Vegetasjonsone: mellomboreal 70% (ca 6630daa) nordboreal 30% (ca 2840daa) Vegetasjonseksjon: C1-Svakt kontinental

Transkript

1 Granåsen NR utv ** Referanse: idteng, R Naturverdier for lokalitet Granåsen utvidelse, registrert i forbindelse med prosjekt Statskog NaRIN faktaark. Asplan Viak. (Weblink til alle bildene fra lokaliteten: Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Statskog 2018 Kommune: Trysil Inventør: RE H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 70% (ca 6630daa) nordboreal 30% (ca 2840daa) Areal: 9474 daa Vegetasjonseksjon: C1-Svakt kontinental Sammendrag Granåsen naturreservat utvidelse er nærmere lag 10 km2 stort naturskogsområde beliggende sør for elva Drevja, nær Ljørdalen og dermed øst i Trysil kommune. Lokaliteten ligger mellom Granåsen naturreservat og Granbekken og Drevja naturreservat og binder disse to sammen til ett sammenhengende område. esteparten av området ligger m.o.h. i mellomboreal sone og i svakt kontinental seksjon og med mindre partier i øvre deler i nordboreal sone. Det har et tørt og varmt sommerklima og kalde og noe snøfattige vintre. Terrenget er et rolig og svakt nordvendt og mesteparten av området er et vidt dalføre mellom Granåsen i sør og Råhovden i nord. Berggrunnen består av fattig feltspatholdig sandstein. Usorterte moremasser med stor mektighet dekker det aller meste av området, og det er kun opp mot de høyest liggende toppene hvor morenemassene blir tynnere. Det er nokså lite torv og myr i området. Vegetasjonstypene domineres av blåbærgranskog og bærlyng-barblandingsskog. Sistnevnte har også stedvis en del innslag av lavfuruskog. Røsslyngdominerte furuskog finnes helst i partier med dårligere løsmassedekning. indre gransumpskoger finnes flere steder. yrene er fattige jordvassmyrer. I øst i tilknytning til lisidene nedenfor Granåsen, er skogen i hovedsak grandominert til bunnen av disse, men med gradvis høyere innslag av furu etterhvert som terrenget flater ut. I dalbunnen og når terrenget stiger mot nord dominerer barblanding eller furuskog, hvor granbestand finnes tilknyttet fuktigere partier langs bekker og ellers ofte som innslag i furuskogene. Furudominansen fortsetter mot nordvest, hvor grana helst finnes langs såkalte kjølbekker. Innslaget av løvtrær er temmelig lavt i hele området. Bjørk er det vanligste løvtreslaget, mens selje vokser spredt og fåtallig i det mest av området. Fleraldret, flersjiktet naturlig forynget naturskog dominerer i nesten hele området. De furudominerte områdene er gjennomgående glisne, mens tretettheten er større hvor grana dominerer. Skogen har gjennom århundrene vært plukkhogd og urskogsnær skog ble ikke funnet, foruten i ett kjerneområde. Skogen i de lavereliggende og mer produktive delene virker trolig å ha stått urørt i rundt år, siden forrige plukkhogst, og skogen befinner seg i sen optimalfase-tidlig aldersfase. Høyere opp i terrenget er skogen eldre. Inntrykket er at herskende tresjikt består av år gamle trær i de mer produktive delene, hvor både grana og furua virker å ha vært like hardt hogd. I høyereliggende deler dominerer eldre skog i aldersfase, med nokså mange nokså gamle trær i anslått alder år, men hvor dødved finnes i begrensa mengder. I kjerneområdene er det høyere innslag av trær med viktige strukturer som flate kroner, grove vridde greiner og stående dødved, men innslaget av liggende dødved er også der begrenset, og liggende dødved finnes i all hovedsak kun i middels og ferske stadier. I nordvest finnes brannskadd furugadd med spesialiserte arter, men ellers er det der i praksis kun fåtallige spredte ferske vindfall. Det er avgrenset fem kjerneområder som dekker begrensa deler av området. Områdets største verdier er knyttet til dets store areal med i all hovedsak eldre sammenhengende naturskog. Området har verdi for arealkrevende naturskogarter av fugl, visse insektarter og medfører god spredningspotensial i landskapet for kryptogamer. Granåsen NR utv. ligger i den nasjonale kjerneregionen for gammel naturskog, Østre Trysil, hvor det det finnes større sammenhengende nettverk med naturskog i landskapet. Området oppfyller enkelte mangler i skogvernet i Norge (Framstad m.fl. 2017), og vurderes å ha middels god mangeloppfyllelse. Det oppfyller manglene: «Forekomster av gammel granskog, gammel furuskog; prioritering av forekomster med minst regional verdi (B/**). Nye store områder over 10 km2 og utvidelsesareal som bidrar til utvidelse av eksisterende store områder. Store sammenhengende skogområder eller arealer som kan bidra til å skape større grad av økologisk sammenheng mellom eksisterende områder med vernet skog». Sammen med eksisterende reservat utgjør lokaliteten ett sammenhengende naturskogsområde på over 25 km2. Den nasjonale mangelen kjente forekomster av andre viktige skogtyper, har området enkelte begrensa forekomster av. Dette er gammel granskog og gammel furuskog. Forekomster av kontinentale gransumpskoger er også en kvalitet ved deler av området (selv om innslagene er begrensa), og dette er en skogtype som er en ansvarstype for Østre Hedmark. Sammen med eksisterende reservat utgjør lokaliteten ett sammenhengende naturskogsområde på over 25 km2. På denne bakgrunn vurderes det at Granåsen utv. er regionalt verdifullt (**), og sett i sammenheng med eksisterende naturreservater har det nasjonale naturverdier (***). Det er en enkelte forskjeller mellom slik avgrensningen er vist og en faglig anbefalt avgrensning. I areal utgjør den 600 dekar. I nordøst medfører dette at en del kompakt eldre granskog ikke havner innenfor. I tillegg havner den svært viktig-a naturtypelokaliteten Slåttkjølen som består av rikmyr, utenfor. Dette er en av de største rikmyrene som er kjent i Trysil kommune, med blant annet myggblom (NT), breimyrull, engmarihand m.fl. I nordvest havner ett av to funn av lys brannstubbelav (VU) like utenfor. Det anbefales at disse arealene inkluderes.

2 Feltarbeid Arealer i øst ble undersøkt i 2017 i forbindelse med ett oppdrag for Naturvernforbundet i Hedmark som ønsket vurdering av verneverdiene for areal som ev. kunne være aktuelt som utvidelse av naturreservatet. Areal som ikke ble registrert i 2017, ble registrert gjennom én lengre dag i Området er lettgått og det har en homogen hogsthistorikk, slik at det var forholdsvis enkelt å få oversikt over verneverdiene og areal med potensielle kjerneområder. Areal nord for Volfjellet ble ikke dekket, men det finnes her en nøkkelbiotop som ble registrert på 1990-tallet, og som siden er beskrevet som naturtypelokalitet på naturbase. Tidspunkt og værets betydning Lokaliteten ble registrert under gode registreringsforhold dvs. i oppholdsvær og med god sikt. Tidspunktene var egnet for å kunne registrere lav og sopp, selv om soppsesongen 2018 var dårlig. Fugl er ikke registrert utover tilfeldige observasjoner. Kunnskapsgrunnlaget anses samlet sett som godt for korrekt verdisetting av området. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er kartlagt i forbindelse med naturfaglige registreringer av areal med mulig vernekvaliteter på Statskog SF sin grunn i flere fylker i Oppdragsgiver var iljødirektoratet. Undersøkelsesarealet omfatter daa og det meste av dette er vurdert som verneverdig. Tidligere undersøkelser Området ble på 1990-tallet registrert i forbindelse med nøkkelbiotop-registreringer av Statskog Ressursdata. Beliggenhet Granåsen naturreservat utvidelse er et om lag 10 km2 stort naturskogsområde beliggende sør for elva Drevja, nær Ljørdalen og øst i Trysil kommune. Lokaliteten ligger mellom Granåsen og Granbekken og Drevja naturreservater og binder disse sammen til ett sammenhengende område. Naturgrunnlag Topografi Terrenget er et rolig og for det meste svakt nordvendt, men det finnes også sørvendte lisider og mesteparten av området er et vidt dalføre mellom Granåsen i sør, Volfjellet i vest og Råhovden i nord. Geologi Berggrunnen består av fattig feltspatholdig sandstein. Usorterte moremasser med stor mektighet dekker det aller meste av området, og det er kun opp mot de høyestliggende toppene hvor morenemassene blir tynnere. Det er generelt lite torv og myr i området. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: C1-Svakt kontinental, vegtasjonsone: mellomboreal 70% (ca 6630daa) nordboreal 30% (ca 2840daa). esteparten av området ligger i mellomboreal sone og i svakt kontinental seksjon, mens øvre deler ligger i nordboreal sone (oen 1998). Klima Det har et tørt og varmt sommerklima og kalde og noe snøfattige vintre. Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonstypene domineres av blåbærgranskog og bærlyng-barblandingsskog. Sistnevnte har også stedvis en del innslag av lavfuruskog. Røsslyngdominerte furuskog finnes helst i partier med dårligere løsmassedekning. indre gransumpskoger finnes flere steder. yrene er fattige jordvassmyrer. I øst i tilknytning til lisidene nedenfor Granåsen, er skogen i hovedsak grandominert til bunnen av disse, men med gradvis høyere innslag av furu etterhvert som terrenget flater ut. I dalbunnen og når terrenget stiger mot nord dominerer barblanding eller furuskog, hvor granbestand finnes tilknyttet fuktigere partier langs bekker og ellers ofte som innslag i furuskogene. Furudominansen fortsetter mot nordvest, hvor grana helst finnes langs såkalte kjølbekker. Innslaget av løvtrær er temmelig lavt i hele området. Bjørk er det vanligste løvtreslaget, mens selje vokser spredt og fåtallig i det mest av området. Skogstruktur og påvirkning Fleraldret, flersjiktet naturlig forynget naturskog dominerer i nesten hele området. De furudominerte områdene er gjennomgående glisne, grunnet tidligere plukkhogster, samt branner som har utarmet jordsmonnet. Tretettheten er større hvor grana dominerer, men fortsatt for det meste flersjiktet. Skogen har gjennom århundrene vært påvirket av plukkhogd og urskogsnær skog ble ikke funnet, foruten i ett kjerneområde. Skogen i de lavereliggende og mer produktive delene virker trolig å ha stått urørt i rundt år siden forrige plukkhogst, og skogen befinner seg i sen optimalfase-tidlig aldersfase.

3 Høyere opp i terrenget er skogen eldre og befinner seg i aldersfase. Inntrykket er at herskende tresjikt består av år gamle trær i de mer produktive delene, hvor både grana og furua virker å ha vært like hardt hogd. I høyereliggende deler dominerer eldre skog i aldersfase, med nokså mange nokså gamle trær i anslått alder år, men hvor dødved finnes i begrensa mengder. Der er det kontinuitet i tresjikt, men svakt til manglende i liggende dødved, men mer gadd enn læger. I kjerneområdene er det høyere innslag av trær med viktige strukturer som flate kroner, grove vridde greiner og stående dødved, men innslaget av liggende dødved er også der som oftest begrenset, og liggende dødved finnes i all hovedsak kun i middels og ferske stadier. I nordvest finnes brannskadd furugadd med spesialiserte arter, men ellers er det der i praksis kun fåtallige spredte ferske vindfall. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Granåsen NR utv. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Råhovden sør Naturtype: Gammel furuskog - Gammel høyereliggende furuskog BVERDI: B Areal: 247daa Innledning: Lokaliteten er registrert av Rein idteng, Asplan Viak, i forbindelse med naturfaglige registreringer av areal med mulig vernekvaliteter på Statskog SF sin grunn. Verdisetting av lokaliteten følge faktaark for gammel granskog fra 2014 (Hofton. T.H.) og rødlistestatus følger rødlista for arter fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i en sørvestvendt slak liside. Den er avgrenset mot annen eldre skog som har færre grove eldre trær, samt mot reservatet i nord. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Gammel høyereliggende furuskog er aktuell naturtype og dominerende vegetasjonstype er bærlyngfuruskog (NiN T4-C-5) mens lavskog (NiN T4-C-13) finnes på platået. Furu er dominerende treslag, men det finnes også noe gran samt litt bjørk. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er i aldersfase, dvs. dette er gammel flersjiktet lysåpen skog hvor herskende tresjikt av furu trolig består av år gamle trær. Spredt og fåtallig finnes trolig enkelte som er rundt 400 år gamle. Virkelig gamle furutrær mangler. En del trær har grov flat krone med middels grove noe vridde greiner. Det er lite dødved, og slik finnes som et fåtall eldre furugadd samt nyere døde grangadder. Læger er i praksis fraværende. Artsmangfold: Foruten litt gubbeskjegg (NT) og sprikeskjegg (NT), ble det ikke sett interessante arter, men slike er noe mangelfullt undersøkt. Fremmede arter: Ingen fremmede arter ble observert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger innenfor et større sammenhengende område med eldre naturskog. Verdivurdering: Lokaliteten er vurdert som viktig (B) da lokaliteten er en middels lokalitet med eldre furuskog. Positivt er at lokaliteten ligger i et større sammenhengende landskap dominert av eldre naturskog samt nær en annen lokalitet med eldre furuskog. Etter faktaark for gammel furuskog gis lokaliteten lav vekt på artsmangfold og skogtilstand/habitatkvalitet, og middels vekt på påvirkning og størrelse. Dette gir B-verdi. Skjøtsel og hensyn: For å sikre naturverdiene best mulig, må det ikke hogges på lokaliteten eller gjøres tekniske inngrep. Brann vurderes være positivt for naturverdiene. 2 Kaballoken Naturtype: Gammel granskog - Gammel høyereliggende granskog BVERDI: B Areal: 82daa Innledning: Lokaliteten er registrert av Rein idteng, Asplan Viak, i forbindelse med naturfaglige registreringer av areal med mulig vernekvaliteter på Statskog SF sin grunn. Verdisetting av lokaliteten følge faktaark for gammel granskog fra 2014 (Hofton. T.H.) og rødlistestatus følger rødlista for arter fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sør, - øst og vest for tjernet Kaballoken. Den er avgrenset mot annen eldre skog som har færre innslag av gamle trær og dødved mot nord, mens i sør fortsetter trolig lokaliteten sørover utenfor avgrenset areal. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Gammel høyereliggende granskog er aktuell naturtype og dominerende vegetasjonstype er blåbærskog (NiN T4-C-1). Gran er dominerende treslag, men det finnes også litt bjørk, mens furu finnes på mer opplendte tørre partier. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er i aldersfase, dvs. dette er gammel flersjiktet lysåpen naturskog hvor herskende tresjikt av trolig består av år gamle trær, spredt og fåtallig finnes trolig enkelte som er rundt 300 år gamle. Trærne har grønt bar ned til bakken. Spredt finnes liggende dødved mest i ferske og midlere stadier, mens også et fåtall grove sterkt nedbrutte, men grunnet eldre plukkhogster er disse underrepresentert. Den eldste skogen er i sør. Artsmangfold: Gubbeskjegg (NT) finnes spredt, og på enkelte trær nokså rikt. Granseterlav (NT) ble observert på ei gran. Knappenålsfloraen er ikke undersøkt og grunnet flere eldre strukturrike graner finnes trolig enkelte interessante arter i denne artsgruppa. Vasskjuke finnes. Tre lavskriker ble sett. Tretåspettringer finnes på enkelte trær. Fremmede arter: Ingen fremmede arter ble observert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger innenfor et større sammenhengende område med eldre naturskog. Verdivurdering: Lokaliteten er vurdert som viktig (B) da lokaliteten er en middels lokalitet med eldre temmelig gammel granskog som har lavere påvirkning enn annen eldre granskog nord for lokaliteten. Positivt er at lokaliteten ligger i et større sammenhengende landskap dominert av eldre naturskog. Etter faktaark for gammel granskog gis lokaliteten lav vekt på artsmangfold og middels vekt på skogtilstand/ habitatkvalitet, påvirkning og størrelse. Dette gir B-verdi. Skjøtsel og hensyn: For å sikre naturverdiene best mulig, må det ikke hogges på lokaliteten eller gjøres tekniske inngrep.

4 3 Vest for Gnollsetra Naturtype: Gammel granskog - Gammel høyereliggende granskog BVERDI: B Areal: 50daa Innledning: Lokaliteten er på slutten av 1990-tallet registrert i forbindelse med nøkkelbiotop-registreringer av Statskog Ressursdata (Solås, A. 2000). Den ble på nytt registrert av Rein idteng på vegne av Naturvernforbundet i Hedmark for å vurdere verneverdiene til et område nord for Granåsen naturreservat. Verdisetting av lokaliteten følge faktaark for gammel granskog fra 2014 (Hofton. T.H.) og rødlistestatus følger rødlista for arter fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i ei slak nordvendte liside, og grenser mot myr eller eldre skog som har færre innslag av gamle trær og dødved. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Gammel høyereliggende granskog er aktuell naturtype og dominerende vegetasjonstype er blåbærskog (NiN T4-C-1). Gran er dominerende treslag, men det finnes også litt bjørk. Et fåtall furu finnes i nord. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er i aldersfase, og stedvis urskogsnær, selv om urskog nok ikke finnes. Skogen er gammel flersjiktet, lysåpen og stedvis fuktig. Herskende tresjikt består trolig av år gamle trær, og spredt og fåtallig finnes trolig enkelte som er noe eldre enn dette. Trærne har grønt bar ned til bakken, og flere trær har grove vridde nedoverhengende greiner. Dimensjonene på herskende trær ligger i intervallet cm i brysthøydediameter, men det finnes flere som er cm. Det finnes nokså mye liggende og stående dødved, boniteten tatt i betraktning, også i middels og sterkt nedbrutte stadier, selv om sterkt nedbrutte læger er noe underrepresentert. Det er uvisst om dette skyldes hogst eller skogbrann (i nord finnes gammel furugadd med sotmerker), eller kombinasjon. I nord dominerer midlere dimensjoner og dette skyldes trolig at brannen drepte en god del trær. Artsmangfold: Gubbeskjegg (NT) finnes spredt, og på enkelte trær nokså rikt. Sprikeskjegg (NT) finnes også spredt. Granseterlav (NT) ble observert på ei gran. Gråsotbeger (VU) ble funnet på ei grov svært gammel gran. Knappenålsfloraen er ikke undersøkt og grunnet flere eldre strukturrike graner finnes trolig enkelte interessante arter i denne artsgruppa. Rynkeskinn (NT) ble funnet og minimin ei lavskrike ble sett. Tidligere er duftskinn, granrustkjuke, granstokkjuke, kjøttkjuke, rynkeskinn og svartsonekjuke (NT) funnet. Fremmede arter: Ingen fremmede arter ble observert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger innenfor et større sammenhengende område med eldre naturskog. Verdivurdering: Lokaliteten er vurdert som viktig (B) da lokaliteten er en liten lokalitet med gammel stedvis urskogsnær granskog som har klart lavere påvirkning enn mye av annen eldre granskog i dette landskapet. Positivt er at lokaliteten ligger i et større sammenhengende landskap dominert av eldre naturskog. Etter faktaark for gammel granskog gis lokaliteten middels vekt på artsmangfold og skogtilstand/ habitatkvalitet og høy påvirkning på påvirkning. Dette gir B-verdi. Skjøtsel og hensyn: For å sikre naturverdiene best mulig, må det ikke hogges på lokaliteten eller gjøres tekniske inngrep. 4 Hovdkjølen Naturtype: Gammel granskog - Gammel høyereliggende granskog BVERDI: C Areal: 33,6daa Innledning: Glissen gammel granskog med høy andel gransumpskog. Død ved finnes i alle nedbrytningsstadier. Artsmangfold: Granrustkjuke (Phellinus ferrugineofuscus), Rynkeskinn-NT (Phlebia centrifuga), Svartsonekjuke-NT (Phellinus nigrolimitatus), Ulvelav-NT (Letharia vulpina). Kilder: Navn: Solås, A. / tittel: Nøkkelbiotoper og hensynsområder i Statskogene i Trysil. Rapport Nr 3/2000. Statskog Ressursdata. / År: Vest for Gnollsetra II Naturtype: Gammel sump- og kildeskog - Gammel gransumpskog BVERDI: C Areal: 13,9daa Innledning: Glissen gammel granskog med høy andel gransumpskog. Død ved finnes i alle nedbrytningsstadier. Artsmangfold: Granstokkjuke (Phellinus chrysoloma). Kilder: Navn: Solås, A. / tittel: Nøkkelbiotoper og hensynsområder i Statskogene i Trysil. Rapport Nr 3/2000. Statskog Ressursdata. / År: Artsmangfold Områdets største verdier i forhold til artsmangfoldet, er knyttet til områdets store areal med eldre sammenhengende naturskog. Dette er av betydning for arealkrevende naturskogsarter, både fugl, visse insekter, lav og sopp. Granåsen NR utv. ligger i den nasjonale kjerneregionen for gammel granskog, Østre Trysil, hvor det det finnes større sammenhengende nettverk med naturskog i landskapet. Videre har området kvaliteter for arter knyttet til gammel furugadd, (lav), liggende dødved av gran (sopp), gamle strukturrike grantrær (lav) og enkelte arter knyttet til lokalfuktige suboseanisk granskog i høyereliggende deler (lav). Det er lave individtettheter for de fleste slike arter i dag, men slike vil med tiden øke i antall og areal, særlig når man ser området i sammenheng med tilgrensende reservater. Eksempel på naturskogsarter i området er lavskrike, tretåspett, mørk brannstubbelav (VU), lys brannstubbelav (VU), gråsotbeger (VU), ulvelav (NT), granseterlav (NT), sprikeskjegg (NT), randkvistlav, gubbeskjegg (NT), rynkeskinn (NT), og svartsonekjuke (NT).

5 Tabell: Artsfunn i Granåsen NR utv. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Lav Alectoria sarmentosa gubbeskjegg NT 0 0 Bryoria nadvornikiana sprikeskjegg NT 0 0 Carbonicola anthracophila lys brannstubbelav VU 1 1 Carbonicola myrmecina mørk brannstubbelav VU 2 2 Cyphelium inquinans gråsotbeger VU Hypogymnia bitteri granseterlav NT 3 Hypogymnia vittata randkvistlav 1 1 Letharia vulpina ulvelav NT Lobaria scrobiculata skrubbenever Nephroma resupinatum lodnevrenge Sopper Climacocystis borealis vasskjuke Phellinus chrysoloma granstokkjuke Phellinus nigrolimitatus svartsonekjuke NT Phlebia centrifuga rynkeskinn NT 3 Avgrensing og arrondering Området er for det meste godt arrondert gjennom at en større enhet med eldre skog tilgrensende de to reservatene kan inkluderes i vernet. Dette medfører at man får sikret et stort robust sammenhengende område med eldre skog. Området grenser i øst mot ferske hogstflater, men også mot eldre skog (se lenger ned). ot Gnollsætra grenser det mot annen eldre privat eid skog. Det bør undersøkes om eier er interessert i å tilby skogen til frivillig vern, da det vil medføre bedre arrondering samtidig som nokså produktiv bærlyng og blåbærskog da eventuelt kan inkluderes. ot sør grenser området mot større arealer med eldre skog på privat grunn. Det bør også undersøkes muligheten for eventuelt å kunne få tilbud på areal der gjennom ordningen med frivillig vern. I vest grenser området mot arealer på Statskog som ikke er vernevurdert. Det bør undersøkes om verneverdiene fortsetter. At det inkluderer lisidene nord for Granåsen NR og slik sett inkluderes hele liside-gradienten og dalbunnen bidrar også positivt til en god arrondering. Etter nye retningslinjer fra iljødirektoratet (brev av ), skal ikke registrant avgrense verneforslag utenfor det opprinnelige kartleggingsområdet. Disse retningslinjene kom etter at feltarbeidet ble utført, det ble derfor gjort litt naturfaglige registreringer utenfor kartleggingsområdet. I tillegg fantes det også noe eksisterende data på Naturbase om tilgrensende areal. I slikt areal finnes viktige naturverdier (se vurdering og verdisetting). Avgrenset verneverdig område (9474 dekar) vist i områdebeskrivelsen skiller seg noe (600 dekar) fra hva som faglig sett ville ha blitt avgrenset som verneverdig skog. At ikke dette arealet er inkludert, svekker arronderingen i liten grad, men verneverdiene. Andre inngrep Området er i praksis uberørt av tekniske inngrep, veier og hogstflater. Ei eldre koie (Granbekkoia) finnes innenfor verneforslaget. Vurdering og verdisetting Granåsen naturreservat utvidelse, er et for regionen et temmelig stort område som domineres av eldre og stedvis flersjikta naturskog, og det vurderes å være regionalt verneverdig (**). Selv om området i stor grad mangler virkelig gammel naturskog, er det et stort naturskogsområde med (om enn i begrensa grad) forekomster av arter, strukturer og elementer som er sjeldent i skoglandskapet, særlig over såpass store arealer som her. Størrelse er områdets viktigste kvalitet isolert sett, og denne kvaliteten forsterkes ved at det vil binde de to eksisterende reservatene sammen, og slik sett utgjøre én stor enhet med vernet naturskog som samlet vurderes å være nasjonalt verneverdig. Området scorer lavt på strukturelle kvaliteter som dødved mengde og kontinuitet. Det scorer litt bedre på gamle bartrær. Som ellers i denne regionen, scorer det lavt på rikthet, vegetasjonsvariasjon og topografisk variasjon. Området har forekomster av flere rødlistearter, også trua arter. en slike forekommer spredt og fåtallig bortsett fra gubbeskjegg og sprikeskjegg som forekommer rikelig flere steder. Verdien for naturskogsarter knytta til strukturelle kvaliteter vil bedres innen relativ kort sikt, og området har allerede idag viktige kvaliteter for arealkrevende naturskogsarter. Området gis én stjerne på artsmangfoldet, men ligger nær å oppnå to stjerner på dette delkriteriet. Området får høyeste score på størrelse, arrondering og urørthet. Det konkluderes med at såpass store sammenhengende areal med naturskog er sjeldent og verdifullt i regional sammenheng, og med overnevnte argumentasjon vurderes det at Granåsen NR utvidelse er et regionalt verne-

6 verdig område, og sett i sammenheng med tilgrensende reservater er det nasjonalt verneverdig (***). Det er en enkelte forskjeller mellom slik avgrensningen er vist og en faglig anbefalt avgrensning. I areal utgjør den 600 dekar. I nordøst medfører dette at en del kompakt eldre granskog ikke havner innenfor. I tillegg havner den svært viktig-a naturtypelokaliteten Slåttkjølen som består av rikmyr, utenfor. Dette er en av de største rikmyrene som er kjent i Trysil kommune, med blant annet myggblom (NT), breimyrull, engmarihand m.fl. I nordvest havner ett av to funn av lys brannstubbelav (VU) like utenfor. Det anbefales at disse arealene inkluderes. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Granåsen NR utv. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 Råhovden sør Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering *** * * ** * * * * * * - ** 2 Kaballoken *** ** ** ** * * * * * * - ** 3 Vest for Gnollsetra *** ** *** ** * * * * * ** - ** 4 Hovdkjølen *** ** ** ** * * * * * * - ** Samlet verdi 5 Vest for Gnollsetra II Samlet vurdering *** ** ** ** * * * * * * - ** *** * * ** * * * * * * *** *** ** angeloppfyllelse Området oppfyller enkelte mangler i skogvernet i Norge (Framstad m.fl. 2017), og vurderes å ha middels god mangeloppfyllelse. Det oppfyller manglene: «Forekomster av gammel granskog, gammel furuskog; prioritering av forekomster med minst regional verdi (B/**). Nye store områder over 10 km2 og utvidelsesareal som bidrar til utvidelse av eksisterende store områder. Store sammenhengende skogområder eller arealer som kan bidra til å skape større grad av økologisk sammenheng mellom eksisterende områder med vernet skog». Sammen med eksisterende reservat utgjør lokaliteten ett sammenhengende naturskogsområde på over 25 km2. Den nasjonale mangelen kjente forekomster av andre viktige skogtyper, har området enkelte begrensa forekomster av. Dette er gammel granskog og gammel furuskog. Forekomster av kontinentale gransumpskoger er også en kvalitet ved deler av området (selv om innslagene er begrensa), og dette er en skogtype som er en ansvarstype for Østre Hedmark. Sammen med eksisterende reservat utgjør lokaliteten ett sammenhengende naturskogsområde på over 25 km2. Vurdering av mangeloppfyllelse for ulike vernemålsetninger for lokalitet Granåsen NR utv. angelnaturtyper: Generelle mangler (lavlandsskog, høybonitets skog og biologisk gammel skog): Ingen-lav mangeloppfyllelse Restaurering- og utviklingspotensial: Storområdekvaliteter: Høy mangeloppfyllelse Samlet mangeloppfyllelse: iddels mangeloppfyllelse Referanser Solås, A Nøkkelbiotoper og hensynsområder i statsskogene i Trysil. Ressursdata-rapport nr s.

7 < Granåsen NR utv (Trysil, Hedmark). Areal daa, verdi ** 492 Hovdbekken 738 Råhovden Granbekken Tjørnåsen 683 Vordtangen Hovdtjønna " Beinstigkjølen Tjønnåstjønna Trefjerdungsbekken Trefjerdungsbekken Kjærsundåsen Kjærsundmyra Hovdkjølen Kaballoken Gnollsætra " Vorda ilskiftkjølen Flået Tektgnollen Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SF's eiendommer 2018 Verneverdig Rødlistet NIN ålestokk 1: område Kartgrunnlag N50 Alternativ Tidligere Ekvidistanse 20m ±Produsert grense registreringer Rutenett 1km Kjerneområde/ Omr. for vurdering Eksisterende pri. naturtype " (dir/f 2018) verneområder WGS84, sonebelte Vorda 661 Vordkjelda Vordmoen 870 Sommargås-

8 Bilder fra området Granåsen NR utv Utsikt over sammenhengende eldre naturskog mellom naturreservatene. Bildet er tatt nord for Granåsen NR, og Drevja NR starter om lag på toppunktet på åsen i venstre bildedkant (i bakgrunnen). Foto: Rein idteng Urskogsnær granskog i KO 3. Foto: Rein idteng Utsikt fra Råhovden mot vest hvor nedre deler av Voltangen og Veslegrønåsen ses. Partier med en granskog i tilknytning til bekker ses som mørkere partier. Foto: Rein idteng Furu finnes i sørøstre deler. Foto: Rein idteng