Lav valgdeltakelse Deltakelsen ved årets stortingsvalg ble den laveste siden 1927, side 4

Transkript

1 , millioner på trygd Vel, millioner nordmenn vil være pensjonister om 25 år, side 3 Lav valgdeltakelse Deltakelsen ved årets stortingsvalg ble den laveste siden 927, side 4 Bruktbolig billigst? Statistisk sentralbyrå har sammenlignet prisene på nye og brukte eneboliger, side 5 Flere arbeidstakere Økningen i antall arbeidstakere er sterkest i Nord-Norge, side 7 Ny fart på Hurtigruta Hurtigruta hadde langt flere passasjerer 3. kvartal i år enn samme tidsrom i fjor, side 8

2 Ukens statistikk Innhold nr. 48/93 Redaksjon: Svein Longva (ansv. red.), Anne-Sissel Tekst Tabell Skånvik (red.), Jan Erik Kristiansen, Tom L. Andersen Ny statistikk: side: side: (økonomiske nøkkeltall). Redigering: Kirsten Aanerud, Elna Fossen, Elin Berntzen. Grafikk og tabeller: Else Efjestad, Elisabeth Godnes, Iris Stortingsvalget, Ordrestatistikk. Bygge- og anleggsvirksomhet/ Stenseng, Audhild Overby. Design: Enzo Finger Oredrestatistikk. Ferdighusindustrien, 3. kv Design. Trykk: Lobo Grafisk as. Priser: Pr. ar: kr 590,-. Enkeltnr.: kr 35,-. ISSN Husk å oppgi kilde: Ukens statistikk/ Byggearealstatistikk, oktober Arbeidstakerstatistikk etter bosted, 2. kv Statistisk sentralbyrå. Hotellstatistikk, oktober Utenriksregnskap, januar-september Hurtigruta Bergen-Kirkenes, 3. kv Veitrafikkulykker med personskade, 3. kv Annet stoff:, millioner vil ha trygd om 25 år Nybygg minst lønnsomt i nord 5 Mange fra Sogn og Fjordane har tatt høyere utdanning 6 Økonomiske nøkkeltall 0- Publikasjoner Statistisk sentralbyrå utgir statistikk og resultater fra forskningsvirksornheten en rekke ulike serier og periodiske publikasjoner. Norges offisielle statistikk formidler statistikk hovedsakelig i form av tabeller. I denne serien inngår også Statistisk årbok og Historisk statistikk. Samfunnsspeilet og økonomiske analyser er tidsskrifter som bringer utdypende kommentarer og analyser. Statistiske analyser bringer mer "populære" analyser, som retter seg mot en større leserkrets. Sosiale og økonomiske studier er en serie for forskningsformidling. Rapporter utgis i tilknytning til de enkelte statistikkområdene eller aktuelle prosjekter og oppdrag. Bestilling av publikasjoner: For abonnement, samt kjøp av enkeltpublikasjoner: Statistisk sentralbyrå, Salg- og abonnementservice, Postboks 83 Dep., 0033 Oslo. Telefon: Telefax: Enkeltpublikasjoner kan også kjøpes hos: Akademika - avdeling for offentlige publikasjoner, Møllergt. 7, Postboks 834 Dep., 0033 Oslo. Telefon: Telefax: Alle publikasjoner finnes i Statistisk sentralbyrås bibliotek. Telefon: /43. Telefax: SSB-DATA er Statistisk sentralbyrås elektroniske tjeneste med to hoveddatabaser for formidling; Regionalstatistisk database og Tidsseriedatabasen som er under utvikling. I tillegg finnes en on-line-tjeneste og diskett- og CD-ROM-produkter. Nye publikasjoner Bofasthet, flytting og utdanningsnivå i kommunene. Åtte årskull fulgt gjennom aldersfasen 5-35 år. Del : Østlandet (Kjetil Sørlie: Rapporter 93/28, 74 sider, kr 5, ISBN ) Del 2: Sørlandet og Vestlandet (Kjetil Sørlie: Rapporter 93/29, 79 sider, kr 5, ISBN ) Del 3: Trøndelag og Nord-Norge (Kjetil Sørlie: Rapporter 93/30, 65 sider, kr 5, ISBN ) Nesten en halv million nordmenn inngår i Statistisk sentralbyrås tre rapporter "Bofasthet, flytting og utdanningsnivå i kommunene", der åtte årskull er fulgt i samtlige av landets kommuner gjennom en 20-årsfase. De som er med i undersøkelsen er født i årene 949 til 956. For hver kommune gir rapportene blant annet opplysninger om bofaste, utflyttere og innflyttere etter kjønn og utdanningsnivå. Undersøkelsen følger alle enkeltpersonene ved hjelp av opplysninger fra Det sentrale personregister som ble opprettet i 964. Materialet er oppdatert ut 99, og tilkoblet opplysninger om utdanning fra Statistisk sentralbyrås folke- og boligtellinger. Kommunehelsetjenesten 992 Publikasjonen inneholder blant annet statistikk over personell i kommunehelsetjenesten og helsestasjonenes virksomhet. Statistikken er utarbeidet på grunnlag av oppgaver fra hver enkelt kommune (Norges offisielle statistikk C 06, 58 sider, kr 65, ISBN ) Mer informasjon: Marta Prerovska, Telefon: Telefax: Ukens statistikk nr. 48/93

3 I II milli, nnar II,,,,, w.. ha trygd om 25 Sr Om 25 år vil folketrygden betale ut om lag 00 milliarder kroner i året dersom dagens pensjonsregler ikke endres. I overkant av, millioner nordmenn vil være pensjonister. Det viser Statistisk sentralbyrås nye beregninger for folketrygdens framtid. Ny MOSART beregner trygdene Statistisk sentralbyrå har utviklet et verktøy for beregfling og analyser av de framtidige utbetalingene i folketrygden. I 992 betalte folketrygden ut om lag 64 milliarder kroner til alders-, uføre- og etterlattepensjon. Om ti år viser modellberegningene at utbetalingene vil være om lag 77 milliarder (målt i 992-kroner) og om 2() år 9 milliarder kroner. Utbetalingene vil øke helt fram til år 2040 (20 milliarder kroner). Byrden for de yrkesaktive Trygdeutbetalingene finansieres ved innbetalinger fra inntektstakerne. Forholdet mellom de samlede trygdeutbetalinger og inntektstakernes samlede inntekter kan tolkes som en pensjonsavgift. - Pensjonsavgiften vil øke kraftig mellom år 200 og 2030, sier førstekonsulent Dennis Fredriksen, som har hatt hovedansvaret for trygdeberegningene. - På sitt høyeste vil pensjonsavgiften være i overkant av 30 prosent, mot 7-8 prosent i år. Etter år 2030 vil den flate ut og holde seg i underkant av 30 prosent. I beregningene er det forutsatt at dagens pensjonssystem blir opprettholdt og at folketrygdens grunnbeløp følger lønnsutviklingen. Dersom grunnbeløpet øker mindre enn lønnsnivået, vil det dempe utgiftene, men samtidig redusere verdien av tilleggspensjonene. Eldre og uføre Mens vi i de nærmeste årene vil få nedgang i antall alderspensjonister, vil økningen starte for alvor når de store etterkrigskullene går av med pensjon - de som i dag er i 40-årene. Hvor mange som blir uføre er også en viktig forutsetning i beregningene. Risikoen for å bli ufør varierer mye mellom ulike grupper i befolkningen. Menn med bare grunnskole eller folkeskoleutdanning har for eksempel fem til ti ganger så høy Folketrygdens utgifter fram mot Ar Milliarder kroner 40 Mrd. kr risiko for å bli ufør som menn med høyere utdanning, viser beregningene. Endrede forutsetninger Færre arbeidsledige, færre på uføretrygd og flere kvinner i lønnet arbeid kan i betydelig grad dempe økningen i pensjonsavgiften. Færre på uføretrygd vil ikke bare redusere antall pensjonister, men trolig også bidra til å øke den arbeidsstyrken som kan finansiere utgiftene. En fortsatt økning i kvinners yrkesdeltaking mot nivået for menn, vil gi en sterkere økning i arbeidsstyrken enn i pensjonsrettighetene. Dennis Fredriksen og Gina Spurkland: Framskriving av alders- og uføretrygd ved hjelp av mikrosimuleringsmodellen MOSART. (Utkommer i serien Rapporter i uke 50). Mer informasjon: Dennis Fredriksen, tlf Allerede i dag må Stortinget fatte beslutninger som vil påvirke folketrygden og norsk økonomi minst 30 til 40 år fram i tiden. Usikkerhet omkring folketrygden vil få store konsekvenser for den enkeltes private pensjonssparing. Den nye MOSART (MOdell for mikrosimulering av Skolegang, ARbeidstilbud og Trygd) vil kunne fange opp sammenhenger mellom befolkningsutvikling, utdanning, yrkesdeltaking, opptjening av pensjonsrettigheter og utbetaling av alders- og uførepensjoner. MOSART vil kunne gjøre framskrivinger av folketrygden dersom befolkningsutviklingen skulle bli annerledes enn det man beregner i dag. Viktige forutsetninger i modellen er framtidig befolkningstilvekst, utvikling i levealder, antall uføre, utdanning, størrelsen på arbeidsstyrken og ikke minst beregningsreglene for alders- og uførepensjon. Her inngår også opplysninger om hvilke rettigheter i folketrygden som allerede er opptjent blant de som skal bli pensjonister i årene framover. Modellen starter med et representativt utvalg av befolkningen, og beregner (simulerer) livsløpet for hvert enkelt individ i dette utvalget. Dette gjøres for inn- og utvandring, fødsler, utdanning og arbeidstilbud. I den nye versjonen er det lagt til alders-, uføre- og etterlattetrygd og opptjening av pensjonsrettigheter (arbeidsinntekter). For hvert år som simuleres legges det inn nye personer i utvalget (nye kull 6-åringer og innvandrere). Modellen inneholder trygderegler og kan brukes til å vise hvordan regelendringer over tid slår ut i samlede trygdeutbetalinger og i fordelingen av inntekt. Ukens statistikk nr. 48/93 3

4 Stortingsvalget 993 Laveste valgdeltakelse siden 927 Oppslutningen ved årets stortingsvalg ble den laveste ved noe stortingsvalg siden 927. I likhet med foregående valg hadde Finnmark den laveste valgdeltakelsen med knapt 68 prosent, mens Akershus lå høyest med 79 prosent stemmer ble avgitt ved årets stortingsvalg, viser de endelige tallene fra Statistisk sentralbyrå. Med stemmeberettigede gir dette en valgdeltakelse på 75,8 prosent. Det er en nedgang på 7,3 prosentpoeng fra 989. Østfold hadde størst fall i valgdeltakelsen, 9, prosentpoeng ned fra stortingsvalget i 989. Senterpartiets oppslutning på 6,7 prosent er den høyeste i partiets historie. Partiet står fortsatt sterkest i de minst sentrale kommunene. Her har Senterpartiet en oppslutning som ligger tett opp til Arbeiderpartiets. I fylkene hadde partiet størst oppslutning i Nord-Trøndelag med 3 prosent, mens oppslutningen var lavest i Oslo med vel 4 prosent. For Høyres vedkommende var det motsatte tilfelle, oppslutningen var størst i Oslo med vel 27 prosent, mens den var lavest i Nord-Trøndelag med 8 prosent. Arbeiderpartiet har fortsatt størst oppslutning i Hedmark. Ordretilgang i byg nle virksomhet. Prosentvis fra mme periode åre t Prosent kv. 92 eltaking ved st Valgdeltaking i prosent Valgår Senterpartiets framgang ved valget førte til at partiet fikk 2 nye representanter i Stortinget. Partiet er nå det nest største med 32 mandater. Arbeiderpartiet har fortsatt flest mandater med sine 67, 4 represen- tanter mer enn i 989. Størst tilbakegang i antall representanter hadde Fremskrittspartiet som fikk redusert sin gruppe fra 22 i 989 til 0 i 993. Med sitt ene mandat ble Venstre representert på Stortinget for første gang siden valget i kv. 92. kv kv kv. 93 Bygg Ei Anlegg Det ble totalt valgt inn 6 flere kvinner på Stortinget sammenliknet med 989. Kvinneandelen er nå på knappe 40 prosent. Stortingsvalget, 993. Statistikken utgis hvert valgår i Ukens statistikk, Regionalstatistikk og Norges offisielle statistikk (NOS) Stortingsvalget 993. Mer informasjon: Nelly Klatstolen, tlf Vedleggstabeller side: ",, Okt ordretilgang i byggenæringen I byggenæringen økte ordretilgangen med 34 prosent fra 3. kvartal i fjor til 3. kvartal i år. Økningen omfattet både boligbygg og yrkesbygg. Anleggsnæringen hadde derimot en nedgang på 4 prosent i ordretilgangen i samme periode. Ordretilgangen på boligbygg økte med 47 prosent fra 3. kvartal 992. Dermed fortsatte den positive tendensen fra siste kvartal. Ordretilgangen på yrkesbygg har lenge vært svak, men økte nå med 29 prosent i den samme perioden. Ordrereservene i byggenæringen endret seg lite fra 2. til 3. kvartal i år. I anleggsnæringen gikk ordrereservene ned med 4 prosent. Ordrereservene Ordrereservene i Hedmark og Oppland gikk ned med 26 prosent fra forrige kvartal. Nedgangen omfattet både bygg og anlegg. Ordrereservene nådde dermed et foreløpig bunnnivå i dette distriktet. Ellers økte ordrereservene i byggenæringen i Agderfylkene, Nord-Norge, samt i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Når det gjelder anleggsnæringen var Telemark, Vestfold og Buskerud det eneste distriktet med økning i ordrereserven fra 2. til 3. kvartal i år. Ferdighusindustrien økte ordretilgangen med 5 prosent fra 3. kvartal i fjor til samme tidsrom i år. Denne statistikken omfatter stort sett bare boligbygg. Ordrestatistikk. Bygge- og anleggsvirksomhet/ordrestatistikk. Ferdighusindustrien, 3. kv Statistikken utgis hvert kvartal i Ukens statistikk og månedsheftet Bygginfo. Mer informasjon: Magnar Lillegård, tlf , Inger Jonassen, tlf Vedleggstabeller side: Ukens statistikk nr. 48/93

5 uougpriser: Nybygg minst lønnsomt i nord Nord-Norge har de største prisforskjellene mellom brukte og nye eneboliger. Gjennomsnittlige kvadratmeterpriser for perioden fra 99 til. halvår 993 viser at en brukt enebolig i Finnmark kostet bare 55 prosent av prisen på en ny bolig. Også i Nordland og Troms lå bruktboligprisene godt under hva det kostet å bygge nytt. Kvadratmeter- Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Prosent prisen på en brukt enebolig i disse fylkene var henholdsvis 63 og 67 prosent av hva en ny enebolig kostet. Den store prisforskjellen i Nord- Norge skyldes hovedsakelig høye kvadratmeterpriser på nye bygg. Vi må til sentrale strøk i Sør-Norge for å finne høyere priser. Vanligvis har nye eneboliger i Nord-Norge et mindre bruksareal enn i resten av landet. Dette gir økte kvadratmeterpriser. De minste prisforskjellene mellom brukte og nye eneboliger finner vi i sentrale strøk. Forskjellen er minst i Rogaland der kvadratmeterprisen på brukte eneboliger er 86 prosent av prisen på en ny. Her blir statistikken dominert av eneboliger i Stavanger, hvor bruktboligprisen er oppe i 89 prosent av hva det koster å bygge nytt. Dette er en noe høyere prosent enn hva vi finner i de andre storbyene. Årsaken er at nye eneboliger er en god del billigere i Stavanger enn i Oslo, Bergen og Trondheim. Mot mindre forskjeller? I de aller fleste fylkene har prisfor- skjellene på brukte og nye eneboliger økt fra 99 til 993. Statistisk sentralbyrås prisindekser i 2. kvartal 993 viste en klart større prisoppgang på brukte boliger enn på nye. Dette kan være et tegn på at prisforskjellene vil bli mindre i tiden framover. Prisindeks for bruktbolig/prisindeksfor nye eneboliger, Disse statistikkene publiseres hvert kvartal i Ukens statistikk og månedsheftet Bygginfo. Mer informasjon: Magnar Lillegård, tlf Mot nye boliger år For andre måned på rad viser byggearealstatistikken betydelig flere igangsatte boliger enn i fjor. Mye tyder på at det i år blir satt i gang bygging av mellom og boliger. I fjor ble det satt i gang Den positive ordretilgangen gir også grunn til å vente høye igangsettingstall i årets siste måneder. Det ble igangsatt 684 boliger i oktober i år. Det er 4,5 prosent flere enn i oktober i fjor. I oktober var økningen spesielt stor i Telemark, Byggearealstatistikk, oktober 993. Statistikken gis ut hver måned i Ukens statistikk og i månedsheftet Bygginfo, også tilgjengelig i SSB-DATA. Mer informasjon: John Bjørke, tlf , Ase Wilhelmsen, tlf Vedleggstabeller side: 0-. Hordaland og Sør-Trøndelag. Hittil i år er det igangsatt boliger. Sammenlignet med endelige tall for 992 gir det en nedgang på 8,0 prosent. Boligbyggingen har gått ned på Østlandet, mens Nordland og Finnmark har hatt sterkest økning. Bruksareal I årets ti første måneder ble det igangsatt m2 bruksareal. Sammenlignet med endelige tall for 992 er dette en nedgang på 3,8 prosent. Hittil i år er det fullført m 2 bruksareal. Dette er en økning på 4,6 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Igangsettingstallene for yrkesbygg har i de tre siste månedene ligget stabilt rundt m 2. I oktober ble det igangsatt m2 bruksareal. Dette er 9,3 prosent mindre enn et forholdsvis høyt igangsettingstall i fjor. For andre bygg enn boliger ble det i årets ti første måneder igangsatt m2 bruksareal, en nedgang på 3,9 prosent fra 992. Boliger satt i gang hittil i ar. Prosentvis endring fra i fjor Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Foreløpige tall i år mot endelige tall i fjor. Ukens statistikk nr. 48/93 5

6 ', -., Mange fra Sogn og Fjordane har ta ft høyere utdanning Ungdom fra Sogn og Fjordane har tatt høyere utdanning i større grad enn ungdom fra andre fylker i landet. I kommunene Leikanger og Balestrand er utdanningsnivået for menn i 35-årsalderen like høyt som i landets største byer. Det viser en ny rapport om bofasthet, flytting og utdanningsnivå der åtte årskull i samtlige kommuner er fulgt fra de var 5 til de har fylt 35 år. Som ellers i landet er det mange med høy utdanning blant utflytterne. Helt spesielt for Leikanger og Balestrand er at de har greid å trekke til seg mange innflyttere med høyere utdanning og dermed kompensert for flyttetapet. Også nabokommunene Sogndal, Førde, Aurland og Lærdal har trukket til seg mange med utdanning på cand.- mag.nivå eller høyere i løpet av den 20-årsfasen rapporten omfatter. Kommunene i Sogn og Fjordane skiller seg ut fra resten av landet ved at mange av innflytterne har høyere utdanning. Åtte kommuner, mange i Nordfjord, har utdannet langt flere av sine gutter enn det som ellers er vanlig i landet. Mange av disse ungdommene har forlatt hjemstedet, og i stedet har kommunen fått tilbake nye inn- Flytting i kommunene Neste gang: Akershus Statistisk sentralbyrå har nylig gitt ut tre rapporter om bofasthet, flytting og utdanningsnivå i kommunene. Del omfatter kommunene på Østlandet (Rapporter 93/28), del 2 Sørlandet og Vestlandet (Rapporter 93/29) og del 3 Trøndelag og Nord- Norge (Rapporter 93/30). Også innenfor fylkene er det store forskjeller i ungdommens flyttemønster gjennom første del av voksenlivet. Ukens statistikk vil derfor i en rekke artikler framover sette søkelys på ett og ett fylke. Neste gang omtales Akershuskommunene. Første artikkel om flytting (på landsbasis) stod i Ukens statistikk nr. 47. Andel med utdanningstid 5 Prosent Kommune Flora Gulen Solund Hyllestad Høyanger Vik Balestrand Leikanger Sogndal Aurland Lærdal Årdal Luster Askvoll Fjaler Gaular Jølster Førde Naustdal Bremanger Vågsøy Selje Eid Gloppen Hornindal/Stryn byggere med lavere utdanning. Bremanger, Hyllestad og Vågsøy er de kommunene som har tapt forholdsvis flest med høyere utdanning som følge av flytting. I gjennomsnitt har 46 prosent av mennene og 67 prosent av kvinnene i Sogn og Fjordane forlatt hjemkommunen sin i løpet av fasen 5-35 'år. For menn er dette nær landsgjennomsnittet, for kvinner betydelig høyere. I fire kommuner, Naustdal, Gloppen, Jølster og Askvoll, er forskjellen mellom menn og kvinner over 30 prosentpoeng. Tre kommuner har mistet mer enn 80 prosent av de jentene som ble født der. Det gjelder Gulen, Balestrand og Aurland i Sogn. Årdal har høyest fraflytting for menn med 6 prosent, Naustdal har lavest med 3 prosent. Årdal er en av de få kommunene i landet der fraflyttingen for menn er like høy som for kvinner. Flora, Førde og Sogndal skiller seg ut med lav fraflytting for begge kjønn. Bofaste Tilbakeflyttere Fra- flyttede Nykommere Videreflyttere K M K M K [vi K M K Bergen har fått flest utflyttere fra Sogn og Fjordane. Ti kommuner har Bergen som klart hovedflyttemål, mens fire kommuner har Oslo. Bergen har tatt flest utflyttere fra kommunene i Ytre Sogn, Nordfjord og Førde. Oslo har fått flest fra kommuner som grenser til Østlandet; Lærdal, Årdal og Hornindal/ Stryn, pluss Balestrand. De fire nabokommunene til Førde har denne kommunen som klart flyttemål. Mellom hver fjerde og hver femte utflytter fra Fjaler, Gaular, Jølster og Naustdal finner vi igjen i Førde. Dette regionsenteret har hatt en særlig sterk tilflytting også fra andre deler av fylket. Kjetil Sørlie: Bofasthet,flytting og utdanningsnivå i kommunene. Åtte årskull fulgt gjennom aldersfasen 5-35 år. Del 2: Sørlandet og Vestlandet (Rapporter 9329). Mer informasjon: Kjetil Sorlie, tlf (SSB) Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR). 6 Ukens statistikk nr. 48/93

7 Ukens statistikk 2. desember 993 Vedleggstabeller Emne Tabell Side 32 Arbeidstakerstatistikk etter bosted, 2. kv. 993 Befolkning og arbeidstakere 6-74 år, etter kjønn og bostedsfylke. 2. kvartal 985, 992 og Arbeidstakere 6-74 år etter alder og bostedsfylke. 2. kvartal 985, 992 og 993 Arbeidstakere 6-74 år etter alder og bostedsfylke. Prosent. 2. kv og 993 Arbeidstakere 6-74 år etter alder og bostedsfylke. Menn. Pro, 9850g 993 Arbeidstakere 6-74 år etter alder og bostedsfylke. Kvinne 985 og 993 Arbeidstakere 6-74 år etter avtalt arbeidstid i hovedarbeidsforholde bostedsfylke. Prosent. 2. kvartal 985 og 993 Arbeidstakere 6-74 år etter alder, bostedsfylke og avtalt arbeidstid i hovedarbeidsforholdet. 2. kvartal Byggearealstatistikk, oktober 993 Bygg satt i gang. Foreløpige tall. Jan.-okt. 992 og jan.-okt Byggevirksomheten i oktober. Foreløpige tall. Okt. 992 og Bygg satt i gang januar-oktober. Fylke. Foreløpige tall. 992 og Bygg i arbeid pr. 3. oktober. Fylke. Foreløpige tall. 992 og 993 Bygg fullført januar-oktober. Fylke. Foreløpige tall. 992 og Ordrestatistikk. Bygge- og anleggsvirksomhet, 3. kv. 993 Ordretilgang. Verdiindeks etter prosjektgruppe.. kvartal 992= kv kv Ordrereserve. Verdiindeks etter prosjektgruppe.. kvartal 992= kv kv Indeks for sysselsetting i ordrestatistikkens bedrifter ved utgangen av kvartalet, etter næring.. kvartal 992=00.. kv kv Ordrereserve. Verdiindeks etter prosjektgruppe og distrikt.. kvartal 992= kv kv Ordrereserve etter varighet. Prosjektgruppe og distrikt. Prosent. 3. kv Ordrestatistikk. Ferdighusindustrien, 3. kv. 993 Indeks over verdien av ordretilgangen, verdien av ordrereserven og sysselsetting i ferdighusindustrien.. kvartal 992= kv kv Hotellstatistikk, oktober 993 Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Tallet på åpne bedrifter og senger, etter bedriftsgruppe og bedriftsstørrelse. Oktober. 992 og Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Tallet på åpne bedrifter og senger. Fylke. Oktober. 992 og Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Gjestedøgn etter bedriftsgruppe og gjestenes nasjonalitet. Januar-oktober og oktober. 992 og Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Ankomne gjester, gjestedøgn og kapasitetsutnytting, etter bedriftsgruppe og bedriftsstørrelse. Oktober Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Ankomne gjester, gjestedøgn og kapasitetsutnytting, etter bedriftsgruppe. Januar-oktober og oktober. 992 og 993 8

8 Ukens statistikk - vedleggstabeller (forts.) Vedleggstabeller Emne Tabell Side 46 Hotellstatistikk, oktober 993 (forts.) Hotelier og andre overnattingsbedrifter. Tallet på gjestedøgn og kapasitetsutnytting. Fylke. Oktober. 992 og Hotelier og andre overnattingsbedrifter. Tallet på gjestedøgn og kapasitetsutnytting. Fylke. Januar-oktober. 992 og Hotelier og andre overnattingsbedrifter. Gjestedøgn etter formål. Prosent. Fylke. Oktober. 992 og Hotelier og andre overnattingsbedrifter. Gjestedøgn fordelt etter formål. Prosent. Fylke. Januar-oktober. 992 og Hotelier og andre overnattingsbedrifter. Oppnådd pris pr. rom, etter hotellgruppe. Oktober Hotelier og andre overnattingsbedrifter. Oppnådd pris pr. rom, etter andel forretningsovernattinger (kurs og konferanse samt yrkesovernattinger) ved hotellet. Oktober Hotelier og andre overnattingsbedrifter. Omsetning og oppnådd pris pr. rom, etter andel forretningsovernattinger (kurs og konferanse samt yrkesovernattinger) ved hotellet. Januar-oktober Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Omsetning etter hotellgruppe. Oktober kroner 22 Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Omsetning og oppnådd pris pr. rom, etter hotellgruppe. Fylke. Januar-oktober Hurtigruta Bergen-Kirkenes, 3. kv. 993 Hurtigruta Bergen-Kirkenes. Passasjertransport kv Hurtigruta Bergen-Kirkenes. Passasjertransport etter anløpssted. Nordgående turer. 3. kv. 992 og 993 og januar-september 992 og Hurtigruta Bergen-Kirkenes. Passasjertransport etter anløpssted. Sorgående turer. 3. kv. 992 og 993 og januar-september 992 og Veitrafikkulykker med personskade, 3. kv. 993 Personer drept eller skadd, utvikling i trafikk og risiko..-3. kvartal Personer drept eller skadd, etter trafikantgruppe og kvartal Utenriksregnskap, januar-september 993 Utenriksregnskap forjanuar-september 993. Foreløpige tall. Mill. kr. 992 og Spesifikasjoner i driftsregnskapet overfor utlandet. Mill. kr. 985-sept Spesifikasjoner i kapitalregnskapet overfor utlandet. Mill. kr. 985-sept Stortingsvalget, 993 Stortingsvalget 993. Personer med stemmeren, avgitte stemmer, valgdeltaking, forkastede stemmer, godkjente stemmer. Fylke 30 Stortingsvalget 993. Godkjente stemmer og valgte representanter, etter parti/ valgliste. 989 og Stortingsvalget 993. Stemmefordeling etter kommunenes sentralitet. Prosent 30 Stortingsvalget 993. Godkjente stemmer etter parti/valgliste. Fylke 3 Stortingsvalget 993. Godkjente stemmer etter parti/valgliste. Prosent. Fylke 3

9 Arbeidstakerstatistikk etter bosted, 2. kv. 993 Tabell. Befolkning og arbeidstakere 6-74 år, etter kjønn og bostedsfylke. 2. kvartal 985, 992 og 993 Bosteds fylke Befolkning, Arbeidstakere ' Endring siste år Hele landet I alt Menn Kvinner Østfold I alt Menn Kvinner Akershus Menn I alt Kvinner Oslo I alt Menn Kvinner Hedmark I alt Menn Kvinner Oppland I alt Menn Kvinner Buskerud I alt Menn Kvinner Vestfold I alt Menn Kvinner Telemark I alt Menn Kvinner Vest-Agder 2 I alt Menn Kvinner Aust-Agder I alt Menn Kvinner Rogaland I alt Menn Kvinner Hordaland I alt Menn Kvinner Sogn og Fjordane I alt Menn Kvinner More og Romsdal I alt Menn Kvinner Sør-Trøndelag I alt Menn Kvinner Nord-Trøndelag I alt Menn Kvinner Nordland I alt Menn Kvinner Troms I alt Menn Kvinner Finnmark I alt Menn Kvinner i Sjøfolk ble inkludert i datagrunnlaget etter 2. kvartal 99, hvilket ga et brudd i tidsserien. I US nr. 46/92 ble konsekvensene av dette anslått for siste års endringstall. 2 PA grunn av feil i datagrunnlaget er det registrert færre arbeidstakere i Aust-Agder enn reelt i 2. kvartal 992. Vi anslår at det mangler data for 450 personer. I endringstallene for hele landet og Aust-Agder er det korrigert for dette. 3

10 Arbeidstakerstatistikk etter bosted, 2. kv. 993 Tabell 2. Arbeidstakere 6-74 år etter alder og bostedsfylke. 2. kvartal 985, og 993 Bostedsfylke Arbeidstakernes alder Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark i Se note, tabell. 2 Se note 2, tabell. 4

11 Arbeidstakerstatistikk etter bosted, 2. kv. 993 Tabell 3. Arbeidstakere 6-74 år etter alder og bostedsfylke. Prosent. 2. kvartal 985 og 993 Bostedsfylke Arbeidstakere i alt Arbeidstakernes alder Prosent Hele landet ,0, 39,2 28,0 6,, ,5 9,0 39, 35,4 3,0, Østfold ,3,5 38,4 29, 5,5, ,5 9,0 37,7 37, 2,7 0,9 Akershus ,6 0,5 37,6 30,5 5,4, ,6 8,6 36,9 37,0 3,9, Oslo , 0,8 40,3 25,0 8,3 2, ,7 7,8 45,0 3,2 2,8,6 Hedmark ,9 0,3 37,8 29,2 8,3, ,9 8,5 36,4 37,9 4,,2 Oppland ,2 0,8 37,8 29,0 7,5, , 9,7 36,8 36,0 4,,3 Buskerud ,3 0,7 38,3 28,6 6,4, ,7 9,2 37,3 36,7 3,0, Vestfold ,3 0,9 38, 29,3 5,9, ,5 9,2 37,3 36,8 3,2,0 Telemark ,7 0,9 38,5 28,2 7,2, ,3 9,0 37,6 37,2 2,7, Aust-Agder , 0,9 39,7 28,5 5,3, ,9 8,8 37,5 37,7 2,3 0,9 Vest-Agder ,2,8 37,6 28,8 6,2, ,8 9, 38,4 35,5 3,,0 Rogaland ,9 2,7 39,8 26,3 3,8, ,6 0,4 40,8 33,,2 0,9 Hordaland ,3,2 39, 27,8 6,, ,6 8,9 38,7 35,0 3,8, Sogn og Fjordane ,7 2,0 40,3 26,7 5,4, ,2 9,8 38,5 33,4 3,4,7 More og Romsdal ,2 0,4 39,5 27,7 7,4, ,3 8,5 37,0 36,8 4,,3 Sor-Trøndelag ,6,0 40,0 28,0 6,0, ,9 8,5 39,9 36,0 2,7,0 Nord-Trøndelag ,6 0,6 39,7 28,5 6,, ,4 9,3 37,6 37,0 2,7,0 Nordland ,0,0 40,3 29,3 5,, , 8,7 39,3 36,6 2,5 0,8 Troms ,6,6 43,2 27,4 3,0, ,4 0,2 40,4 35,0, 0,9 Finnmark ,9 3,0 43,2 25,6 2,, ,9,5 42,2 32,5 0,2 0,7 5

12 Arbeidstakerstatistikk etter bosted, 2. kv. 993 Tabell 4. Arbeidstakere 6-74 år etter alder og bostedsfylke. Menn. Prosent. 2. kvartal 985 og 993 Bostedsfylke Arbeidstakere i alt Arbeidstakernes alder Prosent Hele landet ,8 0,5 40,4 27, 6,6, ,3 8,4 40,2 35,0 3,0, Østfold ,, 39,0 28,3 6,3, ,3 8,2 38,8 36,5 3,2 0,9 Akershus ,5 9,7 38,3 29,7 6,3, ,6 8,0 37,8 36,3 4,,3 Oslo ,0 8,9 4,8 25, 8,6 2, ,7 6,7 45,8 3,6 2,6,6 Hedmark , 0,2 38,6 27,3 9,2, ,5 8,2 37,7 37,3 4,,2 Oppland , 0,7 39,3 27,6 7,7, ,9 9,7 38, 35,0 4,0,3 Buskerud ,3 0,2 39,0 27,8 7,2, ,5 8,3 38,5 36,2 3,4, Vestfold ,2 0,4 38,9 28,0 7,, ,2 8,6 38, 36,5 3,7,0 Telemark ,5 0,4 39,4 27,2 8,0, ,0 8,6 38,5 37,0 2,8,2 Aust-Agder ,9 0,3 4,3 27,7 5,6, ,6 8,0 38,0 37,9 2,6 0,9 Vest-Agder ,9,4 39,5 27,4 6,3, ,6 8,5 40,0 34,7 3,2,0 Rogaland ,4,8 4,6 25,4 4,2, ,5 9,8 42, 32,7,0 0,9 Hordaland ,2 0,7 40,9 26,4 6,2, ,6 8,3 40,3 34,5 3,3,0 Sogn og Fjordane ,6 2, 40,9 25,9 5,8, , 9,7 40,0 32,8 3,0,4 MOre og Romsdal , 0,3 40,9 26, 7,6, ,3 8,3 38,3 35,9 3,9,3 Sør-Trøndelag ,5 0,3 4, 27, 6,5, ,8 7,7 4, 35,6 2,8,0 Nord-Trøndelag ,6 0,9 40,7 26,6 6,6, ,4 9,7 38,5 36,0 2,4,0 Nordland ,8,0 4,5 27,9 5,5, ,8 8, 40,3 36,5 2,5 0,8 Troms ,3,3 43,6 26,8 3,8, , 0, 4, 34,8,0 0,9 Finnmark ,2 2,5 44, 25,2 2,9, ,5,3 42,9 32,5 0,2 0,6 6

13 Arbeidstakerstatistikk etter bosted, 2. kv. 993 Tabell 5. Arbeidstakere 6-74 år etter alder og bostedsfylke. Kvinner. Prosent. 2. kvartal 985 og 993 Bostedsfylke Arbeidstakere i alt Arbeidstakernes alder Prosent Hele landet ,,9 37,8 29, 5,5, ,6 9,6 37,9 35,8 3,0, Østfold ,6 2,0 37,7 30,0 4,5, ,7 9,8 36,6 37,8 2,2 0,9 Akershus ,8,6 36,8 3,5 4,2, ,6 9,4 35,9 37,7 3,5 0,9 Oslo ,3 2,7 38,8 24,8 8,0 2, ,6 8,9 44,2 30,8 3,0,5 Hedmark ,7 0,3 36,8 3,4 7,2, ,2 8,9 35, 38,5 4,0,2 Oppland ,3,0 35,9 30,7 7,3, ,3 9,8 35,4 37,0 4,2,4 Buskerud ,4,4 37,4 29,6 5,6, ,9 0,2 36, 37, 2,6, Vestfold ,5,6 37,0 3,0 4,5, ,9 9,8 36,5 37,2 2,6 0,9 Telemark ,9,5 37,3 29,4 6,2, ,7 9,6 36,7 37,4 2,7,0 Aust-Agder ,4,7 37,6 29,5 5,0, ,3 9,6 36,9 37,4 2,0 0,8 Vest-Agder ,5 2,4 35, 30,6 6,0, , 9,7 36,7 36,5 3,0, Rogaland ,6 3,9 37,4 27,4 3,3, ,7, 39,2 33,6,4 0,9 Hordaland ,4,7 36,8 29,4 6,0, ,6 9,5 36,9 35,5 4,2,2 Sogn og Fjordane ,8,9 39,6 27,8 4,9 2, ,3 9,9 36,9 34,0 4,0 2,0 More og Romsdal ,3 0,6 37,7 29,7 7,, ,4 8,6 35,5 37,8 4,4,3 Sør-Trøndelag ,7,9 38,6 29, 5,4, ,0 9,4 38,7 36,3 2,6,0 Nord-Trøndelag ,4 0,3 38,4 30,9 5,6, ,5 8,8 36,6 38, 3,0 0,9 Nordland ,3,0 38,9 30,9 4,6, ,5 9,3 38,2 36,8 2,5 0,8 Troms ,9 2,0 42,7 28, 2,, ,7 0,4 39,7 35,,2 0,9 Finnmark ,7 3,6 42,2 26,0,3, ,3,7 4,6 32,5 0,2 0,7 7

14 Arbeidstakerstatistikk etter bosted, 2. kv. 993 Tabell 6. Arbeidstakere 6-74 år etter avtalt arbeidstid i hovedarbeidsforholdet, kjønn og bostedsfylke. Prosent. 2. kvartal 985 og 993 Bostedsfylke Menn Kvinner I alt timer timer timer og mer I alt 4-9 timer timer timer og mer Hele landet ,5 7,7 2,9 3,2 92,6 89, ,8 25,7 22,3 9,7 5,8 54,6 Østfold ,8 6,9 2,7 3,2 93,5 89, ,8 26,5 25,9 24,0 47,2 49,5 Akershus ,7 2,4 92,9 00 2,3 2,5 57, ,5 3,0 89, ,5 7,6 6,9 Oslo ,8 3,0 92, 00 3,4 6,5 70, ,8 3,5 88,7 00 3,9,8 74,3 Hedmark ,6 2,5 93, ,5 23,6 45, ,2 3,3 89, ,4 22,5 48,0 Oppland ,7 3,2 92, 00 30,4 23, 46, ,0 4,2 86, ,4 22,3 47,3 Buskerud , 2,5 93, ,7 23,8 49, ,7 3,5 88, , 2,2 5,8 Vestfold ,6 2,7 92, ,9 24,2 45, ,3 3, 89, ,9 22,8 48,3 Telemark ,3 2,5 94, 00 29,6 25,7 44, ,0 3,0 90, 00 3,5 22,4 46, Aust-Agder ,8 3, 92, 00 3,4 25, 43, , 3,0 89, ,4 22,2 45,5 Vest-Agder ,5 3,8 9, ,9 24,7 4, ,0 3,6 89, , 23,3 4,7 Rogaland ,4 2,6 92, ,7 23,5 47, ,9 2,6 89, ,0 20,7 50,3 Hordaland ,4 3,2 92, , 22, 50, ,5 2,9 89, ,0 9,7 53,3 Sogn og Fjordane ,4 3,5 90, 00 3, 23,7 45, ,7 3,4 85, , 22,5 47,5 More og Romsdal ,4 3, 93, ,0 24,3 47, ,7 2,7 90, ,2 22,6 48,2 Sør-Trøndelag ,2 2,6 9, , 20,0 47, ,2 3,0 87, ,0 8,5 52,5 Nord-Trøndelag ,6 5,4 89, ,2 24,9 37, ,6 3,8 86, ,8 23,4 42,8 Nordland ,2 2,5 94,3 ' 00 25,2 24,7 50, ,5 3,4 90, 00 24, 2,0 54,9 Troms ,9 3,4 92, ,4 22, 53, ,3 3,8 87, ,2 7,7 58, Finnmark ,8 2,9 94,3 00 7, 22,5 60, ,6 3,7 90,6 00 7,6 6,3 66,2 3

15 Arbeidstakerstatistikk etter bosted, 2. kv. 993 Tabell 7. Arbeidstakere 6-74 år etter alder, bostedsfylke og avtalt arbeidstid i hovedarbeidsforholdet. 2. kvartal 993 Bostedsfylke Hele landet 4-9 t t 30 t og mer Østfold 4-9 t t 30 t og mer Akershus 4-9 t t 30 t og mer Oslo 4-9 t t 30 t og mer Hedmark 4-9 t t 30 t og mer Oppland 4-9 t t 30 t og mer Buskerud 4-9 t t 30 t og mer Vestfold 4-9 t t 30 t og mer Telemark 4-9 t t 30 t og mer Aust-Agder, 4-9 t t 30 t og mer Vest-Agder 4-9 t t 30 t og mer Rogaland 4-9 t t 30 t og mer Hordaland 4-9 t t 30 t og mer Sogn og Fjordane 4-9 t t 30 t og mer More og Romsdal 4-9 t t 30 t og mer Sør-Trøndelag 4-9 t t 30 t og mer Nord-Trøndelag 4-9 t t 30 t og mer Nordland 4-9 t,20-29 t 30 t og mer Troms 4-9 t t 30 t og mer Finnmark 4-9 t t 30 t oq mer Alder , ' '

16 Byggearealstatistikk, oktober 993 Tabell. Bygg satt i gang. Foreløpige tall' Oktober Endring Januar-oktober Endring rosent rosent Antall boliger , ,0 Bruksareal, 000 m2. I alt 458, 472,8 3, , ,6-3,8 Boliger 86,8 226,6 2,3 706,9 644,6-3,6 Andre bygg... 27,3 246,2-9,3 873,0 800, -3,9 i Tallene for 992 er endelige månedstall. Tabell 2. Byggevirksomheten i oktober. Foreløpige tall' Bygg satt i gang Bygg i arbeid Oktober Januar- Pr. 3. oktober oktober BOLIGER Antall Bruksareal til boliger 000 m ANDRE BYGG Bruksareal til fl annet enn bolig ii Jordbruk, skogbruk fl og fiske ii Bergverksdrift is og industri fl Varehandel, bank, si finans og forsikring i, Hotell- og restaurant- " virksomhet is Offentlig i administrasjon Undervisning ii og forskning Helse- og veterinærvesen ii Annen virksomhet II BOLIGER OG ANDRE BYGG Bruksareal i alt i Tallene for 992 er endelige månedstall. Oktober Bygg fullført Januaroktober Tabell 3. Bygg satt i gang januar-oktober. Fylke. Foreløpige tall' Tallet på boliger Bruksareal til bolig Bruksareal til annet enn bolig m2 I ALT Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Tallene for 992 er endelige månedstall. Bruksareal i alt

17 Byggearealstatistikk, oktober 993 Tabell 4. Bygg i arbeid pr. 3. oktober. Fylke. Foreløpige tall" Tallet pa boliger Bruksareal til bolig Bruksareal til annet enn bolig Bruksareal i alt m2 I ALT Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Tallene for 992 er endelige månedstall. Tabell 5. Bygg fullført januar-oktober. Fylke. Foreløpige tall' Tallet på boliger Bruksareal til bolig Bruksareal til annet enn bolig Bruksareal i alt m2 I ALT Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Tallene for 992 er endelige månedstall.

18 Ordrestatistikk. Bygge- og anleggsvirksomhet, 3. kv. 993 Tabell. Ordretilgang. Verdiindeks etter prosjektgruppe.. kvartal 992 = 00 Prosjekt kv. 3. kv. 4. kv.. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv.. kv. 2. kv. Prosent endring Fra Fra 3. kv. samme foreg. kvartal året kvartal for I alt Bygg Boligbygg Nybygg Rehabilitering' Andre bygg Nybygg Rehabilitering' Anlegg Rehabilitering omfatter utbedring, ombygging, reparasjon og vedlikehold. Tabell 2. Ordrereserve. Verdiindeks etter prosjektgruppe.. kvartal 992 = 00 Prosjekt I aft Prosent endring 2. kv. 3. kv. 4. kv.. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv.. kv. 2. kv. 3. kv. Fra samme kvartal året for Fra foreg. kvartal Bygg Boligbygg Nybygg Rehabilitering' Andre bygg Nybygg Rehabilitering' Anlegg I Rehabilitering omfatter utbedring, ombygging, reparasjon og vedlikehold. Tabell 3. Indeks for sysselsetting i ordrestatistikkens bedrifter ved utgangen av kvartalet, etter næring.. kvartal 992 = 00 I alt Byggevirksomhet Anleggsvirksomhet Utgangen av. kvartal " 2. " " " 3. " " " 4 " " Utgangen av. kvartal " 2. " " 6 99 " 3. " " 4. u " 98 0 ' 89 Utgangen av. kvartal " " n s Utgangen av. kvartal " " N N

19 Ordrestatistikk. Bygge- og anleggsvirksomhet, 3. kv. 993 Tabell 4. Ordrereserve. Verdiindeks etter prosjektgruppe og distrikt. t kvartal 992 = 00 Distrikt Prosjekt 2. kv Prosent 3. kv. 4. kv.. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv.. kv. 2. kv. 3. kv. endring fra foregående kvartal Oslo, alt Akershus Bygg og Ostfold Anlegg Hedmark og I alt Oppland Bygg Anlegg Telemark, I alt Vestfold og Bygg Buskerud Anlegg Aust- og I alt Vest-Agder Bygg Anlegg Rogaland I alt Bygg Anlegg Hordaland I alt og Sogn og Bygg Fjordane Anlegg More og Romsdal og I alt Sør- og Nord- Bygg Trøndelag Anlegg Nordland, I alt Troms og Bygg Finnmark Anlegg Brudd på statistikken. Til og med 99 omfatter distriktstallene ordrereserver som ventes utfort i løpet av 24 måneder. Fra og med. kvartal 992 er denne begrensningen tatt bort. Tabell 5. Ordrereserve etter varighet. Prosjektgruppe og distrikt. Prosent. 3. kv. 993 I alt Bygg Anlegg Ventes utfort innen 2 md. Ventes utfort etter 2 md. Ventes utfort innen 2 md. Ventes utfort etter 2 md. Ventes utfort innen 2 md. Ventes utført etter 2 mnd. Hele landet Oslo, Akershus og Østfold Hedmark og Oppland Telemark, Vestfold og Buskerud Aust- og Vest-Agder Rogaland Hordaland og Sogn og Fjordane More og Romsdal og Sør- og Nord-Trøndelag Nordland, Troms og Finnmark

20 Ordrestatistikk. Ferdighusindustrien, 3. kv. 993 Tabell. Indeks over verdien av ordretilgangen, verdien av ordrereserven og sysselsetting i ferdighusindustrien.. kvartal 992 = 00 Prosjekt Prosent endring 2. kv. 3. kv. 4. kv.. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv.. kv. 2. kv. 3. kv. Fra samme kvartal året for Fra foreg. kvartal Ordretilgang I alt Boligbygg Andre bygg Ordrereserve I alt Boligbygg Andre bygg Sysselsetting Sysselsetting

21 Hotellstatistikk, oktober 993 Tabell. Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Tallet på åpne bedrifter og senger, etter bedriftsgruppe og bedriftsstørrelse. Oktober. 992 og 993 Bedriftsgruppe/ -størrelse Bedrifter Senger Alle bedrifter I alt senger " " 200 senger og over Bybedrifter I alt senger " si " 200 senger og over Landbedrifter I alt senger " " 200 senger og over Godkjente turist- og høyfjellshoteller I alt senger " " " 200 senger og over Tabell 2. Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Tallet på åpne bedrifter og senger. Fylke. Oktober. 992 og 993 Fylke Bedrifter Senger I aft Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark

22 Hotellstatistikk, oktober 993 Tabell 3. Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Gjestedøgn etter bedriftsgruppe og gjestenes nasjonalitet. Januar - oktober og oktober. 992 og 993 Bedriftsgruppe Nasjonalitet Januar - oktober Oktober Endring Endring 000 Pst. 000 Pst. Alle bedrifter I alt Norge Utlendinger i alt Sverige Danmark Finland Storbritannia Nederland Frankrik Tyskland Italia Spania Sveits Europa ellers USA Japan Andre land Bybedrifter I alt Norge Utlendinger i alt Sverige Danmark Finland Storbritannia Nederland Frankrike Tyskland Italia Spania Sveits Europa ellers USA Japan Andre land Landbedrifter I alt Norge Utlendinger i alt Sverige Danmark Finland Storbritannia Nederland Frankrike Tyskland Italia Spania Sveits Europa ellers USA Japan Andre land Godkjente turist- og høyfjellshoteller I alt Norge Utlendinger i alt Sverige Danmark Finland Storbritannia Nederland Frankrike Tyskland Italia Spania Sveits Europa ellers USA Japan Andre land Merknad: 0 betyr her færre enn 500 gjestedøgn. 6

23 Hotellstatistikk, oktober 993 Tabell 4. Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Ankomne gjester, gjestedøgn og kapasitetsutnytting, etter bedriftsgruppe og bedriftsstørrelse. Oktober 993 Bedriftsgruppe/ -størrelse Alle bedrifter Ankomne gjester Gjestedøgn Kapasitetsutnytting I alt Av dette utlendinger I alt Av dette utlendinger Senger Rom 000 Pst. I alt senger ' " " senger og over Bybedrifter I alt senger " " " senger og over Landbedrifter I alt senger " " " senger og over Godkjente turist- og hoyfjellshoteller I alt senger " " senger og over

24 Hotellstatistikk, oktober 993 Tabell 5. Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Ankomne gjester, gjestedøgn og kapasitetsutnytting, etter bedriftsgruppe. Januar - oktober og oktober. 992 og 993 Bedriftsgruppe Måned I alt Ankomne gjester Gjestedøgn Kapasitetsutnytting Av dette utlendinger I alt Av dette utlendinger Senger Rom Alle bedrifter 000 Pst. Januar - oktober Januar - oktober Oktober Oktober Bybedrifter Januar - oktober Januar - oktober Oktober Oktober Landbedrifter Januar - oktober Januar - oktober Oktober Oktober Godkjente turist- og høyfjellshoteller Januar - oktober Januar - oktober Oktober Oktober

25 Hotellstatistikk, oktober 993 Tabell 6. Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Tallet på gjestedøgn og kapasitetsutnytting. Fylke. Oktober. 992 og 993 Fylke Gjestedøgn Av dette I alt utlendinger Kapasitetsutnytting Gjestedøgn Av dette Senger Rom I alt utlendinger Kapasitetsutnytting Senger Rom 000 Pst. 000 Pst. I alt Osffolid Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Tabell 7. Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Tallet på gjestedøgn og kapasitetsutnytting. Fylke. Januar - oktober. 992 og 993 Fylke Gjestedøgn Av dette utlendin I alt er Senger Kapasitetsutnytting Gjestedøgn Av dette Senger Rom I alt utendin er Kapasitetsutnytting Rom 000 Pst. 000 Pst. I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark

26 Hotellstatistikk, oktober 993 Tabell 8. Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Gjestedøgn etter formål. Prosent. Fylke. Oktober. 992 og 993 Fylke I alt Kurs/ konferanse 992 Yrke Ferie/ fritid I alt 993 Yrke Ferie/ fritid Kurs/ konferanse Langtidskontrakt Langtidskontrakt I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark o o o o o 2 7 o o Tabell 9. Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Gjestedøgn fordelt etter formål. Prosent. Fylke. Januar - oktober. 992 og 993 Fylke I alt Kurs/ konferanse Yrke Lang- Kurs/ Ferie/ tids- I alt konferanse fritid kon- trakt Yrke. Ferie/ fritid Langtidskontrakt I aft Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark

27 Hotellstatistikk, oktober 993 Tabell 0. Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Oppnådd pris pr. rom, etter hotellgruppe. Oktober 993 Fylke Antall bedrifter Alle hotell Turist- og høyfjellshotell Byhotell Landhotell Oppnådd Antall Oppnådd Antall Oppnådd Antall pris pr. rom bedrifter pris pr. rom bedrifter pris pr. rom bedrifter Oppnådd pris pr. rom I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sor-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Tabell. Hotelier og andre overnattingsbedrifter. Oppnådd pris pr. rom, etter andel forretningsovernattinger (kurs og konferanse samt yrkesovernattinger) ved hotellet. Oktober 993 Bedrifter med forretningsovernattinger Antall bedrifter Alle hotel! Turist- og høyfjellshotell Byhotell Landhotell Oppnådd Antall Oppnådd Antall Oppnådd Antall pris pr. rom bedrifter pris pr. rom bedrifter pris pr. rom bedrifter Oppnådd pris pr. rom I aft Under 20,0 20,0-39,9 40,0-59,9 60,0-79,9 80,0 prosent og over Tabell 2. Hotelier og andre overnattingsbedrifter. Omsetning og oppnådd pris pr. rom, etter andel forretningsovernattinger (kurs og konferanse samt yrkesovernattinger) ved hotellet. Januar - oktober 993 Bedrifter med forretningsovernattinger Alle hotell Turist- og høyfjellshotell Byhotell Landhotell Oppnådd Omsetning Oppnådd Omsetning iris sr. rom 000 kr ris sr. rom 000 kr Omsetning Oppnådd Omsetning 000 kr ris sr. rom 000 kr Oppnådd ris sr. rom I aft Under 20,0 20,0-39,9 40,0-59,9 60,0-79,9 80,0 prosent og over

28 Hotellstatistikk, oktober 993 Tabell 3. Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Omsetning etter hotellgruppe. Oktober kroner Fylke Alle hotell Turist- og høyfjellshotell Byhotell Landhotell Antall bedrifter Omsetning Antall bedrifter Omsetning Antall bedrifter Omsetning Antall bedrifter Omsetning I att Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Tabell 4. Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Omsetning og oppnådd pris pr. rom, etter hotellgruppe. Fylke. Januar - oktober 993 Fylke Alle hotell Turist- og høyfjellshotell Byhotell Landhotell Omsetning Oppnådd Omsetning Oppnådd Omsetning Oppnådd Omsetning Oppnådd 000 kriris sr. rom 000 kriris r. rom 000 kriris ir. rom 000 kriris ir. rom I att Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark

29 Hurtigruta Bergen-Kirkenes, 3. kv. 993 Tabell. Hurtigruta Bergen-Kirkenes. Passasjertransport Passasjerer alt Nordover Sørover alt 3. kvartal kvartal kvartal kvartal I alt 3. kvartal kvartal kvartal kvartal Tabell 2. Hurtigruta Bergen-Kirkenes. Passasjertransport etter anlopssted. Nordgaende turer Anlopssted 3. kvartal Januar-september Gått Gått Gått Gått Gått Gått Gått Gått om bord i land om bord i land om bord i land om bord i land I alt , Bergen Mellomsteder Trondheim Mellomsteder Bodo Mellomsteder Tromso Mellomsteder Honningsvåg østfor Honningsvåg Tabell 3. Hurtigruta Bergen-Kirkenes. Passasjertransport etter anlopssted. Sørgående turer Anløpssted 3. kvartal Januar-september Gått Gått Gått Gått Gått Gått Gått Gått om bord i land om bord i land om bord i land om bord i land I alt Øst for Honningsvåg Honningsvåg Mellomsteder Tromso Mellomsteder Bodo Mellomsteder Trondheim Mellomsteder Bergen

30 Veitrafikkulykker med personskade, 3. kv. 993 Tabell. Personer drept eller skadd, utvikling i trafikk og risiko kvartal Drepte og skadde Bilister MC/Moped Fotgjengere Syklister Skadetall Trafikkutvikling Risikoutvikling Beregnet "endelige" tall. 2 Førere av traktor mv. er inkludert. 3 Akende er inkludert ' Tabell 2. Personer drept eller skadd, etter trafikantgruppe og kvartal kvartal Bilister2 i' Mc/Moped Fotgjengere3 Syklister Sum kvartal Bilister2 Mc/Moped Fotgjengere 3 Syklister Sum 3. kvartal Bilister Mc/Moped Fotgjengere 3 Syklister Sum Beregnet "endelige" tall. 2 Førere av traktor er inkludert. 3 Akende er inkludert

31 Utenriksregnskap, januar-september 993 Tabell. Utenriksregnskap for januar-september 993. Foreløpige tall. Mill. kr Januar-september I. Driftsregnskap A. Varer og tjenester Eksport/ Import/ Eksport/ Import/ Inngang Utgang InngangUtgang. Varer a. Råolje og naturgass fra Nordsjøen b. Skip, nybygde C. Skip, eldre d. Oljeplattformer og moduler, nybygde e. Oljeplattformer, eldre f. Direkte eksport 2)/ import ved oljevirksomhet g. Andre varer Tjenester a. Brutto frakter/utgifter ved skipsfart 3) b. Brutto inntekter/utgifter ved oljeboring C. Direkte eksport 2)/ import ved annen oljevirksomhet d. Eksport av rortjenester e. Reisetrafikk 4) f. Utlendinger i Norge/nordmenn i utlandet, ellers g. Andre tjenester I alt Eksportoverskudd (inng.)/importoverskudd (utg.) B. Renter og stønader. Renter Aksjeutbytte mv Stønader I alt Rente- og stonadsoverskudd (inng.)/-underskudd (utg.) Overskudd (inng.)/underskudd (utg.) på driftsregnskapet II. Endringer i fordringer og gjeld ikke forårsaket av transaksjoner mv. A. Tildelte spesielle trekkrettigheter i IMF B. Omvurderinger av fordringer og gjeld pga. valutakursendringer Norges Banks internasjonale reserver Andre sektorers bankinnskudd og kortsiktig gjeld Langsiktig lånegjeld Lån til utlandet Fordringer og gjeld ellers.. C. Andre omvurderinger I alt Ill. Nedgang (inng.)/oppgang (utg.) i Norges nettogjeld ) Tallene for januar-august er rettet. 2) Korreksjonspost for delte olje- og gassfelt. 3) Medregnet ombygginger og ekstraordinære reparasjoner. 4) Medregnet grensehandel. 25

32 Utenriksregnskap, januar-september 993 Tabell (forts.). Utenriksregnskap for januar-september 993. Foreløpige tall. Mill. kr Januar-september IV. Kapitalregnskap A. Langsiktige kapitaltransaksjoner InngangUtgangInngangUtgang (i) Offentlig forvaltning a. Lån fra utlandet Statsforvaltning Kommuneforvaltning b. Andre finansobjekter (ii) Finansinstitusjoner a. Lån fra utlandet b. Andre finansobjekter (iii) Andre innenlandske sektorer a. Lån fra utlandet Offentlige foretak Rederier Andre sektorer b. Direkte investeringer i Norge C. Direkte investeringer i utlandet d. Lån til utlandet e. Andre finansobjekter I alt Langsiktige kapitaltransaksjoner, netto B. Kortsiktige kapitaltransaksjoner (i) Offentlig forvaltning (ii) Finansinstitusjoner a. Norges Bank Fordringsreduksjon (inngyokning (utg.) Gjeldsøkning (inng.)/reduksjon (utg.) b. Forretnings- og sparebanker Fordringsreduksjon (inngyokning (utg.) Gjeldsokning (inng.)/reduksjon (utg.) C. Andre finansinstitusjoner Fordringsreduksjon (inng.)/okning (utg.) Gjeldsøkning (inng.)/reduksjon (utg.) (iii) Andre innenlandske sektorer Fordringsreduksjon (inngyokning (utg.) Gjeldsøkning (inng.)/reduksjon (utg.) (iv) Andre kortsiktige kapitaltransaksjoner og statistiske avvik I alt Kortsiktige kapitaltransaksjoner, netto C. Netto kapitaltransaksjoner i alt V. Netto endringer i fordringer og gjeld forårsaket av valutakursendringer mv. (II. B + C) VI. Oppgang (inng.)/nedgang (utg.) i Norges nettogjeld ) Tallene for januar-august er rettet. 26

33 Utenriksregnskap, januar-september 993 Tabell 2. Spesifikasjoner i driftsregnskapet overfor utlandet. Mill. kr Netto eksport Eksport av av skip råolje og og oljenatur- plattgass former/ moduler, nybygde Netto eksport Netto Netto av skip eksport frakter og olje- av ved platt- varer, skipsformer, ellers fart eldre Netto eksport, Netto utlend- Netto eksport inger i eksport av av reise- Norge/ andre trafikk nordmenn i tjenester utlandet, ellers * * Juli August September , Oktober November Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember * Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember * Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember * ) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September ) Tallene for januar-august er rettet. 27

34 Utenriksregnskap, januar-september 993 Tabell 2 (forts.). Spesifikasjoner i driftsregnskapet overfor utlandet. Mill. kr Netto Eksport- Netto aksjeoverskudd renter utbytte m.v. Rente- Netto og stosto- nadsnader overskudd Overskudd På driftsregnskapet Netto endringer i Nedgang fordrin- (oppgang-) ger og i Norges gjeld nettokke gjeld forår- til utsaket av landet transaksjoner * * Juli August September Oktober November Desember Januar Februar ' Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember * Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember * Januar Februar Mars April Mai Juni ' 245 ' Juli August September Oktober November Desember * ) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September ) Tallene for januar-august er rettet. 28

35 Utenriksregnskap, januar-september 993 Tabell 3. Spesifikasjoner i kapitalregnskapet overfor utlandet. Mill. kr Netto kapitalinngang fra utlandet Til Til kommu- Til Til Til Out- ner og stats- finans- rederier vinning andre forvalt- institu- og olje- og ror- offentningen sjoner boring trans- lige og port ) private foretak Andre kortsiktige Netto kapital- kapitaltransak- transaksjoner sjoner og sta- i alt tistiske awik Netto endringer ioppgang fordringer (nedog gjeld gang-) forår-i Norges saket av nettovaluta- gjeld kurs- til utendrin- landet ger mv * * Juli August September Oktober November Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember * Januar Februar Mars April Mai ' Juni Juli August September Oktober November Desember * Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember * 2) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September ) Inklusive selskaper som er statsforetak. 2) Tallene for januar-august er rettet. 29

36 Stortingsvalget, 993 Tabell. Stortingsvalget 993. Personer med stemmerett, avgitte stemmer, valgdeltaking, forkastede stemmer, godkjente stemmer. Fylke Personer med stemmerett Avgitte stemmer Valg- Endring i deltaking prosentpoeng i prosent fra 989 Forkastede stemmer Godkjehte stemmer Hele landet ,8-7, Østfold ,3-9, Akershus ,0-6, Oslo ,8-7, Hedmark ,4-6, Oppland ,2-6, Buskerud ,9-7, Vestfold ,6-7, Telemark ,8-7, Aust-Agder ,3-8, Vest-Agder ,4-8, Rogaland ,3-6, Hordaland ,5-6, Sogn og Fjordane ,8-5, More og Romsdal ,6-7, Sør-Trøndelag ,0-7, Nord-Trøndelag , -7, Nordland ,2-8, Troms ,8-7, Finnmark ,9-6, Tabell 2. Stortingsvalget 993. Godkjente stemmer og valgte representanter, etter parti/valgliste Parti/valgliste Stemmer 993 Stemmer i prosent Endring i prosent poeng Valgte representanter 993 I alt Av dette kvinner I alt ,00 00, Det norske Arbeiderpartiet ,27 36,9 2, Fremskrittspartiet ,04 6,28-6, Høyre ,23 7,03-5, Kristelig Folkeparti ,49 7,88-0, Senterpartiet ,47 6,74 0, Sosialistisk Venstreparti ,08 7,9-2, Venstre ,20 3,6 0,4 - - Pensjonistpartiet ,30,05 0, Rod Valgallianse ) ,84,07 0, Det Liberale Folkepartiet 2) 725 0,02 0,03 0, Fedrelandspartiet 694 0,47 0,47 Felles Framtid 548 0,02 0,02 Frihetspartiet mot EF-unionen 774 0,03 0, Kristent Konservativt Parti ,08 0,08. Miljøpartiet De Grønne ,38 0,2-0,26 Naturlovpartiet 853 0,08 0,08 Norges Kommunistiske Parti ,0 0,0 Samfunnspartiet 468 0,06 0,06 Samlingspartiet(Ny fremtid) ,30 0,30 Stopp innvandringen 952 0,34 0,08-0,26 - An.r li r i 989: Fylkeslistene for Miljø og solidaritet : De liberale-europapartiet. 989: Frie Folkevalgte 0,0. Aunelista 0, : Stopp innvandringen/hjelp fremmedkulturelle hjem ellers mister vi landet vårt (Oslo) Det kristne samlingspartiet (Vest-Agder). Politisk alternativ Hordaland. Pensjonistpartiet/Felles framtid (Nord-Trøndelag). Tabell 3. Stortingsvalget 993. Stemmefordeling etter kommunenes sentralitet l. Prosent Kommunenes sentralitet Parti/valgliste I alt Hele landet De 04 De 85 De 45 De 205 mest litt mindre mindre minst sentrale sentrale sentrale sentrale kommunene kommunene kommunene kommunene ,0 00,0 00,0 00,0 00,0 Det norske Arbeiderpartiet Fremskrittspartiet Høyre Kristelig Folkeparti Senterpartiet Sosialistisk Venstreparti Venstre Pensjonistpartiet Rod Valgallianse Det Liberale Folkepartiet Fedrelandspartiet Felles Framtid Frihetspartiet mot EF-unionen Kristent Konservativt Parti Miljøpartiet De Grønne Naturlovpartiet Norges Kommunistiske Parti Samfunnspartiet Samlingspartiet(Ny fremtid) Stopp innvandringen Andre lister 36,9 36,7 40,0 37,0 32,9 6,3 7, 7,2 3,8 3,3 7,0 2,4 4,3 0,2 0, 7,9 7,0 8,7 8,3 9,3 6,7 2,0 5,9 24,4 30, 7,9 7,3 8,0 0,2 8,8 3,6 3,7 3,2 4,0 3,7,0,3, 0,6 0,5,,7 0,5 0,5 0,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,5 0,5 0,6 0,3 0,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0,2 0, 0,0 0,0 0, 0, 0,0 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, 0, 0,3 0,3 0,4 0,2 0,3 0, 0, 0, 0, 0,0 0,2 0,4 0, 0, i 3. De seks storbyregionene. 2. Kommuner innenfor arbeidsreiseavstand til tettsteder med fra 5000 til innbyggere.. Kommuner innenfor arbeidsreiseavstand til tettsteder med fra 5000 til 5000 innbyggere. O. Kommuner utenfor arbeidsreiseavstand til tettsteder med minst

37 Stortingsvalget, 993 Tabell 4. Stortingsvalget 993. Godkjente stemmer etter parti/valgliste. Fylke Fylke Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sor-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I alt Høyre Kristelig Folkeparti Det norske Arbeiderparti Fremskrittspartiet Senterpartiet Sosialistisk Venstre narti Venstre % Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane. More og Romsdal.. Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag... Nordland Troms Finnmark Pensjo- nist- Partit Rod Valgallianse Fedre- lands- Partiet Kristent Konservativt parti 974 2i Miljøpartiet De Grønne i Samlingspartiet (Nv framtid) Stopp innvandrinaen i Registrerte parti: Norges kommunistiske Parti. Det liberale Folkepartiet. Felles Framtid. Frihetspartiet mot EF-unionen. Naturlovpartiet. Samfunnspartiet. Andre offisielle lister: Se tabell Andre ) lister Tabell 5. Stortingsvalget 993. Godkjente stemmer etter parti/valgliste. Prosent. Fylke Fylke Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal.. Ser-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I alt Det norske Arbeidernarti Høyre Kristelig Folkeparti Frem-. skrittspartiet Senterpartiet Sosialistisk Venstre- Parti Venstre 00,0 36,9 6,3 7,0 7,9 6,7 7,9 3,6 00,0 42,4 7,4 3,8 8,6 4,2 6,7 2,7 00,0 37,8 7,7 26,6 4,2 0,6 6,6 3,5 00,0 36,6 8,3 27,4 3,6 4,4 7,2 3,4 00,0 48,8 3,6 8,4 2,9 2,4. 0,5 2,0 00,0 47, 3,9 9,2 4,8 23,9 7,6 2,0 00,0 42,7 7,8 8,3 5,2 4,8 6,6 2,4 00,0 35,4 0, 23, 6,9 3,2 6,5 2,7 00,0 38,7 9,0 0,6 0, 6, 0,0 2,7 00,0 33, 6,0 5,0 3,8 7,7 7,0 3,9 00,0 27,8 6,8 6, 9,4 6,4 4,8 3,5 00,0 29,3 8,0 6,4 4,3 8,0 6,2 4,6 00,0 32,8 5,4 6,6 0, 7, 7,4 5,5 00,0 32,5 2,0,2 2,4 28,8 7,9 4, 00,0 30,5 5,9 3, 3,7 23,8 5,9 4,6 00,0 39,5 3,9 6, 6,6 8,3 8,9 3,9 00,0 38,4 2,5 8, 4,6 3, 9,8 4, 00,0 36,7 3,8,2 6,0 23,9 2,3 3,9 00,0 35,8 4,2 3,7 6,2 22,3 2,7 3,2,00,0 39,6 2,0 2,5 4,4 8,6 7,5 3,9 Pensjo- 'nistpartiet Rod valgallianse Fedrelandspartiet Kristent Konservativt parti Miljøpartiet De Grønne Samlingspartiet (Ny framtid) Stopp innvandringen Andre ) lister Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane. More og Romsdal.. Sor-Trøndelag Nord-Trøndelag... Nordland Troms Finnmark i Se tabell 4.,0, 0,5 0, 0, 0,3 0, 0,5 2,3 0,5 0,2 0,2 0,6 0,3 0,0,0 0,8 0,5 0,3 0,4 0,2,8 5, 0,5 0,2 0,0,4,3 0,3 0,3 0,2 0,4 0,5 0,3 0,3 0, 0,2 0,2 0,4 0,3 0,3 0,8 0,3 0,6,0 0,23 0, 0,,4 0,6 0,3 0,4 0,0,9 0,2 0,4 0,2 0,4 0,3 3,2 0,3 0,4 0,2 0,2 0,6 0,4, 0,2,6 0,4 0, 0,3,2 0,7 0,7 0,3 0, 0,4, 0,3 0,5 0,3 0,93 0, 0,5 0,2 0,4 0,2 0,8,0 0,3 0,3 0,3 0,2 0,5 0,2 0,2 0,6 0,6 0, 0,2 0, 0,2 0, 4.,3 0,3 0,2 0, 0,5 0,4 0,2 0,4 3

38 - Finn mark og Troms har størst økning i antall arbeidstakere Økningen i antall arbeidstakere er sterkest i Finnmark og Troms. Kun for Østfold, Hedmark, Buskerud og Telemark er det en viss nedgang fra i fjor til i år, viser arbeidstakerstatistikken for 2. kvartal i år. Fra 2. kvartal i fjor til samme tid i år økte antall arbeidstakere (6-74 år) i de fleste fylker. Økningen var sterkest i Finnmark med 4, prosent og Troms med 2,3 prosent. I samme periode var disse to fylkene de eneste med nedgang både i antall registrerte arbeidsløse og personer på arbeidsmarkedstiltak. Østfold og Hedmark hadde størst nedgang i antall arbeidstakere, med 0,8 prosent. Disse to fylkene har hatt sterkest nedgang de tre siste årene. 'Prosentvis endring i antall arbeidstakere 6-74 år fra.2..kvartal til - 2. kvartaletter bostedsfylke <t (z (?3 cb 4z, s-.&) c)? " bfcek (4., rrz, Den gjennomsnittlige arbeidstiden varierer sterkt fylkene imellom. I år har Oslo og Finnmark høyest andel arbeidstakere med avtalt ukentlig arbeidstid på 30 timer eller mer. Nord-Trøndelag, Vest-Agder og Oppland har høyest andel med mindre enn 30 timer i uka. Selv om antall arbeidstakere har økt i mange fylker det siste året, har en noe større andel av arbeidstakerne fått kortere ukentlig arbeidstid (mellom 4 og 9 timer). Flere kvinner Totalt for hele landet ble det 800 flere arbeidstakere i løpet av det siste året. En stor del av disse er Overnattingstallene var i oktober i fjor og i år. Hotellene hadde flere utenkvinner. I samtlige fylker hadde kvinner en bedre utvikling enn menn. Med unntak av Troms ble det færre unge arbeidstakere (i alderen 6-24 år) i samtlige fylker det siste året. Troms er eneste fylke med økning for alle aldersgrupper. Svakest på Østlandet Det var flere arbeidstakere på Vestlandet og Sørlandet i 2. kvartal i år, sammenlignet med samme tidspunkt i fjor. Dette tilsvarer en økning på,3 prosent. I Nord-Norge og Trøndelag steg antallet arbeidstakere med til sammen 3 700, en c;;,, økning på,2 prosent. På Østlandet ekte antallet arbeidstakere med 00 personer (0, prosent) det siste året. Arbeidstakerstatistikk etter bosted, 2. kv Statistikken utgis årlig (pr. 2. kvartal) i Ukens statistikk. Også tilgjengelig i Norges offisielle statistikk NOS Arbeidsmarkedstatistikk (utkommer. halvår 994), i serien Regionalstatistikk og i Regionalstatistisk database. Mer informasjon: Morten Kjelsrucl, tlf , Harald Utne, tlf Vedleggstabeller side: 3-9. Fortsatt flere Også i oktober hadde norske hoteller flere utenlandske overnattinger enn samme måned i fjor. Økningen var 7 prosent, mens den for norske gjester var prosent. Økningen for begge gjestegrupper samlet var 3 prosent. utlendinger ved hotellene landske overnattinger og flere norske. Av utenlandske overnattinger økte amerikanerne med overnattinger. Nederlendere og svensker økte med henholdsvis og overnattinger. Det totale tallet på overnattinger hittil i 993 har økt med 5 prosent, fra,9 til 2,5 millioner overnattinger jamført med tilsvarende periode i 992. Norske overnattinger har økt med 4 prosent, mens tallet på utenlandske overnattinger har Okt med 7 prosent jamført med tilsvarende periode i 992. Hotellstatistikk, oktober 993. Statistikken gis ut hver måned i Ukens statistikk. Mer informasjon: Arild Krogh, tlf Vedleggstabeller side: Ukens statistikk nr. 48/93

39 JrenriKsregnsKap, januar-sf?ptember 993: 4,8 mill iarder i overskudd Overskuddet på driftsbalansen overfor utlandet var mill. kr for januar-september 993, viser foreløpige tall. For samme periode i fjor var overskuddet mill. kr. Overskuddet for januar-september 993 fordeler seg på., 2. og 3. kvartal med henholdsvis 5 86, og mill. kr. For september 993 alene var det et underskudd på 25 mill. kr. Vare- og tjenestebalansen i alt viser et eksportoverskudd på mill. kr for januar-september 993. For tilsvarende periode i 992 var det et eksportoverskudd på mill. kr. Total eksportverdi gikk opp med mill. kr, eller 4,9 prosent. Importverdien totalt viser en oppgang på mill. kr, dvs. 5,8 prosent fra januar-september 992 til januar-september i år. For eksportverdien av varer i alt var det en oppgang på 5 36 mill. kr fra januar-september i fjor til januar-september i år. Vareimporten i alt gikk opp med mill. kr. Tjenester i alt viser en oppgang i eksportverdien på mill. kr fra januar-september 992 til samme periode i år, og importverdien gikk opp med mill. kr. Rente- og stønadsbalansen viser et underskudd på mill. kr for Uteririksregns ap, januar-se Driftsregnskap Driftsbalansen i alt Vare- og tjenestebalansen Eksport av varer Eksport av tjenester Import av varer Import av tjenester Rente- og stønadsbalansen Kapitalregnskap Nettoinngang, langsiktige kapitaltransaksjoner Nettoinngang, kjente kortsiktige kapitaltransaksjoner Nettoinngang, andre kortsiktige kapitaltransaksjoner og statistiske avvik Nettokapitaltransaksjoner i alt Nettoendringer i fordringer og gjeld forårsaket av valutakursendringer mv. Oppgang i Norges nettogjeld januar-september 993. For januarseptember i fjor var det et underskudd på mill. kr. Renter til utlandet, aksjeutbytte mv. og stønader netto viser en nedgang på henholdsvis 693, 367 og 82 mill. kr fra januar-september 992 til samme periode i år. Norges nettogjeld overfor utlandet gikk ned med mill. kr i januar-september 993. Forskjellen mellom overskuddet på driftsbalansen og endringen i nettogjelden er omvurderinger av fordringer og gjeld September Januar-september Endring i prosent Endring i prosent , , , , , , , , netto, hovedsakelig som følge av valutakursendringer. Nettogjelden overfor utlandet ved utgangen av september 993 var etter dette mill. kr. Utenriksregnskap, januar-september 993. Statistikken utgis hver måned i Ukens statistikk og er tilgjengelig i SSB-DATA, også online. Mer informasjon: Kari Fossum, tlf og Elisabeth Nørgaard, tlf Vedleggstabeller side: Nytt skip gav flere reisende I 3. kvartal i år reiste passasjerer med Hurtigruta. Dette er en økning på eller 3, prosent - sammenlignet med 3. kvartal i fjor. En må helt tilbake til 98 for å finne et høyere passasjertall på denne tiden av året. Det nye skipet Kong Harald har hatt betydelig flere passasjerer enn de andre. Passasjertallet har likevel ikke gått ned for de andre skipene. Både på sørgående og nordgående turer har det vært flere passasjerer enn i samme kvartal i fjor. Sørover har det vært en økning på 6, prosent, til passasjerer. Nordover har det vært en økning på 0,5 prosent, til passasjerer. Økningen i passasjertallet i 3. kvartal har vært så stor at den oppveier nedgangen i årets to første kvartal. I perioden januar-september 993 reiste til sammen passasjerer med Hurtigruta, mens tilsvarende tall i 992 var Dette er en økning på 3,7 prosent. Populær Kong Harald En av årsakene til denne positive utviklingen er det nye skipet M/S Kong Harald, som ble satt i drift i begynnelsen av juli. De detaljerte turoppgavene viser at dette skipet har betydelig flere passasjerer enn de andre Hurtigrutene. Dette skyl- 8 Ukens statistikk nr. 48/93

40 Noe mindre risiko ï trafikken Tallet på drepte og skadde hittil i år har okt med 0,6 prosent, mens trafikken har okt med,4 prosent. Dermed har det vært en svak nedgang i ulykkesrisikoen. Endringene i skadetall og risiko er imidlertid så små at de kan skyldes tilfeldigheter. Både skadetallene og risikotallene økte fra 988 til 990. Fra 990 til 992 er skadetallene og risikoen redusert. Fra i fjor til i år har trafikken økt sterkere enn skadetallene. Dermed har det vært en svak reduksjon i risikoen også hittil i 993. Bilister Skadetallene for bilister har vært nokså stabile i hele perioden , men det var en viss økning fra 988 til 99, og en viss reduksjon etter 99. Det ser ikke ut til at verken trafikkreduksjonen fra 990 til 99 eller trafikkøkningen de siste to årene har påvirket skadetallene for bilister. Utviklingen i de enkelte kvartaler viser at det var en økning i bilistulykkene i. kvartal 993, men en nedgang i både 2. og 3. kvartal. MC/moped Utviklingen for MC/moped og for fotgjengere har fulgt samme monster i perioden. Det var for begge trafikantgrupper en klar nedgang i skadetallene fra 989 til 992, mens ulykkene har økt igjen fra 992 til 993. For begge grupper er tallet hittil i år omtrent som i 99. End- Veitrafikkulykker med personskade, 3. kv Statistikken gis ut hvert kvartal i Ukens statistikk. Mer informasjon: Aud-Marit Beck, tlf og Jan Monsrud, tlf Vedleggstabeller side: 24. Bakgrunn og opplegg SSB publiserer løpende månedsstatistikk over veitrafikkulykker med personskade. Oppgaveinngangen til den månedlige statistikken er imidlertid ikke fullstendig. Vanligvis ligger tallene for de siste månedene noe for lavt. Derfor beregnes det for hvert kvartal også "endelige" tall på drepte og skadde hittil i år. Dessuten beregner en utviklingen i trafikkomfang og ulykkesrisiko. Beregningene er utført av Transportøkonomisk institutt i samarbeid med SSB, Vegdirektoratet og Trygg Trafikk. I alle sammenligninger er det bare tall for tilsvarende perioder tidligere ar som er brukt. Som indikator for trafikkomfanget har en brukt Vegdirektoratets trafilddellinger. Risikoen er regnet ut ved å sette trafikkutviklingen i forhold til ulykkesutviklingen. Beregningene for skadetall og risikotall er usikker og må tolkes med varsomhet. ringene i 993 er imidlertid ikke større enn at de kan skyldes tilfeldigheter. Syklister Skadetallene for syklister har økt gjennom hele perioden. økningen for syklister skyldes antakelig at sykkeltrafikken har økt. Ulykkesøkningen fra 992 til 993 er svak. Den føyer seg imidlertid inn i et stabilt monster over tid. Dermed er det sannsynlig at økningen ikke bare skyldes tilfeldige svingninger. Det er særlig skadetallene i 3. kvartal som forårsaker økning for syklister hittil i år Personer drept eller skadd, trafikk og risiko..-3. kvartal Indeks 988= Trafikk Drept/skadd Risiko El des dels at M/S Kong Harald har store kapasitet enn de andre, i tillegg er det rimelig å tro at det nye og mer luksuriøse skipet trekker passasjerer som ellers ikke hadde reist med Hurtigruta Passasjertransport , 50 Hurtigruta Bergen-Kirkenes, 3. kv Statistikken gis ut hvert kvartal i Ukens statistikk og årlig i Norges offisielle statistikk (NOS) Sjøfart. Også tilgjengelig i SSB-DATA. Mer informasjon: Torunn Petersen, tlf eller Emma Smeland, tlf Vedleggstabeller side: E. kvartal M 2. kvartal D 3. kvartal El 4. kvartal 993 Ukens statistikk nr. 48/93

41 Konsumpriser i Norge vs. EF. Prosentvis endring fra Alt for Arbeidsledighet. 000 personer. Sesongjustert 80 fl Registreite arbeidslise + tiltak :, A EF-2 Norge A Jan. 92 Jul; 92 Jan. 93 _.: ` Jul; 93 Jan: *. 4/ Jan. 90 Jul; 90 Jan ;.... '. *. '. Juli 9 AU-ledighet; :.i,,,...:sr.,... 4 Regidtrerte arbeidsløse..... * Jan. 92 Jul; 92 Jan. 93 Julni H Jan: 94 Byggevirksomhet, igangsatt bruksareal. 000 rre Sesongjustert : : \ ' \ X.. Bolider 75:..,. - : '7e a.. Addre bygg :..... i ; : Jan. 90 Jul; 90 Jan' " 225 ' ' Ordretilgang, verkstedprodukter og metaller. Verdi. Sesongjustert. 976= : Jul; 9 Jan. 92 Juli 92 Jan. 93 Jul; 93 Jan kv. 90.kv kv. 9.kvi 92 3.kv.. 92.k; kv kv. 94 Produksjonen av olje og gass. 000 toe. Gjennomsnitt pr. dag : Jan. 90 Jul; 90 Jan. 9 Jul; 9 Jan. 92 Juli 92 Jan. 93 fl Jan. 94 Råoljepriser, Brent Blend. Pr. fat. I dollar og i norske kroner $ ; 5 Uke 9 "e'! : fts 'fk DbIlar Uke 26 9 Uke 92 : n.pt. :t Norske kroner Uke Uke 92 Uke NOK Uke 94 Norsk og internasjonalt rentenivå. 3-måneders eurorenter. Prosent 24 2 :NOK 8 : ECU. 6-3 _ fl l. ". : DEM fl 24 :- 5 2,.*' Overskudd (underskudd) oå driftsregnskapet. Akkumulerte tall gjennom Aret. Mill. kroner ; *. :. 992 fl :, ego o -S600 Uke. 90 Uke Uke. 9 Uke Uke. 92 Uke Uke 93 Uke Uke 94 Jan.PA;rs Mai JuliSep. Nov. 0 Ukens statistikk nr. 48/93

42 Økonomiske nøkkeltall Ujusterte tall Sesongjusterte tall Måleenhet Periode Nivå Pst. endring fra tilsv. periode året før Pst. endring fra Nivå foreg. periode Nasjonalregnskapstall BNP Mill, 99-kr 2.kv * 0, , BNP for fastlands-norge Mill. 99-kr 2.kv * -0, ,6 Privat konsum Mill. 99-kr 2.kv * -0, ,9 Bruttoinvesteringer, fastlands-norge Mill. 99-kr 2.kv * -2, ,5 Tradisjonell vareeksport Mill. 99-kr 2.kv " 3, ,8 Industri og energi Produksjonsindeks for industri (volum) 990=00 Sep. 93,2 2, 02, -0,2 Produksjonsindeks for kraftforsyning (VoTum)- 990=00 Sep ,7 3,2 03,0 6,5 Produksjonen av olje og gass 000 toe ' Sep ,3 Ordretilgang, verkstedprodukter og metaller (verdi) 976=00 3.kv ,4 6,7 268,7 7,7 Investeringer, industri Mill. kr 3.kv , ,2 Paløpte investeringer, oljevirksomhet Mill. kr 3.kv , Bygg og anlegg Boliger, antall I gangsatt Antall Okt ,5 2294,2 Andre bygg, igangsatt bruksareal 000 m 2Okt ,2 9,7 554 Ordretilgang, byggeprosjekter (verd(). kv. 992=00 2.kv ,4 Ordretilgang, anleggsprosjekter (verdi). kv. 992=00 2.kv ,3 Tjenesteyting Forretningsmessig tjenesteyting, omsetning (verdi) 990=00.kv ,9 0,8 Overnattinger ved norske hoteller, i alt 000 Okt ,2 Utenriksøkonomi Vareeksport uten skip og oljeplattformer Mill. kr Okt * 8,8 Tradisjonell vareeksport Mill. kr Okt * 6, ,2 Råolje og naturgass Mill. kr Okt *,6 Vareimport uten skip og oljeplattformer Mill. kr Okt " 2, ,8 Driftsbalansen, hittil i år 5 Mill. kr lan.-sep * 4,5 Konsum Detaljomsetningsindeksen (volum) 992=00 Sep ,8 3,5 0,5 0,2 Personbilregistreringer, nye Antall Okt * 5, ,0 Priser, lønninger Konsumprisindeksen 979=00 Okt ,4 2,0 25,3 0,2 Eksportprisindeks (uten skip og oljeplattformer) 988=00 3.kv ,2 0,9 Importprisindeks (uten skip og oljeplattformer) 988=00 3.kv ,3 3,6 Prisindeks for nye eneboliger 989=00 2.kv. 93 9,6-3,4 9,0-0,2 Prisindeks for bruktbolig 99=00 2.kv ,7 -, Gjennomsnittlig timefortjeneste, industri K r 2.kv ,6 2,7 Råoljepris, Brent Blend, spotmarkedet, ukesnitt 6 $/tat Uke 47 4,85-23, Arbeidsmarkedet Sysselsatte (AKU) kv , 2002' -0, Arbeidssøkere uten arbeidsinntekt (AKU) kv , 37 Arbeidssøkere prosent av arbeidsstyrken (AKU) Pst. 3.kv. 93 6,2 6,7 Registrerte arbeidsløses 000 Okt ,9 8-0,8 Registrerte arbeidsløse og sysselsatte på tiltale 000 Okt ,8 76 0,6 Finansielle markeder Eurorenter (tre-månedersplasseringerr NOK Pst. pr. år Uke 47 5,2 USD Pst. pr. år Uke 47 3,4 DEM Pst. pr. år Uke 47 6,2 ECU Pst, pr. år Uke 47 6,8 Valutakurser USD Kr/$ Uke 47 7,42 Innenlandsk kreditt (K) 9 0 Mrd. kr Aug ,8-0,3 ' toe = tonn oljeekvivalenter. 2 Arsansiag registrert i 2. kvartal Utførte investeringer i. kvartal Sesongjusterte tall, eksklusive bygg for jordbruk, skogbruk og fiske. ' Omfatter balanse for handel med varer og tjenester og balanse for renter og stønader. 6 Kilde: Financial Times. ' September 993, 3-måneders glidende sentrert gjennomsnitt. s Kilde: Arbeidsdirektoratet. 9 Kilde: Norges Bank. I Kt gir et mål på innenlandsk kreditt tilført publikum. Foreløpige tall. Ukens statistikk nr. 48/93

43 Porto betalt for avisframsending Returadresse: Statistisk sentralbyrå Salg- og abonnementserv Postboks 83 Dep OSLO ISSN Ny statistikk i neste nummer: Byggekostnadsindeks, boliger, november 993 Kontrollerte slakt,.-3. kv. 993 Månedlig elektrisitetsstatistikk, oktober 993 Nasjonalregnskap, 3. kv. 993 Produksjonsindeksen, oktober 993 Utdanningsstatistikk. Studenter ved universiteter og vitenskapelige høgskoler, våren 993 Utenrikshandelen med varer, oktober 993 OP 40 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway