurdering Det er utført en stedsspesifikk helserisikovurdering av overskridelsene av enkeltforbielser av PAH uten fastsatte tilstasklasser. Risikovurderingen konkluderer med at det ikke vil medføre helserisiko ved å la disse massene ligge igjen på eieommen. Se vedlegg 2 for resultat for risikovurderingen samt inngangsparametre Vurdering av biologisk forurensning Det må gjøres tiltak for å unngå spredning av fremmede arter. Mulige tiltak er beskrevet i faktaark, vedlegg 4. Figur 5-2 Lupiner og kanadagullris ved prøvepunkt 1. RAPPORT SIDE 20 AV 27

21 dfdfdddddddddddddddd 6 Tiltaksplan 6.1 Miljømål Miljømål for tiltakene er: Forurensning i grunnen skal ikke medføre helserisiko for brukere av området, verken uer gravearbeider eller i ettertid Forurensninger skal ikke spres unødveig til grunnvann eller til omkringliggee områder. Forurensningen skal ikke spres slik at den tas opp i organismer og at den akkumuleres i næringskjeden 6.2 Håtering av masser ved gjennomføring av tiltaket Håtering av forurenset masse Alle masser hvor det er gjennomført prøvetaking kan ligge igjen eller omdisponeres på eieommen i henhold til planlagt arealbruk. Gravemasser innenfor gul skravering i Figur 6-1 og Figur 6-2 uer som skal transporteres ut av eieommen må leveres til godkjent deponi for masser innenfor tilstasklasse 2. Mengdeangivelse forurenset masse øverste meter For avgrensning av prøvepunkt 4, 5 og 6 anslås det en omtrentlig mengde på 300 m3 som må leveres godkjent deponi dersom massene ikke kan gjenbrukes innenfor eieommen.. For avgrensning av prøvepunkt 7 og 13 anslås det en omtrentlig mengde på 250 m 3 som må leveres godkjent deponi dersom massene ikke kan gjenbrukes innenfor eieommen For avgrensning prøvepunkt 8, 23, 25 og 28 anslås det en omtrentlig mengde på 350 m 3 som må leveres godkjent deponi dersom massene ikke kan gjenbrukes innenfor eieommen. Mengdeangivelse forurenset masse dypere lag For avgrensning av prøvepunkt 7 og 22 anslås det en omtrentlig mengde på til sammen 75 m 3 som må leveres godkjent deponi dersom massene ikke kan gjenbrukes innenfor eieommen. RAPPORT SIDE 21 AV 27

22 dfdfdddddddddddddddd Figur 6-1 Gult felt viser områder med masser i toppjord som må leveres til godkjent deponi dersom de ikke kan gjenbrukes innenfor tiltaksområdet. RAPPORT SIDE 22 AV 27

23 dfdfdddddddddddddddd Figur 6-2. Gult felt viser områder med masser i dypereliggee jord (1-1,5 meter) med masser som må leveres til godkjent deponi dersom de ikke kan gjenbrukes innenfor tiltaksområdet. Toppjord ved punkt 1, 2, 3, 9, 10, 11, 12, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 24 og 27 er rene masser. Det samme gjelder jord i dypere sjikt utenfor markert område i Figur 6-2, samt jord dypere enn 1,5 meter (leirelag og dypere) innenfor markert område. Forurensningsforskriften legger ingen begrensning på disponering av rene masser, men massene må håteres i tråd med gjeldee regelverk som f.eks. plan- og bygningsloven og naturmangfoldloven. Masser som er påvirket av menneskelige aktiviteter, som fyllmasser, gravemasser fra byområder ol, bør likevel ikke brukes i hager, barnehager og are følsomme områder uten etter en nærmere vurdering. Stein med diameter > 2 cm fri for finstoff anses som rene og kan disponeres fritt, på tomten eller eksterne tomter. Det anbefales derfor at massene solles for å skille ut stein > 2 cm i diameter dersom dette viser seg teknisk mulig og økonomisk forsvarlig. RAPPORT SIDE 23 AV 27

24 dfdfdddddddddddddddd Søppel og byggavfall skal skilles ut fra massene, sorteres og leveres til godkjent mottak. Metallavfall skal sorteres ut og leveres godkjent gjenvinningsanlegg. Det må utføres en suppleree miljøteknisk grunnuersøkelse for prøvepunkt 26 i henhold til prøvetakingsplanen. Dette punktet anbefales prøvetatt når hus er revet Risiko for spredning av forurensede masser uer gravearbeider Ved mellomlagring av forurenset masse på rene deler av eieommen, må dette gjøres på tett uerlag, for eksempel asfalt, og med barkavsperring for å hire avrenning. Massene må tildekkes uer lagring. Det vil tas nødveige forholdsregler for at forurenset masse ikke spres innenfor eieommen eller til are eieommer. Mellomlagring av forurensede masser utenfor tiltaksområdet er ikke tillatt med mire det foreligger tillatelse fra Fylkesmannen, eller det foregår på deponier med tillatelse til dette. Transport av forurenset masse skal foregå på en slik måte at det ikke er fare for at massen kan spres langs vei. Masser i tilstasklasse 5 og farlig avfall, bør graves ut og legges direkte på lastebil med lukket lasteplan, for transport direkte til godkjent mottak. Hvis det treffes på uforutsett forurensning uer gravearbeidene (søppel eller lignee) skal gravearbeidene stoppes midlertidig og miljørådgiver kontaktes for vurdering av forurensningen Helse, miljø og sikkerhet uer graving i forurensede masser For alt arbeid med forurenset grunn henvises det til entreprenørens egen HMS-plan. 6.3 Håtering av anleggsvann ved gjennomføring av tiltak Ved utgraving av løsmassene er det nødveig å ha beredskap for å håtere vann i byggegropa, både grunnvann og regnvann. Siden massene i byggegropen er forurenset må vannet renses før det kan håteres videre. Det mest hensiktsmessige er å bruke sedimentasjonskontainer med oljeabsorbent. Vannet må prøvetas før det håteres videre. Tiltaksplan for forurenset grunn skal inneholde en risikovurdering for spredning av forurensning via anleggsvann. Risikovurderingen skal inneholde følgee: Antatt mengde vann som kan oppstå i byggegropa ved nedbør eller innsig fra grunnvann Hvilken type og mengde forurensning vannet vil inneholde Hvilken bekk/elv/vann vannet føres til, og hvorvidt det er en forsvarlig resipient å benytte dersom det blir aktuelt å lense vann fra byggegropa. Dette gjelder også for påslipp til offentlig nett Hvilke utslippskonsentrasjoner som kan være akseptable Metoder for håtering av anleggsvann Rent eller renset anleggsvann kan håteres ved én eller flere av følgee metoder: Lokal overvannshåtering (LOH) Direkteutslipp til resipient Sugebil Påslipp til kommunalt nett Lokal overvannshåtering RAPPORT SIDE 24 AV 27

25 dfdfdddddddddddddddd Dersom anleggsvannet er bekreftet rent ved analyse bør det forsøkes reinfiltrert lokalt, på den måten unngår man å belaste kommunens avløpsnett. Direkteutslipp til resipient Dersom grunnforholdene er uegnet til infiltrasjon av vann i grunnen kan rent eller renset anleggsvann ledes direkte til resipient. Dersom miljørisikovurderingen viser at utslippet kan forårsake skade på resipient må det innhentes tillatelse fra Fylkesmannen i henhold til forurensningsloven 11. Sugebil Ved mire mengder anleggsvann kan det være hensiktsmessig å benytte sugebil for å håtere anleggsvann. Dersom det benyttes sugebil må det dokumenteres hvor store mengder vann som er behalet og hvilket vannbehalingsanlegg dette er levert til. Påslipp til kommunalt nett Dersom lokal overvannshåtering eller direkteutslipp til resipient ikke er miljømessig forsvarlig eller teknisk mulig kan det søkes til Gjøvik kommuneom påslipp av rent/renset anleggsvann til spilleller overvannsnettet. I påslippstillatelsen vil kommunen kunne sette krav til renseløsning, overvåkning og dokumentasjon av anleggsvannets mengde og kvalitet etter rensing. Dersom vannet skal slippes på overvannsledning som leder direkte til resipient må det i tillegg til påslippstillatelse gjøres samme vurdering som for «Direkteutslipp til resipient» Beredskap ved akuttutslipp Nødveig sikkerhet mot akuttutslipp av olje/kjemikalier skal ivaretas gjennom hele prosjektet. Utføree entreprenør skal ha lett tilgang til absorbenter. Dersom det oppstår akuttutslipp skal all lensing av vann stoppes. Forurensningsmyighet skal varsles og miljørådgiver kontaktes for videre vurdering av situasjonen. 6.4 Kontroll og overvåking ved gjennomføring av tiltak Denne plan forelegges, inkludert dens formål og rammer, for entreprenør og de som skal utføre arbeidene. Dette gjøres kjent ved at planen oversees skriftlig, samt at gjennomføringen diskuteres med utføree personell og representant for entreprenør. Det anbefales at miljørådgiver er med på oppstartsmøte hvor tiltaksplanen gjennomgås med graveentreprenør og are aktuelle parter. Tiltakshaver må sikre at entreprenør innarbeider nødveige rutiner for å sikre at forurensede masser ikke spres og blaes med de rene. Det må dokumenteres at tiltakene vil bli gjennomført av godkjente foretak, i henhold til forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett av 22. januar 1997 nr. 35, med fokus på faglig kompetanse. Før gravearbeidene settes i gang, bør det utpekes en faglig kvalifisert person som vil være tilgjengelig uer arbeidene for å kunne vurdere eventuelle uforutsette avvik i forhold til den antatte forekomst av forurensninger. Vedkommee skal også påse at planen for arbeidene følges og at arbeidene dokumenteres i tilstrekkelig grad. Der det er funnet masser som ikke kan ligge igjen må eieommen, må det tas sluttprøver for å bekrefte at all uakseptabel forurensning er fjernet. RAPPORT SIDE 25 AV 27

26 dfdfdddddddddddddddd 6.5 Rapportering Miljørådgiver er ansvarlig for at det blir utarbeidet sluttrapport for tiltaket, med beskrivelser og dokumentasjon av hvordan masser ble avgrenset, håtert og eventuelle sluttprøver håtert og analysert. Sluttrapporten skal leveres kommunen senest 3 måneder etter at tiltakene er avsluttet, og forurensningssituasjonen skal innrapporteres til Miljødirektoratets database Grunnforurensning. Rapporten vil oppsummere: En redegjørelse for gjennomført tiltak Hvor mye masse som er gravd ut Hvor mye masser som eventuelt. er omdisponert lokalt Hvor mye masser som er levert som forurensede masser Hvor massene er levert Dokumentasjon på mottatt forurenset masse fra deponiet Dokumentasjon på gjenværee masser på stedet etter gjennomført tiltak Hvor mye og hvordan anleggsvann har blitt håtert Eventuelle uønskede heelser Referanser [1] NS Jordkvalitet, Prøvetaking, del 5: Veiledning for fremgangsmåte for uersøkelse av grunnforurensning på urbane og iustrielle lokaliteter [2] TA 2553/2009 Helsebaserte tilstasklasser for forurenset grunn RAPPORT SIDE 26 AV 27

27 dfdfdddddddddddddddd Vedlegg Vedlegg 1 Analyseresultater Vedlegg 2 Tilstasklasser og stedsspesifikk risikovurdering (Excel) Vedlegg 3 Sjaktprotokoll Vedlegg 4 Faktaark om fremmede arter RAPPORT SIDE 27 AV 27

28 Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Tlf: Sweco Norge AS Vangsveien Hamar Attn: Morten Martinsen AR-18-MM Í%R5vÂÂnvLtÎ Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: Boelia gartneri ANALYSERAPPORT Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Jord Prøvetaker: Prøvemerking: 1-1 Analysestartdato: Julie Kollstrøm Nguyen Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode c) Tørrstoff 94.8 % 0.1 5% EN 12880: c) Arsen (As) Premium LOQ c) Arsen (As) 3.2 mg/kg TS % EN ISO :2016 c) Bly (Pb) Premium LOQ c) Bly (Pb) 18 mg/kg TS % EN ISO :2016 c) Kadmium (Cd) Premium LOQ c) Kadmium (Cd) 0.11 mg/kg TS % EN ISO :2016 c) Kobber (Cu) 11 mg/kg TS % EN ISO :2016 c) Krom (Cr) 8.7 mg/kg TS % EN ISO :2016 c) Kvikksølv (Hg) Premium LOQ c) Kvikksølv (Hg) mg/kg TS % mod/EN ISO17852mod c) Nikkel (Ni) 10 mg/kg TS % EN ISO :2016 c) Sink (Zn) 44 mg/kg TS 2 25% EN ISO :2016 c) Alifater C5-C6 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A c) Alifater >C6-C8 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A c) Alifater >C8-C10 < 3.0 mg/kg TS 3 c) Alifater >C10-C12 < 5.0 mg/kg TS 5 c) Alifater >C12-C16 < 5.0 mg/kg TS 5 c) Alifater >C16-C35 < 10 mg/kg TS 10 * Alifater >C12-C35 Beregnet c) Alifater C5-C35 BTEX (TEX Premium LOQ) Beregnet c) Benzen c) Toluen <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 1 av 3

29 AR-18-MM Í%R5vÂÂnvLtÎ c) Etylbenzen c) m,p-xylen < mg/kg TS 0.02 c) o-xylen c) Xylener (sum) < mg/kg TS 0.03 c) PAH(16) Premium LOQ c) Naftalen c) Acenaftylen c) Acenaften c) Fluoren c) Fenantren c) Antracen c) Fluoranten c) Pyren c) Benzo[a]antracen c) Krysen/Trifenylen c) Benzo[b]fluoranten c) Benzo[k]fluoranten c) Benzo[a]pyren c) Ieno[1,2,3-cd]pyren c) Dibenzo[a,h]antracen c) Benzo[ghi]perylen c) Sum PAH(16) EPA c) PCB(7) Premium LOQ c) PCB 28 c) PCB 52 c) PCB 101 c) PCB 118 c) PCB 153 c) PCB 138 c) PCB 180 c) Sum 7 PCB o,p'-ddt < 0.01 mg/kg tv 0.01 ISO 10382: p,p'-ddt < 0.01 mg/kg tv 0.01 ISO 10382: <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 2 av 3

30 AR-18-MM Í%R5vÂÂnvLtÎ b)* Dioksiner og furaner b)* 2,3,7,8-TetraCDD < ng/kg tv 9 b)* 1,2,3,7,8-PentaCDD < ng/kg tv 12 b)* 1,2,3,4,7,8-HeksaCDD < ng/kg tv 24 b)* 1,2,3,6,7,8-HeksaCDD < ng/kg tv 24 b)* 1,2,3,7,8,9-HeksaCDD < ng/kg tv 24 b)* 1,2,3,4,6,7,8-HeptaCDD ng/kg tv 27 30% b)* OktaCDD 19.5 ng/kg tv % b)* 2,3,7,8-TetraCDF < ng/kg tv 16 b)* 1,2,3,7,8-PentaCDF < ng/kg tv 22 b)* 2,3,4,7,8-PentaCDF < ng/kg tv 22 b)* 1,2,3,4,7,8-HeksaCDF < ng/kg tv 20 b)* 1,2,3,6,7,8-HeksaCDF < ng/kg tv 20 b)* 1,2,3,7,8,9-HeksaCDF < ng/kg tv 20 b)* 2,3,4,6,7,8-HeksaCDF < ng/kg tv 20 b)* 1,2,3,4,6,7,8-HeptaCDF < ng/kg tv 26 b)* 1,2,3,4,7,8,9-HeptaCDF < ng/kg tv 19 b)* OktaCDF < 3.41 ng/kg tv 160 b)* WHO(2005)-PCDD/F TEQ eksl. LOQ ng/kg tv b)* WHO(2005)-PCDD/F TEQ inkl. LOQ ng/kg tv 46 b)* I-TEQ (NATO/CCMS) eksl. LOQ ng/kg tv b)* I-TEQ (NATO(CCMS) inkl. LOQ ng/kg tv Utføree laboratorium/ Uerleveraør: Eurofins Umwelt Ost GmbH (Freiberg), Lienstraße 11, Gewerbegebiet Freiberg Ost, D-09627, Bobritzsch-Hilbersdorf DIN EN ISO/IEC 17025:2005 D-PL , b)* Eurofins GfA Lab Service GmbH (Hamburg), Neuläer Kamp 1 a, D-21079, Hamburg c) Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping ISO/IEC 17025:2005 SWEDAC 1125, Kopi til: Julie Kollstrøm Nguyen (julie.kollstrom@sweco.no) Moss Kjetil Sjaastad Kjemitekniker <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 3 av 3

31 Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Tlf: Sweco Norge AS Vangsveien Hamar Attn: Morten Martinsen AR-18-MM Í%R5vÂÂnc)=Î Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: Boelia gartneri ANALYSERAPPORT Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Jord Prøvetaker: Prøvemerking: 1-2 Analysestartdato: Julie Kollstrøm Nguyen Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode Tørrstoff 93.3 % 0.1 5% EN 12880: Arsen (As) Premium LOQ Arsen (As) 2.7 mg/kg TS % EN ISO :2016 Bly (Pb) Premium LOQ Bly (Pb) 14 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kadmium (Cd) Premium LOQ Kadmium (Cd) 0.11 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kobber (Cu) 10 mg/kg TS % EN ISO :2016 Krom (Cr) 7.7 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kvikksølv (Hg) Premium LOQ Kvikksølv (Hg) mg/kg TS % mod/EN ISO17852mod Nikkel (Ni) 12 mg/kg TS % EN ISO :2016 Sink (Zn) 32 mg/kg TS 2 25% EN ISO :2016 Alifater C5-C6 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C6-C8 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C8-C10 < 3.0 mg/kg TS 3 Alifater >C10-C12 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C12-C16 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C16-C35 < 10 mg/kg TS 10 * Alifater >C12-C35 Beregnet Alifater C5-C35 BTEX (TEX Premium LOQ) Beregnet Benzen Toluen <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 1 av 3

32 AR-18-MM Í%R5vÂÂnc)=Î Etylbenzen m,p-xylen < mg/kg TS 0.02 o-xylen Xylener (sum) < mg/kg TS 0.03 PAH(16) Premium LOQ Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren Antracen Fluoranten Pyren Benzo[a]antracen Krysen/Trifenylen Benzo[b]fluoranten Benzo[k]fluoranten Benzo[a]pyren Ieno[1,2,3-cd]pyren Dibenzo[a,h]antracen Benzo[ghi]perylen Sum PAH(16) EPA PCB(7) Premium LOQ PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 2 av 3

33 AR-18-MM Í%R5vÂÂnc)=Î Utføree laboratorium/ Uerleveraør: Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping ISO/IEC 17025:2005 SWEDAC 1125, Kopi til: Julie Kollstrøm Nguyen Moss Kuesenter - Eurofins Environment Testing Norway AS <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 3 av 3

34 Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Tlf: Sweco Norge AS Vangsveien Hamar Attn: Morten Martinsen AR-18-MM Í%R5vÂÂnc1ÉÎ Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: Boelia gartneri ANALYSERAPPORT Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Jord Prøvetaker: Prøvemerking: 2-1 Analysestartdato: Julie Kollstrøm Nguyen Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode Tørrstoff 94.8 % 0.1 5% EN 12880: Arsen (As) Premium LOQ Arsen (As) 2.0 mg/kg TS % EN ISO :2016 Bly (Pb) Premium LOQ Bly (Pb) 9.7 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kadmium (Cd) Premium LOQ Kadmium (Cd) mg/kg TS % EN ISO :2016 Kobber (Cu) 5.4 mg/kg TS % EN ISO :2016 Krom (Cr) 8.3 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kvikksølv (Hg) Premium LOQ Kvikksølv (Hg) mg/kg TS % mod/EN ISO17852mod Nikkel (Ni) 10 mg/kg TS % EN ISO :2016 Sink (Zn) 61 mg/kg TS 2 25% EN ISO :2016 Alifater C5-C6 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C6-C8 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C8-C10 < 3.0 mg/kg TS 3 Alifater >C10-C12 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C12-C16 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C16-C35 < 10 mg/kg TS 10 * Alifater >C12-C35 Beregnet Alifater C5-C35 BTEX (TEX Premium LOQ) Beregnet Benzen Toluen <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 1 av 3

35 AR-18-MM Í%R5vÂÂnc1ÉÎ Etylbenzen m,p-xylen < mg/kg TS 0.02 o-xylen Xylener (sum) < mg/kg TS 0.03 PAH(16) Premium LOQ Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren Antracen Fluoranten Pyren Benzo[a]antracen Krysen/Trifenylen Benzo[b]fluoranten Benzo[k]fluoranten Benzo[a]pyren Ieno[1,2,3-cd]pyren Dibenzo[a,h]antracen Benzo[ghi]perylen Sum PAH(16) EPA PCB(7) Premium LOQ PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 2 av 3

36 AR-18-MM Í%R5vÂÂnc1ÉÎ Utføree laboratorium/ Uerleveraør: Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping ISO/IEC 17025:2005 SWEDAC 1125, Kopi til: Julie Kollstrøm Nguyen Moss Kuesenter - Eurofins Environment Testing Norway AS <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 3 av 3

37 Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Tlf: Sweco Norge AS Vangsveien Hamar Attn: Morten Martinsen AR-18-MM Í%R5vÂÂnc+OÎ Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: Boelia gartneri ANALYSERAPPORT Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Jord Prøvetaker: Prøvemerking: 2-2 Analysestartdato: Julie Kollstrøm Nguyen Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode Tørrstoff 90.7 % 0.1 5% EN 12880: Arsen (As) Premium LOQ Arsen (As) 2.6 mg/kg TS % EN ISO :2016 Bly (Pb) Premium LOQ Bly (Pb) 11 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kadmium (Cd) Premium LOQ Kadmium (Cd) 0.12 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kobber (Cu) 12 mg/kg TS % EN ISO :2016 Krom (Cr) 9.2 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kvikksølv (Hg) Premium LOQ Kvikksølv (Hg) mg/kg TS % mod/EN ISO17852mod Nikkel (Ni) 13 mg/kg TS % EN ISO :2016 Sink (Zn) 35 mg/kg TS 2 25% EN ISO :2016 Alifater C5-C6 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C6-C8 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C8-C10 < 3.0 mg/kg TS 3 Alifater >C10-C12 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C12-C16 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C16-C35 < 10 mg/kg TS 10 * Alifater >C12-C35 Beregnet Alifater C5-C35 BTEX (TEX Premium LOQ) Beregnet Benzen Toluen <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 1 av 3

38 AR-18-MM Í%R5vÂÂnc+OÎ Etylbenzen m,p-xylen < mg/kg TS 0.02 o-xylen Xylener (sum) < mg/kg TS 0.03 PAH(16) Premium LOQ Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren Antracen Fluoranten Pyren Benzo[a]antracen Krysen/Trifenylen Benzo[b]fluoranten Benzo[k]fluoranten Benzo[a]pyren Ieno[1,2,3-cd]pyren Dibenzo[a,h]antracen Benzo[ghi]perylen Sum PAH(16) EPA PCB(7) Premium LOQ PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 2 av 3

39 AR-18-MM Í%R5vÂÂnc+OÎ Utføree laboratorium/ Uerleveraør: Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping ISO/IEC 17025:2005 SWEDAC 1125, Kopi til: Julie Kollstrøm Nguyen Moss Kuesenter - Eurofins Environment Testing Norway AS <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 3 av 3

40 Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Tlf: Sweco Norge AS Vangsveien Hamar Attn: Morten Martinsen AR-18-MM Í%R5vÂÂnc"eÎ Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: Boelia gartneri ANALYSERAPPORT Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Jord Prøvetaker: Prøvemerking: 3-1 Analysestartdato: Julie Kollstrøm Nguyen Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode Tørrstoff 91.0 % 0.1 5% EN 12880: Arsen (As) Premium LOQ Arsen (As) 3.6 mg/kg TS % EN ISO :2016 Bly (Pb) Premium LOQ Bly (Pb) 29 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kadmium (Cd) Premium LOQ Kadmium (Cd) mg/kg TS % EN ISO :2016 Kobber (Cu) 14 mg/kg TS % EN ISO :2016 Krom (Cr) 16 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kvikksølv (Hg) Premium LOQ Kvikksølv (Hg) mg/kg TS % mod/EN ISO17852mod Nikkel (Ni) 21 mg/kg TS % EN ISO :2016 Sink (Zn) 39 mg/kg TS 2 25% EN ISO :2016 Alifater C5-C6 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C6-C8 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C8-C10 < 3.0 mg/kg TS 3 Alifater >C10-C12 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C12-C16 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C16-C35 < 10 mg/kg TS 10 * Alifater >C12-C35 Beregnet Alifater C5-C35 BTEX (TEX Premium LOQ) Beregnet Benzen Toluen <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 1 av 3

41 AR-18-MM Í%R5vÂÂnc"eÎ Etylbenzen m,p-xylen < mg/kg TS 0.02 o-xylen Xylener (sum) < mg/kg TS 0.03 PAH(16) Premium LOQ Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren Antracen Fluoranten Pyren Benzo[a]antracen Krysen/Trifenylen Benzo[b]fluoranten Benzo[k]fluoranten Benzo[a]pyren Ieno[1,2,3-cd]pyren Dibenzo[a,h]antracen Benzo[ghi]perylen Sum PAH(16) EPA PCB(7) Premium LOQ PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 2 av 3

42 AR-18-MM Í%R5vÂÂnc"eÎ Utføree laboratorium/ Uerleveraør: Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping ISO/IEC 17025:2005 SWEDAC 1125, Kopi til: Julie Kollstrøm Nguyen Moss Kuesenter - Eurofins Environment Testing Norway AS <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 3 av 3

43 Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Tlf: Sweco Norge AS Vangsveien Hamar Attn: Morten Martinsen AR-18-MM Í%R5vÂÂnb~aÎ Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: Boelia gartneri ANALYSERAPPORT Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Jord Prøvetaker: Prøvemerking: 3-2 Analysestartdato: Julie Kollstrøm Nguyen Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode Tørrstoff 88.7 % 0.1 5% EN 12880: Arsen (As) Premium LOQ Arsen (As) 2.9 mg/kg TS % EN ISO :2016 Bly (Pb) Premium LOQ Bly (Pb) 12 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kadmium (Cd) Premium LOQ Kadmium (Cd) mg/kg TS % EN ISO :2016 Kobber (Cu) 11 mg/kg TS % EN ISO :2016 Krom (Cr) 10 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kvikksølv (Hg) Premium LOQ Kvikksølv (Hg) mg/kg TS % mod/EN ISO17852mod Nikkel (Ni) 13 mg/kg TS % EN ISO :2016 Sink (Zn) 37 mg/kg TS 2 25% EN ISO :2016 Alifater C5-C6 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C6-C8 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C8-C10 < 3.0 mg/kg TS 3 Alifater >C10-C12 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C12-C16 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C16-C35 < 10 mg/kg TS 10 * Alifater >C12-C35 Beregnet Alifater C5-C35 BTEX (TEX Premium LOQ) Beregnet Benzen Toluen <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 1 av 3

44 AR-18-MM Í%R5vÂÂnb~aÎ Etylbenzen m,p-xylen < mg/kg TS 0.02 o-xylen Xylener (sum) < mg/kg TS 0.03 PAH(16) Premium LOQ Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren Antracen Fluoranten Pyren Benzo[a]antracen Krysen/Trifenylen Benzo[b]fluoranten Benzo[k]fluoranten Benzo[a]pyren Ieno[1,2,3-cd]pyren Dibenzo[a,h]antracen Benzo[ghi]perylen Sum PAH(16) EPA PCB(7) Premium LOQ PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 2 av 3

45 AR-18-MM Í%R5vÂÂnb~aÎ Utføree laboratorium/ Uerleveraør: Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping ISO/IEC 17025:2005 SWEDAC 1125, Kopi til: Julie Kollstrøm Nguyen Moss Kuesenter - Eurofins Environment Testing Norway AS <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 3 av 3

46 Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Tlf: Sweco Norge AS Vangsveien Hamar Attn: Morten Martinsen AR-18-MM Í%R5vÂÂnvM}Î Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: Boelia gartneri ANALYSERAPPORT Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Jord Prøvetaker: Prøvemerking: 4-1 Analysestartdato: Julie Kollstrøm Nguyen Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode c) Tørrstoff 88.4 % 0.1 5% EN 12880: c) Arsen (As) Premium LOQ c) Arsen (As) 2.9 mg/kg TS % EN ISO :2016 c) Bly (Pb) Premium LOQ c) Bly (Pb) 24 mg/kg TS % EN ISO :2016 c) Kadmium (Cd) Premium LOQ c) Kadmium (Cd) 0.20 mg/kg TS % EN ISO :2016 c) Kobber (Cu) 11 mg/kg TS % EN ISO :2016 c) Krom (Cr) 14 mg/kg TS % EN ISO :2016 c) Kvikksølv (Hg) Premium LOQ c) Kvikksølv (Hg) mg/kg TS % mod/EN ISO17852mod c) Nikkel (Ni) 13 mg/kg TS % EN ISO :2016 c) Sink (Zn) 77 mg/kg TS 2 25% EN ISO :2016 c) Alifater C5-C6 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A c) Alifater >C6-C8 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A c) Alifater >C8-C10 < 3.0 mg/kg TS 3 c) Alifater >C10-C12 < 5.0 mg/kg TS 5 c) Alifater >C12-C16 < 5.0 mg/kg TS 5 c) Alifater >C16-C35 < 10 mg/kg TS 10 * Alifater >C12-C35 Beregnet c) Alifater C5-C35 BTEX (TEX Premium LOQ) Beregnet c) Benzen c) Toluen <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 1 av 3

47 AR-18-MM Í%R5vÂÂnvM}Î c) Etylbenzen c) m,p-xylen < mg/kg TS 0.02 c) o-xylen c) Xylener (sum) < mg/kg TS 0.03 c) PAH(16) Premium LOQ c) Naftalen c) Acenaftylen c) Acenaften c) Fluoren c) Fenantren c) Antracen c) Fluoranten mg/kg TS % c) Pyren mg/kg TS % c) Benzo[a]antracen c) Krysen/Trifenylen mg/kg TS % c) Benzo[b]fluoranten mg/kg TS % c) Benzo[k]fluoranten c) Benzo[a]pyren mg/kg TS % c) Ieno[1,2,3-cd]pyren mg/kg TS % c) Dibenzo[a,h]antracen c) Benzo[ghi]perylen mg/kg TS % c) Sum PAH(16) EPA 0.10 mg/kg TS c) PCB(7) Premium LOQ c) PCB 28 c) PCB 52 c) PCB 101 c) PCB 118 c) PCB 153 c) PCB 138 c) PCB 180 c) Sum 7 PCB o,p'-ddt < 0.01 mg/kg tv 0.01 ISO 10382: p,p'-ddt < 0.01 mg/kg tv 0.01 ISO 10382: <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 2 av 3

48 AR-18-MM Í%R5vÂÂnvM}Î b)* Dioksiner og furaner b)* 2,3,7,8-TetraCDD < ng/kg tv 9 b)* 1,2,3,7,8-PentaCDD < ng/kg tv 12 b)* 1,2,3,4,7,8-HeksaCDD < ng/kg tv 24 b)* 1,2,3,6,7,8-HeksaCDD < ng/kg tv 24 b)* 1,2,3,7,8,9-HeksaCDD < ng/kg tv 24 b)* 1,2,3,4,6,7,8-HeptaCDD 6.55 ng/kg tv 27 30% b)* OktaCDD 50.0 ng/kg tv % b)* 2,3,7,8-TetraCDF < ng/kg tv 16 b)* 1,2,3,7,8-PentaCDF < ng/kg tv 22 b)* 2,3,4,7,8-PentaCDF < ng/kg tv 22 b)* 1,2,3,4,7,8-HeksaCDF ng/kg tv 20 30% b)* 1,2,3,6,7,8-HeksaCDF < ng/kg tv 20 b)* 1,2,3,7,8,9-HeksaCDF < ng/kg tv 20 b)* 2,3,4,6,7,8-HeksaCDF < ng/kg tv 20 b)* 1,2,3,4,6,7,8-HeptaCDF 4.29 ng/kg tv 26 30% b)* 1,2,3,4,7,8,9-HeptaCDF < ng/kg tv 19 b)* OktaCDF 7.81 ng/kg tv % b)* WHO(2005)-PCDD/F TEQ eksl. LOQ ng/kg tv b)* WHO(2005)-PCDD/F TEQ inkl. LOQ 1.13 ng/kg tv 46 b)* I-TEQ (NATO/CCMS) eksl. LOQ ng/kg tv b)* I-TEQ (NATO(CCMS) inkl. LOQ 1.14 ng/kg tv Utføree laboratorium/ Uerleveraør: Eurofins Umwelt Ost GmbH (Freiberg), Lienstraße 11, Gewerbegebiet Freiberg Ost, D-09627, Bobritzsch-Hilbersdorf DIN EN ISO/IEC 17025:2005 D-PL , b)* Eurofins GfA Lab Service GmbH (Hamburg), Neuläer Kamp 1 a, D-21079, Hamburg c) Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping ISO/IEC 17025:2005 SWEDAC 1125, Kopi til: Julie Kollstrøm Nguyen (julie.kollstrom@sweco.no) Moss Kjetil Sjaastad Kjemitekniker <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 3 av 3

49 Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Tlf: Sweco Norge AS Vangsveien Hamar Attn: Morten Martinsen AR-18-MM Í%R5vÂÂnc30Î Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: Boelia gartneri ANALYSERAPPORT Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Jord Prøvetaker: Prøvemerking: 4-2 Analysestartdato: Julie Kollstrøm Nguyen Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode Tørrstoff 90.8 % 0.1 5% EN 12880: Arsen (As) Premium LOQ Arsen (As) 2.7 mg/kg TS % EN ISO :2016 Bly (Pb) Premium LOQ Bly (Pb) 10 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kadmium (Cd) Premium LOQ Kadmium (Cd) mg/kg TS % EN ISO :2016 Kobber (Cu) 10 mg/kg TS % EN ISO :2016 Krom (Cr) 7.9 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kvikksølv (Hg) Premium LOQ Kvikksølv (Hg) mg/kg TS % mod/EN ISO17852mod Nikkel (Ni) 12 mg/kg TS % EN ISO :2016 Sink (Zn) 44 mg/kg TS 2 25% EN ISO :2016 Alifater C5-C6 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C6-C8 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C8-C10 < 3.0 mg/kg TS 3 Alifater >C10-C12 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C12-C16 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C16-C35 < 10 mg/kg TS 10 * Alifater >C12-C35 Beregnet Alifater C5-C35 BTEX (TEX Premium LOQ) Beregnet Benzen Toluen <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 1 av 3

50 AR-18-MM Í%R5vÂÂnc30Î Etylbenzen m,p-xylen < mg/kg TS 0.02 o-xylen Xylener (sum) < mg/kg TS 0.03 PAH(16) Premium LOQ Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren Antracen Fluoranten Pyren Benzo[a]antracen Krysen/Trifenylen Benzo[b]fluoranten Benzo[k]fluoranten Benzo[a]pyren Ieno[1,2,3-cd]pyren Dibenzo[a,h]antracen Benzo[ghi]perylen Sum PAH(16) EPA PCB(7) Premium LOQ PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 2 av 3

51 AR-18-MM Í%R5vÂÂnc30Î Utføree laboratorium/ Uerleveraør: Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping ISO/IEC 17025:2005 SWEDAC 1125, Kopi til: Julie Kollstrøm Nguyen Moss Kuesenter - Eurofins Environment Testing Norway AS <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 3 av 3

52 Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Tlf: Sweco Norge AS Vangsveien Hamar Attn: Morten Martinsen AR-18-MM Í%R5vÂÂnc!\Î Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: Boelia gartneri ANALYSERAPPORT Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Jord Prøvetaker: Prøvemerking: 5-1 Analysestartdato: Julie Kollstrøm Nguyen Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode Tørrstoff 87.4 % 0.1 5% EN 12880: Arsen (As) Premium LOQ Arsen (As) 3.2 mg/kg TS % EN ISO :2016 Bly (Pb) Premium LOQ Bly (Pb) 18 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kadmium (Cd) Premium LOQ Kadmium (Cd) 0.25 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kobber (Cu) 20 mg/kg TS % EN ISO :2016 Krom (Cr) 9.3 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kvikksølv (Hg) Premium LOQ Kvikksølv (Hg) mg/kg TS % mod/EN ISO17852mod Nikkel (Ni) 10 mg/kg TS % EN ISO :2016 Sink (Zn) 77 mg/kg TS 2 25% EN ISO :2016 Alifater C5-C6 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C6-C8 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C8-C10 < 3.0 mg/kg TS 3 Alifater >C10-C12 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C12-C16 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C16-C35 11 mg/kg TS 10 30% * Alifater >C12-C35 11 mg/kg TS 8 Beregnet Alifater C5-C35 11 mg/kg TS 20 Beregnet BTEX (TEX Premium LOQ) Benzen Toluen <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 1 av 3

53 AR-18-MM Í%R5vÂÂnc!\Î Etylbenzen m,p-xylen < mg/kg TS 0.02 o-xylen Xylener (sum) < mg/kg TS 0.03 PAH(16) Premium LOQ Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren mg/kg TS % Antracen Fluoranten mg/kg TS % Pyren mg/kg TS % Benzo[a]antracen Krysen/Trifenylen mg/kg TS % Benzo[b]fluoranten mg/kg TS % Benzo[k]fluoranten Benzo[a]pyren Ieno[1,2,3-cd]pyren mg/kg TS % Dibenzo[a,h]antracen Benzo[ghi]perylen Sum PAH(16) EPA mg/kg TS PCB(7) Premium LOQ PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB mg/kg TS % PCB 180 Sum 7 PCB mg/kg TS 25% <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 2 av 3

54 AR-18-MM Í%R5vÂÂnc!\Î Utføree laboratorium/ Uerleveraør: Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping ISO/IEC 17025:2005 SWEDAC 1125, Kopi til: Julie Kollstrøm Nguyen Moss Kuesenter - Eurofins Environment Testing Norway AS <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 3 av 3

55 Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Tlf: Sweco Norge AS Vangsveien Hamar Attn: Morten Martinsen AR-18-MM Í%R5vÂÂnc*FÎ Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: Boelia gartneri ANALYSERAPPORT Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Jord Prøvetaker: Prøvemerking: 5-2 Analysestartdato: Julie Kollstrøm Nguyen Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode Tørrstoff 91.9 % 0.1 5% EN 12880: Arsen (As) Premium LOQ Arsen (As) 2.9 mg/kg TS % EN ISO :2016 Bly (Pb) Premium LOQ Bly (Pb) 11 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kadmium (Cd) Premium LOQ Kadmium (Cd) mg/kg TS % EN ISO :2016 Kobber (Cu) 11 mg/kg TS % EN ISO :2016 Krom (Cr) 8.3 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kvikksølv (Hg) Premium LOQ Kvikksølv (Hg) mg/kg TS % mod/EN ISO17852mod Nikkel (Ni) 12 mg/kg TS % EN ISO :2016 Sink (Zn) 34 mg/kg TS 2 25% EN ISO :2016 Alifater C5-C6 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C6-C8 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C8-C10 < 3.0 mg/kg TS 3 Alifater >C10-C12 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C12-C16 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C16-C35 < 10 mg/kg TS 10 * Alifater >C12-C35 Beregnet Alifater C5-C35 BTEX (TEX Premium LOQ) Beregnet Benzen Toluen <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 1 av 3

56 AR-18-MM Í%R5vÂÂnc*FÎ Etylbenzen m,p-xylen < mg/kg TS 0.02 o-xylen Xylener (sum) < mg/kg TS 0.03 PAH(16) Premium LOQ Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren Antracen Fluoranten Pyren Benzo[a]antracen Krysen/Trifenylen Benzo[b]fluoranten Benzo[k]fluoranten Benzo[a]pyren Ieno[1,2,3-cd]pyren Dibenzo[a,h]antracen Benzo[ghi]perylen Sum PAH(16) EPA PCB(7) Premium LOQ PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 2 av 3

57 AR-18-MM Í%R5vÂÂnc*FÎ Utføree laboratorium/ Uerleveraør: Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping ISO/IEC 17025:2005 SWEDAC 1125, Kopi til: Julie Kollstrøm Nguyen Moss Kuesenter - Eurofins Environment Testing Norway AS <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 3 av 3

58 Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Tlf: Sweco Norge AS Vangsveien Hamar Attn: Morten Martinsen AR-18-MM Í%R5vÂÂnc.jÎ Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: Boelia gartneri ANALYSERAPPORT Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Jord Prøvetaker: Prøvemerking: 6-1 Analysestartdato: Julie Kollstrøm Nguyen Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode Tørrstoff 87.5 % 0.1 5% EN 12880: Arsen (As) Premium LOQ Arsen (As) 3.4 mg/kg TS % EN ISO :2016 Bly (Pb) Premium LOQ Bly (Pb) 37 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kadmium (Cd) Premium LOQ Kadmium (Cd) 0.25 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kobber (Cu) 19 mg/kg TS % EN ISO :2016 Krom (Cr) 14 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kvikksølv (Hg) Premium LOQ Kvikksølv (Hg) mg/kg TS % mod/EN ISO17852mod Nikkel (Ni) 13 mg/kg TS % EN ISO :2016 Sink (Zn) 120 mg/kg TS 2 25% EN ISO :2016 Alifater C5-C6 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C6-C8 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C8-C10 < 3.0 mg/kg TS 3 Alifater >C10-C12 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C12-C16 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C16-C35 < 10 mg/kg TS 10 * Alifater >C12-C35 Beregnet Alifater C5-C35 BTEX (TEX Premium LOQ) Beregnet Benzen Toluen <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 1 av 3

59 AR-18-MM Í%R5vÂÂnc.jÎ Etylbenzen m,p-xylen < mg/kg TS 0.02 o-xylen Xylener (sum) < mg/kg TS 0.03 PAH(16) Premium LOQ Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren Antracen Fluoranten mg/kg TS % Pyren mg/kg TS % Benzo[a]antracen mg/kg TS % Krysen/Trifenylen mg/kg TS % Benzo[b]fluoranten mg/kg TS % Benzo[k]fluoranten mg/kg TS % Benzo[a]pyren mg/kg TS % Ieno[1,2,3-cd]pyren mg/kg TS % Dibenzo[a,h]antracen Benzo[ghi]perylen mg/kg TS % Sum PAH(16) EPA 0.23 mg/kg TS PCB(7) Premium LOQ PCB 28 PCB 52 PCB mg/kg TS % PCB mg/kg TS % PCB mg/kg TS % PCB mg/kg TS % PCB mg/kg TS % Sum 7 PCB mg/kg TS 25% <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 2 av 3

60 AR-18-MM Í%R5vÂÂnc.jÎ Utføree laboratorium/ Uerleveraør: Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping ISO/IEC 17025:2005 SWEDAC 1125, Kopi til: Julie Kollstrøm Nguyen Moss Kuesenter - Eurofins Environment Testing Norway AS <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 3 av 3

61 Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Tlf: Sweco Norge AS Vangsveien Hamar Attn: Morten Martinsen AR-18-MM Í%R5vÂÂnc:oÎ Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: Boelia gartneri ANALYSERAPPORT Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Jord Prøvetaker: Prøvemerking: 6-2 Analysestartdato: Julie Kollstrøm Nguyen Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode Tørrstoff 90.2 % 0.1 5% EN 12880: Arsen (As) Premium LOQ Arsen (As) 2.5 mg/kg TS % EN ISO :2016 Bly (Pb) Premium LOQ Bly (Pb) 14 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kadmium (Cd) Premium LOQ Kadmium (Cd) 0.13 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kobber (Cu) 11 mg/kg TS % EN ISO :2016 Krom (Cr) 8.1 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kvikksølv (Hg) Premium LOQ Kvikksølv (Hg) mg/kg TS % mod/EN ISO17852mod Nikkel (Ni) 11 mg/kg TS % EN ISO :2016 Sink (Zn) 47 mg/kg TS 2 25% EN ISO :2016 Alifater C5-C6 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C6-C8 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C8-C10 < 3.0 mg/kg TS 3 Alifater >C10-C12 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C12-C16 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C16-C35 < 10 mg/kg TS 10 * Alifater >C12-C35 Beregnet Alifater C5-C35 BTEX (TEX Premium LOQ) Beregnet Benzen Toluen <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 1 av 3

62 AR-18-MM Í%R5vÂÂnc:oÎ Etylbenzen m,p-xylen < mg/kg TS 0.02 o-xylen Xylener (sum) < mg/kg TS 0.03 PAH(16) Premium LOQ Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren Antracen Fluoranten Pyren Benzo[a]antracen Krysen/Trifenylen Benzo[b]fluoranten Benzo[k]fluoranten Benzo[a]pyren Ieno[1,2,3-cd]pyren Dibenzo[a,h]antracen Benzo[ghi]perylen Sum PAH(16) EPA PCB(7) Premium LOQ PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 2 av 3

63 AR-18-MM Í%R5vÂÂnc:oÎ Utføree laboratorium/ Uerleveraør: Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping ISO/IEC 17025:2005 SWEDAC 1125, Kopi til: Julie Kollstrøm Nguyen Moss Kuesenter - Eurofins Environment Testing Norway AS <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 3 av 3

64 Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Tlf: Sweco Norge AS Vangsveien Hamar Attn: Morten Martinsen AR-18-MM Í%R5vÂÂnc0 Î Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: Boelia gartneri ANALYSERAPPORT Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Jord Prøvetaker: Prøvemerking: 7-1 Analysestartdato: Julie Kollstrøm Nguyen Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode Tørrstoff 91.5 % 0.1 5% EN 12880: Arsen (As) Premium LOQ Arsen (As) 2.9 mg/kg TS % EN ISO :2016 Bly (Pb) Premium LOQ Bly (Pb) 14 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kadmium (Cd) Premium LOQ Kadmium (Cd) 0.13 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kobber (Cu) 11 mg/kg TS % EN ISO :2016 Krom (Cr) 9.9 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kvikksølv (Hg) Premium LOQ Kvikksølv (Hg) mg/kg TS % mod/EN ISO17852mod Nikkel (Ni) 12 mg/kg TS % EN ISO :2016 Sink (Zn) 49 mg/kg TS 2 25% EN ISO :2016 Alifater C5-C6 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C6-C8 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C8-C10 < 3.0 mg/kg TS 3 Alifater >C10-C12 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C12-C16 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C16-C35 < 10 mg/kg TS 10 * Alifater >C12-C35 Beregnet Alifater C5-C35 BTEX (TEX Premium LOQ) Beregnet Benzen Toluen <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 1 av 3

65 AR-18-MM Í%R5vÂÂnc0 Î Etylbenzen m,p-xylen < mg/kg TS 0.02 o-xylen Xylener (sum) < mg/kg TS 0.03 PAH(16) Premium LOQ Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren Antracen Fluoranten Pyren Benzo[a]antracen Krysen/Trifenylen Benzo[b]fluoranten mg/kg TS % Benzo[k]fluoranten Benzo[a]pyren Ieno[1,2,3-cd]pyren Dibenzo[a,h]antracen Benzo[ghi]perylen Sum PAH(16) EPA mg/kg TS PCB(7) Premium LOQ PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 2 av 3

66 AR-18-MM Í%R5vÂÂnc0 Î Utføree laboratorium/ Uerleveraør: Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping ISO/IEC 17025:2005 SWEDAC 1125, Kopi til: Julie Kollstrøm Nguyen Moss Kuesenter - Eurofins Environment Testing Norway AS <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 3 av 3

67 Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Tlf: Sweco Norge AS Vangsveien Hamar Attn: Morten Martinsen AR-18-MM Í%R5vÂÂnc5BÎ Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: Boelia gartneri ANALYSERAPPORT Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Jord Prøvetaker: Prøvemerking: 7-2 Analysestartdato: Julie Kollstrøm Nguyen Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode Tørrstoff 88.0 % 0.1 5% EN 12880: Arsen (As) Premium LOQ Arsen (As) 9.3 mg/kg TS % EN ISO :2016 Bly (Pb) Premium LOQ Bly (Pb) 28 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kadmium (Cd) Premium LOQ Kadmium (Cd) 0.14 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kobber (Cu) 12 mg/kg TS % EN ISO :2016 Krom (Cr) 11 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kvikksølv (Hg) Premium LOQ Kvikksølv (Hg) mg/kg TS % mod/EN ISO17852mod Nikkel (Ni) 18 mg/kg TS % EN ISO :2016 Sink (Zn) 32 mg/kg TS 2 25% EN ISO :2016 Alifater C5-C6 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C6-C8 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C8-C10 < 3.0 mg/kg TS 3 Alifater >C10-C12 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C12-C16 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C16-C35 < 10 mg/kg TS 10 * Alifater >C12-C35 Beregnet Alifater C5-C35 BTEX (TEX Premium LOQ) Beregnet Benzen Toluen <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 1 av 3

68 AR-18-MM Í%R5vÂÂnc5BÎ Etylbenzen m,p-xylen < mg/kg TS 0.02 o-xylen Xylener (sum) < mg/kg TS 0.03 PAH(16) Premium LOQ Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren Antracen Fluoranten Pyren Benzo[a]antracen Krysen/Trifenylen Benzo[b]fluoranten Benzo[k]fluoranten Benzo[a]pyren Ieno[1,2,3-cd]pyren Dibenzo[a,h]antracen Benzo[ghi]perylen Sum PAH(16) EPA PCB(7) Premium LOQ PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 2 av 3

69 AR-18-MM Í%R5vÂÂnc5BÎ Utføree laboratorium/ Uerleveraør: Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping ISO/IEC 17025:2005 SWEDAC 1125, Kopi til: Julie Kollstrøm Nguyen Moss Kuesenter - Eurofins Environment Testing Norway AS <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 3 av 3

70 Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Tlf: Sweco Norge AS Vangsveien Hamar Attn: Morten Martinsen AR-18-MM Í%R5vÂÂnvNÊÎ Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: Boelia gartneri ANALYSERAPPORT Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Jord Prøvetaker: Prøvemerking: 8-1 Analysestartdato: Julie Kollstrøm Nguyen Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode c) Tørrstoff 90.0 % 0.1 5% EN 12880: c) Arsen (As) Premium LOQ c) Arsen (As) 3.8 mg/kg TS % EN ISO :2016 c) Bly (Pb) Premium LOQ c) Bly (Pb) 14 mg/kg TS % EN ISO :2016 c) Kadmium (Cd) Premium LOQ c) Kadmium (Cd) 0.12 mg/kg TS % EN ISO :2016 c) Kobber (Cu) 16 mg/kg TS % EN ISO :2016 c) Krom (Cr) 15 mg/kg TS % EN ISO :2016 c) Kvikksølv (Hg) Premium LOQ c) Kvikksølv (Hg) mg/kg TS % mod/EN ISO17852mod c) Nikkel (Ni) 18 mg/kg TS % EN ISO :2016 c) Sink (Zn) 96 mg/kg TS 2 25% EN ISO :2016 c) Alifater C5-C6 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A c) Alifater >C6-C8 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A c) Alifater >C8-C10 < 3.0 mg/kg TS 3 c) Alifater >C10-C12 < 5.0 mg/kg TS 5 c) Alifater >C12-C16 < 5.0 mg/kg TS 5 c) Alifater >C16-C35 < 10 mg/kg TS 10 * Alifater >C12-C35 Beregnet c) Alifater C5-C35 BTEX (TEX Premium LOQ) Beregnet c) Benzen c) Toluen <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 1 av 3

71 AR-18-MM Í%R5vÂÂnvNÊÎ c) Etylbenzen c) m,p-xylen < mg/kg TS 0.02 c) o-xylen c) Xylener (sum) < mg/kg TS 0.03 c) PAH(16) Premium LOQ c) Naftalen c) Acenaftylen c) Acenaften c) Fluoren c) Fenantren c) Antracen c) Fluoranten mg/kg TS % c) Pyren c) Benzo[a]antracen c) Krysen/Trifenylen c) Benzo[b]fluoranten mg/kg TS % c) Benzo[k]fluoranten c) Benzo[a]pyren c) Ieno[1,2,3-cd]pyren c) Dibenzo[a,h]antracen c) Benzo[ghi]perylen c) Sum PAH(16) EPA mg/kg TS c) PCB(7) Premium LOQ c) PCB 28 c) PCB 52 c) PCB 101 c) PCB 118 c) PCB 153 c) PCB 138 c) PCB 180 c) Sum 7 PCB o,p'-ddt 0.02 mg/kg tv 0.01 ISO 10382: p,p'-ddt 0.01 mg/kg tv 0.01 ISO 10382: <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 2 av 3

72 AR-18-MM Í%R5vÂÂnvNÊÎ b)* Dioksiner og furaner b)* 2,3,7,8-TetraCDD < ng/kg tv 9 b)* 1,2,3,7,8-PentaCDD < ng/kg tv 12 b)* 1,2,3,4,7,8-HeksaCDD < ng/kg tv 24 b)* 1,2,3,6,7,8-HeksaCDD < ng/kg tv 24 b)* 1,2,3,7,8,9-HeksaCDD < ng/kg tv 24 b)* 1,2,3,4,6,7,8-HeptaCDD ng/kg tv 27 30% b)* OktaCDD 4.76 ng/kg tv % b)* 2,3,7,8-TetraCDF < ng/kg tv 16 b)* 1,2,3,7,8-PentaCDF < ng/kg tv 22 b)* 2,3,4,7,8-PentaCDF < ng/kg tv 22 b)* 1,2,3,4,7,8-HeksaCDF < ng/kg tv 20 b)* 1,2,3,6,7,8-HeksaCDF < ng/kg tv 20 b)* 1,2,3,7,8,9-HeksaCDF < ng/kg tv 20 b)* 2,3,4,6,7,8-HeksaCDF < ng/kg tv 20 b)* 1,2,3,4,6,7,8-HeptaCDF ng/kg tv 26 30% b)* 1,2,3,4,7,8,9-HeptaCDF < ng/kg tv 19 b)* OktaCDF < 2.55 ng/kg tv 160 b)* WHO(2005)-PCDD/F TEQ eksl. LOQ ng/kg tv b)* WHO(2005)-PCDD/F TEQ inkl. LOQ ng/kg tv 46 b)* I-TEQ (NATO/CCMS) eksl. LOQ ng/kg tv b)* I-TEQ (NATO(CCMS) inkl. LOQ ng/kg tv Utføree laboratorium/ Uerleveraør: Eurofins Umwelt Ost GmbH (Freiberg), Lienstraße 11, Gewerbegebiet Freiberg Ost, D-09627, Bobritzsch-Hilbersdorf DIN EN ISO/IEC 17025:2005 D-PL , b)* Eurofins GfA Lab Service GmbH (Hamburg), Neuläer Kamp 1 a, D-21079, Hamburg c) Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping ISO/IEC 17025:2005 SWEDAC 1125, Kopi til: Julie Kollstrøm Nguyen (julie.kollstrom@sweco.no) Moss Kjetil Sjaastad Kjemitekniker <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 3 av 3

73 Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Tlf: Sweco Norge AS Vangsveien Hamar Attn: Morten Martinsen AR-18-MM Í%R5vÂÂnc(4Î Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: Boelia gartneri ANALYSERAPPORT Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Jord Prøvetaker: Prøvemerking: 8-2 Analysestartdato: Julie Kollstrøm Nguyen Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode Tørrstoff 88.5 % 0.1 5% EN 12880: Arsen (As) Premium LOQ Arsen (As) 3.3 mg/kg TS % EN ISO :2016 Bly (Pb) Premium LOQ Bly (Pb) 14 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kadmium (Cd) Premium LOQ Kadmium (Cd) 0.17 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kobber (Cu) 13 mg/kg TS % EN ISO :2016 Krom (Cr) 12 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kvikksølv (Hg) Premium LOQ Kvikksølv (Hg) mg/kg TS % mod/EN ISO17852mod Nikkel (Ni) 17 mg/kg TS % EN ISO :2016 Sink (Zn) 45 mg/kg TS 2 25% EN ISO :2016 Alifater C5-C6 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C6-C8 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C8-C10 < 3.0 mg/kg TS 3 Alifater >C10-C12 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C12-C16 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C16-C35 < 10 mg/kg TS 10 * Alifater >C12-C35 Beregnet Alifater C5-C35 BTEX (TEX Premium LOQ) Beregnet Benzen Toluen <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 1 av 3

74 AR-18-MM Í%R5vÂÂnc(4Î Etylbenzen m,p-xylen < mg/kg TS 0.02 o-xylen Xylener (sum) < mg/kg TS 0.03 PAH(16) Premium LOQ Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren Antracen Fluoranten Pyren Benzo[a]antracen Krysen/Trifenylen Benzo[b]fluoranten Benzo[k]fluoranten Benzo[a]pyren Ieno[1,2,3-cd]pyren Dibenzo[a,h]antracen Benzo[ghi]perylen Sum PAH(16) EPA PCB(7) Premium LOQ PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 2 av 3

75 AR-18-MM Í%R5vÂÂnc(4Î Utføree laboratorium/ Uerleveraør: Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping ISO/IEC 17025:2005 SWEDAC 1125, Kopi til: Julie Kollstrøm Nguyen Moss Kuesenter - Eurofins Environment Testing Norway AS <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 3 av 3

76 Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Tlf: Sweco Norge AS Vangsveien Hamar Attn: Morten Martinsen AR-18-MM Í%R5vÂÂnc'+Î Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: Boelia gartneri ANALYSERAPPORT Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Jord Prøvetaker: Prøvemerking: 9-1 Analysestartdato: Julie Kollstrøm Nguyen Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode Tørrstoff 93.5 % 0.1 5% EN 12880: Arsen (As) Premium LOQ Arsen (As) 2.2 mg/kg TS % EN ISO :2016 Bly (Pb) Premium LOQ Bly (Pb) 8.1 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kadmium (Cd) Premium LOQ Kadmium (Cd) mg/kg TS % EN ISO :2016 Kobber (Cu) 6.7 mg/kg TS % EN ISO :2016 Krom (Cr) 18 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kvikksølv (Hg) Premium LOQ Kvikksølv (Hg) mg/kg TS % mod/EN ISO17852mod Nikkel (Ni) 38 mg/kg TS % EN ISO :2016 Sink (Zn) 41 mg/kg TS 2 25% EN ISO :2016 Alifater C5-C6 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C6-C8 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C8-C10 < 3.0 mg/kg TS 3 Alifater >C10-C12 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C12-C16 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C16-C35 < 10 mg/kg TS 10 * Alifater >C12-C35 Beregnet Alifater C5-C35 BTEX (TEX Premium LOQ) Beregnet Benzen Toluen <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 1 av 3

77 AR-18-MM Í%R5vÂÂnc'+Î Etylbenzen m,p-xylen < mg/kg TS 0.02 o-xylen Xylener (sum) < mg/kg TS 0.03 PAH(16) Premium LOQ Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren Antracen Fluoranten Pyren Benzo[a]antracen Krysen/Trifenylen Benzo[b]fluoranten Benzo[k]fluoranten Benzo[a]pyren Ieno[1,2,3-cd]pyren Dibenzo[a,h]antracen Benzo[ghi]perylen Sum PAH(16) EPA PCB(7) Premium LOQ PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 2 av 3

78 AR-18-MM Í%R5vÂÂnc'+Î Utføree laboratorium/ Uerleveraør: Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping ISO/IEC 17025:2005 SWEDAC 1125, Kopi til: Julie Kollstrøm Nguyen Moss Kuesenter - Eurofins Environment Testing Norway AS <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 3 av 3

79 Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Tlf: Sweco Norge AS Vangsveien Hamar Attn: Morten Martinsen AR-18-MM Í%R5vÂÂnc-aÎ Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: Boelia gartneri ANALYSERAPPORT Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Jord Prøvetaker: Prøvemerking: 9-2 Analysestartdato: Julie Kollstrøm Nguyen Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode Tørrstoff 89.7 % 0.1 5% EN 12880: Arsen (As) Premium LOQ Arsen (As) 3.1 mg/kg TS % EN ISO :2016 Bly (Pb) Premium LOQ Bly (Pb) 8.1 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kadmium (Cd) Premium LOQ Kadmium (Cd) 0.17 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kobber (Cu) 8.0 mg/kg TS % EN ISO :2016 Krom (Cr) 5.3 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kvikksølv (Hg) Premium LOQ Kvikksølv (Hg) mg/kg TS % mod/EN ISO17852mod Nikkel (Ni) 11 mg/kg TS % EN ISO :2016 Sink (Zn) 28 mg/kg TS 2 25% EN ISO :2016 Alifater C5-C6 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C6-C8 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C8-C10 < 3.0 mg/kg TS 3 Alifater >C10-C12 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C12-C16 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C16-C35 < 10 mg/kg TS 10 * Alifater >C12-C35 Beregnet Alifater C5-C35 BTEX (TEX Premium LOQ) Beregnet Benzen Toluen <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 1 av 3

80 AR-18-MM Í%R5vÂÂnc-aÎ Etylbenzen m,p-xylen < mg/kg TS 0.02 o-xylen Xylener (sum) < mg/kg TS 0.03 PAH(16) Premium LOQ Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren Antracen Fluoranten Pyren Benzo[a]antracen Krysen/Trifenylen Benzo[b]fluoranten Benzo[k]fluoranten Benzo[a]pyren Ieno[1,2,3-cd]pyren Dibenzo[a,h]antracen Benzo[ghi]perylen Sum PAH(16) EPA PCB(7) Premium LOQ PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 2 av 3

81 AR-18-MM Í%R5vÂÂnc-aÎ Utføree laboratorium/ Uerleveraør: Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping ISO/IEC 17025:2005 SWEDAC 1125, Kopi til: Julie Kollstrøm Nguyen Moss Kuesenter - Eurofins Environment Testing Norway AS <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 3 av 3

82 Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Tlf: Sweco Norge AS Vangsveien Hamar Attn: Morten Martinsen AR-18-MM Í%R5vÂÂnc=#Î Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: Boelia gartneri ANALYSERAPPORT Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Jord Prøvetaker: Prøvemerking: 11-1 Analysestartdato: Julie Kollstrøm Nguyen Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode Tørrstoff 89.9 % 0.1 5% EN 12880: Arsen (As) Premium LOQ Arsen (As) 3.1 mg/kg TS % EN ISO :2016 Bly (Pb) Premium LOQ Bly (Pb) 15 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kadmium (Cd) Premium LOQ Kadmium (Cd) mg/kg TS % EN ISO :2016 Kobber (Cu) 7.0 mg/kg TS % EN ISO :2016 Krom (Cr) 17 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kvikksølv (Hg) Premium LOQ Kvikksølv (Hg) mg/kg TS % mod/EN ISO17852mod Nikkel (Ni) 21 mg/kg TS % EN ISO :2016 Sink (Zn) 41 mg/kg TS 2 25% EN ISO :2016 Alifater C5-C6 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C6-C8 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C8-C10 < 3.0 mg/kg TS 3 Alifater >C10-C12 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C12-C16 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C16-C35 < 10 mg/kg TS 10 * Alifater >C12-C35 Beregnet Alifater C5-C35 BTEX (TEX Premium LOQ) Beregnet Benzen Toluen <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 1 av 3

83 AR-18-MM Í%R5vÂÂnc=#Î Etylbenzen m,p-xylen < mg/kg TS 0.02 o-xylen Xylener (sum) < mg/kg TS 0.03 PAH(16) Premium LOQ Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren Antracen Fluoranten Pyren Benzo[a]antracen Krysen/Trifenylen Benzo[b]fluoranten Benzo[k]fluoranten Benzo[a]pyren Ieno[1,2,3-cd]pyren Dibenzo[a,h]antracen Benzo[ghi]perylen Sum PAH(16) EPA PCB(7) Premium LOQ PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 2 av 3

84 AR-18-MM Í%R5vÂÂnc=#Î Utføree laboratorium/ Uerleveraør: Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping ISO/IEC 17025:2005 SWEDAC 1125, Kopi til: Julie Kollstrøm Nguyen Moss Kuesenter - Eurofins Environment Testing Norway AS <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 3 av 3

85 Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Tlf: Sweco Norge AS Vangsveien Hamar Attn: Morten Martinsen AR-18-MM Í%R5vÂÂnc%ÄÎ Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: Boelia gartneri ANALYSERAPPORT Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Jord Prøvetaker: Prøvemerking: 11-2 Analysestartdato: Julie Kollstrøm Nguyen Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode Tørrstoff 89.3 % 0.1 5% EN 12880: Arsen (As) Premium LOQ Arsen (As) 1.5 mg/kg TS % EN ISO :2016 Bly (Pb) Premium LOQ Bly (Pb) 7.9 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kadmium (Cd) Premium LOQ Kadmium (Cd) 0.12 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kobber (Cu) 7.5 mg/kg TS % EN ISO :2016 Krom (Cr) 6.3 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kvikksølv (Hg) Premium LOQ Kvikksølv (Hg) mg/kg TS % mod/EN ISO17852mod Nikkel (Ni) 9.0 mg/kg TS % EN ISO :2016 Sink (Zn) 37 mg/kg TS 2 25% EN ISO :2016 Alifater C5-C6 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C6-C8 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C8-C10 < 3.0 mg/kg TS 3 Alifater >C10-C12 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C12-C16 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C16-C35 < 10 mg/kg TS 10 * Alifater >C12-C35 Beregnet Alifater C5-C35 BTEX (TEX Premium LOQ) Beregnet Benzen Toluen <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 1 av 3

86 AR-18-MM Í%R5vÂÂnc%ÄÎ Etylbenzen m,p-xylen < mg/kg TS 0.02 o-xylen Xylener (sum) < mg/kg TS 0.03 PAH(16) Premium LOQ Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren Antracen Fluoranten Pyren Benzo[a]antracen Krysen/Trifenylen Benzo[b]fluoranten Benzo[k]fluoranten Benzo[a]pyren Ieno[1,2,3-cd]pyren Dibenzo[a,h]antracen Benzo[ghi]perylen Sum PAH(16) EPA PCB(7) Premium LOQ PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 2 av 3

87 AR-18-MM Í%R5vÂÂnc%ÄÎ Utføree laboratorium/ Uerleveraør: Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping ISO/IEC 17025:2005 SWEDAC 1125, Kopi til: Julie Kollstrøm Nguyen Moss Kuesenter - Eurofins Environment Testing Norway AS <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 3 av 3

88 Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Tlf: Sweco Norge AS Vangsveien Hamar Attn: Morten Martinsen AR-18-MM Í%R5vÂÂnvO(Î Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: Boelia gartneri ANALYSERAPPORT Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Jord Prøvetaker: Prøvemerking: 12-1 Analysestartdato: Julie Kollstrøm Nguyen Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode c) Tørrstoff 91.6 % 0.1 5% EN 12880: c) Arsen (As) Premium LOQ c) Arsen (As) 3.5 mg/kg TS % EN ISO :2016 c) Bly (Pb) Premium LOQ c) Bly (Pb) 9.3 mg/kg TS % EN ISO :2016 c) Kadmium (Cd) Premium LOQ c) Kadmium (Cd) 0.11 mg/kg TS % EN ISO :2016 c) Kobber (Cu) 9.1 mg/kg TS % EN ISO :2016 c) Krom (Cr) 5.6 mg/kg TS % EN ISO :2016 c) Kvikksølv (Hg) Premium LOQ c) Kvikksølv (Hg) mg/kg TS % mod/EN ISO17852mod c) Nikkel (Ni) 9.3 mg/kg TS % EN ISO :2016 c) Sink (Zn) 28 mg/kg TS 2 25% EN ISO :2016 c) Alifater C5-C6 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A c) Alifater >C6-C8 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A c) Alifater >C8-C10 < 3.0 mg/kg TS 3 c) Alifater >C10-C12 < 5.0 mg/kg TS 5 c) Alifater >C12-C16 < 5.0 mg/kg TS 5 c) Alifater >C16-C35 < 10 mg/kg TS 10 * Alifater >C12-C35 Beregnet c) Alifater C5-C35 BTEX (TEX Premium LOQ) Beregnet c) Benzen c) Toluen <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 1 av 3

89 AR-18-MM Í%R5vÂÂnvO(Î c) Etylbenzen c) m,p-xylen < mg/kg TS 0.02 c) o-xylen c) Xylener (sum) < mg/kg TS 0.03 c) PAH(16) Premium LOQ c) Naftalen c) Acenaftylen c) Acenaften c) Fluoren c) Fenantren c) Antracen c) Fluoranten c) Pyren c) Benzo[a]antracen c) Krysen/Trifenylen c) Benzo[b]fluoranten c) Benzo[k]fluoranten c) Benzo[a]pyren c) Ieno[1,2,3-cd]pyren c) Dibenzo[a,h]antracen c) Benzo[ghi]perylen c) Sum PAH(16) EPA c) PCB(7) Premium LOQ c) PCB 28 c) PCB 52 c) PCB 101 c) PCB 118 c) PCB 153 c) PCB 138 c) PCB 180 c) Sum 7 PCB o,p'-ddt < 0.01 mg/kg tv 0.01 ISO 10382: p,p'-ddt < 0.01 mg/kg tv 0.01 ISO 10382: <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 2 av 3

90 AR-18-MM Í%R5vÂÂnvO(Î b)* Dioksiner og furaner b)* 2,3,7,8-TetraCDD < ng/kg tv 9 b)* 1,2,3,7,8-PentaCDD < ng/kg tv 12 b)* 1,2,3,4,7,8-HeksaCDD < ng/kg tv 24 b)* 1,2,3,6,7,8-HeksaCDD < ng/kg tv 24 b)* 1,2,3,7,8,9-HeksaCDD < ng/kg tv 24 b)* 1,2,3,4,6,7,8-HeptaCDD < ng/kg tv 27 b)* OktaCDD < 2.18 ng/kg tv 110 b)* 2,3,7,8-TetraCDF < ng/kg tv 16 b)* 1,2,3,7,8-PentaCDF < ng/kg tv 22 b)* 2,3,4,7,8-PentaCDF < ng/kg tv 22 b)* 1,2,3,4,7,8-HeksaCDF < ng/kg tv 20 b)* 1,2,3,6,7,8-HeksaCDF < ng/kg tv 20 b)* 1,2,3,7,8,9-HeksaCDF < ng/kg tv 20 b)* 2,3,4,6,7,8-HeksaCDF < ng/kg tv 20 b)* 1,2,3,4,6,7,8-HeptaCDF < ng/kg tv 26 b)* 1,2,3,4,7,8,9-HeptaCDF < ng/kg tv 19 b)* OktaCDF < 3.17 ng/kg tv 160 b)* WHO(2005)-PCDD/F TEQ eksl. LOQ b)* WHO(2005)-PCDD/F TEQ inkl. LOQ ng/kg tv 46 b)* I-TEQ (NATO/CCMS) eksl. LOQ b)* I-TEQ (NATO(CCMS) inkl. LOQ ng/kg tv Utføree laboratorium/ Uerleveraør: Eurofins Umwelt Ost GmbH (Freiberg), Lienstraße 11, Gewerbegebiet Freiberg Ost, D-09627, Bobritzsch-Hilbersdorf DIN EN ISO/IEC 17025:2005 D-PL , b)* Eurofins GfA Lab Service GmbH (Hamburg), Neuläer Kamp 1 a, D-21079, Hamburg c) Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping ISO/IEC 17025:2005 SWEDAC 1125, Kopi til: Julie Kollstrøm Nguyen (julie.kollstrom@sweco.no) Moss Kjetil Sjaastad Kjemitekniker <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 3 av 3

91 Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Tlf: Sweco Norge AS Vangsveien Hamar Attn: Morten Martinsen AR-18-MM Í%R5vÂÂnc,XÎ Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: Boelia gartneri ANALYSERAPPORT Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Jord Prøvetaker: Prøvemerking: 12-2 Analysestartdato: Julie Kollstrøm Nguyen Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode Tørrstoff 89.6 % 0.1 5% EN 12880: Arsen (As) Premium LOQ Arsen (As) 2.8 mg/kg TS % EN ISO :2016 Bly (Pb) Premium LOQ Bly (Pb) 7.4 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kadmium (Cd) Premium LOQ Kadmium (Cd) mg/kg TS % EN ISO :2016 Kobber (Cu) 7.7 mg/kg TS % EN ISO :2016 Krom (Cr) 5.6 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kvikksølv (Hg) Premium LOQ Kvikksølv (Hg) mg/kg TS % mod/EN ISO17852mod Nikkel (Ni) 7.8 mg/kg TS % EN ISO :2016 Sink (Zn) 23 mg/kg TS 2 25% EN ISO :2016 Alifater C5-C6 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C6-C8 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C8-C10 < 3.0 mg/kg TS 3 Alifater >C10-C12 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C12-C16 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C16-C35 < 10 mg/kg TS 10 * Alifater >C12-C35 Beregnet Alifater C5-C35 BTEX (TEX Premium LOQ) Beregnet Benzen Toluen <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 1 av 3

92 AR-18-MM Í%R5vÂÂnc,XÎ Etylbenzen m,p-xylen < mg/kg TS 0.02 o-xylen Xylener (sum) < mg/kg TS 0.03 PAH(16) Premium LOQ Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren Antracen Fluoranten Pyren Benzo[a]antracen Krysen/Trifenylen Benzo[b]fluoranten Benzo[k]fluoranten Benzo[a]pyren Ieno[1,2,3-cd]pyren Dibenzo[a,h]antracen Benzo[ghi]perylen Sum PAH(16) EPA PCB(7) Premium LOQ PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 2 av 3

93 AR-18-MM Í%R5vÂÂnc,XÎ Utføree laboratorium/ Uerleveraør: Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping ISO/IEC 17025:2005 SWEDAC 1125, Kopi til: Julie Kollstrøm Nguyen Moss Kuesenter - Eurofins Environment Testing Norway AS <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 3 av 3

94 Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Tlf: Sweco Norge AS Vangsveien Hamar Attn: Morten Martinsen AR-18-MM Í%R5vÂÂnvP1Î Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: Boelia gartneri ANALYSERAPPORT Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Jord Prøvetaker: Prøvemerking: 13-1 Analysestartdato: Julie Kollstrøm Nguyen Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode c) Tørrstoff 86.1 % 0.1 5% EN 12880: c) Arsen (As) Premium LOQ c) Arsen (As) 3.2 mg/kg TS % EN ISO :2016 c) Bly (Pb) Premium LOQ c) Bly (Pb) 30 mg/kg TS % EN ISO :2016 c) Kadmium (Cd) Premium LOQ c) Kadmium (Cd) 0.29 mg/kg TS % EN ISO :2016 c) Kobber (Cu) 13 mg/kg TS % EN ISO :2016 c) Krom (Cr) 15 mg/kg TS % EN ISO :2016 c) Kvikksølv (Hg) Premium LOQ c) Kvikksølv (Hg) mg/kg TS % mod/EN ISO17852mod c) Nikkel (Ni) 15 mg/kg TS % EN ISO :2016 c) Sink (Zn) 230 mg/kg TS 2 25% EN ISO :2016 c) Alifater C5-C6 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A c) Alifater >C6-C8 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A c) Alifater >C8-C10 < 3.0 mg/kg TS 3 c) Alifater >C10-C12 < 5.0 mg/kg TS 5 c) Alifater >C12-C16 < 5.0 mg/kg TS 5 c) Alifater >C16-C35 < 10 mg/kg TS 10 * Alifater >C12-C35 Beregnet c) Alifater C5-C35 BTEX (TEX Premium LOQ) Beregnet c) Benzen c) Toluen <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 1 av 3

95 AR-18-MM Í%R5vÂÂnvP1Î c) Etylbenzen c) m,p-xylen < mg/kg TS 0.02 c) o-xylen c) Xylener (sum) < mg/kg TS 0.03 c) PAH(16) Premium LOQ c) Naftalen c) Acenaftylen c) Acenaften c) Fluoren c) Fenantren mg/kg TS % c) Antracen c) Fluoranten mg/kg TS % c) Pyren mg/kg TS % c) Benzo[a]antracen mg/kg TS % c) Krysen/Trifenylen mg/kg TS % c) Benzo[b]fluoranten mg/kg TS % c) Benzo[k]fluoranten c) Benzo[a]pyren mg/kg TS % c) Ieno[1,2,3-cd]pyren mg/kg TS % c) Dibenzo[a,h]antracen c) Benzo[ghi]perylen mg/kg TS % c) Sum PAH(16) EPA 0.20 mg/kg TS c) PCB(7) Premium LOQ c) PCB 28 c) PCB 52 c) PCB 101 c) PCB 118 c) PCB 153 c) PCB 138 c) PCB 180 c) Sum 7 PCB o,p'-ddt 0.08 mg/kg tv 0.01 ISO 10382: p,p'-ddt 0.34 mg/kg tv 0.01 ISO 10382: <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 2 av 3

96 AR-18-MM Í%R5vÂÂnvP1Î b)* Dioksiner og furaner b)* 2,3,7,8-TetraCDD < ng/kg tv 9 b)* 1,2,3,7,8-PentaCDD < ng/kg tv 12 b)* 1,2,3,4,7,8-HeksaCDD < ng/kg tv 24 b)* 1,2,3,6,7,8-HeksaCDD < ng/kg tv 24 b)* 1,2,3,7,8,9-HeksaCDD < ng/kg tv 24 b)* 1,2,3,4,6,7,8-HeptaCDD 5.62 ng/kg tv 27 30% b)* OktaCDD 41.1 ng/kg tv % b)* 2,3,7,8-TetraCDF < ng/kg tv 16 b)* 1,2,3,7,8-PentaCDF < ng/kg tv 22 b)* 2,3,4,7,8-PentaCDF < ng/kg tv 22 b)* 1,2,3,4,7,8-HeksaCDF ng/kg tv 20 30% b)* 1,2,3,6,7,8-HeksaCDF < ng/kg tv 20 b)* 1,2,3,7,8,9-HeksaCDF < ng/kg tv 20 b)* 2,3,4,6,7,8-HeksaCDF < ng/kg tv 20 b)* 1,2,3,4,6,7,8-HeptaCDF 5.45 ng/kg tv 26 30% b)* 1,2,3,4,7,8,9-HeptaCDF < ng/kg tv 19 b)* OktaCDF 15.6 ng/kg tv % b)* WHO(2005)-PCDD/F TEQ eksl. LOQ ng/kg tv b)* WHO(2005)-PCDD/F TEQ inkl. LOQ 1.14 ng/kg tv 46 b)* I-TEQ (NATO/CCMS) eksl. LOQ ng/kg tv b)* I-TEQ (NATO(CCMS) inkl. LOQ 1.16 ng/kg tv Utføree laboratorium/ Uerleveraør: Eurofins Umwelt Ost GmbH (Freiberg), Lienstraße 11, Gewerbegebiet Freiberg Ost, D-09627, Bobritzsch-Hilbersdorf DIN EN ISO/IEC 17025:2005 D-PL , b)* Eurofins GfA Lab Service GmbH (Hamburg), Neuläer Kamp 1 a, D-21079, Hamburg c) Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping ISO/IEC 17025:2005 SWEDAC 1125, Kopi til: Julie Kollstrøm Nguyen (julie.kollstrom@sweco.no) Moss Kjetil Sjaastad Kjemitekniker <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 3 av 3

97 Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Tlf: Sweco Norge AS Vangsveien Hamar Attn: Morten Martinsen AR-18-MM Í%R5vÂÂnbÆÉÎ Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: Boelia gartneri ANALYSERAPPORT Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Jord Prøvetaker: Prøvemerking: 13-2 Analysestartdato: Julie Kollstrøm Nguyen Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode Tørrstoff 91.5 % 0.1 5% EN 12880: Arsen (As) Premium LOQ Arsen (As) 2.3 mg/kg TS % EN ISO :2016 Bly (Pb) Premium LOQ Bly (Pb) 10 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kadmium (Cd) Premium LOQ Kadmium (Cd) mg/kg TS % EN ISO :2016 Kobber (Cu) 7.6 mg/kg TS % EN ISO :2016 Krom (Cr) 8.5 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kvikksølv (Hg) Premium LOQ Kvikksølv (Hg) mg/kg TS % mod/EN ISO17852mod Nikkel (Ni) 10 mg/kg TS % EN ISO :2016 Sink (Zn) 34 mg/kg TS 2 25% EN ISO :2016 Alifater C5-C6 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C6-C8 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C8-C10 < 3.0 mg/kg TS 3 Alifater >C10-C12 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C12-C16 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C16-C35 < 10 mg/kg TS 10 * Alifater >C12-C35 Beregnet Alifater C5-C35 BTEX (TEX Premium LOQ) Beregnet Benzen Toluen <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 1 av 3

98 AR-18-MM Í%R5vÂÂnbÆÉÎ Etylbenzen m,p-xylen < mg/kg TS 0.02 o-xylen Xylener (sum) < mg/kg TS 0.03 PAH(16) Premium LOQ Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren Antracen Fluoranten Pyren Benzo[a]antracen Krysen/Trifenylen Benzo[b]fluoranten Benzo[k]fluoranten Benzo[a]pyren Ieno[1,2,3-cd]pyren Dibenzo[a,h]antracen Benzo[ghi]perylen Sum PAH(16) EPA PCB(7) Premium LOQ PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 2 av 3

99 AR-18-MM Í%R5vÂÂnbÆÉÎ Utføree laboratorium/ Uerleveraør: Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping ISO/IEC 17025:2005 SWEDAC 1125, Kopi til: Julie Kollstrøm Nguyen Moss Kuesenter - Eurofins Environment Testing Norway AS <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 3 av 3

100 Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Tlf: Sweco Norge AS Vangsveien Hamar Attn: Morten Martinsen AR-18-MM Í%R5vÂÂnc2'Î Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: Boelia gartneri ANALYSERAPPORT Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Jord Prøvetaker: Prøvemerking: 14-1 Analysestartdato: Julie Kollstrøm Nguyen Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode Tørrstoff 87.3 % 0.1 5% EN 12880: Arsen (As) Premium LOQ Arsen (As) 2.7 mg/kg TS % EN ISO :2016 Bly (Pb) Premium LOQ Bly (Pb) 20 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kadmium (Cd) Premium LOQ Kadmium (Cd) mg/kg TS % EN ISO :2016 Kobber (Cu) 7.5 mg/kg TS % EN ISO :2016 Krom (Cr) 17 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kvikksølv (Hg) Premium LOQ Kvikksølv (Hg) mg/kg TS % mod/EN ISO17852mod Nikkel (Ni) 17 mg/kg TS % EN ISO :2016 Sink (Zn) 45 mg/kg TS 2 25% EN ISO :2016 Alifater C5-C6 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C6-C8 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C8-C10 < 3.0 mg/kg TS 3 Alifater >C10-C12 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C12-C16 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C16-C35 < 10 mg/kg TS 10 * Alifater >C12-C35 Beregnet Alifater C5-C35 BTEX (TEX Premium LOQ) Beregnet Benzen Toluen <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 1 av 3

101 AR-18-MM Í%R5vÂÂnc2'Î Etylbenzen m,p-xylen < mg/kg TS 0.02 o-xylen Xylener (sum) < mg/kg TS 0.03 PAH(16) Premium LOQ Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren Antracen Fluoranten Pyren Benzo[a]antracen Krysen/Trifenylen Benzo[b]fluoranten Benzo[k]fluoranten Benzo[a]pyren Ieno[1,2,3-cd]pyren Dibenzo[a,h]antracen Benzo[ghi]perylen Sum PAH(16) EPA PCB(7) Premium LOQ PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 2 av 3

102 AR-18-MM Í%R5vÂÂnc2'Î Utføree laboratorium/ Uerleveraør: Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping ISO/IEC 17025:2005 SWEDAC 1125, Kopi til: Julie Kollstrøm Nguyen Moss Kuesenter - Eurofins Environment Testing Norway AS <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 3 av 3

103 Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Tlf: Sweco Norge AS Vangsveien Hamar Attn: Morten Martinsen AR-18-MM Í%R5vÂÂnc;xÎ Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: Boelia gartneri ANALYSERAPPORT Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Jord Prøvetaker: Prøvemerking: 14-2 Analysestartdato: Julie Kollstrøm Nguyen Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode Tørrstoff 86.9 % 0.1 5% EN 12880: Arsen (As) Premium LOQ Arsen (As) 2.0 mg/kg TS % EN ISO :2016 Bly (Pb) Premium LOQ Bly (Pb) 11 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kadmium (Cd) Premium LOQ Kadmium (Cd) mg/kg TS % EN ISO :2016 Kobber (Cu) 5.7 mg/kg TS % EN ISO :2016 Krom (Cr) 8.3 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kvikksølv (Hg) Premium LOQ Kvikksølv (Hg) mg/kg TS % mod/EN ISO17852mod Nikkel (Ni) 9.8 mg/kg TS % EN ISO :2016 Sink (Zn) 29 mg/kg TS 2 25% EN ISO :2016 Alifater C5-C6 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C6-C8 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C8-C10 < 3.0 mg/kg TS 3 Alifater >C10-C12 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C12-C16 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C16-C35 < 10 mg/kg TS 10 * Alifater >C12-C35 Beregnet Alifater C5-C35 BTEX (TEX Premium LOQ) Beregnet Benzen Toluen <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 1 av 3

104 AR-18-MM Í%R5vÂÂnc;xÎ Etylbenzen m,p-xylen < mg/kg TS 0.02 o-xylen Xylener (sum) < mg/kg TS 0.03 PAH(16) Premium LOQ Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren Antracen Fluoranten Pyren Benzo[a]antracen Krysen/Trifenylen Benzo[b]fluoranten Benzo[k]fluoranten Benzo[a]pyren Ieno[1,2,3-cd]pyren Dibenzo[a,h]antracen Benzo[ghi]perylen Sum PAH(16) EPA PCB(7) Premium LOQ PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 2 av 3

105 AR-18-MM Í%R5vÂÂnc;xÎ Utføree laboratorium/ Uerleveraør: Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping ISO/IEC 17025:2005 SWEDAC 1125, Kopi til: Julie Kollstrøm Nguyen Moss Kuesenter - Eurofins Environment Testing Norway AS <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 3 av 3

106 Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Tlf: Sweco Norge AS Vangsveien Hamar Attn: Morten Martinsen AR-18-MM Í%R5vÂÂnvQ:Î Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: Boelia gartneri ANALYSERAPPORT Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Jord Prøvetaker: Prøvemerking: 15-1 Analysestartdato: Julie Kollstrøm Nguyen Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode c) Tørrstoff 92.2 % 0.1 5% EN 12880: c) Arsen (As) Premium LOQ c) Arsen (As) 1.3 mg/kg TS % EN ISO :2016 c) Bly (Pb) Premium LOQ c) Bly (Pb) 10.0 mg/kg TS % EN ISO :2016 c) Kadmium (Cd) Premium LOQ c) Kadmium (Cd) mg/kg TS % EN ISO :2016 c) Kobber (Cu) 3.4 mg/kg TS % EN ISO :2016 c) Krom (Cr) 13 mg/kg TS % EN ISO :2016 c) Kvikksølv (Hg) Premium LOQ c) Kvikksølv (Hg) mg/kg TS % mod/EN ISO17852mod c) Nikkel (Ni) 13 mg/kg TS % EN ISO :2016 c) Sink (Zn) 32 mg/kg TS 2 25% EN ISO :2016 c) Alifater C5-C6 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A c) Alifater >C6-C8 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A c) Alifater >C8-C10 < 3.0 mg/kg TS 3 c) Alifater >C10-C12 < 5.0 mg/kg TS 5 c) Alifater >C12-C16 < 5.0 mg/kg TS 5 c) Alifater >C16-C35 < 10 mg/kg TS 10 * Alifater >C12-C35 Beregnet c) Alifater C5-C35 BTEX (TEX Premium LOQ) Beregnet c) Benzen c) Toluen <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 1 av 3

107 AR-18-MM Í%R5vÂÂnvQ:Î c) Etylbenzen c) m,p-xylen < mg/kg TS 0.02 c) o-xylen c) Xylener (sum) < mg/kg TS 0.03 c) PAH(16) Premium LOQ c) Naftalen c) Acenaftylen c) Acenaften c) Fluoren c) Fenantren c) Antracen c) Fluoranten c) Pyren c) Benzo[a]antracen c) Krysen/Trifenylen c) Benzo[b]fluoranten c) Benzo[k]fluoranten c) Benzo[a]pyren c) Ieno[1,2,3-cd]pyren c) Dibenzo[a,h]antracen c) Benzo[ghi]perylen c) Sum PAH(16) EPA c) PCB(7) Premium LOQ c) PCB 28 c) PCB 52 c) PCB 101 c) PCB 118 c) PCB 153 c) PCB 138 c) PCB 180 c) Sum 7 PCB o,p'-ddt 0.03 mg/kg tv 0.01 ISO 10382: p,p'-ddt 0.12 mg/kg tv 0.01 ISO 10382: <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 2 av 3

108 AR-18-MM Í%R5vÂÂnvQ:Î b)* Dioksiner og furaner b)* 2,3,7,8-TetraCDD < ng/kg tv 9 b)* 1,2,3,7,8-PentaCDD < ng/kg tv 12 b)* 1,2,3,4,7,8-HeksaCDD < ng/kg tv 24 b)* 1,2,3,6,7,8-HeksaCDD < ng/kg tv 24 b)* 1,2,3,7,8,9-HeksaCDD < ng/kg tv 24 b)* 1,2,3,4,6,7,8-HeptaCDD 6.55 ng/kg tv 27 30% b)* OktaCDD 41.7 ng/kg tv % b)* 2,3,7,8-TetraCDF < ng/kg tv 16 b)* 1,2,3,7,8-PentaCDF < ng/kg tv 22 b)* 2,3,4,7,8-PentaCDF < ng/kg tv 22 b)* 1,2,3,4,7,8-HeksaCDF < ng/kg tv 20 b)* 1,2,3,6,7,8-HeksaCDF < ng/kg tv 20 b)* 1,2,3,7,8,9-HeksaCDF < ng/kg tv 20 b)* 2,3,4,6,7,8-HeksaCDF ng/kg tv 20 30% b)* 1,2,3,4,6,7,8-HeptaCDF 15.6 ng/kg tv 26 30% b)* 1,2,3,4,7,8,9-HeptaCDF < ng/kg tv 19 b)* OktaCDF 46.0 ng/kg tv % b)* WHO(2005)-PCDD/F TEQ eksl. LOQ ng/kg tv b)* WHO(2005)-PCDD/F TEQ inkl. LOQ 1.15 ng/kg tv 46 b)* I-TEQ (NATO/CCMS) eksl. LOQ ng/kg tv b)* I-TEQ (NATO(CCMS) inkl. LOQ 1.19 ng/kg tv Utføree laboratorium/ Uerleveraør: Eurofins Umwelt Ost GmbH (Freiberg), Lienstraße 11, Gewerbegebiet Freiberg Ost, D-09627, Bobritzsch-Hilbersdorf DIN EN ISO/IEC 17025:2005 D-PL , b)* Eurofins GfA Lab Service GmbH (Hamburg), Neuläer Kamp 1 a, D-21079, Hamburg c) Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping ISO/IEC 17025:2005 SWEDAC 1125, Kopi til: Julie Kollstrøm Nguyen (julie.kollstrom@sweco.no) Moss Kjetil Sjaastad Kjemitekniker <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 3 av 3

109 Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Tlf: Sweco Norge AS Vangsveien Hamar Attn: Morten Martinsen AR-18-MM Í%R5vÂÂnc49Î Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: Boelia gartneri ANALYSERAPPORT Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Jord Prøvetaker: Prøvemerking: 15-2 Analysestartdato: Julie Kollstrøm Nguyen Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode Tørrstoff 90.6 % 0.1 5% EN 12880: Arsen (As) Premium LOQ Arsen (As) 1.7 mg/kg TS % EN ISO :2016 Bly (Pb) Premium LOQ Bly (Pb) 11 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kadmium (Cd) Premium LOQ Kadmium (Cd) 0.11 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kobber (Cu) 9.6 mg/kg TS % EN ISO :2016 Krom (Cr) 8.0 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kvikksølv (Hg) Premium LOQ Kvikksølv (Hg) mg/kg TS % mod/EN ISO17852mod Nikkel (Ni) 10 mg/kg TS % EN ISO :2016 Sink (Zn) 36 mg/kg TS 2 25% EN ISO :2016 Alifater C5-C6 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C6-C8 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C8-C10 < 3.0 mg/kg TS 3 Alifater >C10-C12 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C12-C16 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C16-C35 < 10 mg/kg TS 10 * Alifater >C12-C35 Beregnet Alifater C5-C35 BTEX (TEX Premium LOQ) Beregnet Benzen Toluen <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 1 av 3

110 AR-18-MM Í%R5vÂÂnc49Î Etylbenzen m,p-xylen < mg/kg TS 0.02 o-xylen Xylener (sum) < mg/kg TS 0.03 PAH(16) Premium LOQ Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren Antracen Fluoranten Pyren Benzo[a]antracen Krysen/Trifenylen Benzo[b]fluoranten Benzo[k]fluoranten Benzo[a]pyren Ieno[1,2,3-cd]pyren Dibenzo[a,h]antracen Benzo[ghi]perylen Sum PAH(16) EPA PCB(7) Premium LOQ PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 2 av 3

111 AR-18-MM Í%R5vÂÂnc49Î Utføree laboratorium/ Uerleveraør: Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping ISO/IEC 17025:2005 SWEDAC 1125, Kopi til: Julie Kollstrøm Nguyen Moss Kuesenter - Eurofins Environment Testing Norway AS <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 3 av 3

112 Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Tlf: Sweco Norge AS Vangsveien Hamar Attn: Morten Martinsen AR-18-MM Í%R5vÂÂnvRCÎ Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: Boelia gartneri ANALYSERAPPORT Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Jord Prøvetaker: Prøvemerking: 17-1 Analysestartdato: Julie Kollstrøm Nguyen Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode c) Tørrstoff 90.4 % 0.1 5% EN 12880: c) Arsen (As) Premium LOQ c) Arsen (As) 2.5 mg/kg TS % EN ISO :2016 c) Bly (Pb) Premium LOQ c) Bly (Pb) 12 mg/kg TS % EN ISO :2016 c) Kadmium (Cd) Premium LOQ c) Kadmium (Cd) mg/kg TS % EN ISO :2016 c) Kobber (Cu) 7.8 mg/kg TS % EN ISO :2016 c) Krom (Cr) 10 mg/kg TS % EN ISO :2016 c) Kvikksølv (Hg) Premium LOQ c) Kvikksølv (Hg) mg/kg TS % mod/EN ISO17852mod c) Nikkel (Ni) 11 mg/kg TS % EN ISO :2016 c) Sink (Zn) 59 mg/kg TS 2 25% EN ISO :2016 c) Alifater C5-C6 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A c) Alifater >C6-C8 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A c) Alifater >C8-C10 < 3.0 mg/kg TS 3 c) Alifater >C10-C12 < 5.0 mg/kg TS 5 c) Alifater >C12-C16 < 5.0 mg/kg TS 5 c) Alifater >C16-C35 < 10 mg/kg TS 10 * Alifater >C12-C35 Beregnet c) Alifater C5-C35 BTEX (TEX Premium LOQ) Beregnet c) Benzen c) Toluen <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 1 av 3

113 AR-18-MM Í%R5vÂÂnvRCÎ c) Etylbenzen c) m,p-xylen < mg/kg TS 0.02 c) o-xylen c) Xylener (sum) < mg/kg TS 0.03 c) PAH(16) Premium LOQ c) Naftalen c) Acenaftylen c) Acenaften c) Fluoren c) Fenantren c) Antracen c) Fluoranten c) Pyren c) Benzo[a]antracen c) Krysen/Trifenylen c) Benzo[b]fluoranten c) Benzo[k]fluoranten c) Benzo[a]pyren c) Ieno[1,2,3-cd]pyren c) Dibenzo[a,h]antracen c) Benzo[ghi]perylen c) Sum PAH(16) EPA c) PCB(7) Premium LOQ c) PCB 28 c) PCB 52 c) PCB 101 c) PCB 118 c) PCB 153 c) PCB 138 c) PCB 180 c) Sum 7 PCB o,p'-ddt 0.03 mg/kg tv 0.01 ISO 10382: p,p'-ddt 0.11 mg/kg tv 0.01 ISO 10382: <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 2 av 3

114 AR-18-MM Í%R5vÂÂnvRCÎ b)* Dioksiner og furaner b)* 2,3,7,8-TetraCDD < ng/kg tv 9 b)* 1,2,3,7,8-PentaCDD < ng/kg tv 12 b)* 1,2,3,4,7,8-HeksaCDD < ng/kg tv 24 b)* 1,2,3,6,7,8-HeksaCDD < ng/kg tv 24 b)* 1,2,3,7,8,9-HeksaCDD < ng/kg tv 24 b)* 1,2,3,4,6,7,8-HeptaCDD 2.25 ng/kg tv 27 30% b)* OktaCDD 22.0 ng/kg tv % b)* 2,3,7,8-TetraCDF < ng/kg tv 16 b)* 1,2,3,7,8-PentaCDF < ng/kg tv 22 b)* 2,3,4,7,8-PentaCDF < ng/kg tv 22 b)* 1,2,3,4,7,8-HeksaCDF < ng/kg tv 20 b)* 1,2,3,6,7,8-HeksaCDF < ng/kg tv 20 b)* 1,2,3,7,8,9-HeksaCDF < ng/kg tv 20 b)* 2,3,4,6,7,8-HeksaCDF < ng/kg tv 20 b)* 1,2,3,4,6,7,8-HeptaCDF 1.85 ng/kg tv 26 30% b)* 1,2,3,4,7,8,9-HeptaCDF < ng/kg tv 19 b)* OktaCDF < 5.14 ng/kg tv 160 b)* WHO(2005)-PCDD/F TEQ eksl. LOQ ng/kg tv b)* WHO(2005)-PCDD/F TEQ inkl. LOQ ng/kg tv 46 b)* I-TEQ (NATO/CCMS) eksl. LOQ ng/kg tv b)* I-TEQ (NATO(CCMS) inkl. LOQ ng/kg tv Utføree laboratorium/ Uerleveraør: Eurofins Umwelt Ost GmbH (Freiberg), Lienstraße 11, Gewerbegebiet Freiberg Ost, D-09627, Bobritzsch-Hilbersdorf DIN EN ISO/IEC 17025:2005 D-PL , b)* Eurofins GfA Lab Service GmbH (Hamburg), Neuläer Kamp 1 a, D-21079, Hamburg c) Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping ISO/IEC 17025:2005 SWEDAC 1125, Kopi til: Julie Kollstrøm Nguyen (julie.kollstrom@sweco.no) Moss Kjetil Sjaastad Kjemitekniker <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 3 av 3

115 Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Tlf: Sweco Norge AS Vangsveien Hamar Attn: Morten Martinsen AR-18-MM Í%R5vÂÂnc&"Î Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: Boelia gartneri ANALYSERAPPORT Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Jord Prøvetaker: Prøvemerking: 17-2 Analysestartdato: Julie Kollstrøm Nguyen Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode Tørrstoff 90.9 % 0.1 5% EN 12880: Arsen (As) Premium LOQ Arsen (As) 2.2 mg/kg TS % EN ISO :2016 Bly (Pb) Premium LOQ Bly (Pb) 11 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kadmium (Cd) Premium LOQ Kadmium (Cd) mg/kg TS % EN ISO :2016 Kobber (Cu) 10 mg/kg TS % EN ISO :2016 Krom (Cr) 6.7 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kvikksølv (Hg) Premium LOQ Kvikksølv (Hg) mg/kg TS % mod/EN ISO17852mod Nikkel (Ni) 9.6 mg/kg TS % EN ISO :2016 Sink (Zn) 33 mg/kg TS 2 25% EN ISO :2016 Alifater C5-C6 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C6-C8 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C8-C10 < 3.0 mg/kg TS 3 Alifater >C10-C12 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C12-C16 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C16-C35 < 10 mg/kg TS 10 * Alifater >C12-C35 Beregnet Alifater C5-C35 BTEX (TEX Premium LOQ) Beregnet Benzen Toluen <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 1 av 3

116 AR-18-MM Í%R5vÂÂnc&"Î Etylbenzen m,p-xylen < mg/kg TS 0.02 o-xylen Xylener (sum) < mg/kg TS 0.03 PAH(16) Premium LOQ Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren Antracen Fluoranten Pyren Benzo[a]antracen Krysen/Trifenylen Benzo[b]fluoranten Benzo[k]fluoranten Benzo[a]pyren Ieno[1,2,3-cd]pyren Dibenzo[a,h]antracen Benzo[ghi]perylen Sum PAH(16) EPA PCB(7) Premium LOQ PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 2 av 3

117 AR-18-MM Í%R5vÂÂnc&"Î Utføree laboratorium/ Uerleveraør: Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping ISO/IEC 17025:2005 SWEDAC 1125, Kopi til: Julie Kollstrøm Nguyen Moss Kuesenter - Eurofins Environment Testing Norway AS <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 3 av 3

118 Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Tlf: Sweco Norge AS Vangsveien Hamar Attn: Morten Martinsen AR-18-MM Í%R5vÂÂnbÇ'Î Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: Boelia gartneri ANALYSERAPPORT Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Jord Prøvetaker: Prøvemerking: 18-1 Analysestartdato: Julie Kollstrøm Nguyen Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode Tørrstoff 90.0 % 0.1 5% EN 12880: Arsen (As) Premium LOQ Arsen (As) 2.2 mg/kg TS % EN ISO :2016 Bly (Pb) Premium LOQ Bly (Pb) 8.9 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kadmium (Cd) Premium LOQ Kadmium (Cd) mg/kg TS % EN ISO :2016 Kobber (Cu) 6.0 mg/kg TS % EN ISO :2016 Krom (Cr) 7.3 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kvikksølv (Hg) Premium LOQ Kvikksølv (Hg) mg/kg TS % mod/EN ISO17852mod Nikkel (Ni) 7.7 mg/kg TS % EN ISO :2016 Sink (Zn) 25 mg/kg TS 2 25% EN ISO :2016 Alifater C5-C6 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C6-C8 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C8-C10 < 3.0 mg/kg TS 3 Alifater >C10-C12 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C12-C16 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C16-C35 < 10 mg/kg TS 10 * Alifater >C12-C35 Beregnet Alifater C5-C35 BTEX (TEX Premium LOQ) Beregnet Benzen Toluen <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 1 av 3

119 AR-18-MM Í%R5vÂÂnbÇ'Î Etylbenzen m,p-xylen < mg/kg TS 0.02 o-xylen Xylener (sum) < mg/kg TS 0.03 PAH(16) Premium LOQ Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren Antracen Fluoranten Pyren Benzo[a]antracen Krysen/Trifenylen Benzo[b]fluoranten Benzo[k]fluoranten Benzo[a]pyren Ieno[1,2,3-cd]pyren Dibenzo[a,h]antracen Benzo[ghi]perylen Sum PAH(16) EPA PCB(7) Premium LOQ PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 2 av 3

120 AR-18-MM Í%R5vÂÂnbÇ'Î Utføree laboratorium/ Uerleveraør: Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping ISO/IEC 17025:2005 SWEDAC 1125, Kopi til: Julie Kollstrøm Nguyen Moss Kuesenter - Eurofins Environment Testing Norway AS <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 3 av 3

121 Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Tlf: Sweco Norge AS Vangsveien Hamar Attn: Morten Martinsen AR-18-MM Í%R5vÂÂnc<ÅÎ Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: Boelia gartneri ANALYSERAPPORT Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Jord Prøvetaker: Prøvemerking: 18-2 Analysestartdato: Julie Kollstrøm Nguyen Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode Tørrstoff 90.7 % 0.1 5% EN 12880: Arsen (As) Premium LOQ Arsen (As) 2.8 mg/kg TS % EN ISO :2016 Bly (Pb) Premium LOQ Bly (Pb) 14 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kadmium (Cd) Premium LOQ Kadmium (Cd) 0.14 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kobber (Cu) 12 mg/kg TS % EN ISO :2016 Krom (Cr) 10 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kvikksølv (Hg) Premium LOQ Kvikksølv (Hg) mg/kg TS % mod/EN ISO17852mod Nikkel (Ni) 15 mg/kg TS % EN ISO :2016 Sink (Zn) 37 mg/kg TS 2 25% EN ISO :2016 Alifater C5-C6 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C6-C8 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C8-C10 < 3.0 mg/kg TS 3 Alifater >C10-C12 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C12-C16 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C16-C35 < 10 mg/kg TS 10 * Alifater >C12-C35 Beregnet Alifater C5-C35 BTEX (TEX Premium LOQ) Beregnet Benzen Toluen <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 1 av 3

122 AR-18-MM Í%R5vÂÂnc<ÅÎ Etylbenzen m,p-xylen < mg/kg TS 0.02 o-xylen Xylener (sum) < mg/kg TS 0.03 PAH(16) Premium LOQ Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren Antracen Fluoranten Pyren Benzo[a]antracen Krysen/Trifenylen Benzo[b]fluoranten Benzo[k]fluoranten Benzo[a]pyren Ieno[1,2,3-cd]pyren Dibenzo[a,h]antracen Benzo[ghi]perylen Sum PAH(16) EPA PCB(7) Premium LOQ PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 2 av 3

123 AR-18-MM Í%R5vÂÂnc<ÅÎ Utføree laboratorium/ Uerleveraør: Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping ISO/IEC 17025:2005 SWEDAC 1125, Kopi til: Julie Kollstrøm Nguyen Moss Kuesenter - Eurofins Environment Testing Norway AS <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 3 av 3

124 Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Tlf: Sweco Norge AS Vangsveien Hamar Attn: Morten Martinsen AR-18-MM Í%R5vÂÂnc8]Î Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: Boelia gartneri ANALYSERAPPORT Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Jord Prøvetaker: Prøvemerking: 19-1 Analysestartdato: Julie Kollstrøm Nguyen Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode Tørrstoff 83.8 % 0.1 5% EN 12880: Arsen (As) Premium LOQ Arsen (As) 1.1 mg/kg TS % EN ISO :2016 Bly (Pb) Premium LOQ Bly (Pb) 5.5 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kadmium (Cd) Premium LOQ Kadmium (Cd) mg/kg TS % EN ISO :2016 Kobber (Cu) 3.6 mg/kg TS % EN ISO :2016 Krom (Cr) 8.3 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kvikksølv (Hg) Premium LOQ Kvikksølv (Hg) mg/kg TS % mod/EN ISO17852mod Nikkel (Ni) 7.3 mg/kg TS % EN ISO :2016 Sink (Zn) 27 mg/kg TS 2 25% EN ISO :2016 Alifater C5-C6 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C6-C8 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C8-C10 < 3.0 mg/kg TS 3 Alifater >C10-C12 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C12-C16 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C16-C35 < 10 mg/kg TS 10 * Alifater >C12-C35 Beregnet Alifater C5-C35 BTEX (TEX Premium LOQ) Beregnet Benzen Toluen <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 1 av 3

125 AR-18-MM Í%R5vÂÂnc8]Î Etylbenzen m,p-xylen < mg/kg TS 0.02 o-xylen Xylener (sum) < mg/kg TS 0.03 PAH(16) Premium LOQ Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren Antracen Fluoranten Pyren Benzo[a]antracen Krysen/Trifenylen Benzo[b]fluoranten Benzo[k]fluoranten Benzo[a]pyren Ieno[1,2,3-cd]pyren Dibenzo[a,h]antracen Benzo[ghi]perylen Sum PAH(16) EPA PCB(7) Premium LOQ PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 2 av 3

126 AR-18-MM Í%R5vÂÂnc8]Î Utføree laboratorium/ Uerleveraør: Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping ISO/IEC 17025:2005 SWEDAC 1125, Kopi til: Julie Kollstrøm Nguyen Moss Kuesenter - Eurofins Environment Testing Norway AS <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 3 av 3

127 Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Tlf: Sweco Norge AS Vangsveien Hamar Attn: Morten Martinsen AR-18-MM Í%R5vÂÂnbÄsÎ Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: Boelia gartneri ANALYSERAPPORT Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Jord Prøvetaker: Prøvemerking: 19-2 Analysestartdato: Julie Kollstrøm Nguyen Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode Tørrstoff 89.2 % 0.1 5% EN 12880: Arsen (As) Premium LOQ Arsen (As) 1.6 mg/kg TS % EN ISO :2016 Bly (Pb) Premium LOQ Bly (Pb) 17 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kadmium (Cd) Premium LOQ Kadmium (Cd) mg/kg TS % EN ISO :2016 Kobber (Cu) 7.6 mg/kg TS % EN ISO :2016 Krom (Cr) 8.2 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kvikksølv (Hg) Premium LOQ Kvikksølv (Hg) mg/kg TS % mod/EN ISO17852mod Nikkel (Ni) 9.4 mg/kg TS % EN ISO :2016 Sink (Zn) 43 mg/kg TS 2 25% EN ISO :2016 Alifater C5-C6 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C6-C8 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C8-C10 < 3.0 mg/kg TS 3 Alifater >C10-C12 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C12-C16 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C16-C35 < 10 mg/kg TS 10 * Alifater >C12-C35 Beregnet Alifater C5-C35 BTEX (TEX Premium LOQ) Beregnet Benzen Toluen <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 1 av 3

128 AR-18-MM Í%R5vÂÂnbÄsÎ Etylbenzen m,p-xylen < mg/kg TS 0.02 o-xylen Xylener (sum) < mg/kg TS 0.03 PAH(16) Premium LOQ Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren Antracen Fluoranten Pyren Benzo[a]antracen Krysen/Trifenylen Benzo[b]fluoranten Benzo[k]fluoranten Benzo[a]pyren Ieno[1,2,3-cd]pyren Dibenzo[a,h]antracen Benzo[ghi]perylen Sum PAH(16) EPA PCB(7) Premium LOQ PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 2 av 3

129 AR-18-MM Í%R5vÂÂnbÄsÎ Utføree laboratorium/ Uerleveraør: Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping ISO/IEC 17025:2005 SWEDAC 1125, Kopi til: Julie Kollstrøm Nguyen Moss Kuesenter - Eurofins Environment Testing Norway AS <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 3 av 3

130 Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Tlf: Sweco Norge AS Vangsveien Hamar Attn: Morten Martinsen AR-18-MM Í%R5vÂÂnvSLÎ Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: Boelia gartneri ANALYSERAPPORT Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Jord Prøvetaker: Prøvemerking: 20-1 Analysestartdato: Julie Kollstrøm Nguyen Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode c) Tørrstoff 90.7 % 0.1 5% EN 12880: c) Arsen (As) Premium LOQ c) Arsen (As) 3.5 mg/kg TS % EN ISO :2016 c) Bly (Pb) Premium LOQ c) Bly (Pb) 23 mg/kg TS % EN ISO :2016 c) Kadmium (Cd) Premium LOQ c) Kadmium (Cd) mg/kg TS % EN ISO :2016 c) Kobber (Cu) 6.3 mg/kg TS % EN ISO :2016 c) Krom (Cr) 14 mg/kg TS % EN ISO :2016 c) Kvikksølv (Hg) Premium LOQ c) Kvikksølv (Hg) mg/kg TS % mod/EN ISO17852mod c) Nikkel (Ni) 14 mg/kg TS % EN ISO :2016 c) Sink (Zn) 32 mg/kg TS 2 25% EN ISO :2016 c) Alifater C5-C6 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A c) Alifater >C6-C8 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A c) Alifater >C8-C10 < 3.0 mg/kg TS 3 c) Alifater >C10-C12 < 5.0 mg/kg TS 5 c) Alifater >C12-C16 < 5.0 mg/kg TS 5 c) Alifater >C16-C35 < 10 mg/kg TS 10 * Alifater >C12-C35 Beregnet c) Alifater C5-C35 BTEX (TEX Premium LOQ) Beregnet c) Benzen c) Toluen <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 1 av 3

131 AR-18-MM Í%R5vÂÂnvSLÎ c) Etylbenzen c) m,p-xylen < mg/kg TS 0.02 c) o-xylen c) Xylener (sum) < mg/kg TS 0.03 c) PAH(16) Premium LOQ c) Naftalen c) Acenaftylen c) Acenaften c) Fluoren c) Fenantren c) Antracen c) Fluoranten c) Pyren c) Benzo[a]antracen c) Krysen/Trifenylen c) Benzo[b]fluoranten c) Benzo[k]fluoranten c) Benzo[a]pyren c) Ieno[1,2,3-cd]pyren c) Dibenzo[a,h]antracen c) Benzo[ghi]perylen c) Sum PAH(16) EPA c) PCB(7) Premium LOQ c) PCB 28 c) PCB 52 c) PCB 101 c) PCB 118 c) PCB 153 c) PCB 138 c) PCB 180 c) Sum 7 PCB o,p'-ddt < 0.01 mg/kg tv 0.01 ISO 10382: p,p'-ddt < 0.01 mg/kg tv 0.01 ISO 10382: <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 2 av 3

132 AR-18-MM Í%R5vÂÂnvSLÎ b)* Dioksiner og furaner b)* 2,3,7,8-TetraCDD < ng/kg tv 9 b)* 1,2,3,7,8-PentaCDD < ng/kg tv 12 b)* 1,2,3,4,7,8-HeksaCDD < ng/kg tv 24 b)* 1,2,3,6,7,8-HeksaCDD < ng/kg tv 24 b)* 1,2,3,7,8,9-HeksaCDD < ng/kg tv 24 b)* 1,2,3,4,6,7,8-HeptaCDD < ng/kg tv 27 b)* OktaCDD < 2.23 ng/kg tv 110 b)* 2,3,7,8-TetraCDF < ng/kg tv 16 b)* 1,2,3,7,8-PentaCDF < ng/kg tv 22 b)* 2,3,4,7,8-PentaCDF < ng/kg tv 22 b)* 1,2,3,4,7,8-HeksaCDF < ng/kg tv 20 b)* 1,2,3,6,7,8-HeksaCDF < ng/kg tv 20 b)* 1,2,3,7,8,9-HeksaCDF < ng/kg tv 20 b)* 2,3,4,6,7,8-HeksaCDF < ng/kg tv 20 b)* 1,2,3,4,6,7,8-HeptaCDF < ng/kg tv 26 b)* 1,2,3,4,7,8,9-HeptaCDF < ng/kg tv 19 b)* OktaCDF < 3.24 ng/kg tv 160 b)* WHO(2005)-PCDD/F TEQ eksl. LOQ b)* WHO(2005)-PCDD/F TEQ inkl. LOQ ng/kg tv 46 b)* I-TEQ (NATO/CCMS) eksl. LOQ b)* I-TEQ (NATO(CCMS) inkl. LOQ ng/kg tv Utføree laboratorium/ Uerleveraør: Eurofins Umwelt Ost GmbH (Freiberg), Lienstraße 11, Gewerbegebiet Freiberg Ost, D-09627, Bobritzsch-Hilbersdorf DIN EN ISO/IEC 17025:2005 D-PL , b)* Eurofins GfA Lab Service GmbH (Hamburg), Neuläer Kamp 1 a, D-21079, Hamburg c) Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping ISO/IEC 17025:2005 SWEDAC 1125, Kopi til: Julie Kollstrøm Nguyen (julie.kollstrom@sweco.no) Moss Kjetil Sjaastad Kjemitekniker <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 3 av 3

133 Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Tlf: Sweco Norge AS Vangsveien Hamar Attn: Morten Martinsen AR-18-MM Í%R5vÂÂnc9fÎ Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: Boelia gartneri ANALYSERAPPORT Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Jord Prøvetaker: Prøvemerking: 20-2 Analysestartdato: Julie Kollstrøm Nguyen Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode Tørrstoff 91.4 % 0.1 5% EN 12880: Arsen (As) Premium LOQ Arsen (As) 1.7 mg/kg TS % EN ISO :2016 Bly (Pb) Premium LOQ Bly (Pb) 9.7 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kadmium (Cd) Premium LOQ Kadmium (Cd) mg/kg TS % EN ISO :2016 Kobber (Cu) 6.7 mg/kg TS % EN ISO :2016 Krom (Cr) 5.8 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kvikksølv (Hg) Premium LOQ Kvikksølv (Hg) mg/kg TS % mod/EN ISO17852mod Nikkel (Ni) 8.5 mg/kg TS % EN ISO :2016 Sink (Zn) 26 mg/kg TS 2 25% EN ISO :2016 Alifater C5-C6 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C6-C8 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C8-C10 < 3.0 mg/kg TS 3 Alifater >C10-C12 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C12-C16 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C16-C35 < 10 mg/kg TS 10 * Alifater >C12-C35 Beregnet Alifater C5-C35 BTEX (TEX Premium LOQ) Beregnet Benzen Toluen <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 1 av 3

134 AR-18-MM Í%R5vÂÂnc9fÎ Etylbenzen m,p-xylen < mg/kg TS 0.02 o-xylen Xylener (sum) < mg/kg TS 0.03 PAH(16) Premium LOQ Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren Antracen Fluoranten Pyren Benzo[a]antracen Krysen/Trifenylen Benzo[b]fluoranten Benzo[k]fluoranten Benzo[a]pyren Ieno[1,2,3-cd]pyren Dibenzo[a,h]antracen Benzo[ghi]perylen Sum PAH(16) EPA PCB(7) Premium LOQ PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 2 av 3

135 AR-18-MM Í%R5vÂÂnc9fÎ Utføree laboratorium/ Uerleveraør: Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping ISO/IEC 17025:2005 SWEDAC 1125, Kopi til: Julie Kollstrøm Nguyen Moss Kuesenter - Eurofins Environment Testing Norway AS <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 3 av 3

136 Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Tlf: Sweco Norge AS Vangsveien Hamar Attn: Morten Martinsen AR-18-MM Í%R5vÂÂnc/sÎ Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: Boelia gartneri ANALYSERAPPORT Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Jord Prøvetaker: Prøvemerking: 21-1 Analysestartdato: Julie Kollstrøm Nguyen Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode Tørrstoff 88.5 % 0.1 5% EN 12880: Arsen (As) Premium LOQ Arsen (As) 2.5 mg/kg TS % EN ISO :2016 Bly (Pb) Premium LOQ Bly (Pb) 19 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kadmium (Cd) Premium LOQ Kadmium (Cd) mg/kg TS % EN ISO :2016 Kobber (Cu) 4.2 mg/kg TS % EN ISO :2016 Krom (Cr) 8.1 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kvikksølv (Hg) Premium LOQ Kvikksølv (Hg) mg/kg TS % mod/EN ISO17852mod Nikkel (Ni) 8.2 mg/kg TS % EN ISO :2016 Sink (Zn) 28 mg/kg TS 2 25% EN ISO :2016 Alifater C5-C6 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C6-C8 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C8-C10 < 3.0 mg/kg TS 3 Alifater >C10-C12 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C12-C16 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C16-C35 < 10 mg/kg TS 10 * Alifater >C12-C35 Beregnet Alifater C5-C35 BTEX (TEX Premium LOQ) Beregnet Benzen Toluen <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 1 av 3

137 AR-18-MM Í%R5vÂÂnc/sÎ Etylbenzen m,p-xylen < mg/kg TS 0.02 o-xylen Xylener (sum) < mg/kg TS 0.03 PAH(16) Premium LOQ Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren Antracen Fluoranten Pyren Benzo[a]antracen Krysen/Trifenylen Benzo[b]fluoranten Benzo[k]fluoranten Benzo[a]pyren Ieno[1,2,3-cd]pyren Dibenzo[a,h]antracen Benzo[ghi]perylen Sum PAH(16) EPA PCB(7) Premium LOQ PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 2 av 3

138 AR-18-MM Í%R5vÂÂnc/sÎ Utføree laboratorium/ Uerleveraør: Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping ISO/IEC 17025:2005 SWEDAC 1125, Kopi til: Julie Kollstrøm Nguyen Moss Kuesenter - Eurofins Environment Testing Norway AS <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 3 av 3

139 Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Tlf: Sweco Norge AS Vangsveien Hamar Attn: Morten Martinsen AR-18-MM Í%R5vÂÂnc$wÎ Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: Boelia gartneri ANALYSERAPPORT Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Jord Prøvetaker: Prøvemerking: 21-2 Analysestartdato: Julie Kollstrøm Nguyen Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode Tørrstoff 89.6 % 0.1 5% EN 12880: Arsen (As) Premium LOQ Arsen (As) 2.0 mg/kg TS % EN ISO :2016 Bly (Pb) Premium LOQ Bly (Pb) 11 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kadmium (Cd) Premium LOQ Kadmium (Cd) mg/kg TS % EN ISO :2016 Kobber (Cu) 10 mg/kg TS % EN ISO :2016 Krom (Cr) 7.8 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kvikksølv (Hg) Premium LOQ Kvikksølv (Hg) mg/kg TS % mod/EN ISO17852mod Nikkel (Ni) 12 mg/kg TS % EN ISO :2016 Sink (Zn) 39 mg/kg TS 2 25% EN ISO :2016 Alifater C5-C6 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C6-C8 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C8-C10 < 3.0 mg/kg TS 3 Alifater >C10-C12 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C12-C16 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C16-C35 < 10 mg/kg TS 10 * Alifater >C12-C35 Beregnet Alifater C5-C35 BTEX (TEX Premium LOQ) Beregnet Benzen Toluen <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 1 av 3

140 AR-18-MM Í%R5vÂÂnc$wÎ Etylbenzen m,p-xylen < mg/kg TS 0.02 o-xylen Xylener (sum) < mg/kg TS 0.03 PAH(16) Premium LOQ Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren Antracen Fluoranten Pyren Benzo[a]antracen Krysen/Trifenylen Benzo[b]fluoranten Benzo[k]fluoranten Benzo[a]pyren Ieno[1,2,3-cd]pyren Dibenzo[a,h]antracen Benzo[ghi]perylen Sum PAH(16) EPA PCB(7) Premium LOQ PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 2 av 3

141 AR-18-MM Í%R5vÂÂnc$wÎ Utføree laboratorium/ Uerleveraør: Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping ISO/IEC 17025:2005 SWEDAC 1125, Kopi til: Julie Kollstrøm Nguyen Moss Kuesenter - Eurofins Environment Testing Norway AS <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 3 av 3

142 Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Tlf: Sweco Norge AS Vangsveien Hamar Attn: Morten Martinsen AR-18-MM Í%R5vÂÂnbÅ Î Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: Boelia gartneri ANALYSERAPPORT Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Jord Prøvetaker: Prøvemerking: 23-1 Analysestartdato: Julie Kollstrøm Nguyen Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode Tørrstoff 89.8 % 0.1 5% EN 12880: Arsen (As) Premium LOQ Arsen (As) 2.3 mg/kg TS % EN ISO :2016 Bly (Pb) Premium LOQ Bly (Pb) 15 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kadmium (Cd) Premium LOQ Kadmium (Cd) 0.10 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kobber (Cu) 11 mg/kg TS % EN ISO :2016 Krom (Cr) 8.7 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kvikksølv (Hg) Premium LOQ Kvikksølv (Hg) mg/kg TS % mod/EN ISO17852mod Nikkel (Ni) 8.1 mg/kg TS % EN ISO :2016 Sink (Zn) 63 mg/kg TS 2 25% EN ISO :2016 Alifater C5-C6 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C6-C8 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C8-C10 < 3.0 mg/kg TS 3 Alifater >C10-C12 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C12-C16 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C16-C35 10 mg/kg TS 10 30% * Alifater >C12-C35 10 mg/kg TS 8 Beregnet Alifater C5-C35 10 mg/kg TS 20 Beregnet BTEX (TEX Premium LOQ) Benzen Toluen <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 1 av 3

143 AR-18-MM Í%R5vÂÂnbÅ Î Etylbenzen m,p-xylen < mg/kg TS 0.02 o-xylen Xylener (sum) < mg/kg TS 0.03 PAH(16) Premium LOQ Naftalen Acenaftylen mg/kg TS % Acenaften Fluoren Fenantren mg/kg TS % Antracen Fluoranten mg/kg TS % Pyren mg/kg TS % Benzo[a]antracen mg/kg TS % Krysen/Trifenylen mg/kg TS % Benzo[b]fluoranten mg/kg TS % Benzo[k]fluoranten mg/kg TS % Benzo[a]pyren mg/kg TS % Ieno[1,2,3-cd]pyren mg/kg TS % Dibenzo[a,h]antracen Benzo[ghi]perylen mg/kg TS % Sum PAH(16) EPA 0.44 mg/kg TS PCB(7) Premium LOQ PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 2 av 3

144 AR-18-MM Í%R5vÂÂnbÅ Î Utføree laboratorium/ Uerleveraør: Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping ISO/IEC 17025:2005 SWEDAC 1125, Kopi til: Julie Kollstrøm Nguyen Moss Kuesenter - Eurofins Environment Testing Norway AS <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 3 av 3

145 Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Tlf: Sweco Norge AS Vangsveien Hamar Attn: Morten Martinsen AR-18-MM Í%R5vÂÂnc6KÎ Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: Boelia gartneri ANALYSERAPPORT Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Jord Prøvetaker: Prøvemerking: 23-2 Analysestartdato: Julie Kollstrøm Nguyen Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode Tørrstoff 87.7 % 0.1 5% EN 12880: Arsen (As) Premium LOQ Arsen (As) 2.2 mg/kg TS % EN ISO :2016 Bly (Pb) Premium LOQ Bly (Pb) 8.8 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kadmium (Cd) Premium LOQ Kadmium (Cd) mg/kg TS % EN ISO :2016 Kobber (Cu) 10 mg/kg TS % EN ISO :2016 Krom (Cr) 6.7 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kvikksølv (Hg) Premium LOQ Kvikksølv (Hg) mg/kg TS % mod/EN ISO17852mod Nikkel (Ni) 10 mg/kg TS % EN ISO :2016 Sink (Zn) 31 mg/kg TS 2 25% EN ISO :2016 Alifater C5-C6 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C6-C8 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C8-C10 < 3.0 mg/kg TS 3 Alifater >C10-C12 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C12-C16 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C16-C35 < 10 mg/kg TS 10 * Alifater >C12-C35 Beregnet Alifater C5-C35 BTEX (TEX Premium LOQ) Beregnet Benzen Toluen <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 1 av 3

146 AR-18-MM Í%R5vÂÂnc6KÎ Etylbenzen m,p-xylen < mg/kg TS 0.02 o-xylen Xylener (sum) < mg/kg TS 0.03 PAH(16) Premium LOQ Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren Antracen Fluoranten Pyren Benzo[a]antracen Krysen/Trifenylen Benzo[b]fluoranten Benzo[k]fluoranten Benzo[a]pyren Ieno[1,2,3-cd]pyren Dibenzo[a,h]antracen Benzo[ghi]perylen Sum PAH(16) EPA PCB(7) Premium LOQ PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 2 av 3

147 AR-18-MM Í%R5vÂÂnc6KÎ Utføree laboratorium/ Uerleveraør: Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping ISO/IEC 17025:2005 SWEDAC 1125, Kopi til: Julie Kollstrøm Nguyen Moss Kuesenter - Eurofins Environment Testing Norway AS <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 3 av 3

148 Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Tlf: Sweco Norge AS Vangsveien Hamar Attn: Morten Martinsen AR-18-MM Í%R5vÂÂnvTUÎ Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: Boelia gartneri ANALYSERAPPORT Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Jord Prøvetaker: Prøvemerking: 24-1 Analysestartdato: Julie Kollstrøm Nguyen Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode c) Tørrstoff 90.2 % 0.1 5% EN 12880: c) Arsen (As) Premium LOQ c) Arsen (As) 2.9 mg/kg TS % EN ISO :2016 c) Bly (Pb) Premium LOQ c) Bly (Pb) 15 mg/kg TS % EN ISO :2016 c) Kadmium (Cd) Premium LOQ c) Kadmium (Cd) 0.11 mg/kg TS % EN ISO :2016 c) Kobber (Cu) 9.6 mg/kg TS % EN ISO :2016 c) Krom (Cr) 11 mg/kg TS % EN ISO :2016 c) Kvikksølv (Hg) Premium LOQ c) Kvikksølv (Hg) mg/kg TS % mod/EN ISO17852mod c) Nikkel (Ni) 11 mg/kg TS % EN ISO :2016 c) Sink (Zn) 160 mg/kg TS 2 25% EN ISO :2016 c) Alifater C5-C6 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A c) Alifater >C6-C8 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A c) Alifater >C8-C10 < 3.0 mg/kg TS 3 c) Alifater >C10-C12 < 5.0 mg/kg TS 5 c) Alifater >C12-C16 < 5.0 mg/kg TS 5 c) Alifater >C16-C35 < 10 mg/kg TS 10 * Alifater >C12-C35 Beregnet c) Alifater C5-C35 BTEX (TEX Premium LOQ) Beregnet c) Benzen c) Toluen <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 1 av 3

149 AR-18-MM Í%R5vÂÂnvTUÎ c) Etylbenzen c) m,p-xylen < mg/kg TS 0.02 c) o-xylen c) Xylener (sum) < mg/kg TS 0.03 c) PAH(16) Premium LOQ c) Naftalen c) Acenaftylen c) Acenaften c) Fluoren c) Fenantren c) Antracen c) Fluoranten c) Pyren c) Benzo[a]antracen c) Krysen/Trifenylen c) Benzo[b]fluoranten c) Benzo[k]fluoranten c) Benzo[a]pyren c) Ieno[1,2,3-cd]pyren c) Dibenzo[a,h]antracen c) Benzo[ghi]perylen c) Sum PAH(16) EPA c) PCB(7) Premium LOQ c) PCB 28 c) PCB 52 c) PCB 101 c) PCB 118 c) PCB 153 c) PCB 138 c) PCB 180 c) Sum 7 PCB o,p'-ddt 0.02 mg/kg tv 0.01 ISO 10382: p,p'-ddt 0.07 mg/kg tv 0.01 ISO 10382: <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 2 av 3

150 AR-18-MM Í%R5vÂÂnvTUÎ b)* Dioksiner og furaner b)* 2,3,7,8-TetraCDD < ng/kg tv 9 b)* 1,2,3,7,8-PentaCDD < ng/kg tv 12 b)* 1,2,3,4,7,8-HeksaCDD < ng/kg tv 24 b)* 1,2,3,6,7,8-HeksaCDD < ng/kg tv 24 b)* 1,2,3,7,8,9-HeksaCDD < ng/kg tv 24 b)* 1,2,3,4,6,7,8-HeptaCDD 5.77 ng/kg tv 27 30% b)* OktaCDD 50.9 ng/kg tv % b)* 2,3,7,8-TetraCDF < ng/kg tv 16 b)* 1,2,3,7,8-PentaCDF < ng/kg tv 22 b)* 2,3,4,7,8-PentaCDF < ng/kg tv 22 b)* 1,2,3,4,7,8-HeksaCDF ng/kg tv 20 30% b)* 1,2,3,6,7,8-HeksaCDF < ng/kg tv 20 b)* 1,2,3,7,8,9-HeksaCDF < ng/kg tv 20 b)* 2,3,4,6,7,8-HeksaCDF < ng/kg tv 20 b)* 1,2,3,4,6,7,8-HeptaCDF 2.27 ng/kg tv 26 30% b)* 1,2,3,4,7,8,9-HeptaCDF ng/kg tv 19 30% b)* OktaCDF 4.36 ng/kg tv % b)* WHO(2005)-PCDD/F TEQ eksl. LOQ ng/kg tv b)* WHO(2005)-PCDD/F TEQ inkl. LOQ 1.07 ng/kg tv 46 b)* I-TEQ (NATO/CCMS) eksl. LOQ ng/kg tv b)* I-TEQ (NATO(CCMS) inkl. LOQ 1.09 ng/kg tv Utføree laboratorium/ Uerleveraør: Eurofins Umwelt Ost GmbH (Freiberg), Lienstraße 11, Gewerbegebiet Freiberg Ost, D-09627, Bobritzsch-Hilbersdorf DIN EN ISO/IEC 17025:2005 D-PL , b)* Eurofins GfA Lab Service GmbH (Hamburg), Neuläer Kamp 1 a, D-21079, Hamburg c) Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping ISO/IEC 17025:2005 SWEDAC 1125, Kopi til: Julie Kollstrøm Nguyen (julie.kollstrom@sweco.no) Moss Kjetil Sjaastad Kjemitekniker <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 3 av 3

151 Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Tlf: Sweco Norge AS Vangsveien Hamar Attn: Morten Martinsen AR-18-MM Í%R5vÂÂnc#nÎ Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: Boelia gartneri ANALYSERAPPORT Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Jord Prøvetaker: Prøvemerking: 24-2 Analysestartdato: Julie Kollstrøm Nguyen Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode Tørrstoff 89.4 % 0.1 5% EN 12880: Arsen (As) Premium LOQ Arsen (As) 2.0 mg/kg TS % EN ISO :2016 Bly (Pb) Premium LOQ Bly (Pb) 12 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kadmium (Cd) Premium LOQ Kadmium (Cd) mg/kg TS % EN ISO :2016 Kobber (Cu) 5.6 mg/kg TS % EN ISO :2016 Krom (Cr) 6.6 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kvikksølv (Hg) Premium LOQ Kvikksølv (Hg) mg/kg TS % mod/EN ISO17852mod Nikkel (Ni) 6.9 mg/kg TS % EN ISO :2016 Sink (Zn) 34 mg/kg TS 2 25% EN ISO :2016 Alifater C5-C6 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C6-C8 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C8-C10 < 3.0 mg/kg TS 3 Alifater >C10-C12 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C12-C16 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C16-C35 < 10 mg/kg TS 10 * Alifater >C12-C35 Beregnet Alifater C5-C35 BTEX (TEX Premium LOQ) Beregnet Benzen Toluen <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 1 av 3

152 AR-18-MM Í%R5vÂÂnc#nÎ Etylbenzen m,p-xylen < mg/kg TS 0.02 o-xylen Xylener (sum) < mg/kg TS 0.03 PAH(16) Premium LOQ Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren Antracen Fluoranten Pyren Benzo[a]antracen Krysen/Trifenylen Benzo[b]fluoranten Benzo[k]fluoranten Benzo[a]pyren Ieno[1,2,3-cd]pyren Dibenzo[a,h]antracen Benzo[ghi]perylen Sum PAH(16) EPA PCB(7) Premium LOQ PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 2 av 3

153 AR-18-MM Í%R5vÂÂnc#nÎ Utføree laboratorium/ Uerleveraør: Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping ISO/IEC 17025:2005 SWEDAC 1125, Kopi til: Julie Kollstrøm Nguyen Moss Kuesenter - Eurofins Environment Testing Norway AS <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 3 av 3

154 Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Tlf: Sweco Norge AS Vangsveien Hamar Attn: Morten Martinsen AR-18-MM Í%R5vÂÂnvU^Î Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: Boelia gartneri ANALYSERAPPORT Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Jord Prøvetaker: Prøvemerking: 27-1 Analysestartdato: Julie Kollstrøm Nguyen Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode c) Tørrstoff 89.2 % 0.1 5% EN 12880: c) Arsen (As) Premium LOQ c) Arsen (As) 2.6 mg/kg TS % EN ISO :2016 c) Bly (Pb) Premium LOQ c) Bly (Pb) 14 mg/kg TS % EN ISO :2016 c) Kadmium (Cd) Premium LOQ c) Kadmium (Cd) 0.11 mg/kg TS % EN ISO :2016 c) Kobber (Cu) 5.4 mg/kg TS % EN ISO :2016 c) Krom (Cr) 10 mg/kg TS % EN ISO :2016 c) Kvikksølv (Hg) Premium LOQ c) Kvikksølv (Hg) mg/kg TS % mod/EN ISO17852mod c) Nikkel (Ni) 8.2 mg/kg TS % EN ISO :2016 c) Sink (Zn) 36 mg/kg TS 2 25% EN ISO :2016 c) Alifater C5-C6 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A c) Alifater >C6-C8 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A c) Alifater >C8-C10 < 3.0 mg/kg TS 3 c) Alifater >C10-C12 < 5.0 mg/kg TS 5 c) Alifater >C12-C16 < 5.0 mg/kg TS 5 c) Alifater >C16-C35 < 10 mg/kg TS 10 * Alifater >C12-C35 Beregnet c) Alifater C5-C35 BTEX (TEX Premium LOQ) Beregnet c) Benzen c) Toluen <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 1 av 3

155 AR-18-MM Í%R5vÂÂnvU^Î c) Etylbenzen c) m,p-xylen < mg/kg TS 0.02 c) o-xylen c) Xylener (sum) < mg/kg TS 0.03 c) PAH(16) Premium LOQ c) Naftalen c) Acenaftylen c) Acenaften c) Fluoren c) Fenantren c) Antracen c) Fluoranten c) Pyren c) Benzo[a]antracen c) Krysen/Trifenylen c) Benzo[b]fluoranten c) Benzo[k]fluoranten c) Benzo[a]pyren c) Ieno[1,2,3-cd]pyren c) Dibenzo[a,h]antracen c) Benzo[ghi]perylen c) Sum PAH(16) EPA c) PCB(7) Premium LOQ c) PCB 28 c) PCB 52 c) PCB 101 c) PCB 118 c) PCB 153 c) PCB 138 c) PCB 180 c) Sum 7 PCB o,p'-ddt < 0.01 mg/kg tv 0.01 ISO 10382: p,p'-ddt < 0.01 mg/kg tv 0.01 ISO 10382: <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 2 av 3

156 AR-18-MM Í%R5vÂÂnvU^Î b)* Dioksiner og furaner b)* 2,3,7,8-TetraCDD < ng/kg tv 9 b)* 1,2,3,7,8-PentaCDD < ng/kg tv 12 b)* 1,2,3,4,7,8-HeksaCDD < ng/kg tv 24 b)* 1,2,3,6,7,8-HeksaCDD < ng/kg tv 24 b)* 1,2,3,7,8,9-HeksaCDD < ng/kg tv 24 b)* 1,2,3,4,6,7,8-HeptaCDD 2.09 ng/kg tv 27 30% b)* OktaCDD 12.2 ng/kg tv % b)* 2,3,7,8-TetraCDF < ng/kg tv 16 b)* 1,2,3,7,8-PentaCDF < ng/kg tv 22 b)* 2,3,4,7,8-PentaCDF < ng/kg tv 22 b)* 1,2,3,4,7,8-HeksaCDF < ng/kg tv 20 b)* 1,2,3,6,7,8-HeksaCDF < ng/kg tv 20 b)* 1,2,3,7,8,9-HeksaCDF < ng/kg tv 20 b)* 2,3,4,6,7,8-HeksaCDF < ng/kg tv 20 b)* 1,2,3,4,6,7,8-HeptaCDF 1.89 ng/kg tv 26 30% b)* 1,2,3,4,7,8,9-HeptaCDF < ng/kg tv 19 b)* OktaCDF 3.98 ng/kg tv % b)* WHO(2005)-PCDD/F TEQ eksl. LOQ ng/kg tv b)* WHO(2005)-PCDD/F TEQ inkl. LOQ ng/kg tv 46 b)* I-TEQ (NATO/CCMS) eksl. LOQ ng/kg tv b)* I-TEQ (NATO(CCMS) inkl. LOQ ng/kg tv Utføree laboratorium/ Uerleveraør: Eurofins Umwelt Ost GmbH (Freiberg), Lienstraße 11, Gewerbegebiet Freiberg Ost, D-09627, Bobritzsch-Hilbersdorf DIN EN ISO/IEC 17025:2005 D-PL , b)* Eurofins GfA Lab Service GmbH (Hamburg), Neuläer Kamp 1 a, D-21079, Hamburg c) Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping ISO/IEC 17025:2005 SWEDAC 1125, Kopi til: Julie Kollstrøm Nguyen (julie.kollstrom@sweco.no) Moss Kjetil Sjaastad Kjemitekniker <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 3 av 3

157 Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Tlf: Sweco Norge AS Vangsveien Hamar Attn: Morten Martinsen AR-18-MM Í%R5vÂÂnbÃjÎ Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: Boelia gartneri ANALYSERAPPORT Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Jord Prøvetaker: Prøvemerking: 27-2 Analysestartdato: Julie Kollstrøm Nguyen Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode Tørrstoff 87.1 % 0.1 5% EN 12880: Arsen (As) Premium LOQ Arsen (As) 2.3 mg/kg TS % EN ISO :2016 Bly (Pb) Premium LOQ Bly (Pb) 8.6 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kadmium (Cd) Premium LOQ Kadmium (Cd) mg/kg TS % EN ISO :2016 Kobber (Cu) 11 mg/kg TS % EN ISO :2016 Krom (Cr) 10 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kvikksølv (Hg) Premium LOQ Kvikksølv (Hg) mg/kg TS % mod/EN ISO17852mod Nikkel (Ni) 15 mg/kg TS % EN ISO :2016 Sink (Zn) 32 mg/kg TS 2 25% EN ISO :2016 Alifater C5-C6 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C6-C8 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C8-C10 < 3.0 mg/kg TS 3 Alifater >C10-C12 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C12-C16 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C16-C35 < 10 mg/kg TS 10 * Alifater >C12-C35 Beregnet Alifater C5-C35 BTEX (TEX Premium LOQ) Beregnet Benzen Toluen <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 1 av 3

158 AR-18-MM Í%R5vÂÂnbÃjÎ Etylbenzen m,p-xylen < mg/kg TS 0.02 o-xylen Xylener (sum) < mg/kg TS 0.03 PAH(16) Premium LOQ Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren Antracen Fluoranten Pyren Benzo[a]antracen Krysen/Trifenylen Benzo[b]fluoranten Benzo[k]fluoranten Benzo[a]pyren Ieno[1,2,3-cd]pyren Dibenzo[a,h]antracen Benzo[ghi]perylen Sum PAH(16) EPA PCB(7) Premium LOQ PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 2 av 3

159 AR-18-MM Í%R5vÂÂnbÃjÎ Utføree laboratorium/ Uerleveraør: Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping ISO/IEC 17025:2005 SWEDAC 1125, Kopi til: Julie Kollstrøm Nguyen Moss Kuesenter - Eurofins Environment Testing Norway AS <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 3 av 3

160 Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Tlf: Sweco Norge AS Vangsveien Hamar Attn: Morten Martinsen AR-18-MM Í%R5vÂÂncÂSÎ Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: Boelia gartneri ANALYSERAPPORT Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Jord Prøvetaker: Prøvemerking: 28-1 Analysestartdato: Julie Kollstrøm Nguyen Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode Tørrstoff 68.9 % 0.1 5% EN 12880: Arsen (As) Premium LOQ Arsen (As) 3.4 mg/kg TS % EN ISO :2016 Bly (Pb) Premium LOQ Bly (Pb) 16 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kadmium (Cd) Premium LOQ Kadmium (Cd) 0.11 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kobber (Cu) 7.5 mg/kg TS % EN ISO :2016 Krom (Cr) 10.0 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kvikksølv (Hg) Premium LOQ Kvikksølv (Hg) mg/kg TS % mod/EN ISO17852mod Nikkel (Ni) 8.4 mg/kg TS % EN ISO :2016 Sink (Zn) 46 mg/kg TS 2 25% EN ISO :2016 Alifater C5-C6 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C6-C8 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C8-C10 < 3.0 mg/kg TS 3 Alifater >C10-C12 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C12-C16 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C16-C35 < 10 mg/kg TS 10 * Alifater >C12-C35 Beregnet Alifater C5-C35 BTEX (TEX Premium LOQ) Beregnet Benzen Toluen <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 1 av 3

161 AR-18-MM Í%R5vÂÂncÂSÎ Etylbenzen m,p-xylen < mg/kg TS 0.02 o-xylen Xylener (sum) < mg/kg TS 0.03 PAH(16) Premium LOQ Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren Antracen Fluoranten Pyren Benzo[a]antracen Krysen/Trifenylen Benzo[b]fluoranten mg/kg TS % Benzo[k]fluoranten Benzo[a]pyren Ieno[1,2,3-cd]pyren Dibenzo[a,h]antracen Benzo[ghi]perylen Sum PAH(16) EPA mg/kg TS PCB(7) Premium LOQ PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 2 av 3

162 AR-18-MM Í%R5vÂÂncÂSÎ Utføree laboratorium/ Uerleveraør: Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping ISO/IEC 17025:2005 SWEDAC 1125, Kopi til: Julie Kollstrøm Nguyen Moss Kuesenter - Eurofins Environment Testing Norway AS <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 3 av 3

163 Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Tlf: Sweco Norge AS Vangsveien Hamar Attn: Morten Martinsen AR-18-MM Í%R5vÂÂnc7TÎ Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: Boelia gartneri ANALYSERAPPORT Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Jord Prøvetaker: Prøvemerking: 28-2 Analysestartdato: Julie Kollstrøm Nguyen Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode Tørrstoff 89.5 % 0.1 5% EN 12880: Arsen (As) Premium LOQ Arsen (As) 2.0 mg/kg TS % EN ISO :2016 Bly (Pb) Premium LOQ Bly (Pb) 9.0 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kadmium (Cd) Premium LOQ Kadmium (Cd) mg/kg TS % EN ISO :2016 Kobber (Cu) 6.1 mg/kg TS % EN ISO :2016 Krom (Cr) 6.3 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kvikksølv (Hg) Premium LOQ Kvikksølv (Hg) mg/kg TS % mod/EN ISO17852mod Nikkel (Ni) 8.0 mg/kg TS % EN ISO :2016 Sink (Zn) 22 mg/kg TS 2 25% EN ISO :2016 Alifater C5-C6 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C6-C8 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C8-C10 < 3.0 mg/kg TS 3 Alifater >C10-C12 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C12-C16 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C16-C35 < 10 mg/kg TS 10 * Alifater >C12-C35 Beregnet Alifater C5-C35 BTEX (TEX Premium LOQ) Beregnet Benzen Toluen <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 1 av 3

164 AR-18-MM Í%R5vÂÂnc7TÎ Etylbenzen m,p-xylen < mg/kg TS 0.02 o-xylen Xylener (sum) < mg/kg TS 0.03 PAH(16) Premium LOQ Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren Antracen Fluoranten Pyren Benzo[a]antracen Krysen/Trifenylen Benzo[b]fluoranten Benzo[k]fluoranten Benzo[a]pyren Ieno[1,2,3-cd]pyren Dibenzo[a,h]antracen Benzo[ghi]perylen Sum PAH(16) EPA PCB(7) Premium LOQ PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 2 av 3

165 AR-18-MM Í%R5vÂÂnc7TÎ Utføree laboratorium/ Uerleveraør: Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping ISO/IEC 17025:2005 SWEDAC 1125, Kopi til: Julie Kollstrøm Nguyen Moss Kuesenter - Eurofins Environment Testing Norway AS <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 3 av 3

166 Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Tlf: Sweco Norge AS Vangsveien Hamar Attn: Morten Martinsen AR-18-MM EUNOMO Í%R5vÂÂp+' Î Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: Boelia gartneri ANALYSERAPPORT Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Jord Prøvetaker: Oppdragsgiver Prøvemerking: 10-1 Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode c) Tørrstoff 93.1 % 0.1 5% EN 12880: c) Arsen (As) Premium LOQ c) Arsen (As) 3.2 mg/kg TS % EN ISO :2016 c) Bly (Pb) Premium LOQ c) Bly (Pb) 16 mg/kg TS % EN ISO :2016 c) Kadmium (Cd) Premium LOQ c) Kadmium (Cd) 0.11 mg/kg TS % EN ISO :2016 c) Kobber (Cu) 7.5 mg/kg TS % EN ISO :2016 c) Krom (Cr) 16 mg/kg TS % EN ISO :2016 c) Kvikksølv (Hg) Premium LOQ c) Kvikksølv (Hg) mg/kg TS % mod/EN ISO17852mod c) Nikkel (Ni) 19 mg/kg TS % EN ISO :2016 c) Sink (Zn) 51 mg/kg TS 2 25% EN ISO :2016 c) Alifater C5-C6 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A c) Alifater >C6-C8 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A c) Alifater >C8-C10 < 3.0 mg/kg TS 3 c) Alifater >C10-C12 < 5.0 mg/kg TS 5 c) Alifater >C12-C16 < 5.0 mg/kg TS 5 c) Alifater >C16-C35 < 10 mg/kg TS 10 * Alifater >C12-C35 Beregnet c) Alifater C5-C35 BTEX (TEX Premium LOQ) Beregnet c) Benzen c) Toluen <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 1 av 3

167 AR-18-MM EUNOMO Í%R5vÂÂp+' Î c) Etylbenzen c) m,p-xylen < mg/kg TS 0.02 c) o-xylen c) Xylener (sum) < mg/kg TS 0.03 c) PAH(16) Premium LOQ c) Naftalen c) Acenaftylen c) Acenaften c) Fluoren c) Fenantren c) Antracen c) Fluoranten c) Pyren c) Benzo[a]antracen c) Krysen/Trifenylen c) Benzo[b]fluoranten c) Benzo[k]fluoranten c) Benzo[a]pyren c) Ieno[1,2,3-cd]pyren c) Dibenzo[a,h]antracen c) Benzo[ghi]perylen c) Sum PAH(16) EPA c) PCB(7) Premium LOQ c) PCB 28 c) PCB 52 c) PCB 101 c) PCB 118 c) PCB 153 c) PCB 138 c) PCB 180 c) Sum 7 PCB o,p'-ddt < 0.01 mg/kg tv 0.01 ISO 10382: p,p'-ddt 0.01 mg/kg tv 0.01 ISO 10382: <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 2 av 3

168 AR-18-MM EUNOMO Í%R5vÂÂp+' Î b) Polyklorerte dibenzodioksiner/furaner b) 2,3,7,8-TetraCDD < ng/kg tv 9 b) 1,2,3,7,8-PentaCDD < ng/kg tv 12 b) 1,2,3,4,7,8-HeksaCDD < ng/kg tv 24 b) 1,2,3,6,7,8-HeksaCDD < ng/kg tv 24 b) 1,2,3,7,8,9-HeksaCDD < ng/kg tv 24 b) 1,2,3,4,6,7,8-HeptaCDD 1.67 ng/kg tv 27 30% b) OktaCDD 9.66 ng/kg tv % b) 2,3,7,8-TetraCDF < ng/kg tv 16 b) 1,2,3,7,8-PentaCDF < ng/kg tv 22 b) 2,3,4,7,8-PentaCDF < ng/kg tv 22 b) 1,2,3,4,7,8-HeksaCDF < ng/kg tv 20 b) 1,2,3,6,7,8-HeksaCDF < ng/kg tv 20 b) 1,2,3,7,8,9-HeksaCDF < ng/kg tv 20 b) 2,3,4,6,7,8-HeksaCDF < ng/kg tv 20 b) 1,2,3,4,6,7,8-HeptaCDF ng/kg tv 26 30% b) 1,2,3,4,7,8,9-HeptaCDF < ng/kg tv 19 b) OktaCDF < 5.94 ng/kg tv 160 b) WHO(2005)-PCDD/F TEQ eksl. LOQ ng/kg tv b) WHO(2005)-PCDD/F TEQ inkl. LOQ 1.71 ng/kg tv 46 b) I-TEQ (NATO/CCMS) eksl. LOQ ng/kg tv b) I-TEQ (NATO(CCMS) inkl. LOQ 1.68 ng/kg tv Utføree laboratorium/ Uerleveraør: Eurofins Umwelt Ost GmbH (Freiberg), Lienstraße 11, Gewerbegebiet Freiberg Ost, D-09627, Bobritzsch-Hilbersdorf DIN EN ISO/IEC 17025:2005 D-PL , b) Eurofins GfA Lab Service GmbH (Hamburg), Neuläer Kamp 1 a, D-21079, Hamburg DIN EN ISO/IEC 17025:2005 D-PL , c) Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping ISO/IEC 17025:2005 SWEDAC 1125, Moss Kjetil Sjaastad Kjemitekniker <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 3 av 3

169 Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Tlf: Sweco Norge AS Vangsveien Hamar Attn: Morten Martinsen AR-18-MM EUNOMO Í%R5vÂÂopuÂÎ Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: Boelia gartneri ANALYSERAPPORT Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Jord Prøvetaker: Oppdragsgiver Prøvemerking: 10-2 Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode Tørrstoff 87.8 % 0.1 5% EN 12880: Arsen (As) Premium LOQ Arsen (As) 2.9 mg/kg TS % EN ISO :2016 Bly (Pb) Premium LOQ Bly (Pb) 13 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kadmium (Cd) Premium LOQ Kadmium (Cd) mg/kg TS % EN ISO :2016 Kobber (Cu) 6.6 mg/kg TS % EN ISO :2016 Krom (Cr) 12 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kvikksølv (Hg) Premium LOQ Kvikksølv (Hg) mg/kg TS % mod/EN ISO17852mod Nikkel (Ni) 13 mg/kg TS % EN ISO :2016 Sink (Zn) 41 mg/kg TS 2 25% EN ISO :2016 Alifater C5-C6 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C6-C8 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C8-C10 < 3.0 mg/kg TS 3 Alifater >C10-C12 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C12-C16 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C16-C35 < 10 mg/kg TS 10 * Alifater >C12-C35 Beregnet Alifater C5-C35 BTEX (TEX Premium LOQ) Beregnet Benzen Toluen <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 1 av 3

170 AR-18-MM EUNOMO Í%R5vÂÂopuÂÎ Etylbenzen m,p-xylen < mg/kg TS 0.02 o-xylen Xylener (sum) < mg/kg TS 0.03 PAH(16) Premium LOQ Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren Antracen Fluoranten Pyren Benzo[a]antracen Krysen/Trifenylen Benzo[b]fluoranten Benzo[k]fluoranten Benzo[a]pyren Ieno[1,2,3-cd]pyren Dibenzo[a,h]antracen Benzo[ghi]perylen Sum PAH(16) EPA PCB(7) Premium LOQ PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 2 av 3

171 AR-18-MM EUNOMO Í%R5vÂÂopuÂÎ Utføree laboratorium/ Uerleveraør: Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping ISO/IEC 17025:2005 SWEDAC 1125, Moss Kuesenter - Eurofins Environment Testing Norway AS <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 3 av 3

172 Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Tlf: Sweco Norge AS Vangsveien Hamar Attn: Morten Martinsen AR-18-MM EUNOMO Í%R5vÂÂp+(ÉÎ Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: Boelia gartneri ANALYSERAPPORT Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Jord Prøvetaker: Oppdragsgiver Prøvemerking: 16-1 Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode c) Tørrstoff 91.0 % 0.1 5% EN 12880: c) Arsen (As) Premium LOQ c) Arsen (As) 3.4 mg/kg TS % EN ISO :2016 c) Bly (Pb) Premium LOQ c) Bly (Pb) 13 mg/kg TS % EN ISO :2016 c) Kadmium (Cd) Premium LOQ c) Kadmium (Cd) mg/kg TS % EN ISO :2016 c) Kobber (Cu) 8.5 mg/kg TS % EN ISO :2016 c) Krom (Cr) 14 mg/kg TS % EN ISO :2016 c) Kvikksølv (Hg) Premium LOQ c) Kvikksølv (Hg) mg/kg TS % mod/EN ISO17852mod c) Nikkel (Ni) 17 mg/kg TS % EN ISO :2016 c) Sink (Zn) 40 mg/kg TS 2 25% EN ISO :2016 c) Alifater C5-C6 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A c) Alifater >C6-C8 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A c) Alifater >C8-C10 < 3.0 mg/kg TS 3 c) Alifater >C10-C12 < 5.0 mg/kg TS 5 c) Alifater >C12-C mg/kg TS 5 30% c) Alifater >C16-C35 23 mg/kg TS 10 30% * Alifater >C12-C35 30 mg/kg TS 8 Beregnet Alifater C5-C35 30 mg/kg TS 20 Beregnet c) BTEX (TEX Premium LOQ) c) Benzen c) Toluen <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 1 av 3

173 AR-18-MM EUNOMO Í%R5vÂÂp+(ÉÎ c) Etylbenzen c) m,p-xylen < mg/kg TS 0.02 c) o-xylen c) Xylener (sum) < mg/kg TS 0.03 c) PAH(16) Premium LOQ c) Naftalen c) Acenaftylen c) Acenaften c) Fluoren c) Fenantren c) Antracen c) Fluoranten c) Pyren c) Benzo[a]antracen c) Krysen/Trifenylen c) Benzo[b]fluoranten c) Benzo[k]fluoranten c) Benzo[a]pyren c) Ieno[1,2,3-cd]pyren c) Dibenzo[a,h]antracen c) Benzo[ghi]perylen c) Sum PAH(16) EPA c) PCB(7) Premium LOQ c) PCB 28 c) PCB 52 c) PCB 101 c) PCB 118 c) PCB 153 c) PCB 138 c) PCB 180 c) Sum 7 PCB o,p'-ddt < 0.01 mg/kg tv 0.01 ISO 10382: p,p'-ddt < 0.01 mg/kg tv 0.01 ISO 10382: <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 2 av 3

174 AR-18-MM EUNOMO Í%R5vÂÂp+(ÉÎ b) Polyklorerte dibenzodioksiner/furaner b) 2,3,7,8-TetraCDD < ng/kg tv 9 b) 1,2,3,7,8-PentaCDD < ng/kg tv 12 b) 1,2,3,4,7,8-HeksaCDD < ng/kg tv 24 b) 1,2,3,6,7,8-HeksaCDD < ng/kg tv 24 b) 1,2,3,7,8,9-HeksaCDD < ng/kg tv 24 b) 1,2,3,4,6,7,8-HeptaCDD < 1.04 ng/kg tv 27 b) OktaCDD < 4.24 ng/kg tv 110 b) 2,3,7,8-TetraCDF < ng/kg tv 16 b) 1,2,3,7,8-PentaCDF < ng/kg tv 22 b) 2,3,4,7,8-PentaCDF < ng/kg tv 22 b) 1,2,3,4,7,8-HeksaCDF < ng/kg tv 20 b) 1,2,3,6,7,8-HeksaCDF < ng/kg tv 20 b) 1,2,3,7,8,9-HeksaCDF < ng/kg tv 20 b) 2,3,4,6,7,8-HeksaCDF < ng/kg tv 20 b) 1,2,3,4,6,7,8-HeptaCDF < 1.00 ng/kg tv 26 b) 1,2,3,4,7,8,9-HeptaCDF < ng/kg tv 19 b) OktaCDF < 6.16 ng/kg tv 160 b) WHO(2005)-PCDD/F TEQ eksl. LOQ b) WHO(2005)-PCDD/F TEQ inkl. LOQ 1.77 ng/kg tv 46 b) I-TEQ (NATO/CCMS) eksl. LOQ b) I-TEQ (NATO(CCMS) inkl. LOQ 1.73 ng/kg tv Utføree laboratorium/ Uerleveraør: Eurofins Umwelt Ost GmbH (Freiberg), Lienstraße 11, Gewerbegebiet Freiberg Ost, D-09627, Bobritzsch-Hilbersdorf DIN EN ISO/IEC 17025:2005 D-PL , b) Eurofins GfA Lab Service GmbH (Hamburg), Neuläer Kamp 1 a, D-21079, Hamburg DIN EN ISO/IEC 17025:2005 D-PL , c) Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping ISO/IEC 17025:2005 SWEDAC 1125, Moss Kjetil Sjaastad Kjemitekniker <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 3 av 3

175 Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Tlf: Sweco Norge AS Vangsveien Hamar Attn: Morten Martinsen AR-18-MM EUNOMO Í%R5vÂÂopw2Î Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: Boelia gartneri ANALYSERAPPORT Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Jord Prøvetaker: Oppdragsgiver Prøvemerking: 16-2 Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode Tørrstoff 89.6 % 0.1 5% EN 12880: Arsen (As) Premium LOQ Arsen (As) 2.0 mg/kg TS % EN ISO :2016 Bly (Pb) Premium LOQ Bly (Pb) 11 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kadmium (Cd) Premium LOQ Kadmium (Cd) mg/kg TS % EN ISO :2016 Kobber (Cu) 10 mg/kg TS % EN ISO :2016 Krom (Cr) 7.1 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kvikksølv (Hg) Premium LOQ Kvikksølv (Hg) mg/kg TS % mod/EN ISO17852mod Nikkel (Ni) 11 mg/kg TS % EN ISO :2016 Sink (Zn) 37 mg/kg TS 2 25% EN ISO :2016 Alifater C5-C6 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C6-C8 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C8-C10 < 3.0 mg/kg TS 3 Alifater >C10-C12 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C12-C16 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C16-C35 < 10 mg/kg TS 10 * Alifater >C12-C35 Beregnet Alifater C5-C35 BTEX (TEX Premium LOQ) Beregnet Benzen Toluen <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 1 av 3

176 AR-18-MM EUNOMO Í%R5vÂÂopw2Î Etylbenzen m,p-xylen < mg/kg TS 0.02 o-xylen Xylener (sum) < mg/kg TS 0.03 PAH(16) Premium LOQ Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren Antracen Fluoranten Pyren Benzo[a]antracen Krysen/Trifenylen Benzo[b]fluoranten Benzo[k]fluoranten Benzo[a]pyren Ieno[1,2,3-cd]pyren Dibenzo[a,h]antracen Benzo[ghi]perylen Sum PAH(16) EPA PCB(7) Premium LOQ PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 2 av 3

177 AR-18-MM EUNOMO Í%R5vÂÂopw2Î Utføree laboratorium/ Uerleveraør: Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping ISO/IEC 17025:2005 SWEDAC 1125, Moss Kuesenter - Eurofins Environment Testing Norway AS <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 3 av 3

178 Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Tlf: Sweco Norge AS Vangsveien Hamar Attn: Morten Martinsen AR-18-MM EUNOMO Í%R5vÂÂp+)'Î Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: Boelia gartneri ANALYSERAPPORT Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Jord Prøvetaker: Oppdragsgiver Prøvemerking: 22-1 Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode c) Tørrstoff 91.7 % 0.1 5% EN 12880: c) Arsen (As) Premium LOQ c) Arsen (As) 2.9 mg/kg TS % EN ISO :2016 c) Bly (Pb) Premium LOQ c) Bly (Pb) 17 mg/kg TS % EN ISO :2016 c) Kadmium (Cd) Premium LOQ c) Kadmium (Cd) mg/kg TS % EN ISO :2016 c) Kobber (Cu) 7.9 mg/kg TS % EN ISO :2016 c) Krom (Cr) 8.8 mg/kg TS % EN ISO :2016 c) Kvikksølv (Hg) Premium LOQ c) Kvikksølv (Hg) mg/kg TS % mod/EN ISO17852mod c) Nikkel (Ni) 10 mg/kg TS % EN ISO :2016 c) Sink (Zn) 33 mg/kg TS 2 25% EN ISO :2016 c) Alifater C5-C6 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A c) Alifater >C6-C8 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A c) Alifater >C8-C10 < 3.0 mg/kg TS 3 c) Alifater >C10-C12 < 5.0 mg/kg TS 5 c) Alifater >C12-C16 < 5.0 mg/kg TS 5 c) Alifater >C16-C35 < 10 mg/kg TS 10 * Alifater >C12-C35 Beregnet c) Alifater C5-C35 BTEX (TEX Premium LOQ) Beregnet c) Benzen c) Toluen <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 1 av 3

179 AR-18-MM EUNOMO Í%R5vÂÂp+)'Î c) Etylbenzen c) m,p-xylen < mg/kg TS 0.02 c) o-xylen c) Xylener (sum) < mg/kg TS 0.03 c) PAH(16) Premium LOQ c) Naftalen c) Acenaftylen c) Acenaften c) Fluoren c) Fenantren c) Antracen c) Fluoranten c) Pyren c) Benzo[a]antracen c) Krysen/Trifenylen c) Benzo[b]fluoranten c) Benzo[k]fluoranten c) Benzo[a]pyren c) Ieno[1,2,3-cd]pyren c) Dibenzo[a,h]antracen c) Benzo[ghi]perylen c) Sum PAH(16) EPA c) PCB(7) Premium LOQ c) PCB 28 c) PCB 52 c) PCB 101 c) PCB 118 c) PCB 153 c) PCB 138 c) PCB 180 c) Sum 7 PCB o,p'-ddt < 0.01 mg/kg tv 0.01 ISO 10382: p,p'-ddt < 0.01 mg/kg tv 0.01 ISO 10382: <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 2 av 3

180 AR-18-MM EUNOMO Í%R5vÂÂp+)'Î b) Polyklorerte dibenzodioksiner/furaner b) 2,3,7,8-TetraCDD < ng/kg tv 9 b) 1,2,3,7,8-PentaCDD < ng/kg tv 12 b) 1,2,3,4,7,8-HeksaCDD < ng/kg tv 24 b) 1,2,3,6,7,8-HeksaCDD < ng/kg tv 24 b) 1,2,3,7,8,9-HeksaCDD < ng/kg tv 24 b) 1,2,3,4,6,7,8-HeptaCDD < 1.06 ng/kg tv 27 b) OktaCDD < 4.31 ng/kg tv 110 b) 2,3,7,8-TetraCDF < ng/kg tv 16 b) 1,2,3,7,8-PentaCDF < ng/kg tv 22 b) 2,3,4,7,8-PentaCDF < ng/kg tv 22 b) 1,2,3,4,7,8-HeksaCDF < ng/kg tv 20 b) 1,2,3,6,7,8-HeksaCDF < ng/kg tv 20 b) 1,2,3,7,8,9-HeksaCDF < ng/kg tv 20 b) 2,3,4,6,7,8-HeksaCDF < ng/kg tv 20 b) 1,2,3,4,6,7,8-HeptaCDF < 1.02 ng/kg tv 26 b) 1,2,3,4,7,8,9-HeptaCDF < ng/kg tv 19 b) OktaCDF < 6.27 ng/kg tv 160 b) WHO(2005)-PCDD/F TEQ eksl. LOQ b) WHO(2005)-PCDD/F TEQ inkl. LOQ 1.80 ng/kg tv 46 b) I-TEQ (NATO/CCMS) eksl. LOQ b) I-TEQ (NATO(CCMS) inkl. LOQ 1.76 ng/kg tv Utføree laboratorium/ Uerleveraør: Eurofins Umwelt Ost GmbH (Freiberg), Lienstraße 11, Gewerbegebiet Freiberg Ost, D-09627, Bobritzsch-Hilbersdorf DIN EN ISO/IEC 17025:2005 D-PL , b) Eurofins GfA Lab Service GmbH (Hamburg), Neuläer Kamp 1 a, D-21079, Hamburg DIN EN ISO/IEC 17025:2005 D-PL , c) Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping ISO/IEC 17025:2005 SWEDAC 1125, Moss Kjetil Sjaastad Kjemitekniker <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 3 av 3

181 Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Tlf: Sweco Norge AS Vangsveien Hamar Attn: Morten Martinsen AR-18-MM EUNOMO Í%R5vÂÂopv)Î Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: Boelia gartneri ANALYSERAPPORT Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Jord Prøvetaker: Oppdragsgiver Prøvemerking: 22-2 Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode Tørrstoff 89.7 % 0.1 5% EN 12880: Arsen (As) Premium LOQ Arsen (As) 2.3 mg/kg TS % EN ISO :2016 Bly (Pb) Premium LOQ Bly (Pb) 11 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kadmium (Cd) Premium LOQ Kadmium (Cd) 0.12 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kobber (Cu) 9.2 mg/kg TS % EN ISO :2016 Krom (Cr) 7.8 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kvikksølv (Hg) Premium LOQ Kvikksølv (Hg) mg/kg TS % mod/EN ISO17852mod Nikkel (Ni) 10 mg/kg TS % EN ISO :2016 Sink (Zn) 75 mg/kg TS 2 25% EN ISO :2016 Alifater C5-C6 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C6-C8 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C8-C10 < 3.0 mg/kg TS 3 Alifater >C10-C12 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C12-C16 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C16-C35 < 10 mg/kg TS 10 * Alifater >C12-C35 Beregnet Alifater C5-C35 BTEX (TEX Premium LOQ) Beregnet Benzen Toluen <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 1 av 3

182 AR-18-MM EUNOMO Í%R5vÂÂopv)Î Etylbenzen m,p-xylen < mg/kg TS 0.02 o-xylen Xylener (sum) < mg/kg TS 0.03 PAH(16) Premium LOQ Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren Antracen Fluoranten mg/kg TS % Pyren mg/kg TS % Benzo[a]antracen mg/kg TS % Krysen/Trifenylen mg/kg TS % Benzo[b]fluoranten mg/kg TS % Benzo[k]fluoranten mg/kg TS % Benzo[a]pyren mg/kg TS % Ieno[1,2,3-cd]pyren Dibenzo[a,h]antracen Benzo[ghi]perylen Sum PAH(16) EPA 0.12 mg/kg TS PCB(7) Premium LOQ PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 2 av 3

183 AR-18-MM EUNOMO Í%R5vÂÂopv)Î Utføree laboratorium/ Uerleveraør: Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping ISO/IEC 17025:2005 SWEDAC 1125, Moss Kuesenter - Eurofins Environment Testing Norway AS <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 3 av 3

184 Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Tlf: Sweco Norge AS Vangsveien Hamar Attn: Morten Martinsen AR-18-MM EUNOMO Í%R5vÂÂr5~JÎ Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: Boelia gartneri ANALYSERAPPORT Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Jord Prøvetaker: NOMOMA Prøvemerking: P25-1 Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode Tørrstoff 83.6 % 0.1 5% EN 12880: Arsen (As) Premium LOQ Arsen (As) 3.7 mg/kg TS % EN ISO :2016 Bly (Pb) Premium LOQ Bly (Pb) 13 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kadmium (Cd) Premium LOQ Kadmium (Cd) 0.22 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kobber (Cu) 34 mg/kg TS % EN ISO :2016 Krom (Cr) 14 mg/kg TS % EN ISO :2016 Kvikksølv (Hg) Premium LOQ Kvikksølv (Hg) mg/kg TS % mod/EN ISO17852mod Nikkel (Ni) 13 mg/kg TS % EN ISO :2016 Sink (Zn) 96 mg/kg TS 2 25% EN ISO :2016 Alifater C5-C6 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C6-C8 < 7.0 mg/kg TS 7 LidMiljö.0A Alifater >C8-C10 < 3.0 mg/kg TS 3 Alifater >C10-C12 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C12-C16 < 5.0 mg/kg TS 5 Alifater >C16-C35 < 10 mg/kg TS 10 * Alifater >C12-C35 Beregnet Alifater C5-C35 BTEX (TEX Premium LOQ) Beregnet Benzen Toluen <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 1 av 3 AR-001 v 148

185 AR-18-MM EUNOMO Í%R5vÂÂr5~JÎ Etylbenzen m,p-xylen < mg/kg TS 0.02 o-xylen Xylener (sum) < mg/kg TS 0.03 PAH(16) Premium LOQ Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren Antracen Fluoranten mg/kg TS % Pyren mg/kg TS % Benzo[a]antracen Krysen/Trifenylen Benzo[b]fluoranten mg/kg TS % Benzo[k]fluoranten Benzo[a]pyren mg/kg TS % Ieno[1,2,3-cd]pyren Dibenzo[a,h]antracen Benzo[ghi]perylen Sum PAH(16) EPA mg/kg TS PCB(7) Premium LOQ PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 2 av 3 AR-001 v 148

186 AR-18-MM EUNOMO Í%R5vÂÂr5~JÎ Utføree laboratorium/ Uerleveraør: Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping ISO/IEC 17025:2005 SWEDAC 1125, Kopi til: Julie Kollstrøm Nguyen Moss Kuesenter - Eurofins Environment Testing Norway AS <: Mire enn >: Større enn : Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr ikke påvist. Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henveelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) uersøkte prøven(e). Side 3 av 3 AR-001 v 148

187 Tabell 1. Stedspesifikk helserisikovurdering over enkeltforbielser av PAH Stoff Målt jordkonsentrasjon Antall Max Middel prøver C s, max (mg/kg) Tabell 2. Inngangsparametre for helserisikovurderingen C s, middel (mg/kg) Normverdi jord (mg/ kg) TRINN 1 C s, max overskrider normverdi TRINN 2 Helserisiko C he aktuell arealbruk (mg/kg) C s, max overskrider C he Benzo[b]fluoranten % % Ieno[1,2,3-cd]pyren % % Tabell I. Eksponeringsveier ved aktuell arealbruk. (Kun verdier i gull felt kan eres. Eringer skal begrunnes.) Parametre Staard verdi Anvet verdi Enhet Begrunnelse (Gule celler må fylles) Eksponeringstid for oralt inntak av jord (barn) dager/år 8 8 timer/dag Eksponeringstid for oralt inntak av jord (voksne) dager/år 8 8 timer/dag Eksponeringstid for hudkontakt med jord (barn) dager/år 8 8 timer/dag Eksponeringstid for hudkontakt med jord (voksne) dager/år 8 8 timer/dag Oppholdstid uteørs (barn) dager/år timer/dag Oppholdstid uteørs (voksne) dager/år timer/dag Oppholdstid inneørs (barn) dager/år timer/dag Oppholdstid inneørs (voksne) dager/år timer/dag Fraksjon av grunnvann fra lokaliteten brukt som 100 % 100 % Fraksjon av inntak av grønnsaker dyrket på lokaliteten 30 % 30 % Fraksjon av inntak av fisk fra nærliggee resipient 100 % 100 %

188 Prøvepunkt Prøve Dybde (m) Beskrivelse Saig silt, organisk Silt, sa Silt Saig silt Leirig silt, organisk Siltig sa Silt, organisk, plast Siltig sa, leire/tørrskorpe, noe fukt Siltig sa, organisk, noe plastavfall Sa, blå leire, jernutfellinger Sa/silt (morene), plastavfall Grov sa Silt Saig silt Sa, innslag av svarte masser Siltig saig leire Finstoff, sa Mørke masser Organisk, finstoff sa ,8 Siltig sa, leire ved 1,8 m Sa Blågrå leire, noe fukt sa sa, leire, svart sjikt u/ lukt Silt, sa Silt, leire Sa Saig leire Finstoff, sa siltig sa, leire på 2m Organisk, finstoff sa ,8 Siltig sa, leire ved 1,8 m sa Sa, grå leire sa, røtter, jernutfellinger sa silt, organisk silt, leire, jernutfellinger Saig silt Siltig sa Silt, sa, røde utfellinger Leirig saig silt Organisk, finstoff sa ,8 Siltig sa, leire ved 1,8 m Sa Siltig sa, noe fukt Grov sa, noe avfall Grov sa Sa, stein, grus

189 Siltig sa, leire mot 2 m Silt, organisk Grusig sa, leire, vann jord, organisk Saig silt, leire

190 Merknad Lupiner Bekkedrag? Drensrør Drensrør, avfall øverste meter Grunnvann i/over leire Innestengt lukt

191 MILJØDIREKTORATET Håtering av løsmasser med fremmede skadelige plantearter og forsvarlig kompostering av planteavfall med fremmede skadelige plantearter Sweco Norge AS TRD MILJØ Kjersti Misfjord og Solveig Angell-Petersen

192

193 Sammerag Fremmede arter er arter som opptrer utenfor sitt naturlige utbredelsesområde og spredningspotensial. Håtering av masser infisert av slike arter kan medfører risiko for spredning og negativ påvirkning på stedegen natur. Etter naturmangfoldloven og forskrift om fremmede organismer er det krav til aktsomhet for å unngå spredning av fremmede arter, og unngå skade på biologisk mangfold. I denne rapporten er det sett på hva som bør gjøres for å overholde aktsomhetsplikten ved massehåtering, i forskriftens 24, ledd fire. Med bakgrunn i relevant litteratur og erfaringsinnhenting fra personer som har jobbet med temaet er det laget anbefalinger for hva som må gjøres i graveprosjekter med tanke på fremmede plantearter. Det er laget artsspesifikke anbefalinger for 10 arter/slekter som ses på som svært risikofylte ved massehåtering. De som skal håtere og flytte masser infisert av fremmede arter må ta hensyn gjennom hele prosjektprosessen. Kartlegging må gjøres dersom det er sannsynlig at fremmede plantearter vokser i anleggsområdet. Artene har ulik spredningsevne, spredningsmåte og økologisk påvirkning, og dermed ulik risiko i forbielse med håtering av infiserte masser. Dersom fremmede arter er til stede i et prosjekt må det derfor foretas en risikovurdering for å avgjøre om det skal gjøres tiltak. Kost/nyttevurdering av egnede tiltak gjøres deretter. Med grunnlag i vurderingene planlegges tiltak (tiltaksplan for håtering av infiserte masser). Tiltak må tilpasses hver art, f.eks. når det gjelder hvor dypt det må graves, om masser kan gjenbrukes, osv. Etter at tiltak er gjennomført bør det følges opp med etteruersøkelse. Opplæring av og kunnskap hos involverte i hele prosessen er avgjøree for et godt og kostnadseffektivt resultat. Kontroll og dokumentasjon er are viktige aspekter. Håtering av planteavfall kan være en kilde til spredning av fremmede arter og risiko for negativ påvirkning på biologisk mangfold. Det er i denne rapporten gjort uersøkelser i fire komposteringsanlegg i Norge, samt hentet inn litteratur om hvordan komposteringsprosess gjøres i dag. Det er videre vurdert hvordan/om komposteringsprosessen kan føre til spredning av fremmede plantearter. Basert på kunnskap gjennom internasjonale studier, og uersøkelse i komposteringsanlegg er det mye som tyder på at varmkompostering ved en temperatur mellom 60 og 70 C i minimum tre uker vil medføre liten risiko for at fremmede arter overlever og er spiredyktige etterpå. Risikoen er større for at fremmede plantearter spres til ferdig kompost fra eventuelle bestaer i omkringliggee områder. Spredning kan også skje fra stedet der planteavfallet mottas, eller ved at ferdig kompost blaes med infiserte masser når det lages jordprodukter. Ved å gjøre tiltak mot fremmede arter i alle faser i komposteringsprosessen, vil risiko for at fremmede arter spres gjennom kompostering være minimal. Dersom et anlegg er usikker på om deres komposteringsmetode er god nok, anbefaler vi at de mest risikofylte fremmede planteartene leveres til forbrenning ut fra føre-var hensyn. Der er noe usikkerhet rut frøoverlevelse ved varmebehaling for fremmede arter, og det trengs mer kunnskap om dette temaet. Forsidebilde: Parkslirekne spirer i ferske masser. Foto: Sweco. Swecos oppdragsnummer: Oppdragsgivers referanse: M Oppdragsgivers kontaktperson: Guro Sylling Rapportstatus: Eelig Overseelse for kommentar Utkast/internt Utarbeidet av: Sign.: Solveig Angell-Petersen Kjersti Misfjord Kontrollert av: Sign.: Aslaug T. Nastad Prosjektleder: Solveig Angell-Petersen Prosjekteier: Per Ivar Bergan Revisjonshistorikk: Rev. Dato Beskrivelse Utarbeidet av Kontrollert av Sweco Professor Brochs gate 2 NO-7030 Troheim, Norge Telefon Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Oslo Solveig Angell-Petersen Miljørådgiver Region Troheim Mobil sap@sweco.no

194 Innhold FORORD... 6 DEL Innledning... 8 Bakgrunn... 8 Formål... 9 Gjennomføring av oppdraget... 9 Vurderte arter Håtering av infiserte løsmasser gjennom et prosjekt Planlegging/prosjektering Eksisteree kunnskap Kartlegging Risikovurdering Kost/nyttevurdering Tiltaksplan for håtering av infiserte masser Anleggsfase/gjennomføring Etteruersøkelse Oppfølging i alle faser Opplæring i prosjekt Dokumentasjon Prosedyre for håtering Tiltak knyttet til arter / artsspesifikke anbefalinger Høyrisikoarter Alltid tiltak Arter med lavere risiko Tiltak vurderes Tiltak Generelle anbefalinger Unngå forekomster med fremmede arter Bekjempe/begrense forekomst før oppstart av gravearbeider Oppgraving av infiserte løsmasser Tilbakelegging av masser Gjenbruk som toppmasser Nedgraving/tildekking av infiserte løsmasser Behaling av løsmasser Forflytting av masser til are anleggsprosjekter Levering til avfallsanlegg Tilførsel av masser Mellomlagring Transport Rengjøring Graving uten gjennomført kartlegging Føre-var-tiltak Diskusjon / Utfordringer Oppsummering del DEL Innledning Bakgrunn Formål SIDE 4 AV 59

195 2 Lovverk Gjennomføring Litteraturinnhenting Uersøkelse av komposteringsanlegg Resultat - Dagens praksis Organisering av komposteringsprosess Gjennomføring Mottak Kompostering (varmkompostering) Det ferdige produktet Funn av fremmede arter på uersøkte anlegg Diskusjon Grunnlag for anbefalinger Overlevelse av fremmede arter uer kompostering Risiko for spredning ved dagens komposteringspraksis Anbefalinger for å unngå spredning av fremmede arter Generelt Mottak Kverning Aktiv komposteringsfase Ettermodning / ferdig kompost Produktkontroll Transport av kompostprodukt Oppsummering del Definisjoner Referanser VEDLEGG 1: Massehåteringsark for høyrisikoarter SIDE 5 AV 59

196 Sweco har utarbeidet denne rapporten på oppdrag fra Miljødirektoratet. Miljødirektoratet vil benytte rapporten som kunnskapsgrunnlag i sitt videre arbeid med veiledning knyttet til etterlevelse av aktsomhetsplikten i forskriften om fremmede organismer. Rapporten er delt i to deler: Del 1 omhaler håtering av løsmasser med fremmede skadelige arter og del 2 omhaler forsvarlig kompostering av planteavfall med fremmede skadelige arter. Både del 1 og 2 omhaler kun plantearter. Rapportens del 1 - Håtering av løsmasser med fremmede skadelige plantearter, skal gi anbefalinger for hvordan løsmasser med fremmede skadelige plantearter bør håteres for å unngå spredning og nyetablering av artene. Målet er å gi særlig profesjonelle aktører veiledning om hvordan de i forbielse med gravearbeider skal håtere løsmasser infisert med fremmede arter. De ulike håteringsmetodene beskrives generelt i rapporten, og oppsummeres per planteslekt/-art i et eget vedlegg. I tillegg gir rapporten anbefalinger for hvordan risiko for spredning av fremmede arter kan reduseres i alle faser i gjennomføring av små og store prosjekter der infiserte masser skal håteres. I rapporten er avveiinger av kostnader og skadepotenisal vektlagt. Vi omtaler også utfordringer og uavklarte spørsmål, slik at disse kan diskuteres og forhåpentligvis løses gjennom Miljødirektoratets videre arbeid. Gjennom prosjektet har Sweco vært i kontakt med representanter fra fylkesmenn, kommuner, større byggherrer og utføree entreprenører. Alle uttrykker at fremmede arter og massehåtering er et vanskelig tema, og etterspør klarere føringer/retningslinjer. Det håper vi denne rapporten bidrar til å gi. Rapportens del 2 - Forsvarlig kompostering av planteavfall med fremmede skadelige plantearter, skal gi anbefalinger om hvordan planteavfall med fremmede skadelige plantearter skal håteres i komposteringsprosessen for å unngå spredning av slike arter fra kompostproduktet. Dette gjøres på bakgrunn av eksisteree informasjon og ved å uersøke komposteringspraksis i fire ulike norske komposteringsanlegg. Miljødirektoratet vil bruke rapporten som kunnskapsgrunnlag i utvikling av, og arbeid med, regelverk knyttet til komposteringsanlegg. Vi ønsker å rette en stor takk til alle som har bidratt med opplysninger og erfaringer i prosjektet. Dette gjelder spesielt de fire komposteringsanleggene som deltok i uersøkelsen. Vi vil også takke alle vi har vært i kontakt med hos fylkesmenn, kommuner, byggherrer og entreprenører. Kontaktperson hos Miljødirektoratet har vært Guro Sylling. Vi ønsker å takke henne og Line Løvås for et godt samarbeid og gode kommentarer og innspill gjennom arbeidet med prosjektet. SIDE 6 AV 59

197 HÅNDTERING AV LØSMASSER MED FREMMEDE SKADELIGE PLANTEARTER SIDE 7 AV 59

198 1 Bakgrunn I bygge- og anleggsbransjen bearbeides og flyttes løsmasser over større avstaer i forbielse med gravearbeider, utbyggingsarbeider, anleggs-virksomhet, grøfting, grøfterensk osv. Områder hvor det vokser fremmede plantearter blir ofte berørt. Gravearbeid i slike områder og forflytting av masser til are områder vil medføre en risiko for spredning av fremmede arter. Det er i «Fremmede arter i Norge med Norsk svarteliste 2012» utført en risikovurdering av alle fremmede arter i Norge med tanke på etablering og spredningsrisiko (Gederaas et al. 2012). Arter med høy (HI) og svært høy økologisk risiko (SE) er definert som svartelistearter. Klimatiske forskjeller i Norge gjør at det er noen regionale forskjeller for hvor fremmede arter ses på som problemarter. Mange fylkesmenn har laget halingsplaner for fremmede arter i deres fylke. Fremmede terrestriske plantearter kan komme til Norge som prydplanter eller som ballastarter (f.eks. i labruket). Artene har ofte egenskaper som gjør at de raskt etablerer seg og er vanskelige å bli kvitt. Dette kan være kort generasjonstid, god evne til å produsere spiredyktige frø, en langvarig frøbank og mangel på naturlige konkurrenter. Årsaker til at artene spres kan være frøspredning med vi/vann/dyr, kasting av hageavfall, flytting av masser, kantklipp m.m. DEFINISJONER Fremmed art / organisme Artsdatabanken/Gederaas et al. (2012): Fremmede arter er arter (ev. uerartsnivå) som opptrer utenfor sitt naturlige utbredelsesområde (tidligere eller nåværee) og spredningspotensial (utenfor det området den kan spres til uten hjelp av mennesket, aktivt eller passivt) og inkluderer alle livsstadier eller deler av iivider som har potensial til å overleve og formere seg. Avgrensing: Kun arter som er ankommet Norge etter år 1800, og som har potensial for å etablere seg og utøve en økologisk risiko de neste 50 år, er risikovurdert i Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste Forskrift om fremmede organismer: En fremmed organisme er en organisme som ikke hører til noen art eller besta som forekommer naturlig på stedet. Fremmed skadelig art/organisme En fremmed art/organisme som utgjør en økologisk risiko for stedegen natur regnes som en fremmed skadelig art/organisme. Flere fremmede arter har egenskaper som gjør at de fortrenger stedegne arter. De kan også ere strukturen og næringssammensetning i jorda, slik at de artene som naturlig vokser her ikke vil komme tilbake om man fjerner den fremmede arten. Fremmede arter kan også hybridisere med stedegne arter og forringe deres genetiske variasjon. Slike egenskaper kan få særlig negative konsekvenser dersom de fremmede artene vokser nært verdifull natur, slik som verneområder, viktige naturtyper og leveområder for trua arter. Naturmangfoldloven kapittel IV, og tilføree forskrift om fremmede organismer har krav til aktsomhet for å unngå spredning av fremmede arter, og unngå skade på biologisk mangfold. I forskriftens 24 settes krav om tiltak rettet mot mulige vektorer og spredningsveier for fremmede organismer. Videre i fjerde ledd settes krav for hvordan løsmasser (jord, sa, grus, leire) skal uersøkes og håteres, og det skal vurderes risikoreduseree tiltak for å forhire spredning som kan føre til skade på biologisk mangfold: 24.Krav om tiltak rettet mot mulige vektorer og spredningsveier for fremmede organismer (4) Før flytting av løsmasser eller are masser som kan inneholde fremmede organismer, skal den ansvarlige, i rimelig utstrekning, uersøke om massene inneholder fremmede organismer som kan medføre risiko for uheldige følger for det biologiske mangfold dersom de spres, og treffe egnede tiltak for å forhire slik risiko, slik som bruk av masser fra are områder, tildekking, nedgraving, varmebehaling, eller levering til lovlig avfallsanlegg. SIDE 8 AV 59

199 Etter at forskriften trådte i kraft , har det vært et økt fokus på håtering av fremmede arter i bygge- og anleggsprosjekter. Samtidig har det blitt et økt behov for veiledning og rådgiving for hvordan løsmasser infisert av fremmede arter skal håteres. Dette slik at man oppfyller aktsomhetsplikten som ligger i forskriften om fremmede organismer 24, fjerde ledd. Noen fremmede arter har vært prioritert i bekjempingsarbeid, og for disse finnes en del erfaring og veiledningsmateriell på hvordan infiserte løsmasser skal håteres. Det er likevel mange arter det ikke finnes håteringsinformasjon om. Det er også i varieree grad gjennomført risikoanalyser i forkant av prosjekter. Det er stor usikkerhet rut i hvilke situasjoner det bør iverksettes tiltak og når det ikke er hensiktsmessig med tiltak. Ettersom det de siste årene har vært økt fokus og bevisstgjøring rut temaet fremmede arter, har det vært en økning i krav satt til håtering av slike i f.eks. reguleringsplaner. Det finnes mange eksempler på at krav som er satt ikke alltid er gjennomtenkte. Dette fører blant annet til at slike tiltak blir vanskelig gjennomførbare og meget kostnadskrevee. Formål Denne rapporten skal bidra til økt kunnskap om hvordan løsmasser med fremmede plantearter bør håteres for å unngå spredning og negativ påvirkning på biologisk mangfold. Rapporten skal dessuten gi anbefalinger om hva som må gjøres for å oppfylle aktsomhetsplikten gitt i forskrift om fremmede organismer 24. Rapporten omhaler terrestriske fremmede plantearter som berøres av gravearbeid på la. Informasjonen og anbefalingene fra denne rapporten skal benyttes som grunnlag for å utarbeide retningslinjer for hvordan profesjonelle aktører skal håtere løsmasser som kan inneholde fremmede arter i forbielse med gravearbeider. Rapporten vil: Samle erfaringer og informasjon om håtering av løsmasser med fremmede plantearter. Gi anbefalinger om hva som bør gjøres i forarbeid, uerveis og etter anleggsarbeid. Gi anbefalinger om krav og dokumentasjon som bør følge en slik prosess. Gi informasjon om faktorer som må vurderes før man bestemmer tiltak (risikovurdering og kost-nyttevurdering). Gi en oversikt over metoder/tiltak som kan benyttes i håtering av løsmasser med fremmede plantearter. Gi artsspesifikke anbefalinger om metoder/tiltak. Oppsummere utfordringer rut temaet. Gjennomføring av oppdraget Del 1 av rapporten baserer seg på eksisteree kunnskap i form av rapporter, veiledere, halingsplaner, faktaark o.l. I tillegg er det hentet inn erfaringer internt i Sweco og fra statlige og private aktører. Det er ikke gjort egne uersøkelser. Prosjektet begrenser seg til fremmede terrestriske plantearter, og løsmasser på la infisert av disse. SIDE 9 AV 59

200 Litteratursøk Et større litteratursøk i norske og internasjonale databaser er gjennomført. Mye arbeid er gjort innen fremmede arter i Norge de siste årene. Det er blant annet utarbeidet flere fylkesvise halingsplaner for fremmede arter (flere er uer utarbeiding), og FAGUS har gjort et større arbeid på utarbeiding av veiledere for behaling av fremmede arter. Are etater, byggherrer og kommuner har også utarbeidet eget materiell (f. eks. styringsdokumenter, veiledere, bransjestaarder, prosedyrer.) Det meste av litteraturen omhaler bekjemping av arter, men mire er gjort når det gjelder massehåtering og fremmede arter. De mest relevante rapportene/dokumentene er Fløistad og Brasæter (2010), Forsvarsbygg Futura (2014), Grootjans og Bjørgaas (2015), Heimstad et al. (2015), Misfjord (2016) og Statens Vegvesen (2016). For mange arter er det lite litteratur som går spesifikt på håtering av løsmasser. For slike er vurderingene i denne rapporten basert på informasjon om artenes biologi. Artsdatabanken og deres fremmedartsvurdering er også brukt. Anbefalinger som i hovedsak er basert på artenes biologi medfører en del «kvalifisert synsing» og usikkerhet. Erfaringsinnhenting Vår oppfatning er at det er en del utfordringer med den praktiske gjennomføringen av prosjekter som skal håtere løsmasser infisert av fremmede arter. Vi ønsket derfor å samle erfaringer fra forvaltning, byggherrer og entreprenører som har jobbet med ulike prosjekter der dette har vært et tema. Det ble tidlig i prosessen utført en kort spørreuersøkelse, set på e-post til samtlige fylkesmenn (kontaktpersoner for fremmede arter), Statens vegvesen, Avinor, Forsvarsbygg, Bane NOR, NVE og flere større entreprenørfirmaer. Dette for å få kontakt med personer som hadde kjennskap til spesifikke prosjekter hvor løsmasser med fremmede arter har blitt håtert «forskriftsmessig». For å kunne nå ut til flere entreprenørfirmaer ble det lagt ut en artikkel på Maskinentreprenørenes forbu (MEF) sin hjemmeside ( som også fulgte deres nyhetsbrev til medlemmer. Spørreuersøkelsen inneholdt tre spørsmål... som har håtert løsmasser med fremmede arter?... til bygge-/anleggsprosjekter hvor det er fjernet fremmede arter? av behalingen? Basert på svarene vi fikk fra uersøkelsen, ble utvalgte personer kontaktet per telefon for utdypee informasjon. Uer intervju ble hentet informasjon om hvordan håteringen foregikk og utfordringer med gjennomføring av tiltak. Intern Sweco-workshop Det ble holdt en intern workshop i Sweco med ni ansatte med ulik bakgrunn (biologi, vegplanlegging, forurenset grunn/avfall, laskapsarkitektur og planprosesser). Dette for å innhente ulike erfaringer med problemstillingen fra ulike fagfelt. Mulige tiltak, utfordringer, løsninger, miljørisiko, kostnader m.m. var tema som ble diskutert. Vurderte arter Det er gjort vurderinger av et utvalg av fremmede arter, i forhold til håtering av infiserte løsmasser. Totalt er det vurdert 100 plantearter, hvor det for 18 av disse er gitt artsspesifikke anbefalinger. Noen av artene er slått sammen innen slekt der dette ble funnet hensiktsmessig. For de resteree artene er det gitt en generell tiltaksanbefaling. Regionalt fremmede arter er ikke vurdert i rapporten. Utgangspunkt for utvalg av slekter/arter var liste gitt av Miljødirektoratet i forkant av prosjektet, med bakgrunn i arter som det ofte stilles spørsmål om hvordan bør håteres. I tillegg har Sweco inkludert en del arter basert på egne erfaringer (markert med S i artslisten uer). Sweco har inkludert alle arter som det etter forskrift om fremmede organismer er forbudt å importere, omsette og utsette. Utenom disse har vi kun vurdert arter fra Norsk svarteliste 2012 (Gederaas et al. 2012), og blant dem i hovedsak arter med en viss utbredelse, risiko ved massehåtering, og/eller vi erfarer at det ofte er spørsmål om. SIDE 10 AV 59

201 ARTSLISTE Abies albaed Elgran S Acer pseudoplatanus Platanlønn S Alchemilla mollis Praktmarikåpe S Amelanchier spp. Blåheggarter S : Blåhegg, kanadablåhegg, taggblåhegg Arctium tomentosum Ullborre Aruncus dioicus Skogskjegg Barbarea vulgaris Vinterkarse Berberis thunbergii Høstberberis S Bunias orientalis Russekål Calystegia sepium spectabilis Prydstraviel Campanula spp. Kokkearter S : Prakttoppklokke og prydstorklokke Centaurea montana Honningknoppurt S Cerastium spp. Storarvearter S Filtarve, sølvarve Clematis alpina Alperanke S Cotoneaster spp. Mispelarter: Hengemispel, kinamispel, bulkemispel, vintermispel, dielsmispel, sprikemispel, tyttebærmispel, krypmispel, breimispel, blankmispel, mørkmispel, blomstermispel, pilemispel, kystmispel, filtmispel, spissmispel, myrtemispel, C. foveolatus, C. latifolius, C. ignescens Echinops sphaerocephalus Kuletistel S Epilobium ciliatum Amerikamjølke: Uerarter: Ugrasmjølke, alaskamjølke Heracleum spp. Bjørnekjeksarter Kjempebjørnekjeks, tromsøpalme Impatiens spp. Springfrøarter: Kjempespringfrø, mongolspringfrø S Laburnum spp. Gullregnarter S : Gullregn, alpegullregn Larix decidua Europalerk S Lepidium latifolium Strakarse Linaria repens Stripetorskemunn Lonicera spp. Leddvedarter: Blåleddved, tatarleddved S, skjermleddved S, kaprifol S Lupinus spp. Lupinarter: Hagelupin, salupin, jærlupin Lysimachia spp. Fredløsarter S : Krypfredløs, fagerfredløs Melilotus spp. Steinkløverarter: Hvitsteinskløver, strasteinkløver S Myrrhis odorata - Spansk kjørvel Pastinaca sativa hortensis Hagepastinakk S Petasites spp. Pestrotarter: Legepestrot, P. japinicus (japanpestrot) Phedimus spp. Gullbergknapparter: Sibirbergknapp, rakbergknapp, gullbergknapp, gravbergknapp, krypbergknapp Picea sitchensis Sitkagran S Pinus spp. - Furuarter S : Buskfuru, weymothfuru, silkefuru Populus spp. Poppelarter S : Berlinerpoppel og balsampoppel Ribes rubrum Hagerips Rosa rugosa Rynkerose Reynoutria spp. Slireknearter: Parkslirekne, hybridslirekne, kjempeslirekne Salix spp. Pil(/vier)arter S : Grønnpil, skjørpil Sambucus racemosa Rødhyll Senecio spp. Svineblomarter: Boersvineblom, klistersvineblom, steinsvineblom, strasvineblom, glinsesvineblom Solidago spp. Gullrisarter: Kanadagullris, S. gigantea serotina (kjempegullris) Sorbus spp. Asalarter S : Alpeasal, svensk asal Sorbaria sorbifolia Rognspirea Spiraea spp. Spireaarter S : Bleikspirea og purpurspirea Swida spp. Kornellarter: Alaskakornell og sibirkornell Syringa vulgaris Syrin Tsuga heterophylla Vestamerikansk hemlokk S Vinca minor Gravmyrt S Vincetoxicum rossicum Russesvalerot s Arter lagt til av Sweco, resten er valgt ut av Miljødirektoratet. SIDE 11 AV 59

202 2 I dette kapittelet gjennomgås hva som bør vurderes og ivaretas når det gjelder håtering av løsmasser infisert av fremmede arter gjennom hele prosessen for et prosjekt. Omfang av prosessen må tilpasses størrelse på prosjekt. Planlegging/prosjektering I et bygge- og anleggsprosjekt er det en fordel å få oversikt over fremmede arter så tidlig som mulig, slik at massehåtering kan planlegges og tiltak kan igangsettes Eksisteree kunnskap I følge forskrift om fremmede organismer 24 fjerde ledd skal «den ansvarlige i rimelig utstrekning uersøke om massene inneholder fremmede organismer» før flytting av løsmasser Dette gjøres basert på eksisteree kunnskap og ev. suppleree kartlegging. Eksisteree kunnskap i området kan gi en pekepinn på omfang av kartlegging. Følgee punkter bør sjekkes: Identifiser eksisteree kunnskap om fremmede arter i og rut det aktuelle området. Vurder sannsynligheten for at det er fremmede arter i området. Områder med menneskelig påvirkninger er spesielt utsatt (Forsvarsbygg Futura 2014). Identifiser eventuelle verdifulle naturområder (rødlistede/viktige naturtyper, naturvernområder etc.) og arter (rødlistearter) i og nær det aktuelle området. En del natur er mer sårbar for innvaring av fremmede arter enn are. Informasjon om fremmede arter, rødlistearter, viktige naturtyper og verneområder kan finnes her: Artskart - Naturbase - Kommunens kartinnsynsløsning Fylkesvise halingsplaner Disse kan være til støtte i enkelte tilfeller: Satellittkart/ «Google Street View» Vegkart - Banekart Kartlegging Med kartlegging menes en befaring av hele det planlagt berørte området for registrering av fremmede arter og stedsfesting av forekomster. Kartleggingen bør foretas av biolog eller annen person med kompetanse på å identifisere aktuelle arter. Kartleggingen må gjøres i vekstsesongen. Optimalt gjøres kartlegging flere ganger i vekstsesongen. Ved utøving av offentlig myighet skal naturmangfoldloven 8-12 vurderes. For å oppfylle kunnskapsgrunnlaget i 8 inngår kunnskap om spredning av fremmede arter. For å ha tilstrekkelig kunnskap bør det ha blitt utført en kartlegging. Alle svartelistearter bør kartlegges. Nivå/nøyaktighet på kartlegging kan imidlertid justeres i et kost/nytte perspektiv for prosjektet. Arter med liten risiko for spredning og med stor utbredelse, kan det være tilstrekkelig å konstatere at den finnes i området og ikke bruke ressurser på å kartlegge hver enkelt forekomst. SIDE 12 AV 59

203 Kommunens ansvar: myighet etter plan og bygningsloven. Kartlegging kan kreves i forbielse med utarbeiding av kommuneplaner og reguleringsplaner. Dersom forholdene ikke ligger til rette (f.eks. utenfor vekstsesong) for en kartlegging i forbielse med reguleringsplanen, kan det settes et krav i bestemmelsene at kartlegging skal gjennomføres i vekstsesong før gravearbeider. Kan sette krav om utredning av fremmede arter som tema i planprogram og konsekvensutredning. Kartlegging kan kreves i forbielse med vurdering av byggesak. Kommunen kan kreve kartlegging og vurdering av spredning av fremmede arter f.eks. før byggetillatelse eller igangsettelsestillatelse gis. Dette praktiseres i noen grad (Heimstad 2015). Profesjonelle aktørers ansvar (byggherre og entreprenør): Plikter å oppfølge lovverk og ev. krav satt i reguleringsbestemmelser og konkurransegrunnlag. Hvem som skal følge opp kravene vil variere med hvordan prosjektet organiseres/entrepriseform (forhold mellom utbygger, byggherre og entreprenør). Krav i prosjekter: I prosjekter er det ofte føringer i konkurransegrunnlaget på hvordan ting skal gjennomføres. Krav ved drift/vedlikehold: Små gravearbeider ved drift og vedlikehold har ofte ingen konkurransegrunnlag ol. å følge, og det blir opp til utføree entreprenør å ta forhåsregler for ikke å spre fremmede arter. Kartlegging bør kreves: Dersom graving skal skje i/nær et område der det er stor sannsynlighet for at det vokser fremmede arter. Når det er lenge siden det er foretatt kartlegging. I spesielt risikoutsatte områder bør kartlegging være foretatt siste vekstsesong før graving. Dersom det er spesielt verdifull natur nær aktuelt område (eks. verna områder, truete arter eller viktige naturtyper). Når kan det vurderes å ikke kreve kartlegging: Arealer hvor det ofte finnes fremmede arter: byområder og hager/parkanlegg langs veier, jernbaner og kraftledninger åpne områder langs sjø og vann langs vassdrag, men også små bekker og grøfter Når det er lav sannsynlighet for at fremmede arter er til stede (f.eks. urørt natur som ikke ligger langs naturlige spredningsveier). I små prosjekter der det ikke er snakk om utskifting av masser, men kun graving og tilbakelegging samme sted. Dette forutsetter at massene mellomlagres der graving pågår, samt at brukte maskiner (grabb og hjul/belter) og utstyr rengjøres på stedet som et føre-var-tiltak. Vinterstid i små grave- og anleggsprosjekter med kort tidshorisont. En mulig løsning for små prosjekter er da at massene som graves ut behales som usikre/infiserte masser som et føre-vartiltak (iht. kap 5.15). Det er mulig å kartlegge innhold i jordmasser utenfor vekstsesong ved å ta jordprøver og se hva som vokser fram fra disse i veksthus. Dette tar imidlertid tid, og er trolig kun rimelig å kreve i prosjekter av noe størrelse, ev. i svært utfordree/risikofylte saker. Resultater (funn) fra kartlegging brukes videre i risikovurdering for å videre vurdere om det skal gjøres tiltak. SIDE 13 AV 59

204 2.1.3 Risikovurdering Risikovurdering vil normalt være byggherres ansvar. I forskrift om fremmede organismer står det at man skal uersøke om «massene inneholder fremmede organismer som kan medføre risiko for uheldige følger for det biologiske mangfold dersom de spres». Etter kartlegging gjøres en risikovurdering for å vurdere om det bør gjøres tiltak for å forhire spredning av arten. Det er da viktig å vite omfanget av anleggsarbeidet for å kunne vurdere risiko og tiltak. Risikovurdering gjøres i hvert prosjekt. Med biologisk mangfold menes mangfold av økosystemer, arter, genetiske variasjoner innenfor artene, og de økologiske sammenhengene mellom disse komponentene Følgee elementer bør tas med i en risikovurdering: En arts økologiske risiko. Baseres i første rekke på risikovurderingene til Artsdatabanken for fremmede arter ( Her er det sett på hvilken økologisk risiko fremmede arter utgjør i norsk natur, ut fra invasjonspotensial og økologisk effekt. Den økologiske effekten sier noe om i hvilken grad den fremmede arten kan påvirke stedegne arter og naturtyper. Are kilder, som artsspesifikke kapittel av denne rapporten (del 1, kap. 4) og halingsplaner for fremmede arter, kan også inneholde informasjon om mange arter, og danne grunnlag for vurdering av økologisk risiko. Skadepotensial på nærliggee områder. Vurder om det finnes viktige naturtyper (figur 1), verneområder eller steder med rødlistearter som det er en reell risiko for at fremmed art kan spres til. Lokale/regionale/nasjonale føringer. Flere fylkesmenn har utarbeidet halingsplaner for fremmede arter som sier noe om hvilke arter som prioriteres for bekjemping i det respektive fylket. Flere kommuner har Viktige naturtyper som er sårbare for spredning: kalkrike enger sadyner og sastreer artsrike vegkanter kystlynghei (spesielt fremmede bartrær) kalkrike berg fuktige skogtyper lysåpne løvskoger åpen grunnlet kalkmark tilsvaree halingsplaner/strategiplaner. I vedlegg til forskrift om fremmede organismer er det forbudslister for utplanting, omsetting av flere fremmede arter. Arter som inngår i regionale/lokale halingsplaner for området det skal utføres tiltak, eller i forbudslisten i forskriften, bør tillegges ekstra oppmerksomhet i risikovurderingen. En arts evne til å spres ved massehåtering. Fremmede arter kan ha ulike strategier for spredning, og spredningsmetode er viktig for om i hvilken grad arten spres ved massehåtering. Ved vegetativ formering vil det være knyttet risiko for spredning med løsmasser. Med frøspredning kan frø ligge i toppmasser rut arten og spres med flytting av løsmasser. Fare for at en art reetableres fra nærliggee områder. Nylig gravde løsmasser uten vegetasjon er kan det lett etableres nye arter, og særlig frø som kommer med vi. Det er en del fremmede arter som spres med vi eller fugl over lange distanser (flere kilometer). I områder hvor slike fremmede arter er kjent vil risikoen være stor for at arten etableres i anleggsområdet. Slike arter vil det være lite hensiktsmessig å håtere (f.eks. klistersvineblom, amerikamjølke). Dersom det er mye av arten i nærliggee områder (f.eks. hagelupin som følger veg, eller kjempespringfrø som følger bekk.) vil det være stor sannsynlighet for at arten reetableres i anleggsområdet etter et arbeid. I slike tilfeller bør en fokusere på å begrense spredning, i stedet for å fjerne arten helt. Informasjon om større forekomster over flere eieommer gis til fylkesmannen, som kan ev. organisere bekjemping. Skadepotensial ved bortkjøring av masser. Dersom det blir overskuddsmasser i prosjektet, som må kjøres bort kan det være en risiko for at fremmede arter spres til are områder ved transport. Det bør vurderes om det finnes viktige naturområder der hvor massene havner. Etter en vurdering av disse punktene vil en komme frem til om det bør gjøres tiltak for å unngå spredning av fremmede arter. Risikovurdering bør også gjøres i løpet av anleggsperioden, spesielt dersom det dukker opp nye faktorer som kan påvirke spredning av fremmede arter. SIDE 14 AV 59

205 Figur 1.Hagelupin er en art som lett etableres langs vassdrag. Dersom en registrerer forekomster nært vassdrag som kan spres dit må tiltak vurderes. Bilde: Sweco Kost/nyttevurdering Dersom risikovurderinger tilsier at det bør gjøres avbøtee tiltak, må det gjøres en kost/nyttevurdering av egnede tiltak. Omfanget av et tiltak må vurderes i forhold til potensialet for skade ved flytting av masser. Dersom kostnaden for gjennomføring blir stor i forhold den risikoen arten har for ødeleggelse av biologisk mangfold, bør det vurderes are tiltak, ev. ingen tiltak. De enkleste og minst kostbare tiltakene bør vurderes først, for å se om man kan gjennomføre prosjektet uten risiko for spredning av fremmede arter med dem: Det er store kostnader forbuet med lang transportering av masser. Lang transport gir også are utfordringer, som f.eks. negativ klimaeffekt. I noen tilfeller kan det koste mire å bekjempe forekomst i etterkant enn å fjerne løsmasser. Løsmasser er en ressurs, og kostnad ved behaling av løsmasser kan være samfunnsøkonomisk hensiktsmessig. SIDE 15 AV 59

206 2.1.5 Tiltaksplan for håtering av infiserte masser Valg av tiltak vil være et resultat av utført risikoanalyse og kost/nytteanalyse. Når type tiltak er valgt, bør det utarbeides en tiltaksplan for hvordan man skal gjennomføre tiltakene. En god og tidlig planlegging vil være kostnadsbesparee og kan redusere omfanget av tiltak som skal gjennomføres. Innhold i tiltaksplan kan være: Vurderinger som er gjort i forhold til risiko og kost/nytte. Detaljert beskrivelse av tiltak som skal gjennomføres. Geografisk plassering av tiltak vises i prosjekttegninger. Plan for massehåtering. Plassering av masser, mengdehåtering, når skal massene håteres i forhold til are aktiviteter i prosjektet (faseplan), og om masser skal tilføres. Organisasjonskart/ansvarsforhold i prosjektet. Hva som skal dokumenteres og rapporteres i prosjektet. Tiltaksplan utarbeides av byggherre før anbud legges ut. Informasjonen som gis i tiltaksplanen må være så konkret at det kan benyttes i konkurransegrunnlag til entreprenør som skal gjennomføre tiltaket. Det må tydeliggjøres hvilke krav som settes til entreprenør. Dette slik at entreprenør kan sette riktig pris for å utføre jobben og utføre den på en god måte. Det er også en fordel for byggherre for å skape en felles forståelse med entreprenør for hvordan tiltak skal gjennomføres. Anleggsfase/gjennomføring I anleggsfasen vil selve gjennomføringen av tiltaket skje. I del 1 kapittel 4 er ulike metoder som kan benyttes for tiltak av håtering av fremmede arter beskrevet. Fjerning av masser infisert av fremmede arter bør gjøres i starten av anleggsarbeidet. Da vil man være «kvitt» problemet og man kan etterpå jobbe fritt i området. Etteruersøkelse I større prosjekter er det ofte en garantitid på arbeidet som er utført. Der bør spesifiseres i kontrakt at det skal utføres etteruersøkelse/kontroll, for å se om gjennomførte tiltak med fremmede arter var vellykket, og om det ev. har kommet nye forekomster med fremmede arter. Dersom det spirer fremmede arter etter et anleggsarbeid (figur 2) bør det gjøres bekjempingstiltak. Oppfølging på et ferdigstilt område hvor det har blitt håtert fremmede arter bør foregå i minimum to år, men lengde på oppfølging avhenger av art (se artsspesifikke massehåterings-ark i Vedlegg 1). Kontrakt med entreprenør inkluderer gjerne 5 års oppfølging, og vi anbefaler at fremmede arter følges opp disse årene og at dette kontraktsfestes. De som overtar området (kommune, byggherrer) etter kontraktsperioden er over må sørge for eventuelt videre oppfølging. Figur 2. Det er viktig med etteruersøkelser for å se om det kommer opp fremmede arter. Her en hagelupin. Bilde: Sweco. SIDE 16 AV 59

207 Oppfølging i alle faser Fremmede arter må følges opp av byggherre gjennom hele prosessen; planlegging, anleggsvirksomhet og etter ferdigstilling. I større anleggsarbeider vil det ofte være en miljøoppfølgingsplan med tiltak som skal gjennomføres i anleggsfasen. Tiltak fra tiltaksplan for fremmede arter kan innlemmes her. De som utfører kontroll må ha kompetanse på fremmede arter. Byggherres ansvar: Se til at lovverk og forskrifter blir fulgt opp. Se til at entreprenør følger opp miljøoppfølgingsplan/tiltakspla n, og utfører tiltak som planlagt. Utfører kontrollruer/delta på verneruer. Miljødirektoratets ansvar: Følge opp ansvarsplikten etter forskrift om fremmede organismer. Holde tilsyn og sørge for at regelverket følges opp. Entreprenørs ansvar: Kontroll/oppfølging av håtering av fremmede arter og infiserte masser innlemmes i kontrollrutinene for anlegget (internkontrollsystem) Fremmede arter inngår som tema på verneruer. Følge opp miljøoppfølgingsplan/tiltaksplan for fremmede arter. Utarbeide beredskapsplan. Ha kontroll på tilførte masser. Entreprenør må ha en miljøansvarlig med kompetanse på fremmede arter. Formidle kunnskap om tiltak som skal gjennomføres (jf. del 1 kap. 2.5) Anleggsområdet bør kontrolleres for fremmede arter allerede første vekstsesong etter ferdigstilling. Dersom det viser seg at håtering ikke var vellykket må bekjempingstiltak igangsettes. Opplæring i prosjekt Kunnskap om problemstillingene, og forståelse for hva som skal utføres, kan være med på å redusere risikoen for spredning av fremmede arter. Dette kan omhale kunnskap om arter, metoder, utfordringer, konsekvenser m.m. Følgee bør gjøres med tanke på opplæring i et prosjekt: Fremmede arter bør være et tema fra oppstart av et prosjekt. Kunnskap om fremmede arter må tilegnes, ev. må personell innleies Byggeleder må ha forståelse av hvilke tiltak som skal gjøres, og kunne formidle dette til arbeidere. Det må avholdes møter i forkant av anleggsarbeidet hvor tiltaksplan gjennomgås, og det pekes på eventuelle utfordringer. Både byggherre, prosjekteree, rådgivere og entreprenør bør være til stede på et slikt møte. Materiell som er utarbeidet i forkant av anleggsarbeidet bør være tilstrekkelig for at tiltak kan utføres uten risiko for spredning av fremmede arter. Ved at byggeleder og are arbeidere har kunnskap om fremmede arter og en bevisstgjøring rut dette kan gjøre at entreprenør kan gjenkjenne nye ikke-kartlagte-forekomster i anlegget, og varsle byggherre. SIDE 17 AV 59

208 Dokumentasjon Masser med fremmede arter bør være sporbare. Det er per i dag ingen lovkrav til dokumentasjon av hvordan fremmede arter har blitt håtert i masseforflyttingsprosjekt. Uer vises forslag til dokumentasjon som kan være hensiktsmessig å kreve i et prosjekt med massehåtering, i ulike deler av anleggsfasen: Utført kartlegging (legges til artsobservasjoner) Utarbeide tiltaksplan. Informasjon om uttak av masser (areal, dybde, mengde) Ev. eringer i forhold til tiltaksplan. Transport av masser dokumenteres med når og hvor de er flyttet fra og til. Ev. kvittering på levering av masser på lovlig avfallsmottak. Loggføring av leveranser. Kontroller ifbm. håtering av fremmede skadelige arter og infiserte masser dokumenteres (f.eks. referat/utfylt sjekkliste fra verneruer) Enkel sluttrapport/egenerklæring på at ting er gjort i henhold til plan. Oppdatere tiltakskart dersom det er gjort eringer i mellomlagring/deponering/bruk av masser i forhold til med det som er skissert i plan/prosedyre Dersom infiserte masser er gravd ned/gjenbrukt: Rapporter til myigheter (kommune/fylkesmann) hvor (kart/koordinater) og hvilken fremmed art. Ev. etteruersøkelser/-kontroller dokumenteres For å kunne vise til arbeidet med å oppfylle aktsomhetsplikten, anbefales at dokumentasjonen over foreligger. I konkurransegrunnlag må det presiseres hvilken dokumentasjon entreprenør skal gi. Dokumentasjon kan med fordel inneholde bilder dersom det er relevant. SIDE 18 AV 59

209 3 Uer (figur 3) vises et flytskjema som oppsummerer prosessen som må gås gjennom i et anleggsprosjekt med tanke på fremmede arter. Alle punkter i flytskjema må dokumenteres. Figur 3. Flytskjema som forklarer alle trinnene man må gjennom for å håtere masser med fremmede arter i prosjekt. SIDE 19 AV 59

210 4 Uer beskrives anbefalt håteringen av de utvalgte fremmede artene. Ulike massehåteringstiltak er beskrevet i del 1, kapittel 5. Artene er delt i to grupper; høyrisikoarter og arter med lavere risiko for spredning og negativ påvirkning på biologisk mangfold ved massehåtering. For høyrisikoartene er det gitt anbefalinger om tiltak på arts- ev. slektsnivå, og vi anbefaler at tiltak alltid gjennomføres. For arter med lavere risiko er det gitt en generell tiltaksbeskrivelse, og for disse artene er tiltak ofte ikke hensiktsmessig. Årsaker til at arter har havnet i gruppen med lavere risiko er f.eks. at de har foreløpig liten utbredelse; at arten allerede er vanlig og utbredt i store deler av Norge; at det er liten risiko for negativ påvirkning på verdifull natur sammenlignet med kostnad for tiltak; at arten har effektiv, vid spredning som øker sannsynlighet for reetablering etter tiltak, etc. Mange arter er regionalt/lokalt prioritert av fylkesmenn/kommuner. I prosjekter må det gjøres gruig risikovurdering av slike arter, og tiltak for massehåtering gjennomføres dersom det er hensiktsmessig. For enkelte prosjekter kan arter som ikke er inkludert i denne rapporten medføre betydelig risiko, og tiltak kan være nødveig (eks. arter med svært liten utbredelse). Ny svarteliste for Norge, som kommer i 2018, vil også gi ny kunnskap om utbredelse, risiko for spredning og risiko for negativ påvirkning på biologisk mangfold for mange arter. I denne rapporten er kun arter med status som svartelistet fra 2012 vurdert, i tillegg til enkelte arter utvalgt av Miljødirektoratet. Det må altså gjøres en kontinuerlig vurdering av hvilke arter som skal håteres. Høyrisikoarter Alltid tiltak Artene i tabell 4-1 er vurdert til å ha stor risiko for å spre seg, og påvirke biologisk mangfold negativt ved feil massehåtering. Det bør alltid gjennomføres tiltak for disse artene. Vurdering av risiko og kost/nytte vil bestemme hvilket tiltak som skal gjennomføres. Tiltak trenger ikke være omfattee og kan være at forekomst unngås å berøres uer arbeidene. Informasjon om hva som må vurderes på når en høyrisikoart skal håteres, er beskrevet i vedlegg 1. Tabell 4-1. Arter som er vurdert til å ha stor risiko for å spre seg og påvirke biologisk mangfold ved feil massehåtering. Art Bjørnekjeksarter: Kjempebjørnekjeks* og tromsøpalme* Boersvineblom Gullrisarter: Kjempegullris* og kanadagullris* Lupinarter: Hagelupin*, salupin* og jærlupin* Pestrotarter: Legepestrot og P. japinicus (gjerne kalt japanpestrot) Russekål Russesvalerot Rynkerose* Slireknearter: Kjempeslirekne*, parkslirekne* og hybridslirekne* Springfrøarter: Kjempespringfrø* og mongolspringfrø HØYRISIKOARTER (artsbeskrivelse i vedlegg 1) Spredningsøkologi Stor frøproduksjon som spres lokalt med vi. Tromsøpalme kan komme opp igjen i blomstret rosett. Frøspredning lokalt. Klonal vekst med krypee jordstengler. Stor frøproduksjon som spres lokalt med vi. Klonal vekst med jordstengel om høsten. Grunt rotsystem. Stor frøproduksjon som spres lokalt og med vann. Danner korte jordstengler, som kan spres med masseforflytting. Spres vegetativt med jordstengler. Frøspredning lokalt. Danner formeringsknopper på rot om morplante forstyrres. Små rotdeler kan gi oppgav til ny plante. Frøspredning med vi lokalt. Klonal vekst fra knopper øverst på rota. Nyper som spres med vann/fugl over lengre distanser. Avkuttet jordstengel kan gi ny plante. Spres vegetativt med plantedeler og jordstengler. Stor frøproduksjon som spres lokalt. *Arter som det er forbudt å innføre, omsette og utsette (Forskrift om fremmede organismer) SIDE 20 AV 59

211 Arter med lavere risiko Tiltak vurderes Artene i tabell 4-2 og tabell 4-3 er vurdert å generelt ha lavere risiko for spredning og negativ påvirkning ved håtering av masser enn arter i tabell 4-2. Artene i tabell 4-3 er det som oftest ikke hensiktsmessig å utføre tiltak for, fordi de i hovedsak spres vidt på are måter enn med massehåtering (eks. vi/fugl/dyr). Sannsynligheten er dermed ofte stor for at omkringliggee forekomster uansett sprer frø tilbake til områder masser er flyttet fra/til. I tillegg er frømengden for enkelte av artene så stor at de vi etableres nesten uansett i forstyrret mark. Kostnadene ved tiltak i forhold til disse artene er gjerne store sammenlignet med nytten, og er ikke alltid hensiktsmessig. Dersom risikovurdering og kost/nyttevurdering tilsier at det skal gjøres tiltak, anbefales følgee: ANBEFALTE TILTAK Arter med lavere risiko Nødveighet av tiltak vurderes basert på risikovurdering for hvert prosjekt Bekjemping før gravearbeider: Behales som vanlig organisk avfall. Arter med vegetativ formering kan lukes. Kan masser gjenbrukes: Må vurderes i hvert tilfelle. Helst i områder som skjøttes jevnlig. Ikke nært viktige naturområder. Oppgraving: Oppgraving slik at rotsystem på alle arter blir med. For arter med frøspredning: Fjern toppmasser infisert av frø (ca. 20 cm). For arter med vegetativ spredning: Fjern løsmasser med jordstengler (dybde varier veldig**). Omkrets for utgraving vil variere. Tildekking: Overdekkes umiddelbart med minst en meter fyllmasser, ev. tett duk og minimum 0,2 m fyllmasser (avhengig av art). Overdekking kan være mire om artens økologi tilsier at det er nok. Mellomlagring: Lagring oppå duk/tett dekke og tildekking med ugjennomtrengelig duk vurderes. Rengjøring: Maskiner og utstyr kostes av. Transport: Dekkes til. Oppfølging: Bør overvåkes minimum 2-3 år (avhengig av art). ** Det er ikke funnet informasjon for alle artene om hvor dypt og langt ut røtter og utløpere går fra planten. Det er derfor ikke gitt spesifikke råd om dybde og omkrets på oppgraving. Dette bør avgjøres visuelt uer gravearbeidene, av person med tilstrekkelig kompetanse. Figur 4. Platanlønn er en art som har etablert seg i store deler av laet. Arten har høy frøproduksjon og kan spres over større distanser. Ofte vil kostnaden være større enn nytten for ved håtering av platanlønn. Bilde: Sweco. SIDE 21 AV 59

212 Tabell 4-2. Arter med lavere risiko for spredning og negativ påvirkning på biologisk mangfold ved massehåtering. Arter med LAVERE risiko ved massehåtering Tiltak vurderes Art/slekt Spredningsøkologi Fagerfredløs 3 Gravmyrt 2 Gullbergknapparter 3 : Gravbergknapp* 2, sibirbergknapp* 2, gullbergknapp, rakbergknapp, krypbergknapp Hagepastinakk Sterk klonal vekst. Langsom, ekspansiv, fortrengee vekst. Passiv frøspredning, helst over korte avstaer. Ikke spesielt dype røtter. Produserer ikke frø i Norge. Krypee rotslåee stengel. Ekspansiv fortrengee vekst. Avkappede røtter gir ikke nye planter. Frødannee, men trolig i hovedsak vegetativ spredning. Overjordiske og uerjordiske jordstengler. Sideskudd eller avrevne skuddbiter kan slå rot. Frøspredning med vi, gjerne langs vei/jernbane. Honningknoppurt Hvitsteinskløver Krypfredløs 3 Kuletistel Poppelarter: berlinerpoppel* og balsampoppel* Praktmarikåpe 1, 3 Prakttoppklokke Prydstorklokke* Prydstraviel Skogskjegg Spansk kjørvel 1 Spireaarter: Rognspirea, bleikspirea og purpurspirea Storarvearter: Filtarve* og sølvarve* Strakarse 1 Strasteinkløver Klonal vekst. Effektiv frøreproduksjon, spredning kort/middels distanse. Seksuell formering, men stor frøproduksjon med lang levetid. Krypee overjordiske rotslåee stengler. Ekspansiv fortrengee vekst. Trolig ingen frøspredning. Revegetering fra rot-/stengelfragmenter Klonal vekst. Effektiv frøreproduksjon, spredning med dyr, kanskje vi. Klonal vekst med rotskudd. Balsampoppel også frø. Aseksuell frøformering. Frøspredning med vi eller dyr. Kraftig horisontal rotstokk, kan spres vegetativt med jordstengelfragmenter. Meget effektiv klonal vekst med jordstengler. Kan sette frø (passivt). Klonal vekst. Passiv frøspredning. Passiv frøspredning over korte avstaer. Klonal vekst. Seksuell formering i bestaer med hann- og hunnplanter (særbu). Passiv frøspredning med vi/dyr i korte til middels avstaer. Passiv frøspredning. Klonal vekst med grenete jordstengler. Ikke spesielt dype røtter. Klonal vekst med rotskudd. Rognspirea har krypee jordstengler og formerer seg i tillegg med frø. Sterk klonal vekst fra rotstengler (også små rotfragmenter) og effektiv passiv frøspredning (også med tråkk fra folk og dyr). Frøspredning med havstrømmer. Effektiv vegetativ vekst med jordstengler som går dypt ned. Frøspredning. Stripetorskemunn Effektiv frøspredning. Syrin 2, 3 Klonevekst ved rotskudd. Frø spres kort distanse med vi. Dypt rotsystem. Rotfragmenter kan muligens gi nye planter. Stor frøproduksjon, spredning over lengere avstaer med fugler/dyr. Flerårig Vinterkarse 1 2 (ofte dyp) rot med knopper på både hoved- og birøtter. Nytt skudd i rota når plante visner. * Arter som er forbudt å innføre, omsette og utsette (for sibirbergknapp og gravbergknapp gjelder forbudet ikke grønne tak) (Forskrift om fremmede organismer) 1 Eget faktaark på (i mispelslekta: bulkemispel og blankmispel) 2 Forsvarsbygg Futura (2014). 3 Blaalid m. fl. (2017). SIDE 22 AV 59

213 Tabell 4-3. Arter med lavere risiko for spredning og negativ påvirkning på biologisk mangfold ved massehåtering. Artene spres vidt på are måter enn med massehåtering (eks. vi/fugl/dyr). Art/slekt Alperanke Amerikamjølke 1, 3 : Uerarter: ugrasmjølke og alaskamjølke Asal: Alpeasal 1 og svensk asal Blåheggarter 5 : Blåhegg 1, kanadablåhegg og taggblåhegg Edelgran 1, 4 Arter med LAVERE risiko ved massehåtering Spredningsøkologi Frøspredning med vi over middels til lange avstaer. Utbredelse kan bli økee i fremtiden. Vegetativ formering med utløpere. Stor frøproduksjon med potensiale til å spres langt. Usikker levetid frøbank (varieree). Bær med fuglespredning, har potensiale til å spres langt. Bær spres av fugl og/eller pattedyr, har potensiale til å spres langt. Blåhegg spres også lokalt med klonal vekst med utløpere/ uerjordsstengler. Kan trolig skyte nye skudd fra rot dypt nede i jorda. Høy frøproduksjon. Kan potensielt spres over lengre distanser. Europalerk 1, 4 Furuarter: Buskfuru 1, 4, weymouthfuru, 1, 4, silkefuru 1 Gullregnarter 5 : Gullregn* og alpegullregn* 1, 2 Hagerips Høstberberis* 1, 5 Kornellarter: Alaskakornell* og sibirkornell Leddvedarter 5 : Blåleddved, tatarleddved, skjermleddved og kaprifol Mispelarter 1, 5 Cotoneaster spp.: 20 fremmede arter, 9 av disse er svartelistet: Bulkemispel 2, dielsmispel* 2, sprikemispel* 2, krypmispel, blankmispel, mørkmispel, blomstermispel*, pilemispel og filtmispel Pil(/vier)arter: Grønnpil* og skjørpil* Platanlønn 1 Rødhyll 1, 5 1, 2, 4 Sitkagran Høy Svineblomarter: Klistersvineblom, steinsvineblom, strasvineblom og glinsesvineblom Ullborre Høy frøproduksjon. Kan spres over lengre distanser. Høy frøproduksjon. Kan spres over lengre distanser. Frøspredning (vi, kanskje fugl) over lengre distanser. Skudd fra stubber. Dype røtter. Bær med fuglespredning, har potensiale til å spres langt. Fuglespredning med bær, har potensiale til å spres langt. Spres også lokalt ved klonal vekst fra rotskudd, samt at greiner som kommer nær bakken kan rotslå. Middels dyptgåee røtter med torner. Frøspredning med fugl over lengere avstaer. Alaskakornell: klonal vekst med rotslåee grener. Bær spres med fugl og smågnagere, har potensiale til å spres langt. Setter skudd ved nedkapping. Frøspredning med fugl over lengre avstaer. Vegetativ regenerering når den kuttes. Noen arter kan lage kloner/rotskudd, spiring fra rotfragmenter er ikke vanlig men kan forekomme. Noen har seksuell formering are aseksuell. Artene med aseksuell spredning utgjør størst fare. Frø kan overleve opptil 5 år i frøbank. Grønnpil: pollen som hybridiserer. Skjørpil: Frøspredning (over lengere avstaer med vi), samt vegetativ med kvister som lett brekker av og rotslår seg (spres med vann). Høy frøproduksjon. Kan spres over lengre distanser. Bær med fuglespredning, har potensiale til å spres langt. Setter skudd ved basis. frøproduksjon. Kan potensielt spres over lengre distanser. Frøspredning med vi, har potensiale til å spres langt. Strasvineblom og glisnesvineblom har også klonal vekst med krypee jordstengler. Stor frøproduksjon. Spredning med dyr. Vestamerikansk hemlokk 1, 4 Høy frøproduksjon. Kan spres over lengre distanser. * Arter som er forbudt å innføre, omsette og utsette (Forskrift om fremmede organismer) 1 Eget faktaark på (i mispelslekta: bulkemispel og blankmispel) 2 Forsvarsbygg Futura (2014). 3 Pedersen og Engan (2013). 4 Øyen et al. (2009). 5 Blaalid m. fl. (2017). SIDE 23 AV 59

214 5 I dette kapittelet beskrives gjennomføring av ulike tiltak for håtering av infiserte masser. Tiltaket bestemmes etter vurdering av risiko og kost/nytte. Generelle anbefalinger Løsmasser med fremmede arter bør, så langt det er mulig og forsvarlig, håteres lokalt på stedet. Transport og forflytning holdes på et minimum. Oppmerking: Merk opp forekomst med spray/inngjerding ved oppstart av prosjekt. Oppmerking tas bort først når forekomst er fjernet, eller prosjekt er avsluttet dersom forekomst ikke skal fjernes. Tiltak mot fremmede arter bør gjøres så tidlig som mulig i anleggsarbeidet Unngå forekomster med fremmede arter Unngå om mulig graving i forekomster med fremmede arter. Tildekking av forekomster som det ikke skal graves i, men kan berøres ved trafikk ol. Legge over ugjennomtrengelig membran/duk direkte på forekomsten. Duk sikres med løsmasser for å holdes på plass og unngå hull. Benytt annen bekjempingsmetode dersom duk ikke er hensiktsmessig (se del 1, kap. 5.3). Bekjempe/begrense forekomst før oppstart av gravearbeider Bekjemping/begrensing er viktig for å redusere risiko for spredning av frø og plantedeler til are deler av anleggsområdet. Bekjemping av forekomst letter dessuten etterfølgee håtering av løsmasser, og i beste fall kan arten bli helt borte. Start bekjemping så tidlig som mulig. Behale om mulig flere ganger før oppstart av arbeid. Benytt metode tilpasset art/prosjekt, ev. en kombinasjon: Sprøyting. Behale et par uker før oppstart av arbeid for å svekke plantene, inkludert røtter/jordstengler. Sprøyting må skje i henhold til gjeldene regelverk. Klipping/slått. Enkelte arter med vegetativ spredning må ikke slås. Behaling med varmtvann/damp (weed steam). Behale et par uker før arbeid med løsmasser for å svekke plante, røtter og jordstengler NINA har, parallelt med Swecos prosjekt, sett på bekjempelses- og spredningshiree tiltak for en rekke fremmede plantearter/-slekter. Resultatet kan leses i rapporten Fremmede skadelige karplanter Bekjempelsesmetodikk og spredningshiree tiltak (Blaalid m. fl. 2017), som ble publisert på Miljødirektoratets hjemmesider i januar For nærmere anbefalinger og beskrivelser av ulike metoder vises det til denne rapporten. Planteavfall med frøsta pakkes i tett pose/kontainer når det fraktes gjennom anleggsområdet. Kan tørkes, brennes (dersom det tillates i kommunen) eller behales med varmtvann før det tas bort. Planteavfall leveres til kompostering, eller til avfallsmottak som restavfall. Varieree regler for hva som tas imot i ulike kommuner/anlegg. SIDE 24 AV 59

215 Oppgraving av infiserte løsmasser Omfang av oppgraving vil avhenge av typen løsmasser og egenskapene til den fremmede arten som vokser her. Rotsystem. Alt av røtter og jordstengler må bli med. Særlig viktig for arter med vegetativ formering. Frøspredning. Frø spredt rut morplanten må bli med (i så stor grad som mulig). Topplag tas bort, dvs. øvre ca. 20 cm for å være sikker. Type løsmasser. Forholdene må vurderes uerveis i arbeidet. I løse masser (stein/pukk) går frø og røtter gjerne dypere enn i tettpakkede masser. På berg bør det uersøkes om røttene går ned i berget, og ev. gjøre en rensning av berget for å unngå at røtter blir igjen. Ved manglee kunnskap om en arts egenskaper. Person med kompetanse må uer graving visuelt avgjøre når ikke det er igjen røtter/jordstengler i massene. Når masser er oppgravd så håteres de etter en av metodene beskrevet i kapitlene uer. Hagelupin har både vegetativ spredning med røtter og frøspredning, med at frø legger seg i topplaget rut morplanten. Parkslirekne har ekstrem vegetativ formering, og har jordstengler som kan gå opptil 7m ut, og 3m dypt fra morplanten. Figur 5. Illustrasjon av hvordan en art med frøspredning og en art med vegetativ spredning bør graves ut. Tilbakelegging av masser Gjenbruk av oppgravde, infiserte masser samme sted omfattes ikke av aktsomhetsplikten i forskrift om fremmede organismer (Miljødirektoratet 2015, s. 133). Tiltaket minimerer risiko for spredning Det må likevel utvises aktsomhet knyttet til spredning av arten. Aktuelle tiltak: Mellomlagring på tett dekke eller duk. Rengjøring (minimum avbørsting) av maskiner og utstyr. Gjenbruk som toppmasser Masser infisert med fremmede arter kan i enkelte tilfeller gjenbrukes som toppmasser. Områder som opparbeides kan være infisert i lang tid etter avsluttet arbeid på grunn av f.eks. lang levetid på frøbank. Gjenbruk bør ikke skje nær verdifulle naturområder eller vassdrag. Det er avgjøree med oppfølging, med jevnlig skjøtsel og overvåking, over den tiden som kreves for den aktuelle arten. SIDE 25 AV 59

216 Bruk i plen/parkarealer I utgangspunktet brukes ikke masser med arter med vegetativ formering fra overjordiske plantedeler. Unngå parkanlegg med flerårige planter, eller hvor skjøtsel skjer sporadisk/sjeldent (figur 6). Følgee bør gjøres: Slått/klipping utføres jevnlig (så ofte som trengs for å holde planter korte og hire frøsetting). Skjøtsel og oppfølging bør kontraktfestes i drifts-/skjøtselskontrakt. Overvåk og bekjemp ev. spredning til nærliggee grøntarealer (eks. blomsterbed, skog etc.) Bruk i anleggsjord Kan gjøres uer samme forutsetninger som for plen/parkarealer (over). Ofte er det krav til at anleggsjord ikke skal inneholde ugrasfrø eller rotdeler fra ugras (fremmede arter inkludert). Bruk i labruksarealer Opparbeiding/planering av intensivt drevet labruk som bearbeides/sprøytes jevnlig, og slås flere ganger i løpet av en vekstsesong (gjelder gressmark). Figur 6. Det er viktig med jevnlig skjøtsel slik at ikke planter får tid til å blomstre. På bildet vises hagelupin som kommer opp i nylig sådd plen. Bilde: Sweco. Overvåk og bekjemp ev. spredning til nærliggee områder. Nedgraving/tildekking av infiserte løsmasser Infiserte masser må dekkes til for å unngå spiring. Dette gjøres ved å grave ned masser eller bare dekke de til med duk eller fyllmasser. Massene bør ikke graves/tildekkes nært viktige naturområder eller vassdrag. Planlegg plassering/utforming tidlig ut fra behov/tilgjengelig areal i prosjekt. Mulige utforminger: Nedgraving i grop (fyllinger, inneklemte områder) Støyvoll Formasjoner i parkområder/lekeareal etc. Fremgangsmåte for nedgraving/tildekking: Duk i bunnen av gropen/på bakken, for å hire at frø og plantedeler føres med vann og spres videre. Må gjøres for slirekneartene, og vurderes for are. Infiserte masser legges oppå duken. Ev. ugjennomtrengelig membran/duk legges umiddelbart oppå infiserte masser. Det reduserer mengde fyllmasser som trengs som overdekning. Tilstrekkelig med rene fyllmasser legges umiddelbart oppå duk eller de infiserte massene. Mengde overdekking varierer med art. Masser må om nødveig sikres mot vi/erosjon. Kvalitet Krav til kvalitet på masser ifht. bæreevne/setninger/stabilitet gjør at de ikke kan graves ned hvor som helst. Forråtnelse av organisk materiale kan føre til setninger i masser. Det stilles særlige krav til innhold av organisk materiale for masser som skal brukes uer veg, da dette kan påvirke tele (Statens vegvesen 2014). SIDE 26 AV 59

217 Rengjøring av maskiner/utstyr er kritisk i overgang mellom graving i infiserte og rene masser. Område merkes med gjerde til anleggsperiode er over. Geografisk beliggenhet av nedgravde infiserte masser dokumenteres i kart. Overvåk i minimum 2 år, og sett om nødveig i gang bekjempingstiltak. Behaling av løsmasser Med behaling av løsmasser menes spesiell behaling som gjør dem fri for formeringsdyktige deler av fremmede arter. Massene kan da «friskmeldes» og brukes som ressurs uten risiko for spredning. Midlertidige behalingsanlegg: Tildekking og/eller bekjemping av masser over en lengre tid slik at og plantedeler ikke lenger er spiredyktige. Tildekking kan skje med tilstrekkelig overdekking av are masser, eller med ugjennomtrengelig membran. Tildekking kan medføre at frø/plantedeler går i dvale og dermed forlenge behalingstiden. Bekjempingsmetode er gjerne sprøyting eller slått. Bekjemping vil redusere tiden som trengs før «friskmelding». Tidsperspektiv vil avhenge av art, fra 2 (kjempespringfrø) til 50 (hagelupin) år. Prosess kan framskyes ved å stimulere til skuddskyting for å ha noe å bekjempe (eks. jordbearbeiding/lys) Behaling kan skje på avfallsanlegg som tar imot masser med fremmede arter, eller på anlegg i langvarige prosjekter med tilgjengelig areal. Varmebehaling: Krav til høy nok temperatur over en viss tid for å uskadeliggjøre frø og plantedeler. Behaling kan skje enten på anlegg (flyttbar maskin) eller på et tilrettelagt mottak. Metode er så vidt vi kjenner til ikke brukt i Norge. Det kreves utprøving og utvikling av metodikk og maskiner. Midlertidige behalingsanlegg er ikke benyttet i stort omfang i Norge. Prøves ut noen steder, f.eks. på masser infisert med parkslirekne i Ålesu kommune (Lia Fiskarstra Sperre pers. medd.). Eksempler finnes ellers særlig fra Storbritannia. Metode for varmebehaling benyttes ikke i Norge så vidt vi kjenner til. Det kreves utprøving og utvikling av metodikk og maskiner for begge metodene. Forflytting av masser til are anleggsprosjekter Dersom man ikke finner en løsning for å gjenbruke/deponere massene på anleggsstedet bør are muligheter i nærområdet uersøkes. Nærliggee prosjekter kan ha behov for f.eks. fyllmasser. Massene må håteres på samme måte som beskrevet internt for anlegget i del 1, kap. 4.7 og ev SIDE 27 AV 59

218 Levering til avfallsanlegg I forskriften står «levering til lovlig avfallsanlegg», som et alternativ til tiltak for å tilfredsstille aktsomhetsplikten. Med lovlig avfallsanlegg menes det avfallsanlegg som drives i henhold til bestemmelsene i forurensningsloven (uten at disse nødveigvis har tillatelse etter loven, jfr. Miljødirektoratet 2015 s. 133). Det er ikke krav om at løsmasser med fremmede arter skal leveres til deponi for forurensede masser, da massene ikke er karakterisert som forurensede. Et fåtall avfallsanlegg har spesielt mottak av løsmasser infisert med fremmede plantearter (eks. Lium i Drammen og Lia-Franzefoss i Troheim). Det er ulik praksis på hvordan massene håteres, men i hovedsak blir de dekket med duk og fylt over med rene masser umiddelbart etter at de kommer inn. Området blir deretter et varig deponi. Enkelte har botanikere på anlegget for å kartlegge ev. oppvekst av fremmede arter. Bekjemping igangsettes dersom det skjer. Tilgangen på slike anlegg anses som dårlig (Heimstad et al. 2015). Levering av masser til avfallsanlegg er en kostbar håtering av masser og kan være en betydelig kostnad i større prosjekter. For anlegg som har tillatelse kan det stilles krav til hvordan fremmede arter skal håteres på anlegget, og i hvilken grad disse kan gjenbrukes. Når avfallsanlegg tar imot masser infisert av fremmede arter må disse håteres etter anbefalingene i del1, kapittel 5.6, 5.7 og 5.8. Tilførsel av masser Frø/plantedeler fra fremmede arter kan følge med tilførte masser inn i anlegg. Dette kan være løsmasser som tas fra deponi, are anleggsprosjekter, eller som kjøpes fra jordprodusenter. Ved tilførsel av nye masser utenfra er følgee viktig: Kreve dokumentasjon på hvor massene kommer fra, og at de er uten fremmede arter. Tas massene fra eget deponi bør deponiet først uersøkes for fremmede arter. Figur 7. Hagelupin er en art som er utbredt og spres lett med frø. Den kan lett bli med om masser tilføres fra are anleggsplasser. Bilde: Sweco. SIDE 28 AV 59

219 Mellomlagring Mellomlagring av masser infisert av fremmede arter bør unngås. Mellomlagring kan imidlertid bli aktuelt dersom man ikke kan kjøre overskuddsmasser som ikke kan gjenbrukes på anleggsstedet til deponi fortløpee. Det kan også være behov for mellomlagring av masser som skal gjenbrukes. Følgee gjelder ved mellomlagring av masser: Må ikke lagres nært vassdrag eller are spredningsveier. Masser med fremmede arter må skilles fra are masser, uten fare for spredning til disse. Rene masser (f.eks. til bruk som toppmasser) må ikke legges nær infiserte masser, eller i are områder med risiko for spredning av fremmede arter fra omkringliggee områder. Infiserte masser legges på tett dekke eller på duk. Dersom massene legges på duk kan det være hensiktsmessig å legge en annen type løsmasser først (f.eks. flis). Det blir da enklere å unngå hull i duk når massene tas fra mellomlager. Infiserte masser dekkes med ugjennomtrengelig duk/presenning for å unngå spiring. Duk sikres mot vi og nedbør som kan spre frø og plantedeler. Duk må sjekkes jevnlig for hull, og eventuelt tildekkes. Massene må merkes (eks. markeres med skilt). Utstyr (maskiner, presenninger etc.) som har vært i kontakt med massene må rengjøres. Transport Ved transport av løsmasser med fremmede arter kan frø og plantedeler virvles opp/falle av fra lasteplan, og spres langs ruten. Minimer transportbehovet. Planlegg transportrute med tanke på spredningsrisiko til rene masser/omgivelser. Tett transport (uer, på sidene og over). Lasteplan rengjøres etter at masser er transportert (vaskes og/eller kostes på deponiplass, ev. vaskes i vaskehall etterpå). Rengjøring Rengjøring av maskiner og utstyr som har vært i kontakt med masser med fremmede arter er viktig for å unngå spredning. Frø og plantedeler som ligger igjen i jord på maskiner/utstyr kan blae seg inn i rene masser. Dette må rengjøres: De deler av maskiner og utstyr som har berørt de infiserte massene (Belter/hjul på maskiner, grabb på gravemaskin, lasteplan, spader, sko ol). Ved valg av utstyr som skal brukes ifbm. infiserte masser, kan det være en fordel å vurdere hvor enkelt det er å rengjøre det (f.eks. bruk av maskiner med hjul framfor belte). Hvordan rengjøre: Avbørsting. Et minstekrav til rengjøring bør være at maskiner og utstyr børstes av med kost. Spyling med vann. Flyttbar vanntank på henger og høytrykkspyler kan benyttes. Ved små vannbehov kan vanunk/bøtte med vann være tilstrekkelig. Spyling og avbørsting bør skje på duk SIDE 29 AV 59

220 slik at de massene som spyles/børstes av kan samles og håteres sammen med de infiserte massene. Vaskeplass. I større anleggsprosjekter kan det legges til rette for vaskeplass. En må være obs på spredning av arter fra og til vaskeplass. Vaskevann må håteres på en slik måte at en unngå at frø og plantedeler spres. Vasking ved inn- og utkjøring av anleggsområdet. Ved stor spredningsfare kan det lages en vaskeanordning inn og ut av anleggsområdet. Graving uten gjennomført kartlegging Føre-var-tiltak Alle tiltakene beskrevet over legger til grunn at fremmede arter er kartlagt. Manglee kartlegging i et område med stor risiko for fremmede arter medfører ikke nødveigvis at tiltak ikke kan gjennomføres. Graving bør da skje etter føre-var-prinsippet. Tilbakelegging av masser samme sted Om mulig bør massene legges tilbake på samme sted. Mellomlagring bør da skje på duk/tett dekke, så nær utgraving som mulig for å minimere transport. Utstyr/maskiner bør rengjøres. Mulige tiltak dersom masser kan ikke legges tilbake samme sted: Minimer transport og mellomlagring av massene. Mellomlagring bør skje på duk/tett dekke Bruk av massene: Overskuddsmasser benyttes som bunnmasser are steder (med en meter overdekking av toppmasser). Overskuddsmassene kan ev. benyttes i områder der det er liten risiko for videre spredning av ev. fremmede arter som vokser opp (eks. byområder uten grøntområder i nærheten). Levere løsmasser på avfallsmottak dersom det er mistanke om at de er infisert med fremmede arter. Merk og dokumenter hva som skjer med overskuddsmasser (mellomlagring, transport og bruk/deponering). Ta hensyn til eventuelle spredningskorridorer i nærheten (vassdrag/veier etc). Før overskuddsmassene benyttes are steder kan massene ev. mellomlagres en vekstsesong for å kunne se om fremmede arter vokser opp. Området rut der hvor massene er tatt fra kan også uersøkes vekstsesong etter uttak. Oppfølging i etterkant av utført arbeid for å se om det kommer opp fremmede arter. Maskiner og utstyr bør vaskes som for infiserte masser. SIDE 30 AV 59

221 6 Uer diskuteres anbefalingene vi har gitt i denne rapporten, og utfordringer vi ser relatert til temaet massehåtering og fremmede arter. Forskrift om fremmede organismer er forholdsvis fersk, og det trengs erfaringer og utprøvinger før man finner fram til hvilke tiltak som fungerer godt. En del av utfordringene trenger avklaringer, mens enkelte kanskje ikke er mulige å løse. Planlegging/prosjektering God planlegging Tidlig og god planlegging er svært viktig for et vellykket resultat når det gjelder håtering av masser med fremmede arter. Dette gjelder også med tanke på å holde kostnader så lave som mulig. I arbeidet med en reguleringsplan kan f.eks. tidlig oversikt over masser infisert av fremmede arter gi mulighet får å ta med areal som trengs til nedgraving av massene i planen. Koordinering og informasjonsoverføring I større prosjekter og hos større byggherrer er det gjerne klare rutiner/krav for håtering av fremmede arter gjennom de ulike prosjektfasene. Likevel svikter det ofte ett eller annet sted i prosessen, selv for de store aktørene med mest erfaring med problematikken. Koordinering og informasjonsoverføring mellom de ulike prosjektfasene og de involverte er altså avgjøree, både i små og kanskje spesielt i store prosjekt. Det trengs også klare føringer for hva som må følges opp i de ulike fasene. Føringer fra myigheter Det er stor variasjon mellom kommuner og også internt i en kommune, når det gjelder fokus på fremmede arter og forskriften om fremmede organismer. Det ble kommentert av enkelte vi var i kontakt med at et større press og føringer fra Fylkesmannen og Miljødirektoratet trolig vil gjøre det lettere å få i gang prosesser internt i kommunen. Plan- og byggesaker En måte å sikre at hensynet til fremmede arter og forskrift om fremmede organismer ivaretas, er å trekke forskriften inn i plan- og byggesaker. Dette kan gjøres for prosjekter i alle størrelser. Behov for kartlegging, krav om risikovurdering, tiltaksplan og dokumentasjon bør innlemmes i behaling av slike saker/søknader. Krav kan for eksempel tas inn som bestemmelser i reguleringsplaner. For mire prosjekter knyttet til vedlikehold er dette vanskeligere å følge opp. Her må det ev. inn i driftstillatelser og driftskontrakter der det er mulig. Se til krav for forurenset grunn For bygging og graving i forurenset grunn medfølger en del krav. Det er bl.a. alltid et krav om kartlegging dersom det er mistanke om forurenset grunn i et område der det skal skiftes ut masser (forurensingsforskriften 2-4). Det er også krav til utarbeidelse av tiltaksplan og dokumentasjon dersom forurenset grunn påvises. Dette er uavhengig av arbeidets omfang/karakter. I alle bynære områder vil det i praksis kunne være mistanke om forurenset grunn, og kommunene har gjerne definert aktsomhetsområder, hvor det alltid kreves kartlegging dersom det skal graves innenfor disse. Det bør ses nærmere på om det kan være fornuftig med tilsvaree tilnærming for fremmede arter. Eksisteree kunnskap og kartlegging Den ansvarlige for et tiltak må gjøre uersøkelser av fremmede arter, jfr. ansvarsplikten i forskrift om fremmede organismer 24 ledd fire, og kunnskapsgrunnlaget i naturmangfoldloven 8. Eksisteree informasjon kan være tilstrekkelig i mange prosjekter der det er lite sannsynlig at fremmede arter finnes. I områder med stor sannsynlighet for fremmede arter bør kartlegging kreves, også for små prosjekter. En rimelighetsvurdering i forhold til kostnad og tidsramme må imidlertid gjøres for små graveprosjekter, spesielt dersom det er utenfor vekstsesong. Dersom kartlegging ikke foretas i et risikoområde for fremmede arter bør arbeidene gjennomføres som om massene er infiserte (føre-var). Dersom utgravde masser skal legges tilbake samme sted, er kartlegging ikke nødveig. Risikovurdering Etter aktsomhetsplikten må det gjøres en vurdering av om massene inneholder fremmede organismer som kan medføre risiko for uheldige følger for biologisk mangfold dersom de spres. Gjennomføring av risikovurdering er derfor helt sentralt. Risikovurdering må gjøres for hvert prosjekt, og basere seg på lokale forhold. Mange ulike aspekter må vurderes; sannsynlighet for at massene er infiserte, økologisk risiko ved SIDE 31 AV 59

222 arter og skadepotensial for nærliggee områder, sannsynlighet for at fremmede arter reetableres i området, skadepotensial ved bortkjøring/deponering/lagring av massene, m.m. Risikovurdering bør for større prosjekter gjentas i alle fasene av prosjektet (planlegging, gjennomføring, oppfølging) dersom det er kartlagt fremmede arter. Dette for å sikre at følger av ev. eringer fanges opp. Kost/nytte Mange av de vi har vært i kontakt med, både hos store byggherrer, entreprenører og offentlig ansatte, er bekymret for at tiltakene ikke alltid er effektive, og kostnadene er store. I ansvarsplikten ligger en vurdering av rimelighet, og det er svært viktig at det gjøres en analyse av kostnader opp mot nytte for spesielt biologisk mangfold. Alle kostnadene og nytteverdier bør vurderes mot hverare i enkeltprosjekter. Håtering av løsmasser med fremmede arter bør i utgangspunktet håteres lokalt på stedet, og transport og forflytning bør holdes på et minimum. Dette vil være kostnadsbesparee, best for klima, og minimere risiko for spredning av fremmede arter. For en del tiltak kan man diskutere den samfunnsøkonomiske nytten. To problemstillinger som stadig gikk igjen hos de vi snakket med er bortkjøring av store massemengder med lang transportvei, og deponering av jordressurser som ved behaling kunne vært gjenbrukt are steder. Flere nevnte varmebehaling som en mulig løsning som raskt kan gjøre masser tilgjengelig for annen bruk. Varmebehaling er imidlertid lite utprøvd som metode foreløpig. Kostnadene er usikre, og det trengs utvikling av metodikk og anskaffelse av maskiner. Et spørsmål er også om energien brukt til oppvarming overstiger energibruken ved transport. Transport har imidlertid are negative sider, som forurensning og trafikksikkerhet. Det er altså mange hensyn å ta, og det er ikke opplagt hva som er mest hensiktsmessig og kostnadseffektivt i et samfunnsperspektiv (Heimstad 2015, Statens vegvesen 2016). I slike spørsmål må kanskje myighetene gjøre vurderinger, og på bakgrunn av dem tilrettelegge for og styre massehåtering inn mot ønskelige tiltak i samfunnsøkonomisk sammenheng. Ansvarsfordeling Uryddig/usikker ansvarsfordeling mellom byggherre og entreprenør trekkes fram som en utfordring blant flere av dem vi har vært i kontakt med. Dersom det er uklart i anbudsdokumentene hva som skal gjøres med tanke på fremmede arter, er det svært vanskelig for entreprenør å prise anbudet. Det kan gi en lite rettferdig anbudsprosess, mange eringer og økte kostnader uerveis i anleggsarbeidet, og varieree sluttresultat for det biologiske mangfoldet. Nøyaktig kartlegging, god planlegging, forståelse og beskrivelse av hva som skal gjøres i prosjektet er derfor avgjøree. Dette kan samles i en tiltaksplan for fremmede arter som bør være en del av konkurransegrunnlag for anbud. Anleggsfase/gjennomføring av tiltak Bekjempe Bekjemping av forekomst av fremmed art bør skje før det skal graves i massene, dersom dette vil minske arbeid med håtering av løsmasser, når anleggsarbeid påstartes. I større prosjekter begynner det å bli mer vanlig med en tidlig bekjemping slik art kan forsvinne og ikke trengs å hensyntas i anleggsarbeid. Bekjemping av arter ikke detaljert omtalt i denne rapporten. Parallelt med denne rapporten arbeidet NINA med et prosjekt i regi av Miljødirektoratet som omhaler bekjemping av fremmede arter. For nærmere anbefalinger og beskrivelser av ulike metoder vises det til rapporten Fremmede skadelige karplanter Bekjempelsesmetodikk og spredningshiree tiltak (Blaalid m. fl. 2017), som ble publisert på Miljødirektoratets hjemmeside i januar Tilbakelegging av masser Dersom masser med fremmede arter graves opp og legges tilbake på samme sted vil ikke dette omfattes av aktsomhetsplikten i forskrift om fremmede organismer (Miljødirektoratet 2015, s. 133). Det vil da ikke skje en spredning av arten, men den vil fortsatt være på samme sted. Dette vil være aktuelt å gjøre dersom man gjør begrensede inngrep, som nedgraving av rør/kabel. Dette er et tiltak som kan benyttes i større grad enn det gjøres i dag. Ofte tenkes det at når det må gjøres tiltak for en art så omhaler dette å fjerne arten, mens å unngå eller begrense arten kan være like gode tiltak. Selv om gjenbruk av masser på samme sted ikke omfattes av forskriften vil graving føre til risiko for spredning med at frø og plantedeler blir med maskiner og utstyr. Rengjøring er derfor viktig. Gjenbruk som toppmasser Om masser med fremmede arter egner seg som toppmasser avhenger av flere faktorer; hvilke arter, hva området skal brukes til, hvordan det skjøttes, omkringliggee områder, spredningsveier og naturverdier, SIDE 32 AV 59

223 m.m. Områder som opparbeides kan være infisert i lang tid etter avsluttet arbeid på grunn av f.eks. lang levetid på frøbank. Det er avgjøree med oppfølging, med jevnlig skjøtsel og overvåking, over den tiden som kreves for den aktuelle arten. Nedgraving/tildekking For å håtere infiserte løsmasser lokalt i anlegget kan masser brukes som fyllmasser eller til å anlegge terrengformasjoner. Dette må planlegges og koordineres med are tiltak, og viser viktigheten av at fremmede arter tas med tidlig i planleggingsprosessen. Man må være obs på at masser med organisk materiale fra fremmede arter ikke nødveigvis oppfyller alle krav til masser i prosjektet (ifht. setning, stabilitet, bæreevne). Behale Vekstmasser er en begrenset ressurs, og varig deponering er lite bærekraftig. Behaling av masser med fremmede arter for å «friskmelde» og gjenbruke massene, virker som en god løsning. Dette gjøres i dag i begrenset omfang i Norge. Vi anbefaler at det legges større fokus på gjennomføring av slike tiltak. Varmebehaling er et slikt mulig tiltak, som vi allerede har omtalt uer kost/nytte. En annen løsning er midlertidige behalingsanlegg med tildekking og/eller bekjemping. I motsetning til varmebehaling ligger det i stor grad til rette for å bruke slike tiltak allerede i dag. Metoden er arealkrevee dersom den skal utføres i anleggsområdet, men kan trolig være mulig å gjennomføre for arter med kort levetid på frø/plantedeler (eks. kjempespringfrø) i større prosjekter. Bruk av metoden på eksisteree avfallsanlegg/egne anlegg bør også være gjennomførbart. Kanskje kan fasilitering/veiledning fra myigheter framskye utvikling/utprøving og bruk av slike? Forflytning av masser til are anleggsprosjekter En del prosjekter har uerskudd på masser. Overskudd av masser infisert av fremmede arter fra et prosjekt kan nyttiggjøres i et annet. Dette kan være kostnadsbesparee, spesielt dersom avstaen er kort, og de pågår parallelt. I Sverige arbeides det med en løsning (OPTIMASS) der informasjon om tilgjengelige løsmasser deles. På den måten kan man få oversikt over, og få tilgang til overskuddsmasser fra nærliggee prosjekt. Noe lignee kunne vært brukt også i Norge, blant annet for masser infisert av fremmede arter. Mottaksanlegg og forurensa masser I forskrift om fremmede organismer står det at aktsomhetsplikten kan oppfylles ved å levere massene til lovlig avfallsanlegg. Det er mye usikkerhet blant byggherrer, entreprenører og are om hva et «lovlig avfallsanlegg» er. I Miljødirektoratets tilrådning av forskriften om fremmede organismer står det at lovlige avfallsanlegg omfatter anlegg som drives i henhold til forurensingslovens bestemmelser. Anlegg kan være tillatt etter forurensingsloven uten å ha tillatelse, f.eks. hageavfallsmottak (Miljødirektoratet 2015, s 133). Løsmasser med fremmede arter trenger ikke leveres til deponi for forurensede masser, da masser med fremmede arter ikke er karakterisert som forurensede. I dag gjøres det likevel i relativt stor grad. Masser blir ofte karakterisert som infiserte masser og behalet som forurenset, for å være «på den sikre siden». Det kan skje at fremmede arter vokser i forurensede masser, og derfor er det viktig at det opplyses at massene også inneholder fremmede arter når de leveres på deponi. Deponiene bør ta hensyn til dette i sin håtering av massene. En del deponier har begrensninger på ael organisk materiale i massene, og masser med fremmede arter overgår gjerne denne grensen. Det er per i dag generelt vanskelig å finne anlegg som tar imot masser med fremmede arter. Dette bekreftes av både byggherrer og entreprenører vi har vært i kontakt med. Dette framheves også av Heimstad et al. (2015) som en utfordring. Det er flere tilfeller av at det står i anbudsgrunnlag at masser med fremmede arter skal leveres til anlegg som kan håtere slike arter. Når det ikke finnes et slikt mottak i nærheten, er entreprenør nødt til å frakte masser over lange distanser. Entreprenører etterlyser at myighetene må legge til rette for at flere anlegg tar imot masser med fremmede arter (Heimstad 2015). Deponi for rene masser Rene jordmasser (altså masser som tilfredsstiller normverdier i forurensingsforskriften kap. 2, vedlegg 1) kan i utgangspunktet disponeres fritt på anlegg, og deponeres uten krav i forurensingslovverket. Deponering av rene jord- og grusmasser krever tillatelse fra kommunen etter plan- og bygningsloven. I tillatelsen kan kommunen stille krav til kontroll, og f.eks. krav mot å ikke ta imot løsmasser med fremmede arter. Selv om det deponeres bare kontrollerte rene masser i deponiet, er det en viss risiko for at det utilsiktet tas med fremmede arter. Det er kjent at det vokser fremmede arter i slike deponier, og at disse trolig har kommet med SIDE 33 AV 59

224 tilførte masser (Misfjord 2016). Fremmede arter kan spres fra deponier, f.eks. ved å følge vannveger eller ved ev. uttak av masser. Vår erfaring er at kontroll med om de deponerte massene inneholder fremmede arter har vært svært varieree for slike deponier. Siden deponi for rene masser ikke reguleres av forurensingslovens bestemmelser, kan ikke masser med fremmede arter leveres her (iht. forskriften om fremmede organismer). Dersom man kontrollerer innførsel av masser med fremmede arter i slike deponier, slik at massene graves ned/tildekkes, og ligger urørt i det nødveige antall år (avhengig av art), så er spredningsfaren svært liten. Det bør ses nærmere på om deponier for reine masser kan tillates til å ta imot masser med fremmede arter. Tilførsel av masser Det er flere tilfeller hvor fremmede arter har etablert seg i et anleggsområde pga. at masser som er tilført utenfra er infiserte. Frø og plantedeler fra fremmede arter er ikke synlige i ferske masser, slik at det er vanskelig å kontrollere om massene er uten fremmede arter. Ved at det stilles krav til de man får massene fra vil en kunne forsikre seg om at massene ikke inneholder fremmede arter. Samme problemstilling er det dersom man tar masser fra reine deponier, som kan være infiserte med fremmede arter. En kan gjøre spireprøver for å se om masser inneholder fremmede arter, men dette vil kunne forsinke anleggsarbeidet. Mellomlagring Masser med fremmede arter bør etter graving om mulig transporteres direkte til sluttpunktet, ettersom mellomlagring medfører en ekstra spredningsrisiko. Vasking /rengjøring I større anleggsområder er det ofte tilrettelagt med vaskehall. Disse er gjerne utstyrt med oppsamling og oljeutskiller, da vask av hele maskiner kan medføre olje/drivstoffsøl. Det vil også være gunstig å vaske maskiner som har vært i kontakt med infiserte masser i vaskehall, da man enkelt vil få samlet opp vaskevann. Det vil dog være en risiko for at maskiner sprer fremmede arter ved kjøring til vaskehall. Alternativt må selve maskinen pakkes inn og transporteres til vaskehall. Dette ses ikke på som gjennomførbart. Derimot kan mire utstyr og graveredskaper (som grabb), transporteres til vaskehall. Det er viktig at det oppsamlede avfallet fra vaskevannet håteres for å unngå både spredning av fremmede arter og forurensing. Tiltak for spesifikke arter I anbefalingene for arter er det gjort en grov risiko- og kost/nyttevurdering av håteringstiltak. Denne baseres på kunnskap og erfaringer om arter i dag, og hvor stort problem det erfaringsvis er ved massehåtering. Flere arter vil komme dårlig ut i et kost/nytteperspektiv pga. at de har stor spredning og kan etablere seg nærmest hvor som helst. For mange arter finnes det i dag ikke tilstrekkelig kunnskap om dybde på røtter og hvor langt frø kan spres, og levetid for frøbank, og det er dermed vanskelig å gi anbefalinger for hvordan disse skal håteres. Det trengs mer kunnskap om hvordan spesifikke arter spres ved massehåtering. Tiltak som er beskrevet i rapporten kan også brukes for håtering av are fremmede organismer (som sopp), eller problemarter for labruket. Etteruersøkelse Det vil være vanskelig å se om fremmede arter har blitt spredt som følge av tiltaket like etter anleggsslutt. En bør derfor gjøre en etteruersøkelse for å avdekke om arbeidet har ført til spredning, og ev. sette krav om tiltak dersom dette anses som nødveig. Oppfølging Det oppleves at det er manglee oppfølging av hvordan fremmede arter håteres på anlegg i dag. Den som gir råd for hva som skal gjøres er ofte ikke den samme som gjør oppfølgingen gjennom prosjektets faser. Man kan da ikke være sikker på at arter håteres som planlagt. Det utføres få tilsyn med tanke på håtering av fremmede arter ea, men dette vil trolig øke når forskrift om fremmede arter blir mer innarbeidet. Opplæring Kunnskap og opplæring er et gjentakee tema blant aktører vi har vært i kontakt med. Kunnskap om problemstillingen (om arter, metoder, utfordringer, konsekvenser m.m.) er viktig for alle involverte for å hire spredning av fremmede arter. Dette gjelder spesielt for planleggere/prosjekteree og offentlige myigheter, men også i noen grad for de som skal gjøre arbeidet. SIDE 34 AV 59

225 Det ser ut til å være svært varieree hvilken kunnskap og bevisstgjøring som finnes om temaet rut i kommunene. På tilbakemeldingene fra ulike aktører virker det som dette resulterer i svært forskjellig håtering og krav til gjennomføring av tiltak mellom kommuner og prosjekter. Opplæring av kommuneansatte saksbehalere og driftsfolk (ikke bare av ansvarlig for naturmiljø og fremmede arter som i mange tilfeller har god kunnskap om temaet), kan bidra til å bedre dette. Temaet håteres også ulikt gjennom planlegging/prosjektering. I større prosjekter er det gjerne mange involverte, og fokuset på temaet er varieree blant disse. Det må sikres kunnskapsoverføring og oppfølging gjennom hele prosessen. Når det gjelder mire utbyggere er mange kanskje ikke oppmerksomme på problemstillingen i det hele tatt. Manglee kunnskap hos byggherre kan gjøre at tiltaksplanlegging blir mangelfull, og fremmede arter spres. Dette kan kompenseres ved å leie inn personer som har denne kunnskapen. Med gode tiltaksplaner for massehåtering vil det være et mire behov for at alle på anlegget har god kunnskap om fremmede arter. Dokumentasjon Det er svært viktig at håteringen og sluttbruken av masser infisert med fremmede arter er sporbar i etterkant. Ved å vite hva som er gjort har man også mulighet for å øke kunnskapen om hvilke tiltak som fungerer og ikke, dersom fremmede arter vokser opp igjen. Dokumentasjon er derfor nødveig. Myigheter, ved f.eks. kommune eller fylkesmann, bør få rapportert hvor massene til slutt er gjenbrukt eller nedgravd. Grootjans og Bjørgaas (2015) foreslo å opprette et register for masser infisert av fremmede arter. Dette vil kunne være et godt verktøy i arbeidet med å hire spredning av fremmede arter. Registeret kunne f.eks. vært tilgjengelig som en kartbase fra Miljødirektoratets sider. SIDE 35 AV 59

226 7 Uer oppsummeres de viktigste anbefalingene fra del 1 av rapporten. I bygge- og anleggsprosjekter er det en fordel å få oversikt over fremmede arter så tidlig som mulig, slik at massehåtering kan planlegges og tiltak kan igangsettes. Tidlig planlegging reduserer kostnader og risiko for spredning av fremmede arter i gjennomføringen av prosjektet. Kartlegging bør kreves i områder med stor sannsynlighet for at det vokser fremmede arter. For registrerte fremmede arter må det gjøres en risikovurdering av om flytting av masser med arten kan medføre risiko for spredning og negativ påvirkning på biologisk mangfold. Dersom det skal gjøres risikoreduseree tiltak foretas en kost/nyttevurdering av tiltak. De enkleste og minst kostbare tiltakene bør vurderes først, for å se om man kan gjennomføre prosjektet uten risiko for spredning av fremmede arter med dem: Kan man unngå forekomst? Kan man begrense forekomst? Kan masser legges tilbake på samme sted? Kan man håtere massene lokalt eller må de kjøres bort? Tiltak bør beskrives i en «tiltaksplan for fremmede arter», med kartfesting, organisering, krav til gjennomføring, dokumentasjon, etteruersøkelser og oppfølging/kontroll, osv. Det er gitt artsspesifikke tiltaksbeskrivelser for 10 arter/slekter. Dette er artene vi mener det er størst risiko for at sprer seg og gir negativ påvirkning på biologisk mangfold ved håtering av infiserte masser. Det bør derfor alltid vurderes tiltak for dem. Aktuelle tiltak er: Unngå forekomst med fremmede arter Bekjemp/begrens forekomst Oppgraving i en viss dybde bredde fra forekomst Gjenbruk infiserte masser som toppmasser i områder med jevnlig skjøtsel Grav ned/dekk til infiserte masser Behale de infiserte massene med mål om «friskmelding» og gjenbruk av massene Levering av masser til are anleggsprosjekter eller til avfallsanlegg Spesielle hensyn ved mellomlagring og transport av infiserte masser Rengjøring av maskiner/utstyr Forskriften om fremmede organismer, og fokuset på tematikken rut håtering av masser infisert av fremmede arter, er forholdsvis fersk. Det trengs mer erfaringer og kunnskap, både om artsspesifikke tiltak og generelle metoder, før man finner fram til hvilke tiltak som fungerer godt og er mest hensiktsmessige. SIDE 36 AV 59

227 FORSVARLIG KOMPOSTERING AV PLANTEAVFALL MED FREMMEDE SKADELIGE PLANTEARTER SIDE 37 AV 59

228 1 Bakgrunn Kompostering er en metode for å nyttiggjøre organisk avfall, f.eks. ved at planteavfall brytes ned og omdannes til jord, som igjen kan brukes av planter. Alt organisk avfall kan komposteres, men denne rapporten omhaler kompostering av planteavfall (hage- og parkavfall). Hageavfall er en kjent kilde til spredning av fremmede arter, ved at det dumpes og spres til naturområder. Å kaste hageavfall i naturen regnes som forsøpling etter forurensingsloven 28, og er forbudt. Organisk avfall (som plantedeler) fra hager, grøntarealer, anleggsområder osv. blir ofte levert til kompostering (alternativ til forbrenning). I ulike veiledere og i rådgiving for håtering av fremmede plantearter er det både frarådet og gitt råd om at planteavfallet skal leveres til kompostering. Det er altså en del usikkerhet rut om det er forsvarlig at de mest fremmede artene komposteres. Det er også lite kunnskap om hva som er viktig i komposteringsprosessen for å unngå en eventuell spredning. Det finnes ulike metoder for å kompostere organisk avfall, og det er ulikt regelverk knyttet til hva som komposteres. Kompostering av avløpsavfall/slam, matavfall og husdyrgjødsel har strengere regler til gjennomføring enn kompostering av park-/hageavfall, og blir lite risikofylte med tanke på spredning av fremmede arter. DEFINISJON Fremmed art / organisme Artsdatabanken/Gederaas m.fl. (2012): Fremmede arter er arter (ev. uerartsnivå) som opptrer utenfor sitt naturlige utbredelsesområde (tidligere eller nåværee) og spredningspotensial (utenfor det området den kan spres til uten hjelp av mennesket, aktivt eller passivt) og inkluderer alle livsstadier eller deler av iivider som har potensial til å overleve og formere seg. Avgrensing: Kun arter som er ankommet Norge etter år 1800, og som har potensial for å etablere seg og utøve en økologisk risiko de neste 50 år, er risikovurdert i Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste Forskrift om fremmede organismer: En fremmed organisme er en organisme som ikke hører til noen art eller besta som forekommer naturlig på stedet. Fremmed skadelig art/organisme En fremmed art/organisme som utgjør en økologisk risiko for stedegen natur regnes som en fremmed skadelig art/organisme. Når park-/hageavfall er et ferdig kompostprodukt går det ofte ut på markedet og kjøpes opp av hageeiere, entreprenører og are. En ferdig kompost har mye tilgjengelig næring, kan bedre jordstruktur, og har evnen til å hemme sykdomsfremkallee mikroorganismer. Komposten brukes som jordforbedring på labruksarealer, vekstmedium, eller som innhold i produksjon av plantejord. Det er et økee fokus på å ikke bruke torvjord i jordproduksjon, noe som gir økt etterspørsel etter are typer jord, slik som kompostbasert jord. Dersom det er fremmede arter i det ferdige kompostproduktet kan det medføre spredning av disse. Denne rapporten ser på dagens komposteringsprosess, for å avdekke utfordringer rut risiko for spredning av fremmede arter. Grunnlag for rapporten er tilgjengelig informasjon/rapporter, samt en spørre-/felt uersøkelse i fire komposteringsanlegg. Formål Dette prosjektet skal bidra til å øke kunnskapsgrunnlaget for fremmede arter og kompostering, samt bidra i utviklingen av regelverket knyttet til kompostering. Rapporten vil: Uersøke komposteringspraksis i ulike komposteringsanlegg, for å avdekke om praksisen er tilstrekkelig for å forhire at komposten blir en kilde til spredning av fremmede skadelige organismer Gi anbefalinger om hvordan planteavfall med fremmede skadelige arter skal håteres i komposteringsprosessen for å unngå spredning av disse. Om mulig gjøre dette på artsnivå SIDE 38 AV 59

229 2 Følgee krav og regelverk må oppfylles ved kompostering av planteavfall: Forbud mot deponering av våtorganisk avfall Det er gjennom avfallsforskriften forbud mot deponering av biologisk nedbrytbart avfall i Norge. Planteavfall må komposteres eller forbrennes for å unngå anaerob nedbryting, som fører til dannelse av drivhusgassen metan. Tillatelse etter forurensningsloven Før driftoppstart av et komposteringsanlegg for hageavfall trengs en tillatelse fra fylkesmannen. Gjennom tillatelsen settes vilkår som bl.a. kan omhale driftsteknikker og fremmede arter. Fylkesmannen eller kommunen (avhengig av størrelse) er forvaltnings- og tilsynsmyighet i forhold til forurensing. Registreringsplikt for omsetting av kompostprodukt Fra 1. april 2018 må anlegg som produserer et kompostprodukt som skal omsettes være registrert hos Mattilsynet. Krav til kompostproduktet Bruk/videreforedling av kompost reguleres av gjødselvareforskriften (gjelder ikke hjemmekompost). Dette innebærer krav til det ferdige produktet når det gjelder bl.a. prøvetaking (etter norsk staard), ikke ha spiredyktige frø av floghavre, jordblainger (fokus på tungmetaller), merking (varedeklarasjon) og internkontroll. Mattilsynet er forvaltningsmyighet. Forskrift om fremmede organismer Aktsomhetsplikt for tiltak som kan medføre utilsiktet spredning av fremmede arter ut i naturen. Miljødirektoratet er forvaltningsmyighet SIDE 39 AV 59

230 3 Rapporten er utarbeidet med bakgrunn i informasjon hentet fra tilgjengelig litteratur og egne uersøkelser av fire komposteringsanlegg. Det er vurdert om det er mulig å gi artsspesifikke komposteringsanbefalinger (med bakgrunn i samme artsliste som i del 1 kap. 1.4). Det er imidlertid ikke funnet grunnlag for å gi egne anbefalinger for noen arter. Litteraturinnhenting Det er gjort søk i norske og internasjonale databaser for innhenting av relevant litteratur. Avfall Norge har de siste årene laget en del veiledere om hvordan hageavfall skal komposteres og håteres, også med tanke på «hagerømlinger». Litteraturen omhaler som oftest teknikker for kompostering med fokus på å få en god brukskvalitet på kompostjorden. Det er gjort få uersøkelser med fokus på «sikker» kompostering av fremmede arter, men det er utført en del uersøkelser som omhaler kompostering av «ugrasfrø». Dette ses i noen grad på som overførbart. Uersøkelse av komposteringsanlegg Sweco har uersøkt fire ulike komposteringsanlegg i Norge (figur 8). Utvalg av anlegg ble foretatt på bakgrunn av innspill fra Avfall Norge, ved Jens Måge. Tre av de uersøkte anleggene er knyttet til store byer, og alle de fire anleggene er store i norsk sammenheng. Anleggene har noe ulik måte å drive på. Samtlige komposteringsanlegg ble uersøkt i løpet av august Uersøkelsen besto av et intervju med daglig leder og/eller personell og en befaring av anlegget. Beskrivelse av komposteringsanleggene er nærmere beskrevet uer. Intervju med drifter av anlegget Følgee ble gjennomgått i intervjuet: Hvordan prosess for kompostering skjer på anlegget Om det gjøres spesifikke tiltak med tanke på fremmede arter Are erfaringer og utfordringer Befaring av anleggene Hele komposteringsanlegget ble befart og vurdert med tanke på spredningsfare for fremmede arter. Eventuelle forekomster av fremmede arter ble registrert. Det ble sett etter fremmede arter i selve rankene/madrassene, og ellers i hele arealet som komposteringsanlegget disponerte. Arealer utenfor anlegget ble grovt uersøkt meter ut fra anleggets yttergrense. Eventuelle funn ble registrert. Oslo kommune/renovasjonsetaten Grønmo Komposteringsanlegget på Grønmo ligger i Oslo kommune, er det største anlegget i denne uersøkelsen. Oslo kommune, ved renovasjonsetaten, driver hele prosessen fra mottak av hageavfall til ferdig produkt. På Grønmo tar de imot hageavfall fra private og næring i Oslo-området. Det er flere hageavfallsmottak i kommunen (Bygdøy, Grefsen, Haraldrud). Disse seer hageavfallet videre til Grønmo. Anlegget ligger i et tidligere avfallsdeponi, men det er lite spor av dette i dag. Anlegget ligger eksponert på en forhøyning i terrenget, og grenser mot skog og åpne skrotemarksområder, som skal opparbeides til parkområde. Det er ingen bebyggelse i nærheten. Jordprodukter selges på gjenvinningsstasjoner i kommunen. Franzefoss/Grønn Vekst Skjøla Franzefoss utfører kompostering i et samarbeid med Grønn Vekst. Komposteringen skjer etter avtale med Troheim kommune. Kommunen, ved Troheim renholdsverk, står for mottak av hageavfall fra husstaer både i Troheim og Klæbu kommuner. Innsamling fra husstaer skjer på et eget hageavfallsmottak på Heggstadmoen. Hageavfall fraktes fra Heggstadmoen til komposteringsanlegget på Skjøla i Troheim kommune. Komposteringsanlegget tar også imot planteavfall fra næring. SIDE 40 AV 59

231 Anlegget ligger eksponert til ved toppen av et pukkverk, og grenser til selve pukkverket og skog. Det er ingen bebyggelse i nærheten. Jordprodukter selges på komposteringsanlegget. Figur 8.Beliggenhet av de fire uersøkte komposteringsanleggene. Kart: Sweco. IVAR - Sele IVAR (interkommunalt vann, avløp og renovasjon) har et større komposteringsanlegg og tar imot planteavfall fra private, næring og Renovasjonen IKS. Renovasjonen IKS tilbyr henting av hageavfall for husstaer i Stavanger og Sanes, og Stavanger kommune ved fagenhet renovasjon har ansvaret for avfallshåteringen i kommunen. Komposteringsanlegget ligger i et labruksområde på Sele i Sola kommune. Anlegget var et tidligere avfallsdeponi, men det er lite spor av dette i dag. Det er spredt bebyggelse i nærheten. Området er inngjerdet, som eneste av de uersøkte komposteringsanleggene. Ferdig kompost selges på gjenvinningsstasjonen. SIDE 41 AV 59

232 Sirkula IKS Gålåsholmen Sirkula IKS tar hå om hageavfall fra husstaer i Hamar, Ringsaker, Stange og Løten kommuner. De mottar ikke næringsavfall. Hageavfallsmottaket ligger rett ved komposteringsanlegget på Gålåsholmen. Husstaer kan levere hageavfall her selv, men Sirkula IKS tilbyr også henting av hageavfall i Hamar by. Sirkula IKS gjennomfører selve komposteringen, mens Hamar vekst/grønn vekst gjennomfører kverning, sikting og jordkomponering. Jordprodukter selges på gjenvinningsstasjonene. Komposteringsanlegget ligger på Gålåsholmen i Hamar kommune, i et iustriområde. Anlegget grenser til iustri og skog. Flagstadelva renner forbi nært komposteringsanlegget. SIDE 42 AV 59

233 4 Organisering av komposteringsprosess Hvordan prosess fra mottak av hageavfall til ferdig komposteringsprodukt organiseres er varieree. Kommuner er pliktige til å ta imot hageavfall fra sine husstaer (avfallsforskriften), men ikke ifra næringsaktører. Kommuner tar imidlertid ofte imot planteavfall fra kommunens egen driftsenhet. I komposteringsanleggene kan det tas imot planteavfall fra næringsaktører, tillegg til det som kommer fra hageavfallsmottakene. Hageavfallsmottak og kompostering er ofte et samarbeid mellom flere kommuner gjennom interkommunale selskap (IKS). Det er svært forskjellig hvor mye kommuner er involvert i prosess fra planteavfall er levert. Noen ulike løsninger for organisering: Kommune/IKS tar seg av innsamling, mens privat firma prosesserer komposten frem til ferdig jordprodukt. Kommune/IKS organiserer innsamling og alle ledd i komposteringsprosess til ferdig jordprodukt. Kommune/IKS organiserer innsamling og alle ledd i komposteringsprosess til ferdig komposteringsprodukt. Annet selskap tar for seg videreforedling av kompost til et jordprodukt. Selskap som driver komposteringsanlegg tar imot planteavfall fra private, næring og kommuner, og gjennomfører alle ledd i komposteringsprosess til ferdig jordprodukt Ofte leier maskiner inn til deler av komposteringsprosessen, slik som til kverning, veing og sikting. Spesielt fagpersonell kan også være innleid for å følge med på om komposteringsprosessen går som planlagt. Gjennomføring Uer gjennomgås den/de komposteringsmetoden(e) som er mest kjent og som benyttes i de uersøkte komposteringsanleggene. I tillegg trekkes det frem (i bokser) hva som gjøres på anleggene i for å unngå spredning av fremmede arter Mottak Mottak av planteavfall skjer enten ved levering til hageavfallsmottak eller levering direkte til komposteringsanlegg. Hageavfallsmottak er som oftest etablert av kommunen og brukt av privatpersoner (husstaer i kommunen/regionen). Mottaket er gjerne utformet slik at det skal være enkelt å kjøre inn og levere planteavfall, med god plass for parkering, rygging og snuing. Planteavfallet legges i en haug (figur 9). Hageavfallsmottak er som oftest inngjerdet og åpent på bestemte tider av døgnet. Enkelte steder er slike mottak betjente. Ofte er hageavfallsmottak asfalterte flater, men noen ligger på grus. I større byer (eks. Oslo) kan det være flere hageavfallsmottak, og alt planteavfall samles fra disse til ett komposteringsanlegg. Figur 9. Hageavfallsmottak på Heggstadmoen i Troheim. Hageavfallet samles i hauger. SIDE 43 AV 59

234 Planteavfall fra næringslivet leveres ofte direkte til komposteringsanlegg. Det er gjerne snakk om store kvanta, og det kan være gunstig å frakte dette direkte til komposteringsanlegget. Hvordan dette organiseres avhenger av utforming av anlegget. Den største mengden av planteavfall består av greiner og kvister av trær, deretter gressklipp, plantedeler og løv. Det er store sesongvariasjoner for hva som leveres; juletrær om vinteren, beskjæringsavkutt om våren, gress om sommeren og løv om høsten. Selv om de leverte plantematerialene skal være fri for are legemer enn det organiske avfallet, er det ofte annet avfall med, som plastposer, tau og netting. I noen av anleggene fjernes plast fra planteavfall ved utplukking på hageavfallsmottaket eller med hjelp av maskiner på komposteringsanlegget. Fremmede arter ved mottaket Hageavfallsmottaket i Hamar har egen kontainer hvor spesifikke fremmede arter skal legges. Dersom en kommer med slike arter bør man også informere anlegget. De fremmede artene som samles vil behales som risikoavfall og forbrennes sammen med restavfall. På Grønmo kan de som kommer med større mengder fremmede arter (f.eks. fra bekjempingsarbeid) gi beskjed om dette. Disse massene vil da håteres straks, ved at de kvernes og vees inn i aktiv kompost. Transport Før transport fra hageavfallsmottak til komposteringsanlegg blir plantematerialet ofte kvernet for å spare plass. Plantematerialer kan transporteres i komprimatorbil, men oftest foretas transport i lastebiler uten tildekking. Ved svært korte strekninger innad i anlegget, brukes hjullaster. Kverning Kverning er viktig for å få plantedelene i små fraksjoner. Dette vil gi komposten stor overflate, slik at næring blir lettere tilgjengelig for mikroorganismer. Kverning skjer alltid før start av kompostering (Blytt og Åkesson 2016, Alm 1992), som det ble gjort på de besøkte anleggene. Det varierer hvor lenge plantematerialer ligger før de blir kvernet; fra noen dager til et par måneder. Etter kverning setter nedbrytningsprosessen i gang for fult. Kverningen knuser plantematerialene i små biter, men frø kan likevel gå hele gjennom maskinen. Det er en fare for at ferdigkvernet materiale tas av vien i det det kommer ut av maskinen. Vihastighet er noe som vanligvis vurderes før kverning gjøres i anlegg. Spredning av fremmede arter ved kverning I de uersøkte anleggene ble det tatt noe hensyn til viforhold og tidspunkt for kverning. Krav til fremmede arter som ikke skal komposteres I enkelte kommuner er det satt krav til at enkelte fremmede arter ikke skal leveres til hageavfallsmottak, men til forbrenning. Både Troheim og Hamar kommune har slik krav, på grunn av at de ikke ønsker at de mest invasive artene kommer inn i hageavfallsmottaket og komposteringsanlegget. I Troheim gis det informasjon fra kommunen om at små mengder med svartelistede arter kan legges i restavfallsbeholder, mens større mengder leveres som brennbart restavfall ved gjenvinningsstasjon ( Sirkula IKS i Hamar og omegn, har krav til at enkelte fremmede arter ikke skal leveres i hageavfallsmottaket. Dersom artene ikke har utviklet frø, kan de imidlertid leveres sammen med annet hageavfall. Husstaene er via brosjyremateriell informert om hvilke arter dette gjelder. Oslo kommune tar imot alle fremmede arter, med unntak av russesvalerot, som de ønsker at skal leveres til forbrenning. Disse kravene er som oftest satt av kommunen med bakgrunn i at de ikke har ressurser til å gjøre noe med arten dersom den sprer seg. Dette gjelder særlig i hageavfallsmottakene. Det er dessuten usikkerhet rut om komposteringsmetoden er tilstrekkelig for å tilintetgjøre artene. Fylkesmann kan også sette krav i tillatelse for drift av anleggene. SIDE 44 AV 59

235 4.2.2 Kompostering (varmkompostering) Type Det er ulike prinsipper for hvordan hageavfall komposteres. De to hovedmetodene er varm- og kaldkompostering. Ved kaldkompostering skal maksimumstemperaturen ikke overstige 40 C. Det er da stor risiko for at ugras og plantesykdommer overlever. Det vanligste metoden i komposteringsanlegg i Norge er imidlertid varmkompostering (Pommeresche et al. 2011), og det er det som omtales videre i denne rapporten. Oppbygging Komposteringen skjer ofte på tett dekke/asfalt for å unngå innblaing av are masser. Med det samme planteavfallet er kvernet, eller ankommer ferdigkvernet fra hageavfallsmottak, legges det opp i forhøyninger som ranker eller madrasser. Madrasser (figur 10) legges opp med store flater og er normalt er 2,5 til 3 meter høye (Blytt og Åkesson 2016). Ranker (figur 12) er smalere og bør være 2,5 til 4 meter høye, mens madrassene Størrelsen på rankene/madrassene avhenger av hvilket utstyr som er tilgjengelig for håtering av komposten. Figur 10. Madrassekompostering på Gønmo. Komposteringsprosessen Komposteringsprosessen har en aktiv komposteringsfase, samt en ettermodningsfase (figur 11). Nedbrytningsprosessen settes i gang så snart råmaterialet er samlet. Det lettest tilgjengelig materiale vil brytes ned først, slik som enkle sukkerarter (Alm 1992). Nedbrytingen av organiske forbielser til uorganiske forbielser vil produsere varme som et bi-produkt. Nedbryting kan også gi overskudd av ammoniakk, oksygen og karboioksid. Temperaturen i komposten vil raskt øke, og deretter synke når mikrobiell aktivitet avtar. Det er viktig at temperaturen er høy nok over en lang nok tid til at frø og are skadeliggjørere dør. Det er imidlertid også viktig at temperaturen ikke blir for høy (over 70 C), for da kan spirehemmee stoffer dannes, næringsstoffer tapes og viktige mikroorganismer dø (Amlinger et al. 2009, Alm 1992). Temperaturen er høyest innerst i ranken/madrassen, mens yttersiden har en temperatur mer lik lufttemperatur. Ulike nedbrytingsorganismer står for nedbryting ved ulike temperaturer. For at mikroorganismer slik som sopp og bakterie skal kunne være aktive, er det nødveig med tilstrekkelig med oksygen, fuktighet, samt fordelaktig ph (over 7). Fuktigheten bør ligge på rut 70 %. Diffusjon av oksygen trenger ikke så langt inn i massene. For å få tilført tilstrekkelig oksygen og fuktighet må SIDE 45 AV 59

236 komposteringsmassene derfor vees uerveis. Dersom det blir for varmt i komposten (opp mot 70 C), kan veing også benyttes for å redusere temperaturen. Veing er viktig for at absolutt alle massene skal oppnå den varmebehalingen som trengs. I tørre perioder vannes komposten. Vanning skjer som oftest når massene vees (Blytt og Åkesson 2016, Amlinger 2013, Amlinger et al. 2009, Alm 1992). AKTIV KOMPOSTERING Aktiv varm fase med høy mikrobiell aktivitet hvor de lettest tilgjengelige materialene brytes ned. Krever mer oksygen og flere veinger (minimum tre) enn ettermodningsfasen. Tar gjerne uker Antall veinger som utføres vil avhenge av utviklingen i komposten. Det vil være mye mikrobeaktivitet og høy temperatur i komposten i den aktive komposteringsfasen. Det trengs da oftere veinger. Blytt og Åkesson (2016) anbefaler minimum tre veinger i den aktive komposteringsfasen. Det trengs vanligvis færre veinger i ettermodningsfasen. Antall veinger varierte i de besøkte komposteringsanleggene, fra en gang i måneden til tre ganger i løpet av et år (aktiv komposteringsfase pluss ettermodningsfase). Temperaturen måles jevnlig for å holde øye med på hva som skjer i komposten, og for å bestemme om det er på tide med en ny veing. Dette gjøres ved å stikke et måleinstrument for temperatur én meter inn i kompostmassen. Det finnes også temperaturmålere som kan ligge i komposten for ETTERMODNING Starter når de lett tilgjengelige materialene er omsatt, og temperaturen i komposten synker. Are mikroorganismer overtar, og omsetter de tyngst nedbrytbare materialene. Krever mire oksygen, og dermed færre veinger enn i aktiv fase. Ranker/madrasser kan samles til større ranker Tar tre måneder eller mer Når stabil temperatur uer 40 C oppnås kan komposten ses på som ferdig (dette skjer vanligvis etter 1-2 år). Figur 11. Figuren trekker frem ulikheter mellom aktiv kompost og ettermodning. kontinuerlig registrering. Dersom temperaturen er lav, kan dette være et tegn på at mikroorganismene mangler en faktor for at de skal være aktive; dette vil fortrinnsmessig være fuktighet eller oksygen. I løpet av vinteren er utetemperaturen lavere og komposten trenger ikke å vees like ofte. Veing om vinteren kan medføre at mye av varmen tapes, og reduserer hastigheten på nedbrytingen. Fremmede arter uer kompostering Samtlige uersøkte komposteringsanlegg fokuserer på å ha en tilstrekkelig høy temperatur over lengre tid for å ta livet av frø, og omdanne plantematerialer. I tillegg er det stort fokus hos flere at massene vees ofte slik at alle masser får tilstrekkelig temperaturbehaling. Veing av store ranker/madrasser skjer som oftest med hjullaster, mens det for mire ranker brukes veemaskin som kjører over rankene (figur 12). Hele komposteringsprosessen (aktiv kompostering pluss ettermodning) for de ulike uersøkte anleggene varierte fra 12 måneder til 3,5 år. Det vanligste er 1-2 år. Mange faktorer innvirker på hvor lang tid en kompostering tar, bl.a. volum av masser, mikrobiell aktivitet og hvilke plantematerialer som komposteres. Hire spredning av fremmede arter i anlegget Det ble i flere av de uersøkte komposteringsanleggene utført sprøyting av vegetasjon inne på komposteringsanlegget. Dette for å hire at fremmede arter og are arter sprer seg til komposten. Enkelte av komposteringsanleggene utførte klipping på tilgrensede områder hvor det vokste fremmede arter. SIDE 46 AV 59

237 Figur 12. Sirkula på Hamar benytter veemaskin for å vee massene. Sikting Ferdig kompost siktes gjennom en 10 mm eller 20 mm sikt, avhengig av planlagt bruksområde % av komposten er sikterest, som er større biter som ikke er ferdig omdannet. Denne tas ofte inn igjen i uferdig kompost, men brukes også som overdekke (tilsvaree bark) i grøntanlegg. Det ferdige produktet prøvetas og analyseres for å finne kvaliteten på komposten. Spireprøver gjøres ofte for å avdekke om komposten har spirehemmee stoffer, eller om den ikke er ferdig. Næringsstoff analyseres for informasjon til varedeklarasjon. Rengjøring Ett av anleggene som ble besøkt oppga at de rengjør maskinene etter et arbeidsdag, og før de brukes are steder. Hos de are er dette mire vanlig, men hos disse er maskinene i større grad knyttet til komposteringsanlegget. Ett av anleggene har vaskemulighet for kuer som kommer for å kjøpe jord. Ofte leverer personer hageavfall og tar med seg ferdig kompostjord tilbake Det ferdige produktet Kompostprodukter brukes hovedsakelig av tre brukergrupper: Privatpersoner Entreprenører, anleggsgartnere og gartnere Labruksvirksomheter Uersøkelsen viste at ferdig kompost har flere bruksområder. Komposten kan brukes til jordforbedring med direkte påføring på labruksarealer, grøntarealer ol. Da er det bare kompostproduktet som benyttes. Fra ett av de besøkte anleggene går f.eks. sikterest ofte til labruk som bruker det som fyllmateriale i grøfter og over myr. Figur 13. Ferdig jordprodukt til salg for hageeiere ved en av gjenvinningsstasjonene i Oslo. SIDE 47 AV 59

238 Som oftest brukes komposten som en bestadel i jordprodukt/jordblaing. Dette brukes både av private til hager og av næring til anleggsjord. Ofte produserer anleggene to varianter av jordblaing tilpasset grøntanlegg eller hage. For å få et godt jordprodukt er det vanlig å blae den næringsrike komposten med organisk materiale som er mire næringsrikt, og mineraljord som sa. Torv er tradisjonelt brukt som organisk materiale i jordproduksjon, da denne er lite næringsrik. Mineraljord er det med på å gi hold i jorda. Blaingsforholdene mellom disse bestadelene er med på å bestemme hva jordproduktet kan brukes til. Husdyrgjødsel og/eller avløpsavfall (slam) kan blaes inn i planteavfallskomposten for jordprodukt, som går til både private og profesjonelle. Kompostering må gjøres etter et strengere regelverk ved husdyrgjødsel og slam. Det ferdige produktet testes for å avdekke tungmetaller og giftstoffer, samt finne næringssammensetning med tanke på varedeklarasjonen. Prøvetaking og varedeklarasjon skal gjøres i henhold til NS-EN 12579, etter krav i gjødselvareforskriften. Komposteringsanleggene kan oppleve utfordringer med betalingsvilje for kompostprodukt, og at det kan ta lang tid å omsette komposten, uten at dette går ut over kvaliteten på produktet. Det er da viktig med lagringskapasitet. Kompostproduktet selges i løsvekt eller i poser (figur 13). Funn av fremmede arter på uersøkte anlegg Det ble ikke observert fremmede plantearter i komposten eller ved komposteringsrankene/-madrassene i noen av de fire uersøkte komposteringsanleggene. Dette tyder på at komposteringsmetodene som ble brukt er tilstrekkelig for å unngå fremmede arter i kompostproduktet. Det presiseres imidlertid at det kan ha vært formeringsdyktige frø/planterester av fremmede arter til stede som ikke var synlige uer befaring. Anleggene hadde selv ikke opplevd at fremmede arter har spirt fra ferdig kompost. Det ble registrert fremmede arter i tilgrensee områder til samtlige uersøkte komposteringsanlegg. På to av anleggene ble det registrert arter som er blant de mest invasive med tanke spredning av fremmede plantearter. I det ene av disse ble vegetasjonen rut komposteringsanlegget slått for å hire spredning til anlegget. Disse fremmede artene ble registrert på anleggene: kanadagullris, hvitsteinkløver, legesteinkløver, rødhyll, rynkerose, svensk asal og kjempespringfrø (figur 14). Figur 14. Kjempespringfrø i nærheten av hageavfallsmottak. Trolig har arten blitt spredt fra hageavfallsmottaket. SIDE 48 AV 59

239 5 Overlevelse av fremmede arter uer kompostering Uersøkelsen av de fire komposteringsanleggene avdekket ingen fremmede arter i komposten. Flere av anleggene har tilbakemeldingssystem for sluttproduktet, men det var ikke mottatt tilbakemeldinger som omhalet innhold av fremmede arter. Med bakgrunn i dette kan det virke som at den komposteringsmetoden som benyttes i anleggene er tilfredsstillee for å «ta livet» av fremmede arter. Det er lite kunnskap om hvor mye varme et frø eller plantedeler av fremmede arter tåles før spireevne ødelegges. Det er gjort noen forsøk på tåleevne på frø av «ugressarter» som kan brukes. Fremmede arter spres enten med seksuell eller vegetativ formering (eller begge deler). Ved en seksuell formering er det frø som danner grunnlag for at arten spres. I komposteringsanlegg er temperaturen ofte rut 70 C i en periode. En uersøkelse av ugressfrø i kompost viste at ingen av de uersøkte artene kunne spire etter 3 dager i 55 C (Gruy et al. 1998). Dette var arter som geitrams, vassarve, tunbalderbrå og orientveronika, og som ikke defineres som fremmede i Norge. Gruy et al. (1998) presiserer også viktigheten av fuktighet ved kompostering slik at frøene ikke tørker ut, som øker varmetoleransen. De konkluderer med at ugrasfrø i teorien ikke bør overleve kompostering. Hvis kompost inneholder fremmede arter, kommer dette av utilstrekkelig temperaturbehaling av alle massene, eller tilføring av fremmede arter fra omgivelsene til ferdig kompost. Are studier av ugressfrø i husdyrkompost har imidlertid vist at høyere temperatur enn 55 C krevdes. To arter av 13 uersøkt av Larney og Blackshaw (2003) trengte mer enn 60 C. Dette tyder altså på at det er ulike krav til minimumstemperatur før frøene dør. Komposteringsprosessen tar som oftest mer enn ett år, og for arter som har frø med kort levetid, slik som kjempespringfrø, vil dette medvirke til minimal risiko for frøoverlevelse. For slam og matavfallskompostering er det krav om temperatur over 55 C i minst tre uker. Denne temperaturen har vist seg å ta livet av de fleste sykdommer og planteskadeliggjørere i slik kompost. Dette er også overførbart til planteavfallskompost. Med arter som har vegetativ spredning må en være sikker på at plantematerialer omdannes så mye at de ikke kan revegetere seg etter et kompostering. Gjennom kverning vil plantematerialer kuttes opp i små deler, og for mange arter vil dette være nok til at de blir tilstrekkelig nedbrutt ved komposteringen. Parkslirekne er en av artene som kjent for å ha en ekstrem vegetativ formering er aktuelle i Norge. Bare en liten bit fra en plante kan gi opphav til nye iivider. I Tyskla er det nylig gjort forsøk på kompostering av parkslirekne, hvor små deler av plantematerialet ble plassert inne i komposteringsranker. Jordstengler av parkslirekne ble ødelagt ved kompostering i tre uker ved høyere temperatur enn 55 C (temperatur målt i ytterkant av kompostranken). Ved temperatur over 60 C ble materialet uskadeliggjort på en uke. Det er presisert at veing av komposten er nødveig da jordstenglene må ligge inne i komposteringsranken for å brytes ned (Dierauer et al. 2017). Studien av parkslirekne er trolig overførbar til are arter med vegetativ formering, som f.eks. legepestrot. På bakgrunn av kunnskap innhentet gjennom internasjonale studier, og uersøkelsene gjennomført på komposteringsanleggene, er det mye som tyder på at varmkompostering ved en temperatur mellom 60 og 70 C i minimum tre uker vil medføre liten risiko for spredning av fremmede arter. For å være helt sikre trengs imidlertid mer kunnskap i form av studier av frøoverlevelse for fremmede arter. Dersom en ved et komposteringsanlegg er usikker på om deres komposteringsmetode er god nok, anbefales det at de mest risikofylte fremmede artene leveres til forbrenning ut fra føre-var hensyn. Dette gjelder artene i vedlegg 1, og arter som er lokalt prioritert der anlegget ligger. Det er lite sannsynlig at frø og plantedeler overlever forbrenning. Bunnaske fra forbrenningsanlegg regnes normalt som farlig avfall i henhold til avfallsforskriften kap. 11. De fire uersøkte anleggene er relativt store og profesjonelle. Det er usikkert om praksisen på mire anlegg samsvarer med praksisen på anleggene som er inkludert i denne uersøkelsen. Selv om vi fant at den praksisen som skjer på de besøkte anleggene er god nok, gjelder ikke det nødveigvis for alle anlegg. SIDE 49 AV 59

240 Risiko for spredning ved dagens komposteringspraksis Det gjøres en del spesifikke tiltak for å unngå oppblomstring og spredning av fremmede arter i komposteringsanleggene. Ofte er det like viktig for komposteringsanleggene å unngå oppblomstring/spredning av are plantearter. «Ugress» i komposten vil gi en dårlig kvalitet, som ikke er ønskelig for kjøper. Det er fare for at fremmede arter spres i flere av fasene i en komposteringsprosess (oppsummert i figur uer). Gjeldee praksis for komposteringsanlegg i dag, og i hvilke faser det finnes en risiko for spredning av fremmede arter, gjennomgås uer. Spres ved mottak Når hageavfall leveres på mottak kan det inneholde levedyktige frø og plantedeler. Disse kan blåse bort fra hageavfallsmottaket til nærliggee områder. Det er bl.a. kjent fra Troheim at fremmede arter som vokste nær et tidligere hageavfallsmottak var spredt fra mottaket (Fylkesmannen i Sør-Trøelag 2014). Flere av anleggene har en Ved å ordning for å samle fremmede arter når de kommer inn i hageavfallsmottaket eller at de kvernes og vees inn i aktiv kompost. På denne måten vil nedbrytingen av materialet starte umiddelbart. I tillegg til vispredning, er det en risiko for at frø utilsiktet spres med biler som kjører inn og ut av området. Det gjøres ingen spesifikke tiltak mot dette på de uersøkte komposteringsanleggene. Ofte ligger hageavfallsmottak i store iustriområder, hvor det er få spredningsmuligheter. Mottak som ligger ved skrotemark (f.eks. vegkanter), grønt-/naturområder og vassdrag utgjør større risiko for spredning til omgivelsene. Dersom hageavfallsmottaket ligger i nærheten av komposteringsanlegget kan det være en risiko for at frø/plantedeler fra hageavfallsmottaket spres inn i kompostanlegget og til kompostproduktet. SIDE 50 AV 59

241 Spres ved kverning Ved kverning kan det være en risiko for at frø og plantedeler blir tatt av vien og spredt til nærområdene. Overlevelse av frø/plantedeler gjennom komposteringsprosess Dersom komposteringsprosessen gjennomføres med høy nok temperatur over en tilstrekkelig periode, vil sannsynligheten for at frø og planterester være liten. Dersom man ikke oppnår høy nok temperatur, kan imidlertid frø og planterester fra fremmede arter overleve, og bidra til spredning av artene ved gjenbruk av komposten. Dette kan skje dersom massene ikke vees tilstrekkelig slik at alt av det ikke oppnås høy nok temperatur. Fremmede arter fra omgivelser Fremmede arter kan tilføres kompostproduktet ved tilførsel fra omkringliggee områder inn til komposteringsanlegget, samt fra eget mottak eller kverning av planteavfall. Risikoen er særlig stor dersom anlegget ligger i et område med mye menneskelig påvirkning. Enkelte arter kan spres flere kilometer med vi eller fugler, mens are arter spres lokalt. Sprøyting eller slått kan hire at fremmede arter og are arter sprer seg til komposten. Det er kostbart å gjøre slike tiltak mot fremmede arter, og dette kan være vanskelig å få til siden det ikke ligger mye penger i å drive kompost. blir destruert. I uferdig kompost vil ikke planter spire pga. at det fortsatt foregår nedbryting. Det er derimot en større risiko for at frø spres til kompost i ettermodningsfasen og til ferdig kompost. Jevnlig veing av kompost i ettermodningsfasen kan redusere risiko for at den blir infisert. Ingen av de besøkte anleggene dekket til kompost i ettermodning/ferdig kompost. Et slikt tiltak kan redusere risikoen for at fremmede arter etableres i ferdig kompost. Fremmede arter tilføres fra annen jord Ofte er kompost en del av et jordprodukt med flere bestadeler som f.eks. torv og mineraljord/sa. Torv kommer fra naturområder, og det er liten risiko for at denne inneholder fremmede arter. Dersom mineraljord blir tatt ut av deponi for rene masser kan det være en risiko for at disse inneholder fremmede arter. Ofte kommer mineraljord fra pukkverk, og da er risikoen minimal. Lagres torv og sa i nærhet av fremmede arter er det en risiko for at disse inneholder fremmede arter. Kontroll over dette kan også være vanskelig for den som skal komponere jordproduktet. Transport og bruk av kompostprodukt Dersom et kompostprodukt skulle inneholde fremmede arter, vil risiko for spredning avhenge av hva det skal brukes til. Dersom komposten brukes til jordforbedring i labruk, eller i grøntområder og hager med jevnlig skjøtsel, vil risikoen for spredning være mire enn ved bruk i grøntanlegg med mire/ingen skjøtsel. Ofte er kompostjorda til salgs der hvor man leverer hageavfall. Ved større bestillinger (anleggsvirksomhet) så hentes ofte kompostjorda direkte i anlegget. Det kan være en fare for at det utstyret som kompostjorda blir hentet i har frø eller plantedeler fra nylig transportert planteavfall. Dette kan føre til at kompostjorda blir infisert med fremmede arter. Dette kan gi spredning i nyetablerte områder hvor en har lite kontroll på risiko for spredning fra området. Salg i poser kan redusere spredningsrisiko ved transport, og gjøres av enkelte av anleggene. Kontroll/oppfølging Det er krav om internkontroll jf. gjødselvareforskriften. Anlegg gjennomfører internkontroll der de bl.a. kan dokumenteres informasjon om temperatur og behaling av komposten. En slik kontroll kan dokumentere at komposteringsprosessen skjer i henhold til anbefalingene for å håtere plantematerialer med fremmede arter forsvarlig. Det er stor forskjellig på hvilken kompetanse som er på anlegget. De som utfører arbeidet er maskinførere med liten botanisk kompetanse. Ofte er kompetanse knyttet til kommunen eller i delselskap og er de som har ansvar for drift av anlegget. På enkelte anlegg kommer fagpersoner jevnlig (noen ganger i året) innom og ser over anlegget, og kan på slike besøk oppdage fremmede arter i komposten. SIDE 51 AV 59

242 6 Organisk materiale med fremmede plantearter må varmkomposteres. Dersom varmkomposteringen gjøres som beskrevet i Avfall Norges veileder, vil det være liten sannsynlighet for at fremmede arter overlever. I tillegg bør det fokuserer på tiltak i hele komposteringsprosessen for å unngå spredning fra are kilder. Ulike aspekter gjennomgås uer. Generelt Det bør skilles på «skitten» og «ren» sone i anlegget, slik at ferdig kompost og jordprodukt ikke kommer i kontakt med ferske plantematerialer (fra f.eks. mottak/kverning av hageavfall). Maskiner bør rengjøres før flytting til «ren» sone. Mottak Det er en risiko for at plantedeler eller frø spres med vi/fugler/vann til nærområder fra mottaket. For å unngå dette anbefales følgene tiltak: Mottaket utformes med f.eks. tett gjerde/mur/vegetasjon mot omkringliggee områder. Et eget avlukke/kontainer for mottak av organisk avfall med fremmede arter. Disse mellomlagres her før det tas videre til kverning og kompostering. Komposteringsanlegget varsles når det skal leveres større mengder fremmede arter. Mottaksområdet og omkringliggee områder bør kontrolleres jevnlig inne på anlegget og i nærliggee områder, f.eks. når hageavfall kvernes/hentes. Dersom spredning oppdages må dette følges opp med bekjemping. Kverning Kverning av organisk avfall bør foregå ved lite vi. Området rut kan kostes/spyles i etterkant for å samle sammen plantematerialer, og unngå at disse spres videre med vi eller fester seg på maskiner/utstyr. Aktiv komposteringsfase Det må sikres at alle plantedeler omdannes og frø ødelegges. For å få til dette må følgee gjennomføres: Varmkompostering. Alt kompostmateriale må varmebehales ved minst 60 C i minst tre uker. Jevnlig temperaturkontroll bør gjennomføres (helst hver uke) og dokumenteres. Veing er kritisk for at alt materiale får tilstrekkelig varmebehaling. Veing bør skje en gang i måneden i sommerhalvåret, og minimum tre ganger i løpet av den aktive komposteringsfasen. Dersom det spirer i komposten må den vees umiddelbart. Ved mottak av større mengder med fremmede arter (f.eks. fra bekjempingskampanjer eller anleggsarbeid) bør disse kvernes og legges inni kompostmassene umiddelbart. SIDE 52 AV 59

243 Ettermodning / ferdig kompost Kompostmassene blir mer mottakelige for infisering av fremmede arter fra nærområdet utover i ettermodningen. For å unngå infisering av fremmede arter i ettermodningsfase og ved ferdig kompost bør det gjøres følgee tiltak: Vegetasjon inne på komposteringsanlegget må jevnlig sprøytes/klippes/lukes. Kompostmassene skal ikke sprøytes. Arealer rut komposteringsanlegget, minimum ca. 20 meter fra anleggsgrensen, klippes eller sprøytes. Det settes opp gjerde/mur eller plantes høy vegetasjon som beskytter mot vispredte arter rut komposteringsanlegget. Jevnlig veing av komposten redusere risiko for spiring av fremmede arter. Ferdig kompost legges uer tak eller dekkes til med presenning/duk. Rask omsetning av ferdig kompost, om mulig. Gjennomføre jevnlige spireprøver av komposten for å se om den er fri for frø. Spireprøve bør gjennomføres før salg. Produktkontroll For å sikre seg mot at jordprodukter som tilføres komposten inneholder fremmede arter bør følgee tiltak gjennomføres: Kreve dokumentasjon av leveraører av torv/mineraljord/sa etc. på at massene er rene og ikke inneholder fremmede arter. Mellomlagring av innblaingsmasser skal ikke skje i områder med fremmede arter. Massene bør tildekkes dersom risikoen for spredning til dem er stor. Transport av kompostprodukt Det er viktig at maskiner som transporterer ferdig kompost er rengjort før kompostprodukt transporteres. SIDE 53 AV 59

244 7 Uer oppsummeres de viktigste funnene fra del 2 i rapporten: Det ble ikke registrert fremmede plantearter i komposten eller ved komposteringsrankene/madrassene i de fire uersøkte komposteringsanleggene. Anleggenes erfaring var også at spiring ikke skjedde. Dette tyder på at de komposteringsmetodene som benyttes i de uersøkte anleggene er tilstrekkelig for å unngå fremmede arter i kompostproduktet. Alt planteavfall med fremmede arter må varmkomposteres ved en temperatur mellom 60 og 70 C i minimum tre uker for å sikre at ikke frø/plantedeler overlever. Med unntak av for parkslirekne, er det er gjort lite forskning på overlevelse av frø og plantematerialer av fremmede arter i kompost. Det er gjort en del uersøkelser på ugressfrø. Uersøkelsene tyder på at en temperatur på over 60 C i over tre uker bør være tilstrekkelig for å ta livet av de fleste frø og plantedeler. Risikoen for at fremmede arter overlever den aktive komposteringsfasen er liten. Det er større risiko knyttet til at fremmede arter spres til ferdig kompost fra eventuelle bestaer i omkringliggee områder. Spredning kan også skje fra hageavfallsmottak og ved at ferdig kompost blaes med infiserte masser når det lages jordprodukter. Ved å gjøre tiltak for å unngå spredning av fremmede arter i alle faser i komposteringsprosessen, kan risiko reduseres tilstrekkelig til at plantemateriale fra alle fremmede arter kan håteres gjennom kompostering. Det presiseres at anbefalt komposteringsmetodikk med tilstrekkelig varmebehaling må følges. Dersom et anlegg er usikker på om deres komposteringsmetode er god nok, anbefales det at de mest risikofylte fremmede artene leveres til forbrenning ut fra føre-var hensyn. Dette gjelder artene i vedlegg 1, og ev. arter som er lokalt/regionalt prioritert der anlegget ligger. SIDE 54 AV 59

245 Allelopati utskilling av organiske stoffer, som han hemme are vekst og spiring av are planter. Aseksuell frøformering Planten kan sette frø uten seksuell formering. Besta - en gruppe iivider av samme art som lever innenfor et avgrenset område til samme tid (Forskrift om fremmede organismer). Biologisk mangfold -mangfoldet av økosystemer, arter og genetiske variasjoner innenfor artene, og de økologiske sammenhengene mellom disse komponentene (Forskrift om fremmede organismer). Fremmed art arter (ev. uerartsnivå) som opptrer utenfor sitt naturlige utbredelsesområde (tidligere eller nåværee) og spredningspotensial (utenfor det området den kan spres til uten hjelp av mennesket, aktivt eller passivt) og inkluderer alle livsstadier eller deler av iivider som har potensial til å overleve og formere seg (Gederaas et al. 2012). Fremmed organisme organisme som ikke hører til noen art eller besta som forekommer naturlig på stedet (Forskrift om fremmede organismer). Fremmed skadelig art - En fremmed art som utgjør en økologisk risiko for stedegen natur. Hybridisere kryssing mellom to arter som resulterer i levedyktig avkom (Gederaas et al. 2012). Infiserte løsmasser løsmasser med innhold av fremmede organismer. Invasive arter de mest problematiske fremmede artene (Gederaas et al. 2012). Mikroorganismer - encellede organismer og virus (Forskrift om fremmede organismer). Naturmangfold - biologisk mangfold, laskapsmessig mangfold og geologisk mangfold, som ikke i det alt vesentlige er et resultat av menneskers påvirkning (Forskrift om fremmede organismer). Organisme - enkeltiivid av planter, dyr, sopp og mikroorganismer, inkludert alle deler som er i sta til å formere seg eller overføre genetisk materiale (Forskrift om fremmede organismer). Organisme av stedegen stamme - organisme som har sitt opphav fra den opprinnelige, lokale bestaen på stedet (Forskrift om fremmede organismer). Problemart art som fører til negative eringer i naturtyper, reduksjon i stedegne arter eller er vert for nye eller økee sykdommer (Gederaas et al. 2012). Risiko konsekvens av heelse x sannsynlighet for heelse; heelsen kan være at et fremmede arter sprer seg eller påvirker norsk natur (Gederaas et al. 2012). Rødlisteart art som er kategorisert i Norsk rødliste for arter. Kategorier sier noe om hvor høy risiko arter har for å dø ut, hvis rådene forhold vedvarer (Henriksen og Hilmo 2015). Stedegen (natur) hjemmehøree norske arter og naturtyper. Trua art art som er karakteriser til en av de tre høyeste kategoriene på norsk rødliste (Henriksen og Hilmo 2015). Vassdrag - innsjø, vann, tjern, elv, elvearm, bekk, kanal og kunstige dammer (Forskrift om fremmede organismer). Vektor - organisme, gjensta, transportmiddel, løsmasser mv. som kan bære med seg organismer til steder der de ikke forekommer naturlig (Gederaas et al. 2012). SIDE 55 AV 59

246 Litteratur Alberternst, B. og Böhmer, H.J NOBANIS Invasive Alien Species Fact Sheet Fallopia japonica. From: Online Database of the European Network on Invasive Alien Species NOBANIS Date of access: 19/08/2011. Alm, G., Erikson, G., Ljunggren, H., Palmstjerna, I. og Tiberg, N Kompostboka. Labruksforlaget. Amlinger, F Technical requirements for biowaste composting plants. Amlinger, F., Peyr, S., Hildebrat U., Müsken, J., Cuhls, C. og Clemens, J The State of the Art of Composting - a guide to good practic Aschjem, B. og Brevik A.F Hagerømlinger veileder for hageavfallsmottak. Avfall Norge. 4/2016 Bane NOR. STY Håtering av forurenset grunn ved bygge- og gr Birnbaum, C NOBANIS Invasive Alien Species Fact Sheet Bunias orientalis. From: Online Database of the European Network on Invasive Alien Species NOBANIS Date of access 25/10/2010. Bjureke, K Russesvalerot Vincetoxicum rossicum på øyene i Ire Oslofjord fra rødliste-status til pest-status. Blyttia 65: Bjureke, K Bekjempelse av russesvalerot. FAGUS rådgivning nr 03/2010 Blaalid, R., Often, A., Magnussen, K., Olsen, S. L. og Westergaard, K. B Fremmede skadelige karplanter Bekjempelsesmetodikk og spredningshiree tiltak. NINA Rapport s. Blytt, L.D. og Åkesson, R Beste praksis for kompostering av hageavfall. Avfall Norge 3/16 Dierauer, H., Klaiss, M., Ludwig, M., Hölzel, B., Baier, U. og Collet, L Studie zur Persistenz von Erdmaelgras (Cyperus esculentus) u Japanknöterich (Reynoutria japonic in Kompostierungs- u Vergärungsprozessen. FiBL Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper - verdisetting av biologisk mangfold. DNhabok 13. (2. utg.). Direktoratet for naturforvaltning Halingsplan mot rynkerose Rosa rugosa. Rapport Elven, R. og Fremstad, E Fremmede planter i Norge. Flerårige arter av slekten lupin Lupinus L. Blyttia 58: Environment Agency Managing Japanese knotweed on development sites. The knotweed code of practice. Version 3, ameed in Environment Agency, Bristol. Eriksen, E. Bekjempelse av Kanadagullris og kjempegullris. AVINOR Essl, F DAISIE (Delivering alien invasive species interventories for Europe) fact sheet. Rosa rugosa. Fall, M Erfaringer, tanker og anbefalinger Forskrift om fremmede organismer. Fagus. Farsu kommune Rapport for bekjempelse av Boersvineblom Fløistad, I.S Bekjempelse av kjempebjørnekjeks. Kunnskapsblad fra FAGUS Rådgiving. Nr. 02/2009. Fløistad, I.S. 2010a. Bekjempelse av kanadagullris. Kunnskapsblad fra FAGUS Rådgiving. Nr. 06/2010. Fløistad, I.S. 2010b. Bekjempelse av lupin. Kunnskapsblad fra FAGUS Rådgiving. Nr. 07/2010. Fløistad, I.S. 2010c. Bekjempelse av parkslirekne. Kunnskapsblad fra FAGUS Rådgiving. Nr. 09/2010, årgang 7. Fløistad, I.S. og Brasæter, L. O Om massehåtering og invaderee plantearter. Kunnskapsblad. Kunnskapsblad fra FAGUS Rådgiving. Nr. 08/2010, årgang 7. Fløistad, I.S. og Bredesen. B Bekjempelse av russekål. Kunnskapsblad fra FAGUS Rådgiving. Nr. 04/2010, årgang 7. Fløistad, I.S., Bredesen. B. og Felin. T Bekjempelse av kjempespringfrø. Kunnskapsblad fra FAGUS Rådgiving. Nr. 05/2009, årgang 6. Forsvarsbygg Futura Veileder i håtering av fremmede arter. Bekjempelse og massehåtering. Fremstad, E NOBANIS Invasive Alien Species Fact Sheet Lupinus polyphyllus. From: Online Database of the European Network on Invasive Alien Species NOBANIS Date of access 25/10/2010. Fremstad, E. 2012a. Faktaark. Hagelupin Lupinus polyphyllus. Artsdatabanken. Fremstad, E. 2012b. Faktaark. Japanpestrot Petasites japonicus. Artsdatabanken. Fremstad, E. 2012c. Faktaark. Kjempebjørnekjeks Heracleum mantegazzianum. Artsdatabanken. Fremstad, E. 2012d. Faktaark. Parkslirekne Reynoutria japonica (tidl. Fallopia japonic. Artsdatabanken. Fremstad, E. 2012e. Faktaark. Tromsøpalme Heracleum persicum. Artsdatabanken. Fremstad, E. og Elven, R Fremmede planter i Norge. De store Fallopia-arlene. Blyttia SS: Fremstad, E. og Elven, R Fremmede planter inorge. Hyll-arter Sambucus spp. Blyttia 57: Fremstad, E. og Elven. R, De store bjørnekjeksartene Heracleum i Norge. NTNU-vitenskapsmuseet. Rapport botaniske serie SIDE 56 AV 59

247 Fremstad, E. og Grut, H.H Faktaark Rynkerose Rosa rugosa. Artsdatabanken. Fremstad, E. og Pedersen, O Fremmede planter i Norge. Vinterkarse Barbarea vulgaris. Blyttia 67: Fylkesmannen i Aust-Agder Halingsplan mot fremmede arter i Aust-Agder Fylkesmannen i Hedmark Halingsplan mot fremmede arter i Hedmark. Fylkesmannen i Nord-Trøelag Halingsplan mot fremmede skadelige arter i Nord-Trøelag Fylkesmannen i Nord-Trøelag. Steinkjer. Rapport nr. 8/ s. Fylkesmannen i Oslo og Akershus Hagerømlinger. Fra prydplanter til svartelistearter. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Hageselskapet og Mattilsynet Hagerømlinger Fra prydplanter til svartelistearter. 20 s. Fylkesmannen i Rogala Halingsplan mot framae skadelege artar i Rogala. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Halingsplan mot framae skadelege artar i Sogn og Fjordane. Fylkesmannen i Sør-Trøelag Halingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøelag tiltak mot noen av de artene som påvirker sørtrøersk naturmangfold negativt. Miljøvernavdelingen. Fylkesmannen i Østfold Hagerømlinger. Fra prydplanter til svartelistearter. Fylkesmannen i Østfold Halingsplan mot fremmede arter i Østfold. Miljøvernavd., rapport nr. 6, Gederaas, L., Moen, T.L., Skjelseth, S. og Larsen, L.-K. (red) Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste Artsdatabanken, Troheim. 210 s. Grootjans, K. og Bjørgaas, H Veileder i massehåtering og fremmede arter. Sweco-rapport. Grut, H.H Faktaark. Kjempespringfrø Impatiens glaulifera. Artsdatabanken. Gruy, A.C., Green, J.M. og Lennartsson, M The Effect of Temperature on the Viability Of Weed Seeds in Compost. Compost Science og Utilization Haela, S Forvilla artar av pestrot - Fetasites L Mill. Blyttia 50: Heger, T. og Böhmer, H.J NOBANIS Invasive Alien Species Fact Sheet Senecio inaequidens. From: Online Database of the European Network on Invasive Alien Species NOBANIS Date of access 28/11/2017. Heimstad, R. Osen, R. og Johnsen, L.K Tiltak mot spredning av fremmede plantearter gjennom massehåtering -Kunnskapsstatus og utfordringer i maskinentreprenørbransjen. Multiconsult Helmisaari, H NOBANIS Invasive Alien Species Fact Sheet Impatiens glaulifera. From: Online Database of the European Network on Invasive Alien Species NOBANIS Date of access 25/10/2010. Henriksen, S., og Hilmo, O Norsk rødliste for arter Norge: Artsdatabanken. Hovi, J. og Enzensberger, T Brukerveiledning for kompost og slam i grøntanlegg. FAGUS. Kabuce, N. og Priede, N NOBANIS Invasive Alien Species Fact Sheet Solidago canadensis. From: Online Database of the European Network on Invasive Alien Species - NOBANIS Date of access 14/12/2010. Klingenstein, F NOBANIS Invasive Alien Species Fact Sheet Heracleum mantegazzianum. From: Online Database of the North European a Baltic Network on Invasive Alien Species - NOBANIS Date of access 25/9/2017. Ligaard, A., og Henriksen, S Norsk rødliste for naturtyper Troheim: Artsdatabanken. Misfjord, K Fremmede arters spredning fra massedeponi. Sweco-rapport. Miljødirektoratet Forslag til forskrift om fremmede organismer. Høringsnotat juli Miljødirektoratet Tilrådning om forskrift om fremmede organismer. Rapport M Moen, A Nasjonalatlas for Norge; Vegetasjon. Hønefoss: Statens kartverk. Nielsen C., Ravn H.P., Nentwig W. og Wade M. (eds.) The Giant Hogweed Best Practice Manual. Guidelines for the management a control of an invasive weed in Europe. - Forest a Lascape Denmark, Hoersholm, 44 pp. Oslo kommune Prosedyre for behaling av masser ved forekomster av kjempebjørnekjeks, tromsøpalme, kjempespringfrø, russesvalerot og legepestrot. Oslo commune Bymiljøetaten. Notat Pedersen, C. og Engan, G Spredning av fremmede arter amerikamjølke. Skog og laskap fakta Pergl, J. og Perglova, I DAISIE (Delivering alien invasive species interventories for Europe) fact sheet. Heracleum mantegazzianum. Pommeresche, R., McKinnon, K. og Haugerud, Ø Kompostering. Bioforsk TEMA. Vol 6. nr. 20- November 2011 vasive species interventories for Europe) fact sheet. Fallopia japonica SIDE 57 AV 59

248 Statens vegvesen Vegbygging. Håbok N200 Statens vegvesen Fremmede skadelige arter oppfølging av lovverk. Statens vegvesen rapporter nr Suing, P Naturaliserte Solidago-(gullris-)arter i Norge. Blytta: 47: Taff, G.N. og Meier, S Invasive species both a global a local problem. NIBIO POP. Vol 3 nr.8 February 2017 Weidema, I NOBANIS Invasive Alien Species Fact Sheet Rosa rugosa. From: Online Database of the European Network on Invasive Alien Species NOBANIS Date of access 4/8/2009. Werner, P.A., Bradbury, I.K. og Gross, R.S The biology of Canadian weeds. 45. Solidago canadensis L. Can. J. plant Sci. 60: Øyen, B-H., Aersen, H. L., Myking, T., Nygaard, P. H. og Stabbetorp O. E Økologiske egenskaper for noen utvalgte introduserte bartreslag i Norge. Viten fra Skog og Laskap 01/09. Lovverk: Forskrift om fremmede organismer Forskrift floghavre Forskrift om gjenvinning og behaling av avfall (Avfallsforskriften) Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav (Gjødselsvareforskrift), 2003 (2008) Forskrift om plantevernmidler Forurensningsforskriften Forurensningsloven Naturmangfoldloven Internett: Artsdatabankens faktaark om fremmede arter. Data hentet ut november Artsdatabanken Fremmede arter. Tilgjengelig fra Data hentet ut november Artskart. Tilgjengelig fra Data hentet ut juni-november Den britiske regjering. Data hentet ut juni-november Global invasive species database - Senecio inaequidens (shrub). Data hentet ut november Centre for Agriculture a Biosciences International, Invasive Species Compeium, Data hentet ut juni-november Mattilsynet. bedringsmidler_og_dyrkningsmedier/kompost_av_hage_og_parkavfall_skal_registreres_hos_mattilsynet _innen_1_april_ Data hentet ut september Naturbase. Miljødirektoratet kartløsning, tilgjengelig fra Data hentet ut august Norge i bilder. Data hentet ut august OPTIMASS. Integrerad materialförvaltning: Sikula IKS. Data hentet ut august Stavanger kommune, renovasjon. Data hentet ut august Troheim renholdsverk. Data hentet ut august Personlige meddelelser: Aers Garnes, Anleggsgartner Wikholm AS Asbjørn Narvestad, Repstad Anlegg Astrid Elisabeth Pihl, Skanska Astrid Skrio. Statens vegvesen, Vegdirektoratet Corinna Schneider, Sirkula IKS Eli Muhjeld, Statens vegvesen, Region vest SIDE 58 AV 59

249 Evelyne Gildemyn, Troheim kommune Geir Skogerbø, IVAR Gry Stovi Hoell, Forsvarsbygg Harald Aanes, Renovasjonsetaten, Oslo kommune Ingunn Olsen, Skanska Ingunn Saloranta, Avinor Jan Aage Bliheim, Bliheim Maskin og Transport AS Jan Arild Langeid, Skanska Jan Petter Hammer, Lium AS, Drammen Jens Måge, Avfall Norge. John Horg, Fansefozz Line Løvås, Miljødirektoratet Lia Fiskarstra Sperre, Ålesu kommune Magnar Bjerga, Statens vegvesen, Region vest Mari Dørsdal, Statens vegvesen, Region sør Marthe Zimmer, NVE Naomi Paulsen, Statens vegvesen, Region vest Odd Helge Innerdal, Statens vegvesen, Region midt. Pål Alfred Larsen, FM Aust- og Vest-Agder Stig Alfred Eikela, Farsu kommune Synnøve Kløve-Graue, Statens vegvesen, Region vest Svein Reidar Dale, Statens vegvesen, Region vest Sveinung Folkvord, Grønn Vekst Norge AS Tonje Brommela Olstad, Larvik kommune Tro Simensrud, Hæhre SIDE 59 AV 59

250 VEDLEGG 1 Massehåteringsark for høyrisikoarter Bjørnekjeks (Heracleum sp.) Boersvineblom Gullris (Solidago sp.) Kjempespringfrø Lupin (Lupinus sp.) Pestrot (Petasites sp.) Russekål Russesvalerot Rynkerose Slirekne (Reynoutria sp.)

251 Bjørnekjeksarter (Heracleum spp.) Arter: kjempebjørnekjeks (SE) og tromsøpalme (SE). Artene har noe ulik biologi, som bør hensyntas i forhold til bekjemping av arten. Med tanke på håtering av løsmasser hvor artene vokser, behales de likt. Levetid kjempebjørnekjeks: Toårig. Danner rosett første året, og blomstrer når forholdene ligger til rette for det (kan ta 3-5 år). Levetid tromsøpalme: Flerårig. Danner rosett første året, og kan blomstre i flere år på rad. Formeringsmetode: Seksuell formering. Insektpollinering eller selvpollinering Spredningsmetode: frø per plante som spres med vi. Spredningsdistanse: Faller opptil ca. 4 m radius fra morplanten. Kan spres med luftstrømmer f.eks. langs veg/jernbane. De fleste av frøene ligger i de 5 øverste cm. Levetid frøbank: 7-10 år. Rotsystem: Pelerot, som greiner seg i små jordstengler. 0,5 m dypt Jorderingsegenskaper: Forhirer are planter å vokse på stedet (allelopatisk). Påvirkning av vegetasjon: Erer sammensetning, fortrenger stedegne arter. Foto: Sweco Spredningshabitat: Skrotemark, kulturmark i gjengroing, skogkanter, langs vassdrag, flommark, men også i åpen løvskog. Unngår tørre og skrinne naturtyper. Vokser i åpenhalvskyggehabitat, med næringsrik jord. Bekjemping før gravearbeider: Bør fjernes dersom planten står i fare for å blomstre før gravearbeider starter. Gjøres ved rotkutting minst 10 cm uer jordoverflaten, eller fjerning av blomstersta. Helseskade: Arten er fototoksisk. Det vil si at den produserer gift i dagslys. Må brukes verneutstyr (spesielt for øyne, siden giften kan gi blihet) når organisk materiale håteres. Hva gjøres med organisk avfall: Sees til forbrenning eller kompostering (med 60 C i minst tre uker). Kan massene gjenbrukes: Bør ikke gjenbrukes i park/lekearealer, pga. at arten er giftig. Kan gjenbrukes med ukentlig skjøtsel. Dersom man ser iivider som kommer opp, bør disse rotkuttes. Oppgraving: Dersom arten har blomstret må topplag (20 øverste cm) i 4 m radius tas med. Roten graves ut, og håteres som organisk avfall. Resteree masser kan gjenbrukes. Tildekking: Tildekkes med minst 0,5 m fyllmasser, ev. med ugjennomtrengelig duk med 0,2 m fyllmasser. Arealer må være tildekket i minst 10 år. Oppfølging: Bør overvåkes i 2-3 år. Ev. nye forekomster bekjempes. Mellomlagring: Massene lagres oppå duk/tett dekke, og dekkes med ugjennomtrengelig duk. Rengjøringskrav: Jordrester fjernes med avbørsting/spyling. Krav ved transport: Transporteres med tett bunn og overdekking. Informasjon og beskrivelse baseres på: Grootjans og Bjørgaas 2015, Forsvarsbygg Futura 2014, Fremstad 2012c, Fremstad 2012e, Fløistad 2009, Klingenstein 2007, Fremstad og Elven 2006, Nielsen et al. 2005, samt halingsplaner og erfaringer med gjennomføring.

252 Boersvineblom (Senecio inaequidens) Arter: Boersvineblom (HI). Levetid: Flerårig, 5-10 år. Formeringsmetode: Vegetativ og seksuell (insektpollinering). Spredningsmetode: Lette, spiredyktige frø som spres med vi. Kan også feste seg til pels på dyr, dekk på biler, utstyr osv. Danner frø første vekstår. Gjennomsnittlig ca frø per plante, men kan danne over frø. Sprer seg også vegetativt ved rotskudd. Spredningsdistanse: Lokalt med vi (normalt rut 100 m). Spredning over lange avstaer med maskiner/utstyr/dyr m.m. Levetid frøbank: år (men usikkert) Rotsystem: Grunn pelerot med forgreininger (opp mot cm dyp) Jorderingsegenskaper: Ikke kjent. Påvirkning av vegetasjon: Kan ere sammensetning, og fortrenge stedegne arter. Giftig for naboplante. Av Pieter Pelser - [1] (fou automatically by User:Picasa Review Bot) National Science Fouation uer Grant No , CC BY 3.0, Spredningshabitat: Sterkt kulturpåvirket/ kulturbetinget mark, dvs. skrotemark av ulikt opphav: kaier, jernbaneområder, veikanter, avfallsplasser, grasrike områder. Fare for spredning til naturtyper med naturlig forstyrret mark, slik som klippestreer og sadyner. Bekjemping før gravearbeider: Luking i små bestaer, kombinasjon av sprøyting og luking i større. Arten er meget tolerant overfor sprøytemidler. Bekjemping må gjentas over lang tid pga. stor frøbank og at frø spirer så snart de får lys. Helseskade: Giftig for beitedyr, spesielt hest og storfe. Beitedyr unngår vanligvis arten. Helseskadelig også for mennesker. Gift kan videreføres til f.eks. melk, korn, honning, egg etc. Hva gjøres med organisk avfall: Sees til forbrenning eller kompostering (60 C i minst tre uker). Kan massene gjenbrukes: Ikke bruk som toppmasser, pga. giftig for beitedyr, og mulig konkurransefortrinn ved slått. Oppgraving: Graves opp slik at røtter og jordstengler blir med. Topplag på cm i minst 2 m radius fra planter bør tas. Dybden avhenger av type masser (frø og røtter går dypere i løse masser som stein/pukk). Tildekking: Tildekkes med 0,5 m fyllmasser, ev. med ugjennomtrengelig duk med 0,2 m fyllmasser. Arealer må være tildekket i 40 år. Oppfølging: Bør overvåkes i 2-3 år. Ev. nye forekomster bekjempes. Mellomlagring: Massene lagres oppå duk/tett dekke, og dekkes med ugjennomtrengelig duk. Rengjøringskrav: Jordrester fjernes med avbørsting/spyling. Krav ved transport: Transporteres med tett bunn og overdekking. Informasjon og beskrivelse baseres på: Forsvarsbygg Futura 2014, Heger og Böhmer 2006, Global invasive species database - Senecio inaequidens (shrub) ( Farsu kommune 2016, samt halingsplaner og erfaringer med gjennomføring (Stig Alfred Eikela pers. medd.).

253 Gullrisarter (Solidago spp.) Arter: kanadagullris (SE) og kjempegullris (S. gigante (HI). Artene har noe ulik morfologi, men behales likt med tanke på håtering av løsmasser hvor artene vokser. Arter i stor spredning og etablert på Sør- og Østlaet. Utfordringer med bekjemping pga. kolonial vekst. Levetid: Flerårig. Kloningen kan bli 100 år. Formeringsmetode: Vegetativ og seksuell formering (med insektpollinering). Spredningsmetode: Arten har lette spiredyktige frø som transporteres med vi, dyr og utstyr. Det kan være frø på en blomstersta. I tillegg har den kolonial vekst, ved at jordstengel vokser ut fra døee iivid om høsten. Hvert jordstengelskudd kan gi en ny plante. Frøspredning også om vinteren. Spredningsdistanse: Frø spres 1 m (maks 2,4) fra morplante. Kortdistansespredning med jordstengler 1,3 m fra morplante. Levetid frøbank: Ukjent. Rotsystem: Grunt rotsystem. Minst 20 cm. dypt. Jorderingsegenskaper: Har noe allelopatiske egenskaper, men usikkerhet rut effekt. Påvirkning av vegetasjon: Fortrenger are arter Foto: Sweco Spredningshabitat: Kulturmark, skrotemark, eng, fukteng, kalkrikt berg, og lysåpen skog. Lyskrevee art som foretrekker god Bekjemping før gravearbeider: Områder bør slås/lukes før arbeid for å unngå spredning av frø i anleggsområdet. Arten kan videreutvikle frøsta selv om den kuttes når den står i blomst. Hva gjøres med organisk avfall: Sees til forbrenning eller kompostering (med 60 C i minst tre uker). Kan massene gjenbrukes: Ja, kan brukes i arealer som skal skjøttes jevning (ukentlig). Plenarealer f.eks. Oppgraving: Graves opp slik at alt av røtter og jordstengler blir med. Dersom gravearbeider gjøres på høst, vinter og vår må det graves 0,5 m ned i en radius på 1,5 m rut iividet, pga. at det ligger jordstengler her. Dersom gravearbeider skjer på sommeren kan det graves 0,5 m ned i en radius på 0,5 m rut nye iivider. Topplaget (20 cm) i 2 meters radius rut bør tas med. Tildekking: Tildekkes med 3 m fyllmasser, eller med ugjennomtrengelig duk og 0,5 m fyllmasser. Oppfølging: Bør overvåkes i 2-3 år. Ev. nye forekomster bekjempes. Mellomlagring: Massene lagres oppå duk/tett dekke, og dekkes med ugjennomtrengelig duk. Rengjøringskrav: Jordrester fjernes med avbørsting/spyling Krav ved transport: Transporteres med tett bunn og overdekking Informasjon og beskrivelse baseres på: Grootjans og Bjørgaas 2015, Forsvarsbygg Futura 2014, Fløistad 2010a, Kabuce og Priede 2006, Suing 1989, Werner et al. 1980, samt halingsplaner og erfaringer med gjennomføring.

254 Lupinarter (Lupinus spp.) Arter: Hagelupin (SE), salupin (SE) og jærlupin (SE). Artene har noe ulik morfologi, men med tanke på håtering av løsmasser hvor artene vokser, behales de likt. Hagelupin er kanskje den mest velkjente fremmede arter i Norge, og er spesielt iøynefallee langs veger, hvor den tidligere har vært sådd. Levetid: Flerårig (3-4 år). Formeringsmetode: Seksuell- og vegetativ formering Spredningsmetode: Frøspredning viktigst frø i hver belg og opptil 80 blomster i klasen. Danner korte jordstengler som øker besta. Løsrevne biter kan føre til spredning. Svært spiredyktige frø. Blomstrer fra juni-september. Spredningsdistanse: Frø faller nært morplante Levetid frøbank: Opptil 50 år. Kan aktiveres ved omrøring i jorda Rotsystem: Rot med jordstengler, som kan være 30 cm dypt. Jorderingsegenskaper: Allolpatisk, slik at arten tilfører nitrogen til jorda. Påvirkning av vegetasjon: Erer vegetasjonssammensetning. Foto: Sweco Spredningshabitat: Små krav til voksested, pga. nitrogenfikseree knoller. Skrotemark, og elvekanter/elveører, samt i kant til løvkratt og gråor/heggeskog. Bekjemping før gravearbeider: Kan lukes/klippes for å hire spredning. Kan videreutvikle frøsta selv om den kuttes når den står i blomst. Hva gjøres med organisk avfall: Del som ikke er i blomst kan ligge igjen. Sees til forbrenning eller kompostering (med 60 C i minst tre uker). Kan massene gjenbrukes: Ja, kan brukes i arealer som skal skjøttes jevning (ukentlig), som f.eks. plenarealer. Oppgraving: Graves 0,5 1 m ned uer der forekomsten står. Øverste del (20 cm) av topplag tas av i en radius på 0,5 m fra morplanten. Tildekking: Dekkes med minst 0,5 m fyllmasser, ev. med ugjennomtrengelig duk med 0,2 m fyllmasser. Arealer må være tildekket i minst 50 år. Oppfølging: Bør overvåkes i 3-5 år. Ev. nye forekomster bekjempes. Mellomlagring: Massene lagres oppå duk/tett dekke, og dekkes med ugjennomtrengelig duk. Rengjøringskrav: Jordrester fjernes med avbørsting/spyling Krav ved transport: Transporteres med tett bunn og overdekking Informasjon og beskrivelse baseres på: Grootjans og Bjørgaas 2015, Forsvarsbygg Futura 2014, Fremstad 2012a, Fløistad 2010b, Elven og Fremstad 2000, Fremstad 2010, samt halingsplaner og erfaringer med gjennomføring.

255 Pestrotarter (Petasites spp.) Arter: Legepestrot (HI) og japanpestrot (HI). Artene har noe ulik morfologi, men med tanke på håtering av løsmasser hvor artene vokser, behales de likt. Levetid: Flerårig Formeringsmetode: Vegetativt formering. Frøspredning ikke kjent i Norge Spredningsmetode: Kraftige krypee jordstengler. Spredningsdistanse: Spres lokalt med jordstengler og med løsrevne biter av jordstengler. Levetid frøbank: Har ikke spiredyktige frø i Norge Rotsystem: Trolig ca. 0,5 m dypt. Jorderingsegenskaper: Kan ere jordsmonn ved et stort strølag. Påvirkning av vegetasjon: Tett bladverk fortrenger hjemlige arter. Foto: Sweco Spredningshabitat: Vokser i lysåpne områder (også halvskygge) med næringsrik jord. Langs bekker og mark som ikke er i hevd, skogkanter, skrotemark. Bekjemping før gravearbeider: Forsiktighet ved klipping av arten for ikke å spre jordstengler. Den kan sprøytes i flere omganger før anleggsarbeider starter. Den kan også sprøytes rett før anleggsarbeid starter for å svekke planten og røtter. Hva gjøres med organisk avfall: Sees til forbrenning eller kompostering (med 60 C i minst tre uker). Kan massene gjenbrukes: Dette bør unngås, siden skjøtsel/klipping kan føre til spredning av arten. Oppgraving: Graves 1 m ned uer der forekomsten står, og i en radius på 1,5 m rut arten. Tildekking: Dekkes med 1 m fyllmasser, ev. ugjennomtrengelig duk og 0,5 m fyllmasser. Arealer må være tildekket i minst 5 år. Oppfølging: Bør overvåkes i 2-3 år. Ev. nye forekomster bekjempes. Mellomlagring: Massene lagres oppå duk/tett dekke, og dekkes med ugjennomtrengelig duk. Rengjøringskrav: Jordrester fjernes med avbørsting/spyling Krav ved transport: Transporteres med tett bunn og overdekking Informasjon og beskrivelse baseres på: Grootjans og Bjørgaas 2015, Forsvarsbygg Futura 2015, Fremstad 2012b, Haela 1992, samt halingsplaner og erfaringer med gjennomføring.

256 Russekål (Bunias orientalis) Arter: Russekål (HI). Levetid: Flerårig og opptil 10 år Formeringsmetode: Seksuell (insektpollineree) og vegetativ. Spredningsmetode: Frøspredning og har formeringsknopper på røtter som kan utvikles til nye planter om morplanten forstyrres. Små rotbiter kan gi opphav til ny plante. Spredningsdistanse: Lokal spredning. Levetid frøbank: Frø kan beholde spireevne i mer enn 3 år Rotsystem: Arten har en grov pelerot. Kan vokse mer enn 1,5 m dypt. Jorderingsegenskaper: Ikke kjent Påvirkning av vegetasjon: Konkurrerer ut annen vegetasjon Spredningshabitat: Åpen næringsrik jord, skrotemark, åker, gjengrodde enger, tørr baserik mark i lavlaet. Bekjemping før gravearbeider: Arten kan slås eller lukes før oppstart for å minske spredning. Hva gjøres med organisk avfall: Sees til forbrenning eller kompostering (med 60 C i minst tre uker). Kan massene gjenbrukes: Ja, kan brukes i arealer som skal skjøttes jevning (ukentlig), som f.eks. plenarealer. Oppgraving: Graves 2 m ned uer der forekomsten står, og i en radius på 1 m rut arten. Øverste del (20 cm) av topplaget tas av i en radius på 1,5 m fra morplanten. Tildekking: Dekkes med minst 0,5 m fyllmasser, ev. med ugjennomtrengelig duk med 0,2 m fyllmasser. Arealer må være tildekket i minst 5 år. Oppfølging: Bør overvåkes i 2-3 år. Ev. nye forekomster bekjempes. Mellomlagring: Massene lagres oppå duk/tett dekke, og dekkes med ugjennomtrengelig duk. Rengjøringskrav: Jordrester fjernes med avbørsting/spyling Krav ved transport: Transporteres med tett bunn og overdekking Informasjon og beskrivelse baseres på: Grootjans og Bjørgaas 2015, Forsvarsbygg Futura 2015, Fløistad og Bredesen 2010, Birnbaum 2006, samt halingsplaner og erfaringer med gjennomføring.

257 Russesvalerot (Vincetoxicum rossicum) Arter: Russesvalerot (SE). Slyngplante. Østlig art. Levetid: Flerårig Formeringsmetode: Aseksuell (selvpollinering) og vegetativ. Spredningsmetode: Frukt (belgkapsel) spres med vi. Spres ett og ett og har god spiredyktighet. Spres også med knopper som vokser øverst i rota. Spredningsdistanse: 2,5 m fra morplanten. Ved sterk vi (11,2km/t) kan planten spres 18 m Levetid frøbank: Ikke kjent Rotsystem: Vidt rotsystem som går cm dypt. Jorderingsegenskaper: Allelopatisk Påvirkning av vegetasjon: Kan «kvele» annen vegetasjon Av Epibase - Eget verk, CC BY 3.0, curid= Spredningshabitat: Vokser hovedsakelig i lysåpne områder, ustabile skråninger i kantkratt, men også tett edelløvskog, fukteng, kalktørreng, rik fuktmark. Bekjemping før gravearbeider: Arten fjernes før frøsetting ved luking. Det bør ikke sprøytes da det ofte er verdifull natur hvor russesvalerot vokser. Helseskade: Kan gi utslett Hva gjøres med organisk avfall: Leveres til forbrenning. Kan massene gjenbrukes: Bør unngås. Kan brukes i arealer som skjøttes jevnlig (minst ukentlig). Oppgraving: Graves 1 m ned uer der forekomsten står. Øverste del (20 cm) av topplaget tas av i en radius på minst 3 m fra morplanten. Tildekking: Dekkes med minst 0,5 m fyllmasser, ev. med ugjennomtrengelig duk med 0,2 m fyllmasser. Oppfølging: Bør overvåkes i 2-3 år. Ev. nye forekomster bekjempes. Mellomlagring: Massene lagres oppå duk/tett dekke, og dekkes med ugjennomtrengelig duk. Rengjøringskrav: Jordrester fjernes med avbørsting/spyling Krav ved transport: Transporteres med tett bunn og overdekking Informasjon og beskrivelse baseres på: Forsvarsbygg Futura 2014, Bjuereke 2010, samt halingsplaner og erfaringer med gjennomføring.

258 Rynkerose (Rosa rugos Arter: rynkerose (SE). Spres lett i kysthabitat. Egen nasjonal halingsplan for arten. Levetid: Flerårig Formeringsmetode: Seksuell (insektpollinering og selvbefruktning) og vegetativt Spredningsmetode: Nyper/frø som følger vann, eller spises av fugl. I tillegg kan det utvikles rotskudd. Spres også ved avkuttet jordstengel. Spredningsdistanse: Nyper kan flyte i vann i 40 uker. Jordstengel kan vokse 5-7 m på et år. Levetid frøbank: Flere år Rotsystem: Kraftig rot med mire jordstengler. Kan vokse ned til 0,5-2 m dypt. Jorderingsegenskaper: Ikke kjent. Påvirkning av vegetasjon: Rasktvoksee og kan danne store bestaer som fortrenger are arter. fortrenger are arter og erer struktur i jorda. Foto: Sweco Spredningshabitat: Salttolerant art, ofte knyttet til vannkanten. Langs streer, sadyner, straberg, gammel eng og gressmark, skrotemark. Bekjemping før gravearbeider: Arten regenereres kraftig når stamme kuttes, og bør ikke bekjempes før gravearbeider starter. Blomster/nyper kan plukkes. Hva gjøres med organisk avfall: Sees til forbrenning eller kompostering (med 60 C i minst tre uker). Kan massene gjenbrukes: Ja, kan brukes i arealer som skal skjøttes jevning (ukentlig), som f.eks. plenarealer. Oppgraving: Graves 3 m ned uer der forekomsten står. Øverste del (20 cm) av topplaget tas av i en radius på minst 1 m fra morplanten. Tildekking: Dekkes med 1 m fyllmasser, ev. ugjennomtrengelig duk og 0,5 m fyllmasser. Oppfølging: Bør overvåkes i 2-3 år. Ev. nye forekomster bekjempes. Mellomlagring: Massene lagres oppå duk/tett dekke, og dekkes med ugjennomtrengelig duk. Rengjøringskrav: Jordrester fjernes med avbørsting/spyling. Krav ved transport: Transporteres med tett bunn og overdekking. Informasjon og beskrivelse baseres på: Grootjans og Bjørgaas 2015, Forsvarsbygg Futura 2014, Fremstad og Grut 2012, Essl 2006, Weidema 2006, Direktoratet for naturforvaltning 2013, samt halingsplaner og erfaringer med gjennomføring.

259 Slireknearter (Reynoutria spp.) Arter: Parkslirekne (SE), hybridslirekne (SE) og kjempeslirekne (SE). Artene har noe ulik morfologi, men med tanke på håtering av løsmasser hvor artene vokser, behales de likt. Tidligere kalt Fallopia. Arten har størst fare for spredning av plantedeler og røtter, og spres fort og kraftig! Levetid: Flerårig. Formeringsmetode: Vegetativ (ikke seksuell formering i Norge). Spredningsmetode: Spres med plantedeler og røtter/jordstengler. Jordstengler kan ligge i dvale i flere år. Spredningsdistanse: Horisontal spredning 0,5 m per sesong. Løsrevne biter kan fraktes lengre. Det meste av jordstenglene er i de øverste 25 cm av topplaget. Levetid frøbank: Ikke aktuelt Rotsystem: Røtter med jordstengler som breier seg ut. Jordstengler kan gå 3 m dypt og 6-7 m ut til sidene fra morplanten. Jorderingsegenskaper: Har noe allopatiske egenskaper. Store mengder med strøavfall erer jordsmonnstruktur som sammensetning. Påvirkning av vegetasjon: Strøavfallet kveler det meste av vegetasjon. Foto: Sweco Spredningshabitat: Åpent til halvskygge i næringsrik jord. Skrotemark (særlig veg og jernbane), skogkanter, kulturmark i gjengroing, flommark men også skog (blaingsløvskog, gråorheggeskog. Det er kjent fra are la at arten vokser langs bekke-/elvekanter. Bekjemping før gravearbeider: Klipping kun i kombinasjon med sprøyting. Forekomst kan sprøytes i flere omganger før anleggsarbeider starter. Den bør også sprøytes rett før anleggsarbeid starter for å svekke planten og røtter/jordstengler. Hva gjøres med organisk avfall: Kan behales først med varmtvann eller tørking. Sees til forbrenning eller kompostering (med 60 C i minst tre uker). Kan massene gjenbrukes: Bør ikke brukes som toppmasser. Kan brukes som toppmasser i intensivt drevet jordbruk, dersom det gjøres oppfølging. Oppgraving: Graves 2-4 m ned uer der forekomsten står og 7 m ut til siden for morplanten. Hvor dypt rotsystemet går avhenger av hvor lenge forekomsten har vokst der og type løsmasser. Det må graves slik at alt av røtter blir med. Tildekking: Dekkes med 5 m fyllmasser, eller innkapsles med ugjennomtrengelig duk med minst 3 m fyllmasser. Arealer må være tildekket i minst 5 år. Oppfølging: Bør overvåkes i 3-5 år. Ev. nye forekomster bekjempes. Mellomlagring: Massene lagres oppå duk/tett dekke, og dekkes med ugjennomtrengelig duk. Rengjøringskrav: Jordrester fjernes med avbørsting/spyling. Krav ved transport: Transporteres med tett bunn og overdekking. Informasjon og beskrivelse baseres på: Grootjans og Bjørgaas 2015, Forsvarsbygg 2014, Environment Agency 2013, Fremstad 2012e, Alberternst og Böhmer 2011, Fløistad 2010c, 2006, Fremstad og Elven 1997, samt halingsplaner og erfaringer med gjennomføring.

260 Springfrøarter (Impatiens spp.) Arter: kjempespringfrø (SE) og mongolspringfrø (SE). Artene har lignee biologiske egenskaper men ulik økologi. Kjempespringfrø danner store tette bestaer og har effektiv frøspredning. Mongolspringfrø er mire utbredt. Den er også mire aggressiv, danner ikke så tette bestaer, men er mer skyggetolerant. Beskrivelsen uer er skrevet for kjempespringfrø, men vil i stor grad trolig gjelde for mongolspringfrø, som det er mire kunnskap om. Levetid: Ettårig Formeringsmetode: Seksuell (insektpollinering) Spredningsmetode: Frøspredning ved at safttrykk dannes i frøkapsel ved modning, slik at kapselen åpnes lett (kapselflikene krøller seg sammen) og frøene spretter ut. En plante kan produsere 4000 frø (vanligvis ). Muligens noe frøspredning med maur. Spredningsdistanse: Frøkapslene kan see frøene opp mot 6-7 m. Bruker vannvegen til å spres ytterligere. Levetid frøbank: 1-2 år. Rotsystem: Et grunt rotsystem; ca. 15 cm dypt. Jorderingsegenskaper: Ikke kjent. Påvirkning av vegetasjon: Skygger ut og fortrenger stedegen vegetasjon. Kan redusere pollinering av are arter pga. at insekter favoriserer springfrø. Foto: Sweco Spredningshabitat: I fuktige naturtyper; langs bekker, grøfter, tangvoll, straeng, sump/sumpkratt, flommarkskog, i halvskygge i fuktig skog og på hugstflater. Også på gjengrodd eng, langs åkerkanter og skrotemark. Bekjemping før gravearbeider: Lukes/klippes før blomstring, for å hire frøspredning. Nye skudd og greiner utvikles ofte om de knekkes tidlig i blomstringsperioden. Dersom blomstring har startet, må plantematerialet samles i sekker. Vær obs på at små iivider kan blomstre. Arten blomstrer seint i vekstsesongen (august-september). Varmtvannsbehaling alternativ til klipping. Hva gjøres med organisk avfall: Sees til forbrenning eller kompostering (med 60 C i minst tre uker). Kan massene gjenbrukes: Ja, kan brukes i arealer som skal skjøttes jevning (ukentlig), f.eks. plenarealer. Dersom det er vassdrag eller fuktige områder i nærheten, anbefales ikke gjenbruk. Oppgraving: Graves 0,5 m ned uer der forekomsten står. Øverste del av topplag (20 cm) tas av i en radius på 7 m dersom arten har hatt frøspredning året hvor gravearbeider skjer. Tildekking: Dekkes med minst 0,5 m fyllmasser, ev. ugjennomtrengelig duk og 0,2 m fyllmasser. Arealer må være tildekket i minst 2 år. Oppfølging: Bør overvåkes i 2-3 år. Ev. nye forekomster bekjempes. Mellomlagring: Massene lagres oppå duk/tett dekke, og dekkes med ugjennomtrengelig duk. Rengjøringskrav: Jordrester fjernes med avbørsting/spyling Krav ved transport: Transporteres med tett bunn og overdekking Informasjon og beskrivelse baseres på: Blaalid m. fl. 2017, Grootjans og Bjørgaas 2015, Forsvarsbygg Futura 2014, Grut 2012, Helmisaari 2010, Fløistad et al. 2009, samt halingsplaner og erfaringer med gjennomføring.