Buskerud musikkråd, fagseminar Drammen, 22. november Erlend Rasmussen, Norsk musikkråd

Transkript

1 Buskerud musikkråd, fagseminar Drammen, 22. november 2013 Erlend Rasmussen, Norsk musikkråd

2 Disposisjon: 1 musikkorganisasjonssystemet 2 lokalt samarbeidsorgan 3 akustikk, lokaler og ny nasjonal standard 4 hjelperessurser

3

4 Hvorfor lokalt samarbeidsorgan? Kommunen (både politikere og administrasjon) ønsker dialog med få, representative aktører Formidle kunnskap - noen må fortelle om musikk/kulturlivet ønsker og behov Et godt og aktivt lokalt samarbeidsorgan bidrar til å utvikle det lokale kulturlivet! Se til Idrettsrådet!

5 Hvem / hva skal barnet hete? Musikkråd? Kulturnettverk? Kulturråd? Kulturforum? Noe annet?

6 Hva skal barnet gjøre? Offensivt kulturpolitisk arbeid Bygge allianser etter behov Styrke rammebetingelser Kartlegge medlemslagenes behov Følge opp med å initiere planer og prosjekter Utvikle felles aktiviteter (kurs, konserter, prosjekter mm) Synliggjøre det lokale kulturlivet

7 Naturlige oppgaver for lokmr Høringsinstans i saker som angår musikk/kulturlivet Delta i byggeprosesser/komiteer Initiere planer, bygging/ombygging av hus og lokaler mm Være aktiv i budsjettprosesser Møter med ordfører, kommunestyre, kulturutvalg, rådmann, kultursjef m fl Møte kulturskolen, med lærere

8 Annen påvirkning Posisjon i 17. mai komiteen Hva skjer i kommunestyret? Velg saker Hva vil du si? Og når? (Ref budsjettprosesser, byggeprosesser mm) Delta i debatten om utvikling av kommunen Hvem er sentrale politikere i kommunens kulturpolitikk? Snakk med dem på konserter, fotballkamp, i butikken osv. De ønsker info til sine beslutninger Finn Ero metoden

9 Andre aktiviteter: Fordele/innstille på kommunal støtte Nyttårskonsert/festival med (utvalgte) medlemslag Andre konserter/konsertuker/festivaler Sang og spilling i sosiale institusjoner Etablere utescene Etablere utstyrspakke Kurs for tillitsvalgte, arrangører mm husk VO

10 Annet: Etablere samarbeidsavtale med kommunen Rabattavtale på annonser for medlemmer Formidle betalte spilleoppdrag, harmonisere og håndtere økonomien Realisere prosjekter, f eks 1913/2013, 1814/2014, kommunejubileer med mer Sjekk lokmrs nettsteder!

11 Andre rammebetingelser Sikre penger til fritidsmusikklivet Sikre et godt samarbeid med kulturskolen og skoleverket Sikre tilgang på kvalifiserte dirigenter og instruktører osv. Sikre gratis/rimelige og HENSIKTSMESSIGE LOKALER

12 Fotball spilles ikke på basketballbaner, men det gjør korpsmusikk!

13 Kulturlivet trenger lokaler med kvalitet! Lokaler den viktigste rammebetingelse Lokaler til aktivitet Lokaler til formidling Lokaler til sosiale møteplasser Lokaler til spesielle formål

14 Hvorfor trenger vi ØVELOKALER med kvalitet? Fundament for hele driften Høre meg selv og de andre passe, dvs kunne MUSISERE SAMMEN Trives med aktiviteten vår Bidrar til rekruttering, lagets eksistens Avgjørende for lagets kvalitet

15 Hvorfor trenger vi KONSERTLOKALER med kvalitet? Konsertene er utstillingsvinduet Konsertene er klimaks, det vi jobber fram mot Konsertene er rekruttering Konsertene er opplevelser i lokalsamfunnet

16 Musikklokaler er så mangt: Kulturhus Konserthus/konsertlokaler Bandrom/musikkbinger Skoler - aulaer, gymsaler, klasserom Tilfluktsrom Kirker Samfunnshus Idrettshaller Barnehager, eldresentre, kantiner osv Restauranter Eksempel: Ski kommune 48 lokaler målt

17 Hva er målt i Ski kommune? Kråkstad samfunnshus, samfunnsalen Kråkstad samfunnshus, spisesalen Kråkstad samfunnshus, diverse rom Kråkstad kirke Kråkstad skole, aula Skotbu skole, storklasse Siggerud skole, klasserom Siggerud skole, musikkrom Siggerud kirke, Bøleråsen skole, gymnastikksal Bøleråsen skole, musikkrom Langhus skole, Lillebjørn Langhus skole, gymnastikksal Langhus skole, Fønix Vevelstadåsen skole Haugjordet skole, aula / gymnastikksal Haugjordet skole, bandrom 1 Haugjordet skole, bandrom 2 Haugjordet skole, kantine Langhus kirke, kirkerommet Langhuset Follo Trykk Arena Finstad skole, gymsalen Finstad skole, (nytt)musikkrom Finstad skole, (ny)vestibyle Hebekk skole, gymnastikksalen Hebekk skole, klasserom Ski ungdomsskole, gymsal / aula Ski ungdomsskole, musikkrom Ski ungdomsskole, SFO Ski servicesenter, peisestua Ski nye kirke, kirkerommet Ski nye kirke, øverom nede Ski nye kirke, siderom Ski middelalderkirke Dagbo Kontra, bandrom Kontra, nye studio Waldemarhøy Pinsekirken salen, kirkesalen Rådhusteatret, store sal Rådhusteatret, foaje Folkets hus Ski VG Kjeller n fritidsklubb, bandrom Kjeller n fritidsklubb, scene

18 Har vi for mange Kulturhus? Kulturhuset avsporer det helhetlige fokus på lokaler til musikklivet i kommunen For musikklivet er HELHETEN det viktigste

19 Skolelokaler spesielt viktige Den kulturelle skolesekken Arena for kulturframføring Elevforestillinger Kulturprosjekter i skolen Undervisning i musikk / kulturfag Kulturskolelokaler Skolene huser det meste av det øvrige lokale musikklivet

20 viktig erkjennelse: GOD AKUSTIKK FINNES IKKE! GOD AKUSTIKK er DÅRLIG AKUSTIKK for kino for kor GOD AKUSTIKK er DÅRLIG AKUSTIKK for kor for teater GOD AKUSTIKK er DÅRLIG AKUSTIKK for band for korps

21 FLERE VIKTIGE ERKJENNELSER: Det er stor forskjell på hva som er gode lokaler til f eks kor, korps, orkestre og rockeband. Svært få musikklokaler er tilpasset den musikkaktiviteten de fylles med. Gode og tilpassede lokaler gir bedre musikkaktivitet i form av mer effektive øvelser, større trivsel, bedre konserter osv, og ivaretar også helse, miljø og sikkerhet.

22 Vår inndeling: lydsvak akustisk musikk lydsterk akustisk musikk forsterket musikk mindre og større ensembler øving og framføring

23

24 Kap 5 Kriterier øvingsrom og framføringsrom 5.7 Etterklangstid Fig 1

25 Hva kan man gjøre? Kartlegge Måle/analysere Bytte lokaler Initiere bygging og tilrettelegging Involvering i byggeprosesser OG DET KAN IKKE BLI TIDLIG NOK!!!

26

27 Oslo musikkråd: Systematisk kartlegging Akustikkmålinger Analyse

28

29 Hovedfunn: For lite romvolum For lav takhøyde Store utfordringer med lagerlokaler Få lokaler som egner seg for lydsvake og lydsterke grupper

30 Analyse: Denne bydelen mangler: 1-2 fremføringslokaler 3-4 rom tilpasset kor/ orkester 2-3 rom tilpasset korps

31 NMRs vel 250 akustikkmålinger: 10-15% er egnet til den bruk de har! Hovedproblemer Volum Areal Etterklangstid Bassfaktor Bakgrunnsstøy Div sammensatte problemer

32 Ikke vond vilje, men mangel på kunnskap! I kommunene Hos arkitekter og i byggekomiteer Hos mange akustikere I byggebransjen og I MUSIKKLIVET!

33 Ny standard i mars/april 2014: NS 8178 Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse

34 Arbeidsgruppe SN/K001/AG02 Sinus AS AroKam Lydproduksjon Brekke & Strand Akustikk as Cowi as Multiconsult AS Musikernes fellesorganisasjon (MFO) Musikkens studieforbund Musikkutstyrsordningen Norsk Musikkråd (NMR) Oslo kommune, plan- og bygningset. Radøy kommune Rambøll Reinertsen as Statsbygg Sivilingeniør Svein Folkvord, leder Lydtekniker Stig Aron Kamonen Sivilingeniør Magne Skålevik Sivilingeniør Bård Støfringsdal Ph.D. Jens Holger Rindel Forbundsleder Hans Ole Rian Styreleder Jon G. Olsen Dagl leder Rhiannon Hovden Edwards Seniorrådgiver Erlend Rasmussen Sivilarkitekt Sigmund Omang Ordfører Jon Askeland Ingeniør Christian Magnusson Sivilingeniør Kristian Meisingset Sivilingeniør Tor Halmrast Norges Musikkhøyskole og Norsk kulturforum Har vært på enkelte møter

35 Sammenheng mellom standarder, lover og forskrifter: LOVER Overordnede krav FORSKRIFTER Funksjonskrav/Grenser STANDARDER Tekniske spesifikasjoner

36 Akustiske kriterier I henhold til mandatet angir denne standarden kriterier for romakustiske forhold i lokaler som brukes til musikkøving og framføring av ulike musikkformer (vokalmusikk, kammermusikk, rockemusikk, korpsmusikk, mv.).

37 Ikke: Lydisolering Lagerforhold Tilgang og tilgjengelighet Lysforhold Ventilasjon mm Se: Norsk musikkråds normer og anbefalinger, lastes på musikklokaler.no

38

39 Kap 5 Kriterier øvingsrom og framføringsrom 5.7 Etterklangstid Fig 1

40 Tabell 1 Øvingsrom forsterket musikk Celle Lite ens Middels ens Stort ens Antall over 12 Takhøyde > 2,7 m > 2,7 m > 3,0 m > 4,0 m Volum > 25 m 3 > 60 m 3 > 180 m 3 > 400 m 3 Areal > 20 m 2 > 60 m 2 > 100 m 2 Romgeometri Skrå vegg Skrå vegg Akust. behandl VA, HA, BA, D VA, HA, BA, D VA, HA, BA (D) VA, HA, BA (D) Etterklangstid Bakgrunnsstøy Lydisolasjon 30 db NS 8175, kl C, tab 7

41 Tabell 2 Øvingsrom lydsterk musikk Celle Lite ens Middels ens Stort ens Antall over 25 Takhøyde > 2,7 m > 3,5 m > 4,5 m > 5,0 m M1 Volum > 40 m m 3 > 360 m 3 > 1000 m 3 Areal > 15 m m 2 +2m 2 /u Romgeometri Skrå vegg Skrå flater Ikke fokus/ekko Ikke fokus/ekko Akust. behandl VA, HA, BA, VA, BA (D) VA, BA (D) VA, BA (D) variabel Etterklangstid Bakgrunnsstøy Lydisolasjon Se fig db NS 8175, kl C, tab 7

42 Tabell 3 Øvingsrom lydsvak musikk Celle Lite ens Middels ens Stort ens Antall / Takhøyde > 2,7 m 3,5-4 m > 4,5 m > 5,0 m Volum > 30 m m 3 > 200 m 3 > 700 m 3 Areal > 15 m m m 2 50 m 2 +1,5m 2 /u Romgeometri Skrå vegg Skrå flater Ikke fokus/ekko Ikke fokus/ekko Flatt gulv Akust. behandl (VA) HA, BA, D variabel (VA) HA, BA, D variabel Ved behov: VA, HA, BA, D Ved behov: VA, HA, BA, D Etterklangstid Bakgrunnsstøy Lydisolasjon Se fig db NS 8175, kl C, tab 7

43 Tabell 4 Framføringsrom (500/1000 tilhørere) Forst Klubb Forst - Sal Lydsterk Lydsvak Antall publ Takhøyde 4-6 m 4-10 m 8-12 m 6-12 m Volum m m m 3 10 m 3 /pers inkl m 3 12 m 3 /pers inkl Areal Sceneareal m 2 > 30 m 2 > 150 m 2 > 50 m 2 > 100 m 2 > 75 m 2 M3 Romgeometri Flere krav Flere krav Akust. behandl D, HA, BA, VA D, HA, BA D D + fleksibel Etterklangstid Se fig Se fig Se fig Se fig Bakgrunnsstøy 30 db 30 db 25 db 25 db Scene Flere krav Flere krav Flere krav Flere krav

44 Det gode øverom handler om: Form Volum Takhøyde Gulvflate Romakustikk / etterklang Bassfaktor Bakgrunnsstøy Lydisolering Identitet og atmosfære Lager Tilgjengelighet og innlasting Ventilasjon Lysforhold

45 Hvorfor bytter man ikke lokale hvis akustikken er dårlig? Det kan handle om pris, beliggenhet, tilgjengelighet, gunstig innlasting av instrumenter og utstyr, gode lagermuligheter, god lydisolering, god ventilasjon, gode lysforhold, mulighet for alkoholsalg, strømbehov mm. Og det kan handle om identitet, atmosfære og tradisjon. Men er akustikken upassende kan man vurdere å fikse litt på den det er ikke nødvendigvis så dyrt som man tror. Mye kan gjøres for lite penger, hvis man vet hva man skal gjøre. Man kan tørke opp bassen betydelig ved å plassere isolasjonsruller i et par hjørner. Og akustikkplater for mellomtone og diskant koster ikke all verden..

46 NMRs akustikkprosjekt Profesjonelt akustikkmåleutstyr i sju fylkesmusikkråd, bl a Buskerud Opplæringsplan Metode for måling og rapport Målinger

47 VEILEDNING FOR LOKALT ARBEID: SEKS TRINN FOR BEDRE MUSIKKLOKALER se til nedlasting

48 SEKS TRINN FOR BEDRE MUSIKKLOKALER: 1. Registrering av lokaler som brukes til musikk i kommunen 2. Måling av romakustikk 3. Vurdering av hvilke lokaler som bør brukes til hvilke formål 4. Vurdering av utbedring av de akustiske forholdene 5. Prioritering av tiltak lage helhetlig plan for kommunen 6. Framskaffe økonomi og gjennomføre tiltak Et omfattende prosjekt. Godt samarbeid med kommunen viktig.

49 Hva vil vi? Like forhold som idretten Forutsigbarhet Tilpassede lokaler til ALLE SJANGRE Tilpassede lokaler til ØVING og KONSERT Gratis til øving, rimelig til konsert Kulturhuset ikke nødvendigvis viktigst Akustiske prioriteringer

50 Hjelperessurser akustikk og lokaler Seks trinn for bedre musikklokaler NS 8178 Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse (kommer) Norsk musikkråds normer og anbefalinger Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler Buskerud musikkråd

51 Andre hjelperessurser: KS/Frivillighet Norge plattform Kulturloven (gelder også akustikk) Plan- og bygningsloven (også akustikk) hefter om kulturlov mm Kulturløftet til inspirasjon

52 Hjelperessurser (forts) Buskerud musikkråd og andre fymr Norsk musikkråd/musikkens studieforbund Landsomfattende musikkorganisasjoner Andre lokale musikkråd Frivilligsentralene Kulturskolen/kommunen Lokale, nasjonale og regionale støtteordninger se musikk.no/nmr/tilskudd

53 Moss og omegn musikkråd: «Det første et musikkråd må gjøre er å være nyttige for sine medlemmer, det neste er å gjøre seg uunnværlig»

54 slutt