Vegetasjonsone: boreonemoral 70% (ca 1560daa) sørboreal 30% (ca 670daa) Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon

Transkript

1 Heddal N 5 Referanse: Reiso, S Naturverdier for lokalitet Heddal N, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink til alle bildene fra lokaliteten: Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Kalkskog 2018 Kommune: Notodden Inventør: SRE, H.o.h.: moh Vegetasjonsone: boreonemoral 70% (ca 1560daa) sørboreal 30% (ca 670daa) Areal: 2232 daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag Avgrenset areal omfatter i hovedtrekk store deler av de bratte sørvestvendte lisidene over nordre del av Heddal i Notodden kommune. Bratte sør-vestvendte lisider dominerer, stedvis stup og rasmark. På løsmassser nederst i lia også flate partier. Lisiden en nokså monoton og jevn, stedvis inngår enkelte hyller, bekkesøkk og små bekkedaler som gir en viss variasjon. Berggrunnen er metasandstein og skifer, grunnledte areal dominerer øvre deler av lisiden, i nedre deler inngår økende innslag av forvitringsmateriale, morene og sporadisk marine sedimenter. Lengst nord i nedre lisider mot Ørvella ligger tykke elveavsetninger. Furu er herskende treslag med innslag av gran (mest på friskere mark langs søkk og nederst i lia) og borealt løv (mest osp og bjørk, gjerne i løsmasseskrenter og bergrøtter) i varierene mengde. Gammel søyleiener forekommer også vanlig. Edelløvskog med utpostforekomster av eik inngår i nedre deler av lia. Forøvrig er alm, ask, lind, svartor, spisslønn og hassel notert. Øvre del av lia og fremsikkende berg huser fattige vegetasjon, gjerne en mosaikk av lav-, lyng- og bærlyngskog. Ned lia øker innslaget med svak lågurtskog, i bergrøtter, bekkesøkk og skrenter også lågurtskog. Flere steder langs sesongfuktige sig inngår også urterik bærlyng-lågurtskog/kalklågurtskog. Dette elementet er best utviklet langs Kviteflog sentralt i lia. Lisidene preges av eldre og fleraldret furuskog. Gamle stagnerte furutrær på år er vanlig, både som småvokste trær på skrinn mark og som grovvokst furu (45-50 cm i bhd) på mer produktive areal. Død ved av furu finnes som spredte ferske læger og gadd, enkeltvis også eldre kontinuitetselementer. Best utviklet er furuskogen i kjerneområde 2. Sandfuruskogen i kjerneområde 8 med grov fleraldret furuskog og jevt innslag av furu på år kan også nevnes spesielt. Furumoer av slik størrelse og alder er meget sjeldent i lavlandet. Død ved av borealt løv og gran finnes flekkvis i lisidene der disse treslagene står sterkt. Også død ved av edelløvskog finnes stedvis. De gårdsnære nedre delene av lisidene huser mest edelløvskog, flere steder er berer disse arealene preg av tidligere å ha vært mer åpent og kulturpåvirket, trolig beiteskog/hagemark. Her inngår bl.a 50 cm i diameter ask med spor av tidligere lauving, gamle hasselkratt, eldre lindekloner og enkelte gamle eiker på 170 cm i omkrets, som i dag står i nokså tett ung-middelaldrende skog og åpne felter med engrester. Tretten rødlistearter er kjent fra forvaltningsarealet, og artsrikdommen vurderes som middels/høy med dagens kunnskap og videre potensial basert på rikhet og skogstruktur. Knyttet til død ved av furu ble det funnet spredte funn av naturskogsarter, samt enkelte knyttet til død ved av gran. Rosa tusselav (VU) og smalhodenål (VU) ble sett på gammel einer flere steder i lia og har trolig gode bestander. Det er godt potenisal for krevende markboende sopp på lokaliteten, spesielt knyttet både til sesonfuktig rik furuskog i liene og sandfuruskog nederst, men også til rik granskog og edeløvskog. På ask ble pelsblæremose (VU) og bleikdoggnål (NT) notert, som indikerer kontinuitet i tresjiktet. Lengst nord i KO 1 inngår en relativt stor forekomst av den regionalt sjeldne dalfiol (VU). Heddal N huser en stor konsentrasjon av gammel lavlandsfuruskog med svakt naturskogspreg som strekker seg helt ned i boreonemoral sone. Furuskogen har også betydelig innslag av rike utforminger, samt mosaiker med gammel blandingsskog med gran og edelløvskog. Karakteristisk er også stor tetthet av gammel søyleiener, et viktig substrat for mange krevende skorpelav. Den rødlistede naturtypen kalk- og lågurtfuruskog (VU) dekker betydelige areal. Det er også mindre innslag av de rødlistede typene rik sandfuruskog (NT) og frisk kalkrik edelløvskog (NT). Totalt vurderes Heddal N som nasjonalt viktig (5 poeng), der stor konsentrasjon av uvanlig gammel lavlandsfuruskog, og god dekning av rike skogtyper er vektlagt. Heddal N dekker samlet inn flere viktige skogvern-mangler (Framstad et al. 2017). I tillegg til de generelle manglene lavlandsskog, storområde, biologisk gammel skog og høybonitetsskog, dekker området flere mangelnaturtyper/ansvarstyper. Den totale mangeloppfyllelsen vurderes som høy på hele arealet. Feltarbeid Arealet ble befart av Sigve Reiso (BioFokus) over to dager hhv. 10. og Tidspunktet var gunstig for alle ettersøkte artsgrupper, men grunnet tørke sommeren 2018 var det lite markboende sopp. Utvelgelse og undersøkelsesområde Undersøkelsesområdet Heddal N (2,8 km2) er valgt ut for kartlegging i forbindelse med kalkskogsprosjektet for Buskerud, Oppland og Telemark i 2018, i regi av Miljødirektoratet.

2 Tidligere undersøkelser Nedre deler av lisiden og bekkedalen lengst nord er tidliger naturtypekartlagt i 2007, og hele arealet er tidligere MIS kartlagt. Kjerneområdeverdiene i lisden er likevel i liten grad fanget opp tidligere, spesielt eldre/rik barskog. Beliggenhet Avgrenset areal omfatter i hovedtrekk store deler av de bratte sørvestvendte lisidene over nordre del av Heddal i Notodden kommune. Naturgrunnlag Topografi Bratte sør-vestvendte lisider dominerer, stedvis stup og rasmark. På løsmassser nederst i lia også flate partier. Lisiden en nokså monoton og jevn, stedvis inngår enkelte hyller, bekkesøkk og små bekkedaler som gir en viss variasjon. Geologi Berggrunnen er metasandstein og skifer, grunnledte areal dominerer øvre deler av lisiden, i nedre deler inngår økende innslag av forvitringsmateriale, morene og sporadisk marine sedimenter. Lengst nord i nedre lisider mot Ørvella ligger tykke elveavsetninger. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone: boreonemoral 70% (ca 1560daa) sørboreal 30% (ca 670daa). De nedre lisidene inngår i borenemoral sone, de øvre lisidene er i hovedsak sørboreale. Topparealene grenser inn mot mellomboreal sone. Overgangseksjon. Vegetasjon og treslagsfordeling Øvre del av lia og fremsikkende berg huser fattige vegetasjon, gjerne en mosaikk av lav-, lyng- og bærlyngskog. Ned lia øker innslaget med svak lågurtskog, i bergrøtter, bekkesøkk og skrenter også lågurtskog. Flere steder langs sesongfuktige sig inngår også urterik bærlyng-lågurtskog/kalklågurtskog. Dette elementet er best utviklet langs Kviteflog sentralt i lia. Lyng dominerer fattige partier, i mosaikk med moserik svak lågurtskog øvre-midtre deler av lia. Langs rike skrenter og sig inngår urter som svarterteknapp, blåtopp, blåknapp, teiebær, knollerteknapp, markjordbær, skogfiol, kransmynte, kantkonvall, hvitmaure, blåtopp, bakkemynte, bergmynte, tepperot, flekkgrisøre og hårsveve. Nederst i lia på friskere mark på løsmasser også trollbær, vårerteknapp, kranskonvall, lundgrønaks, myske og blåveis. I nord inngår også rik/intermediær sandfuruskog og rik fuktig blandingsskog på sandige elementer med bl.a. dalfiol. Furu er herskende treslag med innslag av gran (mest på friskere mark langs søkk og nederst i lia) og borealt løv (mest osp og bjørk, gjerne i løsmasseskrenter og bergrøtter) i varierene mengde. Gammel søyleiener forekommer også vanlig. Edelløvskog med utpostforekomster av eik inngår i nedre deler av lia. Forøvrig er alm, ask, lind, svartor, spisslønn og hassel notert. Skogstruktur og påvirkning Lisidene preges av eldre og fleraldret furuskog. Gamle stagnerte furutrær på år er vanlig, både som småvokste trær på skrinn mark og som grovvokst furu (45-50 cm i bhd) på mer produktive areal. Død ved av furu finnes som spredte ferske læger og gadd, enkeltvis også eldre kontinuitetselementer. Best utviklet er furuskogen i kjerneområde 2. Sandfuruskogen i kjerneområde 8 med grov fleraldret furuskog og jevt innslag av furu på år kan også nevnes spesielt. Furumoer av slik størrelse og alder er meget sjeldent i lavlandet. Død ved av borealt løv og gran finnes flekkvis i lisidene der disse treslagene står sterkt, mest død ved av gran finnes innen kjerneområde 5 og 6, samt enkelte søkk øverst i lia. Også død ved av edelløvskog finnes stedvis, bl.a. av lind i kjernområde 6. De gårdsnære nedre delene av lisidene huser mest edelløvskog, flere steder er berer disse arealene preg av tidligere å ha vært mer åpent og kulturpåvirket, trolig beiteskog/ hagemark. Her inngår bl.a 50 cm i diameter ask med spor av tidligere lauving, gamle hasselkratt, eldre lindekloner og enkelte gamle eiker på 170 cm i omkrets, som i dag står i nokså tett ung-middelaldrende skog og åpne felter med engrester. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Heddal N. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Bekkestul V Naturtype: Gammel lavlandsblandingsskog - Sørboreal gran-blandingsskog Areal: 52daa Innledning: Området er kartlagt av Sigve Reiso (BioFokus) Beskrivelse og kart oppdatert i 2018 forbindelse med kalkskogsprosjektet for Buskerud, Oppland og Telemark i 2018, i regi av Miljødirektoratet. Beliggenhet og naturgrunnlag: Bratt vestvendt bekkedal på morenematerialer i liene over Ørvella, Nord i Heddal, Notodden. Berggrunnen er metasandstein og skifer.

3 Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Området er vurdert som gammel lavlandsblandingsskog, utforming sørboreal gran-blandingsskog. Lågurtskog er dominerende, med overganger mot høgstaudeskog langs bekken. Bruk, tilstand og påvirkning: Nedre deler virker åpen og tidligere beitepåvirket. Noe ungskog og partier i mosaikk med eldre dødvedrik granblandingsskog. Løvinnslaget er stort. Artsmangfold: Foruten gran og noe furu, er løvinnslaget er stort med gråor, bjørk, osp, hassel og selje. Noe alm, lønn og lind finnes også. Feltsjiketet er rikt med krevende arter som taggbregne, blåveis (mye), myske (mye) og vårerteknapp. Sentralt i lisiden mot bekken finnes også en del av den rødlistede dalfiol (VU). Rosenkjuke (NT) er funnet på død ved av gran. Området har stort potensial for krevende markboende sopp noe som bør undersøkes nærmere på høsten. Fremmede arter: Ingen registrert. Verdivurdering: Rik bekkedal på morenematerialer, stor treslagsblanding og nokså stor forekomst av dalfiol. Lokaliteten scorer middels på de fleste vurderte verdiparametre, og gis med det verdi viktig B. Skjøtsel og hensyn: Det er ikke behov for skjøtsel for å ivareta registrerte verdier. 2 Gammelstulkåsnatten-Kviteflog Naturtype: Gammel furuskog - Gammel lavlandsfuruskog BMVERDI: A Areal: 850daa Innledning: Området er kartlagt av Sigve Reiso (BioFokus) Kartleggingen er utført i forbindelse med prosjektet Naturfaglig Beliggenhet og naturgrunnlag: Avgrenset areal omfatter store deler av de bratte sørvestvendte lisidene over Sauargårdene nord i Heddal, Notodden. Berggrunnen er metasandstein og skifer, grunnledte areal dominerer øvre deler, nederst også en del forvitringsmateriale. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er stor og variert og huser en mosaikk av gammel lavlandsfuruskog, rik barskog og flekker med sesongfuktig kalkfuruskog. Stedvis også innslag av gammel lavlandsblandingsskog. Enkelte søkk øverst har også innslag av gammel granskog. Øvre del av lia og fremsikkende berg huser fattige vegetasjon, gjerne en mosaikk av lav, lyng og bærlyngskog. Ned lia øker innslaget med svak lågurtskog, i bergrøtter, bekkesøkk og skrenter nederst også lågurtskog. Flere steder langs sesongfuktige sig inngår også urterik bærlyng-lågurtskog/kalklågurtskog. Dette elementet er best utviklet langs Kviteflog sentralt i lia. Bruk, tilstand og påvirkning: Furu er herskende treslag med innslag av gran (mest på friskere mark) og borealt løv (mest i løsmasseskrenter og bergrøtter) i varierene mengde. Stedvis også edelløvskog. Gammel søyleiener forekommer også vanlig. Lia preges av eldre, og godt fleraldret furuskog. Gamle stagnerte furutrær på år er vanlig, både som småvokste trær på skrinn mark og som grovvokst furu (45-50 cm i bhd) på mer produktiv mark. Død ved av furu finnes i liten grad, mest som spredte ferske læger og gadd, men enkeltvis også eldre kontinuitetselementer. Død ved av borealt løv og gran finnes flekkvis der disse treslagene står sterkt. Artsmangfold: Foruten gran og furu, inngår einer, osp og bjørk. I skrenter også eikeskudd, hassel, ask og lønn. Lyng dominerer fattige partier, i mosaikk med moserik svak lågurtskog øvre-midtre deler av lia. Langs rike skrenter og sig inngår urter som svarterteknapp, blåknapp, teiebær, knollerteknapp, markjordbær, skogfiol, kransmynte, kantkonvall, hvitmaure, blåtopp, bakkemynte, bergmynte, tepperot, flekkgrisøre og hårsveve. Flere krevende skorpelav ble funnet på gammel eiener. Rosa tusselav (VU) og smalhodenål (VU) ble sett flere steder i lia og har trolig gode bestander. Knyttet til død ved av furu ble det funnet spredte funn av naturskogsarter som ramboldia elabens, furuskjell (NT), blanknål (NT) og hornskinn (NT). Furustokkjuke ble sett på flere gamle trær. Grunnet tørke var sopphøsten 2018 dårlig utviklet og ingen markboende sopp funnet. Det er potenisal for krevende markboende sopp på lokaliteten, knyttet til rike partier. På død ved av gran ble rosenkjuke sett flere steder, det er også potensial for krevende arter knyttet til osp. Verdivurdering: Stort areal med gammel og dels rik furuskog-blandingsskog i aldersfase i varm li. Gamle furutrær er vanlig også gammel einer. Lia huser en sjelden stort ansamling av gammel furuskog for høydelaget. Spredte naturskogsarter inngår, inklusive flere sårbare arter og godt potensial for flere. Lokaliteten scorer høyt på areal og artsmangfold (inkl potensial) på vurderte verdiparametre og vurderes derfor som svært viktig (A), der størrelse kombinert med tilstanden og artspotensial, er mest vektlagt. 3 Sauar N Naturtype: Gammel lavlandsblandingsskog - Boreonemoral gran-blandingsskog Areal: 8daa Beliggenhet og naturgrunnlag: Avgrenset areal omfatter gårdsnær blandingsskog nær Sauar, nord i Heddal, Notodden. Berggrunnen er metasandstein og skifer, tynne lag med morene og blokkmark inngår. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er best beskrevet som gammel lavlandsblandingsskog, utforming boreonemoral gran-blandingsskog. Lågurtskog dominerer. Bruk, tilstand og påvirkning: Arealet har stor treslagsblanding med gran, borealt løv og edelløvtrær. Enkelte ask og lind er gamle, rester fra tidligere mer åpent og kulturpåvirket skogbilde (trolig beiteskog/hagemark). Det begynner å dannes noe død ved, både av løv og gran, mest ferske stadier og små dimensjoner. Artsmangfold: Foruten gran, inngår ask, lind, alm, lønn, bjørk og hassel mm. I feltsjiktet står urter som trollbær og blåveis. Bleikdoggnål (NT) ble funnet på gammel og tidligere styvet ask.

4 Verdivurdering: Mindre areal med eldre varmekjær blandingsskog med mye edelløv. Lokaliteten scorer lavt/middels på vurderte verdiparametre og vurderes derfor som viktig (B). 4 Hambergåsen øvre S-NØ Naturtype: Gammel furuskog - Gammel lavlandsfuruskog Areal: 52daa Beliggenhet og naturgrunnlag: Avgrenset areal omfatter de bratte vestvendte lisidene under Øvre Hambergåsen ved Nørsterud nord i Heddal, Notodden. Berggrunnen er metasandstein og skifer, grunnledte areal veksler med blokkmark. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten huser gammel lavlandsfuruskog med innslag av lågurtfuruskog langs sesongfuktige sig. Fattige areal domineres av lav-, lyng- og bærlyngskog i mosaikk, rike sig av urterik bærlyng-lågurtskog/kalklågurtskog. Bruk, tilstand og påvirkning: Furu er herskende treslag, på rikere mark også betydelig innslag av gran, borealt løv og noe edelløv. Gammel søyleiener forekommer også vanlig. Skogen har jevnt innslag av gamle furutrær, stedvis også grovvokst furu. Død ved finnes i liten grad, stedvis finnes noen ferske læger og gadd. Artsmangfold: Foruten gran og furu, inngår einer, osp, hassel og bjørk. Langs rike skrenter og sig inngår urter som svarterteknapp, blåknapp, markjordbær, skogfiol, kransmynte, kantkonvall, bergmynte, tepperot, flekkgrisøre, svartburkne og hårsveve. Smalhodenål (VU) ble funnet på gammel eiener, flere rødlistede lav kan finnes knyttet til dette elementet. Grunnet tørke var sopphøsten 2018 dårlig utviklet og ingen markboende sopp funnet. Det er potenisal for krevende markboende sopp på lokaliteten, knyttet til rike partier. Verdivurdering: Middels areal med gammel og dels rik furuskog i aldersfase i varm li. Gamle furutrær er vanlig også gammel einer. Lia huser en sjelden stort ansamling av gammel furuskog for høydelaget, men mangler i stor grad død ved. Lokaliteten scorer middels på de fleste vurderte verdiparametre og vurderes derfor som viktig (B). 5 Skrubbedalsnatten S Naturtype: Gammel granskog - Gammel lavlandsgranskog Areal: 18daa Beliggenhet og naturgrunnlag: Avgrenset areal omfatter et grandominert søkk i den sørvendte lisiden over Nørsterud nord i Heddal, Notodden. Berggrunnen er metasandstein og skifer, dekket med løsmasser. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten huser gammel granskog, lavlandsutforming. Vegetasjonen veksler mellom lågurtskog og blåbærskog. Bruk, tilstand og påvirkning: Gran er herskende treslag, med innslag av furu og borealt løv, samt noe edelløv. Godt sjiktet granskog i begynnende sammenbrudd dominerer, som gir mye gadd og ferske læger av gran og enkelte middels nedbrutte stokker. Det finnes også enkelte læger av osp. Artsmangfold: Foruten gran, osp og furu, inngår ask, gråor, rogn, hassel og bjørk. I feltsjiktet inngår bl.a. lundgrønaks og myske. På død ved av gran ble rosenkjuke (NT) funnet flere steder, samt granrustkjuke. Verdivurdering: Lite areal med gammel og rik lågurtgranskog i begynnende sammenbrudd. Lokaliteten scorer lavt på areal, men middels på andre parametre og vurderes derfor som viktig (B). 6 Skrubbedalsnatten SØ Naturtype: Gammel lavlandsblandingsskog - Boreonemoral gran-blandingsskog BMVERDI: A Areal: 28daa Beliggenhet og naturgrunnlag: Avgrenset areal omfatter gårdsnær blandingsskog nær Hellem, nord i Heddal, Notodden. Berggrunnen er metasandstein og skifer, tynne lag med morene og forvitringsmateriale inngår, trolig stedvis også influens av marine sedimenter. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er best beskrevet som gammel lavlandsblandingsskog, utforming boreonemoral gran-blandingsskog. Lågurtskog dominerer. Bruk, tilstand og påvirkning: Arealet har stor treslagsblanding med gran, borealt løv og edelløvtrær. Enkelte ask og lind på cm i diameter finnes. Granskogen sentralt er storvokst og huser mye død ved, flere læger av grove dimensjoner, mest ferske nedbrytningsstadier. Død ved finnes også av borealt løv, samt av lind. Arealet har trolig tidligere vært mer åpent og kulturpåvirket trolig beiteskog/hagemark.

5 Artsmangfold: Foruten gran, inngår ask, lind, osp, hegg, lønn, bjørk og hassel. I feltsjiktet står urter som trollbær, kranskonvall, ormetelg, tysbast, enghumleblom, skogsvinerot, lundgrønaks og blåveis. På død ved av gran er rosenkjuke (NT), rynkeskinn (NT), granrustkjuke og beversagsopp notert. Habitatkvalitetene tilsier potensial for flere krevende råtevedsopp. På hassel og ask ble pelsblæremose (VU) notert, som idikerer kontinuitet i tresjiktet. Verdivurdering: Mindre areal med eldre varmekjær blandingsskog med mye edelløv og grov død ved av gran. Lokaliteten scorer middels/ høyt på vurderte verdiparametre og vurderes som svært viktig (A). 7 Hellemberga Naturtype: Gammel lavlandsblandingsskog - Furu-lavlandsblandingssskog Areal: 107daa Beliggenhet og naturgrunnlag: Avgrenset areal omfatter gårdsnær blandingsskog i Hellemberga nær Hellem, nord i Heddal, Notodden. Berggrunnen er metasandstein og skifer, grunlendte areal inngår i øvre deler, ned lia og i søkk tynne lag med morene og forvitringsmateriale, trolig stedvis nederst også influens av marine sedimenter. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er best beskrevet som gammel lavlandsblandingsskog, dels utforming furu-lavlandsblandingsskog, dels boreonemoral gran-blandingsskog. Partier har også ren løvskogsdominans som suksesjoner etter kulturpåvirkning, trolig vil disse også utvikle seg mot blandingsskog. Ung gran kommer opp flere steder. Lågurtskog er dominerende grunntype, opp lia også overganger mot fattigere svak lågurt og lyngskog, samt sesongfuktig tørkeutsatt høgstaudeskog. Bruk, tilstand og påvirkning: Arealet har stor treslagsblanding med furu, gran, borealt løv og edelløvtrær. Øvre del av lia preges av strukturfattig furuskog i sen optimalfase, iblandet stor treslagsblanding langs søkk og friske sig. Både eik og ask går langt opp i lia. Nedre del har dels partier med yngre-middelaldrende granblandingsskog med mye hassel, dels spredte eldre styvingstrær (inkl 50 cm ask) omringet av yngre/middelaldrende løvsuksesjoner etter tidligere åpnere kulturlandskap/hagemark. Åpne areal i skogen har fremdeles rester av engflora. Foruten en del tynningsvirke av løv i tette middelaldrende bestand, finnes død ved i liten grad, enkelte ferske furulæger kan ses øverst i lia. Artsmangfold: Tresjiktet er variert, med bl.a gran, furu, eik, alm, ask, lind, osp, selje, svartor, lønn, bjørk og hassel. I feltsjiktet står urter som trollbær, kranskonvall, vårerteknapp, liljekonvall, blåtopp, blåknapp, hvitmaure, lundgrønaks og blåveis. På basis av gran ble vasskjuke notert. Habitatkvalitetene tilsier potensial for krevende markboende sopp. Verdivurdering: Større areal med rik, varmekjær blandingsskog med mye edelløv. Ung-middelaldrende skog dominerer. Lokaliteten scorer høyt på areal og rikhet, men lavt/middels på skogtilstand og artsmangfold. Vurderes derfor som viktig (B). Nye soppundersøkelser kan heve denne verdien. Skjøtsel og hensyn: Det er ikke behov for skjøtsel for å ivareta eller videreutvikle skogverdiene. Nedre deler kan restaureres tilbake til hagemark. 8 Bakken V Naturtype: Sandfuruskog - Rik sandfuruskog Areal: 10daa Beliggenhet og naturgrunnlag: Avgrenset areal omfatter deler av moen og sandskråninger vest for Bakken, nær Ørvella, nord i Heddal, Notodden. Berggrunnen er metasandstein og skifer, men her dekket av tykke elveavsetninger. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten huser sandfuruskog, intermediær utforming. Svak lågurtbærlyngskog dominerer, i mosaikk med lågurtskog i enkelte lier og bærlyngskog på de flateste arealene. Bruk, tilstand og påvirkning: Furu er herskende treslag med varierende innslag av gran i undersjiktet (mest på friskere mark) og noe borealt løv. Skogen er svakt fleraldret, og tosjiktet (furu over gran). Gamle stagnerte furutrær på år er vanlig, flere er grovvokste (45-50 cm i bhd). Det finnes spredt med fersk død ved av gran. Flate furumoer med fleraldret sandfuruskog av slik størrelse og alder er meget sjeldent i lavlandet. Artsmangfold: Foruten gran og furu, inngår noe osp og bjørk. Lyng og mose dominerer skogbunnen, spredt innslag av urter som gullris og skogfiol. Enkelte sig har også blåveis. Arealet har godt potensial for krevende markboende sandfuruskogsarter. Grunnet tørke var sopphøsten 2018 dårlig utviklet og ingen markboende sopp funnet. Del av helhetlig landskap: En av flere velutviklede sandfuruskoger rundt Ørvella. Verdivurdering: Velutviklet sandfuruskog på flat breelvslette/sandskråninger med innslag av gamle og grove trær. Lokaliteten scorer høyt på areal og skogtilstand, og med potesial for krevende markboende sopp og vurderes derfor som svært viktig (A).

6 Artsmangfold Tretten rødlistearter er kjent fra forvaltningsarealet, og artsrikdommen vurderes som middels/høy med dagens kunnskap og videre potensial basert på rikhet og skogstruktur. Knyttet til død ved av furu ble det funnet spredte funn av naturskogsarter som ramboldia elabens, furuskjell (NT), blanknål (NT) og hornskinn (NT) innen kjerneområde 2. Flere krevende gammelskogsarter på furu kan finnes i de bratte liene her, både av sopp og insekter. Furustokkjuke ble på gamle trær i hele området. Også flere krevende skorpelav ble funnet på gammel einer i furuskogen. Rosa tusselav (VU) og smalhodenål (VU) ble sett flere steder i lia og har trolig gode bestander. Gammel einer er karakteristisk for den gamle lavlandsfuruskogen i regionen, og viktige nøkkelelmenter for flere krevende skorpelav. Grunnet tørke var sopphøsten 2018 dårlig utviklet og ingen markboende sopp funnet. Det er godt potenisal for krevende markboende sopp på lokaliteten, spesielt knyttet både til sesonfuktig rik furuskog i liene og sandfuruskog nederst, men også til rik granskog og edeløvskog. På død ved av gran er rosenkjuke (NT), rynkeskinn (NT), granrustkjuke og beversagsopp notert. Habitatkvalitetene innen KO6 tilsier potensial for flere krevende råtevedsopp på gran. På ask ble pelsblæremose (VU) og bleikdoggnål (NT) notert, som indikerer kontinuitet i tresjiktet. Lengst nord i KO 1 inngår en relativt stor forekomst av den regionalt sjeldne dalfiol (VU). Tabell: Artsfunn i Heddal N. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Karplanter Dactylorhiza maculata flekkmarihånd Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Fraxinus excelsior ask VU 3 5 Quercus robur sommereik 2 7 Ulmus glabra alm VU 3 7 Ulmus glabra glabra skogalm VU Viola selkirkii dalfiol VU 1 Lav Calicium denigratum blanknål NT 2 Chaenotheca hispidula smalhodenål VU 2 4 Cladonia parasitica furuskjell NT 2 Ramboldia elabens 2 Schismatomma pericleum rosa tusselav VU 2 Moser Frullania bolanderi pelsblæremose VU 6 Sopper Climacocystis borealis vasskjuke 7 Crustoderma corneum hornskinn NT 2 Fomitopsis rosea rosenkjuke NT Lentinellus castoreus beversagsopp 6 Phellinus ferrugineofuscus granrustkjuke 5 6 Phellinus pini furustokkjuke 2 Phlebia centrifuga rynkeskinn NT 6 Sclerophora pallida bleikdoggnål NT 3 Avgrensing og arrondering Jamfør undersøkelsesområdet på 2,8 km2 er et areal på 2,2 km2 avgrenset som forvaltningsareal. Arealet utenfor forvaltningsarealet huser stor andel påvirket skog og derfor utelatt. Forvaltningsarealet er topografisk og landskapsmessig godt arrondert, der store lisidegradienter og et helhetlig landskap er fanget opp. Også naturverdiene i landskapet er relativt godt fanget opp, der store areal med gammelskog og viktige kjerneområder er inkludert, samt en stor variasjon i skogtyper, fra rik lavlandskog til fattig barskog. Forvaltningsarealet er riktignok noe snevert nederst i lisden, der kjernområde 3, 6 og 7 ikke i sin helhet er inkludert. Mest ugustig er avgreningen mot moskogen ved kjerneområde 8, der bare en brøkdel av kjerneområdekvalitetene er fanget opp. Her finnes betydelig areal gammel sandfuruskog også videre utenfor forvaltningsavgreninga. Tilgrensende naturtype langs ravinen ved Sauar (BN ) med A-verdi, bør også vurderes inkludert ved videre forvaltning av området. Mot toppen av skrenten grenser arealet til store areal gammelskog, kvaliteten på denne skogen er ukjent, men avklaring bør prioriteres videre. Vurdering og verdisetting Heddal N huser en stor konsentrasjon av gammel lavlandsfuruskog med svakt naturskogspreg som strekker seg helt ned i boreonemoral sone. Furuskogen har også betydelig innslag av rike utforminger, samt mosaiker med gammel blandingsskog med gran og edelløvskog. Karakteristisk er også stor tetthet av gammel søyleiener, et viktig substrat for mange

7 krevende skorpelav. Den rødlistede naturtypen kalk- og lågurtfuruskog (VU) dekker betydelige areal. Det er også mindre innslag av de rødlistede typene rik sandfuruskog (NT) og frisk kalkrik edelløvskog (NT). Gammel naturskog av furu i dette høydelaget er sjeldent på Østlandet. Lokaliteten føyer seg inn i rekken av rike lavlandsfuruskoger langs lisidene i Heddal-Hjartdal, men skiller seg fra de noe mer kalkrike Hjartdalslokalitetene ved at det her er bedre utviklet og eldre furuskog. Sammenlignet med furuskogene lenger nord i kommunen rundt for eksempel Tjåga og Ramsås-Hea, er skogene i Heddal mer produktive, men også mer påvirket fra tidligere. Dette gjenspeiles i mindre tetthet av keloelementer, og dermed mindre kontinuitet i død ved. Totalt vurderes Heddal N som nasjonalt viktig (5 poeng), der stor konsentrasjon av uvanlig gammel lavlandsfuruskog, og god dekning av rike skogtyper er vektlagt. Heddal N dekker samlet inn flere viktige skogvern-mangler (Framstad et al. 2017). I tillegg til de generelle manglene lavlandsskog, storområde, biologisk gammel skog og høybonitetsskog, dekker området flere mangelnaturtyper/ansvarstyper. Den totale mangeloppfyllelsen vurderes som høy på hele arealet. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Heddal N. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering 1 Bekkestul V ** ** * ** * * *** * ** *** ** - ** 2 Gammelstulkåsnatten-Kviteflog *** * 0 *** ** * *** ** *** ** ** - *** 3 Sauar N *** ** * 0 ** ** *** 0 0 *** ** - ** 4 Hambergåsen øvre S-NØ 5 Skrubbedalsnatten S 6 Skrubbedalsnatten SØ *** * 0 ** * 0 ** * ** ** * - ** *** *** * ** ** 0 *** * ** *** * - ** ** ** ** ** ** ** *** * * *** ** - *** 7 Hellemberga ** * 0 * ** * *** * ** *** * - ** 8 Bakken V *** * * *** * 0 * *** ** ** ** - *** Samlet verdi Samlet vurdering *** ** * *** ** * *** ** *** ** *** *** *** 5 Mangeloppfyllelse Heddal N dekker samlet inn flere viktige skogvern-mangler (Framstad et al. 2017). I tillegg til de generelle manglene lavlandsskog, storområde, biologisk gammel skog og høybonitetsskog, dekker området flere mangelnaturtyper/ansvarstyper. Den totale mangeloppfyllelsen vurderes som høy på hele arealet. Vurdering av mangeloppfyllelse for ulike vernemålsetninger for lokalitet Heddal N. Mangelnaturtyper: Høy mangeloppfyllelse Generelle mangler (lavlandsskog, høybonitets skog og biologisk gammel skog): Høy mangeloppfyllelse Restaurering- og utviklingspotensial: Høy mangeloppfyllelse Storområdekvaliteter: Ikke aktuell Samlet mangeloppfyllelse: Høy mangeloppfyllelse

8 Figur: Blå sirkel angir området Heddal N sin områdeverdi (loddrett akse) og grad av mangeloppfyllelse (vannrett akse). Fargene i figuren angir en faglig totalvurdering av områdets egnethet for vern. Figuren viser kartlagte naturverdier og mangler ved skogvernet i henhold til Framstad et al i sammenheng. Typiske utslag kan være at områder som i dag har lav naturverdi, men som raskt kan utvikle egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, bør vurderes som kandidat for vern hvis mulig. Tilsvarende kan områder som har middels og høy naturverdi, men få egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, settes på vent fordi det da allerede er vernet mange slike områder i en regionen. Ligger den blå sirkelen helt eller delvis over grønne felter er det meget gode faglige grunner for å undersøke mulighetene for vern av området. Ligger den blå sirkelen over gule felter bør områdets egnethet vurderes nærmere. Ligger den blå sirkelen over røde felter bør vern ut fra naturfaglige grunner ikke vurderes. **** & ingen-lav mangeloppfyllelse **** & middels mangeloppfyllelse **** & høy mangeloppfyllelse *** & ingen-lav mangeloppfyllelse *** & middels mangeloppfyllelse *** & høy mangeloppfyllelse ** & ingen lav mangeloppfyllelse ** & middels mangeloppfyllelse ** & høy mangeloppfyllelse * & ingen-lav mangeloppfyllelse * & middels mangeloppfyllelse * & høy mangeloppfyllelse 0 & ingen-lav mangeloppfyllelse 0 & middels mangeloppfyllelse 0 & høy mangeloppfyllelse

9 R3 61 ng lib ro ta M Kringletjørn Homtjørn Sauarlia H Skavdalstjørna Bekkestul l Ormetjørn M 519 M Solberg 1 Borgeknølen 503 Homtj Karuskulpen N Lib ek k bekken Skavdals ul olast ørnbek ken l 411 Lia rb Svarttjørn 2 Bakken 3 Ørvella Sauar Sauarkåsa Sauar Dalen Bamle M 72 E1 34 Bjørnhaug E Kasin ± E Øya Velta E 35M Produsert Kartgrunnlag N50 Ingulvsrud Langedokk Målestokk 1:25 Flatland E Ekvidistanse 20m Tidligere Hægar registreringer Rutenett 1km Eksisterende Omr. for vurdering verneområder WGS84, sonebelte 32 (Mdir/FM 2018) Langerud E Haugetuft Solli Naturfaglige registreringer av kalkskog 2018 Moen Rødlistet NIN Sauar Verneverdig område Alternativ grense Kjerneområde/ Lia pri. naturtype 193 M 75 Nørdsterud åsen M Sauar Hamberg- Seljord 4 Hellem M natten 7 Skrubbedals N Kleivkås ekk l N Båstjørn M 518 n ke ek db ra he ns ra M 405 Limoen M 402 Hellemstulen G M N l Areal daa, verdi 5 Kø yv i 622 en dal ros kje Kyr Heddal N (Notodden, Telemark) E l E

10 Bilder fra området Heddal N Gammel sesongfuktig lågurtfuruskog. Foto: Sigve Reiso Grov søyleeiner finnes vanlig i lisiden. Foto: Sigve Reiso Gammel lyngskog øverst i lia. Foto: Sigve Reiso Gammel lind. Foto: Sigve Reiso